GENERELL INFORMASJON...

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GENERELL INFORMASJON..."

Transkript

1

2 Innhold FORKORTELSER SAMMENDRAG GENERELL INFORMASJON BIOLOGISKE RESSURSER BOREPLAN BORERIGG UTSLIPP TIL SJØ BOREVÆSKEKJEMIKALIER SEMENTERINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER I LUKKEDE SYSTEMER BRANNSLUKKEMIDDEL BEREDSKAPSKJEMIKALIER BOREKAKS OLJEHOLDIG VANN ANDRE PLANLAGTE UTSLIPP TIL SJØ BAT-VURDERING UTSLIPP TIL LUFT KORALLFOREKOMSTER OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK RISIKOVURDERING AV PLANLAGT KAKS- OG BOREUTSLIPP ANKEROPERASJONER KONKLUSJON AVFALL RAPPORTERING RAPPORTERING AV FORBRUKS- OG UTSLIPPSDATA RAPPORTERING AV UHELLSUTSLIPP VURDERING AV MILJØRISIKO- OG OLJEVERNBEREDSKAP KNYTTET TIL AKTIVITETEN MILJØRISIKOVURDERING AV MINDRE AKUTT UTSLIPP MILJØRISIKOVURDERING FOR BEREDSKAP DIMENSJONERENDE DEFINERTE FARE OG ULYKKESHENDELSER OLJENS FORVITRINGSEGENSKAPER DEFINERTE FARE- OG ULYKKESSITUASJONER OG DIMENSJONERENDE HENDELSER MILJØRISIKOANALYSE BEREDSKAPSANALYSE PLASSERING AV BARRIERER PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER VANNBASERTE BOREKJEMIKALIER OLJEBASERTE BOREKJEMIKALIER SEMENTERINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER I LUKKET SYSTEM KJEMIKALIER TIL BEHANDLING AV OLJE I VANN BEREDSKAPSKJEMIKALIER REFERANSER Page 3 of 48

3 FORKORTELSER ALARP As Low As Reasonable Practical BAT Best Available Technology BOP Blow Out Preventer DNV Det Norske Veritas HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format HPHT High Pressure High Temperature IMO International Maritime Organization KPI Key Perfomance Indicator MBES Multi Beam Echo Sounder MRA Miljø Risiko Analyse MSL Mean Sea Level nmvoc non methan Volitale Organic Compound NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NOROG Norsk Olje og Gass NORSOK Norsk Sokkel Konkurranseposisjon OBM Olje Basert Mud OED Olje og Energi Departementet PLONOR Pose Little Or No Risk to the marine environment PPB Parts Per Billion PPM Parts Per Million PWL Planned Well Location REACH Det europeiske kjemikalieregelverket ROV Remote Operated Vessel SSS Side Scan Sonar TEPN Total E&P Norge VBM Vann Basert Mud VØK Verdsatt Økosystem Komponent Page 4 of 48

4 1 SAMMENDRAG I henhold til Forurensningsloven 11, og Styringsforskriften 25 og 26, søker Total E&P Norge (TEPN) om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og permanent plugging av letebrønn 6406/6-5Jasper, i lisens PL 255B. Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Scarabeo 8 som opereres av Saipem. Planlagt oppstart er Juli Brønnen ligger i Halten-området, ca. 170 km fra Fosen, og vanndypet hvor brønnen skal bores er 264 m MSL. Primært formål med letebrønn 6406/6-5 er å påvise hydrokarboner Garn og Ile-formasjonene, av jura alder. Primærplan for brønn 6406/6-5 Jasper er å bore med vannbasert borevæske topphullseksjonene 36 og 26 seksjonene, og 20"-seksjonen. Oljebasert borevæske vil bli brukt for 12 ¼ og 8 ½ - seksjonene. Stigerør vil være installert før boring av 20 -seksjonen. Totalt søkes det om tillatelse til forbruk og utslipp av henholdsvis 1117 tonn og 37 tonn gult stoff. Det søkes om tillatelse til forbruk av 45,5 tonn rødt stoff, og 8 kg svart stoff. Det søkes ikke om tillatelse til utslipp av stoff i rød eller sort kategori. Estimert varighet for aktiviteten er satt til 113 døgn. Total E&P Norge har fått gjennomført en geofysisk havbunnsundersøkelsen av området rundt Jasper. Datagrunnlaget består av data fra ROV montert multistråle ekkolodd og sonardata fra sidesøkende sonar. En koralltolkning er gjort ved å kombinere begge disse datasettene og et korallkart er utarbeidet. Korallundersøkelsen inkluderte også visuell kartlegging av koraller. Hver enkelt identifiserte korallstruktur er verdivurdert iht. NOROGs veileder [3]. Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse [1] er gjennomført i samsvar med retningslinjer fra NOROG og NOFO, samt veileder M-593 fra Miljødirektoratet [2], og representerer beste praksis fra bransjen. TEPNs akseptkriterier og ytelseskrav er lagt til grunn for analysene. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse [1]. For å kunne håndtere usikkerheten ved de geologiske forutsetningene er det lagt vekt på et robust design av brønnene. Beredskapsløsningene er forankret i dokumentert miljørisiko og iverksettelse av tiltak for å redusere miljøskade.tepn vil benytte seg av områdeberedskapen på Haltenbanken. Beredskapsanalysen viser et ressursbehov på ett NOFO-system i barriere 1A og ett NOFO-system i barriere 1B i vinter- og vårsesongen. Ressursbehovet er to NOFO-system i barriere 1A og ett NOFO-system i barriere 1B i sommer- og høstsesongen. Page 5 of 48

5 2 GENERELL INFORMASJON Brønnen ligger i Halten-området, ca 170 km fra Fosen, og vanndypet hvor brønnen skal bores er 264 m MSL. Letebrønnen 6406/6-5Jasper har posisjon m Ø og m N (ED50) og skal bores i utvinningstillatelse PL255B. Rettighetshaverne fremgår av tabell 2.1. Figur 2.1 Lokasjon for letebrønn 6406/6-5 Jasper PL225b (gult) Tabell 2.1 Rettighetshavere på Jasper Selskap Total E&P Norge AS Petoro AS Statoil Petroleum AS Andel 2.1 Biologiske ressurser Plankton Raudåte utgjør hovedmengden av dyreplankton i Norskehavet hvor utbredelsen er nær knyttet til sirkulasjonsmønsteret til havstrømmene. Fra det sentrale Norskehavet blir raudåte ført med strømmene til kystvannet over kontinentalsokkelen. I de kalde delene av havet, spesielt i vest og sørvest, finnes også store mengder amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra ulike arter Page 6 of 48

6 fisk, samt larver fra virvelløse dyr som muslinger rur, o.l. Planktonmateriale varierer sterkt i løpet av året. Biomassen er lav om vinteren, for å øke til maksimalt i mai Kaldtvannskoraller De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae. Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt de aller kaldeste, i dybdeområdet m dyp. Utenfor Trøndelagskysten danner korallen sammenhengende rev eller banker opp til 35 m høye og 1 km lange. Revkompleksene kan imidlertid bli mye lengre, eks revet på Sularyggen som er ca 14 km langt. Midtnorsk sokkel har de største kompleksene og høyeste tetthetene av Lophelia rev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m. Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer. De store variasjonene i mikrohabitat gjør revene til et økosystem med veldig høyt artsmangfold. Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa er hornkoraller som kan danne såkalte korallskoger. Sammen med Lophelia danner de ofte komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og ofte benytter de seg av dødt Lopheliarev. Korallskog er iøynefallende objekter på havbunn, ofte i kraftig gul, oransje eller rød farge. Hornkoraller er på lik linje med Lophelia langlivete arter som vokser relativt langsomt. De eldste koloniene man kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og 200 år gamle Svamp Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjellett i form av små spikler av kisel eller kalk. De aller fleste svampene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene viser stor formvariasjon, fra arter som danner overtrekk på underlaget til runde eller sylindriske former, og videre arter med opprett og forgrenet vokseform. Svampene lever vanligvis av små næringspartikler som filtreres fra vannet, men enkelte arter lever i symbiose med ulike mikroorganismer eller kan til og med være kjøttetere. De fleste svampene er marine og finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Svampene deles i tre hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i skjelettet: kalksvamper (Calcarea), glass-svamper (Hexactinellida) og hornog kiselsvamper (Demospongiae). Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet og de vestlige delene som grenser til eggakanten. Det foreligger imidlertid ikke noen fullstendig oversikt over utbredelsen av svampsamfunnene Fiskeressurser Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fiskefangsten tar i Norskehavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte. Området i Norskehavet hvor brønnen Jasper skal bores er i RKU Norskehavet definert som «ikke viktig» for line/garn, not og trålfiske Sjøfugl og sjøpattedyr Innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktiviteten i Norskehavet ligger mange viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det store artsmangfoldet, og det store antall hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensning på individnivå. Page 7 of 48

7 Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer Havert og Steinkobbe (seler) og oter. I tillegg er spekkhogger, vågehval, nise og spermhval vanlige i området. Page 8 of 48

