Årsmelding 2016 ELEV-, LÆRLING-, OG MOBBEOMBUDET I AKERSHUS UTGITT FEBRUAR 2017

Transkript

1 Årsmelding 2016 ELEV-, LÆRLING-, OG MOBBEOMBUDET I AKERSHUS UTGITT FEBRUAR 2017

2

3 Årsmelding Innhold 1. Innledning 4 2. Sammendrag og hovedanbefalinger 5 3. Ombudsordningen 6 4. Henvendelser og saker Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever Henvendelser fra lærlinger Andre henvendelser 9 5. Informasjonsarbeid Utadrettet virksomhet Skolebesøk Elevrådsskolering Temaer ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Fravær og vurdering Elevenes skolemiljø fokus på 9a-1, 2 og Andre tema Lærlingene Samarbeid Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Fylkeselevrådet Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) / Elevorganisasjonen (EO) Avdeling for videregående opplæring (AVO) Annet samarbeid Deltakelse på kurs, konferanser og eksterne arrangementer Ombudets vurderinger og anbefalinger Elever Lærlinger Elevrådene Skolene 16 Vedlegg 1 17 Retningslinjer for ombudet for elever og lærlinger i Akershus 17 Vedlegg 2 18 Stillingsbeskrivelse for ombudet for elever og lærlinger i Akershus 18

4 4 Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus 1. Innledning Elev-, lærling-, og mobbeombudet 1 avleverer herved sin årsrapport for Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i perioden, og kommenterer sentrale elev- og lærlingsorienterte utfordringer i den videregående opplæringen har vært et år med høy aktivitet og et stabilt antall henvendelser, med en fordeling fra de ulike gruppene som vært på lik linje med foregående år. De siste årene har antallet henvendelser fra lærlingene 2 økt og ligger nå på et stabilt nivå tilsvarende rundt 70% av alle henvendelser til ombudet. Ombudets virksomhet retter seg i hovedsak mot fire områder: besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker skolere elevråd og elevrådsstyrene ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune bevisstgjøre elever og lærlinger om deres rettigheter og plikter synliggjøre ombudsrollen Den viktigste oppgaven i 2016 har, som tidligere, vært å informere elevene og lærlingene om hvordan de kan være med på å påvirke kvaliteten på egen opplæring, informere om ansvaret de har for å bidra til et godt læringsmiljø, samt informere om hvordan de skal gå frem for å ta opp saker som de ikke er fornøyde med i sin skolehverdag og/eller lærebedrift. Akershus fylkeskommune har i dag 34 videregående skoler, flere enn elevplasser, over (løpende) lærekontrakter fordelt på opplæringskontor (55-60% av kontraktene), samt selvstendige lærebedrifter. Ombudet er en godt etablert ordning som gjør at elevene og lærlingene enkelt finner informasjon om hvordan de kan oppnå kontakt. Det er viktig å understreke at nesten alle henvendelser til ombudet er saker som oppleves som problematiske av den enkelte elev eller lærling. Oslo 7. februar 2017 Oslo 11. januar 2016 Andreas Nilsson Elev-, lærling-, og mobbeombud 1. Fylkestinget endret navn på ombudet, ref SAK 131/16, i møte den 19. desember Når ombudet i Årsmeldingen skriver lærlinger menes lærlinger og lærekandidater, og med lærekontrakter menes lærekontrakter og opplæringskontrakter

