Brønn: 16/1-24. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 16/1-24 på lisens 338 PL 338. Rigg: Island Innovator

Transkript

1 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 338 Brønn: Rigg: Island Innovator October 24 Document number:

2 brønn i Title: Document no. Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn på lisens 338 Well Document date Version no. 1 Document status Authors: Name: Position: Helene Østbøll Environmental Advisor Linn Marie Pickard Environmental Advisor Verified: Name: Signature: Axel Kelley Environmental Advisor Approved: Name: Signature: Johan Bysveen Drilling Manager Side 2 av 56

3 brønn i Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag Forkortelser og definisjoner Innledning Rammer for aktiviteten Aktivitetsbeskrivelse Generelt om aktiviteten Boreplan Boreprogram Utslipp til sjø Vurdering av kjemikalier og utslipp Forbruk og utslipp av kjemikalier Borekjemikalier Sementeringskjemikalier Brønntestkjemikalier Riggkjemikalier Borekaks Oljeholdig vann og sanitærvann Kjemikalier i lukket system Oversikt over beredskapskjemikalier Utslipp til luft Utslipp fra kraftgenerering Utslipp fra brønntesting Avfall Operasjonelle miljøvurderinger Naturressurser i influensområdet Miljøvurdering av utslippene Miljørisiko Etablering og bruk av akseptkriterier Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Oljens egenskaper Definerte fare og ulykkessituasjoner Drift og spredning av olje Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen Miljørisiko knyttet til aktiviteten Beredskap mot akutt forurensning Side 3 av 56

4 brønn i Krav til oljevernberedskap Analyse av dimensjoneringsbehov Dispergering Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp Forslag til beredskap mot akutt forurensning Utslipps- og risikoreduserende tiltak Referanseliste Vedlegg Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier Beredskapskjemikalier Side 4 av 56

5 brønn i Sammendrag I henhold til aktivitetsforskriften 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn i utvinningstillatelse PL338. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator. Tidligste oppstart for brønnen er januar 25, basert på pågående og kommende operasjoner med riggen. Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen. Det er ikke planlagt å benytte røde eller sorte kjemikalier under operasjonen, foruten kjemikalier i lukkede systemer. Samtlige kjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften 63. Det er lagt opp en opsjon om bruk av oljebasert borevæske i et eventuelt langt sidesteg. Samlet søkes det om bruk av 2544 tonn oljebasert borevæske, hvorav 1116 tonn er gule stoffer og 1428 tonn er grønne. Det er også lagt opp til en opsjon for en brønntest samt et geologisk sidesteg, gitt funn. En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1 og Tabell 1-2. Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn, gitt opsjon med oljebasert borevæske i et langt sidesteg. Aktivitet Grønne kjemikalier Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Gule kjemikalier Grønne Gule kjemikalier Gul/Y1 Y2 Y3 kjemikalier Gul/Y1 Y2 Y3 Hovedbrønnen Langt Sidesteg Brønntest Totalt Tabell 1-2. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn, gitt opsjon med vannbasert borevæske i et kort sidesteg. Aktivitet Grønne kjemikalier Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Gule kjemikalier Grønne Gule kjemikalier Gul/Y1 Y2 Y3 kjemikalier Gul/Y1 Y2 Y3 Hovedbrønnen Kort Sidesteg Brønntest Totalt Side 5 av 56

6 brønn i Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. Det antas at det omsøkte lange sidesteget også vil være dekkende for et evt. kort sidesteg. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-3. Tabell 1-3. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn. Aktivitet Varighet (døgn) Forbruk av diesel (tonn) Utslipp i tonn CO 2 NO X nmvoc SO X CH 4 Kraftgenerering for hovedbrønnen ,3 5,7 - Kraftgenerering for langt sidesteg ,0 2,8 - Kraftgenerering for brønntest ,2 1,8 - Utslipp fra brønntest ,5 2,0 0,03 Totalt utslipp med brønntest og langt sidesteg ,0 12,3 0,03 Lisensen er lokalisert i den sentrale delen av Nordsjøen. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. Det er gjennomført en miljørisikoanalyse med utgangspunkt i OPERAto for Edvard Grieg feltet, og en forenklet beredskapsanalyse for brønnen. Miljørisikoanalysen konkluderte med at kystnære ressurser var utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for letebrønn Gemini er beregnet til 24,7 % av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for alvorlig miljøskade for lomvi i vårsesongen. Risikonivået forbundet med leteboringen ligger således innenfor Lundins akseptkriterier. Beregningene i beredskapsanalysen gir behov for maksimalt 7 NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barriere 1a og 1b. Første system vil være på plass innen 10 timer, og fult utbygget barriere vil være på plass innen 24 timer. Side 6 av 56

7 brønn i Forkortelser og definisjoner BOP FLIR MD OBM PLONOR SAR SVO TD TVD TVD RKB WBM Blowout preventor Infrarødt kamera (Forward Looking InfraRed) Målt dybde Oil Based Mud - Oljebasert borevæske Pose Little Or NO Risk to the marine Environment. En liste fra OSPAR konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp. Search And Rescue Særlig Verdifulle Områder Totalt dyp Totalt vertikalt dyp Totalt vertikalt dyp under boredekk Water Based Mud - Vannbasert borevæske Side 7 av 56

