RETTSKILDELÆRE JUS ved Birgitte Hagland førsteamanuensis ph.d. /

Transkript

1 RETTSKILDELÆRE JUS 1211 ved Birgitte Hagland førsteamanuensis ph.d. /

2 Forelesningsoversikt Del I: Internasjonal rett. Utenlandsk rett Del II: Reelle hensyn Del III: Normkollisjoner Harmonisering. Kollisjonsregler = dom i domssamling

3 Rt side 93 «Maria» «Bestemmelsen [i Grl. 102] kom inn ved grunnlovsreformen i mai 2014, og bygger HOVEDTEMA blant annet på FNs konvensjon I om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 og EMK artikkel 8. Likhetstrekkene med EMK er store. Jeg legger til grunn at 102 skal tolkes Internasjonal i lys av de folkerettslige forbildene, men rett likevel slik at fremtidig praksis fra de internasjonale håndhevingsorganene ikke har samme prejudikatsvirkning ved grunnlovstolkningen som ved Utenlandsk rett tolkningen av de parallelle konvensjonsbestemmelsene: Det er etter vår forfatning Høyesterett - ikke de internasjonale håndhevingsorganene - som har ansvaret for å tolke, avklare og utvikle Grunnlovens menneskerettsbestemmelser» (avsnitt 57).

4 Rt side 93 «Maria» «Bestemmelsen [i Grl. 102] kom inn ved grunnlovsreformen i mai 2014, og bygger HOVEDTEMA blant annet på FNs konvensjon I om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 og EMK artikkel 8. Likhetstrekkene med EMK er store. Jeg legger til grunn at 102 skal tolkes Internasjonal i lys av de folkerettslige forbildene, men rett likevel slik at fremtidig praksis fra de internasjonale håndhevingsorganene ikke har samme prejudikatsvirkning ved grunnlovstolkningen som ved tolkningen av de parallelle konvensjonsbestemmelsene: Det er etter vår forfatning Høyesterett - ikke de internasjonale håndhevingsorganene - som har ansvaret for å tolke, avklare og utvikle Grunnlovens menneskerettsbestemmelser» (avsnitt 57).

5 Hva er internasjonal rett? Folkerettslige forpliktelser som Norge har påtatt seg Konvensjoner, traktater, avtaler Sedvane (Wien-traktaten) EØS-avtalen (1992)/sekundærlovgivning Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) Utenfor folkerettslige forpliktelser: komparative prosjekter (modellover)

6 Hvordan er forholdet til norsk rett? Utgangspunkt: Atskilte rettssystemer (dualisme) Grl. 88: Ett norsk konstitusjonelt system Presumjsonsprinsippet Internasjonale konvensjoner Eget normsystem Egen juridisk metode = norsk rettskildelære Rt s 234 Omsorgsutgifter og Rt side 93 Maria Forrangspinsippet Rt s Finanger Rt s Oppreisningskrav Forrangsbestemmelser Mrl. 3 og EØS-loven 2 Sektormonisme tvl. 1-2 og strpl. 4 Konvensjonsbaserte tolkningsprinsipper

7 Hvordan er forholdet til norsk rett? 4 hovedspørsmål: I. Gjennomføring? - Inkorporasjon - Transformasjon II. Tolkning? - Hvordan? Tolkningsprinsipper/faktorer - Hvem? Domstol/prejudikatsvirkning III. Motstrid? - Harmonisering (presumsjonsprinsippet) - Kollisjonsregler (forrangsprinsippet) IV. Konsekvenser?

8 1. Inkorporasjon I. Gjennomføring? Grl 92: menneskerettighetene inkorporeres på grunnlovsnivå Forpliktelsene uendret inn ved blankettlov Menneskerettighetsloven 2 (lov av 29.januar 1999 nr. 30) EØS-loven 1 (lov av 27. november 1992 nr. 109) Sektormonisme: tvl. 1-2 og strpl 4