5 Årsmelding Sammendrag og hovedanbefalinger 2016 har vært et år med høy aktivitet og et stabilt antall henvendelser, med en fordeling fra de ulike gruppene som vært på linje med foregående år. De siste årene har antallet henvendelser fra lærlingene økt og ligger nå på et stabilt nivå tilsvarende rundt 70% av alle henvendelser til ombudet. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har en god læringshverdag, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Her har alle et felles ansvar for å motvirke mobbing, trakassering og/eller forskjellsbehandling ute på skolene og bedriftene. Elevundersøkelsen 3 og tilstandsrapporten for videregående opplæring skoleåret , viser at det fortsatt er elever som ikke opplever en skolehverdag fri fra mobbing. Ombudet har i løpet av 2016 fått flere henvendelser fra elever som føler seg utsatt for mobbing mer fra lærere enn fra medelever. Dette er en problemstilling som man må se nærmere på i løpet av kommende år. Tall fra elevundersøkelsen 2016, viser at det store flertallet elever blir mobbet av medelever på skolen, men en økende andel rapporterer også om at de blir mobbet av lærere og andre voksne på skolen (2,5 % av guttene og 1,6% av jentene 4 ). Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor ikke oppfylt. Fylkestinget vedtok ved sitt møte i desember 2016 å utvide eksisterende ombudsordning med en stilling som et prøveprosjekt i tre år. Ombudet fikk samtidig flere arbeidsoppgaver med en tydeligere rolle i arbeidet mot mobbing og annen uønsket adferd i skolen. Ombudet ser positivt på dette og håper denne styrkingen kan være en god bidragsyter i arbeidet mot mobbing. Ombudet kom i årsmelding 2016 med en anbefaling om elevrådene, som ble fulgt opp på en god måte, og retningslinjer for elevrådsarbeid i fylkeskommunen ble vedtatt av fylkestinget den 12. september. Da retningslinjene ble vedtatt etter skolestart ser ombudet frem til at de blir fullt ut implementert neste skoleår. Det har i løpet av året fortsatt kommet meldinger om ikke-fungerende elevråd og elevrådskontakter som heller ikke fungerer. 3. Elevundersøkelsen er kun obligatorisk for VG1 og ombudet har kun brukt de offentlige nasjonale tallene, da tilgang til lokale Akershus tall ikke vært mulig ved skrivende av rapporten. 4. Tallene er hentet fra «Mobbing og arbeidsro i skolen», en analyse av elevundersøkelsen 2016/17, utført av NTNU Rapport 2017 mangfold og inkludering). Ombudet legger til grunn at skolene følger opp retningslinjene på en god måte gjennom blant annet å avsette penger som elevrådene står fritt til å bruke til ulike aktiviteter. Årets henvendelser fra lærlingene skiller seg ikke stort fra tidligere års henvendelser. Dette gjør at ombudet må stille spørsmål rundt om skolene i god nok grad forbereder lærlingene på møtet med arbeidslivet. Ombudet mener at det burde bli obligatorisk undervisning for elever på yrkesfag VG2, i forskjellene på skole og arbeidsliv, og en introduksjon i arbeidsmiljølovens bestemmelser om rettigheter og plikter. Ombudet og Fylkeshovedverneombudet foretok i slutten av året en undersøkelse om «Elevdeltakelse i det systematiske HMS-arbeidet». De preliminære resultatene viser at ikke alle skoler har et fungerende Skolemiljøutvalg, noe som bryter med opplæringsloven 11-5a. Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de ansatte og elevene tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. De preliminære tallene viser også at skolene kan bli flinkere til å inkludere elevene i det systematiske arbeidet med HMS, og at man sikrer elevdeltakelse i skolenes arbeidsmiljøutvalgsmøter når utvalget behandler saker som angår elevene, jf opplæringsloven 9a-5, 3. ledd. Ombudet vil, så snart undersøkelsen er avsluttet, presentere funnene i en egen rapport. På bakgrunn av arbeidet gjennom året har ombudet følgende hovedanbefalinger: 1. Fylkeskommunen må i sitt arbeid mot mobbing se på, og utarbeide nye strategier for å få ned tallene for lærere som mobber elever. 2. Avdeling for videregående opplæring gis i oppdrag å kartlegge hvordan skolene forbereder elevene på yrkesfag VG2 på overgangen til arbeidslivet, og om disse forberedelsene ikke er gode nok, utarbeide forslag til hvordan skolene kan bli bedre på dette. 3. Avdeling for videregående opplærings gis i oppdrag å sikre at alle skolene i fylket oppfyller opplæringslovens krav om skolemiljøutvalg, jf. 11-5a.

6 6 Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus 3. Ombudsordningen 3.1. Bakgrunn Fylkestinget fattet i februar 2001 vedtak om opprettelse av elev- og lærlingombud i Akershus fylkeskommune. Formålet var å bedre ivareta elever og lærlingers rettigheter etter opplæringsloven. Ombudsordningen var en prøveordning, og etter en evaluering fattet fylkestinget i 2004 vedtak om å gjøre prosjektet permanent. I 2004 ble ombudets uavhengige rolle presisert. Fylkestinget ønsket også at ombudet på forespørsel skulle bistå elever, lærlinger og lærekandidater i enkeltsaker. Det ble videre fattet vedtak om at ombudet skulle rapportere gjennom det ordinære årsrapporteringssystemet og at ombudet skulle tilsettes av og rapportere til fylkestinget. Fylkestinget vedtok samtidig retningslinjer og stillingsbeskrivelse for ombudet, vedlegg 1 og 2. Ombudet er etter vedtak i juni 2010 en åremålsstilling på 6 år. Nåværende ombud er inne i sitt andre åremål Utvidelse av ombudsordningen Fylkestinget fattet den 19. desember 2016 vedtak om å utvide ombudsordningen med ytterligere en fulltidsstilling som et prøveprosjekt i tre år. Fylkestinget vedtok samtidig å endre navn på ordningen til Elev-, lærling-, og mobbeombudet Ombudets plassering Ombudet tilsettes av fylkestinget og er administrativt plassert hos HR-direktøren i fylkeskommunen. Administrativ plassering innebærer at ombudet ved sykdom/sykemelding, avspasering eller ferie er i kontakt med leder, ellers er ombudet helt frittstående og uavhengig i behandlingen av henvendelse og saker Økonomi Regulert budsjett for 2016 var kr Foreløpig regnskap for 2016 viser et forbruk på kr , hvilket gir et forbruk på 93 % av budsjett. Dette inkluderer lønn, sosiale utgifter, reiseutgifter, kostnader til informasjonsmateriell og aktiviteter i regi av ombudet.

