[ELEV- OG LÆRLINGOMBUDETS ÅRSMELDING ]

Transkript

1 2014 [ELEV- OG LÆRLINGOMBUDETS ÅRSMELDING ]

2 Innhold 1. Innledning Ombudsordningen Bakgrunn Ombudets plassering og mandat Økonomi Informasjonsarbeid Utadrettet informasjonsarbeid Webside Media Facebook Foldere Plakater Samarbeid Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune Det politiske miljøet Elev- og lærlingombudene i Norge (ELON) Elevorganisasjonen i Vest-Agder (EOVA) Andre Utadrettet virksomhet Elevrådsskolering Tema for elevrådsskolering Lærlinger Elever Henvendelser og saker Ombudets vurderinger og anbefalinger Elever Lærlinger...20 Årsmelding 2014 Side 1

3 1. Innledning Elev- og lærlingombudet i Vest-Agder avgir herved sin årsmelding for Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i perioden, og kommenterer sentrale elev- og lærlingsorienterte utfordringer i den videregående opplæringen. Ordningen med et elev- og lærlingombud i Vest-Agder ble etablert etter vedtak i fylkestinget juni 2010, med videre oppfølging i fra vedtak i juni Stillingen ble besatt i august 2011 i en 50 % stiling. Det ble i starten av 2012 satt i gang et arbeid knyttet til en underveisevaluering av ombudstillingen. Dette resulterte i en rapport som ble fremlagt for fylkestinget i april Følgende vedtak ble da fattet: "Fylkestinget tar den fremlagte underveisevaluering til orientering Stillingen som elev- og lærlingombud utvides til 100 % fra Arbeidet mot mobbing blir en del av ombudets arbeidsområde". Ombudet ble derfor fra ansatt i en 100 % stilling. Ombudets fokusområder for 2014 har som tidligere vært å informere elever og lærlinger i fylket om hvordan de selv kan bidra til god kvalitet på opplæringen, hvordan de kan bidra til et godt læringsmiljø, samt informere om hvordan de kan gå frem for å løse utfordringer som duker opp underveis i utdanningsløpet. Ombudet har også i sitt mandat å jobbe mot mobbing og trakassering, hvor eleven og skolen har sine rettigheter og plikter gitt i opplæringslovens kapittel 9-a. Gjennom året har ombudet jobbet for å gjøre stillingen kjent blant elever, lærlinger og andre som har sitt daglige virke i tilknytning til utdanningssektoren. Gjennom hyppige skolebesøk, sosiale medier, internett, media og samlinger har ombudet hatt en god tilstedeværelse som bidrar til at kanskje flere kjenner til ombudsordningen. Ombudet var i en 30 % redusert stilling fra juli 2014 til desember 2014 grunnet arbeid knyttet til Ungdommens fylkesting. Forsidebildet er hentet fra en yrkesfagskole i Danmark, EUC Nord, som på den tiden ombudet var der gjennomførte elevrådsvalg. Ja, alle elever, lærlinger og elevråd "can do it"! Kristiansand Helge Ødegård Hovland Elev- og lærlingombud Årsmelding 2014 Side 2

4 2. Ombudsordningen 2.1 Bakgrunn Ordningen med et Elev- og lærlingombud var til politisk behandling i fylkestinget i juni Følgende vedtak ble da fattet: "For å styrke elevdemokrati og -medvirkning ved de videregående skolene i Vest-Agder, arbeides det for å etablere et elev- og lærlingeombud i fylket. Ombudet skal ha som primær oppgave å informere elever/lærlinger om deres rettigheter og plikter i den videregående skole, og løfte elevdemokratiets rolle. Stillingen søkes innarbeidet i neste års budsjett, og en utfyllende stillingsinstruks utarbeides." Videre ble det i juni 2011 i fylkestinget gjort følgende vedtak: "I juni 2010 vedtok fylkestinget å etablere et elev- og lærlingombud i Vest-Agder. Høsten 2011 vil en 50 pst. stilling være på plass. Arbeidsomfanget kan tyde på at det er hensiktsmessig å øke stillingsressursen til 100 pst." Som nevnt innledningsvis ble ombudets stillingsressurs økt fra 50 % til 100 % i vedtak fattet i fylkestinget i april Dagens ombud, Helge Ødegård Hovland, ble ansatt i august 2011 som det første elev- og lærlingombudet i Vest-Agder fylkeskommune. 2.2 Ombudets plassering og mandat Ombudet er ansatt av politikerne og har fylkestinget som nærmeste instruerende organ. Merkantilt er ombudstillingen plassert under organisasjonsseksjonen i fylkesrådmannens stab. Utover det er ombudet frittstående. Gjennom 2014 har ombudet regelmessig og også ved behov hatt oppfølgingssamtaler med fylkesordfører Terje Damman og med leder av hovedutvalg for kultur og utdanning (HKU), Olav Haavorstad. Ombudet har også hatt samtaler med leder og nestleder av administrasjonsutvalget i forhold til lønn og arbeidsforhold. På fylkesutvalgsmøte i juni 2011 ble det vedtatt et mandat som gav Elev- og lærlingombudet rammer i det daglige virket. Det ble som følger: Årsmelding 2014 Side 3

