Årsrapport 2017 ELEV-, LÆRLING-, OG MOBBEOMBUDET I AKERSHUS

Transkript

1 Årsrapport 2017 ELEV-, LÆRLING-, OG MOBBEOMBUDET I AKERSHUS

2 BILDER: Unsplash.com - redd angelo LAYOUT/PRODUKSJON Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, Fylkesadministrasjonen UTGITT Mai

3 Innhold 1. Innledning Sammendrag og hovedanbefalinger Henvendelser Funn og anbefalinger Utadrettet arbeid Informasjonsarbeid Samarbeid Ombudsordningen og økonomi...16 Vedlegg Retningslinjer for ombudet Vedlegg Stillingsbeskrivelse for ombudet 3

4 Innledning Elev-, lærling- og mobbeombudet i Akershus avgir sin årsrapport for Rapporten redegjør for ombudets virksomhet i perioden. Ordningen med elev- og lærlingombud ble etablert i Akershus den 1. august 2001, første ombud ble ansatt 1. januar I desember 2016 vedtok Fylkestinget å utvide ordningen med ytterligere en stilling, som et prøveprosjekt til og med 31. desember Man vedtok samtidig nytt navn; Elev-, lærling og mobbombud. Fra 1. juni 2017 har ombudet hatt to personer ansatt i rollen. Ombudets virksomhet retter seg i hovedsak mot fem områder: 1. besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker 2. ha en tydelig rolle i arbeidet mot mobbing og annen uønsket adferd i skolen Ombudet er en etablert ordning, og etter at ombudets mandat ble tydeliggjort i navnet (mobbeombud), har antallet saker om dårlig skolemiljø økt. Elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte finner enkelt informasjon om hvordan man kan ta kontakt, og etter at satsingen på sosiale medier har blitt tydeligere har henvendelsene kommet gjennom flere ulike kanaler. Det er viktig å understreke at nesten alle henvendelser til ombudet er saker som oppleves som problematiske av den enkelte elev, lærling eller lærekandidat. Oslo 23. april 2018 Andreas Nilsson /S/ Elev-, lærling- og mobbeombud Janne-Marie Myårs /S/ Elev-, lærling- og mobbeombud 3. bevisstgjøre elever og lærlinger om deres rettigheter og ansvar 4. skolere elevråd og elevrådsstyrer ved de videregående skolene 5. synliggjøre ombudsrollen De viktigste oppgavene i 2017 har vært å informere elever, lærlinger og lærekandidater om deres rettigheter og ansvar i forbindelse med egen opplæring. I tillegg har ombudet i løpet av høsten hatt fokus på nytt kapittel 9A i opplæringslova: elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, som ble vedtatt i Stortinget 22. mai Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier og har i dag 34 videregående skoler, flere enn elevplasser, og over 2500 lærekontrakter/opplæringskontrakter. 4

5 Sammendrag og hovedanbefalinger 2017 har vært et år med høy aktivitet og en liten oppgang i antall henvendelser, men med en endret fordeling fra de ulike gruppene sammenlignet med foregående år. Antallet henvendelser fra elever har økt, og økningen har kommet gjennom sosiale medier, som Snapchat og Facebook, samtidig som antallet henvendelser fra lærlinger har sunket noe. Fylkestingets vedtak i desember 2016 om å utvide rollen med ytterligere en stilling har gjort at kapasiteten til ombudet har økt og har medført at man i løpet av høsten har hatt bedre mulighet til å oppfylle mandatet ved å blant annet besøke flere elevråd og skoler, økt tilstedeværelse i sosiale medier og økt kapasitet til å besvare og følge opp henvendelser. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har en god læringshverdag, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Her har alle et felles ansvar for å motvirke mobbing, trakassering og/eller forskjellsbehandling ute på skolene og i bedriftene. Elevundersøkelsen 1 for 2017 for Akershus viser stabile tall på mobbing mellom elever, men dessverre en liten økning i elever som blir mobbet av en voksen på skolen. Fylkeskommunens og opplæringslovens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor ikke oppfylt. Det er også tilbakemeldinger på at lærlingen i starten av læretiden går alene og at instruktøren ikke er til stede på jobb samtidig, eller har en annen turnus. Dette er svært uheldig, da dette kan innebære at en lærling ikke får muligheten til god faglig oppfølging eller til å stille spørsmål. På bakgrunn av arbeidet gjennom året har ombudet følende hovedanbefalinger: Avdeling for videregående opplæring gis i oppdrag å utarbeide rutiner som ivaretar alle krav til aktivitetsplan, dokumentasjonsplikt og sikrer at skolene setter elevens rett til et trygt og godt skolemiljø fremst. I forbindelse med bortvisning må fylkeskommunen se nærmere på en alternativ tilnærming, f.eks. et alternativt opplegg der eleven får veiledning og oppfølging i stedet for bortvisning. Fylkeskommunen må stille krav til bedrifter som søker godkjenning som lærebedrift, at tiltenkt(e) instruktør(er) må gjennomgå «Grunnleggende kurs i fagopplæring», i regi av avdeling for videregående opplæring. I de saker der ombudet har bistått elever, ser vi at det har vært varierende kvalitet på skolens aktivitetsplaner, dokumentasjon og det har fremgått at eleven(e) sjeldent har blitt hørt. Dette er svært uheldig, da elevenes rettigheter i henhold til loven ikke er oppfylt. Bortviste elever kan oppleve større avstand og utenforskap, og trenge hjelp og støtte fra lærerne for å komme inn i klassen igjen på en god måte, også for de andre elevene og for klassemiljøet. Hvilke rutiner skolene har for tilbakeføring er forskjellige og av svært varierende kvalitet. Da bortvisning er den strengeste sanksjonsmuligheten skolen har ovenfor eleven, mener ombudet at denne må brukes med forsiktighet, og skolene bør heller se på mulighetene for å bruke andre tiltak. Instruktøren er en lærlings viktigste medspiller i læretiden. Det er derfor viktig at instruktøren(e) har god kunnskap om regelverk og ansvaret det innebærer å følge opp lærlingen. Ombudet får dessverre fortsatt jevnlig tilbakemeldinger om at dette ikke er tilfelle. 1 Elevundersøkelsen er kun obligatorisk for elever på VG1. 5

