OMBUDET FOR ELEVER OG LÆRLINGER ÅRSMELDING 2014

Transkript

1 OMBUDET FOR ELEVER OG LÆRLINGER ÅRSMELDING 2014

2 Innhold 1. Innledning 4 2. Sammendrag og hovedanbefalinger 5 3. Ombudsordningen Bakgrunn Ombudets plassering Økonomi 7 4. Informasjonsarbeid Utadrettet informasjonsarbeid Webside Sosiale medier Plakater og foldere Årsmeldingen 8 5. Samarbeid Avdeling for videregående opplæring (AVO) Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Ombudet i Oslo Ombudet i Møre og Romsdal Ombudene i Nord- og Sør-Trøndelag Setteombud for lærlinger i Norwegian Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) Fylkeselevrådet Annet samarbeid Deltakelse ved kurs og konferanser Utadrettet virksomhet Skolebesøk Elevrådsskolering Tema ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Vurdering og fravær Elevenes skolemiljø fokus på 9a-1, 2 og Andre tema Lærlingene Henvendelser og saker Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever Henvendelser fra lærlinger Henvendelser som berører «annet» Ombudets vurderinger og anbefalinger Elever Lærlinger Elevrådene Skolene Utvidelse av ombudsrollen 19 Vedlegg: Retningslinjer for ombudet 20 Stillingsbeskrivelse for ombudet 21 Besøk på de videregående skolene

3 1. Innledning avgir sin årsmelding for Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i perioden, og kommenterer sentrale elev- og lærlingsorienterte utfordringer i den videregående opplæringen. Ordningen med Elev- og lærlingombud i fylkeskommunen ble etablert 1. august 2001, og første ombud ble ansatt 1. januar Nåværende ombud ble tilsatt 15. august Ombudets virksomhet retter seg i hovedsak mot fire områder: besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker skolere elevråd og elevrådsstyrene ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune bevisstgjøre elever og lærlinger om deres rettigheter og plikter synliggjøre ombudsrollen Den viktigste oppgaven i 2014 har, som tidligere, vært å informere elevene og lærlingene om hvordan de kan være med på å påvirke kvaliteten på sin egen opplæring, informere om ansvaret de har til å bidra til et godt læringsmiljø, samt informere om hvordan de skal gå frem for å ta opp saker som de ikke er fornøyde med i sin skolehverdag og/eller lærebedrift. Akershus fylkeskommune har i dag 34 videregående skoler, fler enn elevplasser, over 2500 løpende lærekontrakter fordelt på ulike opplæringskontor (ca. 55 % av kontraktene) samt selvstendige lærebedrifter. Elev- og lærlingombudet er en etablert ordning som gjør at elevene og lærlingene enkelt finner informasjon om hvordan de kan ta kontakt. Det er viktig å understreke at nesten alle henvendelser til ombudet er saker som oppleves som problematiske av den enkelte eleven, lærlingen eller lærekandidaten. Ombudet kontaktes svært sjelden om positive forhold. Oslo 8. januar 2015 Andreas Nilsson Elev- og lærlingombud 4

4 2. Sammendrag og hovedanbefalinger 2014 har i likhet med tidligere år, vært et år med høy aktivitet, og en stor økning i antall henvendelser og saker. Ombudet registrerer, dette til tross, at mange elever, lærlinger og lærekandidater opplever å få anledning til å medvirke i opplæringsprosessen. Gjennomgående ser det også ut som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole/bedrift når de har behov for dette. Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå, og i de fleste tilfeller løses disse internt på skolen eller i bedriften av og til etter at eleven eller lærlingen 1 har rådført seg med ombudet. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har en godt læringsmiljø, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Det har de siste årene vært en trend at antallet henvendelser fra lærlingene øker, men er stabilt fra elever. Det økende antallet henvendelser fra lærlingene viser at man må fortsette arbeidet med å sikre lærlingene sine rettigheter. Det er fortsatt slik at flere bedrifter ikke tar inn over seg det ansvar det innebærer å ha lærlinger. Ombudet ser med uro på at antallet henvendelser og saker fra lærlingene øker og denne utviklingen er det viktig at fylkeskommunen følger nøye. At lærlingene i dag står for nesten 60 % av alle henvendelser til ombudet er bemerkningsverdig. Ser man på antallet lærekontrakter opp mot henvendelsene, tilsvarer dette at mer enn 6 % av fylkets lærlinger tar kontakt og trenger hjelp, råd eller veiledning. Ombudet mener at dette kan vise at det er noe som har skjedd ute blant bedriftene og at fylkeskommunen må øke sin innsats ovenfor lærlingene. I løpet av 2013 har man omorganisert AVO og blant annet flyttet rådgivere innenfor fagopplæring ut til de forskjellige veiledningssentrene i fylkeskommunen. Ombudet har i løpet av året fått tilbakemeldinger fra lærlinger og foresatte om at det er varierende kvalitet på oppfølgingen den enkelte får beroende på hvor i fylket man går i lære. Ombudet mener at det må være like vilkår for disse rådgiverne uansett hvilket veiledningssenter man er plassert ved. Ombudet foreslår at AVO tar en gjennomgang med rådgiverne om situasjonen. Det har i løpet av året vært noe vanskeligere enn tidligere for ombudet å få tilbakemeldinger fra AVO. Ombudet stiller seg spørrende til om avdelingen overholder forvaltningslovens krav om svar på henvendelser innen rimelig tid. Årsaken til at dette er at noen saker som ombudet har meldt inn gjennom året, ikke har blitt besvart før etter 1-2. purringer og da gjerne først 2-3 måneder etter første henvendelse. Dette til tross opplever ombudet at AVO agerer når ombudet melder inn saker som avdelingen bør se på. Elevundersøkelsen, som kun er obligatorisk på VG1, viser at det fortsatt er mange elever i Akershus som ikke opplever en skolehverdag fri fra mobbing eller krenkelser. Basert på de tall ombudet fått tilgang på, av avdeling for videregående opplæring, utsettes fler enn 300 elever på VG1 nivå ukentlig for noen form for mobbing eller krenkelser (Tallet er beregnet på antall elever på VG1, skoleåret 2013/2014 og svarene i Elevundersøkelsen 2014). Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor langt fra oppfylt. Ombudet mener at politikerne må vurdere nye tiltak for å minske dette problemet. Som nevnt i årsmelding i 2013 er det fortsatt en del henvendelser fra elever når det gjelder vurdering. Ombudet får også mange tilbakemeldinger når det møter elevrådene ved skolene blant annet kan det virke tilfeldig om de blir involvert eller ikke. Det er fortsatt bare halvparten av elevene, som ombudet møtt som har hatt en gjennomgang av læreplanen i faget. Dette varierer fra skole til skole. Her må avdeling for videregående opplæring stille tydeligere krav til rektorene ved de enkelte skolene, slik at de kan følge opp at alle elever får sin rett oppfylt på dette punktet, etter forskrift til opplæringsloven. 1 Når ombudet i Årsmeldingen skriver lærlinger menes lærlinger og lærekandidater, og med lærekontrakter menes lærekontrakter og opplæringskontrakter. 5

