Årsmelding Skoleåret 2011/2012

Transkript

1 Årsmelding Skoleåret 2011/2012

2 Innholdsfortegnelse 1. Ombudsordningen Bakgrunn Mandat Informasjonsarbeid Fronter Web Facebook Plakater og foldere Elevrådskokebok Media Samarbeid Elevorganisasjonen i Telemark Opplæringskontorene Folkehelse Elevombudene i Norge (ELON) Avdeling for videregående opplæring Utadrettet virksomhet Skolebesøk Elevrådskolering Forutsetninger for velfungerende elevråd Elevmedvirkning Lærlingene Henvendelser og saker Oppsummering Prioriterte oppgaver for ombudet skoleåret 12/ Sluttord Foto forside: Jan Fredrik Vinje 2

3 1. Ombudsordningen 1.1 Bakgrunn Ordningen med elev- og lærlingombud i Telemark ble etablert sommeren Nordland fylkeskommune var det første fylket i landet med en slik ordning, hvor første ombud ble ansatt allerede i Kunnskapsdepartementet har tidligere gått ut med en anbefaling om at det opprettes elev- og lærlingombud i alle fylker. I dag er det 17 fylker som har elev- og lærlingombud. Ombudets virksomhet dreier seg i hovedsak om fire områder: Synliggjøring av rollen Skolering av elevråd Bevisstgjøre elever og lærlinger om rettigheter og plikter Besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker Ombudets hovedfokus dreier seg hovedsakelig om å øke og bedre elevmedvirkningen i videregående skole. Et viktig fokus er å bevisstgjøre elever og lærlinger i forhold til deres rettigheter og plikter, og hvordan elever og lærlinger kan være med å påvirke kvaliteten i egen opplæring. Det legges vekt på elever og lærlingers ansvar for å bidra til utvikling av et godt læringsmiljø, og på hvordan elever og lærlinger bør gå frem når de opplever at det er forhold knyttet til opplæringen som bør endres eller tas opp. Ombudet skal utføre arbeidet på et selvstendig og uavhengig grunnlag og er personalmessig tilknyttet team personal og lønn. Nåværende ombud ble ansatt 01. august Mandat Mandatet ble vedtatt av fylkestinget den Formål Ombudsordningen skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen. Ombudet skal motivere elever, lærlinger og lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter. Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter blir ivaretatt både i forhold til dette området og mer generelt, uten å svekke skolenes og bedriftenes innsats på dette området. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og lærekandidater som deltar i videregående opplæring i og under Telemark fylkeskommune, og at de som arbeider innen videregående opplæring ikke forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og lærekandidater. 2. Instansforhold Ombudet er organisatorisk plassert i administrasjonen, og skal utføre sitt arbeid på selvstendig og uavhengig grunnlag. 3

4 Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til hovedutvalget for kompetanse. Saken fremmes på vanlig måte, formelt gjennom fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen kan imidlertid ikke nekte saken fremmet, eller instruere eller omgjøre innstilling/tilråding i saken. Ombudet skal tilsettes av fylkestinget og rapportere til hovedutvalget for kompetanse og fylkestinget. 3 Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. 4. Arbeidsoppgaver 4.1. Opplæring: Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen Informasjonsoppgaver: Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere om eksisterende klageordninger Veiledning og bistand i enkeltsaker: Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater, eller fra personer som har opplæringsansvar for disse, kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Når elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker bistand fra ombudet skal opplæringsinstitusjonen være behjelpelig med straks å informere ombudet om dette. 5 Klargjøring av ombudsrollen: 5.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til dokumentinnsyn: Ombudet skal ha tilgang til all relevant informasjon 5.2. Forhold som kan tas opp av ombudet: Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie seg om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Ombudets vurderinger i et slikt tilfellet er av rådgivende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner innenfor de tidsfrister forvaltningsloven setter Taushetsplikt: Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ( 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt. 4

