Årsmelding. Skoleåret 2012/2013. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Transkript

1 Årsmelding Skoleåret 2012/2013 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn Informasjonsarbeid Fronter Web Sosiale medier Profileringsmateriell Media Elevrådskokebok Samarbeid Elevorganisasjonen i Telemark (EOT) Opplæringskontorene (OKT) Folkehelse Elevombudene i Norge (ELON) Avdeling for videregående opplæring ung.no Utadrettet virksomhet Skolebesøk Elevrådskolering Elevrådsdialog Lærlingene Henvendelser Ombudets vurdering Prioriterte oppgaver skoleåret 13/ Vedlegg Vedlegg 1: Mandat for ombudet Vedlegg 2: spørsmål til dialogmøte Vedlegg 3: oppfølgingstjenesten i Telemark Notater

3 1. INNLEDNING Elev- og lærling ombudet i Telemark avgir med dette sin årsmelding til fylkestinget. Årsmeldingen vil bli distribuert til: Fylkestinget Hovedutvalget Yrkesopplæringsnemnda De videregående skolene Elevrådene Elevorganisasjonen i Telemark I årsmeldingen redegjør for ombudets aktivitet for skoleåret 12/13 og kommenterer sentrale elev- og lærlingorienterte utfordringer i den videregående opplæringen i Telemark De henvendelsene ombudet får kun fokuserer på saker og situasjoner elevene og lærlingene opplever negative og problematiske. Ombudet kontaktes ikke når ting går bra og fungerer Ombudet skal utføre arbeidet på et selvstendig og uavhengig grunnlag etter mandat vedtatt av fylkestinget 1, og er organisatorisk tilknyttet team personal og lønn. Aktiviteten i skoleåret 12/13 har vært et spennende år som har vært preget av høy aktivitet på flere arenaer. Nåværende ombud ble ansatt 1. august 2011, og har åremålsstilling på 6 år. Skien 1. august 2013 Ole Marius Vollen Elev- og lærlingombud i Telemark 1.1 BAKGRUNN Ordningen med elev- og lærlingombud i Telemark ble etablert sommeren Nordland fylkeskommune var det første fylket i landet med en slik ordning, hvor første ombud ble ansatt allerede i Kunnskapsdepartementet 2 har tidligere gått ut med en anbefaling om at det opprettes elev- og lærlingombud i alle fylker. I dag er det 17 fylker som har elev- og lærlingombud. Ombudets virksomhet dreier seg i hovedsak om fire områder: Synliggjøring av rollen Skolering av elevråd 1 Vedlegg 1. Mandat for ombudet 3 2

4 Bevisstgjøre elever og lærlinger om rettigheter og plikter Besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker Ombudets hovedfokus dreier seg hovedsakelig om å øke og bedre elevmedvirkningen i videregående skole. Et viktig fokus er å bevisstgjøre elever og lærlinger i forhold til deres rettigheter og plikter, og hvordan elever og lærlinger kan være med å påvirke kvaliteten og læringsmiljøet i egen opplæring. Det legges vekt på elever og lærlingers ansvar for å bidra til utvikling av et godt læringsmiljø, og på hvordan elever og lærlinger bør gå frem når de opplever at det er forhold knyttet til opplæringen som bør endres eller tas opp. 2. INFORMASJONSARBEID Ombudet jobber kontinuerlig med utadrettet informasjonsarbeid for å gjøre ombudsordningen kjent. Dette gjøres med skolebesøk ved skolestart, og ved at ombudet bruker sosiale medier aktivt for å nå ut til elevene. Ombudet har også fått utarbeidet en egen logo. Dette for å skape egen profil og identitet, samt for å vise den selvstendighet og uavhengigheten ombudet skal ha ovenfor elevene. Logoen blir på brosjyremateriell brukt sammen med den fylkeskommunale logoen. 2.1 FRONTER Ombudet har eget rom i Fronter. Rommet heter Elev- og lærlingombudet og er tilgjengelig for elever, lærere, rektorer og skoleadministrasjonen ved alle de videregående skolene. Intensjonen med rommet er å kunne gi raske svar på henvendelser og spørsmål fra både elever og tilsatte, og samtidig kunne legge ut informasjon om viktige saker som er av betydning for elevene. Ombudet legger også ut nyttige tips og råd i forhold til rettigheter og plikter til elevene. Antall besøk i rommet er stabilt, men blir generelt lite brukt blant elevene. Elevene bruker ofte andre arenaer for å oppnå kontakt med ombudet. 2.2 WEB August 2012 ble de nye websidene til fylkeskommunen publisert. Ombudet flyttet da sin eksterne webside inn under fylkeskommunene sin web-side. Det har blitt jobbet mye med websidene, og tilbakemeldingene er positive. Ombudet har fått mindre besøk på sidene etter omleggingen, noe som kommer av at siden er noe gjemt bort. Det har blitt jobbet med å synligjøre web-siden på bedre måte. Antall unike sidevisninger på dette skoleåret er

