Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2011

Transkript

1 Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2011

2

3 Innhold 1. Innledning 2 2. Ombudsordningen Bakgrunn Ombudets plassering Økonomi 3 3. Informasjonsarbeid Web og edialog Facebook Plakater og foldere Årsmeldingen 5 4. Samarbeid Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) Avdeling for videregående opplæring (AVO) Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Andre samarbeidsarenaer Deltakelse ved kurs og konferanser 7 5. Utadrettet virksomhet Skolebesøk Elevrådsskolering Tema ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Vurdering og fravær Elevenes skolemiljø fokus på 9a-1, 2 og Andre tema Lærlingene 9 6. Henvendelser og saker Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever Henvendelser som berør annet Henvendelser fra lærlinger Generelle kommentarer Sluttord 16 1

4 1. Innledning avleverer herved sin årsmelding for Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i perioden, og kommenterer sentrale elev- og lærlingsorienterte utfordringer i den videregående opplæringen. Ordningen med Elev- og lærlingombud i fylkeskommunen ble etablert den 1. august 2001, og første ombud ble ansatt 1. januar Nåværende ombud har vært i rollen siden 15. august Ombudets virksomhet dreier seg i hovedsak om fire områder: synliggjøring av rollen skolering av elevråd og elevrådsstyrene ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune bevisstgjøre elever og lærlinger om deres rettigheter og plikter besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker Fokus i 2011 har som i 2010 vært å informere elevene og lærlingene om hvordan de kan være med å påvirke kvaliteten på sin egen opplæring, informere om ansvaret elevene og lærlingene har til å bidra til et godt læringsmiljø og informere om hvordan de skal gå frem for å ta opp saker som elevene og lærlingene ikke er fornøyde meg i sin skolehverdag. Ombudet er en etablert ordning som gjør at elevene og lærlingene i fylkeskommunen vet hvordan de enkelt kan få kontakt med ombudet. Det er likevel viktig å understreke at nesten alle henvendelser til ombudet er saker som oppleves som negative av den enkelte eleven, lærlingen eller lærekandidaten. Ombudet kontaktes sjelden når saker går bra og fungerer har vært et år med høy aktivitet, mange henvendelser og saker. Ombudet ser 2012 som et år der aktiviteten skal holdes på samme høye nivå. Oslo 6. januar 2012 Andreas Nilsson Elev- og lærlingombud 2

5 2. Ombudsordningen 2.1. Bakgrunn Ombudsordningen har siden 2004 vært en fast stilling og siden 2010 vært en åremålsstilling i fylkeskommunen. Fylkestinget presiserte i vedtaket fra 2004 ombudets uavhengige rolle og ville at ombudet på anmodning fra elever, lærlinger eller lærekandidater skulle bistå disse i enkeltsaker. Det ble fattet vedtak om at ombudet skulle rapportere gjennom det vanlige årsrapporteringssystemet og at ombudet skulle tilsettes av, og rapportere til fylkestinget. Fylkestinget vedtok samtidig retningslinjer og stillingsbeskrivelse for funksjonen, vedlegg Ombudets plassering Ombudet tilsettes av fylkestinget og er administrativt plassert hos HR-sjefen i fylkeskommunen. Administrativ plassering innebærer at ombudet ved sykdom/sykemelding, avspasering eller ferie er i kontakt med administrativt ansvarlig. Ellers er ombudet helt frittstående, og dette skaper til tider problemer. Ombudet ses som politisk tilsatt av administrasjonen, og dette gjør at han faller utenfor for eksempel medarbeidersamtaler/lønnssamtaler, utviklingssamtaler og ikke alltid får intern informasjon rettet mot de ansatte i Galleriet. Det er også sånn at ombudet mange ganger glemmes når informasjon om forandringer som kan påvirke arbeidsdagen sendes ut. Det er derfor viktig at man ser på hvem som administrativt har ansvar for den som er tilsatt som ombud og om legger en plan for oppfølging av ombudsrollen 2.3. Økonomi Budsjett for 2011 var på kroner , dette etter at ombudet fikk overført av ubrukte midler fra Foreløpig regnskap for 2011 viser et forbruk på Dette inkluderer lønn, sosiale utgifter, reiseutgifter, kostnader til informasjonsmateriell og aktiviteter i regi av ombudet. Det har til tider vært en utfordring å få løpende oversikt av kostnader knyttet til informasjonsmateriell, noe som igjen har ført til restriktiv bruk av penger. Tiltakene som ble iverksatt i 2011 har ikke fungert optimalt, og ombudet kommer derfor i løpet av 2012 å prøve å finne andre mulige løsninger som gjør budsjettoppfølgningen enklere. 3