5 5.4. Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå: Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet. Rapporteringen følger skoleåret, og legges frem for hovedutvalget for kompetanse og fylkestinget i første møte etter sommerferien Iverksetting og endring av nye retningslinjer og stillingsbeskrivelse: Retningslinjer og stillingsbeskrivelse kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv, administrasjon eller politikere ber om det. Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft fra Informasjonsarbeid 2.1 Fronter Ombudet har eget rom i Fronter. Rommet heter Elev- og lærlingombudet og er tilgjengelig for elever, lærere, rektorer og skoleadministrasjonen ved alle de videregående skolene. Intensjonen med rommet er å kunne gi raske svar på henvendelser og spørsmål fra både elever og tilsatte, og samtidig kunne legge ut informasjon om viktige saker som er av betydning for elevene. Ombudet legger også ut nyttige tips og råd i forhold til rettigheter og plikter til elevene. Antall besøk i rommet har vært svært variabelt, til tider greit, men generelt har det vært altfor lite brukt. 2.2 Web Siden høsten 2010 har ombudet hatt en egen web-side på Dette er en fellesportal for alle elev- og lærlingombud i landet, der brukeren kan trykke på det aktuelle fylket den ønsker å besøke. Det har på web-siden til ombudet i Telemark vært 4879 sidevisninger dette skoleåret. 2.3 Facebook Som en del av markedsføringen av ombudsordningen er det viktig å være på de samme arenaer som elevene og lærlingene. Ombudet opprettet høsten 2011 egen side på Facebook. Det er også knyttet en Twitter-konto til siden på Facebook. Dette for å gjøre det enkelt å oppdatere omverden om hva som skjer med korte meldinger via mobiltelefonen. Fra høsten 2012 blir innholdet på flyttet til egen side under 5

6 2.4 Plakater og foldere I mars ble det utarbeidet nye plakater, som er hengt opp skolene. Dette for å synliggjøre ombudet ytterligere. Ombudet deler også ut informasjonsfoldere til elevrådene og rådgiverne ved fylkets videregående skoler. Neste skoleår blir informasjonsfolderen delt ut til alle elevene ved videregående opplæring i Telemark. Alle lærlinger og lærekandidater får tilsendt en informasjonsfolder sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av avdeling for videregående opplæring. 2.5 Elevrådskokebok Ombudet har dette skoleåret sørget for design og trykket opp elevrådskokeboken. Elevrådskokeboken er utarbeidet i samarbeid med alle ombudene i landet. Denne inneholder informasjon om hvordan man bør drive et elevråd, og tar for seg blant annet følgende temaer: - prosedyre for valg av tillitselever - klassens time - elevrådsreglement - arbeidsoppgaver for elevrådsstyret - elevrådskontaktens arbeid - skoleutvalg/skolemiljøutvalg og arbeidsmiljøutvalg - hvordan gå frem for å få gjennomslag for en sak Målet er at håndboka skal være et enkelt oppslagsverk, som både elever, lærere og skoleledelsen kan bruke, i arbeidet med å skape gode og effektive elevråd på skolene. Elevrådskokeboken er delt ut til alle elevrådene ved de videregående skolene. 6