8 3 BOREPLAN Primærplan for brønn 6406/6-5 Jasper er å bore med vannbasert borevæske i topphullseksjonene 36 og 26 seksjonene, og 20"-seksjonen. Oljebasert borevæske vil bli brukt for 16, 12 ¼ og 8 ½ - seksjonene. Stigerør vil være installert før boring av 20 -seksjonen. Tabell 3.1 gir en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks. 9 ⅞" pilot Områderapporten for brønnlokasjonen er ikke ferdig evaluert, men dersom analysen indikerer potensiell grunn gass, vil det bli boret et 9 ⅞" pilothull fra 264 m MD til 1315 m MD for å sjekke muligheten for grunn gass. For boringen vil det bli benyttet sjøvann og høyviskøse bentonittpiller for å renske borehullet. Før en trekker borestrengen ut vil borehullet bli fortrengt til 1.25 sg fortrengningsvæske. Dersom grunn gass påtreffes og 20" overflaterør settes grunnere enn planlagt, vil brønn arkitekturen forandres ved å introdusere 17" liner fra settedyp av 20" overflaterør. 36" hullseksjon / 30" lederør Et 36" hull bores fra sjøbunnen på 264 m MD til 356 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet til 1,40 sg fortrengningsvæske. Lederøret (30") settes deretter i hullet og støpes med sement. Borekaks, borevæske og overskytende sement slippes ut til sjøbunn. 26" seksjon / 20" overflaterør Etter at pilothullet er ferdig boret, vil et 26" hull bores fra 356 m MD til 1315m MD. 26" hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet til 1.25 sg fortrengningsvæske. Et 20" overflaterør installeres deretter i hullet og støpes med sement. Borekaks, borevæske og overskytende sement slippes ut til sjøbunn. Etter installering av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet over sjøbunnen, og stigerør monteres fra BOP opp til riggen. 17 ½» x 20" seksjon / 17" liner Et 17 ½" x 20" hull er planlagt boret fra 1315 m MD til 2050m MD. Hullet vil bli boret med 1,50-1,62 sg Glydril vannbasert borevæske med retur tilbake til riggen. Etter fullføring av seksjonen installeres det en 17" liner og støpes med sement. Borekaks, borevæske vedheng på borekaks og overskytende sement slippes ut til sjø. 16" seksjon / 13 5/8" overflaterør Et 16" hull er planlagt boret fra 2050 m MD til 2600 m MD. Hullet er planlagt boret med 1,75-1,82 sg EMS-4600 oljebasert borevæske med retur til riggen. Borekaks vil bli samlet opp på riggen og sendt til land for behandling. Etter fullføring av seksjonen installeres det et 13 5/8" overflaterør og støpes med sement. 12 ¼" seksjon / 9 ⅞" produksjonsrør 12 ¼" seksjonen er planlagt boret fra TD i 16" seksjonen (2650m MD), til 4318 m MD, med 1,80-1,85 sg Rheguard oljebasert borevæske med retur til riggen. Borekaks vil bli samlet opp på riggen og sendt til land for behandling. Etter fullføring av seksjonen installeres det 9 ⅞" produksjonsrør og støpes med sement. 8 ½" seksjon 8 ½" seksjonen er planlagt boret fra TD i 12 ¼" seksjonen (4318m MD) til totalt dyp på maksimum 5000mMD, med 1,85-1,95 sg Rheguard olje-basert borevæske med retur til riggen. Borekaks vil bli samlet opp på riggen og sendt til land for behandling. Etter at boringen og datainnsamlingen er fullført vil borehullet bli permanent plugget tilbake med sement plugger via NORSOK standard. Page 9 of 48

9 Tabell 3.1 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks Hullseksjon Meter boret per seksjon [m] Type Utslipp av borevæske til sjø [tonn] Kaks generert Kakshåndtering [m³] [tonn] 36" 68 WBM ,7 116 Utslipp til sjø 26" 954 WBM Utslipp til sjø 20" 750 WBM ,3 396 Utslipp til sjø 16" 550 OBM 0 71,3 186 Sendt til land 12 1/4" 1715 OBM 0 130,3 339 Sendt til land 8 1/2" 675 OBM 0 24,7 64 Sendt til land Page 10 of 48

10 Figur 3.1 Brønnskisse for letebrønn 6406/65 Jasper Page 11 of 48

11 3.1 Borerigg Brønnen skal bores med boreriggen Scarabeo 8 som er eid og operert av Saipem. Scarabeo 8 er utformet i henhold til strenge miljøkrav, blant annet med fokus på doble fysiske barrierer for væskesystemer med risiko for akutte utslipp til sjø. Områder hvor olje- og kjemikalie søl kan oppstå er koblet til lukket drenasjesystem. Tanken for drenasjevann har stor kapasitet og kan lagre tilsammen 350 m3 vann (2 systemer; Non hazardous = Tank kapasitet 225 m3. Hazardous = Tank kapasitet 125 m3). Riggen er utstyrt med eget renseanlegg for drenasjevann. Drenasjevann vil enten bli renset og sluppet til sjø, eller sendt til land for videre håndtering. En effektiv separering og behandling av drenasjevann på riggen reduserer mengden som må sendes til land og bidrar til avfallsminimering og gjenvinning. Alt boreslam som returneres til riggen vil bli renset for borekaks og gjenbrukt. Eventuelle volumer i overskudd fra forrige brønn vil bli brukt hvis den er egnet. Ved endt boring vil slammet bli sendt til land. Riggen er utstyrt med moderne separasjonskontrollutstyr som effektivt vil rense ut borekaks fra boreslam. Riggen har et system for retur og gjenbruk av BOP-kontrollvæsker og det forventes derfor at forbruket av BOP-kontrollvæsker er redusert ved bruk av dette systemet. Det er likevel knyttet usikkerhet til grad av gjenbruk. BOP væskene består av gule og grønne kjemikalier. De dieseldrevne generatorene (8 stk Caterpillar generatorsett, hver med 5060 kw, 900 RPM) genererer varme som slippes ut sammen med eksos i kjølesystemet. Denne varmen utnyttes fra kjølevannssystemet og overskuddsvarmen benyttes i forbindelse med drift av HVAC-systemet og drikkevannsproduksjon. Det er montert varmevekslere for hver generator, for uttak av varme fra kjølevann. Generatorene er NOX sertifisert ihht. IMO standard og bidrar med et lavere NOX utslipp. Scarabeo 8 har et biologisk renseanlegg for behandling av sanitærvann før utslipp til sjø. Scarabeo 8 har muligheten for å benytte både dynamisk posisjonering (DP) og ankring for å holde riggen stabil under boreoperasjonen. DP er en metode for å holde riggen i samme posisjon over havbunnen uten bruk av anker, men ved hjelp av fartøyets egne propeller. Planen for Jasper er at ankring vil bli benyttet under hele bore operasjonen. Scarabeo 8 benytter Re-Healing RF1 1% som brannskum. Dette brannskummet er klassifisert som rødt og er testet for PFOS. Testen viser at kjemikalie er PFOS fritt med verdier under gjeldende krav. Page 12 of 48

12 4 UTSLIPP TIL SJØ Det er for denne boreoperasjonen lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som innen tekniske og kostnadsmessig forsvarlige rammer har et minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Kategoriseringen av kjemikalier og stoffer for kjemikaliene som planlegges benyttet under boringen er utført i henhold til kriteriene angitt i aktivitetsforskriften Omsøkte kjemikalier er vurdert opp mot kjemisk og økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via databasen NEMS Chemicals, samt annen informasjon som Prioriteringslista og REACH. Den økotoksikologiske informasjonen fra HOCNF-databladene er benyttet til å vurdere stoffenes kategori (svart, rød, gul eller grønn) i henhold til aktivitetsforskriften 63 og til å utføre en miljørisikovurdering. Gule kjemikalier er i tillegg kategorisert i forhold til forbindelsene som dannes ved nedbrytning av kjemikalie (Y1, Y2, Y3). Kjemikalier som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde: Vannbaserte bore- og brønnkjemikalier Oljebaserte bore- og brønnkjemikalier Sementeringskjemikalier Hjelpekjemikalier (riggkjemikalier som BOP-væske, gjengefett, vaskemidler og antigromiddel) Kjemikalier i lukkede systemer Brannslukkemiddel Kjemikalier til rensing av drenasjevann Beredskapskjemikalier Kjemikaliene som er valgt for bruk, er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Grønne, gule og røde kjemikalier er planlagt brukt ved boring av brønnen, mens det vil bli benyttet grønne og gule kjemikalier ved sementering av brønnen. Kjemikalier i svart kategori benyttes utelukkende i lukkede systemer. Det søkes om bruk av Jet-Lube API Modified som er et svart produkt. Det planlegges ikke bruk av dette produktet, men produktet vil kunne brukes i tilfellet det viser seg at Jet-Lube Seal-Guard ECF ikke kan benyttes ved de forholdene (HPHT) som er i brønnen. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut er identifisert for utfasing, og de vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori grønn eller gul. Det planlegges ikke for utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori. Forbruk og utslipp av de forskjellige kjemikaliene med miljøvurdering av hvert enkelt kjemikalie er gitt i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER, og beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen er gitt i kapittel 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER. 4.1 Borevæskekjemikalier Schlumberger M-I Swaco er leverandør av borevæskekjemikaliene til brønn 6406/6-5. Topphullet og 26 seksjonen skal bores med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen. Etter at BOP (brønnsikringsventilen) er påmontert brønnhodet, føres returen av boreslam og utboret kaks til overflaten ved hjelp av et konvensjonelt stigerør. For 20" seksjonen vil det bli benyttet et Glydril vannbasert borevæskesystem med grønne og gule kjemikalier med retur til riggen. Borekakset med vedheng av borevæske vil separeres fra borevæsken og slippes til sjø. 16", 12 ¼" og reservoarseksjonen, er planlagt boret gjennom formasjoner med høyt trykk og høy temperatur (HPHT). Dette stiller høye krav til temperaturstabiliteten til borevæsken for å opprettholde god brønnkontroll. Oljebaserte borevæsker har bedre stabilitet ved høye temperaturer enn vannbaserte borevæsker, og god temperaturstabilitet vil være spesielt viktig av sikkerhetsmessige grunner ved et eventuelt funn da logging av formasjonen vil medføre lengre perioder uten sirkulasjon av borevæsken. Oljebaserte borevæsker vil også gi bedre hullstabilitet og dermed være risikoreduserende i forhold til destabilisering av formasjonen. I tillegg vil bruk av oljebasert borevæske gi økt lubrisitet og bedre filtertaps kontroll og dermed mindre sjanse for fastkjøring av borestreng når en borer gjennom permeable soner. Det vil heller ikke oppstå problemer med korrosjon med bruk av oljebasert borevæske. På bakgrunn av dette er derfor oljebasert borevæske vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for de Page 13 of 48

