Østfold FYLKESKOMMUNE. Årsmelding elev- og lærlingombudet

Transkript

1 Østfold FYLKESKOMMUNE 2012 Årsmelding elev- og lærlingombudet

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. 1 Innledning... 3 Kap. 2 Ombudsordningen Bakgrunn Økonomi... 4 Kap. 3 Informasjonsarbeid Web Trykksaker Ombudets mobilapplikasjon Distribusjon av årsmelding... 7 Kap. 4 Samarbeid Elevorganisasjonen i Østfold Fagopplæringen Opplæringsavdelingen Ombudene for elever og lærlinger (ELO) PPT/OT Andre samarbeidsinstanser... 9 Kap. 5 Utadrettet virksomhet Skolebesøk Elevrådsskolering Elevrådskokebok Veileder for elevrådskontakter Felles samling for elevrådsstyrene Rettighetskampanje Lærlinger/yrkesfagelever Kap. 6 Hendvendelser og saker Henvendelser og saker som vedrører enkeltelever Henvendelser og saker som vedrører grupper med elever Henvendelser og saker som vedrører lærlinger Henvendelser og saker som vedrører annet Kap. 7 Vurdering... 15

3 KAP. 1 INNLEDNING Herved avleveres elev- og lærlingombudet i Østfold fylkeskommune årsmelding for Årsmeldingen redegjør for ombudets aktivitet i perioden, og kommenterer sentrale elev- og lærlingorienterte utfordringer sett fra ombudets side innen den videregående opplæringen. Elev- og lærlingombudet har tidligere år avgitt en kort årsmelding i forbindelse med tilstandsrapporten for videregående opplæring, men kom fra 2011 med egen årsmelding. Ordningen med elev- og lærlingombud ble startet opp som en prøveordning 11. august Betegnelsen var da elevombud, og ble delt med stillingen som sekretær for Ungdommens fylkesting. Ordningen ble gjort fast i 2005, og stillingsbetegnelsene ble endret til elev- og lærlingombud og sekretær for Ungdommens fylkesråd. Stillingsprosentdelingen på ble beholdt. 3

4 KAP. 2 OMBUDSORDNINGEN 2.1 Bakgrunn fattet fylkestinget i sak 8/2003 følgende vedtak: 1. Det innføres en prøveordning på to år med elevombud/sekretær for ungdommens fylkesting (Telemarksmodellen). Samtidig gjennomføres et opplegg for revitalisering av Ungdommens fylkesting som beskrevet i saken. 2. Elevombud/sekretær for ungdommens fylkesting er prosjektansvarlig og utarbeider et mandat og en aktivitetsplan/handlingsplan for elevombudet og revitalisering av Ungdommens fylkesting. Aktivitetsplan/handlingsplan blir godkjent av fylkesrådmannen. 3. Ordningen evalueres etter halvannet år. 4. Økonomi viser til inndekning i FU-sak nr 15/2003 Budsjett. I tillegg ble det i sak 39/2003 Ungdomsinformasjonskontorene (Unginfo) fattet følgende vedtak i fylkesutvalget : Unginfo-prosjektet videreføres av Østfold fylkeskommune ved at: 1. Aktivitetene samordnes med oppgavene rundt Ungdommens fylkesting og elevombudsordningen i Fylkeshuset, Sarpsborg. 2. Unginfo satsningen konsentreres i hovedsak om drift og videreutvikling av nettbasert informasjon med utgangspunkt i portalen til Unginfo. Det første ombudet begynte i stillingen Etter to år ble ordningen evaluert og fattet fylkestinget i sak 71/2005 følgende vedtak: 1. Fylkestinget tar vedlagte administrative evaluering av forsøksordningen med elevombud og sekretær for ungdommens fylkesråd, til orientering. 2. Ordningen gjøres fast med 50 % stillingshjemmel som elevombud og 50 % som sekretær for ungdommens fylkesråd. 3. Ordningen innarbeides i budsjettet for Da ordningen ble gjort fast, ble stillingen utlyst. Rune Vold Vallner, som også hadde jobben i prøveordningsperioden, ble fast ansatt i stillingen som elev- og lærlingombud og sekretær for Ungdommens fylkesråd. Vold Vallner har innehatt denne stillingen deretter. 2.2 Økonomi Regulert budsjett for 2012 var på ,- for elev- og lærlingombudet. Foreløpig regnskapet for 2012 (per ) viser et forbruk på ,67. 4