5 På bakgrunn av arbeidet gjennom året har ombudet følgende hovedanbefalinger: 1. Ombudet ber politikerne på nytt om å vurdere om ombudsrollen skal utvides, slik at det kan jobbes mer målrettet mot elever, elevråd og lærlinger, se avsnitt Ombudet anbefaler en gjennomgang, i regi av Avdeling for videregående opplæring, av skolenes praksis vedrørende oppfyllelse av forskriftens krav om elevens rett til å vite hva som er målet med opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingssituasjoner (forskrift 3-1, 4. avsnitt) i løpet av Alle yrkesfagelever, skal før de går ut i lære få en innføring i hva som venter dem i arbeidslivet, fortrinnsvis av ombudet og arbeidslivets parter. Om ombudet skal være en del av dette forutsetter dette en utvidelse av ombudsordningen, se avsnitt Alle lærlinger skal under sine første seks måneder som lærling besøkes av fylkeskommunen. Besøkene skal ha fokus på lærlingens situasjon og gi dem rom for å snakke åpent om lærestedet, uten frykt for at det kommer bedriften til kjenne. 5. Ombudet mener at politikerne må stille høyere krav til administrasjonen og skolene for å få bukt med mobbing og krenkelser, se avsnitt 8.1 6

6 3. Ombudsordningen 3.1. Bakgrunn Fylkestinget fattet i februar 2001 vedtak om opprettelse av elev- og lærlingombud i Akershus fylkeskommune. Formålet var å bedre ivareta elever og lærlingers rettigheter etter opplæringsloven. Ombudsordningen var en prøveordning og etter en evaluering fattet fylkestinget i 2004 vedtak om å gjøre prosjektet permanent. I 2004 ble ombudets uavhengige rolle presisert. Fylkestinget ønsket også at ombudet skulle bistå elever, lærlinger og lærekandidater, etter anmodning, i enkeltsaker. Det ble videre fattet vedtak om at ombudet skulle rapportere gjennom det ordinære årsrapporteringssystemet og at ombudet skulle tilsettes av, og rapportere til fylkestinget. Fylkestinget vedtok samtidig retningslinjer og stillingsbeskrivelse for ombudet, vedlegg 1 og 2. Ombudet er siden vedtaket i juni 2010 en åremålsstilling på 6 år Ombudets plassering og mandat Ombudet tilsettes av fylkestinget og er administrativt plassert hos HR-direktøren i fylkeskommunen. Administrativ plassering innebærer at ombudet ved sykdom/sykemelding, avspasering eller ferie er i kontakt med leder, ellers er ombudet helt frittstående og uavhengig i behandlingen av henvendelse og saker. Det er i 2014 lagt opp til et tettere samarbeid med administrasjonen, gjennom HR-avdelingen og det er for første gang siden ombudet tiltrådde stillingen gjennomført en medarbeidersamtale med HRdirektøren. Mandatet (retningslinjer og stillingsbeskrivelse), fastsatt 2004, og språklig oppdatert i 2013, følger som vedlegg 1 og Økonomi Budsjettet for 2014 var på kr Foreløpig regnskap for 2014 viser et forbruk på kr Hvilket gir et forbruk på 97 % av budsjett. Dette inkluderer lønn, sosiale utgifter, reiseutgifter, kostnader til informasjonsmateriell og aktiviteter i regi av ombudet. 7

7 4. Informasjonsarbeid 4.1 Utadrettet informasjonsarbeid I løpet av året har ombudets utadrettete informasjonsarbeid hovedsakelig bestått av fire deler. Det har vært skolebesøk, der ombudet møtt elevrådet eller elevrådsstyret, presentasjon av ombudet på kurs i regi av avdeling for videregående opplæring og møte med lærlinger på lærlingesamlinger i regi av veiledningssentrene, det har vært utsendelse av informasjonsmateriell, herunder Elevrådskokebok, veileder for elevrådskontakten, informasjonsplakater, flyers og en informasjonsfolder rettet mot lærlinger. Ombudet har også informert om rollen ved den årlige «elevrådskonferansen» og vært med og arrangert oppstartsseminaret for fylkeselevrådet. Ombudet har i løpet av året også holdt innlegg og informert om ombudsrollen ved kurs for nye instruktører i lærebedrifter som arrangeres av AVO. 4.2 Webside Ombudet har egne sider med informasjon om rettigheter for elever og lærlinger på fylkeskommunens hjemmeside. Siden høsten 2010 har ombudet også en egen web-side på en samlingsside for alle elev- og lærlingombud i landet. Det har blitt foretatt en del endringer på denne siden i løpet av Om man nå klikker på «Akershus», så rutes man direkte videre til akershus.no/ombud. Informasjon om ombudet ligger også tilgjengelig på alle videregående skoler sine nettsider. Her finner elevene kort informasjon om ombudsrollen og kontaktinformasjon. 4.3 Sosiale medier Som en del av markedsføringen av ombudsordningen er det også viktig at man er på de samme arenaer som elevene og lærlingene. Ombudet har siden desember 2010 en egen side på Facebook (). Det er også knyttet en Twitter-konto (ElevombudAFK) til siden på Facebook. 4.4 Plakater og foldere Alle lærlinger og lærekandidater får tilsendt en informasjonsfolder sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av avdeling for videregående opplæring. Folderen deles også ut på alle instruktørkurs og andre samlinger som arrangeres av avdelingen. 4.5 Årsmeldingen Årsmeldingen vil som tidligere bli distribuert til fylkestinget og andre aktuelle politiske organer. Fylkeskommunens videregående skoler får tre eksemplarer. Videre vil den blant annet bli distribuert til avdeling for videregående opplæring, veiledningssentrene, Elevorganisasjonen, Elevorganisasjonen i Akershus, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet og øvrige Elev- og lærlingombud i Norge. Andre som ønsker årsmeldingen får den tilsendt på forespørsel. Årsmeldingen vil også være tilgjengelig for nedlastning fra ombudets nettsider på 8