5 2.3 SOSIALE MEDIER En viktig del av synliggjøringen og markedsføringen av ombudsordningen i Telemark er Facebook, Skype og Twitter. Ombudet er opptatt av å være på de viktigeste sosiale mediene som elevene og lærlingene. Ombudet oppdaterer Facebook siden ukentlig og flere av henvendelsene til ombudet går igjennom meldingstjenesten til Facebook. 2.4 PROFILERINGSMATERIELL Det har blitt jobbet en del med å utarbeide nytt brosjyre- og profileringsmateriell. Ombudet har vært i kontakt med en elevbedrift som har laget nye brosjyrer både til elever og lærlinger som vil bli klart neste skoleår. Det har også blitt utarbeidet Post-it lapper med kontaktinformasjon til ombudet som vil bli delt ut til alle vg.1 elevene. Alle lærlinger og lærekandidater får tilsendt en informasjonsfolder sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av avdeling for videregående opplæring. Ombudet deler også ut brosjyremateriell til alle vg.1 elevene ved skolestart. 2.5 MEDIA Ombudet tar sjelden selv initiativ til medieomtale. Ombudet har ved flere anledninger blitt kontaktet av journalister som ønsker kommentarer på aktuelle saker i nyhetene. Så langt det lar seg gjøre, og ombudet ser saken som relevant for ombudets virksomhet, gis det uttalelser. Ombudet kommenterer aldri enkeltsaker, annet enn på generelt grunnlag. Henvendelsene fra journalister har kommet på bakgrunn av situasjoner ved de videregående skolene og ved avdeling for videregående opplæring. Media-oppslag: 5 Telemarksavisa 02.august 2012 Varden 01.september 2012 Rjukan Arbeiderblad 13.september 2012 Telemarksavisa 11.desember 2012 Telemarksavisa 22.desember 2012 Telemarksavisa 12.juni 2013 Telemarksavisa 19.juni 2013

6 2.6 ELEVRÅDSKOKEBOK Ombudet deler ut til alle elevrådene elevrådskokebok. Elevrådskokeboken er utarbeidet i samarbeid med alle ombudene i landet. Denne inneholder informasjon om hvordan man bør drive et elevråd, og tar for seg blant annet følgende temaer: Prosedyre for valg av tillitselever Klassens time Elevrådsreglement Arbeidsoppgaver for elevrådsstyret Elevrådskontaktens arbeid Skoleutvalg/skolemiljøutvalg og arbeidsmiljøutvalg Hvordan gå frem for å få gjennomslag for en sak Målet er at håndboka skal være et enkelt oppslagsverk, som både elever, lærere og skoleledelsen kan bruke, i arbeidet med å skape gode og effektive elevråd på skolene. 3. SAMARBEID Elev- og lærlingombudet jobber kontinuerlig med å gjøre ombudsordningen kjent. I dette arbeidet er ombudet avhengig av støtte fra og samarbeid med andre instanser. Det er også slik at saker lettere kan løses ved samarbeid og dialog. 3.1 ELEVORGANISASJONEN I TELEMARK (EOT) Alle de 13 videregående skolene i Telemark er medlemmer av EOT. Ombudet opplever å ha fått til et godt samarbeid med EOT. Ombudet har deltatt på elevtinget til elevorganisasjonen og årsmøtet til elevorganisasjonen i Telemark, regionalseminar i Vest-Agder. EOT har også flere ganger vært med Elevrådskolering med Elevorganisasjonen ombudet på elevrådskolering. 3.2 OPPLÆRINGSKONTORENE (OKT) Ombudet har deltatt på lærlingsamlinger i regi av industrilærling og opplæringskontoret for teknologi fag. Dette er nyttige arenaer der ombudet får treffe lærlinger i de ulike fagene, ikke minst gjøres ombudsordningen kjent. Ombudet ser at det må jobbes bedre for å styrke samarbeidet med opplæringskontorene og ombudet FOLKEHELSE Skolen er en viktig arena for forebyggende og helsefremmende arbeid. Helsefremmende tiltak vil kunne øke elevenes konsentrasjon og læring, samtidig som det skal sikre et fysisk og psykisk miljø

7 som fremmer helse, trivsel og læring. Ombudet har tett dialog med Team Folkehelse i Fylkeskommunen. Ombudet er blant annet med i prosjektgruppen for ny folkehelsestrategi i Telemark Ombudet er også representant i ressursgruppen Helsefremmende barnehager og skoler. Dette er en praksis som nåværende ombud har videreført fra forrige ombud. 3.4 ELEVOMBUDENE I NORGE (ELON) Ombudet er med i ELON, et fagforum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har mulighet til å møtes og diskutere faglige og felles problemstillinger oppleves som meget nyttig. Ombudene har samlinger to til tre ganger i året, der vi møtes og får faglig påfyll på ulike temaer. Dette skoleåret har ombudssamlingene blitt avholdt i Kristiansand, Oslo og Stockholm Under samlingene har ombudene blant annet diskutert rutiner ved heving av lærekontrakt, spesialundervisning, tilpasset undervisning og gratis prinsippet. Under møtet i Oslo var det også lagt opp til et samarbeidsmøte med Barneombudet. Våren 2013 valgte ombudene å reise på studiereise til Stockholm i forbindelse med den planlagte ombudssamlingen. Studiereisen var veldig nyttig da ombudene fikk møtt den svenske skoleinspeksjonen, tilsvarende fylkesmannen i Norge. Ombudet i Telemark sendte sammen med ombudene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Vestfold, Finnmark, Oppland, Akershus og Hedmark inn et felles høringssvar på NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning Elev- og lærlingombudene på besøk hos Barneombudet Ved behov møtes de ombudene som har mulighet til det. Ombudene har ellers løpende kontakt på epost og telefon AVDELING FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Ombudet opplever å ha et godt samarbeid med avdelingen for videregående opplæring gjennom skoleåret. Ombudet har gjennom året blitt kontaktet av ulike ansatte i avdelingen og har da blitt bedt om å komme med innspill i ulike sake. Ombudet opplever også et godt samarbeid og god dialog med fylkesopplæringssjefen. Ombudet har godt samarbeid med fagkonsulentene i fagopplæring. I saker der ombudet har involvert fagopplæringen i henvendelser fra lærlinger, så har sakene blitt tatt raskt tak i fra fagopplæringen. Ombudet har deltatt på to lærlingsamlinger i regi av fagopplæring. Dette er lærlinger som ikke er tilknyttet opplæringskontor.