9 1. Inkorporasjon (forts.) Internasjonale regler er loven Traktatforpliktelsens tolkningsmetode Rt s. 833 Uskyldspresumsjonen (a. 45) Grenser: I. Gjennomføring? EMD & EUD: Dynamisk fortolkningsprinsipp Rt s. 996 Bøhler Interesseavveining: verdioppfatninger som ligger til grunn for norsk lovgivning og rettsoppfatning Begrunnelse: risikere at norske domstoler går lenger enn det som er nødvendig i forhold til EMK problematisk mht maktfordeling lovgiver/domstol Domstolsloven 51 a: tolkningsspørsmål for EFTAdomstolen

10 Situasjonen ETTER Goodwin-saken EMK EMK artikkel art. 88 Juridiske rettigheter for transseksuelle X

11 2. Transformasjon: Omskriving I. Gjennomføring? Internasjonale regler som tolkningsmomenter Tolkningsprinsipp: presumpsjonsprinsippet Grense: Forrangsprinsippet. Ikke bortfortolke klar motstrid (klar lovtekst foran internasjonale forpliktelser) Eksempel: Kjøpsloven/CISG. Forbrukerkjøpsloven/Eus forbrukerkjøpsdirektiv (dir. 1999/44). Bilansvarsloven/motorvogndirektivene Rt s. 179 Støvletthæl. Rt s Finanger I. Rt s Oppreisningskrav

12 II. Konvensjonstolkning introduksjon Hva er den internasjonale rettsregelen? Hvordan fortolke? Konvensjonens rettskildenormer Traktat bilde tekst Hva er den norske rettsregelen? Hvordan fortolke? Nasjonale rettskildenormer Grl 88 Rt s. 93 Maria

13 II. Konvensjonstolkning introduksjon Hvordan finne materialet? Fakultetsbiblioteket Lovdata: EU/EUD: Eur-Lex EMK/EMD:Hudoc MBER","CHAMBER"]} UDs traktatregister:

14 II. Konvensjonstolkning 1. Hva slags type konvensjon? A. Minimumskonvensjoner Minste felles multiplum Krav: rettsbeskyttelse på minimumsnivå Nasjonal rett: Høyere beskyttelsesnivå Eksempler: menneskerettighetskonvensjonene Modifikasjon: Gitt beskyttelsesnivå følger av konvensjonens interesseavveininger EMK art. 8 (privatliv) EMK Art. 10 (ytringsfrihet)

15 1. Hva slags type konvensjon (forts.)? B. Totalharmoniseringskonvensjoner Lik rettstilstand II. Konvensjonstolkning Krav: bestemt regulering av rettsspørsmål Likeartet rettstilstand/rettsenhet Målsetting: Samme rettsregler = samme rettsløsning Eksempler: konkurransereglene i EØS-avtalen

16 2. Hva slags tolkningsnormer? Utgangpunkt: vedkommende konvensjon Minimums/harmoniseringskonvensjon som ramme Wien-konvensjonen av 23. mai 1969 om traktatretten: Ikke ratifisert av Norge, men Uttrykk for folkerettslig sedvane EMD. ICJ. WTO II. Konvensjonstolkning Ikke EU-domstolen: EU-rett noe mer enn vanlig folkerett

17 II. Konvensjonstolkning 3. Tolkningsprinsipper/faktorer - fugleperspektiv A. Traktatstekst Wien art. 31: Ordlyd: ordinary meaning context object and purpose Tolkningsproblem knapp & vag, skjønnspreget ordlyd. Kompromiss. flere offisielle språkversjoner Formålsorientert fortolkning: Konvensjonens fortale, system & kontekst. EMD/EUD: Dynamisk fortolkningsprinsipp: formålsrettet & samtidsinnrettet

18 II. Konvensjonstolkning 3. Tolkningsprinsipper/faktorer fugleperspektiv B. Forarbeider? Omdiskutert. Wien art. 32. Ikke EUD Betydning Norske domstoler Parallelle bestemmelser i andre konvensjoner

19 II. Konvensjonstolkning 3. Tolkningsprinsipper/faktorer fugleperspektiv C. Konvensjonspraksis Wien art 31 (3): Medlemsstaters praksis Autoritativ fortolker? Internasjonale domstoler og internasjonale organer Konvensjonstype? Mulighet for uniform fortolkning Law is a cultural phenomenon. An English judge is not only a jugde, he is also English. In fact, he was English long before he became a judge. As a result, it is only to be expected that the law he makes should be a reflection of his culture. (Pierre Legrand I rest my case )

