[ELEV- OG LÆRLINGOMBUDETS ÅRSMELDING ]

Transkript

1 2013 [ELEV- OG LÆRLINGOMBUDETS ÅRSMELDING ]

2 Innhold 1. Innledning Ombudsordningen Bakgrunn Ombudets plassering og mandat Økonomi Undersøkelse Informasjonsarbeid Utadrettet informasjonsarbeid Webside Media Facebook Foldere Plakater Samarbeid Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune Det politiske miljøet Elev- og lærlingombudene i Norge (ELON) Elevorganisasjonen i Vest-Agder (EOVA) Andre Utadrettet virksomhet Elevrådsskolering Tema for elevrådsskolering Elevrådslederforum Lærlinger Henvendelser og saker Ombudets vurderinger og anbefalinger Elever Lærlinger Elevrådene Skolene...23 Årsmelding 2013 Side 1

3 1. Innledning Elev- og lærlingombudet i Vest-Agder avgir herved sin årsmelding for Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i perioden, og kommenterer sentrale elev- og lærlingsorienterte utfordringer i den videregående opplæringen. Ordningen med et elev- og lærlingombud i Vest-Agder ble etablert etter vedtak i fylkestinget juni 2010, med videre oppfølging i fra vedtak i juni Stillingen ble besatt i august 2011 i en 50 % stiling. Det ble i starten av 2012 satt i gang et arbeid knyttet til en underveisevaluering av ombudstillingen. Dette resulterte i en rapport som ble fremlagt for fylkestinget i april Følgende vedtak ble da fattet: "Fylkestinget tar den fremlagte underveisevaluering til orientering Stillingen som elev- og lærlingombud utvides til 100 % fra Arbeidet mot mobbing blir en del av ombudets arbeidsområde". Ombudet ble derfor fra ansatt i en 100 % stilling. Ombudets fokusområder for 2013 har som tidligere vært å informere elever og lærlinger i fylket om hvordan de selv kan bidra til god kvalitet på opplæringen, hvordan de kan bidra til et godt læringsmiljø, samt informere om hvordan de kan gå frem for å løse utfordringer som duker opp underveis i utdanningsløpet. Ombudet har også i sitt mandat å jobbe mot mobbing og trakassering, hvor eleven og skolen har sine rettigheter og plikter gitt i opplæringslovens kapittel 9-a. Gjennom året har ombudet jobbet for å gjøre stillingen kjent blant elever, lærlinger og andre som har sitt daglige virke i tilknytning til utdanningssektoren. Gjennom skolebesøk, sosiale medier, internett, aviskronikker og samlinger har ombudet hatt en god tilstedeværelse som bidrar til at kanskje flere kjenner til ombudsordningen. Forsidebildet er fra en elevrådsskolering hvor elevene gjennom flere praktiske oppgaver lærer seg å samarbeide, kommunisere og å løse avanserte oppgaver som et team. Slike skoleringer er en stor del av ombudets virke rettet inn mot skolene og elevrådene. Kristiansand Helge Ødegård Hovland Elev- og lærlingombud Årsmelding 2013 Side 2

4 2. Ombudsordningen 2.1 Bakgrunn Ordningen med et Elev- og lærlingombud var til politisk behandling i fylkestinget i juni Følgende vedtak ble da fattet: "For å styrke elevdemokrati og -medvirkning ved de videregående skolene i Vest-Agder, arbeides det for å etablere et elev- og lærlingeombud i fylket. Ombudet skal ha som primær oppgave å informere elever/lærlinger om deres rettigheter og plikter i den videregående skole, og løfte elevdemokratiets rolle. Stillingen søkes innarbeidet i neste års budsjett, og en utfyllende stillingsinstruks utarbeides." Videre ble det i juni 2011 i fylkestinget gjort følgende vedtak: "I juni 2010 vedtok fylkestinget å etablere et elev- og lærlingombud i Vest-Agder. Høsten 2011 vil en 50 pst. stilling være på plass. Arbeidsomfanget kan tyde på at det er hensiktsmessig å øke stillingsressursen til 100 pst." Som nevnt innledningsvis ble ombudets stillingsressurs økt fra 50 % til 100 % i vedtak fattet i fylkestinget i april Dagens ombud, Helge Ødegård Hovland, ble ansatt i august 2011 som det første elev- og lærlingombudet i Vest-Agder fylkeskommune. 2.2 Ombudets plassering og mandat Ombudet er ansatt av politikerne og har fylkestinget som nærmeste instruerende organ. Merkantilt er ombudstillingen plassert under personal og organisasjonsavdelingen i sentraladministrasjonen. Utover det er ombudet frittstående. Gjennom 2013 har ombudet regelmessig og også ved behov hatt oppfølgingssamtaler med fylkesordfører Terje Damman og med leder av hovedutvalg for kultur og utdanning (HKU), Olav Haavorstad. På fylkesutvalgsmøte i juni 2011 ble det vedtatt et mandat som gav Elev- og lærlingombudet rammer i det daglige virket. Det ble som følger: Årsmelding 2013 Side 3