6 3. Informasjonsarbeid 3.1 Web og edialog I 2011 har ombudet vært tilgjengelig på edialog 1-2 dager i uken. Dette har vist seg å være en kanal for kontakt som har blitt mer og mer brukt i løpet av året. Etter sommeren 2011 har alle elever gjennom noen få klikk på skolens hjemmeside kunnet chatte direkte med ombudet uten å behøve besøke fylkeskommunens hjemmeside. Denne forandring har gjort at antallet henvendelser via edialog har økt. I løpet av høsten 2010 gjorde man forandringer på fylkeskommunens hjemmeside. Etter dette ble det enklere å finne informasjon om ombudet. I 2009 var det totalt 3903 treff på hjemmesiden og i 2010 var det 3900 treff. I 2011 har det vært 5839 treff på siden til ombudet under akershus.no. Informasjonen på disse sidene ble oppdatert høsten Det har gjennom året vært relativt jevn trafikk på ombudets nettsider. Treff på hjemmesiden Antall Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Siden høsten 2010 har ombudet også hatt en egen web-side på en samlingsside for alle elev- og lærlingombud i landet. På denne websiden finner man mye av samme informasjon som du finner på ombudets side på akershus.no. Ombudet ser på siden som et supplement til sidene under akershus.no Facebook Som en del av markedsføringen av ombudsordningen er det viktig at man er på de samme arenaer som elevene og lærlingene. Ombudet har siden desember 2010 en egen side på Facebook (Elev- og lærlingombudet i Akershus). Ombudet kommer i 2012 å vurdere om ordningen skal videreføres siden elevene ikke har respondert på denne siden som ønsket. Det er også knyttet en Twitter-konto (ElevombudAFK) til siden på Facebook. Dette for å gjøre det enkelt å oppdatere omverden om hva som skjer med korte meldinger via mobiltelefonen. 4

7 3.3 Plakater og foldere I desember ble det sendt ut nye plakater og informasjonsfoldere til elevrådene og rådgiverne ved fylkets videregående skoler. Ombudet ba elevrådene om å henge opp plakatene. Dette for å synliggjøre ombudet ytterligere. Alle lærlinger og lærekandidater får tilsendt en informasjonsfolder sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av avdeling for videregående opplæring, (tidligere fagopplæring). Folderen deles også ut på alle instruktørskurs og andre samlinger som arrangeres av avdelingen. 3.4 Årsmeldingen Årsmeldingen vil som tidligere år bli distribuert til fylkeskommunens videregående skoler. Her sendes det tre eksemplarer: ett til elevrådet, ett til ledelsen og ett til kontaktlærer for elevrådet. Videre vil den bli distribuert til avdeling for videregående opplæring, veiledningssentrene, Elevorganisasjonen i Akershus og i Norge, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet og øvrige Elev- og lærlingombud i Norge. Andre som ønsker årsmeldingen får den tilsendt på forespørsel. Årsmeldingen vil også være tilgjengelig for nedlasting fra ombudets nettsider under akershus.no. 5

8 4. Samarbeid 4.1 Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) 25 av fylkets 34 videregående skoler er medlemmer i EOA 1. EOA er elevenes eneste måte å organisere seg på da fylkeskommunen hverken har fylkeselevråd eller ungdommens fylkesting. Ombudet ser det som viktig å ha et godt samarbeid med EOA. Samarbeidet i 2011 har bestått av samtaler, deltakelse på elevting, møter ved behov, diskusjoner rundt saker av prinsipiell art og enkeltsaker. Ombudet deltar i jevnlige samarbeidsmøter med fylkesdirektøren og Elevorganisasjonen i Akershus. I 2011 har ombudet deltatt på 2 møter, se vedlegg Avdeling for videregående opplæring (AVO) Ombudet har hatt et godt samarbeid med avdelningen gjennom året. Fylkesdirektøren har gjennom året vært opptatt av å svare på henvendelser fra ombudet. Ved behov holdes det møter med fylkesdirektøren. Fylkesdirektøren for videregående utdanning involverer også ombudet i alvorlige utvisningssaker hvor elever står i fare for å bli utvist resten av skoleåret. AVO arrangerer en årlig elevrådskonferanse hvor alle elevrådene i Akershus fylkeskommune inviteres. Skoleringen foregår ved heldagsseminar der ombudet deltar. Ombudet arrangerte et elevrådslederkurs i samarbeid med ombudet i Oslo. Ombudet har gjennom året blitt kontaktet av ulike ansatte i avdelingen og har da blitt bedt om å komme med innspill i ulike saker, for eksempel undervisningsevalueringen, avdelingens elevrådskonferanse og AFK-Ung. Ombudet opplever at det er stort fokus på elevdemokrati i Akershus, og at AVO tar elevrådsarbeid og elevmedvirkning på alvor. Ombudet har et stadig fokus på lærlinger 2, og opplever å ha et veldig godt samarbeid med denne delen av AVO. Når ombudet blitt kontaktet av lærlinger og tar saken videre med avdelingen har de vært raskt ute og bistått lærlinger og bedrifter for å løse konflikter. Den raske oppfølgningen har etter ombudets vurdering bidratt til at en del lærlinger har fått en bedre læreperiode, og dermed valgt å ikke avslutte sin utdanning. Rådgiverne i avdelingen involverer ombudet mer og mer i saker de finner det hensiktsmessig, samt informerer lærlingene om ombudsrollen. Dette bidrar til å gjøre ombudsordningen kjent blant lærlingene, og ombudet kan da bistå lærlingene i flere saker. Ombudet har i løpet av året deltatt på samlinger og kurs i regi av avdelingen. Også dette har bidratt til å gjøre ordningen mer kjent blant lærlingene og instruktørene, se vedlegg 1 for oversikt. Som et ledd i å bedre kommunikasjonen mellom avdelingen og ombudet har assisterende fylkesdirektør og ombudet jevnlige møter Når ombudet i årsmeldingen skriver lærlinger menes lærlinger og lærekandidater, og med lærekontrakter menes lærekontrakter og opplæringskontrakter. 6