20 II. Konvensjonstolkning 3. Tolkningsprinsipper/faktorer fugleperspektiv C. Konvensjonspraksis (forts.) Prejudikater? Tolkningsorgan og kompetanse Avgjørelsestype: direkte søksmål/ prejudisiell avgjørelse Bindingsspørsmål: Nasjonal domstol bundet av riktig tolkning? Utgangspunkt: Høyesterett som autonom fortolker Rt s. 580 OFS «norske domstoler legge vesentlig vekt på Stortingets og regjeringens forutsetninger da Norske forpliktet seg» (s )

21 4. Hvem fortolker internasjonal rett? I norsk rett: Høyesterett Internasjonale håndhevingsorganer EU-Domstolen (EUD) EFTA-domstolen Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) ICJ, ICJ art. 38 (1) d FN-komiteer II. Konvensjonstolkning (Andre nasjoners høyeste domstol) Eksempel: Högsta domstolen (Sv), Højesteret (Da.), House of Lords (UK), Cour de Cassation (fr.) Bundesgerichthof (Ty), U.S. Supreme Court.

22 4. Hvem fortolker internasjonal rett (forts.)? Europeisk domstoldialog Høyesterett/EUD EØS art. 6. Rt s. 391 (GOD MORGEN) Høyesterett/EFTA-Domstolen ODA-art.34. E-14/15 (Boikott). Rt s (Finanger I). Rt s. 258 STX EFTA/EUD. ODA art.3. E-9/07 og E-10/07 Høyesterett/EMD Eksempler: Rt s. 152 (ambulansesjåfør), Rt s Lindheim og HR A ( tvillaust ) EUD/EMD II. Konvensjonstolkning Annen dialog: Rt s (FNs barnekomite)

23 II. Konvensjonstolkning 5. Vekt Innenfor eget konvensjonssystem Innenfor norsk rett Rettskildebildet Inkorporasjon? Transformasjon? Tett på underliggende tekst? Utformet med tanke på å stå på egne ben? Tolkningsrom? Motstrid? (presumsjonsprinsippet og forrangsprinsippet) Konsekvenser?

24 Rt s. 321 «Tørrfisk» «Derimot finst det dansk praksis om spørsmålet, som eg vil omtale. Også etter dansk HOVEDTEMA lovgiving er det grov I aktløyse og forsett som gir rett til skadebot ut over ansvarsavgrensinga. Den første danske dommen eg vil vise til, er høgsteretts dom av 3. oktober Utenlandsk 2001, innteken i UfR 2002 side 6. Det rett vart der lagt til grunn at det var grovt aktlaust å parkere ein trailer med elektronisk utstyr over helga på ein parkeringsplass utan vakt i Helsingør, utan tilsyn. Den andre danske dommen er høgsteretts dom av 10. mars 2003, innteken i UfR 2003 side Saka gjaldt stopp eller parkering av lastebil med klede og tekstilar på parkeringsplass i Nord-Italia. Parkeringsplassen var opplyst og bemanna, men det var ikkje vakt der. Det ligg implisitt i dommen at når det ikkje var grovt aktlaust å stanse der, var det fordi grunnen til stansen kan ha vore at sjåføren måtte late vatnet» (avsnitt ).

25 Hva er utenlandsk rett? Fremmed nasjonal rett. Mrk! Ingen folkerettslige forpliktelser Relevans? Betydning av nasjonalt rettskildebilde Nordisk rettsenhet (privatrett) Svensk rett: Rt s 1816 (skiltmaker) a. 30. Rt s (ACE) a. 22 og 27 Dansk rett: Rt s. 321 (tørrfisk-ran) a Tradisjon: tysk, fransk, engelsk og amerikansk rett Amerikansk rettstilstand: Rt s (ACE) a. 23.