6 Henvendelser Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra elever, lærlinger, lærekandidater, foresatte, skolepersonell og andre. Flertallet av henvendelsene er enkeltsaker som løser seg etter en eller to samtaler. Antallet sammensatte henvendelser som det jobbes med over lengre tid, har økt noe under året. I 2017 mottok ombudet totalt 257 henvendelser, noe som er en økning sammenlignet med året før, men samtidig en nedgang fra toppåret Antallet henvendelser forteller ikke noe om tidsbruken for den enkelte saken Henvendelser Som for tidligere år er det fortsatt slik at en del henvendelser til ombudet egentlig hører hjemme hos andre instanser, for eksempel hos skolen, veiledningssentrene, bedriften eller lærlingens fagforening, men ved kontakt gir ombudet råd og veiledning, om det er anledning til dette. I forbindelse med at ombudet i løpet av høsten 2017 økte sin tilstedeværelse på sosiale medier, som Facebook, Snapchat og Instagram, har vi registrert at personer som mulig ellers ikke hadde tatt kontakt, nå gjør det. Vi registrerte 29 henvendelser gjennom sosiale medier i perioden september desember. At det nå har blitt enkelt å kontakte ombudet på andre plattformer enn telefon og e-post har gjort at antallet henvendelser fra elever har økt. Antallet henvendelser fra lærlinger2 har gått noe ned i Flere og flere av henvendelsene tar lengre tid å løse, og krever mer oppfølging fra ombudets side enn tidligere. Til tross for dette mener fremdeles ombudet at skolene gjør en god jobb med å informere elevene om grunnleggende rettigheter og plikter. Ulike spørreundersøkelser, nasjonale som lokale, forsterker bildet om at opplæringssituasjonen for de aller fleste er tilfredsstillende. Dette bildet blir heller ikke svekket gjennom de samtaler som ombudet har i løpet av året med elever og ansatte ved skolene, uten å kunne påstå at disse fullt ut er representative. I forbindelse med utvidelsen av rollen og mandatet, og at opplæringslovens kapittel 9A ble forandret fra 1. august 2017, har ombudet opplevd en økning i antallet henvendelser som dreier seg om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø. Det har også vært en del henvendelser fra foreldre til elever i grunnskolen. Her har ombudet gitt kort informasjon om regelverket før henvisning til riktig mottaker. Fordeling henvendelser % 53 % 34 % Elever Lærlinger Annet 2 Når ombudet fremover skriver lærlinger menes lærlinger og lærekandidater, når ombudet skriver lærekontrakter mener lærekontrakter og opplæringskontrakter. 6