5 Dette inkluderer lønn, sosiale utgifter, reiseutgifter, kostnader til informasjonsmateriell og aktiviteter i regi av ombudet. Det faktiske forbruket kan avvike noe, da noen utgifter kan ha blitt ført på Ungdommens fylkesråd, og vice verca. 5

6 KAP. 3 INFORMASJONSARBEID Informasjonsarbeid er en stor og viktig del av elev- og lærlingombudets arbeid. Dette både med tanke på å informere om elevene og lærlingenes rettigheter, plikter og muligheter, men også med tanke på å gjøre ombudsordningen kjent. Dette er et arbeid som må gjøres kontinuerlig og ofte, spesielt med tanke på at 1/3 av målgruppen byttes ut årlig. 3.1 Web Informasjon om ombudsordningen og kontaktinformasjon til ombudet er gjort tilgjengelig både via Østfold fylkeskommunes nettsider ( og utdanningsportalen knyttet til videregående opplæring (utdanning.ostfoldfk. no). I tillegg har elev- og lærlingombudet i Østfold i samarbeid med de øvrige ombudene i Norge opprettet nettsiden hvor man kan finne informasjon om og fra de ulike ombudene i Norge. Etter at de videregående skolene i Østfold høsten 2011 åpnet for bruk av Facebook, har ombudet lagt opp en informasjons- og kontaktside på nevnte sosiale medium (facebook.no/elevombud.ostfold). Denne siden har blitt videreutviklet i 2012, fått nye funksjoner og nytt design. Det arbeides kontinuerlig med å informere om og rekruttere vgs-elever til siden. 3.2 Trykksaker Elev- og lærlingombudet har en rekke faste trykksaker som benyttes år etter år, med mindre endringer og tilpassninger. Blant annet informasjonsplakater for ombudsordningen, rettighetsbrosjyrer for lærlinger, kokebok for elevrådsarbeid m.m. Det bærende element i ombudets trykksaker, har tidligere vært Skoleboka! Dette var en bok som ble gitt ut til samtlige videregående elever årlig, med informasjon om ombudet, elevmedvirkning, elevrådsarbeid, rettigheter, plikter, ordensreglement, nyttige tips og råd og annen generell informasjon. Boka har vært utgitt årlig siden 2006, men ble i 2012 erstattet av andre informasjonstiltak og trykksaker. Det ble blant annet trykket bokbind til samtlige elever, med informasjon om sentrale plikter, rettigheter og ombudsordningen. Dette ble delt ut til samtlige elever ved skolestart. Videre ble det utarbeidet brosjyre og brosjyreholder for å promotere ombudsordningen og sentrale rettigheter. Samtidig skulle dette markedsføre ombudets nye mobilapplikasjon (se 3.3 Ombudes mobilapplikasjon). Grunnet forsinkelser i utarbeidelsen av applikasjonen, ble ikke brosjyreholder og brosjyrer distribuert til skolene ila Dette vil skje på begynnelsen av