7 2.6 Media Ombudet tar sjelden eller aldri selv initiativ til medieomtale. Ombudet har ved flere anledninger blitt kontaktet av journalister som ønsker kommentarer på aktuelle saker i nyhetene. Så langt det lar seg gjøre, og ombudet ser saken som relevant for ombudets virksomhet, gis det uttalelser. Ombudet kommenterer aldri enkeltsaker, annet enn på Faksimiler fra Telemarksavisa og Rjukan arbeiderblad. generelt grunnlag. Henvendelsene fra journalister har kommet på bakgrunn av enkelt situasjoner ved de videregående skolene. Media-oppslag: - Telemarksavisa 22.november - vikarmangel ved Skien og Porsgrunn vgs. - Nrk Telemark 06.janaur - Intervjuet i forbindelse med elevstreiken ved Rjukan vgs. - Rjukan Arbeiderblad 07.janaur elevstreiken ved Rjukan vgs. - Rjukan Arbeiderblad 21. januar, reportasje i forbindelse med skolering av elevråd og skoleledelse 3. Samarbeid Elev- og lærlingombudet jobber kontinuerlig med å gjøre ombudsordningen kjent. I dette arbeidet er ombudet avhengig av støtte fra og samarbeid med andre instanser. Det er også slik at saker lettere kan løses ved samarbeid og dialog. 3.1 Elevorganisasjonen i Telemark (EOT) Alle de 13 videregående skolene i Telemark er medlemmer av EOT. Det har vært lite samarbeid mellom EOT og ombudet. Ombudet har deltatt på elevtinget til elevorganisasjonen og årsmøtet til elevorganisasjonen i Telemark. Ombudet håper å få på plass en avtale med EOT, hvor faste møter og retningslinjer for samarbeidet er satt opp. 3.2 Opplæringskontorene (OKT) I august ble ombudet invitert på møte med OKT. Her fikk ombudet anledning til å informere om virksomheten. Dette førte til samarbeid mellom ombudet og flere av opplæringskontorene. Ombudet har kontaktet opplæringskontorene etter henvendelser fra lærlinger, og opplæringskontorene har kontaktet ombudet i saker hvor de mente ombudet burde involveres. Ombudet har deltatt på lærlingsamlinger i regi av Opplæringskontoret for offentlig sektor, Industrilærling og opplæringskontoret for teknologi fag. 3.3 Folkehelse Skolen er en viktig arena for forebyggende og helsefremmende arbeid. Helsefremmende tiltak vil kunne øke elevenes konsentrasjon og læring, samtidig som det skal sikre et fysisk og 7

8 psykisk miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det ble våren 2012 gjennomført helsefremmede dialog ved 10 videregående skoler i fylket i samarbeid med Jorunn Westhrin leder for Helsefremmende skoler og barnehager. Målet med helsefremmende dialogen er å få et innblikk i skolens arbeid på dette området, og være en samtalepartner innen folkehelsearbeid med fokus på elever og skolemiljø. Følgende tema ble tatt opp på dialogmøtene: Helsesøstertjenesten Psykisk helse Kantine Elevråd Skolemiljøutvalg Fysisk aktivitet Røyking/snus Det blir utarbeidet et referat fra dialogene og skolene får tilsendt forslag på forbedringspunkter. De aller fleste skolene har tiltak som fremmer helse, trivsel og læring. En del av de gode tiltakene skolene har blir samlet i et hefte og delt ut til skolene og andre interesserte. Ombudet er også representant i ressursgruppen Helsefremmende barnehager og skoler Dette er en praksis som nåværende ombud har videreført fra forrige ombud. 3.4 Elevombudene i Norge (ELON) Ombudet er med i ELON, et forum for alle elevog lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har mulighet til å møtes og diskutere felles problemstillinger oppleves som meget nyttig. Ombudene har samlinger to ganger i året, der de møtes og får faglig påfyll på ulike temaer. I tillegg avholdes det ombudsmøte under den nasjonale opplæringskonferansen hvert år. Dette skoleåret har ombudssamlingene blitt avholdt i Edinburgh og Kirkenes Høsten 2011 valgte ombudene å reise på studereise til Edinburgh, Skottland, i forbindelse med den planlagte ombudssamlingen. Studiereisen var veldig nyttig da ombudene fikk møtt en ungdomsorganisasjon som arbeider mot diskriminering i videregående skoler samt et møte med Education Scotland, og der avdelingen for skoleinspektører. Ved dette møtet innhentet ombudene kunnskap om ulike metoder man kan bruke i arbeidet med å løse saker ute på skolene. Ved behov møtes de ombudene som har mulighet til det. Ombudene har ellers løpende kontakt på epost og telefon. 3.5 Avdeling for videregående opplæring Ombudet har hatt et godt samarbeid med avdelingen for videregående opplæring gjennom skoleåret. Ombudet har gjennom året blitt kontaktet av ulike ansatte i avdelingen og har da blitt bedt om å komme med innspill i ulike saker Ombudet har god dialog med fagkonsulentene i fagopplæring. I saker der ombudet har involvert fagopplæringen i henvendelser fra lærlinger, så har sakene blitt tatt raskt tak i fra fagopplæringen. 8

