Årsmelding. Skoleåret 2013/2014

Transkript

1 Årsmelding Skoleåret 2013/2014

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn Informasjonsarbeid Fronter Web Sosiale medier Profileringsmateriell Media Samarbeid Elevorganisasjonen i Telemark (EOT) Opplæringskontorene Folkehelse Elevombudene i Norge (ELON) Avdeling for videregående opplæring ung.no Utadrettet virksomhet Informasjon til vg1 klassene Elevrådskolering Elevrådsdialog Kontorplassering på skolene Yrkesfagelever Henvendelser Ombudets vurdering Mobbing og krenkelser Klasseledelse Gratisprinsippet Prioriterte oppgaver skoleåret 14/ Vedlegg Vedlegg 1: Mandat for ombudet Vedlegg 2: Gratis prinsippet skoleturer

3 1. INNLEDNING Elev- og lærlingombudet i Telemark avgir med dette sin årsmelding for skoleåret 13/14 til fylkestinget. Årsmeldingen vil bli distribuert til: Fylkestinget Hovedutvalget for kompetanse. Yrkesopplæringsnemnda De videregående skolene Elevrådene Elevorganisasjonen i Telemark I årsmeldingen redegjør ombudet for aktiviteten for skoleåret 13/14, og kommenterer sentrale utfordringer i den videregående opplæringen i Telemark Ombudet skal utføre arbeidet på et selvstendig og uavhengig grunnlag etter mandat vedtatt av fylkestinget 1. Ombudet er personalmessig tilknyttet personal og organisasjonsavdelingen. Aktiviteten i skoleåret 13/14 har vært et spennende år som har vært preget av høy aktivitet på flere arenaer. I tillegg til de faste aktivitetene, har ombudet hatt forsøk med kontorplassering på noen av skolene. Nåværende ombud ble ansatt 1. august 2011, og har åremålsstilling på 6 år. Skien 1. august 2014 Ole Marius Vollen Elev- og lærlingombudet i Telemark 1 Vedlegg 1. Mandat for ombudet 2

4 1.1 BAKGRUNN Ordningen med elev- og lærlingombud i Telemark ble etablert sommeren Nordland fylkeskommune var det første fylket i landet med en slik ordning, hvor første ombud ble ansatt allerede i Kunnskapsdepartementet 2 har også gått ut med en anbefaling om at det opprettes elev- og lærlingombud i alle fylker. I dag er det 17 fylker som har elev- og lærlingombud. Ombudets virksomhet dreier seg i hovedsak om fire områder: Synliggjøring av rollen Skolering av elevråd Bevisstgjøre elever og lærlinger om rettigheter og plikter Besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker Ombudets hovedfokus dreier seg hovedsakelig om å øke og bedre elevmedvirkningen i videregående skole. Et viktig fokus er å bevisstgjøre elever og lærlinger i forhold til deres rettigheter og plikter, og hvordan elever og lærlinger kan være med å påvirke kvaliteten og læringsmiljøet i egen opplæring. Det legges vekt på elever og lærlingers ansvar for å bidra til utvikling av et godt læringsmiljø, og på hvordan elever og lærlinger bør gå frem når de opplever at det er forhold knyttet til opplæringen som bør endres eller tas opp. 2. INFORMASJONSARBEID Ombudet jobber kontinuerlig med utadrettet informasjonsarbeid for å gjøre ombudsordningen kjent. Dette gjøres med skolebesøk ved skolestart, kontortid på skolen, og ved at ombudet bruker sosiale medier aktivt for å nå ut til elevene. Ombudet prøver også å delta på stand der det elev eller lærling relaterte arrangementer