7 Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever: 88 henvendelser gjaldt enkeltelever eller grupper av elever, 29 av disse henvendelsene mottok ombudet via Snapchat. Her er det eleven, tillitselever, foreldre eller foresatte som søker råd, veiledning eller bistand. Mange av henvendelsene er av en slik karakter at eleven/elevene selv har løst saken etter råd fra ombudet. Henvendelsene fra elevene har blant annet omhandlet: Sakkyndig vurdering og mangelfull tilrettelegging Klage på lærer og undervisning Utrygt skolemiljø og mobbing Klage på standpunktkarakter og eksamenskarakter Klage på bortvisning Gratisprinsippet i forbindelse med skoleturer Fusk / anklage om fusk ved vurdering av oppgaver Mangelfull undervisning og manglende vikar Dokumentasjonskrav iht. fraværsgrensen Utfordringer knyttet til elevens psykiske helse Henvendelser fra lærlinger: 137 henvendelser var fra lærlinger. Her er det lærlingen, foreldre eller foresatte som tok kontakt. Når foreldre eller foresatte tok kontakt gav ombudet kun generelle råd og veiledning, så fremt det ikke forelå en godkjennelse fra lærlingen om at foreldre eller foresatte kunne bistå dem i saken. Henvendelsene fra lærlingene har blant annet omhandlet: Mangelfull eller fravær av opplæring Regler rundt permisjon / avbrudd i læretiden Hvordan søke læreplass Regler rundt fagprøve Heving av lærekontrakt ved feilvalg Lønn, arbeidstid, feriepenger, sykemelding etc. (spørsmål utenfor ombudets mandat) Regler rundt prøvetid for lærlinger Regelmessig (satt i system) bruk av lærlinger som vikar Forskjellsbehandling mellom lærlinger og ansatte i bedriften, jf. OLL 4-2 Ikke bestått fagprøve Utfordringer knyttet til lærlingens psykiske helse Mange av de som henvendte seg hadde ikke vært i kontakt med noen annen i fylkeskommunen før kontakten med ombudet, og i disse tilfellene henviste vi videre til riktig instans. Henvendelser om mobbing: Da opplæringslovens kapittel 9 A ble endret fra 1. august 2017, har ombudet mottatt flere henvendelser om mobbing, og annen uønsket adferd i skolen. Mange av henvendelsene har vært fra foreldre/ foresatte til barn i grunnskolen, og disse er registrert under «andre henvendelser». Her har ombudet valgt å være en lyttende part, informert om retten til et trygt og godt skolemiljø, og muligheten til å klage skolen inn til Fylkesmannen. Ved noen tilfeller har ombudet bistått med å sende inn en slik klage. Når det gjelder elever i Akershusskolen, har ombudet blitt kontaktet av både elever, foreldre/foresatte og skolene. Når det er henvendelse fra elever og/eller foreldre, har ombudet vært en støttespiller, og kommet med råd og veiledning. I noen saker har ombudet etter å ha fått skriftlig godkjenning, tatt kontakt med skolen og etterspurt aktivitetsplan og dokumentasjon. Det har også vært tilfeller der ombudet har anbefalt den enkelte å melde saken videre til Fylkesmannen, f.eks. når skolen ikke startet opp arbeidet innen en uke eller når skolens aktivitetsplan ikke oppfyller kravene i loven. Når en skole har tatt kontakt, har ombudet reist ut til skolen for å drøfte problemstillingen(e) og komme med råd, veiledning og ulike måter å jobbe med skolemiljøet. Studentrabatt / Lærlingebevis 7

8 Andre henvendelser: Hvert år mottar ombudet henvendelser som ikke faller inn under kategoriene ovenfor. Som oftest er dette generelle henvendelser eller henvendelser fra skolepersonell som ønsker informasjon om forskjellige tema. Totalt har 32 henvendelser i 2017 blitt kategorisert som annet, og disse henvendelsene har blant annet omhandlet: Fagbrev som voksen Opptak til høyere studier Mobbing i grunnskolen Ønske om å bli lærebedrift 8