7 Årsmelding

8 8 Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus 4. Henvendelser og saker Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra blant annet elever, lærlinger, lærekandidater, foreldre, foresatte og skolepersonell. Flertallet av henvendelsene er enkeltsaker som oftest løser seg etter en samtale. Antallet komplekse saker, som det må jobbes med over lengre tid, er relativt stabilt. I 2016 mottok ombudet totalt 226 henvendelser, hvorav 30 ble registrert som saker. Den store økningen fra lærlinger i 2014 og 2015 har stabilisert seg, og antallet henvendelser fra lærlinger var 158 i Dette tilsvarer ca. 6 % av alle lærlinger som har en lærekontrakt i fylkeskommunen. Antallet henvendelser og saker forteller ikke noe om tidsbruken for den enkelte sak. 300 Henvendelser Som for tidligere år er det fortsatt slik at en del av henvendelsene til ombudet egentlig hører hjemme hos andre instanser, for eksempel hos skolen, veiledningssentrene, bedriften eller lærlingens fagforening, men ved kontakt så gir ombudet råd og veiledning om det er anledning til dette Fordeling henvendelser % 21 % Elever Lærlinger Annet 70 % Til tross av at flere av henvendelsene fra elevene tar lengre tid å løse mener fremdeles ombudet at skolene gjør en god jobb med å informere elevene om grunnleggende rettigheter og plikter. Ulike spørreundersøkelser, for eksempel den årlige elevundersøkelsen, forsterker bildet om at opplæringssituasjonen for de aller fleste er tilfredsstillende. Dette bildet blir heller ikke svekket gjennom de samtaler som ombudet har i løpet av året med elever og ansatte ved skolene, uten å kunne påstå at disse er fullt ut representative. Antallet henvendelser fra lærlinger har stabilisert seg og tilsvarer nå 70% av alle henvendelser som ombudet får i løpet av året. Mange av henvendelsene er komplekse og har krevd mye arbeidstid og det har også vært nødvendig med et samarbeid med rådgivere innen fagopplæring ved fylkeskommunens veiledningssentre.

9 Årsmelding Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever 47 henvendelser gjaldt enkeltelever eller grupper av elever. Her er det eleven, tillitselever, foreldre eller foresatte som søker råd, veiledning eller bistand. Ombudet har registrert 15 av henvendelsene som saker. Henvendelsene fra elevene har blant annet omhandlet: Tilpasset opplæring Mobbing, herunder både lærere og elever som utsetter enkeltelever Manglende vikar ved undervisning Karakterer og vurderingsgrunnlag Skoleskyss Varsling ved manglende vurderingsgrunnlag Fraværsgrensen og unntak fra reglene om fraværsføring Klage på lærer Sakkyndig vurdering ved behov for tilpasset opplæring Samarbeidsproblemer i elevråd og ikke fungerende elevrådskontakt Skolemiljøutvalg Mange henvendelser er av en slik karakter at eleven/ elevene selv kan løse saken etter råd fra ombudet. Avbrudd i læretiden Arbeidstid, turnus, overtid, hviletid etc. (spørsmål utenfor ombudets mandat) Trussel om heving av lærekontrakt Dårlig eller manglende oppfølgning i lærebedriften Hjelp til å finne læreplass Bytte av læreplass Feilvalg Dårlig opplæringsmiljø Dårlig fysisk arbeidsmiljø Heving av lærekontrakt Rundt % (som for tidligere år) av henvendelsene fra lærlingene berører, etter ombudets vurdering, forhold som faller inn under arbeidsmiljøloven. Saker som omhandler forhold som ligger utenfor ombudets mandat og skal ivaretas av arbeidslivets parter. Men, mange ganger er det dessverre slik at dårlige arbeidsforhold fører til dårlige læreforhold. Det er derfor viktig at man ser arbeidsforholdene og læreforholdene i sammenheng. 4.3 Andre henvendelser Ombudet mottar hvert år henvendelser som ikke berører enkeltelevens, lærlingens eller lærekandidatens hverdag. Som oftest er dette generelle henvendelser, og handler ofte om behov for informasjon. Totalt 21 henvendelser har blitt kategorisert som annet. 4.2 Henvendelser fra lærlinger I 2016 var det 158 henvendelser fra lærlinger. Antallet registrerte saker er i Det skal nevnes at mange av sakene som ble registrert i 2016 har det tatt veldig lang tid å løse, grunnet sakens kompleksitet. Godkjenning som lærebedrift Lånekassa / stipend Privatisteksamen Diverse journalister som ønsket ombudets syn i ulike saker Fagbrev som voksen Voksenopplæring Henvendelsene fra lærlingene har blant annet omhandlet: Fag- / Svenneprøve, praktiske forhold rundt oppmelding og avvikling av prøven Manglende tilrettelegging ved sakkyndig vurdering Studentbevis som lærling