5 "Mandat: Ombudet skal utføre sitt arbeid på fritt og selvstendig grunnlag uavhengig av administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen Ombudet skal bidra til at alle elever, lærlinger og lærekandidater får den opplæringen de har krav på. Ombudet skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å dyktiggjøre elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i læringsarbeidet Ombudet skal normalt ikke engasjere seg i enkeltsaker, men gi nødvendig bistand slik at de får avklart ulike problemstillinger med rette instans Ombudet skal utarbeide en årlig rapport og handlingsplan i tråd med eksisterende planperioder som fremlegges til politisk behandling i fylkestinget." Arbeidsområdet ble definert til alle opplæringsinstitusjonene i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner og lærebedrifter i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. Dette jamfør vedtak gjort av fylkesutvalget i juni Videre ble det i fylkestinget i april 2012 understreket viktigheten av at ombudet også har et fokus på arbeidet mot mobbing i den videregående skole. 2.3 Økonomi Budsjettet for 2013 var på ,00 kroner. Dette var da inkludert lønnskostnader og drift. Regnskapet viser et merforbruk på ,46 kroner som gjør at regnskapet for 2013 for Elev- og lærlingombudsstillingen er på ,46 kroner. Dette tilsvarer et forbruk på 123,35 %. Det er ikke med hensikt og mening at ombudsordningen skal gå med et merforbruk av denne størrelsen. Men det henger sammen med at den totale driftsbudsjettsposten for ordningen var på kroner. Dette ville ikke vært tilstrekkelig nok til å kunne drive så utadrettet virksomhet som ombudet tolker stillingen til å være. Dersom man i fremtiden skal unngå å få til et slikt merforbruk, må de tildelte økonomiske rammer være av en realistisk størrelse. Årsmelding 2013 Side 4

6 2.4 Undersøkelse Ved behandling av Elev- og lærlingombudets årsmelding for 2012, ble det fattet et vedtak som følger: "I sammenheng med årsberetningen for elevombudet i Vest-Agder (ELOVA) ber fylkestinget om at det samtidig fremlegges en kommentar fra de ulike elevrådene med tanke på hvordan de vurderer ordningen. Fylkestinget i Vest-Agder I februar 2014 sendte utdanningssjef Arly Hauge ut en undersøkelse til elevrådene med svarfrist i slutten av februar. Dessverre er det ikke alle som har gitt tilbakemeldinger på disse spørsmålene, så ombudet må derfor forholde seg til de svarene som har komt inn. Det var pr. 11. mars 2014 fem skoler som hadde gitt tilbakemelding. Ombudet ønsker at en slik undersøkelse skal holdes hvert år. Under vises spørsmålene og svarene fordelt i sektordiagram. 1.) Har elevrådet hos dere hatt en elevrådsskolering i løpet av 2013? Nei 0 % Vet ikke 0 % Ja 100 % 2.) Er elevrådet fornøyd med innholdet på elevrådsskoleringen? Ja, litt fornøyd 0 % Nei, ikke fornøyd 0 % Ja, veldig fornøyd 100 % Årsmelding 2013 Side 5

7 3.) Er elevrådet fornøyd med deltakelsen til Elev- og lærlingombudet på elevrådsskoleringen? Nei, ikke fornøyd 0 % Ja, litt fornøyd 20 % Ja, veldig fornøyd 80 % 4.) Vet elevrådet hvem Elev- og lærlingombudet i Vest-Agder er? Nei 0 % Ja 100 % 5.) Har Elev- og lærlingombudet vært på besøk hos elevrådet i ettertid av en eventuell elevrådsskolering? Vet ikke 0 % Nei 20 % Ja 80 % Årsmelding 2013 Side 6

8 6.) Ønsker elevrådet å få besøk av Elev- og lærlingombudet i fremtiden for enten skolering eller å drøfte saker med? Nei 0 % Vet ikke 0 % Ja 100 % Årsmelding 2013 Side 7

9 3. Informasjonsarbeid 3.1 Utadrettet informasjonsarbeid En av hovedarbeidsoppgavene ombudet jobber med er å gjøre ombudet kjent ute i utdanningssektoren. Det er mange tilnærmingsmåter til dette, men ombudet har i den anledning valgt å legge seg på noen hovedmetoder for utadrettet informasjonsarbeid. Som et ledd i opplæring av elevrådene som skolen er ansvarlig for, tilbyr ombudet å gjennomføre kurs o.l. for elevrådet/elevrådsstyret. Dette er en fin måte å få truffet både elever og skoleledelse. Samtidig med at det avholdes samlinger for elevrådene har ombudet et ønske om å treffe lærere og snakke om ombudets rolle i forhold til elevene. Ombudet har også arrangert samlinger for både elevråd og lærlinger. I november 2013 arrangerte ombudet sammen med fagopplæringen i fylkeskommunen, LO, NHO, KS, Arbeidstilsynet og Skatteetaten en samling for lærlinger hvor fokuset var lærlingers rettigheter og plikter i arbeidslivet. Dette var en fin anledning til å markedsføre ombudsstillingen. Ombudet er også til stede på flere samlinger gjennom året som er arrangert av opplæringskontorer. Vårhalvåret fortsatte ombudet sammen med LO sin skolering for de yrkesfaglige elevene på VG2 i skolen. Denne skoleringen tar for seg de rettigheter og plikter man møter i arbeidslivet både som elev/lærling men også som arbeidstaker. Responsen på opplegget var gode. Gjennom et godt samarbeid med Elevorganisasjonen i Vest-Agder er ombudet til stede på deres samlinger og inviterer også fylkesstyret til jevnlige dialogmøter. Det har vært en viktig prioritering for ombudet å være mest mulig tilgjengelig for elever og lærlinger på deres eget felt, noe som til tider resulterer i mye reisevirksomhet. Tilbakemeldinger fra denne gruppen viser at man setter pris på et synlig og lett tilgjengelig ombud, noe som skal dokumenteres senere i meldingen. 3.2 Webside Elev- og lærlingombudet har kjøpt tilgang til domenet som er forkortelsen til stilingen og som viser seg igjen gjennom logo, visittkort o.l. Gjennom har ombudet linket videre til ombudets sider på som er lett og godt synlig på fylkeskommunens hjemmeside. Denne internettsiden er ment som hjelp til selvhjelp, informasjon om ombudet og dens funksjon og hvordan man kan ta kontakt. I 2013 fikk fylkeskommunen ny lay-out på sine nettsider. Linker til ombudets sider på er med på å øke synligheten for ombudet på internett. Årsmelding 2013 Side 8