8 brønn i Innledning I henhold til aktivitetsforskriften 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn i utvinningstillatelse PL338. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator. 3.1 Rammer for aktiviteten Lisens PL338 ligger i midtre deler av Nordsjøen. Lisensen omfatter deler av blokk 16/1 (Figur 3-1). Lisensens rettighetshavere består av Lundin Norway AS (Operatør) med 50 %, Wintershall AS med 15 %, OMV (Norge) AS med 20 % og Statoil Petroleum AS med 15 % andel. Lisensen ble tildelt ved TFO-runden i Det foreligger ingen lisensrestriksjoner til omsøkt aktivitet slik det er nedfelt i lisensen eller i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Miljøverndepartementet, 23). Avstanden til nærmeste tobisfelt er ca. 75 km (se Figur 3-2). Det er ikke identifisert særskilt konfliktpotensial for boring av brønn hverken i forhold til nedslamming fra borekaks, påvirkning av fiskebestander fra akuttutslipp av olje, eller hindring av fiskeriaktivitet. Makrell gyter også i den sentrale delen av Nordsjøen, og et utvalgt område et godt stykke sør for lisensen har status som SVO (se Figur 3-2). Makrellen gyter i perioden mai-juni, med egg og larver i vannmassene i perioden mai-august. Med bakgrunn i de analyser og vurderinger som er gjort for brønn antas den å ha et ikke å være et konfliktpotensial i forhold til makrellbestanden i området. Side 8 av 56

9 brønn i Figur 3-1. Oversikt over brønnlokasjon for brønn. Side 9 av 56

10 brønn i Figur 3-2. Brønnlokasjon for brønn i PL338 sett i forhold til nærmeste tobisfelt. Lokasjonen ligger nord for et gytefelt for makrell som også har SVO status (HI&DN, 20) Side 10 av 56

11 brønn i Aktivitetsbeskrivelse 4.1 Generelt om aktiviteten Brønnen er lokalisert i lisens, og avstanden til land er ca. 170 km (Utsira, Rogaland). Vanndypet på lokasjonen er 105 m MSL±1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av sandholdig leire. Formålet med letebrønnen er: Bevise tilstedeværelsen av høykvalitets reservoar facies i nedre Paleocen Verifisere tilstedeværelsen av hydrokarboner i reservoaret, og etablere en olje-vann kontakt Bore gjennom og verifisere basement reflector Kalibrere de petrofysiske egenskapene En brønntest vil bli vurdert avhengig av brønnresultatene. Formålet med testen vil være å undersøke produksjonsegenskapene til reservoaret. Brønnen planlegges boret til 2525 m TVD målt fra boredekk. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1. Tabell 4-1. Generell informasjon om letebrønn Parameter Verdi Brønnidentitet Utvinningstillatelse Lengde/breddegrad " Ø " N UTM koordinater (Zone 31 Central Median 3 east) m Ø m N Vanndyp Avstand til land Planlagt boredyp Varighet på boreoperasjonen 105 m ± 1m ca. 170 km Ca m TVD RKB vertikal dybde 60 dager uten sidesteg og brønntesting, forventet total varighet med begge opsjoner er 108 dager 4.2 Boreplan Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare riggen Island Innovator. Hovedbrønnen skal bores vertikalt, med en opsjon for et sidesteg og en brønntest, avhengig av brønnresultat. Brønnen skal plugges og forlates etter endt operasjon. Tidligst forventede oppstart er i januar 25. Side 11 av 56

12 brønn i Hovedreservoaret består av sandstein i Ty formasjonen. Toppen av reservoaret er beregnet til 2082 m TVD RKB (totalt vertikalt dyp under boredekk). Total dyp er 2525 m TVD RKB. Formasjonene er av liknende type som en rekke andre brønner boret i denne regionen tidligere. Boreprogrammet er derfor optimalisert i forhold til foreliggende boreerfaringer. Det vil bli boret en vertikal brønn ned i reservoaret. Sidesteget vil bli planlagt på grunnlag av geologisk informasjon fra den vertikale brønnen. En skisse av den planlagte hovedbrønnen er vist i Figur 4-1, og sidesteget i Figur 4-2. Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 60 dager (gitt funn). Boring av sidesteget er estimert å ta 29 dager. I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med en mulig brønntest, enten i hovedbrønnen eller i det mulige sidesteget. Brønntest planlegges med en varighet på 19 dager. Den totale varigheten for operasjonen gitt samtlige opsjoner er estimert til 108 dager (Tabell 4-2). Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn, gitt ulike opsjoner. Operasjon Boring av hovedbrønn Opsjon for brønntest Opsjon for sidesteg Totalt gitt alle opsjoner Varighet 60 dager 19 dager 29 dager 108 dager Side 12 av 56

13 brønn i Figur 4-1. Brønnskisse for brønn. Side 13 av 56

14 brønn i Figur 4-2. Brønnskisse for mulig langt sidesteg ( boret med oljebasert borevæske) til brønn. Side 14 av 56