9 Funn og anbefalinger Basert på vårt arbeid gjennom året, henvendelser til ombudet, samtaler med elever og andre mener ombudet at det store flertallet av elevene og lærlingene i Akershus har en god opplæringssituasjon. Dette viser også forskjellige undersøkelser som gjennomføres årlig. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har en god læringshverdag, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Her har alle et felles ansvar for å motvirke mobbing, trakassering og/eller forskjellsbehandling ute på skolene og i bedriftene. Gjennom møter og andre kontaktflater erfarer ombudet i praksis at det er samarbeidsvilje fra avdeling for videregående opplæring, fylkesadministrasjonen og de ulike skoleledelsene i Akershus fylkeskommune. Alle har vi et felles mål om at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal ha en god og positiv opplæringshverdag. I de tilfellene hvor det er noe som ikke fungerer godt nok er det stor vilje til å finne løsninger. Ombudets rolle har som en del av sitt mandat å rapportere til fylkestinget. Som sagt, forholdene for fylkets elever og lærlinger er i hovedsak gode, men avsnittene nedenfor beskriver de områder der ombudet ser at det er rom for forbedring. Elever Tilpasset og tilrettelagt opplæring Barneombudet lanserte 2017 rapporten «Uten mål og mening - Elever med spesialundervisning i grunnskolen»³. Rapporten viser at elever i liten grad blir hørt i forbindelse med vedtak om spesialundervisning. Den viser også at elever med spesialundervisning fort kan føle seg ekskludert fra klassen, noe som kan gå utover eleven rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven er tydelig på elevens rett til å medvirke i egen opplæringssituasjon, og Barnekonvensjonen sikrer elevens rett til å bli hørt i saker som omhandler dem selv. Ombudet har i løpet av året mottatt noen henvendelser om dette temaet, og gjennomgående for sakene ombudet har vært involvert i er at elevens stemme sjeldent fremkommer i den sakkyndige rapporten. Fylkesmannen i Oslo og Akershus publiserte 12. januar 2018 en rapport fra tilsyn gjennomført i perioden 14. september 7. desember på fire av fylkeskommunens 3 videregående skoler rundt samme tema. Fylkesmannen konkluderte blant annet med at fylkeskommunen ikke oppfyller opplæringslovens krav i 5-3, om sakkyndig vurdering i forbindelse med vedtak om spesialundervisning. Med bakgrunn i Barneombudets rapport og Fylkesmannens konklusjoner mener ombudet at fylkeskommunen må sikre at elevens stemme blir hørt og tydelig kommer frem i sakkyndige vurderinger og i vedtakene om spesialundervisning. Ombudet anbefaler i tillegg at fylkeskommunen tar en gjennomgang av tidligere spesialundervisningsvedtak for å sikre at elevens rettigheter i forhold til lovverk og barnekonvensjon er ivaretatt. Bortvisning Bortvisning er den strengeste sanksjonsmuligheten skolen eller fylkeskommunen har overfor den enkelte elev, og bør derfor brukes med forsiktighet. Opplæringsloven 9A-10 og 11 samt fylkeskommunens ordensreglement 9, fastslår at før det fattes vedtak om bortvisning skal det vurderes om det er mulig å bruke andre hjelpe-, eller refsingstiltak. Loven stiller også krav til at en elev skal bli hørt før vedtak om bortvisning fattes. Ombudet stiller seg, med bakgrunn i de saker ombudet har blitt involvert i og erfaringer fra andre fylker, spørrende til om skolene oppfyller lovens krav fullt ut. Når skolen fatter vedtak om bortvisning, mener ombudet at de må ha en plan for å resosialisere eleven. Det er også viktig at skolen er støttende ovenfor eleven når den kommer tilbake etter bortvisningen, slik at eleven raskt kan komme inn i klassen igjen på en god måte for alle elever og for klassemiljøet. Mobbeombudet i Buskerud har fortalt at noen skoler har et eget alternativt opplegg i skolens regi, i stedet for bortvisning, for elever som ikke følger skolens regler. Her jobber man med skolefag og får veiledning og oppfølging. Elevene får derfor ikke fravær. Ombudet vil vi anbefale fylkeskommunen til å se nærmere på en slik tilnærming fremfør vedtak om bortvisning. 9

10 I varsel eller vedtak om bortvisning fremkommer det at eleven har rett til å søke bistand hos advokat eller annen fullmektig. Ombudet mener at skolene bør vurdere å legge til en setning i disse brevene der man skriver at man også kan søke bistand hos fylkeskommunens Elev-, lærling- og mobbeombud. Ombudet anbefaler derfor at skolen bør informere om at ombudet kan bistå eleven i bortvisningssaker. Lærlinger Veiledning og instruktørens rolle Instruktøren er en lærlings viktigste medspiller i læretiden. Det er derfor viktig at instruktøren(e) har god kunnskap om regelverk og ansvaret det innebærer å følge opp lærlingen. Ombudet får dessverre fortsatt jevnlig tilbakemeldinger om at dette ikke er tilfelle. Det er også tilbakemeldinger på at lærlingen i starten av læretiden går alene og at instruktøren ikke er til stede på jobb samtidig, eller har en annen turnus. Dette er svært uheldig, da dette kan innebære at en lærling ikke får muligheten til god faglig oppfølging eller til å stille spørsmål. Utdanningsdirektoratet skriver på sine nettsider⁴ «Å følge opp lærlinger kan være en tidkrevende oppgave. Det er derfor viktig at den faglige lederen og instruktøren(e) får avsatt nok tid til å ivareta ansvaret på en god måte.» videre skriver man «som faglig leder eller instruktør må dere legge til rette for at lærlingen skal greie å tilegne seg kompetansen i læreplanen.» Med bakgrunn i henvendelsene til ombudet, utdanningsdirektoratets veileder og lovverk anbefaler ombudet at fylkeskommunen stiller krav til bedrifter som søker godkjenning som lærebedrift, at tenkt(e) instruktør(er) må gjennomgå «Grunnleggende kurs i fagopplæring», i regi av avdeling for videregående opplæring. 4 folg-opp-larlinger/ Retten til tilpasset læretid Tilpasset opplæring er et prinsipp som skal ligge til grunn for organisering av all opplæring. Lærebedriftene bør strekke seg langt for å tilpasse opplæringen til den enkelte lærlings behov og forutsetninger. Dessverre viser tilbakemeldingene fra de lærlinger som tar kontakt med ombudet at dette ikke alltid er tilfelle. Det er også slik at en del lærekandidater som tar kontakt med ombudet, forteller om en opplæringssituasjon som ikke er tilpasset eget behov. Det er viktig å skille mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Lærlinger har ikke rett til spesialundervisning, men skal ha samme tilgang til PP-tjenesten som elever i videregående skoler. Ombudet mener det er viktig at fylkeskommunen sikrer at lærlinger og lærekandidater sikres tilbud om oppfølging og veiledning fra PP-tjenesten. Det trygge og gode skolemiljøet / mobbing Det forebyggende arbeidet Opplæringsloven kapittel 9A fastslår at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Den fastslår også at det er nulltoleranse med krenkelser som mobbing, vold, trakassering og diskriminering. Her har alle i skolen og fylkeskommunen et ansvar for å være med å forebygge mobbing og annen uønsket adferd. Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år og er kun obligatorisk for elever på VG1. Noen skoler har, i samarbeid med elevrådet på skolen, vedtatt at alle elever på skolen skal kunne delta i undersøkelsen. Dette ser ombudet veldig positivt på, da dette er med på å gi et bedre bilde over hvordan alle elevene på den enkelte skolen opplever skolemiljøet. Når man får tall fra alle elever på skolen, kan man enklere og mer målrettet jobbe forebyggende i klasser der mange elever melder om et utrygt miljø, samtidig som man kan jobbe mer generelt på hele skolen, om tallene er høyere enn året før. Vi ser at tallene i elevundersøkelsen, der elever melder om mobbing og/eller et utrygt skolemiljø stort sett er uforandret. I 2017 var det. 3,6% av elevene som meldte om mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, sammenlignet med 3,5% i % av elevene som blir utsatt for mobbing rapporterer at ingen voksne på skolen har hatt kjennskap til mobbingen. Dette mener ombudet er svært 10