5 "Mandat: Ombudet skal utføre sitt arbeid på fritt og selvstendig grunnlag uavhengig av administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen Ombudet skal bidra til at alle elever, lærlinger og lærekandidater får den opplæringen de har krav på. Ombudet skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å dyktiggjøre elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i læringsarbeidet Ombudet skal normalt ikke engasjere seg i enkeltsaker, men gi nødvendig bistand slik at de får avklart ulike problemstillinger med rette instans Ombudet skal utarbeide en årlig rapport og handlingsplan i tråd med eksisterende planperioder som fremlegges til politisk behandling i fylkestinget." Arbeidsområdet ble definert til alle opplæringsinstitusjonene i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner og lærebedrifter i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. Dette jamfør vedtak gjort av fylkesutvalget i juni Videre ble det i fylkestinget i april 2012 understreket viktigheten av at ombudet også har et fokus på arbeidet mot mobbing i den videregående skole. 2.3 Økonomi Elev- og lærlingombudet har i 2014 hatt et budsjett på kroner. Regnskapet for 2014 viser et merforbruk på ,96 kroner slik at samlede utgifter for ombudstillingen er på kroner. Merforbruket har flere årsaker. For det første fikk ombudet en lønnsøkning ved hovedoppgjøret i mai som utgjorde et merforbruk på lønnsbudsjettet på ,52 kroner. For det andre har den økte tilstedeværelsen på skolene ført til økt reisevirksomhet. Videre har ombudet lagt ut for utgiftene knyttet til lærlingsamlingen, noe som skal faktureres videre. Disse tallene kom ikke inn i regnskapet for Årsmelding 2014 Side 4

6 3. Informasjonsarbeid 3.1 Utadrettet informasjonsarbeid En av hovedarbeidsoppgavene ombudet jobber med er å gjøre ombudet kjent ute i utdanningssektoren. Det er mange tilnærmingsmåter til dette, men ombudet har i den anledning valgt å legge seg på noen hovedmetoder for utadrettet informasjonsarbeid. Ombudet har hatt en hyppigere besøksfrekvens på skolene dette året enn tidligere. Det henger sammen med at ombudet ønsket å være mer tilgjengelig og komme mer i kontakt med elever og elevrådet. Det ble planlagt fra sommeren en møtefrekvens på skolene tilsvarende en gang i måneden. Dette tok store ressurser fra andre viktige området som ombudet både vil og skal jobbe med, og ordninger er under evaluering for Ombudet har også arrangert samlinger for både elevråd og lærlinger. I november 2014 arrangerte ombudet sammen med fagopplæringen i fylkeskommunen, LO, NHO, KS, Arbeidstilsynet og Skatteetaten en samling for lærlinger hvor fokuset var lærlingers rettigheter og plikter i arbeidslivet. Dette var en fin anledning til å markedsføre ombudsstillingen. Det ble i tillegg arrangert en dag i samarbeid med Utdanningsavdelingen for alle elevråd og skoleledere i Vest-Agder hvor elevenes psykososiale skolemiljø var på dagsorden. Dette var en flott samling med veldig gode tilbakemeldinger. Loveleen Brenna var hovedinnleder, men det var også representanter fra Blå Kors "Snakk om mobbing". Det kom inn flere forslag til hvordan skolen, elevrådene og elevene kan jobbe med å sikre elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Ombudet er tilstede på skolene for å følge opp dette arbeidet. Ombudet er også til stede på flere samlinger gjennom året som er arrangert av opplæringskontorer. Gjennom et godt samarbeid med Elevorganisasjonen i Vest-Agder er ombudet til stede på deres samlinger og inviterer også fylkesstyret til jevnlige dialogmøter. Det har vært en viktig prioritering for ombudet å være mest mulig tilgjengelig for elever og lærlinger på deres eget felt, noe som til tider resulterer i mye reisevirksomhet. Tilbakemeldinger fra denne gruppen viser at man setter pris på et synlig og lett tilgjengelig ombud. 3.2 Webside Elev- og lærlingombudet har kjøpt tilgang til domenet som er forkortelsen til stilingen og som viser seg igjen gjennom logo, visittkort o.l. Gjennom har ombudet linket videre til ombudets sider på som er lett og godt synlig på fylkeskommunens hjemmeside. Denne internettsiden er ment som hjelp til selvhjelp, informasjon om ombudet og dens funksjon og hvordan man kan ta Årsmelding 2014 Side 5