13 dypere seksjonene, for å sikre en stabil og trygg primærbarriere og dermed også brønnens integritet. Ved boring med oljebasert borevæske vil borevæsken og borekakset separeres over en vibrasjonssikter, hvorpå borekakset med vedheng av borevæske vil bli returnert til riggen og sendt i land for behandling som farlig avfall. Det vil være fokus på å redusere mengden av oljebasert borekaks som ilandføres for videre behandling og borevæsken vil bli gjenbrukt i den grad det er mulig. De oljebaserte borevæskekjemikaliene er vurdert å være best egnet for den planlagte boreoperasjonen og inkluderer flere røde kjemikalier. Disse er kategorisert som røde på grunn av lav biologisk nedbrytbarhet. De røde kjemikaliene anses imidlertid som nødvendig på grunn av deres høye temperaturtoleranse, og det er ingen gule alternativer tilgjengelig for det valgte systemet. Brukt oljebasert borevæske vil bli sendt i land for videre behandling i henhold til gjeldende regelverk. Ubrukt borevæske vil ikke bli sluppet ut, men returneres til land. Tabell 10.2 og Tabell 10.3 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hver enkelt borevæskekjemikalie. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.1. Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er gitt i Tabell 11.1 i kapittel 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER. Tabell 4.1 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av 6406/6-5 Jasper Kjemikalie Forbruk [tonn] Utslipp av grønne stoffer [tonn] Utslipp av gule stoffer [tonn] VBM OBM Total Sementeringskjemikalier Schlumberger er leverandør av sementeringskjemikalier til 6406/6-5. Sement benyttes til å installere og isolere foringsrørene i brønnen. Etter at BOP (brønnsikringsventilen) er installert på havbunnen, blir det gjennomført en formasjons integritetstest ved utboring av hver ny seksjon for å bekrefte integriteten av den installerte foringsrørskoen/sementen og den omkringliggende formasjonen. Sementen skal gi robust mekanisk støtte for brønnhodet/bop og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av de påfølgende seksjonene. Sement er et viktig element i brønnens barrierer både under boreoperasjonen og senere når brønnen skal plugges permanent. Sementkjemikaliene blandes spesifikt for hver sementoperasjon, og etter utført arbeid må blande- og pumpeenheten vaskes. Samtlige sementeringskjemikalier som benyttes ved boring av 6406/6-5 Jasper er kategorisert som PLONOR eller gul, og er dermed ansett for å være miljømessig akseptable. Tabell 10.4 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hver enkelt sementeringskjemikalie. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.2. Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er gitt i Tabell 11.1 i kapittel 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER. Tabell 4.2 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ved boring av Jasper Kjemikalie Forbruk [tonn] Utslipp av grønne stoffer [tonn] Utslipp av gule stoffer [tonn] Sementeringskjemikalier Page 14 of 48

14 4.3 Hjelpekjemikalier Riggkjemikalier i bruk på Scarabeo 8 omfatter: Gjengefett Riggvaskemiddel BOP-væske Antigromiddel Kjemikalier i lukkede systemer og brannslukkemiddel er omtalt i kapittel 4.4 Kjemikalier i lukkede systemer og 4.5 Brannslukkemiddel, og er derfor ikke inkludert i dette kapittelet. Mengden kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut fra Scarabeo 8 er estimert ut fra faktiske operasjoner og boreriggens tekniske utstyr, samt lengste og "worst-case" operasjon i forhold til brønnen som skal bores. Tabell 10.5 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hvert enkelt hjelpekjemikalie. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.3. Smøremidler som ikke medfører utslipp, og som dermed ikke har krav til HOCNF ihht 62 i aktivitetsforskriften, er ikke inkludert. Tabell 4.3 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ved boring av Jasper Kjemikalie Forbruk [kg] Utslipp av grønne stoffer [kg] Utslipp av gule stoffer [kg] Gjengefett Riggvaskemiddel BOP-væske Total Gjengefett Gjengefett benyttes som smøring ved sammenkobling av borestreng, foringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene, og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås. Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn. For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard ECF, kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Utslippet anslås til 10% av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Ved boring med oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kakset til rigg og bli sendt i land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske. Kalkulasjonen er basert på bruk av vannbasert oljevæske for å gi et konservativ anslag. For marine stigerør og foringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Bestolife 4010 NM, kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Utslippet er konservativt satt til 10% av forbruket. Det pågår teknisk testing av disse gjengefettene for å vurdere om Jet-Lube Seal-Guard ECF er teknisk tilfredsstillende. Det søkes om bruk av Jet-Lube API Modified, men denne vil kun brukes dersom de tekniske testene av Jet-Lube Seal-Guard ECF viser at dette gjengefettet ikke kan benyttes ved de forholdene (HPHT) som er i brønnen Riggvaskemiddel Page 15 of 48

15 Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av dekk og utstyr som er dekket med olje eller fett. Vaskemidlene er overflateaktive væsker som øker oljens evne til å løse seg opp i vann. Vaskemiddelet som benyttes på Scarabeo 8 er Microsit Polar, kategorisert som gul. Vaskemiddelet er vannløselig og vil følge vaskevannet uansett om det slippes til sjø eller fraktes til land. Det er konservativt antatt at hele forbruket av riggvaskemiddel slippes til sjø BOP-væske BOP væske benyttes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP. Riggen har et system for retur og gjenbruk av BOP-kontrollvæske for å redusere utslipp til sjø. I forbindelse med BOP testing vil imidlertid volumer av BOP-kontrollvæske bli sluppet til sjø ut fra sikkerhetsventil og tømming av slanger. I søknaden legges det derfor til grunn at BOP-kontrollvæske vil slippes ut, og at etterfylling vil være nødvendig, og det er søkt om bruk og utslipp av BOP-kontrollvæske. Det skal brukes to typer BOP væske, Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate og Pelagic Stack Glycol v2. Pelagic 50 BOP Fliud Concentrate og Pelagic Stack Glycol v2 er klassifisert som henholdsvis i fargekategori gul og grønn. 4.4 Kjemikalier i lukkede systemer Basert på Scarabeo 8 forbruk av hydraulikkvæsker de siste årene er det identifisert to kjemikalier som benyttes i lukkede systemer på riggen hvor forbruket kan overstige 3000 kg per år, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet. Disse vil ihht. Aktivitetsforskriften 62 følgelig være omfattet av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF). De aktuelle kjemikaliene er hydraulikkoljene Hydraway HVXA 46 HP og Hydraway HVXA 32 HP, som begge er kategorisert som svarte kjemikalier. Tabell 10.6 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk av kjemikalier i lukkede systemer med krav til HOCNF. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.4. Utskiftning av kjemikalier i lukkede systemer vil vanskelig kunne forutses, men de omsøkte mengdene er basert på riggens erfaring med normalt forbruk. Dersom det skulle bli behov for utskiftning av hele eller deler av systemvolumet for en eller flere av kjemikaliene i løpet av boreoperasjonen, vil forbruket bli vesentlig høyere enn hva som er estimert. Ved utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil brukte kjemikalier samles opp og sendes i land for behandling som farlig avfall. Et slikt bytte vil ikke medføre planlagt utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Total E&P Norge levere informasjon om faktiske forbrukte mengder. Tabell 4.4 Kjemikalier i lukkede systemer på Scarabeo 8 med estimert forbruk > 3000 kg/år/installasjon Kjemikalie Forbruk kg/år Hydraway HVXA 46 HP Hydraway HVXA 32 HP Brannslukkemiddel Scarabeo 8 benytter det fluorfrie brannskummet RE-HEALING RF1 1% som brannslukkemiddel i brannvannsystemene om bord. Dette skummet er kategorisert som rødt og testet fritt for PFOS. I tillegg til forbruk og utslipp forbundet med beredskapshendelser kan det være forbruk og utslipp relatert til testing og vedlikehold av brannvannsystemet. Ved test av brannvannsystemet vil brannvannet gå til lukket avløp, hvor det vannløselige brannskummet vil følge vannet til sjø etter rensing, men det må også påregnes at noe av skummet blåser på sjø. Page 16 of 48

