Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2012

Transkript

1 Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2012

2

3 Innhold 1. Innledning 4 2. Ombudsordningen Bakgrunn Ombudets plassering Økonomi 5 3. Informasjonsarbeid Utadrettet informasjonsarbeid Webside og edialog Facebook Plakater og foldere Årsmeldingen 7 4. Samarbeid Avdeling for videregående opplæring (AVO) Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) Deltakelse ved kurs og konferanser 9 5. Utadrettet virksomhet Skolebesøk Elevrådsskolering Tema ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Vurdering og fravær Elevenes skolemiljø fokus på 9a-1, 2 og Andre tema Lærlingene Henvendelser og saker Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever Henvendelser fra lærlinger Andre henvendelser Ombudets vurderinger og anbefalinger Elever Lærlinger Elevrådene Skolene Politisk oversendelsesforslag 17 Vedlegg: Retningslinjer for ombudet 19 Stillingsbeskrivelse for ombudet 19 Besøk på de videregående skolene og andre kurs 21 3

4 1. Innledning avgir herved sin årsmelding for Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i perioden, og kommenterer sentrale elev- og lærlingsorienterte utfordringer i den videregående opplæringen. Ordningen med Elev- og lærlingombud i fylkeskommunen ble etablert 1. august 2001, og første ombud ble ansatt 1. januar Nåværende ombud ble tilsatt 15. august Ombudets virksomhet retter seg i hovedsak mot fire områder: besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker skolere elevråd og elevrådsstyrene ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune bevisstgjøre elever og lærlinger om deres rettigheter og plikter synliggjøre ombudsrollen Fokus i 2012 har som tidligere vært å informere elevene og lærlingene om hvordan de kan være med på å påvirke kvaliteten på sin egen opplæring, informere om ansvaret de har til å bidra til et godt læringsmiljø, samt informere om hvordan de skal gå frem for å ta opp saker som de ikke er fornøyde med i sin skolehverdag og/eller lærebedrift. Akershus fylkeskommune har i dag 34 videregående skoler, fler enn elevplasser, over 2400 løpende lærekontrakter fordelt på ulike opplæringskontor (ca 55% av kontraktene) og selvstendige lærebedrifter Ombudet for elever og lærlinger er en etablert ordning hvilket gjør at elevene og lærlingene enkelt finner informasjon om hvordan de kan ta kontakt. Det er viktig å understreke at nesten alle henvendelser til ombudet er saker som oppleves som negative av den enkelte eleven, lærlingen eller lærekandidaten. Ombudet kontaktes sjelden når saker går bra og fungerer har vært et år med høy aktivitet, og et år der ombudet vært involvert i mange vanskelige saker. Oslo 10. januar 2013 Andreas Nilsson Elev- og lærlingombud 4

5 2. Ombudsordningen og politikk 2.1. Bakgrunn Fylkestinget fattet i februar 2001 vedtak om opprettelse av elev- og lærlingombud i Akershus fylkeskommune. Formålet var å bedre ivareta elever og lærlingers rettigheter etter opplæringsloven. Ombudsordningen var en prøveordning og etter en evaluering fattet fylkestinget i 2004 vedtak om å gjøre prosjektet permanent. I 2004 ble ombudets uavhengige rolle presisert. Politikerne ønsket også at ombudet på anmodning fra elever, lærlinger eller lærekandidater skulle bistå disse i enkeltsaker. Det ble videre fattet vedtak om at ombudet skulle rapportere gjennom det vanlige årsrapporteringssystemet og at ombudet skulle tilsettes av, og rapportere til fylkestinget. Fylkestinget vedtok samtidig retningslinjer og stillingsbeskrivelse for ombudet, vedlegg 1 og 2. Ombudet er siden vedtak i juni 2010 en åremålsstilling på 6 år Ombudets plassering og mandat Ombudet tilsettes av fylkestinget og er administrativt plassert hos HR-sjefen i fylkeskommunen. Administrativ plassering innebærer at ombudet ved sykdom/sykemelding, avspasering eller ferie er i kontakt med leder. Ellers er ombudet helt frittstående. Ombudet har under året hatt faste møte med administrativ leder og man har også begynt å se over rutinene for oppfølging av rollen. Mandatet (retningslinjer og stillingsbeskrivelse), fastsatt 2004, er etter ombudets forslag oppe til revurdering. Her ser man blant annet på muligheten til å lage et samlet mandat med fokus på både informasjon om rettighetene og pliktene elever og lærlinger når de står under videregående opplæring. Ombudet var, som en del av sentraladministrasjonen i fylkeskommunen, tatt ut i streik mellom den 24. mai og 5. juni Økonomi Budsjett for 2012 var på kr Foreløpig regnskap for 2012 viser et forbruk på drøyt ,-. Dette inkluderer lønn, sosiale utgifter, reiseutgifter, kostnader til informasjonsmateriell og aktiviteter i regi av ombudet. Det har tidligere vært en utfordring å få en oversikt over forbruket, men dette har blitt mye bedre i Det har vært jevnlige møter med økonomiavdelingen, hvilket har gjort budsjettoppfølgingen mye enklere enn tidligere. 5