9 4.3 Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har mulighet til å møtes og diskutere felles problemstillinger oppleves som meget nyttig. Ombudene har samlinger to ganger i året, der de møtes og får faglig påfyll på ulike temaer. I tillegg avholdes det ombudsmøte under den nasjonale opplæringskonferansen hvert år. Høsten 2011 valgte ombudene å reise på studereise til Edinburgh, Skottland, i forbindelse med den planlagte ombudssamlingen. Studiereisen var veldig nyttig da ombudene fikk møtt en ungdomsorganisasjon som arbeider mot diskriminering i videregående skoler samt et møte med Education Scotland, og der avdelingen for skoleinspektører. Ved dette møtet innhentet ombudene kunnskap om ulike metoder man kan bruke i arbeidet med å løse saker ute på skolene. Ved behov møtes de ombudene som har mulighet til det. Ombudene har ellers løpende kontakt på e- post og telefon. I 2011 har ombudssamlingene blitt avholdt i Stavanger og Edinburgh. 4.4 Andre samarbeidsarenaer Ombudet samarbeider med andre instanser ved behov. Herunder Russens organisasjonskomité (ROK), Fagforeninger, LO-Ung, Elevorganisasjonen, LLH og andre. 4.5 Deltakelse ved kurs og konferanser Ombudet har deltatt på følgende kurs og konferanser i 2011: februar Elevrådskonferanse, Oslo mars Læring i den digitale skolen, Haugesund mars Ung 3.0, Sandefjord august Nasjonal opplæringskonferanse, Tromsø oktober World-Skills (Yrkes-VM for lærlinger), London 28. november Halvdagskonferanse om undervisningsevalueringen, Oslo 7

10 5. Utadrettet virksomhet 5.1 Skolebesøk Det er gjennomført fler skolebesøk i 2011 enn i Ombudet sendte i mai måned ut en henvendelse til skolene og har i løpet av høsten besøkt de skoler som takket ja til besøk. Et flertall av skolene arrangerer sine elevrådsseminar i september hvilket gjorde at ombudet denne måneden ikke kunne besøke alle som ønsket et besøk. Her har ombudet vært på tilbudssiden og besøkt en del skoler ved senere anledning og våren 2012 er ambisjonen at de skoler som ikke hatt besøk høsten 2011 skal besøkes. 5.2 Elevrådsskolering En av ombudets viktigste oppgaver er skolering av elevråd i rettigheter og plikter som elev i videregående opplæring. I 2011 har ombudet bidratt på 22 skoleringer av elevrådsstyre og elevråd i tillegg til møter med elevrådsstyrer, se vedlegg 1. Metodikken som i hovedsak har vært benyttet er foredrag med aktiv bruk av eksempler og dialog. Ombudet har som tidligere år lagt vekt på virkeliggjøring av stoffet ved å dra elevene med i diskusjoner og knytte punktene opp til situasjoner som elevene er opptatt av i forhold til sin skolehverdag. På seminarene tar elevene ofte opp saker som berører egen skolehverdag og disse blir da diskutert i forhold til regelverket. Ombudet mener at det er veldig viktig at ombudets skolering av elevrådet kommer i tillegg til skolens oppfølgning av elevrådet. For at elevrådet skal få bedre utbytte av elevrådsskoleringen er det viktig at skolen støtter opp om elevrådsarbeidet, og at skolen selv driver et målrettet arbeid for å øke elevenes delaktighet. Ikke minst er det viktig at elevrådsarbeidet støttes av skolens ledelse. Skolen må tilrettelegge slik at elevene får tilbud om opplæring i å drive elevråd. Det må settes av tid, økonomiske ressurser og kontorlokaler med utstyr slik at elevene får mulighet til å utføre elevrådsarbeidet. Elevrådet bør også få et beløp på skolens budsjett som de kan disponere. For at elevrådene skal bli tatt på alvor og være motivert til å gjøre en innsats, noe som er avgjørende for å få til reell elevmedvirkning, er det veldig viktig at elevrådet synliggjøres på skolen og at elevrådet blir et organ med reell påvirkningskraft. 5.3 Tema ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Et av hovedfokusområdene ved skoleringene er elevmedvirkning. Hovedoppgaven her ligger i å bevisstgjøre tillitselevene i hvilke muligheter de har på dette området, og hvorfor elevmedvirkning er viktig. Elevmedvirkning er et sentralt tema i opplæringsloven og det er derfor viktig at tillitselevene har kunnskap om sine rettigheter og sitt ansvar på dette område. Det er viktig at skolen driver et målrettet arbeid for å øke elevenes delaktighet. Alle elever på skolene må oppfatte elevmedvirkning som en viktig del av skolehverdagen og se at det nytter å engasjere seg. Det er viktig at medvirkningen og engasjementet er relevant i forhold til opplæringssituasjonen til elevene. Som en del av elevmedvirkning tas også klage på forhold ved skolen opp. Det kan være klage på ansatte ved skolen eller det fysiske skolemiljøet. Ombudet legger vekt på at problemer i utgangspunktet skal løses på lavest mulig nivå. Ombudet gir på skoleringene generell rådgivning om hvordan man skal ta opp konflikter på skolen. Det er viktig at elevrådene har informasjon om dokumentasjon, saklighet og skriftlighet hvis de skal klage. Det informeres om at ombudet kan brukes som rådgiver i slike situasjoner Vurdering og fravær I 2011, som i 2010, har vurderingsforskriften vært et viktig tema ved skoleringen. Dette har det 8