8 Ombudet har også mulighet til å delta på teammøtene til skolefaglig team. Ombudet ser på det som en veldig nyttig arena, da ombudet får innblikk og nyttig informasjon innenfor den videregående opplæringen i fylket. 3.6 UNG.NO Våren 2013 innledet ombudet i Telemark og ombudet i Sør- Trøndelag et samarbeid med ung.no. Ombudet svarer på spørsmål om utdanningsrettigheter i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets svartjeneste for ungdom på ung.no. Ung.no er et nettsted for offentlig informasjon rettet mot ungdom. Målgruppen er unge mellom 13 og 20 år. Ungdom har rett til og krav på informasjon om saker som angår dem, hvilke rettigheter, muligheter og plikter de har. På ung.no skal de finne den informasjonen de trenger, og artiklene skal være oppdatert, kvalitetssikret og ikke minst brukertilpasset. Ombudet har dette skoleåret svart på 52 henvendelser på svartjenesten til ung.no. Ombudet ser på dette som nyttig både som en faglig utfordring og som en markedsføring av ombudsordningen. 4. UTADRETTET VIRKSOMHET En viktig del av ombudets virksomhet er den utadrettete virksomheten opp mot elever, skole og andre samarbeidsorganer. Under er det en oversikt over ombudets utadrettete virksomheten. Ombudet har dette skoleåret deltatt på ca 120 skolebesøk, lærlingsamlinger, andre møter og representasjoner. 8

9 4.1 SKOLEBESØK Ombudet er opptatt av at skolene har et velfungerende elevråd. Ombudet tilbyr skolene foredragsrunder i forkant av at klassene velger tillitselever til elevrådene. Tema for disse foredragene er rettigheter og plikter, samt at det blir fortalt viktigheten av å velge gode tillitselever og hva slags oppgaver en tillitselev har. Elevmedvirkning er et nøkkelord når det gjelder elevrådsarbeid. Ombudet er opptatt av å bevisstgjøre elevene slik at de forstår hvilke muligheter de har, og forklare hvorfor elevmedvirkning er viktig. I informasjonen til VG 1 elevene legges det vekt på å informere elevene om at elevrådet er elevenes øverste organ på skolen, og derfor det beste stedet å ta opp og diskutere saker som har betydning for elevenes skolehverdag. Ombudet legger vekt på at dersom elevene ønsker å være med å påvirke, må de ta ansvar og engasjere seg i det arbeidet som gjøres på skolen. 12 av 13 skoler deltok på dette, og tilbakemeldingene etter foredragsrundene er gode. 4.2 ELEVRÅDSKOLERING Skolering av elevrådet på Bamble videregående skole Ombudet tilbyr alle skolene elevrådskolering. Dette skoleåret har alle skolene hatt en eller annen form for elevrådskolering. Ombudet har vært på 12 av 13 skoler. Den ene skolen ombudet ikke har vært på, har Elevorganisasjonen hatt elevrådskoleringen. På tre av skolene har Elevorganisasjonen vært med ombudet på skoleringen. Det er stor variasjon i hvordan elevrådsskoleringene gjennomføres ute på skolene. Noen få skoler har valgt å holde elevrådsseminar over to dager, borte fra skolen. Andre skoler 9 holder seminarene på skolen, og fra 3 timer til en dag. Ombudet anbefaler at skolene holde elevrådsseminar over to dager, og gjerne borte fra skolen. At tillitselevene får to dager sammen, til faglig og sosialt samvær, er viktig for å gi tillitselevene mulighet for å bli bedre kjent med hverandre, samt at det å reise bort gir tillitselevene en følelse av å være viktige og å bli satt pris på. Det er også variasjon i hvor stor grad skolene selv tar ansvar for programmet for skoleringen, og hva som forventes av ombudet. Det som uansett opptar ombudet er at elevrådene får en så god skolering som mulig, for å stå best mulig rustet til å gjøre en Resultat av individuell, gruppe og plenums arbeide på elevrådsskolering. Hva slags saker kan elevrådet jobbe med dette skoleåret?