5 2.1 FRONTER Ombudet har eget rom i Fronter. Rommet heter Elev- og lærlingombudet og er tilgjengelig for elever, lærere, rektorer og skoleadministrasjonen ved alle de videregående skolene. Intensjonen med rommet er å kunne gi raske svar på henvendelser og spørsmål fra både elever og tilsatte, og samtidig kunne legge ut informasjon om viktige saker som er av betydning for elevene. Ombudet har bruk rommet i noe grad for å informere om ombudsordningen og på hvilken skole ombudet har hatt kontorplassering. Ombudet legger også ut nyttige tips og råd om rettigheter og plikter til elevene. Dette skoleåret har det ikke kommet henvendelser igjennom Fronter. Rommet i Fronter blir generelt lite brukt blant elevene. Elevene bruker ofte andre arenaer for å oppnå kontakt med ombudet som for eksempler telefonen, e-post, Facebook eller direktekontakt med ombudet ved skolebesøk. 2.2 WEB August 2012 ble de nye websidene til fylkeskommunen publisert. Ombudet flyttet da sin eksterne webside inn under fylkeskommunene sin web-side. Det har blitt jobbet mye med websidene, og tilbakemeldingene er positive. Nettsidene er statiske, og det blir ikke lagt ut nyhetsstoff på nettsidene. Målet med nettsidene er at de kun skal være informasjonsside om plikter og rettigheter til elever og lærlinger. Nettsidene har også en funksjon for å avlaste henvendelses mengden til ombudet når elever og lærlinger lurer på noe om sine rettigheter. Antall unike sidevisninger på dette skoleåret er SOSIALE MEDIER En viktig del av synliggjøringen og markedsføringen av ombudsordningen i Telemark er Facebook. Ombudet oppdaterer Facebook siden ukentlig og noen av henvendelsene til ombudet går igjennom meldingstjenesten til Facebook. Ombudet har dette skoleåret også kjørt en målrettet annonsekampanje på Facebook, for å få aktiviteten på siden opp. Ombudet har også en Twitterkontor, den har i liten grad blitt benyttet dette skoleåret. Ombudets Facebook-side finner du på denne linken: PROFILERINGSMATERIELL

6 Det har blitt jobbet en del med å utarbeide nytt profileringsmateriell. Dette skoleåret har ombudet fått utarbeidet blant annet nye rolluper og digitale bannere til nettsiden og Facebook. Det har også blitt utarbeidet Post-it lapper, med markeringslapper til bøker. På disse er det lagt inn kontaktinformasjon til ombudet. Dette blir delt ut til alle vg.1 elevene. Post-it lappen er godt mottatt blant elevene. Dette har ført til at ombudet har fått en mer helhetlig profil som er med på å synliggjøre ombudsordningen og Telemark Fylkeskommune på en god måte. 2.5 MEDIA Ombudet tar sjelden selv initiativ til medieomtale. Ombudet blir ved noen anledninger blitt kontaktet av journalister som ønsker kommentarer på aktuelle saker i nyhetene. Ombudet gir uttalelser til media i saker som er relevant for ombudets virksomhet. Ombudet kommenterer aldri enkeltsaker, annet enn på generelt grunnlag. Media-oppslag: Telemarksavisa Ulovlig å kreve kostpenger av elevene Telemarksavisa Telemark kan få eget mobbeombud Telemarksavisa Utelukkes fra skoletur Telemarksavisa Bråk rundt skoletur 5

7 3. SAMARBEID Elev- og lærlingombudet jobber kontinuerlig med å gjøre ombudsordningen kjent. I dette arbeidet er ombudet avhengig av støtte fra og samarbeid fra eksterne og interne instanser i opplæringsløpet. Det er også slik at saker lettere kan løses ved samarbeid og dialog med de ulike aktørene innen videregående opplæring. 3.1 ELEVORGANISASJONEN I TELEMARK (EOT) Alle videregående skolene i Telemark er medlemmer av EOT. Ombudet opplever å ha fått til et godt samarbeid med EOT. Ombudet har deltatt på elevtinget til Elevorganisasjonen og har holdt foredrag på årsmøtet til elevorganisasjonen i Telemark. EOT har også vært med på alle elevrådskoleringene til ombudet. 3.2 OPPLÆRINGSKONTORENE Ombudet har deltatt på 7 lærlingsamlinger i regi av industrilærling, Opplæringskontoret for teknologi fag og Opplæringskontoret for salg, service-, restaurant- og matfag. Dette er nyttige arenaer der ombudet får treffe lærlinger i de ulike fagene, ikke minst gjøres ombudsordningen kjent for lærlingene. 3.3 FOLKEHELSE Ombudet har et godt samarbeide med team Folkehelse i Fylkeskommunen. Ombudet har blant annet vært representert i ressursgruppen Hefres (helsefremmende barnehager og skoler). Denne gruppen ble ved årsskiftet avviklet i sammenheng med den vedtatte folkehelsestrategien for Telemark. Det har i stedet blitt opprettet andre ressursgrupper, blant annet ressursgruppe psykososialt oppvekst miljø. Ombudet er leder for denne gruppen som består av tverrfaglige representanter fra blant annet, Fylkesmannen, ulike representanter for kommunene, Høgskolen, frivilligheten og representanter for Fylkeskommunen. 6