11 vært fokus på under høstens elevrådsskoleringer da man ved starten av skoleåret 2011/12 har forandret og tydeliggjort deler av forskriften. Det er viktig at elevene har kunnskap om hva som gjelder rundt vurdering. På skoleringene har de viktigste punktene i forskriften blitt gjennomgått og diskutert med elevene. Ombudet har fått tilbakemeldinger på at egenvurdering og underveisvurdering ikke alltid fungerer slik det er tenkt i loven. Det er viktig at skolene involverer elevene i arbeidet rundt vurdering slik at alle parter er enig om hva det snakkes om, og hva som er en god vurdering. I forbindelse med vurdering er det naturlig å ta opp fravær da det fortsatt er en del forvirring rundt hva som gjelder fravær og vurdering. Elevene viser stor interesse når vi diskuterer disse to punktene og det er oftest her diskusjonen og spørsmålene er flest Elevenes skolemiljø fokus på 9a-1, 2 og 3 Elevenes arbeidsmiljølov er et annet fokusområde ved skoleringene. Det er viktig at elevene har god kunnskap om hvilke krav som stilles til det fysiske og psykososiale skolemiljøet. Elever som opplever skolehverdagen som vanskelig, og føler seg mobbet av medelever og/eller lærere får liten eller ingen utbytte av undervisningen. Elevrådet har her et særlig ansvar som tillitsvalgte i å ivareta sine medelever og skape et trygt skolemiljø. Ombudet opplever et veldig sterkt engasjement fra elevene når det gjelder dette temaet, og får høre om ulike opplevelser ved de enkelte skolene. Ombudet merker ved skoleringen at mange elever føler og anser at det fysiske skolemiljøet ikke er godt nok ivaretatt av fylkeskommunen og at rehabiliteringsplanen for fylkeskommunens skoler ikke er tilstrekkelig. Fordi elevene som opplever å ha dårlig skolemiljø ikke føler at de blir hørt. Dette kan ved enkelte skoler føre til at elevene føler at deres skolehverdag ikke blir tatt på alvor av sentraladministrasjonen i fylkeskommunene og av politikerne Andre tema som blir tatt opp i elevrådsskoleringen - Varsling - Skolereglementet og IKT-reglementet - Klage på vurdering og annen klagegang - Undervisningsevalueringen 5.4 Lærlingene Ombudet kommer i 2012 til å delta på lærlingsamlinger i regi av AVO. Disse samlingene er en god mulighet for ombudet til å nå ut med informasjon til lærlinger som vanligvis er en gruppe det er vanskelig å nå. Disse samlingene har tidligere blitt gjennomført på høsten men i 2011/12 har man flyttet disse til rett etter nyttår. Ombudet har også deltatt med kort informasjon på kurs for instruktører i regi av AVO. Ved disse kursene er det ombudsrollen og hva som er ombudets rolle ved en eventuell konflikt mellom lærlingen og bedriften som presenteres, se vedlegg 1. Alle lærlingene i Akershus mottar en informasjonsfolder fra ombudet sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av AVO. 9

12 6. Henvendelser og saker Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra elever, lærlinger, lærekandidater, foreldre og foresatte. Mange av henvendelsene er enkeltsaker som oftest løser seg etter en samtale, men en del av henvendelsene er tunge saker som man jobber med over lengre tid. I 2011 mottok ombudet totalt 219 henvendelser, dette var en oppgang sammenlignet med I 2010 var antallet henvendelser 198, i 2009 var antallet 223, i 2008 var antallet 186. Antallet henvendelser til ombudet viser at rollen er blitt mer kjent blant elever og lærlinger i fylkeskommunen. Antallet henvendelser har i de siste år stabilisert seg. Henvendelser totalt Antall Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Det må sies at en del av henvendelsene til ombudet hører hjemme hos andre instanser, for eksempel hos skolen eller bedriften. En del av henvendelsene er fra de samme personene som tar opp ulike saker i de ulike henvendelsene. At antallet henvendelser er lavt i forhold til antallet elever og lærlinger i Akershus ser ombudet som positivt. Det forsterker det bildet ombudet har om at opplæringsituasjonen for de aller fleste er tilfredsstillende et bilde som mange elever og lærlinger ombudet samtaler med også bekrefter. Totalt ble 48 av henvendelsene registrert som saker, 19 av disse gjelder elever eller grupper av elever, 28 av disse gjelder lærlinger og 1 andre forhold