16 Forbruk og eventuelt utslipp av brannskum under boreoperasjonen vil bli registrert og rapportert. 4.6 Beredskapskjemikalier Av tekniske og operasjonelt sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det skulle oppstå uventede situasjoner av bore- eller brønnteknisk art. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli nødvendig under operasjonen. Det er etablert operasjonelle prosedyrer gitt et behov for disse kjemikaliene. En oversikt over beredskapskjemikalier knyttet til boring og sementering av brønnen Jasper er gitt i kapittel 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER. Samtlige beredskapskjemikalier innehar HOCNF, og har blitt vurdert og godkjent i henhold til interne krav. 4.7 Borekaks Beregnede mengder borekaks for brønn 6406/6-5 er vist i Tabell 4.5. Total mengde borekaks er beregnet til 1664 tonn, hvorav 1134 tonn er planlagt sluppet til sjø. En egenvekts faktor på 2,6 sg er benyttet ved omregning til tonn borekaks fra volum. Ved boring av 36" og 26" seksjonene vil borekakset bli sluppet ut på havbunnen. Utslipp på havbunnen vil medføre at borekakset vil sedimentere i nærområdet rundt brønnen t, mens hoveddelen av de øvrige tilsatte kjemikaliene vil løses i vannmassene. For 20 seksjonen vil borekakset og boreslammet bli pumpet opp til riggen og bli separert over vibrasjonssiktene (shale shakere). Borekaks med vedheng av boreslam vil deretter bli sluppet ut fra riggen. Utslipp av borekaks og annet tungt materiale fra riggen vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning. Partiklene vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen. Utslipp av borekaks fra riggen vil fortynnes raskt i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for miljøskade i vannfasen eller i sedimenter. Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske andre steder på sokkelen har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt av nedslamming. For 16, 12 ¼ og 8 ½ seksjonene som bores med oljebasert borevæske, så vil borekakset med vedheng av borevæske bli samlet sammen i containere etter å ha blitt seperarert via vibrasjonsiktene, og deretter sendes i land for korrekt behandling som farlig avfall. Tabell 4.5 Beregnede mengder borekaks for brønn 6406/6-5 Jasper Hullseksjon Meter boret per Kaks generert seksjon Kakshåndtering [m] [m3] [tonn] 36" 68 44,7 116 Utslipp til sjø 26" Utslipp til sjø 20" ,1 396 Utslipp til sjø 16" ,4 186 Sendt til land 12 1/4" ,4 339 Sendt til land 8 1/2" ,5 64 Sendt til land Page 17 of 48

17 4.8 Oljeholdig vann Drenasjevann fra marine og rene områder på riggen vil bli rutet til sjø via en oppsamlingstank og deretter via en IMO-sertifisert enhet, hvor det vil slippes til sjø såfremt oljekonsentrasjonen er mindre enn 15 mg/l. Vann som eventuelt ikke lar seg rense ned til 15 mg/l vil ikke bli sluppet til sjø, men vil bli sendt til land i containeres som farlig avfall. Vann fra boreområder og andre områder hvor det kan forekomme vann med hydrokarboner er knyttet til et lukket avløpssystem og rutes fra oppsamlingssumper til en sloptank. Fra denne tanken suges innholdet opp i et renseanlegg for drenasjevann. Fra renseanlegget vil oljeholdig vann med en oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø. Resterende mengder som ikke kan behandles ombord vil ikke bli sluppet til sjø, men vil istedenfor bli sendt i land for behandling eller deponering som farlig avfall. Dersom renseanlegget skulle være ute av drift, vil drenasjevann fra boredekk og andre skitne områder bli sendt til land for behandling. Det vil være behov for å bruke noe kjemikalier i form av emulsjonsbryter, flokkulant og ph-regulator for å optimalisere renseprosessen i renseanlegget. Det er forventet at ca. 36% av totalforbruket av disse kjemikaliene vil følge vannfasen til sjø. Hyppigheten vil være avhengig av hvor mye drenasjevann som genereres og hvor raskt sloptanken fylles opp. Tabell 10.7 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i forbindelse med renseanlegget. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.6. Tabell 4.6 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes til rensing av drenasjevann. Aktivitet Forbruk [tonn] Utslipp av grønne stoffer Utslipp av gule stoffer Rensing av slop 1,42 0,870 0, Andre planlagte utslipp til sjø Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall kvernes på riggen før det deretter slippes til sjø BAT-vurdering Vannbasert borevæske vil ikke være egnet for de nedre seksjonene av 6406/6-5Jasper siden denne er en HPHT brønn og konvensjonelle vannbaserte systemer inneholder polymerer som ikke vil være stabile nok på de temperaturene man vil ha i brønnen. Dermed kan risikoen for en brønnkontroll-hendelse øke. De røde kjemikaliene som benyttes i den oljebaserte borevæsken anses som nødvendig på grunn av deres temperaturtoleranse. Det finnes dermed ikke noe grønt eller gult produkt som kan brukes som erstatning. Borevæskekjemikaliene er valgt utfra en teknisk spesifikasjon som kan løse utfordringene under boringen av brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene basert på de produktene som er tilgjengelig, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/barrierefunksjonen. Forskjellige sammensetninger av borevæske blir laboratorie-testet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før den blir brukt. Selve varesortimentet som operasjonen har til rådighet, vil til enhver tid ses på med hensyn til forbedring, både teknisk og miljømessig. Når det gjelder sementeringskjemikalier, så er 13 av 23 kjemikalier kategorisert som PLONOR for 6406/6-5Jasper. For de gule kjemikaliene finnes det ingen fullgode grønne erstatninger med tilsvarende tekniske egenskaper. Page 18 of 48

18 6406/6-5Jasper skal bores i et område med forekomster av koraller. Disse forekomstene er omtalt i nærmere detalj i kapittel 6 KORALLFOREKOMSTER OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK. Siden nedfallsområdet for partikulære utslipp er innenfor korallområdet, er det foretatt en spredningsanalyse som analyserer spredningen av borekaks, borevæske og sementeringskjemikalier som er planlagt sluppet ut fra boreoperasjonen. Spredningsanalysen viser at alle potensielle korallressurser med unntak av ENV015 er utenfor forventet influensområde for sedimentasjon, og følgelig er det ikke forventet negative effekter på identifiserte korallstrukturer. Page 19 of 48

19 5 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft i forbindelse med boring av letebrønn 6406/6-5 vil kun være avgasser fra kraftgenerering i form av forbrenning av diesel med lavt svovelinnhold. Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer. Scarabeo 8 har et forventet dieselforbruk på 65 tonn per dag. Dette er basert på siste års gjennomsnittsforbruk. Den planlagte boreoperasjonen har en estimert varighet på 113 dager. Beregnet utslipp til luft fra kraftgenerering under boreoperasjonen er vist i Tabell 5.1. Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen, som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMOkrav). NOROG sine standardfaktorer for motorer er benyttet til å estimere utslippene av de ulike klimagassene. I tillegg forutsetter utslippsfaktoren for SOx maks. 0,05 vekt% svovelinnhold i dieselen. Tabell 5.1 Beregnet utslipp til luft ved boring av brønn 6406/6-5 Jasper Diesel [tonn] CO2 [tonn] Nox [tonn] nmvoc [tonn] Sox [tonn] Aktivitet Faktorer motorer (diesel) tonn/tonn 65 3,17 0,053 0,005 0,001 Diesel 113 dager Page 20 of 48

20 6 KORALLFOREKOMSTER OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK I henhold til aktivitetsforskriften 53 skal det gjennomføres grunnlagsundersøkelse før produksjonsboring og før leteboring i miljøfølsomme områder. Den omsøkte letebrønnen ligger i Norskehavet, nord for allerede kjente områder med høy tetthet av kaldtvannskoraller. Borestedsundersøkelsen ble derfor planlagt og gjennomført med høyt fokus på kartlegging av potensielle forekomster av verdsatte miljøressurser. Kartleggingen ble gjennomført etter gjeldende standarder og retningslinjer, i all hovedsak beskrivelser gitt i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs M-300 med tilhørende henvisninger. ROV montert flerstråle ekkolodd (MBES), sidesøkende sonar (SSS) ble benyttet i kartleggingen av miljøressurser. Fra et miljøperspektiv benyttes MBES og SSS til klassifisering av (i) potensielle korall strukturer, (ii) klassifisering av områder med grus og stein og (iii) områder med silt og leire. Etter tolkning av MBES og SSS data hvor potensielle korallstrukturer ble identifisert, ble en visuell kartlegging med ROV gjennomført for å avdekke eventuell tilstedeværelse av naturtyper og arter innenfor de ulike identifiserte områdene. Kartleggingen har identifisert potensielle korallstrukturer i området (Figur 6.1). Borelokasjonen er i et område bestående av silt og leire. Den visuelle kartleggingen avdekket 137 korallstrukturer og spredt forekomst av svamp, og enkeltregistreringer samt spredt og vanlig tetthet av sjøfjær/gravende fauna. For å redusere faren for negative effekter på identifiserte korallstrukturer ble det besluttet å flytte borelokasjonen ca 300m nord vest for den opprinnelige borelokasjonen. Page 21 of 48

21 Figur 6.1 Undersøkelsesområdet ved planlagt borelokasjon for 6406/6-5 Jasper med angivelse av potensielle korallstrukturer. Rød stjerne viser opprinnelig borelokasjon, blå stjerne viser ny borelokasjon. Page 22 of 48