10 innsats for skolen og medelevene sine, gjennom et aktivt elevråd. Det er viktig å presisere at ombudets møter med elevrådene er et tillegg til, og ikke en erstatning for, skolenes egen oppfølging av elevrådene. Skolene må selv drive et målrettet arbeid for å øke elevenes bevissthet rundt elevmedvirkning og delaktighet i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen skolehverdag gjennom blant annet elevrådsarbeid En forutsetning for et aktivt og god elevråd er at det er støtte i skolens ledelse, og at tillitselevene oppmuntres av lærerne til å delta på elevrådsmøter. De fleste elevråd har et stort engasjement og ønsker å gjøre en god jobb for skolen sin. Ikke alle skolene har gode nok rutiner med faste møter mellom elevrådsleder og rektor. Noe ombudet har tatt opp med den enkelte skolen etter elevrådsdialogen. 4.3 ELEVRÅDSDIALOG Ombudet gjennomførte for førte gang dette skoleåret elevrådsdialog med kun elevrådsstyret til stede. Alle elevrådene på de 13 videregående skolene ble besøkt. Ombudet vil også berømme skolene som la til rette for møte mellom elevrådstyrene og ombudet. Følgende tema ble drøfte på dialogmøtene 3 : 1. Medvirkning og medbestemmelse 2. Samarbeid med skolen 3. Elevrådsarbeid 4. Fysisk og psykososial skolemiljø De aller fleste elevrådene hadde en opplevelse av de ble hørt, og opplevde en form for medbestemmelse i skolehverdagen. Noe som også gjenspeiles i elevundersøkelsen. I dialogmøtene med elevrådstyrene kom det blant annet frem at skolemiljøutvalgene i liten grad fungerer på noen av skolene. Få av skolene har gjennomført skikkelig opplæring og noen av skolene gjennomførte kun 1 til 2 møter i skoleåret. For at intensjonen med skolemiljøutvalget skal være oppfylt jf. lovverket bør skolen ha en tydeligere opplæring av oppgavene til skolemiljøutvalget. Antall møter i skolemiljøutvalget vil være individuelt fra skole til skole, og størrelse. Enkelte av skolene bør vurdere om antall møter i halvåret bør økes. Her kan skolen bruke veileder for skolemiljøutvalget som utgangspunkt. En gjenganger på alle skolene, er problemet med at elever ikke møter på elevrådsmøtene, eller gidder ikke å være med. Elevrådet er lovpålagt, og skolen har et ansvar for at opplæringsloven og forskriftenes vilkår blir fulgt. Dersom tillitsvalgte fra enkelt klasser gjentatte ganger ikke møter på elevrådsmøte, må skolen ta tak i dette. Eventuelt å be klassene velge nye tillitselever. Det ble i etterkant av møtene sendte en oppsummering til elevrådet og skolens ledelse med anbefalinger på hva skolen kan gjøre videre for å styrke elevdemokratiet på skolen. 4.4 LÆRLINGENE Ombudet opplever det som vanskelig å nå ut til lærlinger med informasjon, siden lærlingene befinner seg ute i bedrifter i hele Telemark. Ombudet er avhengig å ha et godt samarbeid med både 10 3 Vedlegg: Spørsmål til dialogmøte

11 fagopplæringen og opplæringskontorene. Ombudet har deltatt på 8 lærlingsamlinger i regi av opplæringskontorene og Fagopplæringen. Ombudet har også vært i kontakt med alle opplæringskontorene for deltakelse på fremtidige lærlingsamlinger. Det er en viktig arena for ombudet å få anledning til å delta på samlinger for å nå ut til lærlingene. Alle nye lærlinger får informasjon om ombudet sammen med lærekontrakten sin. Det er Fagopplæringen som administrerer dette. Ombudet har i samarbeid med LOs faglige ungdomssekretær i Telemark utarbeidet et to timers opplegg for VG 2 elevene på yrkesfag. Dette opplegget ble tilbudt to klasser på Croftholmen vgs som et forsøk. Det ble gitt gode tilbakemeldinger på dette, og er noe som vil bli tilbudt alle skoler som har yrkesfagliglinjer neste skoleår. Ombudet har i sitt generelle informasjonsarbeid forsøkt å legge vekt på hva ombudet kan gjøre for lærlingene. Mange lærlinger er alene som lærling i sin bedrift, noe som skaper ekstra usikkerhet hos lærlingen. Mange vet ikke hva de har krav på i henhold til lover og regler i arbeidslivet. Ombudet er derfor opptatt av å gi lærlingene en kort innføring i hvilke rettigheter og plikter som gjelder for dem, både med vekt på opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. På lærlingsamlingene oppfordrer også ombudet sterkt lærlingene til å ta kontakt dersom de er usikre på om de får den opplæring de har krav på. Samtidig legger ombudet vekt på at det også stilles krav til lærlingene, noe som betyr at de blant annet må komme tidsnok på jobb og følge de reglene som gjelder for arbeidsplassen. I tillegg til rettigheter og plikter, tar ombudet også opp problemer knyttet til konflikter mellom lærling og bedrift. Dessverre får ombudet meldinger om slike konflikter hvert år, og ofte fører disse til heving av kontrakt. Ombudet oppfordrer lærlingene til så tidlig som mulig å ta opp negative forhold knyttet til opplæringen. Ombudet legger vekt på at det ikke spiller noen rolle hvem lærlingene tar opp saken med. Både faglig leder, opplæringskontoret, Fagopplæringen og ombudet kan kontaktes. Det viktigste er at lærlingene sier fra, og at dette fører til bedring av forholdene. Erfaringsmessig viser at desto lenger lærlinger går med et problem/ubehag i lærebedriften, jo vanskeligere er det å løse saken. Dessverre kan dette resultere i at lærlingene ikke ser seg i stand til å fortsette læreforholdet. 11