7 kontakt. I 2013 fikk fylkeskommunen ny lay-out på sine nettsider. Linker til ombudets sider på er med på å øke synligheten for ombudet på internett. 3.3 Media Gjennom 2014 har ombudet ved en rekke anledninger vært synlig i både i radio og fjernsyn. Saker det har dreiet seg om er rus, mobbing og skolebruksplanen. Elevenes medbestemmelse og synspunkter knyttet til skolebruksplanen var det som fikk størst oppmerksomhet fra media. Ombudet var i den anledning både i radio og TV for å kommentere prosessen rundt dette. NRK hadde oppslag knyttet til lærlingklausuler i offentlig sektor. Ombudet var i studio for å kommentere synspunktet rundt det. 3.4 Facebook NRK Sørlandssendingen Sosiale medier er en viktig informasjonskanal til ungdom i dag. Elev- og lærlingombudet har derfor en egen side hvor elever, lærlinger og andre kan følge ombudet. har ca. 315 såkalte "likes" hvor det er mulig for tilhengerne å kontakte ombudet, men også en fin måte for ombudet å legge ut saker og oppdateringer på hva ombudet er opptatt av. 3.5 Foldere I 2012 ble ombudet ferdig med en folder om tips til hvordan elevrådet og kontaktperson for elevrådet i administrasjonen kunne utføre arbeidet sitt. Disse folderne ble delt ut på elevrådsskoleringene til alle elevene i elevrådene, samt både kontaktpersoner i administrasjonen for elevrådet og rektorer. Årsmelding 2014 Side 6

8 3.6 Plakater Ombudet har sammen med Elev- og lærlingombudet i Aust-Agder fått trykket opp en del plakater som skal henges opp rundt på de ulike skolene. Plakatene bygger på usikkerheten og forvirringen knyttet til elevers hverdag i skolen. Håpet er at disse plakatene vil generere større kjennskap til Elev- og lærlingombudsordningen. Årsmelding 2014 Side 7

9 4 Samarbeid 4.1 Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune Det er et godt samarbeid mellom ombudet og utdanningssjef i Vest-Agder fylkeskommune Arly Hauge. Ombudet har opplevd gjennom 2014 at utdanningssjefen raskt responderer på henvendelser og finner rom for møter når det har vært behov for det. Ombudet har opplevd et godt samarbeid med de ulike seksjonene i utdanningsavdelingen, og opplever at avdelingen og ombudet kan spille på hverandre når man møter lærlingsaker av vanskelig eller prinsipiell karakter. I saker hvor ombudet kontaktes, og gis fullmakt til å ta saken videre til rette utøvende instans, oppleves utdanningsavdelingen som lyttende og imøtekommende. Det vises stor interesse for å løse opp i konflikter som elever eller lærlinger har havnet i. Gjennom samlingen for elevråd og skoleledere knyttet til elevenes psykososiale miljø, stod Elev- og lærlingombudet og utdanningsavdelingen sammen om å planlegge og å gjennomføre samlingen. 4.2 Det politiske miljøet I og med at ombudet er politisk ansatt følger ombudet møter i de politiske organer som omhandler skole og utdanning. Ombudet har vært ute blant noen få ungdomspartier, men ønsker å være mer tilgjengelig for de politiske ungdomspartiene. Gjennom Ungdommens fylkesting har ombudet fått delta i en rekke arrangementer i forhold til det. Det har i 2014 har ombudet i en rekke politiske organer kommentert utdanningsrettede saker som diskuteres. Ombudet er svært glad for denne muligheten. Ombudet ønsker også å være mer tilgjengelig for de politiske partiene i saker hvor man diskuterer utdanning. Dette vil være en prioritert oppgave gjennom Årsmelding 2014 Side 8