9 Ombudet deltar også på teammøtene til skolefaglig team. Ombudet ser på det som en veldig nyttig arena, da ombudet får innblikk og nyttig informasjon innen for den videregående opplæringen i fylket. 4. Utadrettet virksomhet En viktig del av ombudets virksomhet er den utadrettete virksomheten opp mot elever, skole og andre samarbeidsorganer. Under er det en oversikt over ombudets utadrettete virksomheten. Ombudet har dette skoleåret deltatt på 70 skolebesøk, lærlingsamlinger og andre møter og representasjoner. Ombudets aktivitet skoleåret 11/12 4 % 6 % Annet 16 % 13 % Arbeidsgrupper Elevorganisasjonen 8 % 3 % Elevrådskurs Fylkesutvalget Helsefremmende dialog 10 % 20 % Hovedutvalg for kompetanse Kurs/konferanse lærlingsamling 6 % 11 % 3 % Skolebesøk Yrkesopplæringsnemda 4.1 Skolebesøk Ombudet er opptatt av at skolene har et velfungerende elevråd. Det er flere faktorer som skal til for at elevrådene skal fungere på skolene. En av faktorene er at elevene er bevisst på viktigheten med et velfungerende elevråd og at klassen velger rett person som tillitsvalgt. Ombudet startet skoleåret med å tilby foredragsrunder i forkant av at skolene velger tillitselever til elevrådene. Tema for disse foredragene er viktigheten av å velge gode tillitselever og hva slags oppgaver har en tillitselev. 5 av 13 skoler deltok på dette, og tilbakemeldingene etter foredragsrundene var positive. Ombudet vil derfor videreføre dette tiltaket kommende år, og håper da at alle skolene har anledning til å delta. Dette tiltaket er et av flere tiltak ombudet har satt i gang for å øke bevisstheten blant elevene omkring elevmedvirkning. 9

10 4.2 Elevrådskolering Forutsetninger for velfungerende elevråd Det er stor variasjon i hvordan elevrådsskoleringene gjennomføres ute på skolene. Noen skoler har valgt å holde elevrådsseminar over to dager, borte fra skolen. Andre skoler holder seminarene på skolen, og kun en dag. Ombudet anbefaler å holde seminar over to dager, og gjerne borte fra skolen. At tillitselevene får to dager sammen, til faglig og sosialt samvær, er viktig for å gi tillitselevene mulighet for å bli bedre kjent med hverandre, samt at det å reise bort gir tillitselevene en følelse av å være viktige og å bli satt pris på. Det er også variasjon i hvor stor grad skolene selv tar ansvar for programmet for seminaret, og hva som forventes av ombudet. Det som uansett opptar ombudet er at tillitselevene får en så god skolering som mulig, for å stå best mulig rustet til å gjøre en innsats for skolen og medelevene sine, gjennom et aktivt elevråd. Elevrådseminar på Norsjø Turisthotell med Bamble videregående skole En forutsetning for et aktivt og godt elevråd, er at elevrådsarbeidet har støtte i skolens ledelse, og at tillitselevene oppmuntres av lærerne til å delta på elevrådsmøter og andre aktiviteter elevrådet setter i gang. De aller fleste elevråd har et stort engasjement og ønsker å gjøre en god jobb for skolen sin. Det er viktig å presisere at ombudets møter med elevrådene er et tillegg til, og ikke en erstatning for, skolenes egen oppfølging av elevrådene. Skolene må selv drive et målrettet arbeid for å øke elevenes bevissthet rundt elevmedvirkning og delaktighet i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen skolehverdag gjennom blant annet elevrådsarbeid. Elevrådet bør ha en kontaktperson i skoleledelsen, som har ansvar for å følge opp og bistå elevene i elevrådsarbeidet. Elevene må få tilbud om opplæring i elevrådsarbeid, og det må settes av tid, økonomiske ressurser og kontorlokaler med nødvendig utstyr, slik at elevrådet kan utføre sine oppgaver. Det må også settes av tid for tillitselevene til å orientere klassene sine om saker som kommer fra eller skal til elevrådet. Dette er av avgjørende betydning for at tillitselevene skal kunne melde inn saker fra sine medelever til elevrådet, og for at saker som er tatt opp i elevrådet skal nå ut igjen til elevene ved skolen, slik at elevrådet kan fungere etter intensjonene i opplæringsloven. For å få elevene til å engasjere seg i elevrådene ved skolene, må elevene tas på alvor og skoleledelsen må vise at elevrådsarbeidet gir reell elevmedvirkning og innflytelse. Elevrådene må synliggjøres på skolene slik at det å være tillitselev og å sitte i elevrådet blir forbundet med både prestisje og ansvar, og noe elevene ønsker å bruke tid på og engasjere seg i Elevmedvirkning Elevmedvirkning er et nøkkelord når det gjelder elevrådsarbeid. Ombudet er opptatt av å bevisstgjøre tillitselevene slik at de forstår hvilke muligheter de har, og forklare hvorfor elevmedvirkning er viktig. I skoleringene legges det vekt på å informere tillitselevene om at elevrådet er elevenes øverste organ på skolen, og derfor det beste stedet å ta opp og diskutere saker som har betydning for elevenes skolehverdag. Ombudet legger vekt på at dersom 10