13 Fordeling henvendelser 2011 Antall Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Annet Lærlinger En indikator på at ombudsrollen er kjent i fylket er antallet henvendelser som omhandler andre ting enn det ombudet kategoriserer som direkte relevant ut ifra mandat og stillingsbeskrivelse. Det har også vært en markant øking av antallet henvendelser om saker på ungdomsskolenivå og ombudet har her henvist videre til riktig innstans. Elever 6.1 Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever 80 henvendelser gjaldt enkeltelever eller grupper av elever. Her er det eleven, tillitselever, foreldre eller foresatte som søker råd, veiledning eller bistand i bestemte saker eller situasjoner. Ombudet har registrert 19 av henvendelsene som saker. Henvendelsene fra elevene har blant annet omhandlet: Fylkeskommunens ordensreglement Lokalt skolereglement Opplæringsituasjonen Manglende opplæring Manglende vurdering Vurderingsrutiner generelt Mobbing Lærere som mobber elever Trakassering, seksuell trakassering og sjikanering Dårlig luftkvalitet på skolen Vurdering og karakterer ved gruppearbeid Reglement for skole-pc Fraværsføring Manglende tilrettelegging ved uttalelse fra PPT Individuell oppfølgings plan, IOP De resterende 61 sakene er av en slik karakter at eleven/elevene selv løser saken etter råd fra ombudet. 6.2 Henvendelser som berører annet Ombudet mottar hvert år en del henvendelser som ikke berører enkeltelevens, lærlingens eller lærekandidatens hverdag. Som oftest er dette generelle henvendelser, og handler ofte om behov for informasjon. Totalt 46 henvendelser, og 1 av disse er registrert som sak. Disse henvendelsene omhandler blant annet: 11

14 Mobbing av elever på barne- og ungdomsskoler Lånekassa / Søke stipend Forhold rundt skoleskyss Skolebytte Inntaksregler Privatister Russ Nasjonal digital læringsarena, NDLA Fagbrev som praksiskandidat 6.3 Henvendelser fra lærlinger Henvendelser fra lærlingene har i 2011 økt i forhold til I 2011 er det 93 henvendelser fra lærlinger sammenlignet med 75 i Antallet registrerte saker er i , samme antall som i Som ombudet skrev i sin årsmelding for 2010 er dette en sak som man må ta alvorlig. Henvendelsene fra lærlingene har blant annet omhandlet: Oppsigelse fra læreplassen Trussel fra faglig leder Ikke fått læreplass Hjelp til å finne læreplass Dårlig eller manglende oppfølgning fra faglig leder Arbeidstid, overtid, lønn, ferie etc. Bytte av læreplass Mobbing og trakassering Dårlig arbeidsmiljø Heving av lærekontrakt Ombudet ønsker å gjøre kjent at drøyt halvparten av henvendelsene fra lærlingene berører ansettelsesforhold slik som arbeidstid, lønn, overtid, hviletid etc. og at dette ikke er noe ombudet har mulighet til å kommentere, fordi dette ligger utenfor ombudets mandat. Ombudet ønsker likevel økt fokus på arbeidsforholdene til lærlingene og oppfordrer derfor til en tettere oppfølgning av bedrifter som har lærlinger. Ombudet er veldig fornøyd med at det fra fylkeskommunens side, etter vedtak i fylkestinget (sak 7/11, møte ) ble valgt å følge anbefalingen om å ikke godkjenne en lærekontrakt eller opplæringskontrakt uten å ha en kopi av arbeidsavtalen vedlagt. Ombudet anser at dette er positivt for lærlingene, og det gir fylkeskommunen en større kontroll med de avtalene som regulerer en lærlings arbeidshverdag. 12