6 3. Informasjonsarbeid 3.1 Utadrettet informasjonsarbeid Under året har ombudets utadrettete informasjons arbeid hovedsakelig bestått av tre deler. Det har vært skolebesøk, der ombudet møtt elevrådet eller elevrådsstyret, det har vært utsendelse av informasjonsmateriell, herunder Elevrådskokebok, informasjonsplakater og en informasjonsfolder rettet mot lærlinger. I tillegg til dette har ombudet vært presentert for alle som besøkte fylkeskommunens stand under utdanningsmessa på Lillestrøm. 3.2 Webside og edialog Frem til sommeren 2012 var ombudet tilgjengelig på edialog 1-2 dager i uken. Fylkeskommunen valgte deretter å legge ned denne tjenesten. Ombudet har en lett synlig posisjon på fylkeskommunens hjemmeside. Dette gjør det er enkelt å finne frem informasjon om rettigheter og plikter som elever eller lærling. I tillegg er det enkelt å finne kontaktinformasjonen til ombudet ved noen få klikk på hjemmesiden. Det er tydelig at det er enkelt å finne frem til ombudets sider på da det er et økende antall besøkende fra år til år. Det har i løpet av 2012 vært 6541 antall besøk på ombudets sider. I 2011 var det 5838 besøk og i 2010 var det 3902 besøk. Treff på hjemmesiden Antall Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Siden høsten 2010 har ombudet også en egen web-side på en samlingsside for alle elev- og lærlingombud i landet. På denne websiden finner man mye av den samme informasjon som man finner på ombudets side på Ombudet vurderer siden som et supplement til sidene på Informasjon om ombudet ligger også tilgjengelig på alle videregående skoler sine nettsider. Her finner elevene kort informasjon om ombudsrollen og kontaktinformasjon. 6

7 3.3 Facebook Som en del av markedsføringen av ombudsordningen er det også viktig at man er på de samme arenaer som elevene og lærlingene. Ombudet har siden desember 2010 en egen side på Facebook (Elev- og lærlingombudet i Akershus). Det er også knyttet en Twitter-konto (ElevombudAFK) til siden på Facebook. 3.4 Plakater og foldere Alle lærlinger og lærekandidater får tilsendt en informasjonsfolder sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av avdeling for videregående opplæring. Folderen deles også ut på alle instruktørkurs og andre samlinger som arrangeres av avdelingen. Folderen ble oppdatert under Ombudet har i løpet av høsten 2012 begynt oppdatering av Elevrådskokeboken. I tillegg har ombudskollegiet i løpet av året tatt utarbeidet en Kokebok for elevrådskontakten. Ombudet vurderer om denne skal trykke opp og sende ut til fylkets skoler. 3.5 Årsmeldingen Årsmeldingen vil som tidligere bli distribuert til fylkeskommunens videregående skoler. Her sendes det tre eksemplarer: ett til elevrådet, ett til ledelsen og ett til kontaktlærer for elevrådet. Videre vil den blant annet bli distribuert til avdeling for videregående opplæring, veiledningssentrene, Elevorganisasjonen, Elevorganisasjonen i Akershus, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet og øvrige Elev- og lærlingombud i Norge. Andre som ønsker årsmeldingen får den tilsendt på forespørsel. Årsmeldingen vil også være tilgjengelig for nedlastning fra ombudets nettsider på 7

8 4. Samarbeid 4.1 Avdeling for videregående opplæring (AVO) Det er et godt samarbeid mellom avdelingen gjennom fylkesdirektøren og ombudet. Ombudet opplevelser at fylkesdirektøren raskt svarer på henvendelser fra ombudet og tar fatt i ting når ombudet melder inn saker som avdelingen må se på. Fylkesdirektøren har ved flere tilfeller gjennom året bedt om ombudets innspill i saker som omhandler elever og lærlingers 1 hverdag. Ombudet ble i løpet av sommeren varslet om svært alvorlige forhold i en lærebedrift. Når ombudet videre varslet fylkesdirektøren om forholdene tok avdelingen raskt fatt i saken. Ombudet har blitt informert om at avdelingen kommer til å legge frem sin konklusjon og forslag til vedtak i saken for yrkesopplæringsnemnda ultimo januar Fylkesdirektøren involverer ombudet i alvorlige saker, det vil si saker hvor elever står i fare for å bli utvist resten av skoleåret. Ombudet oppfatter at det er stort fokus på elevdemokrati i Akershus, og at AVO tar elevrådsarbeid og elevmedvirkning på stort alvor. Et eksempel på dette er den årlige elevrådskonferansen som arrangeres. Under konferansen 2012 ble ombudet bedt om å holde et innlegg med fokus på 9a-3 i opplæringsloven det psykososiale miljøet på skolen. Ombudet har som tidligere vært opptatt av lærlinger, og opplever et veldig godt samarbeid med AVO på dette områdte. Når ombudet blitt kontaktet av lærlinger og fått tillatelse til å ta saken videre med rådgiverne på AVO har de raskt bistått lærlinger og bedrifter for å løse konflikter. Rådgiverne henviser også lærlinger, der det er hensiktsmessig, til ombudet for råd og veiledning. I løpet av våren 2012 arrangerte avdelingen lokale samlinger for førsteårslærlinger. Ombudet deltok ved de fleste av disse og gjennomgikk sammen med rådgiverne ved avdelingen lærlingers rettigheter og plikter. Ombudet har i løpet av året også holdt innlegg og informert om ombudsrollen ved kurs for nye instruktører i lærebedrifter som arrangeres av avdelingen. Ombudet og assisterende fylkesdirektører har god kommunikasjon og ombudet tar enkelt kontakt når det er behov for dette. 4.2 Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har mulighet til å møtes og diskutere felles problemstillinger er veldig nyttig. Ombudene hadde i 2012 tre samlinger der de møttes og for å få faglig påfyll om ulike temaer. Samlingene i 2012 ble avholdt i Oslo, arrangert av ombudet i Akershus, i Kirkenes, arrangert av ombudet i Finnmark og i Kristiansand, arrangert av ombudet i Vest-Agder. Under samlingene har ombudene blant annet diskutert rutiner ved heving av lærekontrakt, rettigheter for unge arbeidstakere, arbeidsutstyr i den videregående skolen (med fokus på yrkesfag), spesialundervisning og tilpasset undervisning. Ombudet i Akershus sendte sammen med ombudene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Vestfold, Finnmark, Oppland, Telemark og Hedmark inn et felles høringssvar på NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning. I tillegg til fellessamlingene møtes de ombudene som har behov for dette. Ombudene har også jevnlig kontakt på e-post og telefon. 1 Når ombudet i årsmeldingen skriver lærlinger menes lærlinger og lærekandidater, og med lærekontrakter menes lærekontrakter og opplæringskontrakter. 8