10 10 Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus 5. Informasjonsarbeid I løpet av året har ombudets utadrettede informasjonsarbeid hovedsakelig bestått av skolebesøk der ombudet har møtt elevråd og elevrådsstyrer, presentasjon av ombudet på kurs i regi av avdeling for videregående opplæring og møter med lærlinger på lærlingesamlinger. Ombudet har også informert om ombudsrollen ved den årlige elevrådskonferansen og vært medarrangør for oppstartseminaret for fylkeselevrådet. Ombudet har egne sider med informasjon om rettigheter for elever og lærlinger på fylkeskommunens nettsider og har i tillegg til dette, siden høsten 2010, vært synlig på enfellesside for alle elev- og lærlingombud i landet. Informasjon om ombudet ligger også tilgjengelig på alle videregående skolers nettsider, her finner man kort informasjon om ombudsrollen og kontaktinformasjon. Alle lærlinger og lærekandidater får tilsendt en informasjonsfolder sammen med sin godkjente lærekontrakt. Dette administreres av avdeling for videregående opplæring. Folderen deles også ut på alle instruktørkurs og andre samlinger for lærlinger som arrangeres av avdelingen. Elev- og lærlingombudene har utarbeidet en håndbok for elevrådsarbeid og en håndbok for elevrådskontakten. Disse sendes ut til alle skoler i starten av skoleåret. Håndboken for elevrådsarbeid har blitt godt mottatt og mange skoler har i løpet av høsten bestilt den til alle skolens elevrådsrepresentanter. Årsmeldingen blir som tidligere år distribuert til fylkestinget og andre aktuelle politiske organer. Den blir også distribuert til fylkets videregående skoler, avdeling for videregående opplæring, veiledningssentrene, Elevorganisasjonen, nasjonalt og fylkeslaget i Akershus, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet og øvrige Elev- og lærlingombud i Norge. Andre som ønsker årsmeldingen får den tilsendt på forespørsel. Årsmeldingen vil også være tilgjengelig for nedlastning på ombudets nettsider på

11 Årsmelding Utadrettet virksomhet 6.1 Skolebesøk Ombudet sendte i august 2016 ut et tilbud til alle videregående skoler om elevrådsforedrag. Tilbudet er basert på frivillighet fra skolenes side og de som ønsket foredrag om elevens rettigheter og plikter fikk dette i løpet av høsten Med kun ett ombud og mange skoler som arrangerer sine elevrådsseminarer samtidig var det ikke praktisk gjennomførbart å besøke alle skoler når de arrangerer sine elevrådsseminarer. Denne utfordringen blir sannsynligvis betydelig redusert fremover siden ombudsrollen er utvidet med en fulltidsstilling. Ombudet har allikevel møtt elevrådsrepresentanter fra alle skolene gjennom elevrådskonferansen, oppstartsseminaret for fylkeselevrådet og ved plenumsmøtene i fylkeselevrådet. 6.2 Elevrådsskolering En av ombudets oppgaver er skolering av elevråd i rettigheter og plikter som elev i videregående opplæring. I 2016 har ombudet bidratt på skoleringer av elevrådsstyre, elevråd og verneombud blant elevene, i tillegg til møter med elevrådsstyrer, kontaktlærere for elevrådet og ansvarlige i skolens ledelse Metodikken som har vært benyttet er foredrag med aktiv bruk av eksempler og dialog. Ombudet har som tidligere lagt vekt på virkeliggjøring av stoffet ved å trekke elevene med i diskusjoner og knytte dette opp til situasjoner som elevene er opptatt av i sin skolehverdag. På seminarene tar elevene opp saker som berører deres egen skolehverdag og disse sakene blir diskutert opp mot regelverket. 6.3 Temaer ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Et av hovedfokusområdene ved skoleringene er elevmedvirkning. Hovedoppgaven her ligger i å bevisstgjøre tillitselevene i hvilke muligheter de har på dette området, og hvorfor elevmedvirkning er viktig. Elevmedvirkning er et sentralt tema i opplæringsloven, og det er derfor viktig at tillitselevene har kunnskap om sine rettigheter og sitt ansvar på dette området. Det er viktig at skolen arbeider målrettet for å øke elevenes delaktighet. Alle elever på skolene må oppfatte elevmedvirkning som en viktig del av skolehverdagen og se at det nytter å engasjere seg. Det er viktig at medvirkningen og engasjementet er relevant i forhold til opplæringssituasjonen til elevene. Som en del av elevmedvirkning tas også klage på ulike forhold ved skolen opp. Det kan være klage på ansatte ved skolen eller det fysiske skolemiljøet. Ombudet legger vekt på at problemer i utgangspunktet skal løses på lavest mulig nivå, slik at man holder en eventuell konflikt så lav som mulig. Ved skoleringene gis det generell rådgivning om hvordan man skal ta opp konflikter på skolen. Det er viktig at elevrådene har nødvendig forståelse for krav til dokumentasjon, saklighet og skriftlighet hvis de skal klage. Det informeres om at ombudet kan brukes som rådgiver i slike situasjoner Fravær og vurdering De nye fraværsreglene, som ble innført i august 2016 var det store temaet under elevrådsskoleringene og mye tid gikk med til å avklare misforståelser og forklare regelverket, herunder skolens varslingsplikt og muligheten til å klage på enkeltvedtak om å ikke sette standpunktkarakter ved høyt udokumentert fravær. Vurderingsforskriften er et viktig tema ved skoleringen. Elever som har kunnskap om hvordan vurdering foretas kan selv ta stilling til om denne er foretatt etter gjeldende regler. Elevene viser stor interesse når vi diskuterer disse to punktene og det er oftest her flest spørsmål fremkommer i skoleringen Elevenes skolemiljø opplæringsloven 9a-1, 2 og 3 Elevenes «arbeidsmiljølov» er et annet fokusområde ved skoleringene. Elevene bør ha god kunnskap om hvilke krav som stilles til det fysiske og psykososiale skolemiljøet. Elever som opplever skolehverdagen som vanskelig, og føler seg mobbet av medelever og/eller lærere får vanligvis lite eller ingen utbytte av undervisningen. Elevrådet har her et særlig ansvar som tillitsvalgte i å ivareta