15 7. Generelle kommentarer Basert på de erfaringer jeg som ombud har gjort siden starten i august 2010, har jeg følgende generelle kommentarer: Ombudet legger stor vekt på å være synlig ute blant elevene og lærlingene. Dette er et kontinuerlig arbeid da det hvert år kommer nye elever og lærlinger. Det er en løpende utfordring å gi alle kjennskap til ombudsordningen, men ved å hele tiden informere, være til stede på ulike arrangementer og være synlig på nettet, ivaretar ombudet dette på en god måte. Videre er det viktig at fylkets videregående skoler og AVO gjør en aktiv innsats og hjelper ombudet med å få ut informasjon. Skolene Fylkeskommunen har 34 videregående skoler, og ombudet opplever at det i stor grad er vilje til samarbeid og et positivt klima mellom ombudet og virksomhetene. Ombudet opplever fortsatt at det er noe tilfeldig hvilke elever som vet at ombudet finnes, og ønsker fortsatt at informasjon i større grad gjøres tilgjenglig for elevene, særlig i konfliktsaker. Det er også en fordel om lærere og andre ansatte ved skolene er gjort kjent med ordningen. Ombudet må påpeke at det i løpet av 2011 har vært noen skoler som har skilt seg ut, i antall saker og henvendelser. Det er noen få skoler som har flere henvendelser og saker enn de andre skolene i fylket. Ombudet har her løpende kontakt med avdeling for videregående opplæring, og håper at avdelingen følger opp disse skolene tettere. Det er viktig at skolene informerer elevene om ombudet, sørger for at informasjon om ombudet finnes på skolene, og at ombudsplakaten er synlig på mange steder rundt om på skolen. Ombudet er veldig fornøyd med at det ligger en egen link på alle skolenes hjemmesider, slik at elevene her med få klikk kan komme i kontakt med ombudet på edialog. Fylkeskommunens skoler er alle vurdert i forhold til sitt rehabiliteringsbehov. Investerings- og rehabiliteringsplanen (IRP) vedtas hvert år i fylkestinget. Ombudet må her påpeke at elever ved skoler som ikke prioriteres høyt ved den årlige vurderingen føler en maktesløshet siden de har meldt fra om kritikkverdige forhold på sin skole. Ombudet mener at man i vurderingen av behovet, må ta hensyn til tilbakemeldinger som elever og ansatte ved skolene sender inn, og ikke bare se på den gjennomgangen som er gjort av skolene, og som legger føringene for IRP. Ombudet har forståelse for at ikke alle skoler kan rehabiliteres samtidig men anbefaler at det gjennomføres en undersøkelse om hvordan elevene oppfatter sin fysiske skolemiljø. Elevene Akershus er det fylket i landet som har det største elevtallet i videregående opplæring. At antallet henvendelser til ombudet er så lavt i forhold til antallet elever er positivt. Det er dessverre fortsatt slik at ikke alle elever trives på skolen, og ombudet får meldinger om at det fortsatt forekommer en del mobbing blant elever og fra lærere. Fylkeskommunen har strenge krav om nulltoleranse for mobbing. Det er viktig at fylkeskommunen hele tiden driver et aktiv antimobbearbeid, slik at alle elevene kan oppleve skolen som en trygg plass, ikke minst for at alle elevene skal være i stand til å ta i mot kunnskap og undervisning. Ombudet har i løpet av 2011 vært involvert i mobbesaker, og her må ombudet påpeke at det er varierende kvalitet på hvordan de ulike skolene følger opp dette. Det er også viktig at alle skoler følger kravene i opplæringsloven, ivaretar den enkelte elev, og ikke glemmer de formelle kravene om for eksempel å fatte enkeltvedtak. Som nevnt over, er det en del henvendelser rundt vurdering. Dette er noe som det rettes spesielt fokus på i opplæringsloven. Alle elevene skal ha underveisvurdering med karakterer og skal sammen med læreren gis mulighet til egenvurdering. Ombudet mener at en involvering av elevene i underveisvurderingen er en forutsetning for at denne skal lykkes. Ombudet vil gi AVO skryt for heftet Vurdering teori og praksis, og ser på dette som et viktig verktøy for å videreutvikle arbeidet med vurdering ute ved skolene. 13