8 3.4 ELEVOMBUDENE I NORGE (ELON) Ombudet er med i ELON, et fagforum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har mulighet til å møtes og diskutere faglige og felles problemstillinger er nyttig og lærerikt. Ombudene har samlinger to til tre ganger i året, der ombudene møtes for faglig påfyll innen ulike temaer. Dette skoleåret har ombudet deltatt på en samling i Tønsberg i regi av elev- og lærlingombudet i Vestfold. På samlingene har ombudene diskutert arbeidsmetoder og faglige spørsmål knytet til virket som elev- og lærlingombud. Ved behov møtes de ombudene som har mulighet til det. I sammenheng med Skoletinget til KS, ble det også lagt opp til et møte med Kunnskapsminister Torbjørn Rød Isaksen og ombudene fra Buskerud, Hedmark og Telemark. Her ble det blant annet pratet om utfordringer og saker som ombudene møter i skolehverdagen. Ombudene har ellers løpende kontakt på Facebook, epost og telefon. 3.5 AVDELING FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Ombudet opplever å ha et godt samarbeid med avdelingen for videregående opplæring gjennom skoleåret. Ombudet har gjennom året blitt kontaktet av ulike ansatte i avdelingen og har da blitt bedt om å komme med innspill i ulike sake. Ombudet opplever også et godt samarbeid med fylkesopplæringssjefen. Ombudet har også blitt invitert fra avdeling for videregående opplæring til å sitte i ulike fagog arbeidsgrupper: Faggruppe folkehelse IKT Forum Arbeidsgruppe for rusforebyggende arbeid Arbeide med undervisningsevaluering Ombudet har også et godt samarbeid med fagkonsulentene i fagopplæring. I saker der ombudet har involvert fagopplæringen i henvendelser fra lærlinger, så har sakene blitt tatt raskt tak i fra fagopplæringen. Ombudet har også deltatt på to lærlingsamlinger i regi av fagopplæring. Dette er lærlinger som ikke er tilknyttet opplæringskontor. 7

9 3.6 UNG.NO Våren 2013 innledet ombudet i Telemark og ombudet i Sør- Trøndelag et samarbeid med ung.no. Dette samarbeidet har blitt videreført skoleåret 13/14. Ombudet svarer på spørsmål om utdanningsrettigheter i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets svartjeneste for ungdom på ung.no. Ung.no er et nettsted for offentlig informasjon rettet mot ungdom. Målgruppen er unge mellom 13 og 20 år. Ungdom har rett til og krav på informasjon om saker som angår dem, hvilke rettigheter, muligheter og plikter de har. På ung.no skal de finne den informasjonen de trenger, og artiklene skal være oppdatert, kvalitetssikret og ikke minst brukertilpasset. Ombudet har dette skoleåret svart på 250 henvendelser på svartjenesten til ung.no. Ombudet ser på dette som nyttig, både som en faglig utfordring, og som en markedsføring av ombudsordningen. 4. UTADRETTET VIRKSOMHET Ombudet har gjennomført skolebesøk ved alle de fylkeskommunale videregående skolene i Telemark. Innholdet i skolebesøkene varierer etter skolen behov og praktiske forhold, ombudet prioriterer å møte flere aktører på skolene, både elever, elevråd, administrativledelse og lærerpersonale. I tråd med mandatet gjennomfører ombudet informasjons tiltak på skolene ved å holde foredrag om elevers rettigheter og ansvar i videregående opplæring. Ombudet får god respons på innholdet i foredraget fra både elever, lærere og administrativ ledelse. Ombudet gjennomfører også elevrådskurs for elevrådsstyrene. Oversikt over ombudets aktivitet Foredrag/elevrådskolering på Skole Lærlingsamling Elevorganisasjonen Fylkesting/hovedutvalg Andre Kontorplassering Skole Kurs/konferanse Ungdomsrådet Arbeidsgrupper 8

