Miljøteknologiens mulighet

Transkript

1 Miljøteknologiens mulighet Tekna - Nordområdeseminar Ole Øystein Aspholm og Axel Kelley 14 mai 2009

2 Miljøteknologiens mulighet Hva er miljøkravene for petroleumsvirksomhet i nordområdene? Hvilke krav er oppfylt med dagens teknologi, og hvor er det mulighet for videre teknologiutvikling? - Letefase - Produksjonsfase - Risikobetraktninger - Beredskap - Petroleumsrelatert skipstrafikk - Is områder Slide 2

3 Utslippskilder til sjø Utslippstype Kilde Viktige komponeneter Produsertvann Reservoar Vann Tung metaller Mineraler Radioaktive stoffer olje Tilsatte kjemikalier Borevæske Boring Baritt Bentonitt Tung metaller Borekaks Boring Mineraler Drensvann og bilge Kjølevann Åpne og lukkede områder på installasjonen Turbiner Oljerester Vann og mindre mengder olje og kjemikalier Sjøvann, normalt klor og kobber Diffuse utslipp (Gjengefett) Hydraulikkolje Sanitærvann og matutslipp Stigerør og foringsrør Operasjon av ventiler på BOP og andre sjøbunnsinnretninger Bemannede installasjoner Gjengefett Hydraulikk olje Organisk materiale Slide 3

4 Utslipp knyttet til letefasen Krav: Null utslipp av borekaks etter at topphullet er boret - Tre forskjellige innfallsvinkler benyttet - Injeksjon - Ilandføring - Gjenbruk av borekaks Krav: Null utslipp av borekaks i områder med svært sårbar bunnfauna (koraller, gytefelt). - AGR Group har etablert en gjennomprøvd teknologi for oppsamling av mud og borekaks fra topphullet Riserless Mud Recovery (RMR) Slide 4

5 Riserless Mud Recovery RMR (AGR Group) Slide 5

6 Slurryfisering og pumping til skip Slide 6

7 Injeksjon av kaks Slide 7

8 Utslipp knyttet til letefasen Mål: Null forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier - Oppfylt for de fleste letebrønner siden gjenåpningen av Barentshavet - Gjengefett har vært største utfordring Korallrev i Barentshavet, 2006 Krav: Null utslipp til sjø fra brønntesting - Eksempler på anvendelig teknologi - Nedihullstesting - Produksjon/injeksjon - Tynnhullstesting - Oppsamling eller injeksjon av oljefasen Utslipp av kjemikalier fra petroleumsaktiviteter (OLF) Slide 8

9 Produksjonsfase Krav: Det skal legges til grunn injeksjon, eventuelt annen teknologi som hindrer utslipp av produsert vann. - Forutsetter i praksis injeksjon av produsert vann fra offshoreinstallasjoner. Krav: Maksimalt 5 % driftsavvik på injeksjon, gjenværende produsert vann skal renses før utslipp: - Oppnås allerede på enkelte felter i Norge - Krever omfattende teknisk kontroll og oppfølging - Det finnes teknologi som kan rense produsert vann før utslipp til sjø. CTour renseprosess (over) Epcon flotasjonsenhet (høyre) Slide 9

10 Utslipp til luft Det er ingen spesielle krav til nordområdene Krav til gjennvinning av nmvoc - Løses ved å installere gjenvinningsanlegg på skytteltankere NOx-avgift, CO2-avgift og kvotehandling - Nye krav til kvantifisering av CO2-utslipp fra 2008: - Kvotehandelforskriften - GUM (International Guidelines for calculating and expressing uncertainty in measurement) Slide 10

11 Utslipp til luft - løsninger Effektiv brønnboring - Noe fakling kan gi netto reduksjon av CO2-utslipp - Bruk av oljebasert mud og RMR for topphull Energieffektivisering - lavnox turbiner - dimensjonering av turbiner til å møte kraftbehov - Utnytting av varmegenerering fra turbinene Landstrøm - Nasjonalt en god løsning da 98% av energien er fra vannkraft, - Utfordrene med lokalt begrenset energitilgang. Kombinasjon landstrøm og gassturbiner offshore - En optimal løsning hvor varmegenerering fra turbinene kan utnyttes i prosessering offshore. Slide 11