10 4.3 Elev- og lærlingombudene i Norge (ELON) Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. At ombudene har mulighet til å møtes og diskutere felles problemstillinger er svært nyttig. Ombudene hadde i 2014 to samlinger hvor de møttes for å få faglig påfyll om ulike temaer. Disse temaene har vært fraværstak i VGS, tolkning av ny inntaksforskrift, samarbeid med mobbeombudet i Buskerud, dypere samarbeid med Elevorganisasjonen og rutiner for heving av lærekontrakter. Ombudet for Vest-Agder sitter også i sentralt arbeidsutvalg for ELON. Utover disse samlingene har Fotograf: Torun Hegre ombudene anledning til både å ha kontakt gjennom telefon, e-post og facebook. Ombudet har et utstrakt og godt samarbeid med Elev- og lærlingombudet Aust-Agder. Dette gjøres bl.a. gjennom felles samlinger og en felles utadrettet virksomhet. 4.4 Elevorganisasjonen i Vest-Agder (EOVA) For ombudet er det viktig å ha et godt samarbeid med EOVA. Samarbeidet i 2014 har bestått av møter mellom leder/fylkesstyret og ombudet, deltakelse på elevforsamlinger i regi av EOVA, deltakelse på Elevtinget hvor ombudet en kveld inviterer Vest-Agder elevene til en sosial tilstelning, og andre fora hvor vi møtes. 4.5 Andre Ombudet har gjennom mandatet et oppdrag med å være en brobygger mellom aktører innenfor videregående opplæring. Det er svært mange aktører som sikrer at elever og lærlinger opplever en nyttig og god videregående opplæring. Alle disse møtene og foraene kan ikke nevnes i en årsmelding, men ombudet vil likevel trekke frem noen som ombudet gjennom 2013 har hatt en god kontakt med. Gjennom fokuset på elever og lærlingers rett til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø har det vært naturlig for ombudet å jobbe sammen med hovedverneombud Tor Aurebekk. Dette samarbeidet har resultert i gode dialoger og deltakelse på verneombudsamlinger hvor elev- og lærlingombudet har delt noen refleksjoner knyttet til elevers skolemiljø, både fysisk og psykososialt. Årsmelding 2014 Side 9

11 Ombudet har hatt et godt og svært nyttig samarbeid med LOs ungdomssekretær i Vest-Agder, Lars Berge. Ombudet får mange spørsmål fra yrkesfag-elever og lærlinger knyttet til tariff, ferie, lønn osv. Mange av disse spørsmålene blir kanalisert videre til Berge i LO. Vi har også et samarbeid knyttet til gjennomføring av Lærlingsamlingen 2014 og fagdag for yrkesfagelevene ute på skolene. Det finnes mange opplæringskontor og opplæringsringer hvor bedrifter er organisert i. Ombudet har en dialog med mange av disse, og får også invitasjoner til å delta både på skoleringer i regi av opplæringskontorer, men også til andre formelle og uformelle møter. Årsmelding 2014 Side 10