22 6.1 Risikovurdering av planlagt kaks- og boreutslipp I borefasen vil utslipp av borekaks fra topphullseksjonene sammen med rester av vannbasert borevæske, samt overskuddssement fra sementering av foringsrørene, medføre tilslamming av havbunnen lokalt. Det er gjennomført modellering (utført av DNV GL) av planlagt utslipp fra boringen ved bruk av DREAM-modellen. Resultater fra flere enkeltsimuleringer er tilrettelagt for statistisk analyser gjennom DNV GL sitt SeaFAN verktøy (Figur 6.2). Figur 6.2 Modellert sedimentavtrykk for planlagte utslipp fra boreopersjonen på Jasper. Page 23 of 48

23 Resultatene ble benyttet i forbindelse med planlegging av visuell kartlegging under borestedsundersøkelsen og for vurderinger om eventuelle tiltak for å endre influensområde skal gjennomføres. Resultat fra spredningsmodelleringene og korallkartet er grunnlag for å vurdere risiko for eksponering og eventuell skade på enkeltkoraller. Modellerte avsetninger av partikler på sjøbunnen fra boreutslippet er sammenliknet med grenseverdier som normalt anvendes for skade. Generell kunnskap fra flere gjennomførte miljøovervåkningsprosjekter av boreoperasjoner tilsier at vesentlig nedslamming er avgrenset til innenfor 250 m fra utslippspunktet [3]. Overlappsanalyser mellom SeaFAN resultatene og kartlagte koraller i området rundt utslippspunktet viser at alle potensielle korallressurser med unntak av ENV015 er utenfor forventet influensområde for sedimentasjon (Figur 6.3), og følgelig er det ikke forventet negative effekter på identifiserte korallstrukturer. Figur 6.3 Overlappsanalyse mellom modellert utslipp og kartlagte potensielle koraller på Jasper. Page 24 of 48

24 Korallgytetiden til Lophelia pertusa begynner sent i januar i nordøstlige deler av Atlanterhavet [7]. Utslippsperioden har en planlagt varighet på dager fra 1. juli og eventuelt forhøyede partikkelkonsentrasjoner fra utslippet vil ikke overlappe med gytetiden for øyekorall. Oppsummert forventes det ikke negativ påvirkning på koraller eller andre definerte naturtyper fra planlagte utslipp fra brønnen. 6.2 Ankeroperasjoner En stedsspesifikk forankringsanalyse vil bli utført i samsvar med ankringsforskriften 09 og Ptil krav i tillegg til de gjeldende guidelines [3]. Ankermønsteret vil bli optimalisert med hensyn til plassering av bunnkjettinger i tilpasset ankerkorridorer. Det er lagt opp til 50 m korridorer (25 m+25 m) for å unngå fare for kontakt med koraller. For vertikale avstander kan en beregne minimum 20 meter. Alle vertikale passeringer vil foregå ved bruk av fibertau med oppdriftselementer. Det vil benyttes redundante bøyesystemer der det er fare for kontakt med koraller (to barrierer for dobbelt sikring). 6.3 Konklusjon TEPN vurderer risikoen for skade på koraller som følge av utslipp og partikulært materiale for utslippslokasjonen som lav og akseptabel. Ved bruk av god sikkerhetsmargin for kjetting og anker til korallforekomstene anses risikoen for fysisk skade på koraller også som lav. Page 25 of 48

25 7 AVFALL I forbindelse med boreoperasjonen vil generert avfall vil bli kildesortert, og det vil være generell fokus på avfallsreduksjon. NOROG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet ved håndtering av avfall, samt at det vil bli utarbeidet en installasjonsspesifikk avfallsplan for boreriggen. Scarabeo 8 har etablerte systemer for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden vil bli fulgt, og det anslås at > 90% av avfallet blir sortert. Rent matavfall kvernes og slippes til sjø. Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Avfall og farlig avfall vil bli håndtert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) og levert til godkjent avfallsmottaker. Page 26 of 48

26 8 RAPPORTERING 8.1 Rapportering av forbruks- og utslippsdata TEPN har egne prosedyrer som sikrer innrapportering av alle aktuelle miljødata fra kontrakts selskap. Til miljørapportering, benytter TEPN miljøregnskapssystemet Nems Accounter. Innrapportering av miljødata til myndighetene vil skje i årlig utslippsrapport via environment hub (EEH) i henhold til de krav som stilles i «TA2718 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs». 8.2 Rapportering av uhellsutslipp Alle uhellsutslipp vil bli varslet i henhold til krav i Styringsforskriften. Synergidatabasen benyttes til rapportering og oppfølging av uhell og uønskede hendelser. Alle utslipp, uansett størrelse, rapporteres også i den årlige rapportering til Miljødirektoratet. Page 27 of 48

27 9 VURDERING AV MILJØRISIKO- OG OLJEVERNBEREDSKAP KNYTTET TIL AKTIVITETEN 9.1 Miljørisikovurdering av mindre akutt utslipp Miljørisikoanalysen fokuserer på dimensjonerende hendelser, det vil si store utslipp med forholdsvis stort konsekvenspotensial, men samtidig lav sannsynlighet for at hendelsen/utslippet skal kunne skje. Det er likevel naturlig å gi en mer helhetlig betraktning omkring miljørisiko, herunder også å vurdere utslipp som medfører relativt små volum, normalt et lavt konsekvenspotensial, men med relativt høyere sannsynlighet for å kunne inntreffe. Andre kilder til utslipp av hydrokarboner inkluder først og fremst diesel og andre drivstoff som blir brukt i løpet av operasjonen ombord på boreriggen og av forsyningsfartøy som trafikkerer området. Det foreligger risiko for utslipp av diesel i offshoremiljø under lasting av diesel fra forsyningsfartøy til borerigg. Uhellsutslipp av diesel kan også skje i samband med hardt vær eller ved brudd/ lekkasjer på rørledninger som forsyner riggens motorer med drivstoff. Det vil i et oljevernsperspektiv være små mengder drivstoff som slippes ut til sjø, og levetiden til diesel og andre drivstoff på overflaten vil være svært kort og det vil vanligvis ikke være behov for mekanisk oppsamling av olje. Små oljesøl ombord på boreriggen blir samlet opp i riggens dreneringssystem og renset for olje før det slippes til sjø. Det er satt krav på norsk sokkel om at alle oljeholdige utslipp ikke skal inneholde mer enn 30 mg/l total hydrokarboner. Det er planlagt bruk av oljeholdig borevæske med røde kjemikalier, men ingen utslipp. Disse kjemikaliene er ikke giftige og ikke bio-akkumulerende, men har lav nedbrytbarhet. Resten av kjemikaliene som er i bruk under boreoperasjon er i grønn og gul fargekategori. Disse kjemikaliene er enten fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter uten miljøskadelige egenskaper. Basert på de iboende egenskapene til kjemikaliene som skal brukes under boreoperasjonen, er det ikke forventet negative konsekvenser for havmiljøet forbundet til mindre akutt utslipp. 9.2 Miljørisikovurdering for beredskap dimensjonerende definerte fare og ulykkeshendelser Acona AS har gjennomført stokastiske oljedriftssimuleringer, miljørisikoanalyse og beredskaps analyse på vegne av TEPN for HPHT letebrønn 6406/6-5 Jasper i PL 255B. Analysene er helårlige, fordelt på fire sesonger, og utført i samsvar med Styringsforskriften (paragraf 17), metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA), veiledning for miljørettede beredskapsanalyser og dokumentet Beste Praksis for oljedriftssimuleringer. Det forventes at et eventuelt funn vil være i form av gass. Analysene er gjennomført med Kristin kondensat som referanse. Page 28 of 48

28 9.2.1 Akseptkriterier TEPNs akseptkriterier for miljøskade i ulike kategorier er gitt i tabell 9.1. Verdiene er operasjonsspesifikke og angir høyeste sannsynlighet som operatøren aksepterer for miljøskade av ulik varighet (skadekategorier). TEPNs akseptkriterier er fastsatt på grunnlag av hovedprinsippet om at "restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare naturressursen skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Tabell 9.1 Totals operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljøskade i de ulike skadekategoriene. Sannsynligheten er oppgitt i enheten pr. operasjon. Skadeklasse Restitusjonstid Høyest sannsynlighet Mindre 1 mnd - 1 år 2.50E-03 Moderat 1 år - 3 år 6.00E-04 Betydelig 3 år - 10 år 2.50E-04 Alvorlig > 10 år 6.00E Influensområdet Tidligste oppstart for boreoperasjonen er planlagt til 1. juli 2018, med forventet varighet på 113 dager. Letebrønnen ligger i Norskehavet, et stykke vest for Haltenbanken. Havdypet ved lokasjonen er 265m og nærmeste landområder er Frøya kommune i Trøndelag, 110 km øst for den planlagte brønnlokasjonen. Ved en utblåsning er det sjøfugl på havet og sel langs kysten som vil være mest sårbare. De viktigste sårbare områdene i brønnens nærområde er Frøya, Froan og Smøla. Gitt en utblåsning, strekker influensområdene for sjøoverflate seg fra Nordmøre opp til Lofoten og Vesterålen. Influensområdene for vannkolonne er mye mindre, og er konsentrert rundt brønnen, mens influensområdene for strandlinje er i hovedsak konsentrert langs kysten av Trøndelag. En overflateutblåsning gir gjennomgående større influensområder enn en sjøbunnsutblåsning. Strandingsstatistikken viser relativt høye strandingssannsynligheter (maks 42,5%), moderate strandingstider (95-persentil på 10,8 dager) og moderate strandingsmengder (95-persentil på tonn). En overflateutblåsning gir høyere strandingssannsynligheter og større strandingsmengder enn en sjøbunnsutblåsning. Influensområdene for overflateutblåsning og sjøbunnutblåsning for miljørisikoanalysen er presentert i figur 9.1 og 9.2. Page 29 of 48