26 Hva er betydningen av utenlandsk rett? Vekt? Ingen autoritet Speilfunksjon Argumentets godhet Reelle hensyn: Harmonisering og konsistens Variere med rettsområdene Privatrettens konsistensaksiom Nordisk rettsenhet Strafferetten Varierer med rettstilstanden Rettstomt rom foreldet rettstilstand

27 Hvordan finne materialet?

28 Komparative prosjekter Tradisjonelt komparative/modellover (DCFR) Relevans? Mrk! Mrk! Mrk! Privatinitierte harmoniseringsprosjekter Ikke juridisk bindende utenfor folkerettlig forpliktelser utenfor presumsjonsprinsippet Andre hensyn: harmonsering og konsistens

29 Komparative prosjekter Vekt? Det norske rettskildebildet: svakt utbygd, foreldet eller uavklart Uttrykk for europeisk rettstilstand? Tilblivelse: Metode og prinsipper av ulik kvalitet Videre liv: Mulighet for uniform fortolkning? Ingen autoriatativ fortolker

30 DCFR Hvordan finne materialet? r_outline_edition_en.pdf PETL

31 «III. Noen karakteristiske trekk ved «de lege lata»-vurderinger ET trekk som vi var inn epå i forreige Avsnitt er vurderingenes sammensatte karakter. HOVEDTEMA Det legges vekt både på II å oppnå rimelige løsninger av enkelttilfelle, på å gi reglene godt innhold, og å holde seg innenfor Reelle rammene av vha som hensyn er rettskildemessig forsvarlig. Dette medfører at hensyn som ligger på ulike plan må balanseres mot hverandre. Et annet forhold som også ble berørt, er at rettsordningen legger bånd på vurderingsfriheten. Når man først har tilegnet seg den grunnholdning at man må ta hensyn til lovtekster og andre allment anerkjente rettskildefaktorer, og at man må holde seg innen rammen av aksepterte rettskildeprinsipper når man tolker og anvender disse faktorene, er dermed vurderingsfriheten snevret inn en god del. Fremdeles har den ganske vidt spillerom Men det ville være en grov misforståelse å tro at dommere og andre rettsansvendere alltid kan innta de standpunkter de selv foretrekker.» Torstein Eckhoff «Rettskildelære, 1. utgave 1971, s. 315

32 I. Hva er reelle hensyn? Reelle hensyn: Ønske om å oppnå et godt resultat i tolkning/fastlegging (regelen) og subsumsjon (anvendelsen) Begrep Kritikk: skjule egne og andres vurderinger Relevans: Saklige Former: Si hvilke reelle hensyn/vurderinger (ellers blindpunkt)

33 II. Hva er grensene for reelle hensyn? 1. Innenfor rettsordningen: Rettslojale Innenfor autoritative rettskilders tolkningsrom Rettssystemlojale Verdivurderinger innenfor rettssystemet Innenfor alminnelig juridisk metode Maktfordeling Lovgiver: vedta lover etter demokratisk prosess Høyesterett: dømme etter gjeldende rett: normbundet mandat. Legalitetsprinsippet. Strafferett og forvaltningsrett. Rt s. 313 Kreditorsvik. Rt s Skimming Materielle kompetanseskranker. Rt s «snøbrettkjører». Rt s (Finanger I).

34 II. IV. Hva Hva er er grensene grensene for for reelle reelle hensyn? hensyn? 2. Innenfor saklighetskrav:

35 II. IV. Hva Hva er er grensene grensene for for reelle reelle hensyn? hensyn? 2. Innenfor saklighetskrav: Upartisk Partipolitiske nøytrale Die Liebe der Deutchen an ihrem Fürer ist so gross dass sie ein Rechtsprincip geworden ist (Hitlertyskland) Dommeren skal i mangel av lov dømme etter «grunnsetningene i sovjetlovgivningen samt etter arbeid- og bonderegjeringens alminnelige politikk Sovjetrussisk prosesslov Nøytral mht religiøs overbevisning Men ikke verdinøytrale Rt s. 203 «Sterilisering» Rt s «Fostervannsprøve» LB «prostitusjon»/ HR A (hallik)

36 III. Ulike former for relevante reelle hensyn 1. Vurderinger som eget argument A. Verdier Grunnholdninger (velferdsverdier, individualitet og valgfrihet) Rettsstatsverdier B. Konsekvensorienterte hensyn: Formålsbetraktninger (innenfor rettsområdet) Eks: samfunnsmessig effektivt, bærekraftig utvikling Klarhet/Forutberegnelighet Konsistens/Koherens Rettsteknisk gode løsninger