12 Utslipp til luft fra marine innretninger Ingen nasjonale krav MARPOL er styrende pluss evt. Klassekrav Utslipp kan begrenses yterligere - Bruk av kjølesystemer på motoren og katalytisk konvertering. (NO X ) - Bruk av gasskrubbere eller drivstoff med lavt svovelinnhold. (SO X ) Lastesystemer - Vapour Return Systems er påkrevd for bøyelasting (95 %) Slide 12

13 Potensial for maritim teknologiutvikling Posisjonering og navigeringssystemer - Posisjonering i is - Automatiserte trafikksentraler (AIS) og dynamisk risikovurdering av skipsuhell. Motor og fremdriftssystemer - Alternative drivstoff - Motoreffektivitet ved lave turtall og lavsvovel drivstoff. - Teknologi for fjerning av SO X med for eks. gasskrubbere kan forbedres Rapportering - Liten grad av rapportering fra skipstrafikk - Stort rom for forbedring både for forsyningsfartøy og annen aktivitet. Source: The Norwegian Coastal Administration Slide 13

14 Risikostyring Probability Consequence Risk Slide 14

15 Risikostyring Ptil Slide 15

16 Risikostyring Risikostyring er en fundamental del av petroleumsvirksomheten og regelverket. Teknologiutviklingen er med på å redusere risiko for store uhellsutslipp Endringer i risikonivået som følge av teknologiske nyvinninger er ofte vanskelig å synliggjøre og kommunisere til omverdenen. - Risiko oppfattes ofte kun som verst tenkelige konsekvenser, uavhengig av sannsynligheten for denne Slide 16

17 Barrierer mot uhellsutslipp Kant som samler opp regnvann og eventuelt oljesøl, og hindrer det fra å renne på sjøen Doble ventiler på systemer som kan gi lekkasje Utblåsingssikringen stenges og hindrer strøm av olje og gass opp til riggen dersom trykket i brønnen uventet endrer seg. Foringsrør av stål isolerer eventuelle mindre væskeforekomster fra brønnen og holder brønnveggen stabil. Boreslam pumpes ned gjennom borestrengen, og holder trykket i reservoaret under kontroll og hindrer olje og gass i å trenge inn i brønnen. OLF Slide 17

18 Barrierer mot uhellsutslipp Ingen formelle tilleggskrav for aktiviteter i nordområdene Kontinuerlig fokus på tekniske systemer som kan forhindre uhellsutslipp Viktig med teknologisk utvikling innen operasjonelle overvåknings- og målingssystemer for tidlig deteksjon av lekkasjer. Slide 18

19 Beredskap Krav: Effekten av beredskapen mot akutt forurensning skal være minst like god som på andre deler av kontinentalsokkelen. Oljevernberedskapen i vintersesongen lider av redusert sikt Ising av utstyr er et problem som ikke er løst ennå. Behov for forbedrede systemer (tekniske og operasjonelle) for kontinuerlig overvåkning av oljeflak i mørket under oljevernaksjoner. Teknologibehov for oljeopprenskning i isbelagte områder Kartbasert oljevernstyringsverktøy ActLog Slide 19

20 Miljøovervåkning - kartlegging Visuell kartlegging av havbunnen ved bruk av sonar og ROV-styrt video og foto Overvåking av effekter i vannsøylen og sjøbunnen, utvikling av nye effektparametere (biomarkører) Fjernovervåking og detektering av oljesøl - Oljeradar - Satellittovervåkning Slide 20

21 Menneske Teknologi - Organisasjon Operatører og myndigheter har høyt fokus på risikoreduserende tiltak på norsk sokkel Identifiserte tiltak, bl.a. gjennom PTILs Risikonivå på Norsk Sokkel er i stor grad operasjonelle og menneskelige faktorer: - Kompetanse og erfaring - Forståelse og analyser - Vedlikehold - Prosedyrer Teknologiutviklingen må suppleres med tilstrekkelig fokus på opplæring og sikker bruk av nevnte teknologi Slide 21

22 Konklusjoner De særskilte forutsetningene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet kan oppfylles med dagens teknologi Faktorer som styres av nasjonale mål og forpliktelser (for eksempel utslipp av klimagasser og NO X ) kan like gjerne følges i nordområdene som lenger sør. Fremdeles mulighet/potensial for teknologi som medfører reduksjon i utslipp, effektivisering av operasjoner og forbedret sikkerhetsnivå. Teknologiutviklingen må samkjøres med menneskelig og operasjonell utvikling. Slide 22

23 Slide 23