29 Figur 9.1 Influensområdene for olje på sjøoverflaten, gitt et oljeutslipp fra overflaten, forårsaket av en utblåsning ved letebrønnen Jasper, 6406/6-5. Hvert område består av alle 10_10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder. Page 30 of 48

30 Figur 9.2 Influensområdene for olje på sjøoverflaten, gitt et oljeutslipp fra sjøbunnen, forårsaket av en utblåsning ved letebrønnen Jasper, 6406/6-5. Hvert område består av alle 10_10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder. 9.3 Oljens forvitringsegenskaper Dersom det påvises hydrokarboner fra letebrønnen Jasper er det forventet å finne gass. Som en konservativ tilnærming ønsker Total å legge til grunn en utblåsning av olje som dimensjonerende scenario. Kondensatet Kristin kondensat, beskrevet av [8] er valgt som referanseolje for letebrønnen Jasper. Kondensatet Kristin har middels voksinnhold (3,9%) og et lavt innhold av voks (0,04W%). De lette komponentene av oljen fordamper 1 lett ved et oljeutslipp til havs. Denne høye fordampingsraten medfører at det relative innholdet av voks og asfaltener vil øke raskt i starten av et oljeutslipp. Kondensatet vil danne en stabil vann-oljeemulsjon med lengre levetid enn forventet for et kondensat. Viskositeten til Kristin er svært lav under sommer- og vinterforhold. Om sommeren vil det ta flere dager før viskositeten har økt til den nedre grensen for mekanisk opptak av emulsjonen (>1 000 cp). Dette kan føre til betydelig lenselekkasje ved mekanisk oppsamling. Under vinterforhold vil viskositeten kunne nå denne grensen i løpet av 3-24 timer. Page 31 of 48

31 Selv om viskositeten øker under emulsjonsdannelse, så får dette kondensatet aldri så høy viskositet ( cp) at det ikke kan dispergeres kjemisk eller tas opp mekanisk. Temperaturen til kondensatet vil nå sjøtemperaturen raskt. Flammepunktet forventes å være over sjøtemperaturen i løpet avmaksimalt 2-3 timer og på kortere tid ved høyere vindhastigheter. Flammepunktet kan i verste fall ligge under grensen for oppbevaring av væsker ombord i tankene på båter (60 _ C) i over 12 timer etter utslippspunktet. 9.4 Definerte fare- og ulykkessituasjoner og dimensjonerende hendelser Den definerte fare- og ulykkeshendelsen (DFU) som legges til grunn for analysene er en utblåsning, karakterisert av tre ulike statistikker: (1) sannsynligheten (frekvensen) for en utblåsning, (2) sannsynlighetsfordelingen mellom sjøbunn- og overflateutblåsning, og (3) sannsynlighets fordeling av utblåsningsrater og -varigheter. Verdiene til disse statistikkene er basert på SINTEFs offshore utblåsningsdatabase [4] og utblåsningsstudiet utført for letebrønnen [5]. Sannsynligheten for en utblåsning er satt til 9.56e-04 og gitt at en utblåsning finner sted, er sannsynlighetsfordelingen mellom sjøbunns- og overflateutslipp hhv og Vektet utslippsrate og -varighet er hhv Sm3/d og 17.0 dager for sjøbunnsutslipp og 3462 Sm3/d og 15.7 dager for overflateutblåsning. 9.5 Miljørisikoanalyse VØK bestander som benyttes i miljørisikoanalysen er presentert i Miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen for Jasper [1]. Bestandsdataene anvendt for rapporten omfatter to arter sjøpattedyr (sel), 12 arter sjøfugl på åpent hav (pelagisk sjøfugl), 35 sjøfuglarter i kystdatasett i henhold til avtale om standardisering av sjøfugldata (se nedenfor for detaljer) og 13 fiskebestander. Habitatdataene omfatter 12 ulike strandhabitater og datasett for månedsvis isutbredelse. Planktonorganismer med unntak av fiskeegg og -larver er ikke tatt med pga. deres lave sensitivitet for olje, noe som skyldes stor geografisk fordeling av de enkelte artene og kort restitusjonstid. For arter av sjøfugl, sjøpattedyr og fisk er det forskjellige bestander for ulike geografiske regioner [1] Resultater åpent hav For sjøfugl er høyeste miljørisiko 25% av TEPNs operasjonsspesifikke akseptkriterier. Det er beregnet for norskehavspopulasjonen av ltepni i skadekategorien Moderat om høsten. Page 32 of 48

32 Tabell 9.2 Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for sjøfugl på åpent hav gitt et oljeutslipp forårsaket av en utblåsning ved letebrønnen Jasper, 6406/6-5. NH = Norskehavet Resultater for kyst For sjøfugl ved kyst er høyeste beregnede miljørisiko 11% av Totals operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategorien Moderat. Det er Norskehavsbestandene av berørte arter som har høyest miljørisiko i alle sesonger. Tabell 9.3 Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for sjøfugl ved kysten gitt et oljeutslipp forårsaket av en utblåsning ved letebrønnen Jasper, 6406/6-5. NO = Norsk (nasjonal) bestand. Page 33 of 48

33 9.5.3 Resultater for sel For sel var den høyeste beregnede miljørisikoen 14% av Totals operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategorien Moderat. Det er den midtnorske bestanden av havert som har høyest miljørisiko i alle sesonger. Tabell 9.4 Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for sel gitt et oljeutslipp forårsaket av en utblåsning ved letebrønnen Jasper, 6406/6-5. MI = midtnorsk bestand, Resultater for fisk Miljørisikoanalysen viser ingen sannsynlighet for økt dødelighet av egg eller fiskelarver, verken for norsk vårgytende sild eller for nodøstarktisk torsk. Det er dermed ingen sannsynlighet for noen reduksjon i årsklasserekrutering eller for målbar skade på de to bestandene. Miljørisikoen er derfor null. Det er ingen overlapp mellom influensområdene i vannkolonnen og viktige gyteområder for fisk. Figurer for disse to analysene vises derfor ikke. Page 34 of 48

34 9.5.5 Resultater for strandhabitat Høyeste skadesannsynlighet for strandhabitat er mindre enn 12%. Høyeste beregnede miljørisiko er 6% av Totals operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategorien Moderat. Alle rutene med høyest miljørisiko for strandhabitat ligger i Frøya kommune i Trøndelag fylke. Tabell 9.5 Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for strandlinje, gitt et oljeutslipp forårsaket av en utblåsning ved letebrønnen Jasper, 6406/ Konklusjon miljørisikoanalyse Miljørisikoen for den planlagte aktiviteten er innenfor TEPNs operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØKer og årstider. 9.6 Beredskapsanalyse Beredskapsanalysen danner beslutningsgrunnlag for operatørens valg av avtalefestet stående beredskapsløsning for letebrønnen Jasper, 6406/6-5. Tilgjengeligheten av NOFO-systemer og slepefartøy verifiseres av NOFO i forkant av boreoperasjonen Krav til oljevernberedskap Krav til oljevernberedskap for letebrønnen Jasper er basert på Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede beredskapsanalyser [6]. Det er etablert følgende ytelseskrav mot akutt forurensning: Barrierer på åpent hav (barriere 1A og 1B) skal hver for seg ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere den emulsjonsmengden som er tilgjengelig som følge av dimensjonerende rate. Responstiden for fullt utbygd barriere skal være kortere enn 5-persentilen av drivtid til land. Kystbarrieren (barriere 2) skal ha tilstrekkelig døgnkapasitet til å kunne håndtere 95- persentil av emulsjonsmengde (fra oljedriftsstatistikken) inn til barrieren etter at effekt av forutgående barriere er lagt til grunn. Responstiden for fullt utbygd barriere skal være kortere enn 5-persentilen av drivtid til land. Page 35 of 48

35 9.6.2 Dimensjonering av oljevernberedskap Vektet utblåsningsrate skal være dimensjonerende for beregning av beredskapsbehov for lete boring [6]. Vektet utblåsningsrate for sjøbunns- og overflateutslipp er hhv og 3462 Sm3/d. Siden en overflateutblåsning gir størst emulsjonsmengder på over flaten og størst strandingsmengder er dette valgt som dimensjonerende scenario. Strandingsstatistikk for en overflateutblåsning er lagt til grunn for beregning av oljevern beredskap i kyst- og strandsonen. 9.7 Plassering av barrierer Barriere 1A og 1B er satt til å bekjempe olje som har vært på sjøen i hhv. 6 og 12 timer. Ved disse tidspunktene vil det for referanseoljen ikke være eksplosjonsfare i forbindelse med bekjempelse av olje på sjøen. Merk at Kristin kondensat når flammepunktet for lagring av emulsjon i tanker sakte ved lave vindstyrker 1 (>12 timer), og testing av utslipp vil ligge til grunn ved operasjonelle vurderinger under en hendelse. Det må forventes stor lenselekkasje ved mekanisk oppsamling pga. lav viskositet. Kjemisk dispergering er mulig, spesielt siden Kristin kondensat vil danne en stabil vann-oljeemulsjon med lengre levetid enn forventet for et kondensat. En oversikt over forventede forvitringsegenskaper til oljen ved den valgte lokasjonen til barriere 1A og 1B er gitt i tabell 9.6. Tidsvinduer for mekanisk oppsamling, kjemisk dispergering, eksplosjonsfare og tilflyt for referanseoljen ved ulike vindstyrker ved sommer- og vinterforhold er illustrert i figur 9.3. Tabell 9.6 Beregnede forvitringsegenskaper for utslippet ved den valgte plasseringen til barriere 1A og 1B. Figur 9.3 Tidsvinduer for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering (øverst) og eksplosjonsfare og tilflyt (nederst) for referanseoljen Kristin kondensat ved ulike vindstyrker ved sommer- og vinterforhold. Page 36 of 48