9 4.3 Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) For ombudet er det viktig å ha et godt samarbeid med EOA. Samarbeidet i 2012 har bestått av samtaler, deltakelse på elevtinget, elevforsamlinger på fylkesnivå, møter ved behov, diskusjoner rundt saker av prinsipiell art og enkeltsaker. Det har under året vært tett kontakt mellom ombudet og lederen for EOA. Ombudet deltar også i samarbeidsmøtene mellom fylkesdirektøren og Elevorganisasjonen i Akershus. 4.4 Deltakelse ved kurs og konferanser Ombudet har deltatt på følgende kurs, konferanser og samlinger i 2012: 26. januar Ombudssamling, Oslo februar Elevrådskonferanse, Oslo mars Samling for opplæringskontorene i Oslo og Akershus, Skedsmo april Ombudssamling, Kirkenes oktober Elevrådslederkurs, Molde november Ombudssamling, Kristiansand 9

10 5. Utadrettet virksomhet 5.1 Skolebesøk Ombudet sendte i februar måned ut en henvendelse til skolene med ønske om å møte elevrådene, og har under våren og sommeren fulgt opp denne med e-poster. Dette har gjort at det er gjennomført fler skolebesøk i 2012 enn i Ombudet har i løpet av høsten besøkt de skoler som takket ja til besøk. Et flertall av skolene arrangerer sine elevrådsseminarer i september, noe som gjorde at ombudet denne måneden ikke kunne besøke alle som ønsket et besøk. Her har ombudet vært på tilbudssiden og besøkt en del skoler ved senere anledning. Ved behandlingen av ombudets årsmelding for 2011, i hovedutvalg for utdanning og kompetanse ble det under saken fremmet et ønske fra en av representantene om at ombudet skulle besøke alle skoler i løpet av året. Dette har dessverre ikke vært mulig da enkelte skoler ikke besvarte ombudets henvendelser. Ombudet har møtt elevrådsrepresentanter fra alle skolene ved elevrådskonferansen, arrangert av AVO 13. og 14. februar. 5.2 Elevrådsskolering En av ombudets viktigste oppgaver er skolering av elevråd i rettigheter og plikter som elev i videregående opplæring. I 2012 har ombudet bidratt på 26 skoleringer av elevrådsstyre, elevråd og verneombud blant elevene, i tillegg til møter med elevrådsstyrer, kontaktlærere for elevrådet og ansvarlige i skolens ledelse, se vedlegg 3. Metodikken som i hovedsak har vært benyttet er foredrag med aktiv bruk av eksempler og dialog. Ombudet har som tidligere lagt vekt på virkeliggjøring av stoffet ved å trekke elevene med i diskusjoner, og knytte dette opp til situasjoner som elevene er opptatt av i sin skolehverdag. På seminarene tar elevene ofte opp saker som berører egen skolehverdag og disse blir da diskutert opp mot regelverket. Ombudet mener det er veldig viktig at ombudets skolering av elevrådet kommer i tillegg til skolens oppfølgning av elevrådet. For at elevrådet skal få bedre utbytte av elevrådsskoleringen er det viktig at skolen støtter opp om elevrådsarbeidet, og at skolen selv driver et målrettet arbeid for å øke elevenes delaktighet. Ikke minst er det viktig at elevrådsarbeidet støttes av skolens ledelse. Skolen må tilrettelegge slik at elevene får tilbud om opplæring i å drive elevråd. Det må settes av tid, økonomiske ressurser og kontorlokaler med utstyr slik at elevene får mulighet til å utføre elevrådsarbeidet. Elevrådet bør også få et beløp over skolens budsjett som de kan disponere. For at elevrådene skal bli tatt på alvor og være motivert til å gjøre en innsats, noe som er avgjørende for å få til reell elevmedvirkning, er det viktig at elevrådet synliggjøres på skolen og at elevrådet blir et organ med reell påvirkningsmulighet og -kraft Tema ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Et av hovedfokusområdene ved skoleringene er elevmedvirkning. Hovedoppgaven her ligger i å bevisstgjøre tillitselevene i hvilke muligheter de har på dette området, og hvorfor elevmedvirkning er viktig. Elevmedvirkning er et sentralt tema i opplæringsloven og det er derfor viktig at tillitselevene har kunnskap om sine rettigheter og sitt ansvar på dette området. Det er viktig at skolen arbeider målrettet for å øke elevenes delaktighet. Alle elever på skolene må oppfatte elevmedvirkning som en viktig del av skolehverdagen og se at det nytter å engasjere seg. Det er viktig at medvirkningen og engasjementet er relevant i forhold til opplæringssituasjonen til elevene. Som en del av elevmedvirkning tas også klage på forhold ved skolen opp. Det kan være klage på ansatte ved skolen eller det fysiske skolemiljøet. Ombudet legger vekt på at problemer i utgangspunktet skal løses på lavest mulig nivå. Ombudet gir på skoleringene generell rådgivning om hvordan man skal ta opp konflikter på skolen. 10