15 brønn i Boreprogram Program for boring, samt eventuelt sidesteg, testing og permanent tilbakeplugging av brønn vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her. 36 hullseksjon / 30 lederør Et 36 hull bores fra sjøbunn (135m RKB) til 200 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,4 s.g. fortrengningsvæske. Lederøret (30 ) installeres og støpes med sement. Pilothull Et 9 7 / 8 pilothull bores fra Lederøret (200 m RKB) til 600 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring fortrenges hullet med 1.25 s.g. fortrengningsvæske. 26 seksjon / 20 overflaterør Et 26 hull bores fra 200 m til 600 m RKB. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse piller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet med 1,4 s.g. fortrengningsvæske. Overflaterør (20 ) installeres og støpes med sement ved 194 m RKB. Etter installering av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet over sjøbunn og stigerør monteres fra BOP opp til riggen. 17 ½ seksjon / 13 3 / 8 foringsrør 17 ½ seksjonen bores fra 600 m til 1600m RKB med Aquadril vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 13 3 / 8 foringsrør ved 1594 m RKB. 12 ¼ seksjon / 9 5 / 8 forlengelsesrør 12 ¼ seksjonen bores fra 1600 m til 2020 m RKB med Aquadril vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Etter fullføring av seksjonen installeres og støpes 9 5 / 8 forlengelsesrør ved 29 m RKB. 8 ½ seksjon / 7 forlengelsesrør (gitt brønntest) 8 ½ seksjonen bores fra 2020 m til totalt dyp på 2525 m RKB med Aquadril vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes til sjø over ristebordene. Dersom det besluttes å gjennomføre brønntester vil det installeres og støpes 7 forlengelsesrør. Etter endt logging og eventuell brønntest vil seksjonen støpes igjen med sement. Opsjon for langt sidesteg- (OBM) Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil hovedhullet plugges tilbake og sidesteget bores ut ved ca. 594 m MD rett under 20 overflaterør. Her vil det enten benyttes Carbo-sea oljebasert borevæske eller Aquadril vannbasert borevæske avhengig av lengden og seilingsvinkelen på sidesteget. Side 15 av 56

16 brønn i Sidesteget bores først med 17 ½ borekrone og fra ca. 594 m til 2200 m MD. Et 13 3 / 8 foringsrør installeres og støpes med sement. Deretter bores et 12 ¼ hull fra ca til 2800 m MD. Et 9 5 / 8 forlengelsesrør installeres og støpes med sement. Så bores et 8 ½ hull fra 2800 til 3390 m MD. Etter endt boring, logging og eventuell brønntesting vil brønnen plugges og forlates Side 16 av 56

17 brønn i Utslipp til sjø 5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp Lundin Norway AS stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og løsninger som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul, ihht Aktivititetsforskriftens 63. Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i: - Aktivitetsforskriftens Kap XI, - De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 ( ) (Miljøverndepartementet, 2007) 5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Denne søknaden omfatter: Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, brønntestkjemikalier) Kjemikalier som brukes til permanent tilbakeplugging Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler) Borekaks Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall Kjemikalier i lukket system Beredskapskjemikalier Borekjemikalier Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges bruk av vannbasert borevæske under boring av hovedbrønnen. Samtlige kjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften 63. I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med viskøse piller, normalt bestående av bentonitt og hjelpekjemikalier. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges til vektet borevæske (1.40 s.g.), som enten kan være vektet bentonittslam eller Aquadril vannbasert borevæske. Ved installering av lede- og overflaterør vil fortrengningsvæsken fortrenges til sjø. Side 17 av 56

18 brønn i For seksjonene etter topphullet vil det benyttes Aquadril vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Borevæsken vil gjenbrukes og utnyttes så langt det er mulig. I 8 ½ reservoarseksjonen til hovedbrønnen og eventuelt kort sidesteg hvor det benyttes vannbasert borevæske vil det benyttes et sporstoff (natriumtiocyanat). Det er lagt inn en opsjon for et langt sidesteg. Oljebasert borevæske vil benyttes for sidesteg med høy vinkeloppbygning, da denne gir bedre hullstabilitet og boreteknisk ytelse. Samtlige kjemikalier i den oljebaserte borevæsken er klassifisert som grønne eller gule. Samlet søkes det om bruk av 2544 tonn oljebasert borevæske, hvorav 1116 tonn er gule stoffer og 1428 tonn er grønne. Begrunnelsen for valg av oljebasert borevæske i lange sidesteg er: Bedre hullrensing og boremessig egnethet i et høyavvikshull med seilingsvinkel over 30 grader Bedre hullstabilitet Redusert friksjon både under boring og ved kjøring av foringsrør. En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel Sementeringskjemikalier Baker Hughes er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule. Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen. Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb. En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist for hovedbrønn og sidesteg i kapittel Brønntestkjemikalier Gitt gjennomføring av en brønntest vil det forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til klargjøring av testen. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i Tabell Gitt brønntesting vil testestrengen fylles med baseolje før perforering av liner mot reservoaret. Hydrokarboner, inkludert baseolje, vil brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke er har vært i Side 18 av 56

19 brønn i kontakt med olje eller reservoaret, som vaskepiller og saltlake, vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø. Ved opprensking av brønnen vil baseolje brennes. Eventuelt oljeholdig vann overføres til tank og sendes til land for destruksjon. Brønntestkjemikalier (saltlake og vaskepiller) som ikke er forurenset med oljekomponenter vil slippes til sjø Riggkjemikalier En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel Riggvaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Per i dag finnes det ingen kvalifiserte riggvaskemidler i grønn kategori. Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Microsit Polar, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 200 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Det er usikkert hvor stor andel av vaskemiddelet og drensvannet som slippes til sjø, men gitt riggens drensfilosofi forventes det at ca. 50 % av forbruket slippes til sjø. Gjengefett Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av foringsrør (20, 9 5/8 og 7 ) planlegges det for bruk av Jet Lube Run-n-Seal ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk er på ca. 100 kg for hovedbrønnen. Utslippet anslås til 10 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Ved sammenkobling av borestrengen er det valgt å benytte gjengefett av typen Bestolife 30 NM Special. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Anslått forbruk er på 300 kg. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. For sidesteget anslås forbruket til 150 kg, med 20 % utslipp gitt bruk av vannbasert borevæske. Ved bruk av oljebasert borevæske vil ikke gjengefettet slippes til sjø. BOP-væske Riggen er en flyter og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal benyttes på riggen er Pelagic 50, og er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk på 70 liter per uke i forbindelse med tykktesting og funksjonstesting. Estimert utslipp er 55 liter per uke. I tillegg vil det bli benyttet Pelagic StackGlykol v2 som er klassifisert som grønn. Planlagt forbruk og utslipp er på henholdsvis 330 liter per uke (forbruk) og 220 liter per uke (utslipp). Side 19 av 56

20 brønn i Borekaks En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1. For topphullsseksjonene slippes kaks og borevæske ut fra sjøbunn. For de øvrige seksjonene slippes vannbasert borevæske fra riggen. Under boring med oljebasert borevæske vil ikke kakset bli sluppet ut til sjø, og kakset sendes til land for videre behandling. Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn. For sidesteget planlegges det enten med bruk av vannbasert (WBM) eller oljebasert borevæske (OBM), avhengig av geometrien på sidesteget («kort» eller «langt» sidesteg). Begge opsjoner er derfor oppgitt. Opsjon Hovedbrønn Diameter Lengde (m) Hullvolum (m 3 ) Utslipp av borekaks (tonn) fra fra rigg sjøbunn Utslipp av borevæske (m 3 ) Borevæske Hi-vis sweeps/ fortrengningsvæske 9 7/ Hi-vis sweeps/ fortrengningsvæske Hi-vis sweeps/ fortrengningsvæske 17 1/ AquaDrillWBM 12 ¼ AquaDrillWBM 8 ½ AquaDrillWBM Totalt for hovedbrønnen Sidesteg, OBM 17 1/ CARBOSEA OBM 12 ¼ CARBOSEA OBM 8 ½ CARBOSEA OBM Totalt for langt sidesteg med OBM / AquaDrillWBM Sidesteg, WBM 12 ¼ AquaDrillWBM 8 ½ AquaDrillWBM Totalt for kort sidesteg med WBM Oljeholdig vann og sanitærvann I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Herfra kan væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke slippes til sjø. Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler. Side 20 av 56

21 brønn i Kjemikalier i lukket system Det er identifisert to kjemikalier i lukkede systemer som vil bli benyttet på riggen, hvor forbruket kan overstige 3000 kg/år. En oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert er vist i Tabell 5-2. Tabell 5-2. Oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert på riggen. Produkt Bruksområde Miljøklassifisering HOCNF Houghto Safe 273 CTF Riser Tension væske/ Drill string compensator væske Rød Ja MOBIL DTE 10 EXCEL 46 Hydraulikkolje Sort Ja Produktet Houghto-Safe 273 CTF benyttes i to ulike kompensatorsystemer for å stabilisere boreutstyret. Total mengde i de to systemene er ca liter. Forventet mengde årlig forbruk ved utskifting antas å være kg. Forbruket for denne operasjonen antas å være 800 kg. Produktet MOBIL DET 10 EXCEL 46 er hydraulikkvæske som bl.a. benyttes på riggens boremodul. Total mengde i det lukkede systemet er 45 m 3. Forventet årlig forbruk eller utskiftning er kg. Forbruket for denne operasjonen antas da å være ca kg. Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. 5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier Av tekniske og operasjonelle grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Det er således ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Samtlige kjemikalier som er identifisert og planlegges å ha om bord i forbindelse med operasjonen er klassifisert som grønne eller gule. Oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring, brønntesting og sementering av brønn er gitt i kapittel Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra Lundin til Miljødirektoratet. Side 21 av 56

22 brønn i Utslipp til luft Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under en eventuell brønntest. 6.1 Utslipp fra kraftgenerering Island Innovator har et forventet dieselforbruk på 40 m 3 /døgn, fordelt på hovedmotor, kjeler (2 stk) og nødgenerator (1 stk). Planlagt varighet for hele operasjonen, som omfatter boring av hovedbrønnen, sidesteg og brønntest, er 108 dager. Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. OLF sine standardfaktorer (for motorer) er benyttet for å estimere utslippene (Norsk Olje og Gass, 24). Utslippsfaktorene er som følger: CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) NO X : 0,07 (tonn/tonn olje) nmvoc: 0,005 (tonn/tonn olje) SOx: 0,0028 (tonn/tonn olje) Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn. Aktivitet Varighet Dieselforbruk CO 2 NO X nmvoc SO X (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Boring av vertikal brønn ,3 5,7 Opsjon for sidesteg ,0 2,8 Opsjon for brønntest ,2 1,8 Totalt gitt alle opsjoner ,5 10,3 Side 22 av 56

23 brønn i Utslipp fra brønntesting Testing av reservoarsonen omfatter en forventet brenning av 680 tonn olje og Sm 3 gass (GOR for brønnen er estimert til 121). Baseolje som er lagret i testestrengen vil også brennes. Utslipp til luft fra brønntesten er vist i Tabell 6-2. Norsk Olje og Gass (24) sine standardfaktorer er benyttet for beregning av utslippene, som vist under: CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) 3,73 (tonn/1000 Sm 3 gass) NO X : 0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,2 (tonn/1000 Sm 3 gass) CH 4 : 0 (tonn/tonn olje) 0,00024 (tonn/1000 Sm 3 gass) nmvoc: 0,005 (tonn/tonn olje) 0,00006 (tonn/1000 Sm 3 gass) SOx: 0,0028 (tonn/tonn olje) 0, (tonn/1000 Sm 3 gass) Tabell 6-2. Forventede utslipp til luft fra brønntesting av brønn Energivare Forbruk Utslipp til luft (tonn) CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) CH 4 (tonn) SO X (tonn) Naturgass Sm ,3 0, 0,03 0 Gass 680 tonn ,5 3,4 0,0 1,9 Baseolje 28 tonn 89 0,1 0,1 0 0,1 Totalt ,9 3,5 0,03 2,0 Side 23 av 56

24 brønn i Avfall Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall: - Papp og papir - Matavfall - Treverk - Glass - Hard og myk plast - EE-avfall - Metall - Matbefengt avfall (rest) Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. Lundin har en avtale med Asco for basetjenester og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Baker Hughes avfallskontraktør. Side 24 av 56

25 brønn i Operasjonelle miljøvurderinger 8.1 Naturressurser i influensområdet Det er i Arealrapporten for forvaltningsplanen for Nordsjøen (DN&HI, 20), gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som kan bli berørt og ressurser som finnes i regionen. Det er i tillegg gjennomført kartlegginger av sjøbunn og nærområdet rundt brønnen. En oppsummering av miljøressursene i området er gitt her: Tema Bunnforhold og bunnfauna Gjenstander på bunnen Strømforhold Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Beskrivelse Sjøbunnen er relativt flat og sedimentet består hovedsakelig av siltholdig sand, med upåvirket bunnfauna. Det er ingen kjente forekomster av revdannende koraller eller svamper i området. Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Det ligger en telecom ledning (TAT14) 336m nordøst for brønnen. Hovedstrømretningen er dominert av Eggastrømmen mot sørøst i den vestre delen av området. Eggastrømmen følger vestskråningen av Norskerenna. Den østlige delen av området er dominert av Kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren. Det er en rekke viktige fiskeslag i havområdet, hvorav tobis og makrell er de to viktigste. Feltet ligger ca. 75 km nord for nærmeste tobisfelt og 28 km nord for makrellfelt. Tobis gyter i desember januar, makrellen gyter i mai-juli. Nordsjøtorsk gyter over større deler av Nordsjøen, inkludert i nærområdet rundt brønnen. Gyteperioden er i perioden januar-april. Det er en rekke sjøfuglarter som har trekkruter og overvintrer i åpne havområder i Nordsjøen, og som vil være sårbare ved eventuelle akutte utslipp av olje. Alkefugl og flere andre fuglegrupper, som alke, alkekonge, lomvi, krykkje, havhest, skarver og andefugler, kan forekomme i store ansamlinger innenfor influensområdet, både på åpent hav og langs kysten. Nordsjøen er oppholdssted for både faste og trekkende pattedyr. Hvalarter som nise, vågehval og kvitnos vil forekomme sporadisk i området, vågehval kun i perioder under næringsvandring om sommeren. De store forekomstene av bardehval på næringssøk forekommer lenger nord og vest (i britisk sone) av Nordsjøen. Spesielt Verdifulle Områder (SVO) Selartene steinkobbe og havert forekommer sporadisk innenfor influensområdet til, men foruten Jærstrendene anses ikke dette influensområdet for å være spesielt viktig for disse selartene. Influensområdet til aktiviteten berører flere SVOer i Nordsjøen, som beskrevet i bl.a. Miljøverndepartementet (23). Disse er: - Korsfjorden - Karmøyfeltet - Boknafjorden/Jærstrendene - Listastrendene - Makrellfelt - Tobisfelt (Sør) Områdenes miljøsårbarhet er vurdert i den miljørettede risikoanalysen for kyst- og strandressurser. Miljøressurser innenfor de ulike SVOene som kan berøres er så langt det lar seg gjøre vurdert som regionale bestander i miljørisikoanalysen. Side 25 av 56

26 brønn i Miljøvurdering av utslippene De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen. Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn. Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet. Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er enten PLONOR eller i miljøklassifisering Gul. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene er enten PLONOR eller vil løses i vannmassene, og vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer. Side 26 av 56

27 brønn i Miljørisiko 9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Lundins akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 9-1 (Lundin Norway AS, 22). Tabell 9-1. Lundin sine akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier. Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon Mindre < 1 år < 1.0 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2.5 x Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Det er gjennomført en OPERATo basert miljørettet risikoanalyse (DNV, 24) for brønnen. Analysen er basert på miljørisikoverktøyet OPERAto, utviklet for Edvard Grieg feltet som er lokalisert om lag 10 km nord-øst for brønn (Figur 9-1). Miljørisikoanalysen er helårlig. For brønnen slik den er planlagt i dag vil vintersesongen være mest relevant, men analysen vurderer uansett miljørisikobildet for alle sesonger. Side 27 av 56

28 brønn i Figur 9-1 Lokasjon til brønn i PL338 i forhold til Edvard Grieg og avstand til land Oljens egenskaper Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). For en brønn som er oljetypen kjent og det er gjennomført forvitringsstudie for oljen (Luno råolje; SINTEF, 21). Denne råoljen er en middels tung oljetype (tetthet på 0,850 kg/l), med middels voksinnhold (3,9 vektprosent) og lavt asfalteninnhold (0,2 vektprosent), sammenlignet med andre råoljer på norsk sokkel. Massebalanse for Luno råolje ved 10 m/s vindhastighet og 15 C sjøtemperatur er presentert i Figur 9-2. Side 28 av 56

29 brønn i Figur 9-2. Massebalansen for Luno råolje for en sommerperiode ved 10 m/s vindhastighet (SINTEF, 21) Definerte fare og ulykkessituasjoner Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra boring av brønn er estimert til å være 1,71*10-4 (Lloyd s, 24), tilsvarende normal letebrønn med forventet oljefunn. Rater er basert på blowout and kill study fra Add Energy (24), og er presentert i det følgende. Tabellene er kopiert direkte fra Add Energy rapporten. Vektet rate for brønn er beregnet til 4860 Sm 3 /d og 4770 Sm 3 /d for hhv. overflate- og sjøbunnsutblåsning. Side 29 av 56

30 brønn i Grunnet begrenset antall varighetskategorier i Add Wellflow rapporten, er det brukt varighetsstatistikk fra Scandpower 21. Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell utviklet av DNV. Det er antatt 54 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn (fra Add Energy, 24), og den korresponderende sannsynligheten er inkludert i 60 dagers varigheten i OPERAto (Tabell 9-2). Vektet varighet er beregnet til 9,1 døgn for overflateutblåsning og 12,6 dager for sjøbunnsutblåsning. Tabell 9-2 OPERATo varigheter og sannsynligheter for brønn. Varighet (dager) Overflate Sjøbunn 1 40,2 % 33,3 % 2 13,3 % 11,4 % 5 18,5 % 17,4 % 15 16,6 % 19,3 % 35 5,5 % 9,2 % 60 5,8 % 9,4 % SUM 100 % 100 % Vektet varighet 9,1 12,6 Side 30 av 56

31 brønn i Drift og spredning av olje Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp for OPERATo Edvard Grieg, som beskrevet i kapittel , med bruk av SINTEFs OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Influensområder for brønn Gemini i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen er vist i Figur 9-3. Influensområdene er noe større fra en overflateutblåsning enn for en sjøbunnsutblåsning. Influensområdet er større om høsten og vinteren enn om våren og sommeren. Dette skyldes forskjeller i værforhold med sterkere vinder og høyere bølger om høsten og vinteren enn i vår- og sommersesongene. Analysen viser sannsynlighet for stranding av olje. 95-persentilen for største strandet mengde oljeemulsjon er tonn om sommeren, mens 95-persentilen for korteste drivtid til land er 10,5 døgn (vinteren). Side 31 av 56

32 Vinter Høst Sommer Vår Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn i Overflateutblåsning Sjøbunnsutblåsning Figur 9-4. Influensområdet etter utblåsning fra referansebrønn for henholdsvis overflate- (venstre) og sjøbunnsutblåsning (høyre), basert på alle rate- og varighets-kombinasjoner. Influensområdene er vist som 5 % treffsannsynlighet av olje. Side 32 av 56

33 brønn i Figur 9-5. NOFO eksempelområder som kan bli påvirket av en utblåsning fra referansebrønn. 9.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen Tabell 9-3 viser naturressursene som ble inkludert i miljørisikoanalysen for brønn. Bestandsinndelingen for marine pattedyr er vist i Figur 9-6 og for mest utslagsgivende kystnær ressurs (lomvi) i Figur 9-7. Side 33 av 56

34 brønn i Tabell 9-3 Utvalgte VØK for miljørisikoanalysen for OPERAto for Edvard Grieg feltet (DNV, 23b). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Sjøfugl åpent hav Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Bergand Aythya marila VU Laksand Mergus merganser - Kvinand Bucephala clangula - Stellerand Polysticta stelleri VU Siland Mergus serrator - Svartand Melanitta nigra NT Smålom Gavia stellata - Sjøorre Melanitta fusca NT Sjøfugl kystnære Havelle Clangula hyemalis - bestander Gulnebblom Gavia adamsii NT Gråstrupedykker Podiceps grisegena - Islom Gavia immer - Storskarv Phalacrocorax carbo - Toppskarv Phalacrocorax aristotelis - Teist Cepphus grylle VU Ærfugl Somateria molissima - NT nær truet; CR kritisk truet; VU sårbar, LC livskraftig Side 34 av 56

35 brønn i Figur 9-6. Bestandsinndeling marine pattedyr, som benyttet i OPERAto for Edvard Grieg (DNV, 21). Side 35 av 56

36 brønn i Figur 9-7. Bestandsfordeling for kystnær lomvi om våren i Nordsjøen og Norskehavet, som benyttet i OPERAto for Edvard Grieg (DNV, 21). 9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten Miljørisikoanalysen beregnet med bruk av OPERAto for Edvard Grieg-feltet konkluderte med at kystnære sjøfugl var utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for brønn utgjorde 24,7 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade i vårsesongen. De tre mest påvirkede kystnære ressursene er lomvi, havelle og krykkje, der lomvi er arten som gir det høyeste miljørisikoutslaget om våren. Risikoen for sjøfugl åpent hav og strandhabitat er lavere. Figur 9-8 viser miljørisiko for VØK gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) og strandhabitater for henholdsvis vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Analysen viser at risikoen knyttet til boring av brønn ligger innenfor Lundins akseptkriterier. Side 36 av 56