16 Fylkestinget vedtok i 2010 at alle elever skal vurdere sin undervisning. Dette er svært positivt men ombudet fikk i løpet våren 2011 en del henvendelser fra elever som følte at skolene og enkelte lærere ikke fulgte opp evalueringen. Dette er beklagelig, men AVO har i løpet av året jobbet med en videreutvikling av evalueringen, og ombudet håper at oppfølgningen ved skolene etter årets gjennomføring blir bedre enn tidligere. Det er likevel viktig å understreke at evalueringen ikke må brukes av elevene for å vurdere en enkelt lærers kunnskaper, men må brukes som et verktøy for å forbedre den undervisningen elevene ved fylkeskommunens videregående skoler får. Det er også viktig at elevenes vurdering blir brukt for å utjevne eventuelle forskjeller i undervisningskvaliteten ved de ulike videregående skolene. Dette for at alle elevene uansett hvilken skole de går på, skal få en så lik undervisning som mulig. Elevrådene Ombudet er fornøyd med at fylkeskommunen har et så tydelig arbeid med elevmedvirkning, men det er alltid rom for forbedringer. Det er viktig at elevrådet ved den enkelte skole føler at de blir hørt og får gjennomslag for sine tanker og ideer. Her er det spesielt viktig at skolens ledelse lytter til elevrådene og gir tilbakemeldinger på innspillene som elevrådet kommer med. Det er også viktig med erfaringsutveksling mellom elevrådene i fylket. Her ser ombudet at elevrådskonferansen i regi av AVO i begynnelsen av året sammen med elevrådskoleringer og elevrådseminarer rundt om på skolene er viktige verktøy. Ombudet arrangerte i begynnelsen av året en elevrådslederkurs, sammen med ombudet i Oslo, for ledere og nestledere i elevrådet med fokus på rollen som elevrådsleder. Evalueringen av dette kurset viste at de som deltok (19 av 34 elevrådsledere fra Akershus deltok, se vedlegg 1) var veldig fornøyde. På bakgrunn av evalueringen er dette et kurs som kommer til å videreføres og neste kurs arrangeres i januar Ombudet kommer i 2012 til å tilby alle elevråd skolering på lik linje med tidligere år, og håper at skolene takker ja til tilbudet og bruker ombudet. I 2011 besøkte ombudet totalt 20 av de 34 elevrådene ved de videregående skolene i fylket. Ombudet anser det også som viktig at alle skolene i fylket har en elevrådskontakt som i en prosentdel av stillingen sin har tid til å følge opp elevrådet. Dette sender signaler til elevrådene om at de er en viktig del av demokratiet på skolen. Det bidrar til at elevrådskontakten faktisk har tid til å følge opp elevrådet. Oversikten som ombudet har over hvordan det ser ut på skolene, viser positive og negative sider. Det er veldig positivt at alle skoler har en person som har i oppgave å følge opp elevrådet. Det kan være en kontaktlærer, en miljøarbeider eller en i ledelsen som har dette ansvaret. Det er varierende hvorvidt denne personen har avsatt en særskilt andel av sin stilling til dette arbeidet. Sloj det ser ut i dag varierer dette fra 0-15 %. Ombudet anbefaler derfor at fylkestinget ber administrasjonen om å utrede om det skal innføres en standard for dette på fylkeskommunens videregående skoler. Lærlingene Akershus fylkeskommune er ansvarlig for et stort antall lærlinger i bedrift. Ombudet opplever at samarbeidet med AVO er meget god, og at de i stor grad er med på å gjøre ombudet kjent blant lærlingene i fylket, og involverer ombudet både i kurs og enkeltsaker. Ombudet er veldig fornøyd med at fylkeskommunen, etter vedtak i fylkestinget (SAK7/11, møte ) valgte å følge anbefalingen om å ikke godkjenne en lærekontrakt eller opplæringskontrakt uten at en kopi av arbeidsavtalen er vedlagt. Ombudet anser at dette er positivt for lærlingene, og det gir fylkeskommunen en større kontroll av de avtalene som regulerer en lærlings arbeidshverdag. I løpet av 2011 har ombudet blitt involvert av rådgivere på AVO i saker der lærlingene har hatt behov av bistand. Dette er spesielt positivt, da dette gir ombudet muligheten til å følge opp lærlingens rettigheter og påse at disse sikres. Ombudet involverer også de samme rådgiverne i saker der han blir varslet om forhold på læreplassene som ikke er tilfredsstillende. Ved slike saker er ombudet og AVO svært påpasselig med anonymiteten til lærlingen ved eventuelle bedriftsbesøk. Dette er en ordning som ombudet kommer til å fortsette med fremover. 14

17 Ombudet opplever at lærlinger i bedrifter innen enkelte fagområder har større utfordringer enn andre. Dette er noe som fylkeskommunen må ta på alvor og legge tilrette for en tettere oppfølgning av. Ombudet ser veldig positivt på vedtak 56/11 i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse, , der man blant annet sier at frisørfaget skal følges opp spesielt nøye. Årsaken til dette er at veldig mange henvendelser og saker er nettopp fra frisørlærlinger. Ombudet ser seg nødt til å påpeke at mange av henvendelsene fra lærlingene gjelder ansettelsesforhold. Dette er ikke noe ombudet har mulighet til å kommentere, da dette ligger utenfor ombudets mandat, og er avtaler som ikke er regulert i opplæringsloven. Ombudet ser dette som et problem og kommer i 2012 til å ha større fokus på dette. Ombudet planlegger neste år å invitere arbeidslivets parter til et møte om temaet, og se på hva vi sammen kan gjøre for å minke slike problemer. I løpet av 2012 ønsker ombudet til å møte elever på yrkesfag VG2, for å snakke med dem om hva det innebærer å komme ut i arbeidslivet og hvilke rettigheter og plikter de har der. Ombudet vil prøve å få med arbeidslivets parter ved disse besøkene. Ombudet ser med uro på at antallet henvendelser og saker fra lærlingene øker og denne trenden er det viktig at vi følger svært nøye. Spesielt viktig er et slikt fokus for å minske antallet hevinger av lærekontraker, og for å motvirke eventuelt frafall. Ombudet anbefaler et økt fokus på arbeidsforholdene til lærlingene og oppfordrer derfor til en tettere oppfølgning av bedrifter som har lærlinger. Det er viktig at rådgivere på AVO har hyppige bedriftsbesøk slik at man kan avdekke useriøse bedrifter, men også følge opp at lærlingene får det de har krav på i henhold til opplæringsloven. 15