11 Det er viktig at elevrådene har informasjon om dokumentasjon, saklighet og skriftlighet hvis de skal klage. Det informeres om at ombudet kan brukes som rådgiver i slike situasjoner. Vurdering og fravær I 2012, som i 2011, har vurderingsforskriften vært et viktig tema ved skoleringen. Dette da man ved starten av skoleåret 2012/13 forandret og tydeliggjort for eksempel vurdering i faget kroppsøving. Det er viktig at elevene har kunnskap om hvordan vurdering foretas slik at de selv kan ta stilling til om denne er foretatt etter gjeldene regler. Ved skoleringene har de viktigste punktene i forskrift til opplæringsloven blitt gjennomgått og diskutert med elevene. Ombudet har gjennom diskusjonene fått tilbakemeldinger på at egenvurdering og underveisvurdering ikke alltid fungerer slik det er tenkt i loven. Ombudet mener likevel at dette gjennomføres på en bedre måte enn tidligere år. Det er viktig å understreke at elevenes opplevelser varierer fra skole til skole. Det er også viktig at skolene involverer elevene i arbeidet rundt vurdering, som beskrevet i forskriften, slik at alle parter er innforstått med kriteriene og hvordan denne skal gjennomføres. I forbindelse med vurdering er det naturlig å ta opp fravær da det fortsatt er en del forvirring rundt hva som gjelder fravær og vurdering. Elevene viser stort interesse når vi diskuterer disse to punktene og det er oftest her flest spørsmål fremkommer i skoleringen. Elevenes skolemiljø fokus på 9a-1, 2 og 3 Elevenes arbeidsmiljølov er et annet fokusområde ved skoleringene. Det er viktig at elevene har god kunnskap om hvilke krav som stilles til det fysiske og psykososiale skolemiljøet. Elever som opplever skolehverdagen som vanskelig, og føler seg mobbet av medelever og/eller lærere får lite eller ingen utbytte av undervisningen. Elevrådet har her et særlig ansvar som tillitsvalgte i å ivareta sine medelever og skape et trygt skolemiljø. Ombudet erfarer et veldig sterkt engasjement fra elevene rundt dette temaet, og får høre om ulike hendelser og opplevelser ved de enkelte skolene. Ombudet merker ved skoleringen at mange elever føler og anser at det fysiske skolemiljøet ikke er godt nok ivaretatt av fylkeskommunen og at rehabiliteringsplanen for fylkeskommunens skoler ikke er tilstrekkelig. Som en praktisk oppfølging av dette ber ombudet elevrådene om å sende feil og mangler skriftlig til skolen og ombudet. Dette slik at skolen får mulighet til å håndtere dette i henhold til gjeldende regelverk. Andre tema som blir tatt opp ved elevrådsskoleringen - Varsling, blant annet ved fare for ikke vurdering (dvs. at det ikke blir satt karakter), nedsettelse av karakter i orden og adferd og ved mobbing - Skolereglementet og IKT-reglementet - Klage på vurdering og annen klageadgang 5.3 Lærlingene Ombudet har i begynnelsen av året deltatt på lærlingesamlinger i regi av AVO. Disse samlingene ga ombudet en mulighet til å møte en gruppe som det ellers kan være vanskelig å komme i kontakt med. Ved disse samlingene har ombudet sammen med rådgiverne ved avdelingen gått gjennom rettigheter og plikter i henhold til opplæringsloven under læretiden. Ombudet har også deltatt med kort informasjon på kurs for instruktører i regi av AVO. Ved disse kursene er det ombudsrollen og hva som er ombudets rolle ved en eventuell konflikt mellom lærlingen og bedriften som presenteres, se vedlegg 3. Dessverre har ombudet ikke hatt mulighet til å delta ved alle kursene. Alle lærlingene i Akershus mottar dessuten også en informasjonsfolder med informasjon om rettigheter og plikter under læretiden fra ombudet sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av AVO. 11