10 3.3 Media Gjennom 2013 har ombudet ved en rekke anledninger vært synlig i aviser gjennom artikler og kronikker. Det har vært en økning i forhold til journalister som tar kontakt dersom det er ønske med en kommentar fra Elev- og lærlingombudet. Et eksempel på en slik henvendelse var i forbindelse med VG2 elevers prosess med å få tak i læreplasser. Rett etter skolestart hadde ombudet sammen med Elev- og lærlingombudet i Aust-Agder en kronikk i både Fedrelandsvennen og Agderposten (Vedlegg 1). Denne tok for seg elevenes rett og plikt til et godt fysisk og psykososialt miljø, samt å være en pådriver for å selv sørge for dette. I forbindelse med den store mediedekningen rundt elevers utfordring med å skaffe seg læreplass hadde ombudet en kronikk som dreide seg om det samfunnsansvaret rundt å sikre nok og relevante utdanningsplasser for elever og lærlinger både i bedrifter men også i skole (Vedlegg 2). Denne var godt synlig, og både kronikken og Elev- og lærlingombudet i Vest- Agder ble trukket frem i Stortingets trontaledebatt oktober Faksimile Agderposten Faksimile FVN Årsmelding 2013 Side 9

11 3.4 Facebook Sosiale medier er en viktig informasjonskanal til ungdom i dag. Elev- og lærlingombudet har derfor en egen side hvor elever, lærlinger og andre kan følge ombudet. har ca. 271 såkalte "likes" hvor det er mulig for tilhengerne å kontakte ombudet, men også en fin måte for ombudet å legge ut saker og oppdateringer på hva ombudet er opptatt av. 3.5 Foldere I 2012 ble ombudet ferdig med en folder om tips til hvordan elevrådet og kontaktperson for elevrådet i administrasjonen kunne utføre arbeidet sitt. Disse folderne ble delt ut på elevrådsskoleringene til alle elevene i elevrådene, samt både kontaktpersoner i administrasjonen for elevrådet og rektorer. 3.6 Plakater Ombudet har sammen med Elev- og lærlingombudet i Aust-Agder fått trykket opp en del plakater som skal henges opp rundt på de ulike skolene. Plakatene bygger på usikkerheten og forvirringen knyttet til elevers hverdag i skolen. Håpet er at disse plakatene vil generere større kjennskap til Elev- og lærlingombudsordningen. Fotograf: Wanja Rickardson Årsmelding 2013 Side 10

12 4. Samarbeid 4.1 Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune Det er et godt samarbeid mellom ombudet og utdanningssjef i Vest-Agder fylkeskommune Arly Hauge. Ombudet har opplevd gjennom 2013 at utdanningssjefen raskt responderer på henvendelser og finner rom for møter når det har vært behov for det. Ombudet har opplevd et godt samarbeid med de ulike seksjonene i utdanningsavdelingen, og opplever at avdelingen og ombudet kan spille på hverandre når man møter lærlingsaker av vanskelig eller prinsipiell karakter. Gjennom gode rutiner for heving/endring av opplæringskontrakt ser ombudet at de rettigheter man har som lærling i forhold til lovverket blir ivaretatt. I saker hvor ombudet kontaktes, og gis fullmakt til å ta saken videre til rette utøvende instans, oppleves utdanningsavdelingen som lyttende og imøtekommende. Det vises stor interesse for å løse opp i konflikter som elever eller lærlinger har havnet i. Når ombudet har arrangert samlinger for elever og lærlinger er utdanningsavdelingen svært villige til å delta med både faglige og økonomiske ressurser. Dette setter ombudet stor pris på. Gjennom ulike høringer som utdanningsavdelingen har sendt ut, har ombudet gitt respons på høringen knyttet til tilbudsstrukturen for Håper at det også i framtiden gis ombudet anledning til å svare på høringer i regi av utdanningsavdelingen. Ombudet opplever stadig staben i utdanningsavdelingen som meget kompetente, lyttende og godt utøvende ovenfor den felles målgruppen som elever og lærlinger 1 representerer. Også i 2013 fikk ombudet anledning til å delta på sommerskolen i regi av NyGiv og fylkeskommunen på Kvadraturen Skolesenter. Opplevelsen var utelukkende positiv, og det er svært gledelig at slike tilbud finnes for elever som trenger å få rettet opp noen av karakterene sine. 1 Når ombudet i årsmeldingen skriver lærlinger menes lærlinger og lærekandidater. Årsmelding 2013 Side 11