8 5. Samarbeid 5.1 Avdeling for videregående opplæring (AVO). Det har i løpet av året vært noe vanskeligere enn tidligere for ombudet å få tilbakemeldinger fra AVO. Ombudet stiller seg spørrende til om avdelingen overholder forvaltningslovens krav om svar på henvendelser innen rimelig tid. Årsaken til at dette er at noen saker som ombudet har meldt inn gjennom året, ikke har blitt besvart før etter 1-2. purringer og da gjerne først 2-3 måneder etter første henvendelse. Et konkret eksempel, er en sak som ble meldt inn 25. mars. Her kom første skriftlige tilbakemelding først etter 6 måneder og da avventet man er juridisk vurdering og lovte at den var rett «rundt hjørnet». Denne vurderingen foreligger fortsatt ikke, hva ombudet er kjent med. Dette til tross opplever ombudet at AVO agerer når ombudet melder inn saker som avdelingen bør se på. Fylkesdirektøren har ved flere anledninger i 2014 bedt om ombudets innspill i saker som omhandler elever og lærlingers hverdag. Fylkesdirektøren involverer ombudet i alvorlige saker, det vil si saker hvor elever står i fare for å bli utvist resten av skoleåret. Ombudet oppfatter at det er fokus på elevdemokrati i Akershus, og at AVO tar elevrådsarbeid og elevmedvirkning på alvor. Et eksempel på dette er den årlige elevrådskonferansen som arrangeres. Ombudet og regiondirektørene har god kommunikasjon og ombudet tar enkelt kontakt når det er behov for dette. Veiledningssentrene Da det i 2014 vært en kraftig økning av antallet henvendelser fra lærlinger har ombudet vært ekstra opptatt av lærlinger, og har et veldig godt samarbeid med AVO på dette området. Når ombudet har blitt kontaktet av lærlinger og fått dens tillatelse til å ta opp saken videre med rådgiverne på veiledningssentrene har de raskt bistått lærlinger og bedrifter for å løse oppståtte problemer. Rådgiverne henviser også lærlinger, når det er hensiktsmessig, til ombudet for råd og veiledning. I løpet av høst 2014 arrangerte avdelingen, gjennom veiledningssentret på Romerike, lokale samlinger for førsteårslærlinger i regionen. Ombudet deltok ved disse og gjennomgikk, sammen med rådgiverne ved avdelingen, lærlingers rettigheter og plikter. 5.2 Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har mulighet for å møtes og diskutere felles problemstillinger er veldig nyttig. Ombudene hadde i 2014 to samlinger. Disse samlingene inkluderte faglig påfyll og diskusjon om ulike temaer, som f.eks.: fraværstak i videregående, tolkninger av den nye inntaksforskriften, samarbeid med mobbeombud, dypere samarbeid med elevorganisasjonen, skolenes selvråderett, spesialundervisning og rutiner ved heving av lærekontrakter. Samlingen i Bergen var lagt opp i to deler, en intern med diskusjoner mellom ombudene og der var også satt av en dag til samarbeidsmøte med Elevorganisasjonen, både sentralt og lokalt. Vi møtte også representanter fra Ungdoms fylkesutvalg i Hordaland og diskuterte deres ønske om opprettelsen av et elev- og lærlingombud i Hordaland. Ombudet i Akershus sendte sammen med 15 av de andre ombudene inn høringssvar på «Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven om skolebytte i mobbesaker». 9

9 5.2.1 Samarbeid med ombudet i Oslo I løpet av 2014 har det vært et godt samarbeid med ombudet i Oslo. Blant annet har ombudene dekket over for hverandre ved ferieavvikling og det har også gjennom høsten vært jobbet med en samlokalisering av ombudene. Dette er arbeidet er nå i sluttfasen og ombudene i Oslo og Akershus samlokaliseres i Akershus fylkeskommunes lokaler fra og med januar Samarbeid med ombudet i Møre og Romsdal Basert på erfaringene fra elevrådslederkonferansen i 2012 og 2013 fortsatte samarbeidet i Ombudet deltok blant annet ved elevrådslederkonferansen 2014, gjennom diskusjonsforedrag rundt 9a og forvaltningsloven. Evalueringene fra årets elevrådslederkonferanse viser at dette ble veldig godt mottatt av deltakerne og i tilbakemeldingen mente mange av deltakerne at disse punktene var det beste på hele seminaret Samarbeid med ombudene i Sør- og Nord-Trøndelag Med bakgrunn i de positive tilbakemeldingene fra de siste årenes elevrådslederkonferanser i Møre og Romsdal, ble ombudet hentet inn for å holde samme foredrag for alle elevrådsledere, nestledere og en del elevrådskontakter under «Elevrådslederseminar» i Stjørdal 26. september. Dette var ett veldig godt likt foredrag med tilbakemeldinger som: «Jeg syntes foredraget om psykososialt miljø var et veldig inspirerende og rørende foredrag, som flere burde høre.» «Meget gode foredragsholdere. Andreas Nilsson spesielt dyktig.» Setteombud for lærlinger i Norwegian, Ombudet i Hedmark Det ble en del støy rundt forandringer i Norwegian i løpet av våren 2014 og mange lærlinger tok kontakt med ombudet. Siden ombudet lever sammen med en ansatt i selskapet, valgte ombudet og tre til side for at det ikke skulle bli stilt spørsmål rundt hans habilitet. Etter avtale med ombudskollega i Hedmark har han tatt rollen som setteombud for alle lærlinger i Norwegian, og ev. underselskap. 5.3 Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) / Elevorganisasjonen (EO) For ombudet er det viktig å ha et godt samarbeid med EOA. Ombudet har deltatt ved Elevtinget og på møter mellom fylkesdirektøren og Elevorganisasjonen i Akershus gjennom året. Ombudet har også vært behjelpelig når EOA og EO så ønsket. Ved ombudssamlingen i Bergen var det satt av en dag til samarbeidsmøte med Elevorganisasjonen. Her møtte bl.a. leder og politisk nestleder for EO, og dagen ble brukt til diskusjoner og samtaler om ulike samarbeidsområder. 5.4 Fylkeselevrådet Fylkestinget fattet 24. september 2012, sak nr. 92/12 vedtak om å opprette et fylkeselevråd og fastsatte vedtekter 6. mai 2013, sak nr. 36/13. Ombudet ser veldig positivt på at politikerne valgte å opprette et medvirkningsorgan for ungdom i Akershus. Ved innføring av denne ordningen har man oppnådd at ungdom i fylket på enklere måte har muligheten til å komme med innspill til saker på det politiske kartet. Og videre en mulighet til å fremme saker som de er opptatt av for politikerne. Ombudet var i 2014, som i 2013, med og arrangerte oppstartsseminaret for fylkeselevrådet, sammen med avdeling for videregående opplæring. Ombudet har også de ganger det vært anledning, deltatt på fylkeselevrådsmøtene. 5.5 Annet samarbeid Ombudet har i løpet av året fortsatt samarbeidet med Fagforbundet i Akershus og gjennomført to heldagskurs, «Fagdag for lærlinger og instruktører». Kursene var bygget opp med både forelesinger og praktisk arbeid der lærlingene og instruktørene ble gitt verktøy for å samarbeide enda mer i løpet av læretiden. Begge kursene var fullsatte og tilbakemeldingene var utelukkende positive. Ombudet har i tillegg holdt foredrag for blant annet lærlinger organisert i Fellesforbundet, og innlegg på en konferanse i regi av LO Oslo/Akershus. Ombudet har også, etter invitasjon fra LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet), vært deltaker ved en debatt under EuroPride i Oslo 2014, på temaet «Ulik rett til utdanning? Skeive barn i skolen». 10