7 3.3 Ombudets mobilapplikasjon Ombudet fikk i 2012 utarbeidet en egen mobilapplikasjon, tilgjengelig på istore og Android Marked. Applikasjonen tar for seg sentrale rettigheter og plikter knyttet til opplæringssitasjonen, elevsamtaler, vurdering, trivsel, fravær og medvirkning. Samtidig gjør den informasjonen om og kontakten med ombudet lettere, i form av direkte kobling til sms, telefon, e-post og facebook. Grunnet forsinkelser fra leverandør, vil ikke applikasjonen bli markedsført før i begynnelsen av Distribusjon av årsmeldingen Årsmeldingen vil bli distribuert til alle fylkets videregående skoler i tre eksemplarer: ett til elevrådet, ett til ledelsen og ett til kontaktlærer for elevrådet. Videre vil den bli distribuert til fagopplæringen, fylkesdirektøren, fylkestinget, OKH-komiteen, PPT/OT, elevorganisasjonen i Østfold, elevorganisasjonen i Norge, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet og øvrige elev- og lærlingombud. Årsmeldingen blir distribuert til andre etter forespørsel. Årsmeldingen gjøres også tilgjengelig på ombudets nettkanaler. 7

8 KAP. 4 SAMARBEID Elev- og lærlingombudet er avhenging av støtte og samarbeid med andre instanser i arbeidet med å gjøre ombudsordingen kjent. Det er slik at de fleste saker kan løses ved samarbeid og gjennom god og åpen dialog. 4.1 Elevorganisasjonen i Østfold (EOØ) Samtlige av de 11 videregående skolene i Østfold er medlemmer av EOØ. I tillegg er enkelte av Østfolds ungdomsskoler medlemmer. Ombudet har i 2012 hatt et sporadisk samarbeid og dialog med EOØ. Samarbeidet har bestått i samtaler, møter ved behov, utveksling av generell informasjon og noe samkjøring av aktiviteter. I tillegg kjørte EO og ombudet en felles rettighetskampanje i begynnelsen av skoleåret 2012/2013. Målet for 2013 er et mer formelt samarbeid, som også inkluderer Opplæringsavdelingen og andre relevante instanser for å bidra til økt samhandling, erfaringsutveksling og kunnskapsdeling. 4.2 Fagopplæringen Ombudet har et stadig fokus på lærlinger og opplever å ha et godt samarbeid med Fagopplæringen i Østfold. Når ombudet har blitt kontaktet av lærlinger og tatt saken videre med avdelingen har man vært raskt ute med svar til ombudet, og hvis nødvendig bistått lærlinger og bedrifter for å løse konflikter. Den raske oppfølgningen har etter ombudets vurdering bidratt til at en del lærlinger fått en bedre læreperiode, og dermed valgt å ikke avslutte sin utdanning. Enkelte av rådgiverne i avdelingen er flinke til å involverer ombudet i de saker de finner det hensiktsmessig, gi informasjon til ombudet om sentrale utfordringer, samt informerer lærlingene om ombudsrollen. Dette bidrar til å gjøre ombudsordningen kjent blant lærlingene, og ombudet kan da bistå lærlingene i flere saker. 4.3 Opplæringsavdelingen Ombudet har god dialog med opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune, og et godt samarbeid med tanke på konkrete prosjekter og hjelp og støtte til ombudets sentrale oppgaver. Samtidig kan det være behov for et mer strukturert samarbeid, noe det vil bli tatt initiativ til i

9 4.4 Ombudene for elever og lærlinger Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har mulighet til å møtes og diskutere felles problemstillinger oppleves som meget nyttig. Ombudene har samlinger to ganger i året, der de møtes og får faglig påfyll i ulike temaer. I 2012 har ombudet i Finnmark invitert og organisert samling på våren, mens ombudet i Vest-Agder organiserte ombudssamling på høsten. Elev- og lærlingombudet i Østfold fikk beklageligvis ikke deltatt på noen av samlingene, grunnet andre arbeidsoppgaver. Ved behov møtes de ombudene som har mulighet til det. Ombudene har ellers løpende kontakt på e-post og telefon. 4.5 PPT/OT Ombudet tok i 2012 initiativ til et samarbeid med pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten (PPT/OT). Målet med samarbeidet er utveksling av informasjon og erfaringer, samt å se på mulighetene for samarbeid om felles utfordringer og problemstillinger. Det ble avholdt et møte mellom PPT og ombudet i 2012, og det er et mål at dette arbeidet skal videreføres og utvikles i Andre samarbeidsinstanser Ombudet samarbeider med andre instanser ved behov. Herunder blant andre Partnerskap for Karriereveiledning, opplæringskontorene, fagforeninger, Elevorganisasjonen sentralt med flere. 9