13 4.2 Det politiske miljøet I og med at ombudet er politisk ansatt følger ombudet de møter og utvalg som er opprettet i politisk regi. Ombudet har vært ute blant noen få ungdomspartier, men ønsker å være mer tilgjengelig for de politiske ungdomspartiene. Gjennom det nyetablerte Ungdommens fylkesting har ombudet fått delta i en rekke arrangementer i forhold til det. Ombudet synes det er flott at et slikt organ endelig er på plass i Vest-Agder. Det har i 2013 vært en større åpenhet knyttet til at ombudet i en rekke politiske organer kan Fylkesordfører Terje Damman åpner det første Ungdommens Fylkesting kommentere utdanningsrettede saker som diskuteres. Ombudet er svært glad for denne muligheten. 4.3 Elev- og lærlingombudene i Norge (ELON) Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. At ombudene har mulighet til å møtes og diskutere felles problemstillinger er svært nyttig. Ombudene hadde i 2013 tre samlinger hvor de møttes for å få faglig påfyll om ulike temaer. Samlingene i 2013 ble avholdt i Oslo, arrangert av ombudet i Oslo, i Stockholm, arrangert av ombudet i Oslo og Akershus, og i Tønsberg, arrangert av ombudet i Vestfold. Under disse samlingene ble det bl.a. diskutert vår rolle sammen med Barneombudet knyttet til elevenes psykososiale miljø, Elev- og lærlingombudsordningen i Fotograf: Torun Hegre Sverige (BEO), narkorazzia i skolen, ulike modeller for yrkesopplæring, samt interne saker. Utover disse samlingene har ombudene anledning til både å ha kontakt gjennom telefon, e- post og facebook. Ombudet har et utstrakt og godt samarbeid med Elev- og lærlingombudet Aust-Agder. Dette gjøres bl.a. gjennom felles samlinger og en felles utadrettet virksomhet. Årsmelding 2013 Side 12

14 4.4 Elevorganisasjonen i Vest-Agder (EOVA) For ombudet er det viktig å ha et godt samarbeid med EOVA. Samarbeidet i 2013 har bestått av møter mellom leder/fylkesstyret og ombudet, deltakelse på elevforsamlinger i regi av EOVA, deltakelse på Elevtinget hvor ombudet en kveld inviterer Vest-Agder elevene til en sosial tilstelning, og andre fora hvor vi møtes. Ombudet har også vært til stede på dialogmøter mellom utdanningssjefen og leder av EOVA. 4.5 Andre Ombudet har gjennom mandatet et oppdrag med å være en brobygger mellom aktører innenfor videregående opplæring. Det er svært mange aktører som sikrer at elever og lærlinger opplever en nyttig og god videregående opplæring. Alle disse møtene og foraene kan ikke nevnes i en årsmelding, men ombudet vil likevel trekke frem noen som ombudet gjennom 2013 har hatt en god kontakt med. Gjennom fokuset på elever og lærlingers rett til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø har det vært naturlig for ombudet å jobbe sammen med hovedverneombud Tor Aurebekk. Dette samarbeidet har resultert i gode dialoger og deltakelse på verneombudsamlinger hvor elev- og lærlingombudet har delt noen refleksjoner knyttet til elevers skolemiljø, både fysisk og psykososialt. Ombudet har hatt et godt og svært nyttig samarbeid med LOs ungdomssekretær i Vest-Agder, Lars Berge. Ombudet får mange spørsmål fra yrkesfag-elever og lærlinger knyttet til tariff, ferie, lønn osv. Mange av disse spørsmålene blir kanalisert videre til Berge i LO. Vi har også et samarbeid knyttet til gjennomføring av Lærlingsamlingen 2013 og fagdag for yrkesfagelevene ute på skolene. Årsmelding 2013 Side 13

15 5. Utadrettet virksomhet 5.1 Elevrådsskolering I 2013 har ombudet vært tilstede på en rekke elevrådsskoleringer. Dette med elevrådsskolering synes i større grad å ha blitt en fast del av skolens virksomhet, noe som ombudet er svært glad for. Det er en ulik gjennomføring av disse skoleringene, men her er det skolen sammen med elevrådet som må finne sin måte som egner både skole og elevene best. Ombudet har vært til stede på følgende skoler og holdt kurs: Skole Sted Dato Kristiansand Katedralskole Rosfjord Strandhotell Gimle Vågsbygd Videregående Rosfjord Strandhotell skole Kvadraturen skolesenter Rosfjord Strandhotell Lister Videregående skole Rosfjord Strandhotell Byremo Videregående Byremo skole Vennesla Videregående Vennesla skole Tangen Videregående Tangen og skole Sirdal Videregående skole Tonstad Søgne Videregående skole Søgne Mandal VGS har en valgordning basert på kalenderår. Ombudet jobber p.t. med å få til en skolering av elevrådet på Mandal VGS. Erfaringene fra disse skoleringene er gode. Ombudet har lagt opp til en metodikk som inneholder forelesning, gruppearbeid, dialog og drøftinger. Ombudet mener at det er viktig at ombudets skolering av elevrådet kommer som et supplement til den skolering som skolen står ansvarlig for. For at elevrådet på en best mulig måte skal få noe ut av skoleringen, er det viktig at skolen støtter opp om elevrådsarbeidet, og at skolen selv driver målrettet arbeid for å øke elevenes delaktighet. Det er også viktig at skolen legger til rette for at elevene skal kunne bruke skoletiden til å drive elevrådsarbeid. Også økonomiske ressurser, lokale og utstyr bør kunne gis til elevrådets dispensasjon. Elevrådsarbeid er gjennom opplæringsloven definert som skoleadministrativt arbeid, og skal derfor ikke regnes som fravær. Årsmelding 2013 Side 14