12 5. HENVENDELSER Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra elever, lærlinger, foreldre og skolepersonell. Mange av henvendelsene er enkeltsaker som oftest løser seg etter en samtale, men noen av henvendelsene er tunge saker som man jobber med over lengre tid. Elever, lærlinger og foresatte som søker råd, veiledning eller bistand utenom disse aktivitetene registreres med en henvendelse eller sak. Dersom det blir gitt råd eller veiledning, eller henvendelsen/klagen løses gjennom muntlig kontakt, registreres dette som en henvendelse. Krever henvendelsen ytterligere oppfølging, saksbehandling eller møtevirksomhet, registreres den som en sak. Ombudet mottok 65 henvendelser skoleåret 12/13. 9 av henvendelsen er registret som saker. Antall henvendelser er noe lavere enn forrige skoleår, da det var 72 henvendelser. Det er vanskelig kategorisere alle henvendelsene, da henvendelsene er innenfor store deler av opplæringsloven og forskriftene og en del er ulovfestet. På bakgrunn av dette er en del av henvendelsene kategorisert som annet. Dette er henvendelser som blant annet handler om oppmelding til privatist eksamen, bytte av valgfrie programfag, rettigheter ved busstransport og spørsmål om lekser. Henvendelsene og sakene fra elevene har blant annet omhandlet: 12 Anmerkninger og fravær Manglende opplæring Vurderingsrutiner Mobbing Dårlig inneklima på skolen Fraværsføring og unntak fra fraværsføringen Manglende vikarer Klagerett på halvårsvurdering og standpunktkarakterer

13 Misnøye med lærer Tyveri av mobiltelefon Klage på at skolen ikke har gjennomført spesialundervisning etter enkeltvedtak. Læringsmiljø er henvendelser som går på dårlig undervisning og klage på lærere. Ombudet er opptatt av at slike saker løses på lavest mulig nivå. Det betyr at ombudet er opptatt av at elevene i første omgang tar det opp med den læreren det gjelder. I noen tilfeller lar det seg ikke gjøre, og elevene blir bedt om å ta opp saken med avdelingsleder. Det viktige i slike saker er at elevene dokumenterer innholdet i klagen. I enkelt tilfeller har ombudet bistått elever med å forme skriftlig klage på læringsmiljøet. 7 av henvendelsene er fra lærlinger. Henvendelsene som gjelder lærlinger er ofte bekymring for heving på grunn av konflikt på arbeidsplassen og bekymring på manglende opplæring etter læreplanen. Ombudet får også meldinger om elever som opplever å ikke bli tatt på alvor, og hvor elevene mener at deltakelse i planlegging og medvirkning i egen opplæring er fraværende. Ombudet får også mange spørsmål og henvendelser på skolebesøk og lærlingsamlinger. Disse er ikke registret i denne statistikken. Spørsmålene er gjerne relatert til de temaene som ombudet tar opp, det vil si skolemiljø, elevrådsarbeid, fravær, underveisevaluering og medvirkning i undervisningen m.m. At antallet henvendelser er lavt i forhold til antallet elever og lærlinger i Telemark ser ombudet som positivt. Det forsterker det bildet ombudet har om at opplæringssituasjonen for de aller fleste er veldig bra et bilde som mange elever og lærlinger ombudet har hatt samtale med også bekrefter. Ved en eventuell konflikt eller klage gir ombudet generelle råd og oppfordrer elevene til å forsøke å løse saken på lavest mulig nivå. Elevene må følge skolens retningslinjer for klager/konflikter, der dette er tilgjengelig, og ombudet har lagt vekt på at det er viktig med dokumentasjon og saklighet. Ombudet har ved flere anledninger fungert som veileder for elever i slike saker. 6. OMBUDETS VURDERING I Telemark fylkeskommune er det 13 videregående skoler. Ombudet opplever at det i stor grad er vilje til samarbeid og et positivt klima mellom ombudet og skolene. Ombudet vil påpeke at selv om det er stor trivsel blant elevene er det også en del utfordringer som bør tas tak i. DET FREMTIDIG SKOLETILBUDET Ombudet er bekymret for konsekvensen med de politiske vedtakene i skoletilbudet Telemark er et av fylkene i landet med færrest lærere per elev. Ombudet frykter at fyllingsgraden i klassene og lærerløse timer vil øke i fremtiden, noe som kan gå utover kvaliteten i opplæringen. Ombudet er også bekymret for at det blir flere avdelingsskoler i fylket, ombudet mener dette kan forringe tilbudet og kvaliteten på opplæringen for elevene. Ombudet er opptatt av at de enkelte skolene er helhetlig uten forskjellig identitet og kulturer mellom avdelingene. Det er også en ulempe at rektor får større avstand til elever og personale. Elever som går på avdelingskoler har krav på samme tilbudet av rådgivere, elevadministrative tilbud og skolehelsetjeneste som de som går på hovedskolen. 13