36 9.7.1 Oljevernberedskap på åpent hav (barriere 1) Beregnede responstider for NOFO OR-fartøy og slepefartøy for Jasper er presentert i tabell 9.7 Responstider for NOFO-systemer er basert på normal plassering på fartøyene. Beregningene er basert på en ganghastighet på 14 knop. Responstiden for slepefartøy er basert på NOFO slepefartøy og/eller redningsskøytene til Redningsselskapet (RS). Redningsskøytene har frigivelsestid på 2 timer og en marsjfart på 20 knop. Reduksjonsfaktorer for signifikant bølgehøyde (Hs), lysforhold og sikt, systemeffektivitet, forventet kapasitet og barriereeffektivitet er presentert i tabell 9.8. Beregnet tilflytsrate inn til barriere 1A og 1B og ressursbehov er presentert i tabell 9.9. Merk at tabell 9.7 gir eksempel på responstider ut ifra normal plassering på fartøyene. TEPN vil sammen med NOFO gjøre en vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig å benytte NOFO slepefartøy som har responstid på 24 timer eller om det bør benyttes redningsskøyter fra Redningsselskapet som slepere. Alle responstider vil verifiseres av NOFO i forkant av bore operasjonen. Ressursbehovet er ett NOFO-system i barriere 1A og ett NOFO-system i barriere 1B i vinter- og vårsesongen. Ressursbehovet er to NOFO-system i barriere 1A og ett NOFO-system i barriere 1B i sommer- og høstsesongen. Responstid for første NOFO-system er 10 timer. Det forutsetter bruk av redningsskøyte fra redningsselskapet eller eget fartøy som slepefartøy. Fullt utbygd barriere på åpent hav kan være på plass 24 timer etter utslippet er oppdaget. Tabell 9.7 Eksempel på mobilisering av tre NOFO-systemer på åpent hav. Responstid er summen av mobilisering/frigivelsestid, transittid og utsetting av lensen, rundet opp til nærmeste hele time. RS= Redningsskøyte (slepefartøy). Tabell 9.8 Reduksjonsfaktorer for bølger, lysforhold og sikt og beregnet systemeffektivitet, forventet systemkapasitet (Sm3/d) og barriereeffektivitet (Sm3/d) for systemer i barriere 1. Tabell 9.9 Beregnede tilflytsrater og ressursbehov for barriere 1A og 1B. Page 37 of 48

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven PL 537 - Letebrønn 7324/8-2 Bjaaland OMV (Norge) AS Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 1.1 Forkortelser... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1 Generell

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

4.1 Borestedsundersøkelser 8 4.2 Miljøressurser 10

4.1 Borestedsundersøkelser 8 4.2 Miljøressurser 10 Søknad om tillatelse til boring av letebrønn 6407/12-2 i PL 469 Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Overordnet ramme for aktiviteten 4 3 Boreplan 4 4 Miljøforhold ved lokasjonen 8 4.1 Borestedsundersøkelser

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN PL650, 6507/3-11S, SALANDER Doc. no: Rev No. Dato Beskrivelse 0 April 2015 Endelig versjon A Mars 2015 For revisjon Eier av dette document er:

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS

Boring av letebrønn 6507/3-11S - E.ON E&P Norge AS E.ON E&P Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 22.06.2015 Deres ref.: NO-CP-GENR-ADMN-ER-S-RA-1015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3247 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av 16/1-21 S&A Geopilot Øst og 16/1-22 Geopilot Vest 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet

Søknad om tillatelse til virksomhet Søknad om tillatelse til virksomhet 1 Innledning og oppsummering 1 2 Generell informasjon 4 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 4 2.2 Geografisk lokasjon 5 2.3 Havbunnsundersøkelse 6 3 Aktivitetsbeskrivelse

Detaljer

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492. Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7120/1-4 i lisens 492 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P492-LUN-S-RA-3003 Side 1 av 53 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 2005/01683- Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet Miljøverndepartementet har foretatt

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065 25/11-28 Gasol/Gretel Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 30 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og lisensforhold...

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 R-020067

ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 R-020067 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 DOCUMENT / REPORT TITLE AND APPROVAL PAGE Title: Årlig utslippsrapport RWE Dea Norge AS 2013 Project: PL330 Doc.ID/R.no.: File No.: Classification: Open Subject:

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

PL537 - Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

PL537 - Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 1 SAMMENDRAG 1 2 INNLEDNING 5 2.1 Generell informasjon 5 2.2 Omfang 7 2.3 Forkortelser 7 2.4 Overordnet ramme for aktiviteten 9 2.5 Boreplan 10 2.5.1 Boreoperasjon 10 2.5.2 Wisting Main brønndesign 12

Detaljer

Borestedsundersøkelsen identifiserte ikke koraller eller annen sårbar bunnfauna i området.

Borestedsundersøkelsen identifiserte ikke koraller eller annen sårbar bunnfauna i området. SAMMENDRAG BG Norge søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av letebrønn 34/3 5 Jordbær Sør. Letebrønnen ligger i den nordlige delen av Tampenområdet, ca. 120 km vest for Florø. Vanndypet

Detaljer

Imsa. Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by. 01 20.12.2013 Issued for Comments IDC DB TG LS

Imsa. Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by. 01 20.12.2013 Issued for Comments IDC DB TG LS Imsa Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by 01 20.12.2013 Issued for Comments IDC DB TG LS 01M 20.12.2013 Accepted DB TG LS Document Title: Søknad om tillatelse til virksomhet

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Miljøteknologiens mulighet

Miljøteknologiens mulighet Miljøteknologiens mulighet Tekna - Nordområdeseminar Ole Øystein Aspholm og Axel Kelley 14 mai 2009 Miljøteknologiens mulighet Hva er miljøkravene for petroleumsvirksomhet i nordområdene? Hvilke krav er

Detaljer

Brønn: 7130/4-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708 PL 708. Rigg: Transocean Arctic

Brønn: 7130/4-1. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 7130/4-1 på lisens 708 PL 708. Rigg: Transocean Arctic Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 708 Brønn: Rigg: Transocean Arctic July 25 Document number: Title: Document no. Lundin Norway AS Søknad om tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ShellExploration & Production

ShellExploration & Production ShellExploration & Production Miljødirektoratet Postboks5672Sluppen 7485Trondheim Attn BentBarmanSkaare A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Mobiltelefon 99321 139 E-postjanmartin.haug@shell.com

Detaljer

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet 1 av 6 Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet Volvefeltet stenges ned i henhold til godkjent avslutningsplan innen 2018. I den forbindelse

Detaljer

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672 Talisman Energy Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: TEN-MDIR-2014-0031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14048 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn15/12-24,

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 04.08.2015 Deres ref.: P338C-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5387 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 16/1-25 S

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378. Shaping the future.

SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378. Shaping the future. SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring av 35/12-5, 35/12-5 A Crossbill PL378 Shaping the future. Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for Crossbill

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator

Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 25/10-12 på lisens 625 Boreriggen Island Innovator Doc. No: P625-LUN-S-RA-3001 Side 1 av 50 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TOTAL, e&p NORGC A S. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim

TOTAL, e&p NORGC A S. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim TOTAL, e&p NORGC A S Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Cc: PTIL Deres dato: Deres ref: Vår ref: #1045588 Vår dato: 30.06.2015 Søknad o m tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541

Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541 Repsol Exploration Norge Stortingsgata 8 0161 Oslo Oslo, 26.08.2013 Deres ref.: Ole-Andreas Isdahl Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/173 Saksbehandler: Reidunn Stokke Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet AU-EPN D&W EXNC-00670 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2015-04-23 Side

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248

Boring av letebrønn 35/11-18, Syrah, PL 248 Wintershall Norge AS P.O. Box 230 Sentrum 4001 Stavanger Oslo, 07.07.2015 Deres ref.: SY00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3775 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Sammendrag... 5. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 12 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 12

Sammendrag... 5. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 12 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 12 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 1 Feltets status... 6 1.1 Generelt... 6 1.2 Produksjon av olje og gass... 6 1.3 Kort oppsummering utslippsstatus... 7 1.4 Avvik fra gjeldende tillatelser... 7 1.5 Kjemikalier

Detaljer

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen

Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene under ledelse

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønner PL 248 Versjonskontroll Vikafjell North og Robbins PL248 Revision Date Reason

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073 34/8-16 S Tarvos Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 33 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og borestart...

Detaljer

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring.