10 På forrige side er en oversikt over ombudets utadrettete virksomheten. Ombudet har dette skoleåret deltatt på 184 skolebesøk, lærlingsamlinger, andre møter og representasjoner. Hovedaktivitet en har vært ute på skolene med totalt 66 skolebesøk. 4.1 INFORMASJON TIL VG1 KLASSENE Ved skolestart besøker ombudet alle VG 1 klassene på de videregående skolene. Skolene er flinke til å legge til rette for besøk fra ombudet. Ombudet bruker da en skoletime på informere blant annet om: Elev- og lærlingombudet rolle Plikter og rettigheter Medvirkning og medbestemmelse i skolen Valg av tillitselev til elevrådet. 4.2 ELEVRÅDSKOLERING Elev- og lærlingombudet har vært på alle skolene, og har deltatt eller arrangert i samarbeid med skolene elevrådskolering. Noen skoler har egne skoleringer der ombudet er inne og holder foredrag. På andre skoler står ombudet for skoleringen alene i samarbeid med elevorganisasjonen (EO). Ombudet bruker da tre skoletimer sammen med EO for å lære opp elevrådene. Normalt består elevrådskursene av praktisk arbeide om samarbeide og hvordan få gjennomslag, der elevrådene får ulike caser å jobbe med. 4.3 ELEVRÅDSDIALOG Ombudet har også dette skoleåret gjennomført elevrådsdialog med kun elevrådsstyret til stede. Dette ble gjennomført på 10 videregående skolene. Ombudet vil også berømme skolene som la til rette for møte mellom elevrådstyrene og ombudet. Følgende tema ble drøfte på dialogmøtene: Medvirkning og medbestemmelse Samarbeid med skolen Elevrådsarbeid Fysisk og psykososial skolemiljø Tilbakemeldingene fra elevrådene er at de er generelt fornøyd med skolesituasjonen og oppfølgingen fra skolen. En stor del av elevrådene opplever en stor grad av medvirkning og medbestemmelse i skolehverdagen. 9

11 En gjenganger på alle skolene, er problemet med at elever ikke møter på elevrådsmøtene, eller gidder ikke å være med. Elevrådet er lovpålagt, og skolen har et ansvar for at opplæringsloven og forskriftenes vilkår blir fulgt. Dersom tillitsvalgte fra enkelt klasser gjentatte ganger ikke møter på elevrådsmøtene, må skolene følge opp dette. Eventuelt å be klassene velge nye tillitselever. 4.4 KONTORPLASSERING PÅ SKOLENE Ombudet begynte dette skoleåret med en forsøksordning med kontorplassering på utvalgte skoler. Det ble sendt en henvendelse til følgende skoler om de kunne legge til rette for kontorplassering for ombudet: Lunde vgs. Hjalmar Johansen vgs. Skien vgs. Skogmo vgs. Porsgrunn vgs. Croftholmen vgs. Skolene som fikk forespørselen har vært svært imøtekommende, og har lagt til rette for kontorplassering. På bakgrunn av økt tilstedeværelse på skolene har dette vært med på å styrke dialogen og samarbeidet mellom både elever og ansatte ved skolene. Selve målet med kontorplassering er å synliggjøre ombudsordningen både for elever og personale ved skolene. Ombudet kommer til å fortsette kontorplassering på skolene, men med en annen form. I stedet for å sitte på kontor på skolene vil ombudet plassere seg sentralt i fellesområdene der elevene er. 4.5 YRKESFAGELEVER Ombudet har i sitt generelle informasjonsarbeid forsøkt å legge vekt på hva ombudet kan gjøre for lærlingene. Mange lærlinger er alene som lærling i sin bedrift, noe som skaper ekstra usikkerhet hos lærlingen. Mange kjenner ikke de pliktene og rettighetene de har etter lover og regler i arbeidslivet. Ombudet er derfor opptatt av å gi fremtidige lærlingene en kort innføring i hvilke plikter og rettigheter som gjelder for dem, både med vekt på opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. Ombudet har i samarbeid med LOs faglige ungdomssekretær i Telemark utarbeidet et to timers opplegg for VG 2 elevene på yrkesfag. Det ble sendt ut et tilbud til alle skolene. Fire av de videregående skolene, takket ja til dette tilbudet. I møte med yrkesfagelevene oppfordrer også ombudet sterkt de til å ta kontakt dersom de er usikre på om de får den 10