11 uheldig, og her må skolene på en bedre måte legge til rette slik at elevene tør å si fra. Blant annet må fylkeskommunen få på plass «mobbeknappen» som er tidligere vedtatt av politikerne. Det er også slik at 21 % av elevene som har blitt utsatt for mobbing rapporterer at de tror at skolen har visst om mobbingen, men ikke gjort noe. Er dette tilfelle er det et klart brudd på opplæringslovens 9A, og noe som skoleeier må følge opp. I årsmelding for 2016, tok ombudet opp tematikken «voksne som krenker elever», og fylkestinget vedtok at dette var et område man skulle ha fokus på i arbeidet mot mobbing. Tallene i elevundersøkelsen viser at det er økning på 0,2%, opp fra 2,5% i 2016, i antall elever som rapporterer at det er en voksen på skolen som mobber dem 2-3 ganger i måneden eller oftere. Her må skolene og skoleeier, sende et tydelig budskap til alle skolens ansatte om at slik adferd er uakseptabel. Skolene må her legge til rette for at elevene som opplever krenkelser og mobbing fra voksne på skolen, har muligheten til å melde fra uten frykt for sanksjoner. Med bakgrunn i at elevundersøkelsen kun er obligatorisk for elever på VG1, og at dette ikke gir det fulle bildet av hvordan alle elever har det i Akershusskolen, anbefaler ombudet at elevundersøkelsen gjøres obligatorisk for alle elever, også VG2 og VG3, i Akershus. Ombudet anbefaler videre at skoleeier sikrer elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, gjennom å ha et forsvarlig system der elevene kan melde fra om et utrygt skolemiljø, og at elever som opplever krenkelser og mobbing fra en voksen på skolen, sikres muligheten til å melde fra uten frykt for noen form for sanksjoner fra den voksne det gjelder. Utdanningsdirektoratets rundskriv om skolemiljø og Barnekonvensjonen art. 3 er tydelig på skolens plikt til å ta hensyn til barnets beste i vurderingen av og igangsettelsen av tiltak. Barnekonvensjonen art. 3 og 12, og opplæringslovens 9A-4, 5. ledd fastslår også elevens rett til å bli hørt før tiltakene settes inn. Loven sier videre at alle tiltak skal være egnede og tiltaksplikten gjelder så lenge det finnes egnede tiltak som kan gi eleven et godt og trygt skolemiljø. Det stilles også krav til at man må vurdere tiltakene opp mot kunnskap, prinsipper og verdier som er utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljøer. En viktig forutsetning for tiltaksplikten er at skoleeier sørger for at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser. I de saker der ombudet har bistått elever, ser vi at det har vært varierende kvalitet på skolens aktivitetsplaner, dokumentasjon og det har sjeldent fremgått at eleven(e) har blitt hørt. Dette er uheldig, da elevenes rett i henhold til loven da ikke er oppfylt. Ombudet anbefaler derfor at avdeling for videregående opplæring utarbeider rutiner som ivaretar alle krav til aktivitetsplan, dokumentasjonsplikt og sikrer at skolene setter elevens rett til et trygt og godt skolemiljø fremst. Ombudet anbefaler videre at det i rutinene fremgår tydelig hvordan skolene skal utforme en aktivitetsplan som sikrer at elevens stemme blir hørt. Disse rutinene skal komme i tillegg til de fylkeskommunale retningslinjene for arbeid med elevens skolemiljø. Aktivitetsplan og aktivitetsplikt I forbindelse med innføringen av nytt kapittel 9A den 1. august 2017, skal skolen ikke lengre fatte enkeltvedtak i saker der elevene melder om et utrygt skolemiljø. I stedet skal skolen opprette en aktivitetsplan og dokumentere arbeidet som blir gjort for å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø. 11