12 12 Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus sine medelever og skape et trygt skolemiljø. Ombudet erfarer her et veldig sterkt engasjement fra elevene, og får høre om ulike episoder ved de enkelte skolene, der elevene opplever et dårlig psykososialt skolemiljø. Ombudet merker også ved skoleringen at mange elever mener at det fysiske skolemiljøet ikke er godt nok. For mange elever opplever for eksempel kalde eller veldig varme klasserom og «tung luft». Som en praktisk oppfølging av tilbakemeldingene om dårlig psykososialt og fysisk skolemiljø har ombudet bedt elevrådene sende klager på feil og mangler skriftlig til skolen med kopi til ombudet. Dette gjør at skolen får mulighet til å følge opp disse klagene i henhold til gjeldende regelverk Andre tema - Forskrift til opplæringsloven 3-7 vedrørende skolens plikt til å varsle en elev som står i fare for manglende vurderingsgrunnlag i et fag, og/eller nedsatt karakter i orden og adferd. - Skolereglementet og IKT-reglementet. - Klage på vurdering og annen klageadgang. 6.4 Lærlingene Avdeling for videregående opplæring og veiledningssentrene arrangerte høsten 2016 lærlingesamlinger. Ombudet ser slike samlinger som en god kontaktmulighet, men dessverre hadde ikke ombudet mulighet til å delta på mer enn en av disse samlingene, da invitasjonen til deltakelse kom sent. Ombudet har deltatt med kort informasjon på kurs for instruktører i regi av AVO. Ved disse kursene er det ombudsrollen og hva som er ombudets rolle ved en eventuell konflikt mellom lærlingen og bedriften som presenteres.