14 14 Ombudet opplever også at det er et vedlikeholdsetterslep på enkelt av skolene i fylket. Ombudet frykter at det kan blir dårlig med opprustning av eksisterende skolebygg i fremtiden, noe som kan Opplæringslovens kapittel 9a OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Trenden i elevundersøkelse i Telemark viser at antall elever som oppgir at de blir mobbet går noe ned, noe som er positivt. Det kan vise at de fleste skolene jobber systematisk med det psykososiale miljøet. Samtidig som ombudet opplever at både elever og foresatte i liten grad er klar over rettighetene og mulighetene til å klage etter Opplæringslovens kapittel 9a. Ombudet gjennomførte på slutten av skoleåret en undersøkelse på enkeltvedtak etter kapittel 9a opplæringsloven. Grunnlaget for undersøkelsen er å kartlegge antall enkeltvedtak etter kapittel 9a, samt å sammenlikne skolene. Etter opplæringslovens 9a- 2 det fysiske miljøet var det ikke gjennomført noen enkeltvedtak. Etter opplæringslovens 9a-3 det psykososiale miljøet var det gjennomført 22 enkeltvedtak totalt på 11 av de videregående skolene i Telemark. 11 av 13 skoler svarte på undersøkelsen. 6 av skolen hadde ingen enkeltvedtak. Tre skoler har gjennomført ett enkeltvedtak. En skole har gjennomført 4 enkeltvedtak. En av skolene har gjennomført 19 enkeltvedtak etter 9a-3 det psykososiale miljøet. Ombudet vil poengtere at det ikke er negativt å ha et høyt antall enkeltvedtak etter kapittel 9a. Et høyt antall kan tyde på at skolene har gode rutiner på kapittel 9a og tar saksbehandlingen alvorlig. Noe som ombudet også har fått bekreftet fra skolen. Skolen gjennomfører blant annet enkeltvedtak uavhengig om det er en henstilling fra elever og foresatte eller ikke. Det er strenge krav til skolene ved mistanke om brudd på opplæringslovens 9a-3 Det psykososiale miljøet. Det innebærer at skolens personale har en handlingsplikt som krever at personalet vurderer enkeltelevens generelle oppførsel og reaksjoner i ulike situasjoner. Skolens plikt til å sikre elevens rett til et godt psykososialt miljø forutsetter årvåkenhet fra skolens ansatte. Dette innebærer at skolens ansatte ikke kan lukke øyne og øre for det de ser og hører, og kan ikke unnlate å gjøre noe dersom de får en mistanke om at en elev ikke får oppfylt retten til et godt psykososialt miljø. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Undersøkelsesplikten inntrer straks den ansatte får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger Det følger av opplæringsloven 9a-3 annet ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet til at dette er forhold som bør følges opp, skal skolens ledelse informeres. Skolens ledelse må sørge for at skolen forfølger saken på en egnet måte slik at elevens rett til et godt psykososialt miljø oppfylles. Skolene har videre en veileding- og opplysningsplikt ovenfor elever og foresatte på klagegang dersom det er mistanke eller at det blir oppdaget at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Funnene kan tyde på at noen skoler ikke har gode nok informasjon og saksbehandlingsrutiner ved brudd på kapittel 9a. Noe som også kan gjenspeiles etter tilsynet som Fylkesmannen gjennomførte forrige skoleår. Etter det ombudet har blitt opplyst fra fylkesmannen i Telemark, er det ingen klagesaker i perioden 2008 til 2013 som er klaget inn til fylkesmannen etter opplæringslovens kapittel 9a. 1 august 2013 ble det endringer om erstatningsbestemmelser med delt bevisbyrde for saker om psykososialt miljø. Det betyr at bevisbyrden som ellers ligger på skadelidte, for eksempel en