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring. Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Hovedinntrykk... 4 3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring... 5 4 Industripraksis... 7 4.1 Robust brønndesign... 7 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Date of Issue 26.03.2014 Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 OVERSIKT OVER TILLATELSER TIL BORING... 5 1.3 OPPFØLGING

Detaljer

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er

Detaljer

PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for OMV (Norge) AS 2013

PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for OMV (Norge) AS 2013 PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for 2013 DOKUMENTKONTROLL Dokument: Fil: PL 537 7324/8-1 og 7324/7-1 S., 25.3.2014 Final Projectplace/PL

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

1 Introduksjon... 3. 2 Utslipp fra boring... 7

1 Introduksjon... 3. 2 Utslipp fra boring... 7 Innhold 1 Introduksjon... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Forkortelser og definisjoner... 3 1.3 Oversikt tillatelse til boring... 4 1.4 Oppfølging av tillatelsen til boring... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Esso Norge AS Postboks 60 4313 SANDNES Oslo, 22.12.2015 Deres ref.: S-38031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1213 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori

Detaljer

Veiledningsdokument endring 2006

Veiledningsdokument endring 2006 I veiledning til forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) gjøres følgende endringer: Til 19 Kompetanse Andre avsnitt bokstav b skal

Detaljer

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B)

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B) Miljøstiftelsen Bellona Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Foretaksnummer: Boks 2141 Nordregate 2 2323 4600 6045 05 32579 948778599 Grünerløkka Grünerløkka Telefax: e-mail: bellona@bellona.no Statens forurensningstilsyn

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for letebrønn 31/2-21S Gotama i PL 550 FORKORTELSER 1 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for Troll B, Troll C, Fram Vest, Fram Øst og Fram H-Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1

Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 Søknad om tillatelse til virksomhet for letebrønn 2/9-5S Heimdalshø i PL494 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 1.1 Forkortelser 4 2 GENERELL INFORMASJON 5 2.1 Overordnet ramme for aktiviteten 5 2.2 Geografisk

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Farlig avfall fra offshorevirksomheten

Farlig avfall fra offshorevirksomheten Farlig avfall fra offshorevirksomheten mengder, fraksjoner, utfordringer og muligheter Ståle Teigen Rådgiver miljøteknologi Statoil Avfall fra borevirksomheten Avfall fra boreaktivitet Borekaks (tørr,

Detaljer

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS Utslippsrapport 2012 for BP Norge letefelter Side 1 av 13 Utslippsrapport for letefelter 2012 BP Norge Forus, 1. mars 2013 Utarbeidet av: David Bjørnsen Skarv environmental advisor BP Norge AS Godkjent

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden Sammendrag 1 Liste over forkortelser og definisjoner 2 1 Innledning 3 2 Overordnet ramme for

Detaljer

Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H

Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H Søknad om utslippstillatelse på Draugen Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H A/S NORSKE SHELL Februar 2015 6407/9-G-5 H Side 2 av 49 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 6 2 Prosjektbeskrivelse...

Detaljer

Søknad om oppdatering av rammetillatelse for utslipp og petroleumsvirksomhet på Åsgard inkludert tie in felt: Mikkel, Yttergryta, Morvin og Trestakk

Søknad om oppdatering av rammetillatelse for utslipp og petroleumsvirksomhet på Åsgard inkludert tie in felt: Mikkel, Yttergryta, Morvin og Trestakk Søknad om oppdatering av rammetillatelse for utslipp og petroleumsvirksomhet på Åsgard inkludert tie in felt: Mikkel, Yttergryta, Morvin og Trestakk Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2018 12 31

Detaljer

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2004 Signaturer Dokument: Utslipp fra

Detaljer

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A VNG Norge AS Postboks 720 Sentrum 4003 STAVANGER v./ Rolf Håkon Holmboe Oslo, 27.04.2015 Deres ref.: 01.15-VNG-GK-DRG-012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11436 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring

Detaljer

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036)

Oversendelse av tillatelse til boring og produksjon på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Reidun Førdestrøm Verhoeven Oslo16.09.2015 Deres ref.: AU-DPN OW MF-003383 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4628 Saksbehandler: Marte Braathen Oversendelse

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

Møtereferat. SKIM-møte

Møtereferat. SKIM-møte Møtereferat Fra: SKIM-møte Til stede: Lars Ystanes, Morten Løkken, Linda Aadnøy, Harald Fosshagen, Grø Øfjord, Stokke, På telefon: Julie Reinholdtsen, Robert Tipton, Katrine Kirkebøe, Monica Aasberg Dato:

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2014. Hammerfest LNG landanlegg AU-SNO-00021 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2016-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Doc. No. 31-1B-NS-F01-00001 Søknad om utslippstillatelse for planlagte utslipp på Ormen Lange -

Doc. No. 31-1B-NS-F01-00001 Søknad om utslippstillatelse for planlagte utslipp på Ormen Lange - Page 2 of 26 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Boreoperasjoner ansvar og roller...4 3. Feltbeskrivelse...4 3.1 Beliggenhet...4 3.2 Eierforhold...5 3.3 Produksjonsperiode og produksjonsmengder...6

Detaljer

Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 2015-2020

Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 2015-2020 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- AU-TPD DW MU-89 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 57 Søknad om rammetillatelse for forbruk

Detaljer

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Oslo, 17/02.2009 Som del av Greenpeace arbeid med beskyttelse av unike norske korallområder, har vi sammenliknet tildelte oljeblokker

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er.

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er. 1 0 JAN 2013 Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Att: Elin Hilde Oslo, 7. januar 2013 OMLASTING PA KVAM Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse

Detaljer

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA Letebrønn 34/7 36 S INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 3 2 LISENS PL 553 KVITVOLA, LETEBRØNN 34/7 36 S... 3 2.1

Detaljer

Skarfjell Appraisal South PL 418

Skarfjell Appraisal South PL 418 Skarfjell Appraisal South PL 418 Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by 01 25.05.2013 Issued for Comments IDC DB CM LS 01M 29.05.2013 Accepted DB CM LS Document Title: Søknad

Detaljer

Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet. Leteboring

Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet. Leteboring Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet 2010 Leteboring Innhold 1 FELTETS STATUS...4 1.1 GENERELT...4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS...4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...4 1.4 OVERSKRIDELSER AV

Detaljer

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Nullutslipp Norsk sokkel er underlagt strenge miljøkrav, og petroleumsindustrien jobber kontinuerlig for å redusere sine utslipp. Utvikling av ny teknologi

Detaljer

Oppdatering av søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Troll vest inkl. Fram til å inkludere nye B&B-aktiviteter Fram

Oppdatering av søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Troll vest inkl. Fram til å inkludere nye B&B-aktiviteter Fram for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&B-aktiviteter for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Ramme for aktiviteten... 6 1.2 Beste praksis og tilgjengelige

Detaljer

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun

Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønn 6507/7-A-52 på Heidrun Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 18.07.2014 Deres ref.: AU-EPN D&W-DNO-00221 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1071 Saksbehandler: Hilde Knapstad Tillatelse til utslipp av borevæske i forbindelse med

Detaljer

Innhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO 2011. Side 2 av 20

Innhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO 2011. Side 2 av 20 Innhold 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE... 4 1.4 KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON... 4 1.5 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET...

Detaljer

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55 BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 13.10.2015 Deres ref.: BGN-2015-086-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av utslippsgrenser

Detaljer

Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011

Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011 Årlig utslippsrapport for E.ON Ruhrgas Norge AS 2011 This document and its contents are the sole property of ERN. This document is uncontrolled when printed, downloaded or copied. Any distribution or use

Detaljer

Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet

Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet 1 Side 2 av 29 Tittel: Søknad om inkludering av permanente pluggeoperasjoner på Huldrafeltet Dokumentnr.: Kontraktsnr./prosjektnr.:

Detaljer

Boring og produksjon på Åsgardfeltet inkludert Mikkel, Yttergryta og Morvin

Boring og produksjon på Åsgardfeltet inkludert Mikkel, Yttergryta og Morvin Statoil ASA 4035 Stavanger Att: Unni Sandbakken Deres ref.: AU-DPN ON ASG-00162 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1157-61 Oslo, 28.10.2014 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Boring og produksjon på

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

REPORT. Report ID.: ENINO-HSEQ/944770 Reference no.: SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2010 Letefelter Eni Norge

REPORT. Report ID.: ENINO-HSEQ/944770 Reference no.: SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2010 Letefelter Eni Norge REPORT Report ID.: ENINO-HSEQ/944770 Reference no.: SUBJECT: Årsrapport for operasjonelle utslipp 2010 Letefelter Eni Norge Innholdsfortegnelse 1. GENERELT OM FELTET... 3 2. UTSLIPP FRA BORING... 6 3.

Detaljer

Årsrapport. til Miljødirektoratet YME

Årsrapport. til Miljødirektoratet YME Årsrapport til Miljødirektoratet 2014 YME Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE / GASS... 6 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.5 OVERSKRIDELSER

Detaljer

Møtereferat 26.09.2014. SKIM møte nr.3 2014. Monica.Aasberg@conocophillips.com. 25.9.2014, Centrica, Stavanger

Møtereferat 26.09.2014. SKIM møte nr.3 2014. Monica.Aasberg@conocophillips.com. 25.9.2014, Centrica, Stavanger SKIM møte nr.3 2014 Vedrørende SKIM møte nr.3 2014 Prosjekt Referent Aasberg, Monica E-post Monica.Aasberg@conocophillips.com Møtedato/tidspunkt Møtested 25.9.2014, Centrica, Stavanger Til (stede) Reidunn

Detaljer

Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014. PL420 Titan Appraisal, PL420 Atlas R-020265

Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014. PL420 Titan Appraisal, PL420 Atlas R-020265 Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014 DOKUMENT / RAPPORTITTEL OG GODKJENNINGSSIDE Title: Årlig utslippsrapport RWE Dea Norge AS 2014 Prosjekt: PL420 Titan Appraisal PL420 Atlas

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer