v/solveig Aga Solberg Forus

Transkript

1 ESSO NORGE AS Grenseveien 6, 4313 Sandnes Postboks 60, 4064 Stavanger Telefon Fax S Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim v/solveig Aga Solberg Forus SØKNAD OM OPPDATERING AV TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSINGSLOVEN FOR LETEBORING I PRINCE PROSPEKTET VED BALDER/RINGHORNE FELTET Med dette søker ExxonMobil Exploration & Production Norway AS om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for leteboring i Prince prospektet ved Balder/Ringhorne feltet. Ta gjerne kontakt med undertegnede, Rigmor Moss (Tlf , e-post rigmor.moss@exxonmobil.com) eller Sveinung Birkeland (Tlf , e-post sveinung.birkeland@exxonmobil.com), hvis dere har spørsmål eller kommentarer til søknaden. Med Hilsen Tor Runar Søreide Driftssjef Esso Norge På vegne av ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Generell informasjon Leteboring med West Alpha Prince prospektet Boreplan for Prince Utslipp til sjø Forbruk og utslipp av kjemikalier Forutsetninger som er lagt til grunn Borekaks Oljeholdig vann Utslipp til luft Avfall Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning Miljørisikoanalyse Etablering og bruk av akseptkriterier Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Oljens egenskaper Definerte fare- og ulykkeshendelser Drift og spredning av olje Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen Miljørisiko knyttet til aktiviteten Beredskap mot akutt forurensning Krav til oljevernberedskap Analyse av dimensjoneringsbehov Dispergering Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp Forslag til beredskap mot akutt forurensning Vedlegg Tabeller over forbruk og utslipp av kjemikalier Vannbasert borevæske... 32

4 7.1.2 Oljebasert borevæske Sementeringskjemikalier Rigg kjemikalier Beredskapskjemikalier Referanser... 37

5 1 Innledning ExxonMobil Exploration & Production Norge AS, heretter kalt ExxonMobil, søker herved om å oppdatere tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for bore- og brønnoperasjoner vedrørende letebrønn 25/8-19S Prince ved Balder/Ringhorne-feltet. Operasjonen har forventet oppstart 1. desember 2015 med en varighet på dager. Søknaden omfatter aktiviteter i forbindelse med boreaktiviteter fra West Alpha og inkluderer forbruk og utslipp av: Borevæskekjemikalier Sementeringskjemikalier Riggkjemikalier Kaks fra boring med vannbasert borevæske Utslipp til luft Søknaden inkluderer også forbruk av kjemikalier i lukket system, og forbruk av oljebaserte borevæsker. Kjemikaliene som ikke blir sluppet ut til sjø vil bli sendt til land for gjenbruk eller deponering. 1.1 Generell informasjon Leteboring med West Alpha Leteboring av brønn 25/8-19S Prince vil utføres fra West Alpha. West Alpha er en fjerdegenerasjons halvt nedsenkbar borerigg som eies og opereres av North Atlantic Drilling Limited (NADL). Riggen ble bygget 1986 i Japan og har siden den tid blitt oppgradert flere ganger. I 2014 ble riggen oppgradert til boring i arktiske strøk. Riggen er i tråd med ExxonMobils styringssystem som forsikrer at HMS blir ivaretatt. Riggen skal forankres på borelokasjonen Prince prospektet Prince er lokalisert i blokk 25/8, omtrent 4 km vest for Ringhorne innretningen, på den østlige flanken av Viking Graben. Avstand til land er omtrent 200 km. Plassering av feltet er gitt i Figur 2. Havdypet ved borelokasjon er omtrent 128 meter, se Figur 1.2.

6 Figur 1.1 Geografisk plassering av Prince. Figur 1.2 Oversikt over havdypet på lokasjon.

7 Det er fire prospektive intervaller i Prince prospektet; Hermod og Ty sandsteiner av Paleocen alder, samt sandsteiner i Jura (Statfjord formasjon) og Trias. Seismikken indikerer også et tilleggspotensiale i Eocen sandinjeksjoner i Balderformasjonen. Basert på semiregional modnings- og migrasjonsanalyse, kan man anta at det finnes oljeførende lag i alle fire prospektive intervaller. Det er imidlertid en liten mulighet for en gasskappe i Hermod sandsteinen og overliggende Eocene sandinjeksjoner. Hovedmålet i den Tertiære seksjonen er i Hermod sandstein, som har fireveis lukning separert fra Ringhornefeltet. På Ty nivå er det en liten uavhengig lukning, men en større stratigrafisk utkilingsfelle må virke for å ha en økonomisk ansamling av olje. Statfjord formasjonen av Jura alder sub-cropper under bunn Kritt/Tertiær ukonformiteten. I den vestlige delen av prospektet er Krittpakken fullstendig erodert og det finnes også et antall små forkastninger i forbindelse med hovedforkastningen som går mot Viking Graben. Disse små forkastningene og den overliggende kilen av Ty sandstein representerer en risiko med tanke på å isolere den Jurassiske fellen i Prince. Det primære dype mål i Prince er sandstein i Statfjord formasjonen (S5, 6 og 2) i en forkastningsavhengig felle med en liten uavhengig fireveis lukning. Sekundært mål i den dype Prince sekvensen er Trias. Figur 1.3 viser plassering av Prince prospektet med omriss av alle prospektive nivåer. Skjematisk fremstilling av formasjonene i Prince er gitt i Figur 1.4. Figur 1.3 Prince lokasjonskart relativt til Ringhorne.

8 Figur 1.4 Prince til Ringhorne skjematisk stratigrafisk kryss -seksjon. 1.2 Boreplan for Prince Planlagt totalt boredyp for Prince brønnen er ca 2800 m. De øverste seksjonene (8-1/2 pilot hull, 36 og 26 seksjonene) vil bli boret med med sjøvannsbasert borevæske uten bruk av stigrør og dermed uten mulighet for retur av borevæske til overflaten. 36 og 26 seksjonene vil bli boret til hhv 223 m og 417 m. Det vil bli satt 30 og 20 foringrør som blir sementert tilbake til sjøbunn. Etter at 20 foringrør er satt vil BOP og stigerør bli installert. Deretter vil 17-1/2 -seksjonen boret til planlagt dybde på 1920 m og 13-3/8 foringsrøret blir kjørt og sementert. Denne seksjonen er planlagt boret med vannbasert borevæske og borekaks vil bli sluppet til sjø. Det kan imidlertid vise seg basert på erfaring fra tidligere boring av flere brønner i dette området, at berggrunnen fremstår med en slik kvalitet at boring med oljebasert borevæske blir nødvendig for å stabilisere skiferlagene og forhindre brønnkollaps. I dette tilfellet vil borekaks bli fraktet til land for håndtering som avfall. 12-1/4 -seksjonen vil bli boret med oljebasert borevæske til omtrent 2285m. Bruk av oljebasert boreslam vil i denne seksjonen være påkrevd for a stabilisere og borekaks vil bli fraktet til land for håndtering som avfall. Wireline logger vil bli kjørt hvis det er et HC funn. En 9-5/8 liner vil bli satt i denne seksjonen. 8-1/2 -seksjonen vil bli boret til omtrent 2800 m med oljebasert borevæske, borekaks vil bli fraktet til land for håndtering som avfall. Wireline logger vil bli kjørt hvis det er et HC funn. I både 12-1/4 og 8-1/2 -seksjonene vil bruk av oljebasert boreslam være påkrevd for å stabilisere formasjonene i de reaktive Hordaland- og Balder-skiferlagene og videre for å unngå fastkjøring av borestrengen mot brønnveggen forårsaket av det høye borevæsketrykket og overbalansen som kreves for å forebygge borhullkollaps av seksjonen.

9 Brønnen vil deretter bli permanent plugget og forlatt ved å sette flere sementplugger. En plugg vil bli satt i det åpne 8-1/2 -hullet, en plugg innenfor 9-5/8 -foringsrør inn til 13-3/8 foringsrør. Deretter vil 13-3/8 -foringsrøret bli kuttet og dratt tilbake til rett under 20 ledesko, hvor den neste pluggen vil bli satt. Til slutt vil det bli satt en overflate-sementplugg før 30 og 20 foringrør blir kuttet og dratt tilbake med brønnhodet. En skjematisk fremstilling av brønnen er gitt i Figur 1.5.

10 Figur1.5 Skjematiskfremstilling av boreplanfor Prince.

11 2 Utslipp til sjø 2.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 2.1 viser en oppsummering over omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på bruksområde og kategori. Tabell 2.1. Total oversikt over omsøkte mengder Forutsetninger som er lagt til grunn Kjemikaliene er klassifisert i henhold til Aktivitetsforskriften 63. NEMS Chemicals databasen er benyttet til å beregne andel grønne, gule, røde og svarte stoff. NEMS Chemicals angir relative andeler av grønne, gule, røde og svarte stoff i produktet, og forventede forbruk- og utslippsmengder er oppgitt på stoffnivå Bore kjemikalier I forbindelse med boring av brønnen, vil det være behov for en rekke spesielle væskesystemer. Kjemikaliene som skal brukes til denne operasjonen på West Alpha er beskrevet i vedlegget (kapittel 6), Tabell 7.1 og Tabell Sementeringskjemikalier Forbruk av kjemikalier i forbindelse med sementering av brønnen er gitt i vedlegget, Tabell 7.3. Det er planlagt å benytte i alt 8 gule og 10 grønne sementkjemikalier. Leverandør av sementkjemikalier er Halliburton. Ved sementeringen vil tilsetningsstoff benyttes for å få sementblandingen og/eller ferdig herdet sement til å oppnå ønskede fysiske og kjemiske egenskaper. Sement tilsetningsstoff har alle en spesifikk primærfunksjon i sement blandingen, men de forskjellige tilsetningsstoffene samvirker i stor grad med hverandre. Disse sekundær effektene gjør at de forskjellige tilsetningsstoffene i stor grad avhengig av hverandre og gjør at de ofte fremstår som en gruppe som fungerer samlet. Dette gjør f.eks. utskifting av ett enkelt tilsetningsstoff til en meget omfattende prosess, og det er i noen tilfeller ikke mulig å erstatte ett tilsetningsstoff uten at man erstatter ett eller flere andre stoff Hjelpekjemikalier Forbruk av riggkjemikalier omfatter: Gjengefett (borestreng, foringsrør og kompletteringstubing)

12 Riggvaskemiddel BOP-væske Kjemikalier i lukket system med forbruk eller første fyll på mer enn 3000 kg Anslåtte mengder forbruk og utslipp til sjø av riggkjemikalier er vist i vedlegget,

13 Tabell 7.4. Nærmere forklaring og begrunnelse for bruk av disse kjemikaliene er beskrevet i det etterfølgende BOP-væske BOP-væskene har produktbetegnelsen Pelagic 50 BOP Fluid, Pelagic StackGlycolv2 og Monoethylen Glycol. De to sistnevnte er begge i grønn kategori mens Pelagic 50 BOP Fluid er i gul kategori. Forbruk av BOP væske er anslått til 5,2 tonn for boring av Prince Gjengefett Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. I operasjonen på West Alpha vil det benyttes JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF for casing og kompletteringstubing og JET- LUBE NCS-30 ECF på borestrengen, begge kjemikaliene er i gul kategori. Følgende er lagt til grunn ved beregning av utslipp av gjengefett; Utslipp av casing gjengefett til sjø er 10 % i hullseksjoner der vannbasert borevæske brukes. I hullseksjoner hvor det brukes oljebasert slam er det ingen utslipp til sjø. 10 % av tubing gjengefett er antatt å kunne gå til sjø. Utslipp av gjengefett på borestrengen er 20 % i hullseksjoner hvor det brukes vannbasert slam. I seksjoner med bruk av oljebasert vil det ikke bli utslipp til sjø Dekkvaskemidler Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjørings kjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Microsit Polar på West Alpha, som er i gul kategori. Det er lagt til grunn et forbruk på ca. 4,5 tonn for dette produktet under boreoperasjonen Kjemikalier i lukket system med forbruk eller første fyll over 3000 kg. West Alpha bruker to kjemikalier med forbruk over 3000kg i lukkede system, Shell Tellus S2 V32 og V46. Produktene er i svart kategori og vil ikke bli sluppet til sjø. Totalt forventet årlig forbruk av Shell Tellus S2 V32 og V46 på West Alpha er på omtrent kg og kg. Omsøkte mengder er gitt i vedlegget, Tabell Beredskapskjemikalier En oversikt over beredskapskjemikalier er gitt i vedlegget, Tabell 7.5. Tabellen viser en oversikt over de beredskapskjemikalier som kan benyttes i tilfelle bore- og brønntekniske problemer oppstår Begrunnelse for kjemikalier i svart og rød kategori I oljebasert borevæske vil det bli anvendt et rødt borekjemikalie og hydraulikkvæskene som blir benyttet ombord er i sort kategori. Produktene vil ikke bli sluppet ut til sjø, og vurderes derfor som akseptable å bruke under operasjonene.

14 2.2 Borekaks Ved boring av Prince vil kaks sammen med vannbasert borevæske fra 36, 26 og 17 ½ seksjonene slippes ut til sjø, mens kaks fra 12¼, og 8 ½ seksjonene hvor det brukes oljebasert borevæske vil bli tatt til land. En mulig opsjon er at 17 ½ seksjonen blir boret med oljebasert borevæske. Denne fraksjonen vil da bli fraktet til land og ikke sluppet til sjø. Planlagt utboret mengde borekaks for brønnen er vist i Tabell 2.2. Tabell 2.2. Sum av estimert mengde bore-kaks per seksjon for Prince. Til sjø Til land Hull seksjon Lengde Volum* tonn (tonn) (tonn) 36" " /2" /4" /2" Sum * Volum er gitt med 50% sikkerhetsfaktor. En faktor på 2,5 er benyttet ved beregning av tonn borekaks fra volum bore-kaks (utvaskfaktor er inkludert). 2.3 Oljeholdig vann Oljeforurenset vann ledes til en samletank. Det forurensede vannet i samletanken vil bli transportert til land for deponering. Drenering fra rene områder går til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske opererer riggen i «lukket dreneringssituasjon». På boredekk og også andre steder på riggen, vil alle dreneringspunkter til sjø lukkes. Side 16 av 38

15 3 Utslipp til luft Utslipp til luft fra West Alpha er forårsaket av forbrenning av diesel til kraftgenerering. På West Alpha er det seks 2,1 MW motorer (Wärtsila). Feltspesifikke utslippsfaktorer er benyttet så langt disse er tilgjengelige. I tilfeller der det ikke eksisterer feltspesifikke faktorer for beregning av utslipp til luft, er Norsk olje og Gass standard utslippsfaktorer benyttet for å beregne utslippet. Utslippsfaktorene for CO 2 og NO x er listet opp i Tabell 3.1. Tabell 3.1 Oversikt over faktorer benyttet for beregning av luftutslipp fra Balder og West Alpha Kilde Utslippsgass Utslippsfaktor Kommentar Diesel, hovedmotor West Alpha CO 2 3,17 tonn/tonn diesel Standardfaktor NO x 45,5 g/kg diesel Leverandør data Det er planlagt å bruke 25 tonn diesel per dag under boreperioden, i totalt 60 dager. Totalt er det forventet å bruke 1500 tonn diesel under boring med West Alpha. Brønnen vil ikke bli testet. Tabell 3.2 viser planlagt utslipp til luft fra West Alpha. Tabell 3.2 Utslipp til luft fra boring på Balder feltet med West Alpha Utslippsgass Utslipp (tonn) CO NO x 68,25 4 Avfall ExxonMobil håndterer avfall etter gjeldende avfallsplan og regelverk. Side 17 av 38

16 5 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning 5.1 Miljørisikoanalyse Etablering og bruk av akseptkriterier Det er etablert akseptkriterier for miljørisiko fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen, og deres påfølgende restitusjon tilbake til opprinnelig nivå etter en hendelse. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot ExxonMobils akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 5.1. Tabell 5.1. ExxonMobil sine akseptkriterier for forurensning fra operasjoner, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier. Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikke akseptktriterier(per operasjon) Mindre < 1 år < 1.0 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2.5 x Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse (DNV GL, 2015) for brønn Prince (Figur 5.1). Analysen er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse i henhold til MIRA metodikken (OLF, 2007). Miljørisikoanalysen er helårlig. For brønnen, slik den er planlagt i dag, vil høstsesongen være mest relevant, men analysen vurderer uansett miljørisikobildet for alle sesonger. Side 18 av 38

17 Figur 5.1 Lokasjon til brønn Prince i PL Oljens egenskaper Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det forventes å finne hydrokarboner i brønn Prince, og det er valgt å benytte Forseti som referanseolje i analysene for miljørisiko- og beredskap. Forseti (SINTEF, 2002) har egenskaper tilsvarende de man forventer for oljen i brønnen ved funn. Forseti er en asfaltensk olje med relativt høyt asfalteninnhold og et lavt voksinnhold. Oljetypen er relativt tung sammenliknet med andre norske råoljer, med en tetthet på 916 kg/sm 3. Emulsjoner som dannes vil være stabile og ha høy viskositet. Maksimalt vannopptak er om lag 74 % ved sommertemperaturer og noe lavere (72 %) ved vintertemperaturer. Oljetypen viser videre godt potensiale for kjemisk dispergering både ved sommer- og vintertemperaturer, forutsatt rolige vindforhold (SINTEF, 2002). Karakteristikker for Forseti råolje er sammenfattet i Tabell 5.2. Side 19 av 38

18 Tabell 5.2 Parametere for Forseti råolje benyttet i spredningsberegningene for letebrønn Prince (SINTEF, 2002). Forseti råolje Parameter Verdi Oljetetthet [kg/ m³] 916 Maksimum vanninnhold ved 13 C [volum %] 74 Viskositet, fersk olje ved 13 ºC (10s -1 ) [cp] 274 Voksinnhold, fersk olje [vekt %] 2,4 Asfalteinnhold, fersk olje [vekt %] 0, Definerte fare- og ulykkeshendelser Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen. Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1,41 x 10-4 (Lloyd s, 2015). For Prince er det gjennomført et utblåsningsstudie (ExxonMobil, 2015). Rate-og varighetsmatrisen for brønnen er vist i Tabell 5.3. Vektet rate for både overflate- og sjøbunnsutblåsning er henholdsvis 5922 Sm 3 /døgn. Vektet varighet er beregnet til 9,4 døgn for overflateutblåsning og 12,8 dager for sjøbunnsutblåsning. Tabell 5.3 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for letebrønn Prince basert på mer nyansert studie (ExxonMobil, 2015). Utslippslokasjon Fordeling overflate/ sjøbunn Overflate 18 % Sjøbunn 82 % Rate (Sm 3 /d) 647 Varigheter (dager) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten 50,0 % ,3 % ,6 % 18,5 % 16,6 % 5,5 % 5,8 % 21,9 % ,0 % ,1 % ,7 % ,0 % ,3 % ,7 % 17,4 % 19,3 % 9,2 % 9,4 % 21,9 % ,0 % ,1 % ,7 % 5.3 Drift og spredning av olje Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Influensområder på havoverflaten for letebrønn Prince i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen er vist i Figur 5.2 gitt en overflateutblåsning og i Figur 5.3 gitt en sjøbunnsutblåsning. Side 20 av 38

19 Influensområdene varierer noe i utstrekning i de ulike sesongene, og er større gitt en overflateutblåsning enn en sjøbunnsutblåsning. Vannsøylekonsentrasjoner ( 100 ppb) etter sjøbunnsutblåsning er vist i Figur 5.4 for de ulike sesongene. En overflateutblåsning medfører kun mindre olje i vannsøylen, og er ikke presentert. Figuren viser at en eventuell sjøbunnsutblåsning fra brønnen vil kunne medføre tap av fiskeegg og larver i nærområdet til brønnen. En utblåsning fra brønnen medfører sannsynlighet for stranding av olje langs kysten fra Karmøy i sør til Frøya og Froan i nord. 95-persentilen for strandet mengde oljeemulsjon er høyest i vårsesongen med 1416 tonn. Flere av de definerte NOFO eksempelområdene langs kysten kan bli påvirket av oljeforurensning gitt en utblåsning fra brønnen. 95 persentil av emulsjonsmengde inn i eksempelområdene er størst for Ytre Sula med 82 tonn i vintersesongen. 95 persentil av drivtid til dette eksempelområdet er 16,3 døgn (i vintersesongen). Eksempelområdenes lokasjon langs kysten er vist i Figur 5.5. Side 21 av 38

20 Figur 5.2. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn Prince, for hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Side 22 av 38

21 Figur 5.3. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn Prince, for hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Side 23 av 38

22 Figur 5.4 Sannsynligheten for vannsøylekonsentrasjoner 100 ppb THC (olje) i km ruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn Prince vist for de ulike sesongene. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som totalt berøres basert på alle enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Side 24 av 38

23 Figur 5.5 NOFO eksempelområder, derav enkelte som kan bli påvirket av en utblåsning fra letebrønn Prince. Side 25 av 38

24 5.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen Tabell 5.4 viser naturressursene som er inkludert i miljørisikoanalysen for brønnen. Tabell 5.4. Utvalgte VØK for miljørisikoanalysen for brønn Prince (DNV GL, 2015). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Gråmåke Larus argentatus LC Fiskemåke Larus canus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda VU Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havelle Clangula hyemalis LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Laksand Mergus merganser LC Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Praktærfugl Somateria spectabilis - Siland Mergus serrator LC Sjøorre Melanitta fusca NT Storskarv Phalacrocorax carbo LC Svartbak Larus marinus LC Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Ærfugl Somateria molissima LC Pelagisk sjøfugl (åpent hav) Kystnær sjøfugl Havert Halichoerus grypus LC Marine pattedyr Steinkobbe Phoca vitulina VU Oter Lutra lutra VU Strandhabitat - - Strand Sild Gadus morhua - Fisk Torsk Clupea harengus - LC Livskraftig, VU Sårbar, NT Nær Truet, EN Sterkt Truet, CR Kritisk Truet. Side 26 av 38

25 5.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten Miljørisikoanalysen utført for letebrønn Prince konkluderte med at beregnet miljørisiko er høyest for pelagisk sjøfugl. Høyeste utslag i miljørisiko for brønnen utgjør 19 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid) for havsule i vintersesongen. Risikoen for øvrig sjøfugl, marine pattedyr, fisk og strandhabitat er lavere. Figur 5.6 viser miljørisiko for VØK gruppene pelagisk sjøfugl (åpent hav), kystnære sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitater for hhv. vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Analysen viser at risikoen knyttet til boring av letebrønn Prince ligger innenfor ExxonMobil sine akseptkriterier. Det kan derfor konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av brønn Prince er akseptabel sett i forhold til ExxonMobils akseptkriterier for miljørisiko. Figur 5.6 Miljørisiko forbundet med letebrønn Prince, angitt som andel av akseptkriteriet for hver VØK-gruppe uavhengig av sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art. Side27 av38

26 6 Beredskap mot akutt forurensning 6.1 Krav til oljevernberedskap ExxonMobil sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i vår styrende dokumentasjon; OIMS 10-2 Oljevernplan. Hovedmålet for selskapet er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og økonomi som følge av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr og personell fra private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe oljesøl skal gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler. Dimensjoneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder olje/emulsjon som kan forventes ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av beredskapen skal følge NOFOs og Norsk Olje og Gass sine anbefalte retningslinjer (Norsk Olje og Gass, 2013). Siden letebrønn Prince sine utslippsrater og oljetype er innenfor det eksisterende oljevernplan omfatter, vil det ikke utarbeides en spesifikk plan for Prince. 6.2 Analyse av dimensjoneringsbehov Det er gjennomført en beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV GL, 2015). Dimensjonerende hendelse er en overflateutblåsning på 5922 Sm 3 olje/døgn, med en varighet på 9,4 dager. Hendelsen er beregnet fra vektet rate og vektet varighet, i henhold til eksisterende industristandard (Norsk Olje og Gass, 2013). Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 2002), vær- og vindforhold i de ulike årstidene (DNV GL, 2015), og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell 6.1. For en overflateutblåsning er behovet beregnet til tre NOFO-systemer i barriere 1a og to NOFO systemer i barriere 1b, totalt 5 NOFO-systemer, i vår- og sommersesongen. Behovet er beregnet til tre NOFO-systemer i barriere 1a og fem NOFO-systemer i barriere 1b, totalt 8 NOFO-systemer, i høst- og vintersesongen. Nedre viskositetsgrense for mekanisk oppsamling regnes som 1000 cp, grunnet lensetap ved lavere viskositeter. Basert på viskositetsprediksjoner kan det forventes lensetap ved oljeoppsamling de første 3-6 timene av operasjonen ved sommerforhold (15 C og 5 m/s). Det forventes ikke tilsvarende problemer ved lavere temperaturer og/eller høyere vindstyrke (vår, høst og vinter). Studier utført av SINTEF på oljevernutstyr har vist at overløpsskimmere (Transrec) kan ha redusert systemeffektivitet ved viskositeter over cp. Ved høyere vindstyrke ( 10 m/s), som kan forventes høst og vinter, vil emulsjoner av Forsetiolje oppnå viskositeter som kan redusere oppsamlingseffektiviteten etter om lag 12 timers forvitring på havoverflaten (~ cp). Systembehov i barriere 1b i høst- og vintersesongen er derfor beregnet basert på effektivitetstall for Hi-Wax/Hi-Visc skimmer med kapasitet på 1900 Sm 3 /d. Standard NOFOsystemer har nominell opptakskapasitet på 2400 Sm 3 /døgn. HiWax-skimmere vil følge med fartøyene for å bedre håndtere høyviskøs olje på overflaten. Side 28 av 38