12 5 Utadrettet virksomhet 5.1 Elevrådsskolering I 2014 har ombudet vært tilstede på en rekke elevrådsskoleringer og skolebesøk, noen også i samarbeid med Elevorganisasjonen. Dette med elevrådsskolering synes i større grad å ha blitt en fast del av skolens virksomhet, noe som ombudet er svært glad for. Det er en ulik gjennomføring av disse skoleringene, men her er det skolen sammen med elevrådet som må finne sin måte som egner både skole og elevene best. Erfaringene fra disse skoleringene er gode. Ombudet gjennomfører kurs som inneholder forelesning, gruppearbeid, dialog og drøftinger. Elevrådsskolering for Kvadraturen Skolesenter Ombudet mener at det er viktig at ombudets skolering av elevrådet kommer som et supplement til den skolering som skolen står ansvarlig for. For at elevrådet på en best mulig måte skal få noe ut av skoleringen, er det viktig at skolen støtter opp om elevrådsarbeidet, og at skolen selv driver målrettet arbeid for å øke elevenes delaktighet. Det er også viktig at skolen legger til rette for at elevene skal kunne bruke skoletiden til å drive elevrådsarbeid. Også økonomiske ressurser, lokale og utstyr bør kunne gis til elevrådets dispensasjon. Elevrådsarbeid er gjennom opplæringsloven definert som skoleadministrativt arbeid, og skal derfor ikke regnes som fravær. Skolen må også vise at elevrådet blir tatt på alvor gjennom formelle arena for medbestemmelse for elevrådet. Et fungerende elevråd gis motivasjon gjennom påvirkning, resultater og støtte Tema for elevrådsskolering Elevmedvirkning Et av hovedfokusområdene med skoleringene er elevmedvirkning. Hovedoppgaven ligger i å bevisstgjøre tillitselevene i hvilke muligheter de har på dette området, og hvorfor elevmedvirkning er viktig. Årsmelding 2014 Side 11

13 Gjennom elevmedvirkning ligger det også å klargjøre for elevrådet hvilke rettigheter og plikter de har som både elever og tillitselever. Ombudet fokuserer også på hvilke roller de har og hvordan de til enhver tid skal gjøre seg nyttig ovenfor medelever. Det fokuseres også på å skape engasjement og hvordan dette engasjementet kan brukes som relevant for deres egen skolehverdag. Det fokuseres også på hvordan elevene på en konstruktiv og god måte kan ta opp problemer ved skolen og undervisningen, og hvilket nivå man kan løse problemene ved. Prinsippet om at et problem skal løses på lavest mulig nivå er viktig å signalisere, men ombudet legger vekt på at uansett hvor man befinner seg i prosessen kan ta kontakt med ombudet for veiledning og informasjon. Valgplakat for elevrådsvalget ved EUC Nord i Danmark Undervisningsevaluering Elevers mulighet til å gi tilbakemelding til lærer/skoleledelsen er viktig å fokusere på i et medvirkningsperspektiv. Gjennom at elevene fra skolestart 2012 har fått mulighet til å evaluere undervisningen med fokus på både egeninnsats og lærerinnsats er viktig for elevers rett til deltakelse i undervisningen. Det fokuseres på at den beste form for tilbakemelding knyttet til undervisning og faglig innhold er gjennom dialog med lærer enten gjennom muntlig eller skriftlige tilbakemeldinger. Tillitselevene har en stor rolle knyttet til dette. Det er viktig at elevene blir orientert og informert om de tiltak skolen gjør som et resultat av evalueringen. Årsmelding 2014 Side 12

14 Elevenes skolemiljø Gjennom opplæringslovens kapittel 9a har elever i den norske skolen rett til et godt psykisk og fysisk læringsmiljø som fremmer både helse, trivsel og læring. 1 Derfor er det viktig at elevene gjennom skolering får en viss innføring i hvilke rettigheter dette kapittelet gir elevene, hvilke plikter elevene har med å si ifra og gjøre noe positivt for det psykososiale miljøet og hvordan elevrådet kan bidra til dette. Slike utfordringer gjøres gjennom et godt samarbeid med skoleledelsen og et velfungerende elevråd. Samlingen knyttet til elevenes psykososiale miljø som ble arrangert av ombudet og utdanningsavdelingen var med på å belyse nettopp dette. Elever, lærere og politikere diskuterer elevenes psykososiale miljø. 5.2 Lærlinger Ombudet har gjennom 2014 vært initiativtaker til to lærlingsamlinger, en i Lyngdal og en i Kristiansand, hvor aktører innen arbeidslivet og utdanningssektoren var tilstede en hel dag og informerte lærlingene om deres rettigheter og plikter i forhold til opplæring og arbeidsliv. På samlingene var det påmelding med første mann til mølla prinsippet. Alt i alt var det rundt 500 påmeldte lærlinger, en stabil påmelding sett i forhold til fjorårets samling. Ombudet har også vært tilstede på en rekke samlinger for lærlinger i regi av opplæringskontorene. Dette er svært interessante samlinger hvor ombudet får kjennskap til både lærlinger og hvordan opplæringskontorene utfører arbeidets sitt for lærlingene. 1 Opplæringslova 9a-1 Årsmelding 2014 Side 13