12 6. Henvendelser og saker Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra elever, lærlinger, lærekandidater, foreldre og foresatte. Mange av henvendelsene er enkeltsaker som oftest løser seg etter en samtale, men en del av henvendelsene er tunge saker som det jobbes med over lengre tid. I 2012 mottok ombudet totalt 215 henvendelser, hvorav 45 ble registrert som saker. Dette er på samme nivå som i 2011 da antallet henvendelser og saker var 219. I 2010 var antallet 198. Antallet henvendelser har i de senere år stabilisert seg. Antallet henvendelser og saker er lavt i forhold til antall elever og lærlinger i Akershus. Antallet forteller dog ikke noe om tidsbruken. Registrerte saker er ofte veldig komplekse og kan ta uker eller måneder å få løst. Henvendelser totalt Antall Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Det må sies at en del av henvendelsene til ombudet hører hjemme hos andre instanser, for eksempel hos skolen eller bedriften. At antallet henvendelser er lavt i forhold til antallet elever og lærlinger i Akershus mener ombudet kan være positivt. Dette kan tyde på at det er få problemer for elever og lærlinger. Ulike spørreundersøkelser for eksempel den årlige elevundersøkelsen forsterker bildet om at opplæringssituasjonen for de aller fleste er tilfredsstillende et bilde som ikke svekkes gjennom alle de samtaler som ombudet har i løpet av året med mange elever, lærlinger og ansatte ved skolene. Totalt ble 45 av henvendelsene registrert som saker, 20 av disse gjelder elever eller grupper av elever, 24 av disse gjelder lærlinger og 1 andre forhold. 12

13 Fordeling henvendelser 2012 Antall Annet Lærlinger Elever 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember En annen indikator på at ombudsrollen er kjent i fylket er antallet henvendelser som omhandler andre ting enn det ombudet kategoriserer som direkte relevant ut ifra mandat og stillingsbeskrivelse. Det har også i 2012 vært henvendelser om saker på ungdomsskolenivå. Ombudet har her gitt råd på generelt grunnlag og deretter henvist videre til riktig instans. 6.1 Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever 84 henvendelser gjaldt enkeltelever eller grupper av elever. Her er det eleven, tillitselever, foreldre eller foresatte som søker råd, veiledning eller bistand i bestemte saker eller situasjoner. Ombudet har registrert 20 av henvendelsene som saker. Henvendelsene fra elevene har blant annet omhandlet: Vitnemål og kompetansebevis Anmerkninger og fravær Karakter i orden og adferd Manglende opplæring Manglende vurdering Vurderingsrutiner generelt Mobbing Dårlig inneklima på skolen Vurdering og karakterer ved gruppearbeid Fraværsføring og unntak fra fraværsføringen Manglende tilpassing ved uttalelse fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Individuell oppfølgingsplan (IOP) Regler for privatisteksamen Manglende vikarer Klagerett på halvårsvurdering og standpunktkarakterer Misnøye med lærer De fleste henvendelsene er av en slik karakter at eleven/elevene selv kan løse saken etter råd fra ombudet. 6.2 Henvendelser fra lærlinger Henvendelser fra lærlingene har i 2012 økt i forhold til 2011 og I 2012 er det 98 henvendelser fra lærlinger sammenlignet med 93 i 2011 og 75 i Det gir en økning av antallet henvendelser på 13

14 30% siden Antallet registrerte saker er i , nesten samme antall som i 2011 (28). Som ombudet skrev i sin årsmelding for 2010 og 2011 er dette en sak som man må ta alvorlig. Henvendelsene fra lærlingene har blant annet omhandlet: Oppsigelse fra læreplassen Trussel fra faglig leder Ikke fått læreplass Hjelp til å finne læreplass Dårlig eller manglende oppfølgning fra faglig leder og instruktør Arbeidstid, overtid, lønn, ferie etc. Bytte av læreplass Mobbing og trakassering Dårlig arbeidsmiljø Heving av lærekontrakt Klage på fagprøve / 2. gangs prøve Halvårssamtaler Hospitering i andre bedrifter Bekymringsmeldinger fra foresatte om dårlige forhold i bedrifter Tilrettelegging av eksamen i programfag Rundt 40% av henvendelsene fra lærlingene berører, etter ombudets vurdering, forhold som faller under arbeidsmiljøloven. Mange ganger er det likevel slik at dårlige arbeidsforhold fører til dårlige læreforhold. Saker som omhandler forhold som arbeidstid, lønn, overtidsbetaling, hviletid etc. har ombudet ikke mulighet til å behandle, fordi dette ligger utenfor ombudets mandat. I løpet av sommeren ble ombudet kontaktet av en foresatt som varslet om mulige mangler i en lærebedrift. Etter å ha samlet inn ytterligere informasjon, herunder invitert lærlingene i bedriften til et møte, konkluderte ombudet med at dette var en bedrift der man burde vurdere om bedriften burde ha en godkjenning som lærebedrift eller ikke. Ombudets konklusjon bygget hovedsakelig på det lærlingene fortalte om bl.a. flere tilfeller av trusler, mobbing og et generelt dårlig lære- og arbeidsmiljø. Ombudet varslet også Avdeling for videregående opplæring som så svært alvorlig på informasjonen som hadde fremkommet. Ombudet har i løpet av høsten fulgt opp lærlingene i bedriften ved jevnlig kontakt for å holde seg informert om forholdene. Ombudet har blitt informert om at avdelingen kommer til å legge frem sin konklusjon og forslag til vedtak i saken for yrkesopplæringsnemnda ultimo januar Blant annet på bakgrunn av denne saken, men ikke bare denne, er det viktig at man fortsatt intensiverer oppfølgingen av lærlingenes forhold på læreplassen. Det er viktig at man tidlig er ute og følger opp lærlingene slik at de ikke velger å avslutte sitt læreforhold på bakgrunn av dårlige arbeidsog/eller læreforhold. 6.3 Andre henvendelser Ombudet mottar hvert år en del henvendelser som ikke berører enkeltelevens, lærlingens eller lærekandidatens hverdag. Som oftest er dette generelle henvendelser, og handler ofte om behov for informasjon. Totalt 33 henvendelser, og 1 av disse er registrert som sak. Disse henvendelsene omhandler blant annet: Mobbing / manglende oppfølging / tilpasset opplæring på barne- og ungdomsskoler Lånekassa / stipend Fagbrev som praksiskandidat Skolebytte Inntaksregler Utenlandsstudier og inntak til høyere utdanning i Norge Fri rettshjelp Regler for rabatt på kollektivreiser med Ruter Ungdomsrett etter fullført læretid påbygg til generell studiekompetanse 14