16 Skolen må også vise at elevrådet blir tatt på alvor gjennom formelle arena for medbestemmelse for elevrådet. Et fungerende elevråd gis motivasjon gjennom påvirkning, resultater og støtte. Ombudet var også tilstede og holdt en orientering om ordningen for alle elevråd i grunnskolen i Kristiansand kommune Tema for elevrådsskolering Elevmedvirkning Et av hovedfokusområdene med skoleringene er elevmedvirkning. Hovedoppgaven ligger i å bevisstgjøre tillitselevene i hvilke muligheter de har på dette området, og hvorfor elevmedvirkning er viktig. Gjennom elevmedvirkning ligger det også å klargjøre for elevrådet hvilke rettigheter og plikter de har som både elever og tillitselever. Ombudet fokuserer også på hvilke roller de har og hvordan de til enhver tid skal gjøre seg nyttig ovenfor medelever. Det fokuseres også på å skape engasjement og hvordan dette engasjementet kan brukes som relevant for deres egen skolehverdag. Det fokuseres også på hvordan elevene på en konstruktiv og god måte kan ta opp problemer ved skolen og undervisningen, og hvilket nivå man kan løse problemene ved. Prinsippet om at et problem skal løses på lavest mulig nivå er viktig å signalisere, men ombudet legger vekt på at uansett hvor man befinner seg i prosessen kan ta kontakt med ombudet for veiledning og informasjon. Undervisningsevaluering Elevers mulighet til å gi tilbakemelding til lærer/skoleledelsen er viktig å fokusere på i et medvirkningsperspektiv. Gjennom at elevene fra skolestart 2012 har fått mulighet til å evaluere undervisningen med fokus på både egeninnsats og lærerinnsats er viktig for elevers rett til deltakelse i undervisningen. Det fokuseres på at den beste form for tilbakemelding knyttet til undervisning og faglig innhold er gjennom dialog med lærer enten gjennom muntlig eller skriftlige tilbakemeldinger. Tillitselevene har en stor rolle knyttet til dette. Det er viktig at elevene også i etterkant av en slik evaluering opplever at det man har diskutert blir tatt på alvor. Elevenes skolemiljø Gjennom opplæringslovens kapittel 9a har elever i den norske skolen rett til et godt psykisk og fysisk læringsmiljø som fremmer både helse, trivsel og læring. 2 Derfor er det viktig at elevene gjennom skolering får en viss innføring i hvilke rettigheter dette kapittelet gir elevene, hvilke plikter elevene har med å si ifra og gjøre noe positivt for det psykososiale miljøet og hvordan elevrådet kan bidra til dette. Slike utfordringer gjøres gjennom et godt samarbeid med skoleledelsen og et velfungerende elevråd. Som et ledd i opplæringen viser ombudet til elevundersøkelsen som har oppdaterte tall på hvordan elevene opplever sitt eget fysiske og psykososiale skolemiljø. I og med at 2 Opplæringslova 9a-1 Årsmelding 2013 Side 15

17 elevundersøkelsen ble flyttet fra våren 2013 til høsten 2013 fikk ikke ombudet anledning til å presentere oppdaterte tall under årets elevrådsskolering. Dette vil bli brukt i Elevrådslederforum Ombudet har gjennom året tatt initiativ til å arrangere et elevrådslederforum. Dette fant sted i april 2013 og ombudet inviterte alle elevråd i Vest-Agder til et dagsseminar hvor fokuset lå på elevenes psykososiale miljø. Til å holde foredrag denne dagen hadde ombudet invitert utdanningssjefen, Kristoffer Liland som var en part i en rettsak knyttet til mobbing, organisasjonen Snakk om mobbing og arbeidstilsynet. Dessverre var ikke oppmøtet rundt denne dagen stort, så ombudet vurderer å kjøre samme opplegg en gang i løpet av I tillegg vil det planlegges for høsten 2014 et seminar for hele elevrådet hvor fokusområdene i tillegg til elevenes psykososiale miljø vil være bruk av narkotika blant barn og unge. 5.2 Lærlinger Ombudet har gjennom 2013 vært initiativtaker til to lærlingsamlinger, en i Lyngdal og en i Kristiansand, hvor aktører innen arbeidslivet og utdanningssektoren var tilstede en hel dag og informerte lærlingene om deres rettigheter og plikter i forhold til opplæring og arbeidsliv. På samlingene var det påmelding med første mann til mølla prinsippet. Alt i alt var det rundt 500 påmeldte lærlinger, en økning på ca. 200 fra i fjor. I mai arrangerte Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune en samling for alle Lærlingsamlingen i Kristiansand ble åpnet av fylkesordfører Terje Damman opplæringskontorene for å bl.a. sette fokus på tall i lærlingundersøkelsen. Den viser dessverre at det er lærlinger som opplever mobbing og trakassering på jobb. Det ble diskutert på samlingen, men også i oppfølgende møter tiltak for å få slutt på mobbing og trakassering på jobb. Ombudet har også vært tilstede på en rekke samlinger for lærlinger i regi av opplæringskontorene. Dette er svært interessante samlinger hvor ombudet får kjennskap til både lærlinger og hvordan opplæringskontorene utfører arbeidets sitt for lærlingene. Årsmelding 2013 Side 16