37 III. Ulike former I. Hva for er reelle relevante hensyn? reelle hensyn 1. Vurderinger som eget argument C. Rettferdighetsbetraktninger Likebehandling Utvekslingsrettferdighet Eksempel: Kjøp/erstatning Fordelingsrettferdighet Eksempel: velferdsordninger D. Rimelighet (konkret saksforhold/resultat) andre godhetsvurderinger Overgang: Alminnelige prinsipper

38 I. Hva er reelle hensyn? III. Ulike former for relevante reelle hensyn 2. Erfaringer som eget argument Eksempel: Culpanormen og skadeevnekriteriet Alminnelige erfaringsgrunnsetninger Rt s. 697 «Lier», Rt s. 597 «Asfaltklump» Skadefrekvens. Rt s «Rulle», Rt s. 41 «Stige» og Rt s. 492 «Boltepistol» Allmennkunnskap Atferd og reaksjonsmønstre, jf. Rt s Trampett Mellommenneskelig praksis, Rt s. 433 Syklist (avsnitt 50) Sosiale konvensjoner

39 IV. Hvordan finne reelle hensyn? Egne vurderinger: Ingen ytre argumentbærer Forarbeider Rettspraksis Rettslitteraturen Eksplisitt til uttrykk/ Implisitt

40 V. Hva er behovet for reelle hensyn? 1. I tolkning (fastlegging): Tolkningsrom A. Generelle, vage normer Behov: operasjonalisere og konkretisere Eksempel: Culpanormen, «mangel» i kjl/fkjl. arbeidstaker, jf. skl. 2-1 jf. Rt s. 475 partner

41 Krav om personell tilknytning: Arbeidsforhold Arbeidsgiverbegrepet, 2-1 nr. 2 «har noen i sin tjeneste» Arbeidstakerbegrepet, 2-1 nr. 3 Virkeområdet «enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste». Jf. ferieloven 2 og arbeidsmiljøloven «Like med arbeidstaker regnes.», jf. 2 pkt.: vidt begrep Avgrensning: Selvstendig oppdragstakere (ingen identifikasjon!) 41

42 Virkeområdet (forts.) ARBEIDSGIVER IDENTIFIKASJON ARBEIDSTAKER Kjerne INGEN IDENTIFIKASJON oppdragstaker Randsone = tvil helhetsvurdering 42

43 Virkeområdet (forts.) Rt s. 475 (partner): «tilsvarende metodisk tilnærming» som i Rt s. 354 (avlaster) (a. 65) «formålsbetraktninger som arbeidsgiveransvaret bygger på» (a ) systembetraktninger «tomrom i lovgivningen»(a. 73) Konkret vurdering (a.74) 43

44 Rt s. 354 (avlaster) a. 38: Skjønnsmessig helhetsvurdering (Meld. St. 29 ( ): Arbeidstaker «personlege arbeidskraft» «kan ikkje bruke medhjelparar for eiga rekning» «plikt til å underordne seg arbeidsgivaren si leiing og kontroll» vederlaget i ei eller anna form for lønn Arbeidsgiver Virkeområdet (forts.) «arbeidsrom, maskinar, reiskap, arbeidsmateriale eller andre hjelpemiddel» «risikoen for arbeidsresultatet» Tilknytingsforholdet «nokolunde stabil karakter og er oppseieleg med bestemte fristar» «Det blir i hovudsak arbeidd for éin oppdragsgivar» Lovgivers intensjon «de som har behov for vernet i arbeidsmiljøloven, ferieloven mv., blir vernet. Arbeidstakerbegrepet skal derfor gis en vid tolkning» (a.39) 44

45 III. V. Hva er behovet for reelle hensyn? 1. I tolkning (fastlegging): Tolkningsrom B. Rettslige standarder Behov: forståelse i tråd med samtid og samfunnsforhold Eksempel: Grunnloven 97. HR A Stortingspensjon a 65