12 opplæring de har krav på. Samtidig legger ombudet vekt på at det også stilles krav til lærlingene, noe som betyr at de blant annet må komme tidsnok på jobb og følge arbeidslivets regler. 5. HENVENDELSER Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra elever, lærlinger, foreldre og skolepersonell. Mange av henvendelsene er enkeltsaker som oftest løser seg etter en samtale. Noen saker er av den karakter at det trengs noe tid med å løse saken, og at det er nødvendig at ombudet ber den henvendende part om å få rådføre meg med andre. Det er disse henvendelsene som krever mest tidsressurser Hvem tar kontakt med ombudet Elev Lærling Lærekandidat Foreldre Skolepersonal Ukjent Ombudet mottok 120 henvendelser skoleåret 2013/ av henvendelsen er registret som saker. Antall henvendelser er høyere enn forrige skoleår, da det var 65 henvendelser. Ombudet ser ikke noe dramatikk i at antall henvendelser har økt. Dette handler om at ombudsordningen har blitt bedre markedsført, og at ombudet har hatt økt tilstedeværelse på enkelte skoler. Ved en eventuell konflikt eller klage gir ombudet generelle råd og oppfordrer elevene til å forsøke å løse saken på lavest mulig nivå. Elevene må følge skolens retningslinjer for klager/konflikter, der dette er tilgjengelig, og ombudet har lagt vekt på at det er viktig med Oversikt over hendvendelser per skoleår fra / / /

13 dokumentasjon og saklighet. Ombudet har ved flere anledninger fungert som veileder for elever eller foresatte i slike saker. I noen sammenhenger har foretatte og elever bedt ombudet bli med i møter med skole. Det er derfor viktig for ombudet å presisere at under alle omstendigheter har eleven eller lærlingen rett jf. forvaltningsloven å la seg bistå med en person eller en fullmektig. I følge ombudets mandat, kan ombudet også i slike saker vært en fullmektig for eleven og/eller lærlingen der de ikke på egen hånd mestrer slike oppgaver. Ombudet opplever at elever og lærlinger føler en trygghet knyttet til denne praksisen. Henvendelsene og saker fra elevene har blant annet omhandlet: Andre Lønn/overtid Lærerløse timer Tilrettelegging Elevdemokrati Spesialundervisning Spørsmål om lærlingplass Mistrivsel lærlingplass Heving/avbrudd lærlingkontrakt Disiplinærforhold (refs/bortvisning) Kvalitet på opplæringen Generelt opplæringsloven Inntak Klage på karakter Arbeidsmiljø Lån og stipend Skolemiljø kapittel 9a Klage på lærer Vurdering Fravær og forsentkomming Oversikt over henvendelser og saker Ombudet får også mange spørsmål og henvendelser på skolebesøk og lærlingsamlinger. Disse er ikke registret i denne statistikken. Spørsmålene er gjerne relatert til de temaene som ombudet tar opp, det vil si skolemiljø, elevrådsarbeid, fravær, vurdering og medvirkning i undervisningen m.m. Henvendelser som går igjen er tilrettelegging og tolkning av fraværsreglene. Ombudet har også bidratt med å løse skolemiljø saker etter kapittel 9a i opplæringsloven. Dette er saker som har omhandlet mobbing, mistrivsel og dårlig inneklima på skolen. Det har også vært en økning på saker angående refs/bortvisning, dette har ofte vært kompliserte saker der enkelt skoler har hatt dårlig forvaltningspraksis. På dette punktet har avdeling for videregående opplæring utarbeidet handlingsveileder for ungdom i videregående opplæring med rusatferd og annen atferd som bekymrer «tett på», samt arrangert et kurs i 12