18 6. Henvendelser og saker Elev- og lærlingombudet har gjennom 2013 mottatt en rekke henvendelser fra elever, lærlinger, foresatte og andre aktører innen videregående opplæring. Det kommer også direkte henvendelser fra elevrådene på skolen. Selv om det er flere elever i elevrådet, vil disse kun telles i statistikken som en enkelthenvendelse. De aller fleste henvendelsene er enkeltsaker hvor ombudet enten gjennom en telefon, e-post eller å besvare spørsmålet direkte løser saken der og da. Noen saker er av den karakter at det trengs noe tid med å løse saken, og at det er nødvendig at ombudet ber den henvendende part om å få rådføre meg med andre. Det er disse henvendelsene som krever mest tidsressurser. Under har ombudet laget en oversikt over antall henvendelser og hvilket tema de omhandler, med et sammenligningsgrunnlag fra Kategori hvor Tema Antall 2012 Antall 2013 henvendelsen kommer fra Elever Fysisk læringsmiljø 5 4 Klage på karakterer 3 0 Klage på lærer 4 7 Elevrådsarbeid 3 2 Overgang til lærling/vg Lånekassen 3 1 Mobbing 0 3 Spørsmål om skolegang 0 2 SUM ELEVER Lærlinger Arbeidsoppgaver/tid/miljø Lønn 5 3 Endring/Heving av kontrakt 8 11 Lånekassen 3 3 Klage på opplæringskontor 2 2 Manglende 3 4 underveisvurdering SUM LÆRLINGER SUM TOTALT Årsmelding 2013 Side 17

19 Figur 1 Henvendelser fra elever Figur 2 Henvendelser fra lærlinger Det er i sum 9 flere registrerte henvendelser fra i fjor til i år, og det er spesielt på elevhendelsene har tallet har økt. Dette kan ha en sammenheng med mer tilstedeværelse på skolene, samt en større profilering gjennom bl.a. informasjonsmateriell. Stadig flere henvendelser kommer gjennom elevrådene, og det er veldig gledelig. Ombudet opplevde stor pågang i forhold til henvendelser knyttet til elever som ønsker læreplass, ikke fikk læreplass eller hadde spørsmål til videre skolegang. Årsmelding 2013 Side 18

20 I tillegg til disse konkrete henvendelsene får ombudet en rekke spørsmål når ombudet er på skolebesøk, arrangerer elevrådssamlinger eller lærlingsamlinger. Disse har det ikke vært mulig å få registrert på en hensiktsmessig måte. Når det gjelder henvendelser som omhandler tariff, lønn osv. faller dette egentlig utenfor ombudets mandat å svare på / undersøke. Likevel tolker jeg min rolle som ombud slik at jeg skal være en person som lærlinger kan spørre dersom de er usikre på noe knyttet til sin utdanning. Derfor avviser ikke ombudet lærlinger eller andre som tar kontakt ang. saker som knytter seg til tarifflignende problemstilling, men svarer etter beste evne. Der ombudet er usikker, henviser han dem til fagforening eller andre som jobber mer konkret med tarifflignende problemstillinger. Ombudet har engasjert seg i noen få enkeltsaker som har vært problemfylte eller strukket seg utover i tid. I noen sammenhenger ber eleven eller lærlingen at ombudet er med i møter med den part de har en utfordring med. Det er derfor viktig for ombudet å presisere at under alle omstendigheter har eleven eller lærlingen rett jf. forvaltningsloven å la seg bistå med en person eller en fullmektig. Jamfør ombudets mandat, kan og har ombudet i noen saker vært en fullmektig for eleven og/eller lærlingen der de ikke på egen hånd mestrer slike oppgaver. Ombudet opplever at elever og lærlinger føler en trygghet knyttet til denne praksisen. Årsmelding 2013 Side 19