11 elevene ønsker å være med å påvirke, må de ta ansvar og engasjere seg i det arbeidet som gjøres på skolen. Slik ombudet oppfatter det gjennom samtaler med elever og elevundersøkelsen, er elevene generelt fornøyde når det gjelder medvirkning i egen skolehverdag. Veldig mange av lærerne i videregående er faglig dyktige lærere som er gode til å motivere og engasjere elevene, samtidig som lærerne respekterer elevene og er opptatt av deres faglige og personlige utvikling. Flere elever mener også at lærerne tar elevene med på råd og planlegging, og lytter til elevenes forslag og innspill til undervisningen. Ombudet ser at både skolene og lærerne kan bli enda flinkere til å involvere elevene i undervisningen. Samtidig som det er viktig å informere elevene om hva medbestemmelse og elevmedvirkning i skolen er. Ombudet får også meldinger om elever som opplever å ikke bli tatt på alvor, og hvor elevene mener at deltakelse i planlegging og medvirkning i egen opplæring er fraværende. Ombudet har også eksempler på elever som mener de av ulike grunner ikke er fornøyde med kvaliteten på opplæringen, og som føler at opplæringen ikke er tilpasset deres evner og behov. Ombudet har også ved flere anledninger fått spørsmål fra elever om hvordan man går frem ved klage på lærer. Klagene gjelder i hovedsak den faglige kvaliteten i undervisningen. Ombudet erfarer at de elevene som tar opp slike saker, synes det er vanskelig å ta opp negative saker med lærere og andre ansatte på skolen. I saker der elever klager på læringsmiljøet, skal skolen gjøre enkeltvedtak. Ombudet har fått henvendelser fra elever der det ikke er gjort. Ombudet mener det er viktig at skolene har gode saksbehandlingsrutiner som ivaretar elevene ved klage på læringsmiljøet. Ved en eventuell konflikt eller klage, har ombudet gitt generelle råd, og oppfordret elevene til å forsøke å løse saken på lavest mulig nivå. Elevene må følge skolens retningslinjer for klager/konflikter, der dette er tilgjengelig, og ombudet har lagt vekt på at det er viktig med dokumentasjon og saklighet. Ombudet har ved flere anledninger fungert som veileder for elever i slike saker. 4.3 Lærlingene Ombudet opplever det som en utfordring å nå ut til lærlinger med informasjon, siden lærlingene befinner seg ute i bedrifter i hele Telemark. Ombudet er avhengig å ha et godt samarbeid med både fagopplæringen og opplæringskontorene. Ombudet har deltatt på 7 lærlingsamlinger i regi av opplæringskontorene. Ombudet har også vært i kontakt med alle opplæringskontorene for deltakelse på fremtidige lærlingsamlinger. Det er en viktig arena for ombudet å få anledning til å delta på samlinger for å nå ut til lærlingene. Ombudet har også hatt flere møter med lærlinger, og vært på bedriftsbesøk. Alle nye lærlinger får informasjon om ombudet sammen med lærekontrakten sin. Det er Fagopplæringen som administrerer dette. Ombudet har i sitt generelle informasjonsarbeid forsøkt å legge vekt på hva ombudet kan gjøre for lærlingene. Dette har også Foto: Harald Pettersen 11