14 forbindelse med handlingsveilederen. Noe som vil være med på forbedre forvaltningspraksis på enkelte skoler i fremtiden. Under er det en oversikt på hvor henvendelsene er kommer fra. Det er at enkelt skoler kommer høyere ut på statistikken er ikke unormalt. Dette kommer av at skolene har et høyt elev antall, og at ombudet har blant annet hatt økt tilstedeværelse på disse skolene. Det er også en økning på henvendelser fra grunnskolen. Ombudets mandat omhandler den videregående opplæringen i fylket, selv om det ikke er en del av mandatet, avviser ikke ombudet slike henvendelser. Det blir da gitt veiledning og råd på hvordan man kan gå videre med saken i den aktuelle kommunen. Ikke i utdanning Bø vgs Annet Grunnskole Bedrift Notodden vgs. Hjalmar Johansen vgs Rjukan vgs. Croftholmen vgs Bamble vgs Kragerø vgs. Vest-Telemark vgs Lunde vgs. Søve vgs. Porsgrunn vgs Skogmo vgs Skien vgs Hvor kommer henvendelsene fra OMBUDETS VURDERING Ombudet gjør seg erfaringer gjennom møter og samtaler at det er en stor interesse for å gi elever og lærlinger en god og innholdsrik skolegang, og at i de tilfeller hvor man opplever problemer eller utfordringer er det velvilje til å finne løsninger på problemene. Likevel har ombudet i sin rolle som ombud en plikt til å sørge for at fylkestinget gjennom årsmeldingen blir klar over noen av ombudets synspunkter knyttet til områder innenfor videregående opplæring som det er rom for forbedringer. Mange av de sakene som ombudet har jobbet med er saker av den karakter at elever og lærlinger som har tatt kontakt med ombudet gjør det som en siste utvei i forhold til at de ikke føler at saken har blitt løst tidligere. Når ombudet har etter noe tid jobbet med saken har det i nesten alle tilfeller løst seg på den måten at partene har blitt enige, eller at man har løst saken på den måten som best egnet seg for eleven/lærlingen. Mange saker løser seg veldig enkelt på 13

15 et lavest mulig nivå, mens noen saker er mer komplekse og hvor ombudet har følt seg nødt i samråd med eleven/lærlingen til å involvere andre i prosessen. Ombudet er overbevist om at man ute i skolen gjør veldig mye bra knyttet til veiledning, rådgivning og oppfølging av elever/lærlinger, samtidig som det også har vært noe kritikk verdige forhold opp imot forvaltningspraksis på enkelte skoler. MOBBING OG KRENKELSER Ombudet er svært opptatt av det fysiske- og psykososiale miljøet på skolene, og de aller fleste elevene i den videregående opplæring i Telemark trives. Dessverre er det fortsatt elever som blir mobbet på skolene i Telemark, selv om statistikken på mobbing har gått noe ned dette skoleåret. Ombudet registeret i elevundersøkelsen to nye punkt i undersøkelsen som heter «trygt miljø» og «krenkelser». Ombudet ser med bekymring på punktet i elevundersøkelsen om «trygt miljø», at en stor andel av skolepersonalet ikke reagerer når elever opplever at noen sier eller gjør noe ubehagelig/ekkelt mot en elev. Det er strenge krav til skolene ved mistanke om brudd på opplæringslovens 9a-3 Det psykososiale miljøet. Det innebærer at skolens personale har en handlingsplikt som krever at personalet vurderer enkelt elevens generelle oppførsel og reaksjoner i ulike situasjoner. Skolens plikt til å sikre elevens rett til et godt psykososialt miljø forutsetter årvåkenhet fra skolens ansatte. Dette innebærer at skolens ansatte ikke kan lukke øyne og øre for det de ser og hører, og kan ikke unnlate å gjøre noe dersom de får en mistanke om at en elev ikke får oppfylt retten til et godt psykososialt miljø. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Undersøkelsesplikten inntrer straks den ansatte får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Ombudet er også bekymret for punktet krenkelser i elevundersøkelsen, ser man dette i sammenheng med punktet om mobbing, har ombudet et inntrykk av det er flere i den 14