27 Tabell 6.1. Vurdering av systembehov for oljevernberedskap for boring av brønn Prince i PL027. Parameter Vår Sommer* Høst Vinter Vektet utblåsningsrate (Sm 3 /d) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 /d) Behov for NOFO-systemer i barriere 1a 2,6 (3) 3,0 (3) 3,0 (3) 3,0 (3) Effektivitet av barriere 1a 52,4 64,8 46,1 37,3 Fordampning etter 12 t (%) Nedblanding etter 12 t (%) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde til barriere 1b (Sm 3 /d) Behov for NOFO-systemer i barriere 1b 1,8 (2) 1,3 (2) 4,4 (5) 4,6 (5) Totalt behov barriere 1a og 1b *Forvitringsdata for sommer er tatt fra 6 timers forvitring, grunnet lav viskositet (<1000cP) etter 2 timers forvitring. NOFO-systemene skal mobiliseres raskest mulig og senest innen minste drivtid til land eller til sårbare miljøressurser. Beredskapsanalysen viser at åtte NOFO-systemer, med slepebåter, kan være operative innen 24 timer i alle sesonger (Tabell 6.2). Dette er godt innenfor tidskravet for fullt utbygde barrierer, 10 døgn for barriere 1a og 1b (95-persentil av korteste drivtid til land). Første system benytter OR-fartøy fra Sleipner/Volve og har RS Haugesund som slepefartøy, systemet vil være operativt innen åtte timer. Andre system har OR-fartøy fra Balder og benytter RS Kleppestø som slepefartøy, responstid for systemet er 9 timer. System tre består av ORfartøy Troll 2 og slepefartøy fra RS Egersund, total responstid for systemet er 10 timer. ORfartøy fra Troll 1 med RS Måløy som slepefartøy utgjør fjerde system og har 12 timers responstid. System fem benytter OR-fartøy fra Tampen med RS Kristiansund som slepefartøy og systemet har total responstid på 19 timer. Sjette system har OR-fartøy fra Gjøa og benytter et slepefartøy fra NOFO pool, systemet vil være operativt innen 24 timer. Syvende system består av OR- fartøy fra Ula/Gyda/Tambar og et slepefartøy fra NOFO pool, total responstid for systemet er 24 timer. Åttende system består av OR- fartøy fra Stavanger 1 og et slepefartøy fra NOFO pool, total responstid for systemet er 24 timer. Side 29 av 38

28 Tabell 6.2 Responstider oljevernfartøyene og slepefartøyene til letebrønn Prince. System Seilingstid (t) Tids-tillegg (t) 1) Samlet responstid NOFO-fartøy (t) Slepefartøy Samlet responstid Slepefartøy (t) 2) Total responstid for komplett system (t) Sleipner /Volve 3,9 4 8 RS Haugesund 8 8 Balder 0,1 7 8 RS Kleppestø 9 9 Troll 2 6,2 2 9 RS Egersund Troll 1 7, RS Måløy Tampen 8, RF Kristiansund Gjøa 9, NOFO pool Ula/Gyda/Tamba r 9, NOFO pool Stavanger 1 8, NOFO pool ) Spesifikk mobiliseringstid for områdefartøy og basefartøy inkluderer frigivelsestid fra operatør (1-10 timer), og tid for utsetting av lense (1 time). 2) Mobiliseringstid for slepefartøy inkluderer mobiliseringstid (2 timer), og tid for utsetting av lense (1 time). For RS fartøy der avstand til lokasjonen er > 200 nm er det lagt til en ekstra time tilleggstid (=totalt 4 timer). Slepefartøy fra NOFO pool garanterer en maksimal responstid på 24 timer. Med tanke på kystnær beredskap er det, basert på oljedriftsmodelleringene for brønn Prince, beregnet et dimensjonerende totalt strandingsvolum (95 persentil) på 497 tonn oljeemulsjon (forutsatt effekt av barriere 1a og 1b), dvs. en døgnrate på inntil 53 tonn/døgn dersom det legges til grunn en strandingsperiode tilsvarende dimensjonerende utslippsvarighet (i dette tilfellet 9,4 døgn). Gitt denne strandingsmengden er det tilstrekkelig med 1 kystsystem med nominell opptakskapasitet på 120 m 3 /døgn (tradisjonelt kystsystem, Norsk olje og gass, 2013), med en responstid på 10 døgn (95-persentil av korteste drivtid til land). 6.3 Dispergering Hovedstrategi for bekjempelse av et eventuelt oljeutslipp fra brønn Prince er dispergering, kombinert med mekanisk opptak. Det vil gjøres en avveining i forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området. Referanseoljen som er benyttet i vurderingene for brønnen er Forseti råolje. Dispergerbarhet for Forseti råolje er ikke fullverdig testet i forvitringsstudiet fra Oljen har imidlertid mange fellestrekk med Balder råolje og forventes derfor å være dispergerbar på lik linje med denne (SINTEF, 2002). Ved vintertemperatur (5 C) og moderate vindforhold (10 m/s) forventes det at referanseoljen vil være dispergerbar i 6 timer med redusert dispergeringsevne frem til nærmere 12 timer og med lav/ dårlig dispergerbarhet etter dette (SINTEF, 2002). Ved sommertemperatur (10 C) og rolige vindforhold (5 m/s) forventes det at oljen på havoverflaten har godt potensiale for kjemisk dispergering frem til 1 døgn etter utslippstart, og med redusert evne til kjemisk dispergering frem til 2 døgn og deretter med lav/dårlig dispergerbarhet i resten av studiens varighet (5 døgn). Side 30 av 38

29 6.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp ExxonMobil har beskrevet fjernmåling av akutt forurensing i styrende dokumentasjon OIMS 10-2 Oljevernplan, Kapittel 5. Krav til fjernmåling er beskrevet i samme plan, Appendix G. Letebrønn Prince vil dekkes av gjeldende prosedyrer for ExxonMobil sine felt Jotun, Balder og Ringhorne. Den primære leverandøren av oljeverntjenester under en aksjon er NOFO, som på vegne av operatørene administrerer egne ressurser, og som koordinerer samarbeidet med øvrige avtalepartnere. For monitorering av akutt forurensning inkluderer dette visuell observasjon, oljedetekterende radar og/eller IR kamera om bord på NOFOs havgående OR-fartøy samt overvåkning med satellitt, fly og helikopter. 6.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på anbefalinger i beredskapsanalysen er ExxonMobil sin foreslåtte havgående beredskap som vist under: Første system innen 8 timer Fullt utbygd barriere (8 systemer) i alle sesonger innen 24 timer Akutt forurensning skal detekteres raskest mulig og senest innen 3 timer. Kravet ivaretas av ExxonMobils system for fjernmåling. Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 10 døgn være i stand til å håndtere 53 tonn emulsjon per døgn. Side 31 av 38