21 7. Ombudets vurderinger og anbefalinger Mange av de sakene som ombudet i 2013 har jobbet med er saker av den karakter at elever og lærlinger som har tatt kontakt med ombudet gjør det som en siste utvei i forhold til at de ikke føler at saken har blitt løst tidligere. Når ombudet har etter noe tid jobbet med saken har det i nesten alle tilfeller løst seg på den måten at partene har blitt enige, eller at man har løst saken på den måten som best egnet seg for eleven/lærlingen. Mange saker løser seg veldig enkelt på et lavest mulig nivå, mens noen saker er mer komplekse og hvor ombudet har følt seg nødt i samråd med eleven/lærlingen til å involvere andre i prosessen. Ombudet er overbevist om at man ute i opplæringssektoren gjør veldig mye bra knyttet til veiledning, rådgivning og oppfølging av elever/lærlinger. Ombudet gjør seg erfaringer gjennom møter og samtaler at det er en stor interesse for å gi elever og lærlinger en god og innholdsrik videregående opplæring, og at i de tilfeller hvor man opplever problemer eller utfordringer er villige til å finne løsninger på problemene. Likevel har ombudet i sin rolle som ombud en plikt til å sørge for at fylkestinget gjennom årsmeldingen blir klar over noen av ombudets synspunkter knyttet til områder innenfor videregående opplæring som det er rom for forbedringer. 7.1 Elever Pr var det ca elever i den videregående skole i Vest-Agder. At antall henvendelser knyttet til elevsaker hos ombudet er lavt kan tolkes enten til at det jevnt over er gode forhold hos elevene, men mulig også at ombudets rolle bør bli mer kjent på skolene. Skolene må fortsette sitt arbeid med å informere elever om ombudsordningen og å henvise elever til ombudet hvor det kan være saker hvor ombudet kan bistå på en formålstjenlig måte. Ombudet er i den anledning glad for at det i ordensreglementet kom inn at ombudet kan kontaktes dersom man har spørsmål til prosesser rundt klaging. Ombudet har gjennom 2013 registrert en nasjonal og lokal diskusjon knyttet til elever og narkotika. Dette er et alvorlig tema som ombudet naturlig nok vil ha et fokus på i Fysisk miljø Ombudet får ofte henvendelser når ombudet arrangerer samlinger eller kjører skoleringer for elevråd at det fysiske skolemiljøet ikke er særlig godt på skolene. Skolene er svært opptatt i likhet med elevene å sikre at både elever og lærere trives med det inneklimaet skolen har. Likevel er det bekymringsfullt at noen skoler som f.eks. Søgne VGS og Kvadraturen Skolesenter gir tilbakemelding om dårlig luft, for kaldt eller varmt i klasserommet osv. Elevrådet på Søgne VGS har engasjert seg veldig i forhold til dette, og skal tidlig i 2014 invitere politikere til et informasjonsmøte ang. de dårlige fysiske forholdene ved skolen. Psykososialt miljø I 2013 har ombudet vært innvolvert i konkrete saker knyttet til mobbing. Dette være seg mobbing både mellom elever, men dessverre også mellom lærer og elev. I noen tilfeller løser Årsmelding 2013 Side 20

22 den konkrete mobbesituasjonen seg ved at man gjennom dialog og samtaler ordner opp i den konkrete situasjonen, mens andre ganger er det et behov for å se på skoletilbudet og skjerming av eleven. Ombudet er glad for at fylkeskommunen har klare retningslinjer gjennom "Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø" ( planmal.pdf ), men opplever at planen dessverre er for lite kjent nedover i skoleorganisasjonen. Derfor oppfordrer ombudet samtlige rektorer og skoleledere til å orientere om denne planen godt nedover i egen organisasjon. VG3 i skole Ombudet er glad for at ordningen med VG3 i skole har kommet i gang, og at det p.t. er elever i ordningen. Det er viktig å gi disse elevene et rom av mestring og samtidig en så fleksibel ordning at det om mulig på et senere tidspunkt kan generere læreplasser i hvert enkelt tilfelle. Utstyr i yrkesutdanningene I ombudet årsmelding for 2012 ble det trukket frem at det er viktig med en avklaring i forhold til hvem som skal dekke nødvendig verneutstyr for elever i de yrkesfaglige studieretningene. Gjennom 2013 konkluderte et utvalg satt ned av Hovedarbeidsmiljøutvalget i en rapport følgende: "Skolene må stille med nødvendig verneutstyr og utarbeide skriftlige rutiner for opplæring og bruk av utstyret. Det må også inngå i rutinene hvilke konsekvenser det får dersom elevene og ansatte ikke bruker verneutstyr. Fylkeskommunen må avklare hva skolene skal holde av personlig verneutstyr til elevene, men dette er en økonomisk utfordring som må drøftes i fylkeskommunen." Dette henger også sammen med arbeidstilsynets konklusjon som sier at det er skolen som skal dekke det nødvendige utstyret til elevene i og med at elever som i er på arbeidssted i bedrift eller på skole går inn under arbeidsmiljøloven. Elevombudet ønsker at man i Vest- Agder fylkeskommune finner de økonomiske rammene for å imøtekomme dette. 7.2 Lærlinger Pr var det ca lærlinger i Vest-Agder. Utfordringen for ombudet er å være tilstrekkelig nok til stede for alle de lærlingene som er ute i bedrifter. Derfor kommer ombudet til å få til flere bedriftsbesøk i 2914, samtidig som lærlingsamlingene fremdeles skal gjennomføres. Når det gjelder lærlingsamlingen er det viktig at alle parter innen fagopplæringen er med på å støtte opp om denne med både å bidra til faglig innhold, anbefale og legge godt til rette for at alle lærlinger som ønsker det kan delta. Svært gledelig er det at det fra 2013 også på utdelingen av fagbrev også ble delt ut kompetansebevis på en flott tilstelning i regi av Vest-Agder fylkeskommune. Ombudet håper at dette er en praksis som vil vedvare. Halvårsveiledning Ombudet opplever at flere gir en tilbakemelding om at de har fått halvårsveiledning i den bedriften de er lærlinger i. Dette gjelder i stor grad de bedrifter som har et fungerende og Årsmelding 2013 Side 21