10 KAP. 5 UTADRETTET VIRKSOMHET 5.1 Skolebesøk Antall skolebesøk i 2012 var tilnærmet likt antallet som i 2011, noe som igjen var lavere enn årene før. Det er flere grunner til dette, blant annet at enkelte elevråd har fungert dårlig og dermed vært vanskelig å komme i kontakt med og gjøre avtaler med. På den annen side har andre elevråd fungert så godt at antall skolebesøk med fordel kunne nedjusteres. Videre oppleves det tidvis som vanskelig å nå ut med informasjon og tilbud til skolene/elevrådene. For å endre på dette legges det kommende år opp til flere faste arenaer og kommunikasjonskanaler for å ha god og direkte kontakt med de ulike skolene og elevrådene. 5.2 Elevrådsskolering En av ombudets viktigste oppgaver er skolering av elevråd. Ombudet sender hvert år ut tilbud til de videregående skolene om skolering av elevrådene/ elevrådsstyrene ved skolestart. Flere av de videregående skolene benytter seg av dette tilbudet, men også her er det vanskelig å komme i kontakt med og få tilbakemeldinger fra enkelte skoler. Det tilbys ulike former for skolering, hvor den enkelte skole/elevråd selv kan velge det som passer dem best/er mest relevant. Tale- og debatteknikk, motivasjon, rettigheter, hvordan medvirke og påvirke, prosessarbeid knyttet til aktuelle elevrådssaker, praktisk elevrådsarbeid m.m. er blant områdene ombudet tilbyr skolering og foredrag om. 5.3 Elevrådskokebok I samarbeid med flere av de øvrige elev- og lærlingombudene i Norge har ombudet utarbeidet en kokebok for elevrådsarbeid. Kokeboken distribueres til elevrådene ved skolestart, samt at den er tilgjengelig for bestilling. Boken/heftet tar for seg temaer som tillitsvalgt på klassenivå, elevrådet, elevrådsstyret, rutineoppgaver, elevrådskontakten, råd og utvalg og hvordan påvirke i riktig rekkefølge. Kokeboken har også et lite avsnitt med forklaring av ord og uttrykk man ofte støter på som elevtillitsvalgt. 5.4 Veileder for elevrådskontakter Det ble i 2012, i samarbeid med landets øvrige ombud, utarbeidet en veileder for elevrådskontakter. Denne ble laget etter samme modell som elevrådskokeboken, og målet var å bidra til motiverte og informerte elevrådskontakter da man av erfaring ser at elevrådene drar stor nytte av en dyktig elevrådskontakt, fordi han 10