46 III. Hva er behovet for reelle hensyn? V. Hva er behovet for reelle hensyn? 1. I tolkning (fastlegging): Tolkningsrom C. Avveiningspregede normer og avveining av rettskilder Behov: treffe et valg Eksempler Privatliv og ytringsfrihet EMD Case of Lillo Stenberg v. Norway a.25 Effektiv og rettferdig utlendingsforvaltning og barnets beste Rt s. 93 Maria, bl.a. avsnitt 81 Rt s. 534 og EMD Nunez v. Norge avsnitt 84 Pasienters autonmi og hensynet til forsvarlig arbeidsmiljø Rt s. 612 (huleboer) bl.a. avsnitt 1

47 III. Hva er behovet for reelle hensyn? V. Hva er behovet for reelle hensyn? 1. I tolkning (fastlegging): Tolkningsrom D. Rettskilder begrenset veiledning Behov: utfylle «rettstomt rom» Eksempel: Ulovfestede regler om objektivt ansvar, jf. bl.a. Rt s. 715 Vannledning personlighetens rettsvern, jf. Rt s To mistenkelige personer husmorsameie Rt s. 220 Husmor informasjonsansvar overfor tredjeparter, jf. senest HR A Informasjonsansvar III (a. 45 og 46) og HR A Informasjonsansvar IV X

48 El lovfester Rt s. 220 Husmordommen Mannen hadde bygget boligen, delvis som selvbygger, tatt opp boliglån og nedbetalt boliglånet. Kona var hjemme med små barn. Flertallet fant at hennes arbeid i hjemmet hadde gjort det mulig for ham å legge så mye arbeid i byggingen. (s ). X

49 III. Hva er behovet for reelle hensyn? V. Hva er behovet for reelle hensyn? 2. I subsumsjonen: Rimelig resultat Partenes handlinger Eksempel: Skadevolder/skadelidte Partenes subjektive forhold Eksempel: Husmors innsats Samfunnsmessige hensyn Eksempel: HR A Stortingspensjon a 106 Etterfølgende forhold

50 III. V. Hva er behovet for reelle hensyn? Samspill: Tolkning: Helhet i lovreguleringen Subsumsjon: Rimelighetsvurderinger konkrete parter Godhetsbetraktninger normvalg Godhetsbetraktninger konkret resultat HR A Stortingspensjon (a 77) Rt s 143 rederiskatt (155)

51 VI. Hvilken vekt har reelle hensyn? VI. Hvilken vekt har reelle hensyn? Hva er autoritative rettskilders tolkningsrom? Lovtekst, forarbeider og rettspraksis Innenfor tolkningsrom: det totale rettskildebildet Reguleringstetthet Rettskildenes kvalitet og alder Det reelle hensynets egenvekt Avveining med andre reelle hensyn

52 Rt s. 93 Maria «Bestemmelsen [i Grl. 102] kom inn ved grunnlovsreformen i mai 2014, og bygger HOVEDTEMA blant annet på FNs konvensjon III om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 og EMK artikkel 8. Likhetstrekkene med EMK er store. Jeg legger til grunn at 102 Normkollisjon skal tolkes i lys av de folkerettslige forbildene, men likevel slik at fremtidig praksis fra de internasjonale håndhevingsorganene ikke Harmonisering har samme prejudikatsvirkning ved grunnlovstolkningen som ved tolkningen av de parallelle konvensjonsbestemmelsene: Det er & etter vår forfatning Høyesterett - ikke de internasjonale håndhevingsorganene - som har ansvaret for å tolke, avklare og utvikle Grunnlovens menneskerettsbestemmelser» (avsnitt 57). kollisjonsregler

53 1. Begreper I. Innledning Normkollisjon: Motstrid mellom regler Harmonisering: samordne Reglene i samme retning? Reglene i ulik retning? Vektspørsmål Kollisjonsregler: forrang Hvilken av reglene skal gis forrang/ prioritet ved motstrid? To ulike problem, men glidende overgang

54 2. Normkollisjon ulike nivå Najonalt I. Innledning Horisontalt: samme trinnhøyde Regelnivå/interessenivå Vertikalt: Ulik trinnhøyde Grl formell lov - forskrift Transnasjonalt Nasjonal rettsregel strider mot internasjonal rett