10 I forbindelse med deltakelse ved Yrkes-NM i Trondheim deltok ombudet på halvdagsmøte med Arbeidstilsynet. Hovedtemaet ved møtet var tilsynets prosjekt «Ny i arbeidslivet», i tillegg til diskusjoner rundt samarbeid mellom tilsynet og ombudene. 5.6 Deltakelse på kurs, konferanser og eksterne arrangementer Ombudet har deltatt på følgende kurs, konferanser, samlinger, holdt foredrag og andre eksterne arrangementer i 2014: 14. februar Samling for alle lærlinger på AHUS, Lørenskog 25. mars Byggeplasser uten lærlinger? Oslo håndverk- og industriforening april Ombudssamling, Geiranger 14. mai Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo 22. mai Samarbeidsmøte med fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo 21. juni Ulik rett til utdanning? Skeive barn i skolen, LDO, Pridehouse, Oslo 8. august Heldagsmøte med mobbeombudet i Buskerud, Drammen september Oppstartsseminar fylkeselevrådet, Skedsmo 25. september Regelverkssamling, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo 26. september Elevrådslederseminar, Stjørdal 30. sept - 1. okt Elevrådslederkurs, Molde 9. oktober Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo 22. oktober Foredrag for lærlinger i Fellesforbundet, Sørmarka oktober Yrkes-NM for lærlinger, Trondheim november Ombudssamling, Bergen 25. november Konferanse for lærlinger i regi av LO Oslo og Akershus, Oslo 11

11 6. Utadrettet virksomhet 6.1 Skolebesøk Ombudet sendte i mai måned ut en henvendelse til alle videregående skoler i Akershus med ønske om å møte elevrådene. Henvendelsen har senere blitt fulgt opp med e-posthenvendelser. Antallet skoler som fått besøk i 2014 er lavere enn i 2013, da ombudet var sykemeldt i september, og det var da 8 skolebesøk som ble avlyst. Ombudet har i løpet av høsten besøkt en av skolene som var planlagt i september men det har ikke vært mulig å besøke de andre. Ombudet fikk allikevel møtt elevrådsrepresentanter fra alle skolene ved oppstartsseminaret for fylkeselevrådet. 6.2 Elevrådsskolering En av ombudets oppgaver er skolering av elevråd i rettigheter og plikter som elev i videregående opplæring. I 2014 har ombudet bidratt på skoleringer av elevrådsstyrene, elevråd og verneombud blant elevene, i tillegg til møter med elevrådsstyrer, kontaktlærere for elevrådet og ansvarlige i skolens ledelse, se vedlegg 3. Metodikken som i hovedsak har vært benyttet er foredrag med aktiv bruk av eksempler og dialog. Ombudet har som tidligere lagt vekt på virkeliggjøring av stoffet ved å trekke elevene med i diskusjoner, og knytte dette opp til situasjoner som elevene er opptatt av i sin skolehverdag. På seminarene tar elevene ofte opp saker som berører egen skolehverdag og disse blir da diskutert opp mot regelverket. Alle skoler er i følge opplæringsloven pålagt å ha et elevråd. Når skolen er ansvarlig for dette er det for ombudet naturlig at skolen også tar hovedansvaret for skolering, slik at elevrådet gis kompetanse til å fungere godt. For at elevrådet skal få bedre utbytte av elevrådsskoleringen er det viktig at skolen støtter opp om elevrådsarbeidet, og at skolen selv driver et målrettet arbeid for å øke elevenes delaktighet. Ikke minst er det viktig at elevrådsarbeidet støttes av skolens ledelse. Ombudet mener fortsatt det er veldig viktig at ombudets skolering av elevrådet kommer i tillegg til skolens oppfølgning av elevrådet. Det må settes av tid, økonomiske ressurser og kontorlokaler med utstyr slik at elevene får mulighet til å utføre elevrådsarbeidet. Elevrådet bør også få et beløp over skolens budsjett som de kan disponere. For at elevrådene skal bli tatt på alvor og være motivert til å gjøre en innsats, noe som er avgjørende for å få til reell elevmedvirkning, er det viktig at elevrådet synliggjøres på skolen og at elevrådet blir et organ med reell påvirkningsmulighet og -kraft. 6.3 Temaer ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Et av hovedfokusområdene ved skoleringene er elevmedvirkning. Hovedoppgaven her ligger i å bevisstgjøre tillitselevene i hvilke muligheter de har på dette området, og hvorfor elevmedvirkning er viktig. Elevmedvirkning er et sentralt tema i opplæringsloven, og det er derfor viktig at tillitselevene har kunnskap om sine rettigheter og sitt ansvar på dette området. Det er viktig at skolen arbeider målrettet for å øke elevenes delaktighet. Alle elever på skolene må oppfatte elevmedvirkning som en viktig del av skolehverdagen og se at det nytter å engasjere seg. Det er viktig at medvirkningen og engasjementet er relevant i forhold til opplæringssituasjonen til elevene. Som en del av elevmedvirkning tas også klage på ulike forhold ved skolen opp. Det kan være klage på ansatte ved skolen eller det fysiske skolemiljøet. Ombudet legger vekt på at problemer i utgangspunktet skal løses på lavest mulig nivå, slik at man holder en eventuell konflikt så lav som mulig. Ombudet gir på skoleringene generell rådgivning om hvordan man skal ta opp konflikter på skolen. 12