11 eller hun gir arbeidet kontinuitet, tyngde, trygghet og gode rammer. Veilederen finnes per nå kun i digital form, men vil i løpet av kort tid bli trykket opp og distribuert til fylkets videregående skoler. Samtidig med lanseringen av trykt veileder for elevrådskontakter er det i samarbeid med Elevorganisasjonen i Østfold planlagt skolering for elevrådskontaker. 5.5 Felles samlinger for elevrådsstyrene Ombudet arrangerer årlig felles samlinger for elevrådsstyrene ved de videregående skolene i Østfold. Målet med disse samlingene er å bidra til økt motivasjon, gi ny kunnskap, samt bidra til dialog og samarbeid på tvers av skolene. Samlingene arrangeres i februar/mars, og temaene varierer noe fra år til år. I 2012 utgikk dessverre denne samlingen grunnet lav deltakelse. Det ble som erstatning lagt større vekt på felles rettighetskampanje med påfølgende nyhetsbrev (se punkt 5.6 Rettighetskampanje) 5.6 Rettighetskampanje Mai 2012 arrangerte ombudet i samarbeid med Elevorganisasjonen Østfold en felles rettighetskampanje for alle de videregående skolene i Østfold. Kampanjen satte fokus på temaene fravær, eksamen, vurdering, klagerett og rådgivning. Kampanjen besto av ulike plakater som ble distribuert til den enkelte skole, samt informasjonsmail sendt til samtlige elever. 5.7 Lærlingene / yrkesfagelever Med tanke på at ombudsrollen kun har 50% stillingsandel, har ombudet i Østfold ikke kapasitet til å følge opp og informere om ombudsordningen i ønskelig grad ovenfor lærlinger. Det legges derfor stor vekt på å nå ut til yrkesfagelevene før de blir lærlinger, slik at de skal huske på ombudet og forhåpentligvis ta kontakt dersom spørsmål eller problemer skulle dukke opp. Sentralt i dette arbeidet står ombudets deltakelse og medvirkning i Aktiv søkerkampanjen. Dette er et opplegg for samtlige VG2 yrkesfagelever, hvor målet er å få de til å være aktive med selv å skaffe seg læreplass. Ombudet har utarbeidet et foredrag/presentasjon, og er også den som holder foredraget for elevene. Videre deltar ombudet på ulike andre arenaer hvor lærlinger er tilstede, og/ eller er en sentral del av målgruppen. Det legges også stor vekt på god og jevnlig kommunikasjon med fagopplæringen og opplæringskontorene i Østfold. I tillegg deltok ombudet i 2012 i større grad enn tidligere på arrangementer i regi av blant andre LO og Fagforbundet, hvor presentasjon av ombudsordningen og informasjon om veien fra elev til lærling sto sentralt. Ombudet var 2012 også vara til yrkesopplæringsnemda. 11

12 KAP. 6 HENVENDELSER OG SAKER Ombudets førsteprioritet er å være lett tilgjengelig og kunne gi raske svar og tilbakemeldinger på de henvendelser som kommer. Dette være seg telefonhenvendelser, SMS, e-post, via internett/sosiale medier eller ved direkte kontakt. Det har i løpet av 2012 kommet i overkant av 200 direkte henvendelser og spørsmål til ombudet per telefon, SMS og e-post. De fleste henvendelser og spørsmål kommer i forbindelse med direkte skolebesøk, og viser igjen viktigheten ved å være aktivt ute blant målgruppen. Samtidig er ikke alle disse henvendelsene med i tellingen, kun de henvendelsene som har krevd oppfølging eller videre arbeid og ikke blitt besvart og kvittert ut på stedet. De uregistrerte direkte henvendelsene utgjør om lag halvparten av henvendelsene og spørsmålene til ombudet. 6.1 Henvendelser og saker som vedrører enkeltelever En stor del av henvendelsene til ombudet kommer fra enkeltelever. I all hovedsak er dette relativt enkle spørsmål som det kan gis greie og konkrete svar på. Men det forekommer også mer kompliserte saker, hvor det er nødvendig med møter og i enkelte tilfeller også involvering av andre parter, som skole, lærer, medelever, rådgivere, PPT/OT og liknende. I disse sakene er det oftest den enkelte elev eller pårørende som søker råd, informasjon, veiledning eller bistand inn mot enkeltelever i en bestemt situasjon. Disse henvendelsene dreier seg om alle typer situasjoner på skolen: - Klage på karakterer - Klage på undervisningen/læreren - Klage på det psykososiale læringsmiljøet - Fagvalg og omvalg - Varsel (eller mangel på sådan) - Fravær - Juks - Urettferdig behandling - Studiedager, permisjon - Generelle rettighetsspørsmål - Etc. I 2012 var det en markant økning av henvendelser i forbindelse med inntaket til skoleåret , både hva gjaldt nye vgs-elever og elever som skulle 12