12 Utadrettet virksomhet Skolebesøk Fylkestinget vedtok 12. september 2016 retningslinjer for elevrådsarbeid i fylkeskommunen, dette etter anbefaling fra ombudet i årsmeldingen for Retningslinjene stiller blant annet krav til at alle skoler skal avholde sin skolering av elevrådet innen 1. oktober hvert år. 33 av 34 skoler overholdt dette kravet, og ombudet hadde anledning til å besøke 29 av de 33 elevrådene. Ombudet besøkte ytterligere 2 elevråd i løpet av høsten 2017, og de siste to ble booket inn i starten av 2018, da det ikke var mulig å besøke disse før utgangen av året. Elevrådet ved en skole ønsket ikke besøk av ombudet. I tillegg har ombudet besøkt skolene når det har vært ønske eller behov for det. Elevrådsskolering En av ombudets oppgaver er skolering av elevråd i rettigheter og plikter. Som tidligere år har metodikken vært foredrag med aktiv bruk av eksempler og dialog. På seminarene tar elevene opp saker som berører deres skolehverdag og disse sakene blir diskutert opp mot regelverket. Ved elevrådsskoleringene i 2017, var hovedfokus opplæringslovens nye kapittel 9A. Her har elevens rett til et trygt og godt skolemiljø fritt fra krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering blitt styrket. I tillegg har skolens fått en forsterket aktivitetsplikt, noe elevene ble informert om. Andre temaer under skoleringen var: Elevmedvirkning Fravær og vurdering Varsling (forskrift til opplæringsloven 3-7), skolens plikt til å varsle en elev som står i fare for å overskride fraværsgrensen, manglende vurderingsgrunnlag i fag og/eller nedsatt karakter i orden og adferd Nytt kapittel 9A I forbindelse med utvidelse av ombudets mandat og innføringen av nytt kapittel 9 A i opplæringsloven, ble ombudet kontaktet av rektorer ved de videregående skolene i fylket. De ønsket ombudet på besøk for en gjennomgang av de nye reglene for alle ansatte ved skolen. I løpet av 2017 fikk ansatte ved Bjertnes, Lørenskog, Mailand, Nesbru og Strømmen videregående skoler en gjennomgang av nytt regelverk. I tillegg deltok ombudet med en forkortet versjon av samme gjennomgang ved en rådgiversamling i regi av veiledningssentret på Romerike. Lærlingesamlinger Ombudet har deltatt ved og gitt informasjon om ombudets rolle, lærlingens ansvar for egen læring og hvilken hjelp ombudet kan gi den enkelte lærling ved lærlingesamlingene arrangert av veiledningssentrene i Asker og Bærum og Romerike. Instruktørkurs AVO Ombudet har deltatt med kort informasjon på kurs for instruktører i regi av AVO. Ved disse kursene er det ombudet og ombudets rolle ved en eventuell konflikt mellom bedriften og lærlingen som presenteres. Fagdag for lærlinger og instruktører Som tidligere år har ombudet i samarbeid med Fagforbundet Akershus, arrangert «fagdager for lærlinger og instruktører». I 2017 ble det arrangert tre heldagskurs. Kurset var bygget opp med både forelesinger og praktisk arbeid der lærlingene og instruktørene ble gitt verktøy for å samarbeide enda mer og bedre i løpet av læretiden. Kursene var fullsatte og evalueringene viste svært fornøyde deltakere. Klage på vurdering og annen klageadgang Fylkeskommunens ordensreglement for de videregående skolene 12