16 videregående opplæringen i Telemark som opplever mobbing enn det som kommer frem i statistikken under punktet mobbing. Det er viktig at fylkeskommunen hele tiden driver et aktiv antimobbearbeid, slik at alle elevene opplever skolen som en trygg plass å være, ikke minst for at alle elevene skal være i stand til å ta imot kunnskap og undervisning. Ombudet har i løpet av skoleåret vært involvert noen mobbesaker, og her må ombudet påpeke igjen at det er varierende kvalitet på hvordan de ulike skolene følger opp dette. Ombudet er også bekymret for antall elever som oppgir at de opplever seg mobbet/krenket av en eller flere lærere, eller andre voksen personer på skolene i Telemark. 148 elever oppgir at de blir mobbet av lærere eller andre voksenpersoner i Telemark, dette opptil flere ganger i uken, til 2 eller 3 ganger i måneden. 298 oppgir at de blir mobbet en sjelden gang. Forhold som går igjen kan være: Uthenging. Å bli synliggjort i andres påhør. Forskjellsbehandling Språkbruk, ironi og sarkasmer, stemmeleie Kommentarer Blikk og kroppsspråk Å bli pratet over hodet på Skolen skal være en trygg plass for elevene, det er spesielt urovekkende at elever opplever slike tillitsbrudd med skolepersonell. Fylkeskommunen som skoleeier bør bli mer bevisst på dette problemet, og sørge for at skoleledelsene får kunnskap om hva lærermobbing innebærer, hvordan det kan gi seg utslag, og hva man kan gjøre med det. KLASSELEDELSE Ombudet er fornøyd med at avdeling for videregående opplæring dette skoleåret har hatt fokus på klasseledelse. Det ble satt av en dag i Ibsenhuset med fokus på klasseledelse som alle læreren ble invitert til. Ombudet var selv med på arrangementet og var svært fornøyd med dagen. Ombudet håper at ledelsen på skolene følger opp dette arbeidet, slik at det blir forankret på skolene. GRATISPRINSIPPET Under et skolebesøk på en videregående skole i fikk elev- og lærlingombudet et spørsmål fra en elev om det var riktig at elever måtte betale for materialer de hadde bruk for i undervisninga selv, siden man har et gratisprinsipp i norsk skole. Ombudet spurte om det var 15