15 7. Ombudets vurderinger og anbefalinger Henvendelsene som kommer til ombudet i Akershus er ikke unike for vårt fylke, men ligner på henvendelsene til ombudene i de andre fylkene. Ombudet registrerer at mange elever, lærlinger og lærekandidater opplever å få anledning til å medvirke i opplæringsprosessen. Gjennomgående ser det ut også ut som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole/bedrift når de har behov for dette. Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå, og i de fleste tilfeller løses disse internt på skolen eller i bedriften av og til etter at eleven eller lærlingen har rådført seg med ombudet. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har det bra, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Her har alle et felles ansvar for å motvirke mobbing, trakassering og/eller forskjellsbehandling ute på skolene og bedriftene. Gjennom møter og ulike andre kontaktflater erfarer ombudet i praksis at det er åpenhet og samarbeidsvilje fra avdeling for videregående opplæring, fylkesadministrasjonen og de ulike skoleledelsene i Akershus fylkeskommune. Alle har vi et felles mål om at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal ha en god og positiv opplæringshverdag. I de tilfellene hvor det er noe som ikke fungerer godt nok er det stor vilje til å finne løsninger. Ombudets rolle er som en del av mandat å rapportere tilbake til fylkestinget. Det er som ombudet skriver mye som er bra for fylkets elever og lærlinger men avsnittene nedenfor beskriver de områder der ombudet ser at det er rom for forbedring. 7.1 Elever Akershus er det fylket i landet som har det største elevtallet i videregående opplæring. At antallet henvendelser til ombudet er så lavt i forhold til antallet elever er positivt. Men, det er fortsatt slik at ikke alle elever trives på skolen og ombudet får dessverre jevnlig henvendelser om at det fortsatt forekommer mobbing blant elever og fra lærere. Psykososial skolemiljø Fylkeskommunen har strenge krav til nulltoleranse mot mobbing. Det er viktig at fylkeskommunen hele tiden driver et aktiv antimobbearbeid, slik at alle elevene opplever skolen som en trygg plass å være, ikke minst for at alle elevene skal være i stand til å ta i mot kunnskap og undervisning. Ombudet har i løpet av 2012 vært involvert i flere mobbesaker, og her må ombudet dessverre påpeke at det er varierende kvalitet på hvordan de ulike skolene følger opp dette. Det er etter ombudets mening viktig skolene jevnlig gjøres oppmerksom på de konsekvenser unnfallenhet med å agere mot mobbing kan innebære, jf. dom i Høyesterett, der Kristiansand kommune ble dømt for å ikke ha gjort nok i en mobbesituasjon. Høyesterett påpeker i dommen blant annet følgende unnlatelser fra skolen avdekket ikke elever i faresonen, utilstrekkelige tiltak, manglende kartlegging, unnlot å sette inn tiltak mot mobber, kontaktlærer ble overlatt til seg selv, tiltak ble ikke fulgt opp og tiltak ble ikke evaluert. Vurdering Som nevnt i kapittel 5 «Utadrettet virksomhet», er det en del henvendelser fra elever når det gjelder vurdering. Dette er noe som det rettes spesielt fokus på i opplæringsloven og fylkeskommunen tok i 2011 frem veilederen «Vurdering i teori og praksis». Alle elevene skal ha underveisvurdering med karakterer og skal sammen med læreren gis mulighet til egenvurdering. Ombudet mener at en involvering av elevene i underveisvurderingen er en forutsetning for at denne skal lykkes. Det er viktig at alle lærere inkluderer den enkelte eleven og får dem til å se hvorfor underveisvurderingen er viktig Under møtene med elevrådene er det alltid en diskusjon rundt vurderingspraksisen på skolen. Ombudet er av oppfatning at det allerede gjøres mye bra men at det fortsatt er et stykke igjen før alle skoler når helt frem. Undervisningsevaluering Siden 2010 har elevene hatt mulighet til å vurdere den undervisningen de får. Det er positivt å se at dette verktøyet blir bedre og bedre, og at elevene selv mener at skolene tar synspunktene de 15