13 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2017 Informasjonsarbeid Sosiale medier Ombudets nettside I forbindelse med utvidelsen av rollen har ombudets kapasitet til å følge opp markedsføring og tilstedeværelse økt. Dette har gjort at vi i løpet av høsten etter anbefaling fra kommunikasjonsavdelingen i fylkesadministrasjonen, engasjerte Apeland kommunikasjonsbyrå for å lage en helhetlig kommunikasjonsstrategi og markedsføringskampanje i sosiale medier. Kampanjen er ment brukt på Facebook, Instagram og Snapchat, dvs. aktuelle sosiale medier der vi når våre ulike målgrupper. Piloten skal gjennomføres to uker i januar på digitale plattformer i fylkeskommunen, herunder akershus.no, skolenes nettsider og informasjonsskjermer. I tillegg skal kampanjen markedsføres med plakater, foldere og stickers på skolene. Piloten kommer til å evalueres og eventuelle forandringer i strategien gjennomføres sommeren En foreløpig plan for fremtidig gjennomføring av kampanjen fremover er ved skolestart hvert år. Samtidig som kampanjen i sosiale medier ble utarbeidet, har vi oppdatert ombudets sider på akershus. no med informasjon rettet mot elever og lærlinger. Informasjonen er tredelt med fokus på hvilken bistand ombudet kan gi i saker som omhandler elever, lærlinger og mobbing. For å besøke ombudets nettsider, bruker man I tillegg finner man informasjon om ombudet på nettsiden en felles nettside for landets elev- og lærlingombud. Informasjonsmateriell og årsmelding Som en del av kampanjen i sosiale medier, utarbeidet vi nytt informasjonsmateriell i form av informasjonsfolder, plakater og stickers. Her får elevene informasjon om ombudets tilstedeværelse på Snapchat og andre kontaktveier. Materiellet vil bli tatt i bruk i Iza Nora Eirik Jeg får mye kjipere tilbakemeldinger Jeg føler at læreren mobber en i klassen, på oppgaver enn de andre i klassen, og lurer på om jeg får en rettferdig karakter... Hva kan jeg gjøre?? men ingen tør å gjøre noe med det. Jeg vil si ifra, men er redd det går utover karakterene mine... Hva skal jeg gjøre?? Vi kan reglene,! og er her for deg Still spørsmål på Som en del av kampanjen er det utarbeidet et årshjul med forskjellige temaer som følger skoleåret. Temaene kommer til å bli publisert jevnlig i sosiale medier. I starten av 2018 vil det bli utarbeidet en strategi for hvordan lærlingene i fylkeskommunen skal nås av kampanjen. Høsten 2017 testet vi Snapchat, og erfaringene fra dette ble innarbeidet i kampanjen. Tilbakemeldingene fra testperioden viser at ungdommene er svært fornøyde med ombudets tilstedeværelse. For at elever og lærlinger enkelt skal komme i kontakt med ombudet i de sosiale mediene, er brukernavnet (@elmoiakershus) det samme uansett plattform man velger å ta kontakt på. Janne Elev-, lærling- og mobbeombudet Telefon: E-post: elevombud@afk.no og alle får vondt i hodet. Vi har sagt det til lærer og rektor flere ganger, men det skjer ingenting... Hva kan vi gjøre?? Vi kan reglene,! og er her for deg snap Still spørsmål Andreas Det er sykt dårlig luft på skolen Vi kan reglene,! og er her for deg snap Still spørsmål Andreas Janne Elev-, lærling- og mobbeombudet Telefon: E-post: elevombud@afk.no Andreas Janne Elev-, lærling- og mobbeombudet Telefon: E-post: elevombud@afk.no Som tidligere år har vi distribuert Håndbok for elevråd og elevrådskontakten til alle skoler. Håndboken for elevrådsarbeid har igjen blitt godt mottatt, og mange skoler har i løpet av høsten bestilt den til alle elevrådsrepresentanter ved skolen blir siste året vi distribuerer den i trykket format fordi Elev- og lærlingombudene i Norge startet arbeidet med å lage en digital versjon høsten Årsmeldingen blir som tidligere år distribuert til fylkestinget og andre aktuelle politiske organer. Den blir også distribuert til fylkets videregående skoler, avdeling for videregående opplæring, veiledningssentrene, Elevorganisasjonen, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet og øvrige Elev- og lærlingombud i Norge. Andre som ønsker årsmeldingen, får den tilsendt på forespørsel. Årsmeldingen vil også være tilgjengelig for nedlastning på ombudets nettsider, 13

14 Samarbeid Ombudene for elever og lærlinger (ELON) og mobbeombudene i Norge Ombudet i Akershus er medlem i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombud i Norge. Forumet gir ombudene mulighet til å utveksle erfaringer og drøfte generelle problemstillinger. ELON samles for faglig påfyll og erfaringsutveksling 2 ganger i året, en gang om våren og en gang på høsten. Vårens samling hadde besøk av blant annet Fylkesmannen i Nordland, som holdt innlegg om «Fylkeskommunens ansvar for godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter» og «Nytt kapittel om skolemiljø». Ved denne samlingen holdt ombudet innlegg om «Elevdeltakelse i det systematiske HMS-arbeidet». Høstens samling hadde blant annet besøk av Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk, som holdt innlegg om «Voksnes rolle i mobbesaker» og AKAN da vi diskuterte ombudets rolle i oppfølgingen av lærlinger med rusproblematikk. Veiledningssentrene Ombudet har et godt samarbeid med rådgiverne innenfor fagopplæringen plassert ved veiledningssentrene. Når ombudet har blitt kontakt av lærlinger, og fått tillatelse til å ta opp saken videre, er rådgiverne raskt på saken og har da bistått lærlinger og bedrifter for å løse oppståtte problemer. Rådgiverne henviser også lærlinger, når det er hensiktsmessig, til ombudet for råd og veiledning. Elevorganisasjonen (EO) og Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) For ombudet er det viktig å ha et samarbeid med EO og EOA. Ombudet har deltatt ved Elevtinget og deltar ved de fylkeskommunale elevforsamlingene ved anledning. Ombudet håper at samarbeidet kan utvikles fremover. I tillegg har ombudet samarbeidet med de ulike mobbeombudene i Norge. Naturlig nok har samarbeidet med Mobbeombudet og Elev- og lærlingombudet i Oslo vært tett, da vi er samlokalisert i lokalene til Akershus fylkeskommune. Fylkeselevrådet Sammen med koordinator for fylkeselevrådet planla og gjennomførte ombudet oppstartseminaret i Ombudet mener at fylkeselevrådet fungerer godt. Styret og koordinator tar kontakt når de har behov for å drøfte problemstillinger. Ombudet har gjennom året deltatt på fylkeselevrådsmøtene og styremøter. Avdeling for videregående opplæring (AVO) Ombudet mener samarbeidet med AVO er godt. AVO agerer når ombudet melder inn saker som avdelingen bør se på, og fylkesdirektøren informerer om ombudet kan bistå i alvorlige saker, det vil bl.a. si saker hvor elever står i fare for å bli utvist resten av skoleåret. Ombudet og regiondirektørene har jevnlige møter, og ombudet oppnår enkelt kontakt når det er behov for dette. 14