18 8. Sluttord Henvendelsene som kommer til ombudet i Akershus er ikke unike for vårt fylke, men ligner på henvendelsene til ombudene i de andre fylkene. Ombudet hører at mange elever, lærlinger og lærekandidater opplever å få anledning til å medvirke i opplæringsprossesen. Det virker også som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skolen når de har behov for det. Elevene og lærlingen oppfordres til å løse ting på lavest mulig nivå, og i mange tilfeller løses saker internt på skolen eller i bedriften av og til etter at eleven eller lærlingen har rådført seg med ombudet. Til tross for at de fleste av alle elevene og lærlingene i Akershus har det bra er det fortsatt elever som har det vanskelig på skolen eller ute på bedriften. Her har vi alle sammen et felles ansvar for å motvirke mobbing, trakassering og/eller forskjellsbehandling ute på skolene og bedriftene. Ombudet opplever at det er åpenhet og samarbeidsvilje fra avdeling for videregående opplæring, fylkesadminstrasjonen og de ulike skoleledelsene i Akershus fylkeskommune. Det er et felles mål at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal ha en god og positiv opplæringshverdag. I de tilfellene hvor det er noe som ikke er godt nok er det stor vilje til å finne løsninger. Ombudet håper at samarbeidsviljen og det gode samarbeidsklimaet fortsetter i årene fremover. 16

19 Vedlegg 1. Møter med de videregående skolene 2011: Skole Dato/aktivitet Vår 2011 Dato/aktivitet Høst 2011 AVO Elevsem. 8/2 og 9/2 Elevrådsleder -kurs 15/2 Asker vgs 28/3 - elevrådsstyret 13/9 Bjertnes vgs 29/3-22/9 elevrådsstyret Bjørkelangen 21/9 vgs Bleiker vgs 7/9 Drømtorp vgs Dønski vgs 2/9 Eidsvoll vgs 20/9 Eikeli vgs Frogn vgs 13/1 Holmen vgs Hvam vgs Jessheim vgs 31/10 Kjelle vgs Lillestrøm vgs Lørenskog 9/9 vgs Mailand vgs Nadderud vgs 12/9 Nannestad vgs Nes vgs 19/9 Nesbru vgs 12/9 Nesodden 16/9 vgs Oppegård 11/1-19/9 vgs elevrådstyret. Rosenvilde 1/9 vgs Rud vgs 5/9 Rælingen vgs 17

20 Sandvika vgs Skedsmo vgs 15/9 Ski vgs Stabekk vgs Strømmen vgs Sørumsand vgs Valler vgs 27/9 Vestby vgs 11/2 23/9 ledelsen ang elevrådet Ås vgs 31/3 29/9 EO + ut.dir 2/5 23/11 Instruktør kurs (Fagoppl.) 10/2 R 17/2 R 8/3 R 17/3 F 5/4 R 25/8 R 30/8 Ski Kommune 10/11 R Veiledningssenter Asker/Bærum, 18/1 Rådgiversamling, Sørumsand vgs, 15/12 Ombudssamling, Stavanger, 12-14/2 Ombudssamling, Edinburgh, 25-28/10 18

21 Vedlegg 2 Stillingsbeskrivelse for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. 2. Arbeidsoppgaver 2.1. Opplæring: Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen Informasjonsoppgaver: Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere om eksisterende klageordninger. Ombudet har rett til å benytte seg av fylkeskommunens informasjonstjeneste Veiledning og bistand i enkeltsaker: Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at deres rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Når elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker bistand fra ombudet skal personalet ved opplæringsinstitusjonen være behjelpelig med straks å informere ombudet om dette. 3 Klargjøring av ombudsrollen: 3.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til dokumentinnsyn: Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen i Akershus, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver Ombudets adgang til opplæringsvirksomhetens lokaler: Ombudet skal ha adgang til alle lokaler hvor det ytes opplæring innen videregående opplæring i Akershus Forhold som kan tas opp av ombudet: Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie seg om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Ombudets vurderinger i et slikt tilfellet er av rådgivende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner innenfor de tidsfrister forvaltningsloven setter Taushetsplikt: Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ( 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå: Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet gjennom det vanlige årsrapporteringssystemet Iverksetting og endring av nye retningslinjer og stillingsbeskrivelse: Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft fra Retningslinjer og stillingsbeskrivelse kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv, referansegruppen, administrasjon eller politikere ber om det. 19

22 Retningslinjer for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Formål Ombudsordningen skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen. Ombudet skal motivere elever, lærlinger og lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter. Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter både i forhold til dette området om mer generelt, blir ivaretatt uten å svekke skolenes og bedriftenes innsats på dette området. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og lærekandidater som deltar i videregående opplæring i og under Akershus fylkeskommune, og at de som arbeider innen videregående opplæring ikke forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og lærekandidater. 2. Instansforhold Ombudet skal være uavhengig av administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen og organiseres som egen enhet. Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Ombudet skal tilsettes av og rapportere til fylkestinget. 20

23

24 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: Elev- og lærlingombudet Tlf: / Mob: elevombudet@akershus-fk.no