16 fremfører på alvor. Det er likevel viktig å understreke at evalueringen ikke må brukes av elevene til å vurdere en enkelt lærers kunnskaper, men må brukes som et verktøy for å forbedre den undervisningen elevene ved fylkeskommunens videregående skoler får. Det er også viktig at elevenes vurdering blir brukt for å utjevne eventuelle forskjeller i undervisningskvaliteten ved de ulike videregående skolene. På denne måten kan en bedre sikre at alle elevene uansett hvilken skole de går på, skal få en så lik undervisning som mulig. 7.2 Lærlinger Akershus fylkeskommune er ansvarlig for et stort antall lærlinger i bedrift. Ombudet opplever at samarbeidet med AVO er godt, og at de i stor grad er med på å gjøre ombudet kjent blant lærlingene i fylket, og involverer ombudet både i kurs og enkeltsaker. Det er tydelig at dette også har hatt effekt på antallet som henvender seg til ombudet. De siste to årene har det vært en økning av antallet henvendelser fra lærlinger på 30%. Ombudet ser med uro på at antallet henvendelser og saker fra lærlingene øker og denne utviklingen er det viktig at vi følger svært nøye. Dette er spesielt viktig, blant annet for å minske antallet hevinger av lærekontrakter ytterligere. I løpet av 2012 har ombudet blitt involvert av rådgivere på AVO i saker der lærlingene har hatt behov for bistand. Dette er spesielt positivt, da dette gir ombudet muligheten til å følge opp lærlingens rettigheter og påse at disse sikres. Ombudet involverer også de samme rådgiverne i saker der han blir varslet om forhold på læreplassene som ikke er tilfredsstillende. Ved slike saker er ombudet og AVO svært påpasselig med anonymiteten til lærlingen ved eventuelle bedriftsbesøk. Dette er en ordning som ombudet kommer til å fortsette med fremover. Tryggere lærebedrifter På bakgrunn av saken spesielt omtalt i kapittel 6, men ikke bare denne, er det viktig at man fortsatt intensiverer oppfølgingen av lærlingenes forhold på læreplassen. Det er viktig at man tidlig er ute og følger opp lærlingene slik at de ikke velger å avslutte sitt læreforhold på bakgrunn av dårlige arbeidsog/eller læreforhold. Ombudet anbefaler et økt fokus på arbeidsforholdene til lærlingene og oppfordrer derfor til en tettere oppfølgning av bedrifter som har lærlinger. Det er viktig at rådgivere på AVO har hyppige bedriftsbesøk slik at man kan avdekke useriøse bedrifter, men også følge opp at lærlingene får det de har krav på i henhold til opplæringsloven. 7.3 Elevrådene Ombudet har opplevelsen av at de fleste skolene kontinuerlig jobber med elevmedvirkning og det er positivt at mange av elevrådene har faste møter med ledelsen på skolen. Det er allikevel dessverre ikke slik at alle skoler har en slik ordning og dette håper ombudet vil innføres på alle skoler. Opplæring i elevmedvirkning Ombudet er fornøyd med at fylkeskommunen arbeider så tydelig og til dels intenst med elevmedvirkning, men det er alltid rom for forbedringer. Det er viktig at elevrådet ved den enkelte skole føler at de blir hørt og får gjennomslag for sine tanker og ideer. Her er det spesielt viktig at skolens ledelse lytter til elevrådene og gir tilbakemeldinger på innspillene som elevrådet kommer med. Ombudet anser det også som viktig at alle skolene i fylket har en elevrådskontakt som i en prosentdel av stillingen sin har tid til å følge opp elevrådet. Dette sender signaler til elevrådene om at de er en viktig del av demokratiet på skolen. Det bidrar til at elevrådskontakten faktisk har tid til å følge opp elevrådet. Oversikten som ombudet har over hvordan det ser ut på skolene, viser både positive og negative sider. Det er veldig positivt at alle skoler har en person som har som oppgave å følge opp elevrådet. Det kan være en kontaktlærer, en miljøarbeider eller en i ledelsen som har dette ansvaret. Det er varierende hvorvidt denne personen har avsatt en særskilt andel av sin stilling til dette arbeidet. Som det ser ut i dag varierer dette fra 0-15 %. Ombudet anbefaler derfor på nytt at fylkestinget ber administrasjonen om å utrede om det skal innføres en minimumsstandard for dette ute på skolene. 16