55 I. Innledning Hvorfor harmonisering og kollisjonsregler? Behov Rettsutvikling: komplekst og dynamisk rettssystem Mer lovregulering: reguleringstetthet Flere typer lovregulering/rettssystemer (polycentri) grunnlovsrettigheter europaretten Bårdsens «triangulering» Justere/ endre Justere/ endre alminnelig lovgivning

56 Konstitusjonell kontroll med tomtefestelova Rettslig og faktisk bakgrunn Rt s Sørheim (innløsning) Rt s Ullern Terrasse (forlengelse) EMD 12. juni 2012 Lindheim (forlengelse) Status og fremtidsutsikter

57 6) Høyesteretts metode ved tolkning av Grunnlovens menneskerettigheter Maria-dommen (Rt s. 93) helt sentral 56) Grunnloven 102 første ledd første punktum slår fast: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.» (57) Bestemmelsen kom inn ved grunnlovsreformen i mai 2014, og bygger blant annet på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 og EMK artikkel 8. Likhetstrekkene med EMK er store. Jeg legger til grunn at 102 skal tolkes i lys av de folkerettslige forbildene, men likevel slik at fremtidig praksis fra de internasjonale håndhevingsorganene ikke har samme prejudikatsvirkning ved grunnlovstolkningen som ved tolkningen av de parallelle konvensjonsbestemmelsene: Det er etter vår forfatning Høyesterett - ikke de internasjonale håndhevingsorganene - som har ansvaret for å tolke, avklare og utvikle Grunnlovens menneskerettsbestemmelser. 57

58 Begrunnelse II. Harmonisering Konsistent nasjonal lovgivning Privatrettens konsistensaksiom Folkerettslig forpliktelse Valg: nasjonalt/transnasjonalt

59 II. Harmonisering Verkøykassa Hvordan harmonisere - Konsistensargumentasjon - internasjonal privatrettslige bestemmelser Presumsjonsprinsippet =

60 II. Harmonisering 1. Konsistensargumentasjon A. Hva er Konsistens? helhetlig rettssystem uten indre motsetninger B. Innenfor rettsreglene Integrerte loversystemer Privatrettens konsistensaksiom Hr a. 57 Kontrollansvar for en omsorgsforpliktelse? Kjl 1988 Hvtjl 1989 Avhl 1992 Buofl 1998 husll 1999 Fkjl 2002 Kontroll -ansvar Kontroll -ansvar Kontroll -ansvar Kontroll -ansvar Kontroll -ansvar Kontroll -ansvar

61 II. Harmonisering C. Innenfor rettspraksis Hensyn: Forutberegnelighet Likebehandling Rettsenhet Legitimasjon Beslutningsøkonomi Særlig for prejudikatslæren: Styre dynamisk rettsutvikling. Videreføre. Tilpasse. Endre

62 II. Harmonisering 2. Presumsjonsprinsippet «Presumsjonsprinsippet i norsk rett er utviklet i rettspraksis. Gjennomslagskraften av dette prinsippet vil være avhengig av karakteren av de aktuelle folkerettslige forpliktelser og av hvilket rettsområde som den nasjonale rettsregel er knyttet til. Også før Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) ble gjort til en del av norsk rett, ble grunnleggende menneskerettigheter tillagt meget stor vekt ved fortolkning av norske rettsregler. Den norske rettsregel vil yte liten motstand hvis det er tale om konflikt med en folkerettslig forpliktelse som gir borgerne beskyttelse mot inngrep fra det offentlige, mens motstanden vil være større der en slik forpliktelse griper inn i private rettsforhold». Rt s Finanger I, punkt 5 på s. 1829

63 II. Harmonisering 2. Presumsjonsprinsippet A. Presumsjonsprinsippets gjennomslagskraft? Vektnormer i avveiningsomgang Ikke lovfestet, men følger av rettspraksis, forarbeider

64 II. Harmonisering 3. Presumsjonsprinsippet A. Presumsjonsprinsippets gjennomslagskraft? karakteren av de aktuelle folkerettslige forpliktelser og av hvilket rettsområde som den nasjonale rettsregel er knyttet til. liten motstand folkerettslig forpliktelse som gir borgerne beskyttelse mot inngrep fra det offentlige Typisk EMK Staten ikke selv profitere på folkerettsbrudd motstanden vil være større forpliktelse griper inn i private rettsforhold Rettighet for A = Plikt for B Innrettelseshensyn Klarhet, presisjon og ubetingethet/skjønnsmargin