13 Årsmelding Samarbeid 7.1 Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har mulighet for å møte og diskutere felles problemstillinger er nyttig. Ombudene hadde i løpet av 2016 to samlinger. Vårens samling hadde besøk av blant annet Arbeidstilsynet og et lokalt prosjekt som jobbet med depresjonsmestring blant ungdom på videregående. Høstens samling var en studietur til Stockholm der vi møtte Barn- och elevombudet, fikk innføring i praktisk arbeid mot mobbing ved Bromma gymnasium og økt kunnskap om mobbeforebyggende arbeid ved besøk hos Stiftelsen Friends. Ombudet er siden 2015 en del av kollegiets arbeidsutvalg, og ble høsten 2016 valgt som koordinator for arbeidet i utvalget. Arbeidsutvalget forbereder blant annet samlingene, utarbeider høringssvar og forbereder andre felles saker. Ombudet var i starten av året setteombud for ombudet i Vestfold. Samlokaliseringen med Elev- og lærlingombudet i Oslo kommune gjør at vi i løpet av året har videreutviklet det gode samarbeidet mellom ombudene. Blant annet arrangerte ombudene sammen et informasjonsmøte ved skolestart 2016 om den nye fraværsgrensen. Ombudene har også i år «vikariert» for hverandre under sykdom og ferieavvikling Setteombud for lærlingene i Norwegian Som tidligere år er elev- og lærlingombudet i Hedmark, setteombud for lærlingene i Norwegian. Årsaken er fremdeles at det ikke skal kunne stilles spørsmål om habilitet, da ombudet er gift med en ansatt i selskapet. 7.2 Fylkeselevrådet Sammen med koordinator for fylkeselevrådet planla og gjennomførte ombudet oppstartsseminaret i Ombudet mener at fylkeselevrådet fungerer godt og hele tiden utvikles til det bedre. Styret og koordinator tar kontakt når de har behov for å drøfte ulike problemstillinger. Ombudet har gjennom året deltatt på fylkeselevrådsmøtene. 7.3 Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) / Elevorganisasjonen (EO) For ombudet er det viktig å ha et godt samarbeid med EOA. Ombudet har deltatt ved Elevtinget og får invitasjoner til de fylkeskommunale elevforsamlingene. Det gode samarbeidet rundt elevrådsskoleringer i 2015, ble i 2016 videreført men da det var en del organisatoriske utfordringer ble dette ikke like godt som året før. Ombudet vil fortsette samarbeidet fremover. 7.4 Avdeling for videregående opplæring (AVO). Ombudet mener at samarbeidet med AVO er godt. AVO agerer når ombudet melder inn saker som avdelingen bør se på og fylkesdirektøren involverer ombudet i alvorlige saker, det vil bl.a. si saker hvor elever står i fare for å bli utvist resten av skoleåret. Ombudet og regiondirektørene har god kommunikasjon, og ombudet oppnår enkelt kontakt når det er behov for dette Veiledningssentrene Ombudet har som tidligere år et godt samarbeid med rådgiverne innenfor fagopplæring plassert ved veiledningssentrene. Når ombudet har blitt kontaktet av lærlinger, og fått tillatelse til å ta opp saken med rådgiverne på veiledningssentrene, har disse raskt bistått lærlinger og bedrifter for å løse oppståtte problemer. Rådgiverne henviser også lærlinger, når det er hensiktsmessig, til ombudet for råd og veiledning. I løpet av høst 2016 arrangerte avdelingen, gjennom veiledningssentrene, lokale samlinger for lærlinger i regionen. Ombudet hadde dessverre bare mulighet til å delta ved en av disse, men ombudsordningen ble presentert av rådgiverne som en del av materiellet som ble gjennomgått ved samlingene.

14 14 Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus 7.5 Annet samarbeid Ombudet har i løpet av året videreført samarbeidet med Fagforbundet i Akershus og gjennomført tre heldagskurs: «Fagdag for lærlinger og instruktører». Kurset var bygget opp med både forelesninger og praktisk arbeid der lærlingene og instruktørene ble gitt verktøy for å samarbeide enda mer og bedre i løpet av læretiden. Kursene var fullsatte og evalueringen viste svært fornøyde deltakere. Ombudet har i tillegg holdt foredrag for lærlinger organisert i Fellesforbundet. Ombudet har sammen med ombudet i Oslo hatt jevnlig kontakt med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og deltatt på det årlige kontaktmøtet. 7.6 Deltakelse på kurs, konferanser og eksterne arrangementer Ombudet har deltatt på følgende kurs, konferanser, samlinger, holdt foredrag og andre eksterne arrangementer i 2016: 13. januar Møte i arbeidsutvalget, Elev- og lærlingombudene (ELON), Trondheim 8. februar Elevrådskonferanse, Thon hotell Opera september Studietur, sammen med politikerne i hovedutvalg for utdanning og kompetanse, med fokus på yrkesfag, Sveits / Østerrike september Oppstartsseminar fylkeselevrådet, Lillestrøm 5. oktober Samarbeidsmøte med studentombudene ved UiO og HiOA 12. oktober Foredrag for lærlinger i Fellesforbundet, Sørmarka 13. oktober Møte i arbeidsutvalget, Elev- og lærlingombudene (ELON), Kristiansand 6. desember Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo 13. desember Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo 19. desember Intervju med Østlandssendingen om mobbeforbyggende arbeid i Akershus 9. februar Konferanse om nettvett i regi av Medietilsynet 24. februar Samarbeidsmøte med studentombudene ved UiO og HiOA mars Elevtinget 14. mars Møte med kunnskapsdepartementet om forslag til nytt kapittel om skolemiljø 15. mars Møte med Kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen 6-8. april Ombudssamling, Trondheim 25. mai Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo 1. september Kontaktmøte med Fylkesmannen i Oslo og Akershus