12 Det er viktig at elevrådene har informasjon om dokumentasjon, saklighet og skriftlighet hvis de skal klage. Det informeres om at ombudet kan brukes som rådgiver i slike situasjoner Vurdering og fravær Vurderingsforskriften er et viktig tema ved skoleringen. Det er viktig at elevene har kunnskap om hvordan vurdering foretas slik at de selv kan ta stilling til om denne er foretatt etter gjeldende regler. Ved skoleringene har de viktigste punktene i forskrift til opplæringsloven blitt gjennomgått og diskutert med elevene. Ombudet har gjennom diskusjonene fått tilbakemeldinger på at egenvurdering og underveisvurdering ikke alltid fungerer slik det er tenkt i loven. Ombudet opplever likevel basert på diskusjonene med elevene at dette nå gjennomføres på en bedre måte enn tidligere år. Det skal bemerkes at elevenes opplevelser varierer fra skole til skole. Det er også viktig at skolene involverer elevene i arbeidet rundt vurdering, som beskrevet i forskrift til opplæringsloven, slik at alle parter er innforstått med kriteriene og hvordan denne skal gjennomføres. I forbindelse med vurdering er det naturlig å ta opp fravær, da det fortsatt er en del forvirring rundt hvilke regler som gjelder ved fravær og vurdering. Elevene viser stor interesse når vi diskuterer disse to punktene og det er oftest her flest spørsmål fremkommer i skoleringen Elevenes skolemiljø opplæringsloven 9a-1, 2 og 3 Elevenes «arbeidsmiljølov» er et annet fokusområde ved skoleringene. Det er viktig at elevene har god kunnskap om hvilke krav som stilles til det fysiske og psykososiale skolemiljøet. Elever som opplever skolehverdagen som vanskelig, og føler seg mobbet av medelever og/eller lærere får lite eller ingen utbytte av undervisningen. Elevrådet har her et særlig ansvar som tillitsvalgte i å ivareta sine medelever og skape et trygt skolemiljø. Ombudet erfarer her et veldig sterkt engasjement fra elevene, og får høre om ulike mobbeepisoder ved de enkelte skolene. Ombudet merker ved skoleringen at mange elever føler og anser at det fysiske skolemiljøet ikke er godt nok ivaretatt av fylkeskommunen. Videre at rehabiliteringsplanen og de forskjellige vedlikeholdsplanene for fylkeskommunens skoler ikke er godt nok kommunisert til elevrådene. Som en praktisk oppfølging av dette har ombudet bedt elevrådene om å sende klager på feil og mangler skriftlig til skolen med kopi til ombudet. Dette gjør at skolen får mulighet til å håndtere dette i henhold til gjeldende regelverk Andre tema som blir tatt opp ved elevrådsskoleringen - Reglene i henhold til forskrift til opplæringsloven 3-7 vedrørende skolens plikt til å varsle en elev som står i fare for mangle vurderingsgrunnlag i et fag, og/eller nedsatt karakter i orden og adferd. - Skolens og elevens ansvar om de oppdager mobbing, herunder retten til å varsle anonymt og rektors plikt til å undersøke, agere og fatte enkeltvedtak. - Skolereglementet og IKT-reglementet. - Klage på vurdering og annen klageadgang. 6.4 Lærlingene Ombudet har i løpet av året deltatt på lærlingesamlinger i regi av veiledningssentret på Romerike. Disse samlingene ga ombudet en mulighet til å møte en gruppe som det ellers kan være vanskelig å komme i kontakt med. Ved disse samlingene har ombudet sammen med rådgiverne ved avdelingen gått gjennom rettigheter og plikter i henhold til opplæringsloven under læretiden. Ombudet har deltatt med kort informasjon på kurs for instruktører i regi av AVO. Ved disse kursene er det ombudsrollen og hva som er ombudets rolle ved en eventuell konflikt mellom lærlingen og bedriften som presenteres. Alle lærlingene i Akershus mottar dessuten også en informasjonsfolder med informasjon om rettigheter og plikter under læretiden fra ombudet sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av AVO. Etter tilbakemeldinger fra lærlinger i fylkeskommunale virksomheter har ombudet sammen med HRavdelingen i fylkeskommunen satt i gang et prosjekt for å undersøke arbeidsmiljøet for alle lærlinger i fylkeskommunale virksomheter. 13

13 7. Henvendelser og saker Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra blant annet elever, lærlinger, lærekandidater, foreldre, foresatte og skolepersonell. Mange av henvendelsene er enkeltsaker som oftest løser seg etter en samtale, men en del av henvendelsene er komplekse saker som det må jobbes med over lengre tid. I 2014 mottok ombudet totalt 279 henvendelser, hvorav 38 ble registrert som saker. Dette er en kraftig økning av antallet henvendelser fra tidligere år, da antallet har ligget stabilt rundt henvendelser per år. Den store økningen er på lærlingesiden med totalt 165 henvendelser. Dette tilsvarer ca. 6 % av alle lærlinger som har en lærekontrakt i fylkeskommunen. Antallet henvendelser og saker forteller ikke noe om tidsbruken Henvendelser Det må sies at en del av henvendelsene til ombudet egentlig hører hjemme hos andre instanser, for eksempel hos skolen, bedriften eller lærlingens fagforening, men ved kontakt så gir ombudet råd og veiledning om det er anledning til dette. Fordeling henvendelser % 23 % Elever Lærlinger Annet 59 % At antallet henvendelser er lavt i forhold til antallet elever i Akershus mener ombudet også kan være positivt. Dette kan tyde på at det er få problemer for elever som ikke blir løst ute på den enkelte skole. Ulike spørreundersøkelser for eksempel den årlige elevundersøkelsen, forsterker bildet om at 14