65 Testamentet har tilknytning til andre land 54. Jamvel om eit testament ikkje oppfyller formkrava i dette kapitlet, skal det likevel reknast for gyldig når det gjeld form dersom det fyller formkrava i loven a. på den staden der testamentet vart gjort, b. i ein stat der testator var statsborgar anten då testamentet vart gjort eller då han døydde, eller c. på den staden der testator hadde sin bustad anten då testamentet vart gjort eller då han døydde, eller d. på den staden der testator hadde domisil anten då testamentet vart gjort eller då han døydde, såframt lovgjevinga i denne staten legg ulikt innhald i domisil og bustad, og testator etter den framande lovgjeving det gjeld, vert rekna for å ha domisil der, eller e. på den stad ein fast eigedom ligg, så langt det gjeld denne eigedomen. 65

66 III Kollisjonsregler Verkøykassa Hvordan håndtere regelkonflikter Lex superior Lex specialis Lex posterior Forrangsprinsippet Forrangsreglene i mrl. 3 og EØS-loven 2 Sentormonisme, tvl. 1-2 og strpl. 4

67 III Kollisjonsregler 1. LEX SUPEROR trinnhøyere lov foran GRUNNLOV FORMELL LOV FORSKRIFT

68 III Kollisjonsregler 2. LEX POSTIOR Ny lovgivning foran eldre Eldre lovgivning Ny lovgivning

69 III Kollisjonsregler 3. LEX SPECIALIS spesiell lov foran generell lov Eksempel : - skl. 5-1, generell medvirkningsregel - Sameieloven Generell lov Spesiell lov Eksempel - Bal 7 mer enn lite til last - Spesialbestemmelser om sameie

70 III Kollisjonsregler LEX SPECIALIS mot LEX POSTERIOR? Eldre Spesiell lovgivning Ny lovgivning Generell lov

71 4. Forrangsreglene i mrl 3 og EØS-loven 2 Regulerer normkollisjoner Ikke en vektnorm! HR a. 49: III Kollisjonsregler I henhold til menneskerettsloven 3 skal de inkorporerte konvensjonsbestemmelsene ha forrang, og domstolene er da forpliktet til å la konvensjonens bestemmelser gå foran annen lovgivning ved eventuell motstrid. Det er følgelig under domstolenes rettsanvendelse med Høyesterett som siste instans, at lovens innhold fastlegges, jf. eksempelvis HR S, avsnitt 25. I og med at loven bare skal gis anvendelse så langt den er konvensjonsmessig, har jeg vanskelig for å se hvordan lovgivningen i seg selv kan utgjøre et konvensjonsbrudd

72 III Kollisjonsregler 5. Sektormonisme tvl 2 og strpl 4, jf. Rt s. 730 (Bjugn) a. 23 og tvl 2.

73 III Kollisjonsregler 6. FORRANGSPRINSIPPET Grense: Forrangsprinsippet Ikke bortfortolke klar motstrid Motstrid: To normer som til samme faktiske betingelser knytter uforenelige retsfølger (Alf Ross) Eksempel: Motorvogndirektivene: Forsikringsdekning Bal: ikke forsikringsdekning klar lovtekst foran internasjonale forpliktelser Rt Rt s. 1793

74 III Kollisjonsregler PRESUMSJONSPRINSIPPET FORRANGSPRINSIPPET

75 IV Konsekvenser Staten dømt for folkerettsbrudd Staten ilagt erstatningsansvar lovendring

76 Motorvogndirektivene BAL «Hull 1»: Passasjer som visste eller måtte vite at føreren var alkoholpåvirket. Rt s (Finanger II) «Hull 2»: Oppreisning for ikke-økonomisk skade. Rt s (oppreisningskrav)

77 KURSOPPLEGG FORBEREDELSER TIL KURSDAG1: LES: Rt s 198 (Humphreys) Rt (Skjåk sogn) FORBERED: Spørsmål til diskusjon, se kursopplegg dag 1 VEL MØTT! MØT FORBEREDT

78 LYKKE TIL PÅ EKSAMEN