37 Søknadom tillatelse etter forurensningslovenfor boring av brønn i Documentno.: Figur 9-8. Miljørisiko forbundet med letebrønn, angitt somandel av akseptkriteriet for hver VØK - gruppe uavhengigav sesong.figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategoriuavhengigav art. OPERAto-modellen som er benyttet for miljørisikovurdering av brønn inkluderer ikke kvantitative miljørisikoberegninger av fiskebestander,grunnet mangel på modelldata for gyteprodukt i dette området,men det er gjennomførten kvalitativ risikovurdering for tobis og makrellbasertpåmulig influensområdei vannsøylen. Gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsningfra brønnener det megetlav sannsynlighetfor THC > 100 ppb per km rute gitt de nevnterate- og varighetskombinasjonene, og såledesforventes hellernevneverdignegativeffektfor fisk. Side 37 av 56

38 brønn i Beredskap mot akutt forurensning 10.1 Krav til oljevernberedskap Lundin sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i vår styrende dokumentasjon, APOS. Hovedmålet for selskapet er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og økonomi som følge av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr og personell fra private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe oljesøl skal gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler. Dimensjoneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder olje/emulsjon som kan forventes ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av beredskapen skal følge NOFO og NOROGs anbefalte retningslinjer (Norsk olje og Gass, 23). Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for brønnen før borestart Analyse av dimensjoneringsbehov Det er gjennomført en beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV GL, 24). Dimensjonerende hendelse er et overflateutslipp på 4860 Sm 3 olje/døgn, med en varighet på 9,1 dager. Hendelsen er beregnet fra vektet rate og vektet varighet. Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 21), vær- og vindforhold i de ulike årstidene (DNV GL, 24), og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell Det er i analysen benyttet opptakskapasiteten til HiWax skimmer (1900 Sm 3 /døgn) om våren, høsten og vinteren da oljens viskositet kan overskride øvre grense ( cp) for effektiv oljeoppsamling med tradisjonelt utstyr etter ca. 12 timer i disse sesongene. Side 38 av 56

39 brønn i Tabell Vurdering av systembehov for oljevernberedskap for boring av brønn i PL338. Parameter Vår Sommer Høst Vinter Vektet utblåsningsrate (Sm 3 /d) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Viskositet etter 2 timer på sjø (cp) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1a (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Behov for NOFO-systemer i barriere 1a 2,3 (3) 1,8 (2) 2,2 (3) 2,3 (3) Effektivitet av barriere 1a Fordampning etter 12 t (%) Nedblanding etter 12 t (%) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Viskositet etter 12 timer på sjø (cp) Emulsjonsmengde til barriere 1b (Sm 3 /d) Opptakskapasitet (Sm 3 /d) Effektivitet Barriere 1a og b (%) Behov for NOFO-systemer i barriere 1b 2,8 (3) 1,1 (2) 3,9 (4) 3,7 (4) Totalt behov for NOFO-systemer i barriere 1a og 1b For en overflateutblåsning er behovet beregnet til 3 NOFO-systemer for barriere 1a i boretidsrommet. For barriere 1b er behovet beregnet til tre om våren, to om sommeren og fire om høsten og vinteren. Totalt for de to barrierene gir dette behov for syv systemer om høsten og vinteren. Nedre viskositetsgrense for mekanisk oppsamling antas å være 1000 cp, grunnet lensetap ved lavere viskositeter. Basert på viskositetsprediksjoner kan det forventes lensetap ved oljeoppsamling de første 6 timene av operasjonen ved sommerforhold (13 C og 5 m/s), og de første 1,5 timene ved vinterforhold (5 C og 10 m/s). Studier utført av SINTEF på oljevernutstyr har vist at overløpsskimmere (Transrec) kan ha redusert systemeffektivitet ved viskositeter over cp. Denne viskositetsgrensen oppnås for Luno råolje etter 9-10 timers forvitring på havoverflaten om vinteren og mellom 1,5 og 2 døgn om sommeren. HiWax-skimmere skal dermed følge med fartøyene i barriere 1b for å bedre håndtere høyviskøs olje. NOFO-systemene skal mobiliseres raskest mulig og senest innen minste drivtid til land eller til sårbare miljøressurser. Beredskapsanalysen viser at fire NOFO-systemer, med slepebåter, kan være operative innen 14 timer (Tabell 10-2). Syv systemer vil være klare innen 24 timer. Side 39 av 56