12 vært et fokusområde på lærlingsamlingene. Mange lærlinger er alene som lærling i sin bedrift, noe som skaper ekstra usikkerhet hos lærlingen. Mange vet ikke hva de har krav på i henhold til lover og regler i arbeidslivet. Ombudet er derfor opptatt av å gi lærlingene en kort innføring i hvilke rettigheter og plikter som gjelder for dem, både med vekt på opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. På lærlingsamlingene oppfordrer også ombudet sterkt lærlingene til å ta kontakt dersom de er usikre på om de får den opplæring de har krav på. Samtidig legger ombudet vekt på at det også stilles krav til lærlingene, noe som betyr at de blant annet må komme tidsnok på jobb og følge de reglene som gjelder for arbeidsplassen. I tillegg til rettigheter og plikter, tar ombudet også opp problemer knyttet til konflikter mellom lærling og bedrift. Dessverre får ombudet meldinger om slike konflikter hvert år, og ofte fører disse til heving av kontrakt. Ombudet oppfordrer lærlingene til så tidlig som mulig å ta opp negative forhold knyttet til opplæringen. Ombudet legger vekt på at det ikke spiller noen rolle hvem lærlingene tar opp saken med. Både faglig leder, opplæringskontoret, Fagopplæringen og ombudet kan kontaktes. Det viktigste er at lærlingene sier fra, og at dette fører til bedring av forholdene. Erfaringsmessig viser at desto lenger lærlinger går med et problem/ubehag i lærebedriften, jo vanskeligere er det å løse saken. Dessverre resulterer det ofte i at lærlingene ikke ser seg i stand til å fortsette læreforholdet. Ombudet bistår ofte lærlingene i møter med både opplæringskontor og bedrifter i slike saker. 5. Henvendelser og saker Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra elever, lærlinger, lærekandidater, foreldre og foresatte. Mange av henvendelsene er enkeltsaker som oftest løser seg etter en samtale, men noen av henvendelsene er tunge saker som man jobber med over lengre tid. Personer som søker råd, veiledning eller bistand utenom disse aktivitetene registreres med en henvendelse eller sak. Dersom det blir gitt råd eller veiledning, eller henvendelsen/klagen løses gjennom muntlig kontakt, registreres dette som en henvendelse. Krever henvendelsen ytterligere oppfølging, saksbehandling eller møtevirksomhet, registreres den som en sak. Oversikt over hendvendelser og saker 5 % 9 % 9 % Tilrettelegging Klage på lærer 13 % Lærling 24 % 11 % 9 % 20 % Fravær Mangelfull undervisning (Ikke satt inn vikar) Annet 12