23 dyktig opplæringskontor til å ta seg av disse oppgavene. De enkeltstående bedriftene uten opplæringskontor er tilbakemeldingen fra lærlingene at man ikke i tilstrekkelig grad får den veiledningen man kunne ønsket seg. Ombudet ber utdanningsavdelingen se på muligheter for en mer strukturert og rutinebasert ordning for veiledning for lærlinger i de bedrifter som ikke er knyttet til et opplæringskontor. Elevopplysning Mange opplæringskontor har vært i kontakt med ombudet og utrykt misnøye med at skolene i altfor liten grad gir opplæringskontorene opplysninger om elever med spesielle læringsbehov når de kommer ut fra VG2 og søker lærlingplass. Dette resulterer i at bedrifter føler seg lurt når en lærling som har behov for en større tilrettelegging på arbeidsplass ikke opplyser om dette før langt ut i lærlingtiden. Derfor ønsker ombudet å presisere at det til enhver tid er en bedrifts ansvar å tilrettelegge undervisningen i bedriften på en best mulig måte for lærlingen uansett behov, og at skolen ikke har en opplysningsplikt ovenfor bedriften eller opplæringskontoret. Elev- og lærlingombudet er enig i at skolen kunne oppfordret til at elevene selv opplyser om læreutfordringer så tidlig som mulig i et arbeidsforhold, men skjønner at det kan være en utfordring for eleven dersom det gjør at eleven blir mindre attraktiv for en lærebedrift å ansette. Ombudet oppfordrer derfor i likhet med anbefalingen i årsmeldingen for 2012 utdanningsavdelingen til å finne adekvate løsninger i samarbeid og dialog med skolene og opplæringsbedriftene/kontorene knyttet til denne problemstillingen. 7.3 Elevrådene Møter mellom elevråd og skoleledelse Ombudet har hatt stor glede av å ha vært på de aller fleste elevråd gjennom 2013, og har hatt jevnlige møter med både elevrådet og elevrådsstyrer. Tilbakemeldingene fra elevrådene har vært gode med tanke på hvilken grad av medbestemmelse de føler at de har. Men dessverre er det slik at noen elevråd gir tilbakemelding om at de i noen grad ikke opplever at skolen hverken ønsker jevnlige møter eller gir elevene den grad av medbestemmelse som elevrådet kanskje ønsker. Ombudet håper at tettere og jevnlige møter med skolens ledelse vil gi elevrådet mer engasjement og følelse av mestring og måloppnåelse. Skolene må legge opp til dette. Elevrådskontakt Som et ledd i godt elevrådsarbeid ligger det at elevrådet har en person i administrasjonen de kan bruke som mentor, sparringspartner og som innehar en viss kontinuitet i elevrådsoppfølgingen og arbeidet som elevrådet gjør. En slik stilling bør være på alle skoler og sørge for at driften av elevrådet holdes noenlunde i takt. Ombudet erfarer også i 2013 at elevrådets engasjement og dyktighet ligger i hvorvidt denne personen kan og har mulighet til å følge opp det arbeidet elevrådet gjør. På grunn av stor arbeidsmengde for ansatte i dagens skole, bør skoleledelsen kunne gi denne personen en særskilt andel av stillingen sin til å kunne drive med slikt arbeid. Ombudet kommer derfor også i år med en oppfordring til utdanningsavdelingen om å utrede om det skal innføres en minimumsstandard for dette i skolen. Årsmelding 2013 Side 22

24 Skolering av elevrådene Som nevnt tidligere i meldingen opplever ombudet at elevrådsskolering i større grad nå enn tidligere har fått en fast plass i skolenes årshjul. Dette er svært gledelig. Jeg håper også i framtiden at det blir en fast ordning og at skolen sammen med elevrådet legger opp til en opplæring som er det beste for elevrådet. Ombudet er behjelpelig med å veilede i så måte. Noen skoler har god erfaring å samkjøre med andre skoler gjerne på et sted utenfor skolens fire vegger og over to dager. Da har man mulighet til å kjøre flere øvelser knyttet til skoleringen samtidig som elevene opplever det sosialt og morsomt å være en del av et elevrådskollegium. Kanskje dette kunne blitt vurdert i fremtidig planlegging av elevrådsskoleringen. 7.4 Skolene I 2013 har ombudet vært på besøk på hver skole i forskjellige anledninger. Det er svært gledelig at skolen tar ombudet så godt i mot, og ombudet opplever samarbeidet med skolene som svært godt. Som tidligere nevnt jobber ombudet med å synliggjøre seg selv godt nok ute blant elevene i skolen. Derfor ber ombudet om at skolene i best mulig grad informerer om ombudsordningen til sine elever og hjelper ombudet i den jobben. Ombudet takker som regel ja til invitasjoner ombudet får, og har stor glede av å møte både elever, lærere og skoleledelsen. Ombudet planlegger fra høsten å ha minimum en dag i måneden på hver skole, hvor ombudet kan være synlig samtidig som det vil være muligheter for elevene eller andre til å ta kontakt med ombudet for å ta opp saker o.l. Årsmelding 2013 Side 23