14 opplæringssituasjonen for de aller fleste er tilfredsstillende et bilde som ikke blir svekket gjennom de samtaler som ombudet har i løpet av året med elever og ansatte ved skolene. At antallet henvendelser har økt kraftig fra lærlinger er noe som ombudet ser som urovekkende. Fra 2013 til 2014, har økningen vært på drøyt 74%. Det er også viktig å tenke på at det i perioden vært en økning i antallet henvendelser og saker på 30%. Ser man på økningen fra 2010 har det frem til 2014 vært mer enn en dobling av antallet henvendelser og saker. Dette gjør at ombudet mener at man må øke fokuset ytterligere på lærlingene og om mulig legge dette inn som en viktig del av det politiske vedtatte økte fokuset på lærlinger. Totalt ble 38 av henvendelsene registrert som saker, 18 av disse gjelder elever eller grupper av elever og 20 av disse gjelder lærlinger. En indikator på at ombudsrollen er godt kjent i fylket er antallet henvendelser som omhandler andre ting enn det ombudet kategoriserer som direkte relevant ut ifra mandat og stillingsbeskrivelse. Det har i 2014 vært et antall henvendelser på ungdomsskolenivå. Ombudet har her gitt råd på generelt grunnlag og deretter henvist videre til riktig instans. 7.1 Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever 64 henvendelser gjaldt enkeltelever eller grupper av elever. Her er det eleven, tillitselever, foreldre eller foresatte som søker råd, veiledning eller bistand i bestemte saker eller situasjoner. Ombudet har registrert 18 av henvendelsene som saker. Henvendelsene fra elevene har blant annet omhandlet: Manglende vedlikehold av lokaler Individuell oppfølgingsplan (IOP) Karakterer og vitnemål Manglende opplæring, manglende vikarer og manglende vurdering Vurderingsrutiner generelt Mobbing Bortvisning fra skolen Fraværsføring og unntak fra fraværsføringen Klagerett på halvårsvurdering og standpunktkarakterer Misnøye med lærer De fleste henvendelsene er av en slik karakter at eleven/elevene selv kan løse saken etter råd fra ombudet. 7.2 Henvendelser fra lærlinger Henvendelser fra lærlingene har i 2014 økt kraftig sammenlignet med I 2014 var det 165 henvendelser fra lærlinger. Ser man tilbake til 2010 har det vært en økning på 127%. Antallet registrerte saker er i Det skal nevnes at mange av sakene som ble registrert i 2014 har det tatt veldig lang tid å løse. Henvendelsene fra lærlingene har blant annet omhandlet: Trussel om heving av lærekontrakt Dårlig eller manglende oppfølgning fra faglig leder og instruktør Trussel fra faglig leder Hjelp til å finne læreplass Bytte av læreplass Mobbing og trakassering Dårlig opplæringsmiljø Heving av lærekontrakt Halvårssamtaler Frykt for represalier ved varsling om dårlige forhold Tilpassing ved lese- og skrivevansker 15

15 Rundt 15 % (tilsvarende som i 2013) av henvendelsene fra lærlingene berører, etter ombudets vurdering, forhold som faller under arbeidsmiljøloven. Mange ganger er det likevel slik at dårlige arbeidsforhold fører til dårlige læreforhold. Saker som omhandler forhold som arbeidstid, lønn, overtidsbetaling, hviletid etc. har ombudet ikke mulighet til å behandle, fordi dette ligger utenfor ombudets mandat og skal ivaretas av arbeidslivets parter Det har i løpet av året vært mange henvendelser om manglende oppmelding til fagprøve. Det har også vært en del henvendelser der lærlingen blitt meldt opp, men aldri fått avviklet fagprøven. Dette er veldig problematisk for lærlingen, og som ombudet har meldt videre til avdeling for videregående opplæring. Ombudet forventer at avdelingen rydder opp, slik at dette unngås i fremtiden. 7.3 Andre henvendelser Ombudet mottar hvert år en del henvendelser som ikke berører enkeltelevens, lærlingens eller lærekandidatens hverdag. Som oftest er dette generelle henvendelser, og handler ofte om behov for informasjon. Totalt 50 henvendelser, har blitt kategorisert som annet. Mobbing / manglende oppfølging / tilpasset opplæring på barne- og ungdomsskoler Lånekassa / stipend Privatisteksamen Inntak til høyere utdanning i Norge Diverse journalister som ønsket ombudets syn i ulike saker Hvordan får man godkjenning som lærebedrift? Studentbevis for lærling som gir rabatt på kollektivreiser Fagbrev som voksen / Praksiskandidat 16