15 mobbet elev, delvis legges over på skadevolder, dvs. skoleeieren, som må påvise at alt er gjort som kan gjøres fra skadevolders side for å hindre oppstått skade. Skadevolderen må altså selv bevise at han ikke er å bebreide. Denne lovendringer gjør at skolene må bli enda flinkere til å dokumentere tiltak som skolen setter i gang etter mangelfullt psykososialt miljø. KLAGE PÅ LÆRINGSMILJØET Ombudet har også ved flere anledninger fått spørsmål fra elever om hvordan man går frem ved klage på læringsmiljøet. Klagene gjelder i hovedsak den faglige kvaliteten i undervisningen. Ombudet erfarer at de elevene som tar opp slike saker, synes det er vanskelig å ta opp negative saker med lærere og andre ansatte på skolen. I saker der elever klager på læringsmiljøet, skal skolen fatte enkeltvedtak. Ombudet har fått henvendelser fra elever der det ikke er gjort. Ombudet mener det er viktig at skolene har gode saksbehandlingsrutiner som ivaretar elevene ved klage på læringsmiljøet. Avdeling for videregående opplæring bør utarbeide felles rutiner for alle skolen. LÆREREVALUERING Dette skoleåret har det vært mye diskusjon rundt nettsiden Grunnlaget for siden er at elevene opplever i liten grad å tatt på alvor når de klager på undervisningen eller enkelt lærer. Fylkeskommunen bør se på et helhetlig system som kan evaluere undervisningen for å styrke kvaliteten på opplæringen og bidra til et godt læringsmiljø. Vestfold fylkeskommune har et slikt system som både lærere og elever er fornøyd med. LYDISOLERTE KONTORER Ombudet har fått tilbakemeldinger fra elever og andre i skoleverket at en del skoler sliter med dårlige lydisolerte kontorer for helsesøster og rådgivere. Ombudet er av den oppfatningen at dette bryter med Forvaltningsloven 13 og lov om behandling av personopplysninger 2 nr. 1. Fylkeskommunen må sette i gang tiltak for å forbedre dette. MEDVIRKNING Slik ombudet oppfatter det gjennom samtaler med elever og elevundersøkelsen, er elevene generelt fornøyde når det gjelder medvirkning i egen skolehverdag. Veldig mange av lærerne i videregående er faglig dyktige lærere som er gode til å motivere og engasjere elevene, samtidig som lærerne respekterer elevene og er opptatt av deres faglige og personlige utvikling. Flere elever mener også at lærerne tar elevene med på råd og planlegging, og lytter til elevenes forslag og innspill til undervisningen. Ombudet ser at både skolene og lærerne kan bli enda flinkere til å involvere elevene i undervisningen. Samtidig som det er viktig å informere elevene om hva medbestemmelse og elevmedvirkning i skolen er. ELEVRÅDENE Elevrådet er et selvstendig lovpålagt organ og velges av og blant elevene. Skolens oppgave etter opplæringsloven er å tilrettelegge for og samarbeide med elevrådet. Elevrådsdialogen viser at elevrådene fungerer relativt godt, og at både elevene og elevrådskontaktene er engasjerte. Ved samtlige av fylkets videregående skoler er det mer eller mindre fungerende elevråd. Ved alle de videregående skolene er det en elevrådskontakt, det er enten rektor eller en avdelingsleder, lærer som har blitt delegert oppgaven. GRATIS PRINSIPPET Ombudet har sett konkrete brudd på gratisprinsippet i opplæringsloven. Skoleturer, kinobesøk og ekskursjoner i regi av skolen med opplæring som mål skal være gratis for elevene. Ombudet mener at kunnskapen rundt gratisprisnippet er for dårlig på skolene. 15

16 PEDAGOGISK- PSYKOLOGISKTJENESTE (PP-TJENESTE) Ombudet er opptatt av at elevene i den videregående opplæringen i Telemark har helhetlige tilbud. Det bør på sikt sees på en helhetlig PP- tjeneste slik at elever og skolene får et likt tilbud i hele Telemark. Slik ombudet opplever det, så har elevene i det nedre inntaksområdet en bedre PPtjeneste enn de øvrige i fylket. OPPFØLGINGSTJENESTEN (OT) Ombudet har dette skoleåret hatt fokus på OT. I dokumentet «ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra OT - tall per 15. november 2012» utgitt av utdanningsdirektoratet kommer det frem at Telemark kommer dårligst ut i landet med arbeidet for ungdom som har falt ut av videregående opplæring. Ombudet stilet et brev 4 til fylkesopplæringssjefen med bekymring om intensjon med loven og forskriftene til OT er oppfylt i Telemark. Dette resulterte blant annet et møte mellom OT, fylkesopplæringssjefen og ombudet. Tilbakemeldingene fra fylkesopplæringssjefen er at OT skal sees på som en del av omorganiseringen i avdeling for videregående opplæring. Dette har blant annet resultert i at OT og PPT får en felles leder, noe som ombudet oppfatter kan styrke kvaliteten og resultatene på OT i Telemark. SKOLESLUTT Dette skoleåret har ombudet fått henvendelse på det pedagogiske innholdet i skolen de siste 14 dagene før skoleslutt. Dette går på at elevene er i klasserommene uten lærer og har timer uten et faglig pedagogisk innhold. Ombudet har et inntrykk av at dette er en praksis som blir gjennomført på de fleste skolene i Telemark, særskilt når det gjelder i forbindelse med gjennomføring av eksamen. Regelverket sier at skoleår skal være på minimum 190 dager, og skal følge fag- og timefordelingen etter lærerplanen. Elever som ikke avvikler eksamen skal ha ordinær undervisning. Skolen og skoleeier bør sørge for at elevene har et forsvarlig pedagogisk innhold innenfor opplæringsloven og forskriftene frem til skoleslutt. 6.1 PRIORITERTE OPPGAVER SKOLEÅRET 13/14 Utføre virksomhet i tråd med ombudets mandat vedtatt av fylkestinget i Telemark. I det ligger å være brobygger, en kritisk og konstruktiv samarbeidspartner, og en pådriver på elevers og lærlingers premisser. Ombudet kommer i skoleåret 13/14 til å tilby alle elevråd skolering på lik linje med tidligere år. Ombudet er avhengig å ha et nært og tett samarbeid med elevrådene ved de videregående skolene, og vil videreføre dialogmøter med elevrådene. Gjøre ordningen bedre kjent, spesielt blant lærlinger. Dette forutsetter et godt samarbeid med fagopplæringen, skoler, bedrifter, opplæringskontor og andre. Ombudet vil også samarbeide med LO i Telemark med å gjennomføre et to timers opplegg for VG 2 elevene på yrkesfaglige programområder for å bevisstgjøre fremtidige lærlinger om arbeidslivets spilleregler og om rettigheter og plikter. Gode elevrådsledere er en av faktorene for et velfungerende elevråd. Ombudet vil utarbeide og tilby elevrådslederne en dag med elevrådslederskolering Vedlegg 3: Brev til fylkesopplæringssjefen angående oppfølgingstjenesten.