15 5.3 Elever I anledning fokuset på elevers psykososiale miljø var ombudet invitert til å kjøre en skolering for elever på arbeidslivstrening på Kvadraturen skolesenter. Dette var en fantastisk dag hvor fokuset lå på hvordan man som elever pratet til hverandre, gjorde mot hverandre og hvordan man som elever kunne bidra positivt til et godt læringsmiljø. Slike kurs og seminardager er et av mange tilbud som ombudet tilbyr skoler og klasser. Det ville vært svært gledelig om flere skoleklasser tok seg tid til dette. Foto: Kvadraturen skolesenter Ombudet besøkte like før sommeren stortingsrepresentanter på stortinget for å drøfte nasjonale utdanningsutfordringer. Dette var møter som var gjensidig svært konstruktive. Saker som ble drøftet var bl.a. skolehelsetjenesten, psykososialt skolemiljø og lærlingutfordringer. 6.0 Henvendelser og saker Elev- og lærlingombudet har gjennom 2014 mottatt en rekke henvendelser fra elever, lærlinger, foresatte og andre aktører innen videregående opplæring. I og med at ombudet har vært mer tilgjengelig på skolene, har det vært stadig flere direkte henvendelser fra elever på de ulike skolene. I tillegg til disse konkrete henvendelsene får ombudet en rekke spørsmål når ombudet er på skolebesøk, arrangerer elevrådssamlinger eller lærlingsamlinger. Disse har det ikke vært mulig å få registrert på en hensiktsmessig måte. De aller fleste henvendelsene er enkeltsaker hvor ombudet enten gjennom en telefon, e-post eller å besvare spørsmålet direkte løser saken der og da. Noen saker er av den karakter at det trengs noe tid med å løse saken, og at det er nødvendig at ombudet ber den henvendende part om å få rådføre meg med andre. Det er disse henvendelsene som krever mest tidsressurser. Årsmelding 2014 Side 14

16 Under har ombudet laget en oversikt over antall henvendelser og hvilket tema de omhandler, med et sammenligningsgrunnlag fra 2012 og Kategori hvor henvendelsen kommer fra Tema Antall 2012 Antall 2013 Elever Fysisk læringsmiljø Klage på karakterer Klage på lærer Elevrådsarbeid Overgang til lærling/vg Lånekassen Mobbing Spørsmål om skolegang SUM ELEVER Lærlinger Arbeidsoppgaver/tid/miljø Lønn Endring/Heving av kontrakt Lånekassen Klage på opplæringskontor Manglende underveisvurdering SUM LÆRLINGER Antall 2014 SUM TOTALT Årsmelding 2014 Side 15

17 Figur 1 Henvendelser fra elever Figur 2 Henvendelser fra lærlinger Selv om antall henvendelser er noenlunde stabil, er det en nedgang i antall henvendelser spesielt knyttet til overgang til VG3 fagopplæring i skole. Dette skyldes nok at det i 2013 var et nytt tilbud, og at mange elever fra VG2 var usikker i forhold til det. Det er også et lavere antall henvendelser fra lærlinger. Dette kan skyldes at ombudet i større grad prioriterte å være mer på skolene og oppfølging av elevrådene gjennom Antall henvendelser fikk en økning i ettertid av Lærlingkonferansen. Det viser at en slik konferanse er nyttig i forhold til ordningen, samtidig som lærlingene blir mer bevist sine rettigheter og plikter i arbeidslivet. Når det gjelder henvendelser som omhandler tariff, lønn osv. faller dette egentlig utenfor ombudets mandat å svare på / undersøke. Likevel tolker jeg min rolle som ombud slik at jeg skal være en person som lærlinger kan spørre dersom de er usikre på noe knyttet til sin utdanning. Derfor avviser ikke ombudet lærlinger eller andre som tar kontakt ang. saker som knytter seg til tarifflignende problemstilling, men svarer etter beste evne. Der ombudet er usikker, henviser han dem til fagforening eller andre som jobber mer konkret med tarifflignende problemstillinger. Ombudet mener at det vil være en fordel om flere lærlinger organiserte seg i en fagforening. Ombudet har engasjert seg i noen få enkeltsaker som har vært problemfylte eller strukket seg utover i tid. I noen sammenhenger ber eleven eller lærlingen at ombudet er med i møter med den part de har en utfordring med. Det er derfor viktig for ombudet å presisere at under alle omstendigheter har eleven eller lærlingen rett jf. forvaltningsloven å la seg bistå med en person eller en fullmektig. Jamfør ombudets mandat, kan og har ombudet i noen saker vært Årsmelding 2014 Side 16