16 8. Ombudets vurderinger og anbefalinger Henvendelsene som kommer til ombudet i Akershus er ikke unike for vårt fylke, men ligner på henvendelsene til ombudene i de andre fylkene. Ombudet registrerer at mange elever, lærlinger og lærekandidater opplever å få medvirke i opplæringen. Gjennomgående ser det også ut som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole/bedrift når de har behov for dette. Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå, og i de fleste tilfeller løses disse internt på skolen eller i bedriften av og til etter at eleven eller lærlingen har rådført seg med ombudet. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har det bra, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Her har alle et felles ansvar for å motvirke mobbing, trakassering og/eller forskjellsbehandling ute på skolene og bedriftene. Gjennom møter og ulike andre kontaktflater erfarer ombudet i praksis at det er åpenhet og samarbeidsvilje fra avdeling for videregående opplæring, fylkesadministrasjonen og de ulike skoleledelsene i Akershus fylkeskommune. Alle har vi et felles mål om at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal ha en god og positiv opplæringshverdag. I de tilfellene hvor det er noe som ikke fungerer godt nok er det stor vilje til å finne løsninger. Ombudets rolle har som en del av sitt mandat å rapportere til fylkestinget. Som sagt, forholdene for fylkets elever og lærlinger er i hovedsak gode, men avsnittene nedenfor beskriver de områder der ombudet ser at det er rom for forbedring. 8.1 Elever Akershus er det fylket i landet som har det største elevtallet i videregående opplæring. At antallet henvendelser til ombudet er så lavt i forhold til antallet elever er positivt. Men, det er fortsatt slik at ikke alle elever trives på skolen og ombudet får dessverre jevnlig henvendelser om at det fortsatt forekommer mobbing blant elever og fra lærere. Psykososialt skolemiljø Det er etter ombudets mening viktig at skolene jevnlig gjøres oppmerksom på de konsekvenser unnfallenhet med å agere mot ulike former av mobbing kan innebære. Ombudet mener, blant annet på bakgrunn av en tidligere dom i Høyesterett, at fylkeskommunen skal politianmelde alle tilfeller av mobbing i tillegg til skolens egen utredning og eventuelle refsingstiltak. Elevundersøkelsen 2 viser at det fortsatt er mange elever i Akershus som ikke opplever en skolehverdag fri fra mobbing eller krenkelser. Basert på de tall ombudet fått tilgang på, fra avdeling for videregående opplæring, utsettes ukentlig fler enn elever på VG1 nivå for en eller annen form for mobbing eller krenkelser. Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor langt fra oppfylt. Ombudet mener at «peer education» (ungdom lærer av hverandre), kan være en mulig måte å minske problemet. Politikerne må derfor på alvor vurdere en utvidelse av ombudsordningen, slik at den kan være forebyggende og hjelpe ungdommene med dette. Ombudet mener videre at politikerne må stille høyere krav til administrasjonen og skolene for å få bukt med problemet. Vurdering Som nevnt i årsmelding i 2013 er det fortsatt en del henvendelser fra elever når det gjelder vurdering. Ombudet får også mange tilbakemeldinger når det møter elevrådene ved skolene. Blant annet kan det virke tilfeldig om de blir involvert eller ikke. Det er fortsatt bare halvparten av elevene, som ombudet har møtt, som har hatt en gjennomgang av læreplanen i faget. Dette varierer fra skole til skole. Her må avdeling for videregående opplæring stille tydeligere krav til rektorene ved de enkelte skolene, slik at de kan følge opp at alle elever får sin rett oppfylt på dette punktet, etter forskrift til opplæringsloven. Under møtene med elevrådene er det alltid en diskusjon rundt vurderingspraksisen på den enkelte skole. 2 Elevundersøkelsen er kun obligatorisk for VG1. 3 Tallet er beregnet på antall elever på VG1, skoleåret 2013/2014 og svarene i Elevundersøkelsen

17 Ombudet er av oppfatning at det allerede gjøres mye bra men at det fortsatt er et stykke igjen før alle skoler når helt frem. 8.2 Lærlinger Akershus fylkeskommune er ansvarlig for et stort antall lærlinger i bedrift. Ombudet opplever at samarbeidet med AVO på dette området, er godt, og at de i stor grad er med på å gjøre ombudet kjent blant lærlingene i fylket, og involverer ombudet både i kurs og enkeltsaker. Ombudet ser med uro på at antallet henvendelser og saker fra lærlingene øker og denne utviklingen er det viktig at fylkeskommunen følger svært nøye. At lærlingene i dag står for nesten 60 % av alle henvendelser til ombudet er bekymringsfullt. Sammenligner man antallet lærekontrakter opp mot henvendelsene, tilsvarer dette at mer enn 6 % av fylkets lærlinger tar kontakt og trenger hjelp, råd eller veiledning. Ombudet mener at dette kan vise at det er noe som har skjedd ute blant bedriftene og at fylkeskommunen må øke sin innsats ovenfor lærlingene. Ombudet har derfor følgende forslag til ulike tiltak: 1. Alle yrkesfagelever, skal før de går ut i lære få en innføring i hva som venter i arbeidslivet, gjerne av ombudet og arbeidslivets parter. Om ombudet skal være en del av dette forutsetter dette en utvidelse av ombudsordningen, (se avsnitt 8.5). 2. Alle lærlinger skal under sine første seks måneder som lærling besøkes av fylkeskommunen. Besøkene skal ha fokus på lærlingens situasjon og gi dem rom for å snakke åpent om lærestedet, uten frykt for at det kommer bedriften til kjenne. 3. Ansatte i fylkeskommunen skal pålegges å melde bedrifter til Arbeidstilsynet om man oppdager tvilsomt arbeidsmiljø I løpet av 2013 omorganiserte man AVO og flyttet rådgivere innenfor fagopplæring ut til de forskjellige veiledningssentrene i fylkeskommunen. Ombudet har i løpet av året fått tilbakemeldinger fra lærlinger og foresatte at det er varierende kvalitet på oppfølgingen den enkelte får avhengig av hvor i fylket man går i lære. Ombudet mener at det må være like vilkår for disse rådgiverne uansett hvilket veiledningssenter man er plassert ved. Ombudet foreslår at AVO tar en gjennomgang med rådgiverne om situasjonen. Dessverre opplever ombudet, på bakgrunn av henvendelsene gjennom året, at det fortsatt finnes en del «useriøse lærebedrifter». En slik «ukultur» innvirker på læremiljøet, og her har fylkeskommunen et stort ansvar for å få bukt med problemet. Ombudet ser derfor positivt på fylkeskommunens satsing på yrkesfag, men synes det er beklagelig at ombudet ikke er invitert med i dette arbeidet hverken av administrasjonen eller politikerne. Ombudet ber derfor politikerne å vurdere om ombudet skal inviteres med i prosjektets referansegruppe. 8.3 Elevrådene Ombudet har erfart, som tidligere år, at de fleste skolene kontinuerlig jobber med elevmedvirkning og det er særlig positivt at mange av elevrådene har faste møter med ledelsen på skolen. Det er allikevel dessverre ikke slik at alle fylkeskommunens skoler har en slik ordning og ombudet foreslår at dette innføres på alle skoler. Oppfølging av elevrådene Alle skoler er etter loven pålagt å ha et elevråd. Ombudet vet at det er noen skoler i fylket som sliter med å få dette til å fungere, og her har elevrådskontakten en veldig viktig rolle. Ombudet er av den oppfatning at et velfungerende elevråd har samfunnskompetanse og er et praktisk eksempel på et samhandlende (skole)demokrati. Dette skjer ikke automatisk ved alle skoler, og aktiv voksenhjelp, blant annet gjennom elevrådskontakten, er til tider både nødvendig og ønskelig. Videre må man se dette i sammenheng med elevenes lovfestede rett til medvirkning og om denne skal være reell må de i innledningsfasen av hvert skoleår få nødvendig opplæring og oppfølging. Dette skjer ikke uten at det faktisk er avsatt tid til dette. 8.4 Skolene Fylkeskommunen eier og drifter 34 videregående skoler. Ombudet opplever at det hos disse er vilje til samarbeid, og at det er et godt samarbeidsklima mellom ombudet og skolene. Ombudet er av den oppfatning at de fleste skolene i fylket ikke lenger ser det som truende når ombudet tar kontakt angående en henvendelse, men at de ønsker å gi god informasjon og samarbeide om saken. 18