15 Årsmelding Ombudets vurderinger og anbefalinger Henvendelsene som kommer til ombudet i Akershus er ikke unike for vårt fylke, men ligner på henvendelsene til ombudene i de andre fylkene. Ombudet registrerer at mange elever, lærlinger og lærekandidater opplever å få medvirke i opplæringen. Gjennomgående ser det også ut som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole eller bedrift når de har behov for dette. Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå. Og i de fleste tilfeller løses disse internt på skolen eller i bedriften av og til etter at eleven eller lærlingen har rådført seg med ombudet. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har en god læringshverdag, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Her har alle et felles ansvar for å motvirke mobbing, trakassering og/eller forskjellsbehandling ute på skolene og bedriftene. Gjennom møter og ulike andre kontaktflater erfarer ombudet i praksis at det er samarbeidsvilje fra avdeling for videregående opplæring, fylkesadministrasjonen og de ulike skoleledelsene i Akershus fylkeskommune. Alle har vi et felles mål om at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal ha en god og positiv opplæringshverdag. I de tilfellene hvor det er noe som ikke fungerer godt nok er det stor vilje til å finne løsninger. Ombudets rolle har som en del av sitt mandat å rapportere til fylkestinget. Som sagt, forholdene for fylkets elever og lærlinger er i hovedsak gode, men avsnittene nedenfor beskriver de områder der ombudet ser at det er rom for forbedring. 8.1 Elever Akershus er det fylket i landet som har det største elevtallet i videregående opplæring. At antallet henvendelser til ombudet er så lavt i forhold til antallet elever er positivt. Men, det er fortsatt slik at ikke alle elever trives på skolen og ombudet får dessverre jevnlig henvendelser om at det fortsatt forekommer mobbing blant elever og fra lærere. Psykososialt skolemiljø Elevundersøkelsen5 og tilstandsrapporten for videregående opplæring skoleåret 2015/2016, viser at det fortsatt er elever som ikke opplever en skolehverdag fri fra mobbing. Ombudet har i løpet av 2016 fått flere henvendelser fra elever som føler seg mer utsatt for mobbing fra lærere enn fra medelever. Dette er en problemstilling som man må se nærmere på i løpet av kommende år. Tall fra elevundersøkelsen 2016, viser på at det store flertallet elever blir mobbet av medelever på skolen, men en økende andel rapporterer også om at de blir mobbet av lærere og andre voksne på skolen (2,5 % av guttene og 1,6% av jentene6). Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor ikke oppfylt. Fylkestinget vedtok ved sitt møte i desember 2016 å utvide eksisterende ombudsordning med en stilling som et prøveprosjekt i tre år. Ombudet fikk samtidig utøkede arbeidsoppgaver med en tydeligere rolle i arbeidet mot mobbing og annen uønsket adferd i skolen. Ombudet ser positivt på dette og håper denne styrkingen kan være en god bidragsyter i arbeidet mot mobbing. Ombudet anbefaler derfor: Fylkeskommunen må i sitt arbeid mot mobbing se på, og om mulig utarbeide nye strategier for å få ned tallene for lærere som mobber elever. Fravær og fraværsgrensen Som nevnt i avsnitt var de nye reglene for fravær et viktig tema ved elevrådsskoleringene og fylkeselevrådet har også i sin handlingsplan fraværsgrensen som ett av sine hovedpunkter. Ombudet opplever at elevene i stort synes reglene er bra og har fått ned fraværet i skolene, men at noen av reglene er for rigide. Ombudet ser elevenes poeng med at for eksempel obligatoriske kjøretimer ikke burde telle som fravær i reglene. Likeså ser ombudet regelverkets hindring om at skolepersonell ikke kan dokumentere sykdom som oppstår i løpet av skoledagen som altfor rigid. Ombudet ber derfor fylkestinget å vurdere om de ønsker å spille inn endringsforslag til gjeldende regelverk, gjerne i samarbeid med fylkeselevrådet. Vurdering Som tidligere år er ombudet opptatt av at alle elevers rett til vurdering blir oppfylt. Forskrift til opplæringsloven er tydelig på hvilken informasjon