18 en fullmektig for eleven og/eller lærlingen der de ikke på egen hånd mestrer slike oppgaver. Ombudet opplever at elever og lærlinger føler en trygghet knyttet til denne praksisen. Årsmelding 2014 Side 17

19 7.0 Ombudets vurderinger og anbefalinger Mange av de sakene som ombudet i 2014 har jobbet med er saker av den karakter at elever og lærlinger som har tatt kontakt med ombudet gjør det som en siste utvei i forhold til at de ikke føler at saken har blitt løst tidligere. Når ombudet har etter noe tid jobbet med saken har det i nesten alle tilfeller løst seg på den måten at partene har blitt enige, eller at man har løst saken på den måten som best egnet seg for eleven/lærlingen. Mange saker løser seg veldig enkelt på et lavest mulig nivå, mens noen saker er mer komplekse og hvor ombudet har følt seg nødt i samråd med eleven/lærlingen til å involvere andre i prosessen. Ombudet er overbevist om at man ute i opplæringssektoren gjør veldig mye bra knyttet til veiledning, rådgivning og oppfølging av elever/lærlinger. Ombudet gjør seg erfaringer gjennom møter og samtaler at det er en stor interesse for å gi elever og lærlinger en god og innholdsrik videregående opplæring, og at i de tilfeller hvor man opplever problemer eller utfordringer er villige til å finne løsninger på problemene. Likevel har ombudet i sin rolle en plikt til å sørge for at fylkestinget gjennom årsmeldingen blir klar over noen av ombudets synspunkter knyttet til områder innenfor videregående opplæring hvor det er rom for forbedringer. 7.1 Elever Pr var det ca elever i den videregående skole i Vest-Agder. At antall henvendelser knyttet til elevsaker hos ombudet er lavt kan tolkes enten til at det jevnt over er gode forhold hos elevene, men mulig også at ombudets rolle bør bli mer kjent på skolene. Skolene må fortsette sitt arbeid med å informere elever om ombudsordningen og å henvise elever til ombudet hvor det kan være saker hvor ombudet kan bistå på en formålstjenlig måte. Her vil også elevrådet og de tillitsvalgte være gode ressurspersoner. Fysisk miljø Gjennom skoleringer knyttet til elevenes rettigheter og plikter er det mange elever som opplever det fysiske miljøet som ikke tilfredstillende. Det er viktig og nødvendig at der det foreligger konkrete planer for renovering/nybygg at elevene blir tatt med i planleggingsarbeidet. Gjennom skolemiljøutvalget har elevene en reell mulighet til å komme med synspunkter på nettopp dette. Det er skolens ansvar å sørge for jevnlige møter i de utvalg hvor elevene har rett til medbestemmelse. Årsmelding 2014 Side 18