17 flere av elevene som var til stede som hadde opplevd det samme som ifølge opplæringsloven skal være gratis. Opplæringsloven er veldig klar når det kommer til at videregående opplæring skal være gratis. Dette er teksten i 3-1 Rett til videregåande opplæring for ungdom: Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å halde elevane med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Elevane kan ikkje påleggjast å dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det som følgjer av forskrift. Fylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane og lærekandidatane å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Departementet kan gi nærmare forskrifter. Ombudet tok dette opp med den aktuelle skolen, som løftet dette videre til avdeling for videregående opplæring i fylket. Ombudet er svært fornøyd med konklusjonen. Særlig er det verdt å trekke fram at elever på restaurant- og matfag i framtida skal slippe å betale for råvarene som de skal lære seg å lage mat med. Ombudet har også dette skoleåret hatt fokus på skolenes praktisering av selvfinansiering av skoleturer. Det ble i den sammenheng sendt et brev 3 til Fylkeskommunen der ombudet utrykker bekymring for skolenes håndtering av organiseringen og finansieringen av skoleturer. 6.1 PRIORITERTE OPPGAVER SKOLEÅRET 14/15 Utføre virksomhet i tråd med ombudets mandat vedtatt av fylkestinget i Telemark. I det ligger å være brobygger, en kritisk og konstruktiv samarbeidspartner, og en pådriver på elevers og lærlingers premisser. Ombudet kommer i skoleåret 14/15 til å tilby alle elevråd skolering på lik linje med tidligere år. Ombudet er avhengig å ha et nært og tett samarbeid med elevrådene ved de videregående skolene, og vil videreføre dialogmøter med elevrådene. Ombudet vil også fortsette samarbeide med LO i Telemark med å gjennomføre et to timers opplegg for VG 2 elevene på yrkesfaglige programområder for å bevisstgjøre fremtidige lærlinger om arbeidslivets spilleregler og om rettigheter og plikter. Ombudet vil fortsatte legge stor vekt på å være synlig ute blant elevene og lærlingene, og vil i stor grad være ute på skolen, spesielt i fellesområdene med stand eller liknede. Ombudet vil i større grad følge opp avdeling for videregående opplæring og skolenes arbeid innenfor mobbing og krenkelser. Ombudet håper på fortsatt godt samarbeid med alle parter som jobber for at elever og lærlinger i Telemark skal få en positiv og god videregående opplæring 3 Vedlegg 2 Brev om organisering og finansiering av skoleturer 16

18 7. VEDLEGG 7.1 VEDLEGG 1: MANDAT FOR OMBUDET Mandat for elev- og lærlingombudet i Telemark Mandatet ble vedtatt av fylkestinget den Formål Ombudsordningen skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen. Ombudet skal motivere elever, lærlinger og lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter. Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter blir ivaretatt både i forhold til dette området og mer generelt, uten å svekke skolenes og bedriftenes innsats på dette området. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og lærekandidater som deltar i videregående opplæring i og under Telemark fylkeskommune, og at de som arbeider innen videregående opplæring ikke forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og lærekandidater. 2. Instansforhold Ombudet er organisatorisk plassert i administrasjonen, og skal utføre sitt arbeid på selvstendig og uavhengig grunnlag. Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til hovedutvalget for kompetanse. Saken fremmes på vanlig måte, formelt gjennom fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen kan imidlertid ikke nekte saken fremmet, eller instruere eller omgjøre innstilling/tilråding i saken. Ombudet skal tilsettes av fylkestinget og rapportere til hovedutvalget for kompetanse og fylkestinget. 3 Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. 4. Arbeidsoppgaver 4.1. Opplæring: Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen. 17

19 4.2. Informasjonsoppgaver: Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere om eksisterende klageordninger Veiledning og bistand i enkeltsaker: Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater, eller fra personer som har opplæringsansvar for disse, kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Når elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker bistand fra ombudet skal opplæringsinstitusjonen være behjelpelig med straks å informere ombudet om dette. 5 Klargjøring av ombudsrollen: 5.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til dokumentinnsyn: Ombudet skal ha tilgang til all relevant informasjon 5.2. Forhold som kan tas opp av ombudet: Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie seg om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Ombudets vurderinger i et slikt tilfellet er av rådgivende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner innenfor de tidsfrister forvaltningsloven setter Taushetsplikt: Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ( 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå: Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet. Rapporteringen følger skoleåret, og legges frem for hovedutvalget for kompetanse og fylkestinget i første møte etter sommerferien Iverksetting og endring av nye retningslinjer og stillingsbeskrivelse: Retningslinjer og stillingsbeskrivelse kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv, administrasjon eller politikere ber om det. Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft fra

20 VEDLEGG 2: GRATIS PRINSIPPET SKOLETURER

21 20