16 16 Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus skolene og den enkelte lærer plikter å informere elevene om. Som nevnt i tidligere årsmeldinger mener ombudet at skolene ikke oppfyller kravene i regelverket. Noe som elevundersøkelsen, tilstandsrapporten for videregående opplæring skoleåret 2015/2016 og samtalene med elevrådene også viser. Det er fortsatt blant annet slik at ikke alle elever får en gjennomgang av læreplanen og kompetansemålene i hvert enkelt fag. Ombudet anbefaler derfor at: Avdeling for videregående opplæring må gjennom rektorene ved de videregående skolene følge opp at alle elevers rett til å få vite hva som er målene for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingssituasjoner og sluttvurdering i hvert enkelt fag (jf. forskrift til opplæringsloven 3-1, 4. ledd) 8.2 Lærlinger Akershus fylkeskommune er ansvarlig for et stort antall lærlinger i bedrift. Ombudet synes at samarbeidet med AVO på dette området er godt, og at de i stor grad er med på å gjøre ombudet kjent blant lærlingene i fylket, og involverer ombudet både i kurs og enkeltsaker. Ombudet har i tidligere årsmeldinger uttrykket uro for det økende antallet henvendelser fra lærlinger og mener at yrkesfagløftet sammen med andre tiltak må gis tid til å implementeres. Når 70% av alle henvendelser til ombudet er fra lærlinger er det fortsatt en klar indikasjon på at denne gruppen trenger enda flere tiltak og bedre støtte fra fylkeskommunen. Årets henvendelser fra denne gruppen skiller seg ikke stort fra tidligere års henvendelser. Dette gjør at ombudet må stille spørsmål rundt om skolene i god nok grad forbereder lærlingene på møtet med arbeidslivet. Ombudet mener at det burde bli obligatorisk undervisning for elever på yrkesfag VG2, i forskjellene på skole og arbeidsliv, og en introduksjon i arbeidsmiljølovens rettigheter og plikter. Ombudet anbefaler derfor at: Avdeling for videregående opplæring gis i oppdrag å kartlegge hvordan skolene forbereder elevene på yrkesfag VG2 på overgangen til arbeidslivet, og om denne ikke er god nok kommer med forslag til hvordan skolen kan bli bedre på dette. 8.3 Elevrådene Ombudet kom i årsmelding 2016 med en anbefaling om elevrådene, som ble fulgt opp på en god måte og retningslinjer for elevrådsarbeid i fylkeskommunen ble vedtatt av fylkestinget den 12. september. Da retningslinje ble vedtatt etter skolestart ser ombudet frem til at de blir fullt ut implementert til neste skoleår, dette da det i løpet av året fortsatt kommet meldinger om ikke fungerende elevråd og elevrådskontakt som ikke fungerer. Ombudet legger til grunn at skolene følger opp retningslinjene på en god måte gjennom å avsette penger som elevrådene står fritt til å bruke til ulike aktiviteter. 8.4 Skolene Fylkeskommunen eier og drifter 34 videregående skoler. Ombudet mener at det hos disse er vilje til samarbeid, og at det er et godt samarbeidsklima mellom ombudet og skolene. Skolemiljøutvalg Ombudet og Fylkeshovedverneombudet gjennomførte i slutten av året en undersøkelse på tema «Elevdeltakelse i det systematiske HMSarbeidet». De preliminære resultatene viser på at ikke alle skoler har et fungerende Skolemiljøutvalg, noe som bryter med opplæringsloven 11-5a. Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de ansatte og elevene tar aktiv del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. De preliminære tallene viser også at skolene kan bli flinkere til å inkludere elevene i systematiske arbeidet med HMS og at man sikrere elevdeltakelse på møter ved skolenes arbeidsmiljøutvalg, når det behandler saker som angår elevene, jf opplæringsloven 9a-5, 3. ledd. Ombudet kommer så snart undersøkelsen er avsluttet til å presentere funnene i en egen rapport. På bakgrunn av de preliminære tallene anbefaler ombudet at: Avdeling for videregående opplærings gis i oppdrag å sikre at alle skolene i fylket oppfyller opplæringslovens krav om skolemiljøutvalg, jf 11-5a

17 Årsmelding Vedlegg 1 Retningslinjer for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Formål Ombudsordningen skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen. Ombudet skal motivere elever, lærlinger og lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter. Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter både i forhold til dette området om mer generelt, blir ivaretatt uten å svekke skolenes og bedriftenes innsats på dette området. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og lærekandidater som deltar i videregående opplæring i og under Akershus fylkeskommune, og at de som arbeider innen videregående opplæring ikke forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og lærekandidater. 2. Instansforhold Ombudet skal være uavhengig av administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen og organiseres som egen enhet. Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Ombudet skal tilsettes av og rapportere til fylkestinget.

18 18 Elev- og lærling-, og mobbeombudet i Akershus Vedlegg 2 Stillingsbeskrivelse for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. 2. Arbeidsoppgaver 2.1. Opplæring: Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen Informasjonsoppgaver: Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere om eksisterende klageordninger. Ombudet har rett til å benytte seg av fylkeskommunens informasjonstjeneste Veiledning og bistand i enkeltsaker: Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at deres rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Når elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker bistand fra ombudet skal personalet ved opplæringsinstitusjonen være behjelpelig med straks å informere ombudet om dette Ombudets adgang til opplæringsvirksomhetens lokaler: Ombudet skal ha adgang til alle lokaler hvor det ytes opplæring innen videregående opplæring i Akershus Forhold som kan tas opp av ombudet: Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie seg om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Ombudets vurderinger i et slikt tilfelle er av rådgivende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner innenfor de tidsfrister forvaltningsloven setter Taushetsplikt: Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ( 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå: Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet gjennom det vanlige årsrapporteringssystemet Iverksetting og endring av nye retningslinjer og stillingsbeskrivelse: Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft fra Retningslinjer og stillingsbeskrivelse kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv, administrasjon eller politikere ber om det. 3 Klargjøring av ombudsrollen: 3.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til dokumentinnsyn: Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen i Akershus, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver.

19 FOTO/BILDER istockphoto LAYOUT Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, Fylkesadministrasjonen TRYKK/PRODUKSJON Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, Fylkesadministrasjonen Februar 2017

20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Tlf: E-post: ELEV-, LÆRLING,- OG MOBBEOMBUDET Tlf: Mob: E-post: BESØKSADRESSE Schweigaards gate 4 Galleriet Oslo