40 brønn i Tabell Responstider for de syv første ankomne NOFO-fartøyene og slepefartøyene til brønnen (fra DNV GL, 24). NOFO system nr. Oljevernfartøy Slepebåt Responstid (t) 1 Volve-Sleipner RS Haugesund 10 2 Balder RS Egersund 11 3 Troll 2 RS Kleppestø 12 4 Troll 1 RS Måløy 14 5 Tampen RS Kristiansund 15 6 Ula/Gyda NOFO slepefartøy 24 7 Gjøa NOFO slepefartøy 24 Med tanke på kystnær beredskap er det, basert på oljedriftsmodelleringene for referanseanalysen, beregnet et dimensjonerende totalt strandingsvolum (95 persentil) på tonn emulsjon. 95 persentil av korteste drivtid til land er 10,5 døgn. Basert på beregnet emulsjonsmengde til strand, er det tilstrekkelig med ett kystsystem, med en responstid på 10,5 døgn Dispergering Hovedstrategi for bekjempelse av et eventuelt oljeutslipp fra brønn er mekanisk opptak. Dette er en letebrønn og oljetypens egenskaper er ukjent, men det forventes en oljetype som er lik Luno oljen. Ved vintertemperatur (5 C) og moderate vindforhold (10 m/s) forventes det at oljen vil være dispergerbar i 2 timer med redusert dispergeringsevne frem til 12 timer og med lav/ dårlig dispergerbarhet etter dette (SINTEF, 21). Ved sommertemperatur (15 C) og rolige vindforhold (5 m/s) forventes det at oljen på havoverflaten er kjemisk dispergerbar frem til 6 timer etter utslippstart med redusert evne i resten av studiens varighet (5 døgn). Økt vindstyrke kan bidra til emulsjonsviskositeten blir en begrensende faktor allerede etter 1-2 timer. Gitt en vedvarende oljevernaksjon vil bruk av dispergering vurderes ved en eventuell hendelse. Det gjøres da en avveining i forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området (faktisk påvist fugl samt kunnskap om fiskeutbredelse og gyting) Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp LNAS har implementert flere tiltak på sine boreoperasjoner for å forhindre akuttutslipp av olje, med særlig fokus på en eventuell brønntesting og overvåkning av brønnintegritet. For å ivareta krav til Side 40 av 56

41 brønn i deteksjon av akutt forurensning fra innretningen vil beredskapsfartøyet være utstyrt med oljedetekterende systemer, egnet for å detektere og kartlegge oljeutslipp på havoverflaten. Den primære leverandør av oljeverntjenester under en aksjon er NOFO, som på vegne av operatørene administrerer egne ressurser, og som koordinerer samarbeidet med øvrige avtalepartnere. For monitorering av akutt forurensning inkluderer dette visuell observasjon, oljedetekterende radar og/eller IR kamera om bord på NOFOs havgående OR-fartøy samt overvåkning med satellitt og fly. Lundin Norway vil i tillegg ha avtale med SAR-helikopter, utstyrt med FLIR, som kan mobiliseres ved behov for fjernmåling og kartlegging av oljeforurensning Forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på anbefalinger i beredskapsanalysen er Lundin Norway AS sin foreslåtte havgående beredskap som vist under: - Første system innen 10 timer - Syvende system (og fullt utbygd barriere) innen 24 timer. Akutt forurensning skal detekteres raskest mulig og senest innen 3 timer. Kravet ivaretas av oljedetekterende systemer på beredskapsfartøyet og implementerte rutiner om bord. Den kystnære beredskapen skal innen 10,5 døgn være i stand til å håndtere dimensjonerende mengde strandet olje (107 tonn strandet emulsjon per døgn). Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen som ferdigstilles før oppstart. Side 41 av 56

42 brønn i Utslipps- og risikoreduserende tiltak Tiltak for å redusere miljøpåvirkningen under operasjonen er vist nedenfor, og disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen. Riggens miljøstandard er godt kjent og følges kontinuerlig opp, kompenserende tiltak vil etterprøves og verifiseres under operasjonen. Robust brønndesign, med tilfredsstillende ytelse og marginer i ulike brønnbarrierer, for å redusere risiko for tap av brønnintegritet. Brønnen er designet ihht NORSOK D-0. Høyt fokus på gjenvinning og gjenbruk av borevæsker under operasjonen Riggen er delt inn i åpne og lukkede områder, med begrensninger for hvilke aktiviteter som tillates i de ulike sonene. Risiko for spill av olje og kjemikalier skal minimaliseres. Regn- og drensvann fra områder med risiko for forurensning skal samles opp og renses eller sendes til land. Visuell overvåkning av bulkoperasjoner som kan forårsake forurensning til sjø. Beredskapsfartøyet skal utstyres med oljedetekterende systemer, for å detektere og spore oljeforurensning på havoverflaten. Side 42 av 56

43 brønn i Referanseliste Add Energy, 24. Memo-Blowout and kill Simulation study.. Lundin Norway AS. Artsdatabanken (20). Norske rødliste for arter DN & HI, 20. Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Fisken og havet nr. 6/20. TA-nr. 2681/20. DNV GL (24). Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn i PL338 i Nordsjøen. Rapport nr ; Dokument nr: 18SRTN2-2 Lloyd s, 24. Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database 23. Report no: /24/R3. Rev: Final. Dated 22 May 24. Lundin Norway AS (22). Risk Acceptance Criteria for Operations on the Norwegian Continental Shelf, LUNAS-S-FD-00. Miljøverndepartementet (2007). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortingsmelding 26 ( ). Miljøverndepartementet (23). Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan). Stortingsmelding 37 (22-13). Norsk Olje og Gass (23). Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, revisjon nr: 04, datert Norsk Olje og Gass (24). 044 Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering NY REVISJON Scandpower, 21. Blowout and well release frequencies based on SINTEF Offshore Blowout Database, 20 (revised). Report no /21/R3 (5 April 21). Seapop 22. Rådata innhentet for konsentrasjoner av kystnære sjøfuglarter fra Norsk Institutt for Naturforskning ved Geir Systad, mars/april 22. Seapop, 23. Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder. SINTEF (21). Weathering properties of Luno crude oil related to oil spill response. Side 43 av 56