17 Skolering av elevrådene Ombudet kommer i 2013 til å tilby alle elevråd skolering på lik linje med tidligere år, og håper at skolene takker ja til tilbudet og bruker ombudet. I 2012 besøkte ombudet totalt 25 av de 34 elevrådene ved de videregående skolene i fylket. I samarbeid med ombudet i Oslo ble det i begynnelsen av året arrangert et elevrådslederkurs for ledere og nestledere i elevrådet med særlig fokus på rollen som elevrådsleder. Evalueringen av dette kurset viste at de som deltok (14 av 34 elevrådsledere fra Akershus deltok, se vedlegg 3) var veldig fornøyde. På bakgrunn av det lave deltakerantallet kommer ombudet se på nye former for å skolere elevrådsledere i fremtiden. 7.4 Skolene Fylkeskommunen eier og drifter 34 videregående skoler. Ombudet opplever at det hos disse er vilje til samarbeid og at det er et godt samarbeidsklima mellom ombudet og virksomhetene. Ombudet er av den oppfatning at de fleste skolene i fylket ikke lenger ser det som truende når ombudet tar kontakt angående en henvendelse, uten at de er opptatt av å belyse hele saken. I løpet av året har noen skoler skilt seg ut negativt i antallet henvendelser og saker. Dialog skole ombud Det er fortsatt viktig at skolene informerer elevene om ombudet, sørger for at informasjon om ombudet finnes på skolene, og at ombudsplakaten er synlig på mange steder på skolen. På denne måten kan elever som har spørsmål eller mener at de trenger hjelp med en sak enkelt kan ta kontakt. Ombudet registrerer fortsatt at det er noe tilfeldig hvilke elever som vet at ombudet finnes, og ønsker derfor at skolene i større grad informerer om ombudsrollen til elevene, særlig i konfliktsaker. Det er også en fordel om lærere og andre ansatte ved skolene er gjort kjent med ordningen. Vurdering i orden og adferd Ombudet har i løpet av 2012 blitt gjort kjent med at noen skoler bruker et såkalt «prikkesystem» for vurdering i orden og adferd. Ombudet har foreløpig konkludert med at en slik ordning mulig ikke etterkommer kravet om individuell vurdering og vurdering i orden og adferd i forskrift til opplæringsloven ( 3-1 og 3-5). Ombudet kommer til å ta saken videre til avdeling for videregående opplæring og be dem om å vurdere dette, og rette opp eventuell feilaktig praksis. Fysisk skolemiljø Fylkeskommunens skoler er vurdert i forhold til sitt rehabiliteringsbehov. Investerings- og rehabiliteringsplanen (IRP) vedtas hvert år i fylkestinget. Ombudet må her påpeke at elever ved skoler som ikke prioriteres høyt ved den årlige vurderingen føler en maktesløshet siden de har meldt fra om kritikkverdige forhold på sin skole. Ombudet mener at man i vurderingen av behovet, i større grad bør ta hensyn til tilbakemeldinger som elever og ansatte ved skolene sender inn, og ikke bare se på den gjennomgangen som er gjort av skolene, og som legger føringene for IRP. Ombudet har forståelse for at ikke alle skoler kan rehabiliteres samtidig men anbefaler på nytt at det gjennomføres en undersøkelse om hva elevene mener om sitt fysiske skolemiljø. 7.5 Politisk oversendelsesforslag Under fylkestingets behandling av ombudets årsmelding for 2011 (FT 12/12), ble følgende forslag sendt til administrasjonen: Elev- og lærlingeombudet bes se på et samarbeid med helsesøstertjenesten for å ivareta elever og lærlinger på mest hensiktsmessig måte. Ombudet må påpeke at det ikke er praktisk eller reelt mulig å imøtekomme hele forslaget. Lærlinger har ikke tilgang til skolehelsetjenesten, men er henvist til bedriftshelsetjenesten hvis lærebedriften har en slik ordning. Ombudet har i løpet av året sammen med avdeling for videregående avdeling diskutert på hvilke måter ombudet kan følge opp dette forslaget. Som et ledd i dette arbeidet ble ombudet invitert til å 17

18 holde et innlegg ved en konferanse for skolehelsetjenesten den 24. mai. Dessverre var ombudet forhindret til å delta grunnet streiken i kommunal sektor. Ombudet sendte under høsten ut et brev til alle skolehelsetjenestene ved de videregående skolene der han presenterte rollen og inviterte til samarbeid. Brevet har så langt ikke resultert i noe konkret og ombudet kommer til å følge saken videre gjennom skoleåret 2012/13. Ombudets intensjon er i første omgang at det før sommeren skal ha blitt opprettet et begynnende samarbeid med de skolehelsetjenester som ligger ved de største skolene i fylket. 18

19 Vedlegg 1 Retningslinjer for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Formål Ombudsordningen skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen. Ombudet skal motivere elever, lærlinger og lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter. Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter både i forhold til dette området om mer generelt, blir ivaretatt uten å svekke skolenes og bedriftenes innsats på dette området. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og lærekandidater som deltar i videregående opplæring i og under Akershus fylkeskommune, og at de som arbeider innen videregående opplæring ikke forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og lærekandidater. 2. Instansforhold Ombudet skal være uavhengig av administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen og organiseres som egen enhet. Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Ombudet skal tilsettes av og rapportere til fylkestinget. Vedlegg 2 Stillingsbeskrivelse for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. 2. Arbeidsoppgaver 2.1. Opplæring: Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen Informasjonsoppgaver: Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere om eksisterende klageordninger. Ombudet har rett til å benytte seg av fylkeskommunens informasjonstjeneste Veiledning og bistand i enkeltsaker: Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at deres rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Når elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker bistand fra ombudet skal personalet ved opplæringsinstitusjonen være behjelpelig med straks å informere ombudet om dette. 19

20 3 Klargjøring av ombudsrollen: 3.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til dokumentinnsyn: Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen i Akershus, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver Ombudets adgang til opplæringsvirksomhetens lokaler: Ombudet skal ha adgang til alle lokaler hvor det ytes opplæring innen videregående opplæring i Akershus Forhold som kan tas opp av ombudet: Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie seg om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Ombudets vurderinger i et slikt tilfellet er av rådgivende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner innenfor de tidsfrister forvaltningsloven setter Taushetsplikt: Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ( 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå: Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet gjennom det vanlige årsrapporteringssystemet Iverksetting og endring av nye retningslinjer og stillingsbeskrivelse: Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft fra Retningslinjer og stillingsbeskrivelse kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv, referansegruppen, administrasjon eller politikere ber om det. 20