13 fortsette sin videregående opplæring. Et behov for økt rådgivning og hjelp til elever som av ulike grunner søker seg til linjer de har liten eller ingen forutsetning for å kunne gjennomføre, utpekte seg som en reel utfordring som det bør etableres gode tilbud og løsninger for med tanke på kommende inntak. 6.2 Henvendelser og saker som vedrører grupper med elever Disse henvendelsene kommer i all hovedsak fra tillitselever, eller elevrådet/ elevrådsstyret som helhet. Det kan også være andre elever, pårørende, media, lærere eller andre interessegrupper som tar kontakt med ombudet på bakgrunn av en situasjonen flere av elevene i gruppen/klassen/på skolen opplever som vanskelig. Disse henvendelsene går som oftest på: - Klager på lærer/undervisning - Det fysiske skolemiljøet - Saker i tilknytning til opplæringssituasjonen - Russ - PC ordningen Også disse sakene blir som regel løst og tatt hånd om på en god måte, uten at det blir faktiske saker ut av det. De fleste skolene/elevrådene er flinke til å følge linjen i saksgangen, og løser opp i problemene selv etter råd og veiledning fra ombudet. Ombudet får også ofte høre om saker som er blitt løst på skolen ut at han er involvert, noe som er veldig positivt og som vitner om gode rutiner. Eksempel på en slik type sak som fikk mye fokus i 2012, var spørsmålet om forbud av klesplagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt. Dette var en sak ombudet engasjerte seg i på prinsipielt grunnlag, og med bakgrunn i at ombudet var høringsinstans i forbindelse med at dette ble foreslått som et nytt punkt i felles ordensreglement for de videregående skolene i Østfold. 6.3 Henvendelser og saker som vedrører lærlinger Antallet henvendelser om vedrører lærlinger utgjør omtrent 20% av de totale henvendelsene til ombudet, noe som er en økning i forhold til tidligere år. Økningen kan skyldes at ombudet har vært mer synlig blant denne målgruppen. Grunnen til at antall henvendelser fra lærlinger er langt færre enn fra elever kan skyldes at ordningen ikke er tilstrekkelig kjent blant lærlinger, eller at de har andre kanaler/kontaktpunkter for å løse opp i eventuelle problemer og få de svarene de ønsker. Samtidig er det et faktum at antall lærlinger er betraktelig færre enn antall elever. Henvendelsene ombudet har fått vedrørende lærlinger omhandler blant annet: - Manglende opplæring - Manglende oppfølging, tilbakemelding, vurdering etc. 13

14 - Det psykososiale miljøet på arbeidsplassen - Bytte av lærebedrift/læreplass - Hjelp og spørsmål om hvordan få læreplass - Lønn og arbeidstid - Oppsigelse - Forhold rundt kontraktene - Fagprøver Ombudet påpeker viktigheten ved god og tett oppfølging av lærebedriftene, hva gjelder å sikre gode arbeidsforhold, god opplæring og at lærlingenes rettigheter og muligheter generelt blir ivaretatt. Samtidig må det få konsekvenser for bedriftene dersom de ikke klarer å følge opp og ivareta lærlingene og deres rettigheter, og lærlingene må sikres gode, alternative opplæringsmuligheter slik at de får fullført sin videregående opplæring. Aktiv søker-kampanjen (se punkt 5.7 Lærlingene / yrkesfagelever) er en viktig kanal for å synliggjøre ombudet for kommende lærlinger, og for å kunne bistå i spørsmål fra elever knyttet til det å bli lærling, hvordan de bør gå frem for å på læreplass, forskjeller fra status som elev til lærling etc. 6.4 Henvendelser og saker som vedrører annet Henvendelser i denne kategorien omhandler ulike tema, og handler ofte om behovet for informasjon. Dette kan blant annet gå på: - Spørsmål rundt fagvalg - Informasjon om rådgivningstjenester, PPT/OT etc - Spørsmål om og fra Elevorganisasjonen - Lånekassa - Transport, buss, busskort etc - Alternative opplegg på skolen/i undervisningstiden - Operasjon Dagsverk - Skolens rolle i forhold til elevrådet etc. 14