30 7 Vedlegg 7.1 Tabeller over forbruk og utslipp av kjemikalier Vannbasert borevæske Det er ikke søkt om forbruk av produkter brukt i vannbasert borevæske som inneholder stoff i rød eller sort kategori. Disse kategoriene er derfor utelatt fra tabellen. CHEK-Trol inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig og blir brutt lett ned. Stoffet har imidlertid potensiale for bioakkumulering. FP-16LG inneholder tre stoff i gul kategori. Ingen av stoffene er giftige. To av stoffene blir lett brutt ned, et av disse har potensiale for bioakkumulering. Et stoff er moderat nedbrytbar og vil bli brutt ned fullstendig. Stoffet har ikke potensiale for bioakkumulering. Øvrige stoff i de overnevnte produktene og i de andre produktene planlagt brukt ved vannbasert boring av Prince inneholder bare stoff i grønn kategori. ExxonMobil anser miljøpåvirkningen av produktene brukt med boring med vannbasert borevæske som akseptabel. Tabell 7.1 Estimert forbruk og utslipp av vannbasert borevæske kjemikalier for Prince Oljebasert borevæske Det er ikke søkt om forbruk av produkter brukt i oljebasert borevæske som inneholder stoff i sort kategori. Denne kategorien er derfor utelatt fra tabellen. FL-1790 inneholder to stoffer som ikke er giftige og som vil bli brutt ned fullstendig over tid. Et av stoffene har potensiale for bioakkumulering, den andre ikke. Magma-Trol inneholder et stoff som ikke er giftig og ikke har potensiale for biodegradering. Stoffet blir moderat brutt ned etter 28 dager. Stoffet blir brutt ned til substanser som ikke er skadelige for miljøet. Side32 av38

31 Magma-Vert inneholder et stoff i rød kategori og tre stoffer i gul kategori. Stoffet i rød kategori har moderat nedbrytbarhet og er ikke giftig. Stoffet er imidlertid forventet å ha potensiale for bioakkumulering. Et stoff i gul kategori er moderat giftig (>10), er lett nedbrytbart og har potensiale for bioakkumulering. To av stoffene i gul kategori er moderat nedbrytbare, er ikke giftige og har ikke potensiale for bioakkumulering. Det ene stoffet er forventet å bli brutt ned fullstendig, mens det andre stoffet er forventet å bli brutt ned til stoffer som ikke er skadelige for miljøet. Omni-mul inneholder tre stoffer i gul kategori, ingen av disse er giftige for marine organismer og har ikke potensiale for bioakkumulering. To av stoffene har moderat nedbrytning etter 28 dager men vil bli brutt ned fullstendig. Omni-Lube v2 er ikke giftig, har ikke bioakkumulerings potensiale og blir brutt lett ned. Rheoclay/Bentone 128 inneholder et stoff i gul kategori med en biodegradering mellom 20 og 60 %. Stoffet er forventet å degradere til stoff som ikke er farlige for miljøet. Stoffet er ikke giftig og har ikke bioakkumulerings potensiale. Sip 2/0 inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig og som blir lett brutt ned. Stoffet har potensiale for bioakkumulering. Øvrige stoff i produktene nevnt over og i de andre produktene planlagt brukt ved oljebasert boring i inneholder bare stoff i grønn kategori. Ingen av produktene for bruk ved oljebasert boring vil gå til sjø. ExxonMobil anser derfor bruk av produktene som akseptabelt. Tabell 7.2 Estimert forbr uk av oljebasert borevæske kjemikalier for Prince Sementeringskjemikalier Det er ikke søkt om forbruk av sementeringskjemikalier som inneholder stoff i rød eller sort kategori. Disse kategoriene er derfor utelatt fra tabellen. CFR-8L inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig og som ikke har potensiale for bioakkumulering. Stoffet blir brutt ned < 60 % etter 28 dager men er forventet å bli brutt ned fullstendig. Side33 av38

32 Foamer 1026 inneholder tre stoffer i gul kategori. Ingen av stoffene har potensiale for bioakkumulering og alle tre blir brutt lett ned. Et av stoffene er akutt giftig for marine organismer. Halad-350L inneholder tre stoff i gul kategori, ingen av disse har potensiale for bioakkumulering. Et stoff er giftig men blir lett brutt ned. To stoff er ikke giftig og har biodegradering < 60 % etter 28 dager. Stoffene er forventet å bli brutt ned fullstendig. Musol solvent inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig, blir lett brutt ned og som ikke har bioakkumulerings potensiale. NF-6 inneholder fire stoff i gul kategori som ikke er giftig. Tre av stoffene er lett nedbrytbare men kan ha potensiale for bioakkumulering. Et stoff er antatt å ikke ha potensiale for bioakkumulering og har en nedbrytning < 60 %. Stoffet er forventet å bli brutt ned fullstendig. Phenoseal inneholder et stoff i gul kategori som er lett nedbrytbar, ikke giftig for marine organismer og har ikke potensiale for bioakkumulering. SCR-200L inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig og har en nedbrytning <60 %. Stoffet har ikke bioakkumulerings potensiale og vil bli brutt ned fullstendig. SEM-8 inneholder stoff i gul kategori som er giftig for krepsdyr. Stoffet blir lett brutt ned og har ikke potensiale for bioakkumulering. Øvrige stoff i produktene og i de andre sementerings kjemikalier inneholder bare stoffer i grønn kategori. ExxonMobil anser miljøpåvirkningen av produktene i de mengdene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med sementering som akseptabel. Tabell 7.3 Estimert forbruk og utslipp av sementerings kjemikalier for Prince. Side34 av38