13 Ombudet mottok 72 henvendelser skoleåret 11/12, hvorav 11 er registrert som saker. 5 av disse henvendelsene var fra enkeltelever, 4 henvendelser fra lærlinger. 1 henvendelse var fra foreldre. Ombudet har fått flere henvendelser fra både elever og foreldre som melder om flere timer hvor elever har vært uten lærer. Elever melder også om tilfeller der de har fått beskjed av skolen om å ta selvstendige studietimer, slik at skolen slipper å sette inn vikarer. Begge disse tilfellene er klare brudd på elevenes rett til opplæring. Ombudet vil også påpeke at skolenes praksis på dette området, bryter med loven og dens intensjon. Selvstendig studiearbeid skal være en gjensidig avtale mellom elev og lærer, og ikke noe skolene ensidig tar initiativet til. Henvendelser som går igjen er klage på lærere, der elevene er misfornøyd med opplæringen og læringsmiljøet i klassen. Ombudet er opptatt av slike saker løses på lavest mulig nivå. Det betyr at ombudet er opptatt av at elevene i første omgang tar det opp med den læreren det gjelder. I noen tilfeller lar det seg ikke gjøre, og elevene blir bedt om å ta opp saken med avdelingsleder. Det er i slike saker viktig at elevene dokumenterer innholdet i klagen. I enkelt tilfeller har ombudet bistått elever med å forme skriftlig klage på lærere. Ombudet var også involvert i Rjukan-saken der elevene streiket. Denne saken brukte ombudet mye tid på, både med møter og dialog med elevråd, skoleledelse, foresatte og fylkesopplæringssjefen. Det ble satt i gang en del tiltak for å bedre forholdet mellom skole og elever og få til gode samarbeidsrutiner.. Det ble blant annet satt i gang skolering av elevråd og skoleledelse i forhold til lovverket om elevråd og skolemiljøutvalg, og hva skolen plikter å legge til rette i forhold til elevrådsarbeid ved skolen. Ombudet fikk også en henvendelse om skolene har hjemmel jf. opplæringsloven til å kreve depositum for utlån av skolebøker. Ombudet sendte på bakgrunn av dette en henvendelse til Fylkesmannen i Telemark for en tolkning av regelverket. Fylkesmannen skrev i sitt svar at all opplæring skal være gratis og det er ikke anledning til å kreve depositum. Skolen kan derimot legge inn en klausul i ordensreglementet, eller at elevene skriver under på en egenerklæring med at skolen kan kreve erstatning for manglende innlevering og skadeverk på bøkene. Etter en gjennomgang viste det seg at to skoler hadde ordninger med depositum for utlån av skolebøker. Det ble på bakgrunn av dette sendt ut en presisering til skolene. Skolene har på bakgrunn av dette fjernet ordningen med depositum. Henvendelsene som gjelder lærlinger er ofte hevesaker og bekymring for heving på grunn av konflikt på arbeidsplassen. At antallet henvendelser er lavt i forhold til antallet elever og lærlinger i Telemark ser ombudet som positivt. Det forsterker det bildet ombudet har om at opplæringssituasjonen for de aller fleste er tilfredsstillende et bilde som mange elever og lærlinger ombudet har hatt samtale med også bekrefter. 6. Oppsummering I Telemark fylkeskommune er det 13 videregående skoler. Ombudet opplever at det i stor grad er vilje til samarbeid og et positivt klima mellom ombudet og virksomhetene. Ombudet opplever at det er noe tilfeldig hvilke elever som vet at ombudet finnes, og ønsker at informasjon i større grad gjøres tilgjengelig for elevene, særlig i konfliktsaker. Det ville også vært en fordel om lærerne, og de andre ansatte ved skolene, kjente til ombudsordningen. Det er viktig at skolene informerer elevene om ombudet, sørger for at 13