15 VURDERING KAP. 7 Ombudet ser det fortsatt som et behov at ordningen gjøres til en 100% stilling, både for å unngå rollekonflikter så langt det lar seg gjøre og for å kunne ha mer tid og ressurser til de oppgaver og utfordringer som er knyttet til ordningen. Kommunikasjon med enkelte skoler/elevråd er fortsatt en utfordring, og kan best løses med hyppigere besøk på den enkelte skole og mer tid til direkte oppfølging og involvering i skolenes arbeid med elevmedvirkning. Samtidig må skolene bli flinkere til å videreformidle og besvare henvendelser fra ombudet, og informere og inkludere ombudet der det er naturlig. Da spesielt med tanke på elevrådsarbeid og hjelp til å informere om ombudsordningen. Med tanke på antall henvendelser knyttet til elever med ungdomsrett som opplevde usikkerhet og det å ikke få skoleplass ved skolestart skoleåret , vil ombudet anbefale at det settes inn tiltak for å bedre denne situasjonen med tanke på kommende inntak. Dette er en gruppe elever som har behov for tettere oppfølging og rådgivning, og da en til en. Ombudet har vært i dialog med seksjonssjefen for Inntak- og formidlingsseksjonen med tanke på aktuelle tiltak. Dette er en gruppe elever som man kjenner til og har god oversikt over, noe som gjør muligheten for å sette inn tiltak ovenfor den enkelte elev relativt uproblematisk. Et alternativ kan være at det settes ned et team med karriereveiledere og sosialpedagogiske rådgivere som innkaller disse elevene, en og en, til veiledningsmøte i forkant av skolestart. Dette for å kunne kartlegge den enkeltes situasjon, og kunne komme med god veiledning og hjelp til alternative utdanningsmuligheter slik at man kan forebygge og redusere antallet elever som opplever å ikke få plass til skolestart. Det er også et behov for oppfølging og tilrettelegging for elever som av ulike grunner kommer senere i gang med skoleåret. Disse må følges opp for å kunne ta igjen undervisningen de har gått glipp av, og for lettere å kunne bli en naturlig del av skolemiljøet og det sosiale miljøet i klassen/gruppen. Videre er det et behov for å utvikle og bevisstgjøre elevrådskontaktfunksjonen, for å bidra til kontinuitet i elevrådene, bedre elevråd og reel elevmedvirkning. Elevrådskontakten må ha tid, ressurser og motivasjon til å utføre sitt arbeid, og det er skoleledelsens ansvar å legge til rette for dette. Ombudet ser at det er viktig med fortsatt satsning mot lærlinger, både med tanke på elever som skal bli lærlinger og de som allerede er lærlinger. Det er mange spørsmål og utfordringer knyttet til både det å bli og være lærling, og det er tydelig at økt synlighet og deltakelse fra ombudet på arenaer rettet mot denne målgruppen er viktig. Fortsatt samarbeid med ulike eksterne aktører som arbeider med lærlinger og lærlingespørsmål er viktig, og må forsøkes videreutviklet. 15

16 Samtidig er det viktig med en profilering og synliggjøring av ombudet ovenfor hele målgruppen. Dette er et tidkrevende arbeid, som krever nytenkning og kreative kommunikasjonsløsninger for å nå ut, parallelt med at etablerte kanaler og arenaer må brukes. Profileringen av ordningen må skje kontinuerlig gjennom hele skoleåret, med ulike virkemidler. Her er ombudet avhengig av bistand og støtte fra skolene for å få informasjon og materiell ut til elevene, og på dette området er det absolutt et forbedringspotensiale. Det bør også legges til rette for økt samarbeid mellom de ulike skolene med tanke på elevrådsarbeid. Dette gjelder samarbeid på tvers av selve elevrådene/ elevrådsstyrene, men også samarbeid på tvers av skolene i form av felles arrangementer og informasjons- og erfaringsutveksling Rune Vold Vallner Elev- og lærlingombud, Østfold fylkeskommune 16

17 17

18 NOTATER 18

19 19

20 Østfold fylkeskommune Postboks 220, 1702 Sarpsborg