33 7.1.4 Rigg kjemikalier JET-LUBE NCS-30ECF inneholder uorganiske komponenter i tillegg til grease delen, ingen av disse er giftige. Grease delen er forventet å bli brutt ned fullstendig og er antatt til ikke å ha bioakkumulerings potensiale. JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF inneholder to stoffer i gul kategori. En av disse er uorganiske og ikke giftig. Den andre, grease delen, har høy molekylvekt og er antatt og ikke bioakkumulere. Stoffet er ikke giftig og har en nedbrytning mellom 20 og 60 % etter 28 dager. Stoffet er antatt å bli biodegradert fullstendig. Pelagic 50 BOP Fluid inneholder 7 gule stoffer som ikke er giftig og som ikke har potensiale til bioakkumulering. Fem av stoffene blir lett brutt ned mens to stoffer har en biodegradering mellom 20 og 60 %. De er forventet og brytes ned fullstendig. Microsit Polar inneholder 7 stoff i gul kategori, to av disse er uorganiske og ikke giftige. To stoff er giftige for marine organismer men har ikke potensiale for bioakkumulering og blir brutt lett ned. De tre øvrige stoffene er ikke giftige og blir brutt lett ned, et av disse stoffene har potensiale for bioakkumulering. Shell Tellus S2 V32 og V46 er i sort kategori. Shell Tellus S2 V 32 inneholder to stoff i rød kategori i tillegg til en additivpakke i sort kategori. Additivpakken er ikke testet for miljøegenskaper. Stoffene i rød kategori er moderat nedbrytbare og er ikke giftig. Stoffene har potensiale for bioakkumulering. Shell Tellus S2 V 46 inneholder et stoff i rød kategori, et stoff i sort kategori i tillegg til en additivpakke i sort kategori. Additivpakken er ikke testet for miljøegenskaper. Stoffet i rød kategori er moderat nedbrytbar og er ikke giftig. Stoffet har potensiale for bioakkumulering. Stoffet i sort kategori har potensiale for bioakkumulering og er lite nedbrytbart. Stoffet er ikke akutt giftig. Øvrige stoff i produktene og i de andre rigg kjemikaliene inneholder bare stoffer i grønn kategori. ExxonMobil anser miljøpåvirkningen av produktene i de mengdene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med operasjonen som akseptabel. Side 35 av 38

34 Tabell 7.4 Estimert forbruk og utslipp av rigg kjemikalier for Prince. Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljø vurdering Farge kategori Mengde forbruk pr år [kg] Mengde utslipp pr år [kg] % andel stoff i kategori Forbruk Utslipp Grønn Gul Rød Svart Mengde grønne stoff [kg] Mengde gule stoff [kg] Mengde røde stoff [kg] Mengde svarte stoff [kg] Mengde grønne stoff [kg] Mengde gule stoff [kg] JET-LUBE NCS-30ECF Hjelpekjemikalier 23 Akseptabel Gul 380,3 38,03 1,13 98,87 0 4, ,43 37,6 0 0 JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF Hjelpekjemikalier 23 Akseptabel Gul 168,7 16,87 2,4 97,6 0 4,1 164, ,41 16, Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Hjelpekjemikalier 10 Akseptabel Gul Y ,6 67, , ,5 0 0 Pelagic Stack Glycol V2 Hjelpekjemikalier 10 Akseptabel Grønn , , ,0 0 0 Monoethylene Glycol (MEG) Hjelpekjemikalier 10 Akseptabel Grønn Microsit Polar Hjelpekjemikalier 27 Akseptabel Gul ,2 18, , ,4 0 0 Shell Tellus S2 V 32* Hjelpekjemikalier 10 For utfasing Svart ,6 6,40 0 0, , Shell Tellus S2 V 46* Hjelpekjemikalier 11 For utfasing Svart ,4 11,60 0 0, , Mengde røde stoff [kg] Mengde svarte stoff [kg] *Kjemikalie i lukket system som ikke går til utslipp. Side 36 av 38

35 7.1.5 Beredskapskjemikalier Tabell 7.5 Beredskapskjemikalier 8 Referanser DNV GL, Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Prince i PL027 i Nordsjøen. DNV GL rapport ExxonMobil, Input til Miljørisiko- og beredskapsanalyse, letebrønn Prince. Mailer fra Bjørnar Snann Lassen, datert , datert , Lloyd s, Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database Report no: /2015/R3. Rev: Draft A. Dated 25 Feb Norsk olje og gass, Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, datert OLF, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon Rapport nr Side37 av38

36 SINTEF, ESSO BJR9: Ringhorne, Forseti og Balder. Egenskaper og forvitring på sjøen relatert til bereskap. STF66 A SINTEF & DNV Oil spill modeling and oil spill response modeling, Oil Spill Contingency and Response (OSCAR)/Oil Spill 3D (OS3D). TA 2847, Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs. Side 38 av 38