18 Dialog skole ombud Ombudet registrerer fortsatt at det er noe tilfeldig hvilke elever som vet at ombudet finnes, og ønsker derfor at skolene i større grad informerer om ombudsrollen til elevene, særlig i konfliktsaker. Det er også en fordel om lærere og andre ansatte ved skolene er gjort kjent med ordningen. Her har ombudet i løpet av året sendt ut informasjon rettet til forskjellige nivåer på den enkelte skole. Fysisk skolemiljø Ombudet merker ved elevrådsskoleringene at mange elever føler og anser at det fysiske skolemiljøet ikke er godt nok ivaretatt av fylkeskommunen. Videre at rehabiliteringsplanen og de forskjellige vedlikeholdsplanene for fylkeskommunens skoler ikke er godt nok kommunisert til elevrådene. Ombudet har tidligere kommentert fylkeskommunens ordning med investerings- og rehabiliteringsplan og elevens maktesløshet ovenfor denne. At man nå har organisert seg med delt ansvar for investeringer og rehabilitering og vedlikehold av skolene mellom AFK eiendom og AVO, har ikke gjort saken enklere. Ombudet ber derfor politikerne vurdere om dette er hensiktsmessig, og om man eventuelt skal innføre en kontaktperson i AVO eller AFK eiendom dit elevrådene kan henvende seg for å melde fra om manglende vedlikehold på den enkelte skole. 8.5 Utvidelse av ombudsrollen Det økende antallet henvendelser og saker viser at det kan være hensiktsmessig å utvide ombudsrollen. Gjennom en utvidelse av ombudsrollen kan man gå fra å være en brannslukkende funksjon til en forebyggende funksjon innom mange områder. Ombudet ser mulige arbeidsoppgaver for de to ombudene: Ombud med hovedansvar for elever: - Rådgivning ved henvendelser og saker. - Skolere elevråd i rettigheter og plikter på lik linje med dagens ordning. - Skolere elevrådsstyrer i ansvar for elevrådsarbeid og elevmedvirkning. - Jobbe aktivt med elevrådene, skolene og administrasjonen (elev, skole og systemrettet) i forebygging av mobbing og krenkelser ute på skolene. - Dekke opp ved fravær av ombudskollega. Ombud med hovedansvar for lærlinger: - Rådgivning ved henvendelser og saker. - Møte alle yrkesfagelever i samband med overgangen fra skole til lærebedrift og forberede dem på hva som venter dem i det første møtet med arbeidslivet. - Delta på samlinger i regi av de ulike opplæringskontorene og administrasjonen rettet mot lærlinger som er i begynnelsen av sin læretid. - Være med på bedriftsbesøk i regi av Avdeling for videregående opplæring. - Jobbe aktivt med administrasjonen og opplæringskontorene i forebygging av mobbing og krenkelser ute på bedriftene. - Bistå ombudet med hovedansvar for elever med å gjennomføre elevrådsskoleringer i september og oktober. - Dekke opp ved fravær av ombudskollega. 19

19 Vedlegg 1 Retningslinjer for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Formål Ombudsordningen skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen. Ombudet skal motivere elever, lærlinger og lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter. Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter både i forhold til dette området om mer generelt, blir ivaretatt uten å svekke skolenes og bedriftenes innsats på dette området. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og lærekandidater som deltar i videregående opplæring i og under Akershus fylkeskommune, og at de som arbeider innen videregående opplæring ikke forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og lærekandidater. 2. Instansforhold Ombudet skal være uavhengig av administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen og organiseres som egen enhet. Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Ombudet skal tilsettes av og rapportere til fylkestinget. 20

20 Vedlegg 2 Stillingsbeskrivelse for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. 2. Arbeidsoppgaver 2.1. Opplæring: Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen Informasjonsoppgaver: Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere om eksisterende klageordninger. Ombudet har rett til å benytte seg av fylkeskommunens informasjonstjeneste Veiledning og bistand i enkeltsaker: Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at deres rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Når elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker bistand fra ombudet skal personalet ved opplæringsinstitusjonen være behjelpelig med straks å informere ombudet om dette. 3 Klargjøring av ombudsrollen: 3.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til dokumentinnsyn: Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen i Akershus, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver Ombudets adgang til opplæringsvirksomhetens lokaler: Ombudet skal ha adgang til alle lokaler hvor det ytes opplæring innen videregående opplæring i Akershus Forhold som kan tas opp av ombudet: Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie seg om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Ombudets vurderinger i et slikt tilfelle er av rådgivende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner innenfor de tidsfrister forvaltningsloven setter Taushetsplikt: Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ( 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå: Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet gjennom det vanlige årsrapporteringssystemet Iverksetting og endring av nye retningslinjer og stillingsbeskrivelse: Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft fra Retningslinjer og stillingsbeskrivelse kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv, administrasjon eller politikere ber om det. 21

21 Vedlegg 3 Besøk på de videregående skolene 2014 Skole Asker vgs Dato/aktivitet Vår 2014 Dato/aktivitet Høst 2014 Bjertnes vgs 6/2 elevrådsstyret Bjørkelangen vgs Bleiker vgs Drømtorp vgs 4/11 elevrådet 3/9 elevrådet 14/10 verneombud Dønski vgs Eidsvoll vgs Eikeli vgs 8/4 - elevrådet Frogn vgs Holmen vgs Hvam vgs Jessheim vgs 23/1 elevrådsstyret Kjelle vgs Lillestrøm vgs Lørenskog vgs 5/9 elevrådet Mailand vgs Nadderud vgs Nannestad vgs 11/2 elevrådsstyret Nes vgs Nesbru vgs 29/1 elevrådet Nesodden vgs Roald Amundsen vgs Rosenvilde vgs Rud vgs Rælingen vgs 14 /1 elevrådsstyret 11/9 elevrådet 10/9 elevrådet 4/9 elevrådet 22