20 Psykososialt miljø Gjennom fokus på elevenes psykososiale miljø ble det politisk vedtatt at det skulle arrangeres en dagskonferanse for skoleledere og elevråd. Denne ble gjennomført hvor "Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø" ble gjennomgått med sikte på å revidere planen og gjøre den mer brukervennlig på skolene. Elevrådene er i gang med arbeidet knyttet til å implementere noe av planens fokusområder inn i et årshjul for elevrådene. Ombudet følger opp denne saken. Elever og lærere ved Sirdal VGS diskuterer Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Videre har det stadig vært spørsmål, både lokalt og nasjonalt, knyttet til mobbeombud. For ombudet er det viktig å signalisere at Vest-Agder fylkeskommune allerede har et «mobbeombud» jamfør Elev- og lærlingombudets arbeidsmandat. Der er oppfølgingen av elever og lærlinger vesentlig, samt å sørge for at det i ombudets arbeid blir lagt vekt på elevers- og lærlingers psykososiale læremiljø. Buskerud fylkeskommune har både et elev- og lærlingombud og et mobbeombud. Overlappingen i de to stillingene er uheldig. I Østfold fylkeskommune har man et elev- og lærlingombud som fikk en ekstraressurs på 50 % innenfor elev- og lærlingombudsstillingen. Man hevet da det eksisterende elev- og lærlingombudet opp i en 100 % stilling, da hun var 50 % elev- og lærlingombud og i tillegg hadde 50% stilling innenfor andre arbeidsoppgaver i administrasjonen. Vedkommende fikk da være 100 % elev- og lærlingombud. I Akershus tok politikerne stilling til spørsmålet om mobbeombud og utvidet stilling for elevombudet i november Det ble i den prosessen vedtatt å ikke utvide stillingen, ei heller å ansette et eget mobbeombud. Men signalet her var at disse stillingene henger tett sammen. Så for å konkludere så vil ombudet anbefale å ikke vedta ansettelse av et eget mobbeombud, men heller, dersom ressursene tillater det, å utvide stillingen til elev- og lærlingombudet hvor man f.eks. gir instruks fra fylkestinget om at minimum 50 % av stillingen går til å sikre et godt psykososialt læringsmiljø for elever og lærlinger i den videregående opplæring. Alternativt kan man vurdere en elevombudstilling som knytter seg mer mot grunnskolen. Men det ser ombudet for seg må bli et spleiselag mellom kommunene, fylkeskommunen og/eller KS. Årsmelding 2014 Side 19

21 Skolehelsetjenesten Ombudet har fått innspill fra skoler og elever som opplever at skolehelsetjenesten ved de enkelte videregående skolene er for dårlig. Dette være seg lite tilstede, for liten ressurs og for liten tid i forhold til behovet. Siden skolehelsetjenesten ligger til det kommunale, ber ombudet utdanningsavdelingen kartlegge behovet for skolehelsetjeneste ved de enkelte videregående skolene og drøfte i hvilken grad man vil kunne ha behov for flere ressurser på dette feltet opp mot de kommunene som administrerer denne tjenesten. Et spennende tiltak som ble drøftet på seminaret om elevenes psykososiale miljø var å se på muligheten med å ha psykologer som en del av et skolehelseteam. 7.2 Lærlinger Pr var det ca lærlinger i Vest-Agder. Utfordringen for ombudet er å være tilstrekkelig nok til stede for alle de lærlingene som er ute i bedrifter. Målet fra i fjor om å være mer tilstede i bedrift har ikke latt seg gjennomføre. Målet er likevel gjennom 2015 å få til flere bedriftsbesøk enn i Når det gjelder lærlingsamlingen er det viktig at alle parter innen fagopplæringen er med på å støtte opp om denne med både å bidra til faglig innhold, anbefale og legge godt til rette for at alle lærlinger som ønsker det kan delta. Flere læreplasser En stadig større andel elever har problemer i overgangen mellom skole og læreplass. Dette henger sammen med at det er for mange ungdommer som blir stående uten tilbud når høsten kommer og man vanligvis ville gått i gang med skole eller jobb. Det må kontinuerlig jobbes for at bedrifter i både offentlig- og privat sektor er sitt ansvar bevist og tar inn lærlinger for å sikre fremtidens behov for faglærte. Det må også jobbes for at elevene tidligst mulig, og gjerne i løpet av sommermånedene, får et tilbud om skole- eller arbeidssted. Ombudet ønsker å være med på å dette arbeidet. I tillegg til dette registrerer ombudet at det er noen opplæringskontor som prioriterer voksenlærlinger. Selv om det er viktig at også de med voksenrett får en utdannelse, vil ombudet få presisert at det er uheldig at disse går foran i prioriteringen i forhold til elever med ungdomsrett direkte fra skole. At yrkesfagelever av den grunn ikke får læreplass, er uheldig. Halvårsvurderinger Tilbakemeldinger gjennom året går i retning av at flere lærlinger ikke føler de i tilstrekkelig grad får den underveisvurderingen som de har rett på jamfør forskrift til opplæringslova Ombudet ser på dette som alvorlig og ber om at det skapes gode rutiner i hver enkelt bedrift for gjennomføring av halvårsvurderingen. Utdanningsavdelingen bør også følge opp dette som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet. Årsmelding 2014 Side 20