17 Ombudet legger stor vekt på å være synlig ute blant elevene og lærlingene. Dette er et kontinuerlig arbeid da det hvert år kommer nye elever og lærlinger. Det er en løpende utfordring å gi alle kjennskap til ombudsordningen, men ved hele tiden å informere, være til stede på ulike arrangementer og være synlig på nettet, ivaretar ombudet dette på en god måte. Tilbakemeldinger fra elever og Elevorganisasjonen er at de ønsker at ombudet er enda mer ute på skolene. Ombudet vil på bakgrunn av disse tilbakemeldingen begynne å ha kontortid på skolene som et prøveprosjekt. Dette vil bli satt i gang fra oktober Ombudet håper på fortsatt godt samarbeid med alle parter som jobber for at elever og lærlinger i Telemark skal få en positiv og god videregående opplæring. 17

18 7. VEDLEGG VEDLEGG 1: MANDAT FOR OMBUDET Mandat for elev- og lærlingombudet i Telemark Mandatet ble vedtatt av fylkestinget den Formål Ombudsordningen skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen. Ombudet skal motivere elever, lærlinger og lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter. Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter blir ivaretatt både i forhold til dette området og mer generelt, uten å svekke skolenes og bedriftenes innsats på dette området. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og lærekandidater som deltar i videregående opplæring i og under Telemark fylkeskommune, og at de som arbeider innen videregående opplæring ikke forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og lærekandidater. 2. Instansforhold Ombudet er organisatorisk plassert i administrasjonen, og skal utføre sitt arbeid på selvstendig og uavhengig grunnlag. Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til hovedutvalget for kompetanse. Saken fremmes på vanlig måte, formelt gjennom fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen kan imidlertid ikke nekte saken fremmet, eller instruere eller omgjøre innstilling/tilråding i saken. Ombudet skal tilsettes av fylkestinget og rapportere til hovedutvalget for kompetanse og fylkestinget. 3 Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. 4. Arbeidsoppgaver 4.1. Opplæring: Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen Informasjonsoppgaver: Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere om eksisterende klageordninger.

19 4.3. Veiledning og bistand i enkeltsaker: Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater, eller fra personer som har opplæringsansvar for disse, kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Når elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker bistand fra ombudet skal opplæringsinstitusjonen være behjelpelig med straks å informere ombudet om dette. 5 Klargjøring av ombudsrollen: 5.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til dokumentinnsyn: Ombudet skal ha tilgang til all relevant informasjon 5.2. Forhold som kan tas opp av ombudet: Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie seg om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Ombudets vurderinger i et slikt tilfellet er av rådgivende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner innenfor de tidsfrister forvaltningsloven setter Taushetsplikt: Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ( 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå: Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet. Rapporteringen følger skoleåret, og legges frem for hovedutvalget for kompetanse og fylkestinget i første møte etter sommerferien Iverksetting og endring av nye retningslinjer og stillingsbeskrivelse: Retningslinjer og stillingsbeskrivelse kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv, administrasjon eller politikere ber om det. Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft fra

20 7.2 VEDLEGG 2: SPØRSMÅL TIL DIALOGMØTE 1. Medvirkning og medbestemmelse a) Opplever styret at dere har aksept for elevrådsarbeidet blant lærer og elever på skolen. b) I hvilken grad får elevrådet medvirket på skolen? c) Får elevrådet gjennomslag på sakene dere jobber med hos skolens ledelse? 2. Samarbeid med skolen a) Er elevrådet fornøyd med samarbeidet med skolens ledelse? b) Har elevrådet faste møter med rektor? c) Hvordan følger elevrådskontakten og skolen opp elevrådet? 3. Elevrådsarbeid a) Har dere eget elevrådskontor b) Er det satt av penger i budsjettet til elevrådsarbeid, og vet dere hvor mye? c) Hvor mange elevrådsmøter har dere i året? d) Hvordan opplever dere engasjementet til de tillitsvalgte? e) Møter tillitselevene i elevrådsmøtene, og hvordan er oppmøtet? f) Får tillitsvalgte tid i klassen til å ta opp saker til og fra elevrådet (klassenstime)? g) Får elevrådet satt av nok tid til å jobbe med elevrådet? 4. Fysisk og psykososiale skolemiljøet a) Hvordan opplever elevrådet det fysiske og psykososiale miljøet på skolen? Ventilasjon Toalettforhold Kantine Mobbing Klasseledelse Felles regelhåndtering b) Er elevrådet representert i skolemiljøutvalget? c) Har representantene i skolemiljøutvalget fått nødvendig opplæring? d) Tar elevrådet/skolemiljøutvalget opp og diskuterer elevundersøkelsen? e) Er det noe som kunne vært annerledes på skolen, i tilfelle hva? f) Hva slags saker jobber elevrådet med nå? 20

21 VEDLEGG 3: OPPFØLGINGSTJENESTEN I TELEMARK

22 22

23 23 NOTATER

24 24