14 informasjon om ombudet finnes på skolene, og at ombudsplakaten er synlig på mange steder rundt om på skolen. Ombudet er veldig fornøyd med at det ligger en egen link på alle skolenes hjemmesider. Det ble i 2010 vedtatt et felles ordensreglement for de videregående skolene. Ombudet opplever at det er ulik regelhåndtering fra skole til skole, og fra lærer til lærer, noe som også gjenspeiler seg fra elevundersøkelsen. Ombudet anbefaler at skolene jobber med en felles forståelse av regelhåndtering med skolereglementet. Fylkesmannen hadde høsten 2011tilsyn ved to videregående skoler og tilsynet viste at det er mangler når det gjelder utforming og formidling av enkeltvedtak jf. kap 9a. Det virker som noen skoler har for liten kunnskap om dette, og skolene vegrer seg for å skrive vedtakene. Ombudet har et inntrykk at det gjøres mye bra for å hjelpe elever, men at det finnes mangler når det gjelder utforming av enkeltvedtak. Ombudet er opptatt av at det er lik praksis mellom skolene når det gjelder saksbehandling og utforming av enkelt vedtak. Ombudet anbefaler at fylkeskommunen utarbeider felles rutiner for alle skolene for behandling av elevklager. Elevrådet er et selvstendig lovpålagt organ og velges av og blant elevene. Skolens oppgave er å tilrettelegge for og samarbeide med elevrådet. Ombudet opplever at elevrådene fungerer relativt godt, og at både elevene og elevrådskontaktene er engasjerte. Ved samtlige av fylkets videregående skoler er det mer eller mindre fungerende elevråd. Ved alle de videregående skolene, er det utnevnt en kontaktperson for elevrådet, elevrådskontaktene. Ombudet er opptatt av at skolene styrker denne funksjonen ytterligere. Elevrådskontaktene har en veilederfunksjon som skal ivareta elevrådet gjennom året. Det er stor forskjell mellom skolene, hvordan denne funksjonen er organisert. Størrelsen på stillingene varierer, og ombudets inntrykk er at det settes av for lite ressurser til denne funksjonen. Stillingsstørrelsen må være slik at den samsvarer med de behov elevrådet har og eventuelle behov for opplæring/ kompetanseheving. Elev- og lærlingombudene i Norge utarbeider en veileder for skolen og elevrådskontakten, dette for å bidra til at elevrådskontakten får ulike verktøy de kan støtte elevene i elevrådsarbeidet ved skolen. Veilederen vil være klar høsten Elevrådene, da særlig elevrådstyrene (og elevrådskontakten) melder om at det kan være vanskelig å motivere elevene til å engasjere seg, spesielt siste halvåret. Dette er en utfordring på de aller fleste skolene. Tid er en annen faktor, elevene er på skolen primært for å lære og skal følge undervisning. Ved krav om deltakelse på møter og andre alternative opplegg mister elevene mye verdifull undervisning. Det er viktig at elevrådet blir tatt på alvor og har jevnlige møter med skolens ledelse og er synlig i skolehverdagen. Dette vil være med å bidra til at elevrådsarbeidet oppleves meningsfylt og at engasjementet blant elevene øker. 6.1 Prioriterte oppgaver for ombudet skoleåret 12/13 Utføre virksomhet i tråd med ombudets mandat vedtatt av fylkestinget i Telemark. I det ligger å være brobygger, en kritisk og konstruktiv samarbeidspartner, og en pådriver på elevers og lærlingers premisser. 14

15 Jobbe for at elevdemokratiet har så gode betingelser som mulig i Telemark. Gjøre ordningen bedre kjent, spesielt blant lærlinger. Dette forutsetter et godt samarbeid med fagopplæringen, skoler, bedrifter, opplæringskontor og andre. Det er en utfordring for ombudet å nå ut til lærlingene. Ombudet vil i samarbeid med andre instanser som for eksempel LO og Arbeidstilsynet utarbeide en Temadag for elever på vg. 2 yrkesfag innen ulike team innen arbeidslivet. Dette for å bevisstgjøre elevene før de går ut som lærlinger på hvilke rettigheter og plikter enn har i arbeidslivet. Ombudet ser at elevorganisasjonen er en viktig samarbeidspartner. Ombudet vil jobbe med å få til en samarbeidsavtale med elevorganisasjonen i Telemark. Ombudet er avhengig å ha et nært og tett samarbeid med elevrådene ved de videregående skolene. Ombudet vil gjennomføre årlige dialogmøter med elevrådene. Gode elevrådsledere er en av faktorene for et velfungerende elevråd. Ombudet vil utarbeide og tilby elevrådslederne en dag med elevrådslederskolering. Sluttord Ombudet legger stor vekt på å være synlig ute blant elevene og lærlingene. Dette er et kontinuerlig arbeid da det hvert år kommer nye elever og lærlinger. Det er en løpende utfordring å gi alle kjennskap til ombudsordningen, men ved hele tiden å informere, være til stede på ulike arrangementer og være synlig på nettet, ivaretar ombudet dette på en god måte. Videre er det viktig at fylkets videregående skoler og Avdeling for videregående opplæring gjør en aktiv innsats og hjelper ombudet med å få ut informasjon. Ombudet opplever at det er åpenhet og samarbeidsvilje fra avdeling for videregående opplæring og ved de ulike videregående skolene i Telemark. Det er et felles mål at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal ha en god og positiv opplæringshverdag. I de tilfellene hvor det er noe som ikke er godt nok er det stor vilje til å finne løsninger. Ombudet håper på fortsatt godt samarbeid med alle parter som jobber for at elever og lærlinger i Telemark skal få en positiv og god videregående opplæring. 20. juni 2012 Ole Marius vollen Elev- og lærlingombud i Telemark 15

16 16