15 Deltakelse på kurs, konferanser og eksterne arrangementer Møte i arbeidsutvalget, Elev- og lærlingombudene (ELON), Bodø, 24. januar Elevrådskonferanse, Thon hotell Opera, 13. februar Elevtinget, 6,-10. mars Autoritetsmobbing, når voksne krenker elever og lærlinger, Fredrikstad, 2. november Ombudssamling, Kristiansand, november Kurs i utdanningsrett, Oslo, november Fagseminar om oppfølging for de som blitt utsatt for mobbing, Oslo, desember Ombudssamling, Bodø, april World Anti-bullying Forum, Stockholm, mai Ung og digital, halvdagskonferanse i regi av Medietilsynet, 6. juni Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, 8. juni Intervju i lokalaviser og NRK Østlandssendingen, juni Konfliktarbeid i praksis, kurs i regi av Trygg lærling, juni Informasjonsstand i ungdomsområdet Pride Park, Oslo Pride, 30. juni Samtale med Knut Arild Hareide (KrF), og elevrå det ved Lillestrøm angående mobbing, 22. august Kontaktmøte med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 5. september Møte med Utdanningsdirektoratet om ordning med fylkesvise mobbeombud, 8. september Regelverksamling, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 15. september Oppstartsseminar fylkeselevrådet, Lillestrøm, september Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, 10. oktober Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, 11. oktober Informasjonsmøte Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo, 27. oktober Barne- og ungdomskonferansen 2017, Bodø, oktober 15

16 Ombudsrollen Fylkestinget vedtok den 19. desember 2016 (sak 131/16), å utvide ombudsrollen med ytterligere en stilling, som et prøveprosjekt til og med Janne-Marie Myårs tiltrådte prosjektstillingen 1. juni Andreas Nilsson er inne i sin andre åremålsperiode og denne avsluttes i Utvidelsen av mandatet og økte ressurser har gjort at kapasiteten til ombudet er bedret, noe som har medført at vi har hatt mulighet til å besøke alle skoler i løpet av september måned, hatt økt tilstedeværelse i sosiale medier og hatt bedre kapasitet til å følge opp flere saker. skolen må man sikre nok økonomiske ressurser. Man ser av regnskap for 2017 at overføringen fra disposisjonsfondet ikke hadde dekket faste kostandene i forbindelse med lønn, sosiale avgifter og andre personalrelaterte kostander om det hadde vært en person i stillingen hele året. Heldigvis var det bare ansatt en person i 7 av 12 måneder. For å unngå at ombudet i får mindre penger til virksomhet, må man derfor sikre ytterligere midler til stillingen. Ombudet er organisert som egen enhet og rapporterer årlig til fylkestinget, og er administrativt plassert i HR-avdelingen. Stortinget vedtok sammen med nytt kapittel 9 A i opplæringsloven at det skal innføres en ordning med fylkesvise mobbombud fra høsten I 2017 har Utdanningsdirektoratet invitert ombudet til å komme med sine innspill rundt hvordan dette skal organiseres. Ombudet deltok 8. september på møte med direktoratet og andre mobbombud fra rundt om i landet. Ombudet har også signert på en høringsuttalelse sendt inn til direktoratet sammen med de andre elevog lærlingombudene i Norge. Økonomi Ombudets totale budsjett for 2017 var kroner, dette inkluderer en overføring på fra disposisjonsfondet. Forbruket var i 2017 lavere enn budsjettert og dette skyldes blant annet at lønnskostnadene i prosjekt mobbeombud kun ble brukt i 7 av 12 måneder. Totalt er forbruk på ansvarsområdet 97,5 %, og 85,5% i prosjektet. Ubrukte midler fra 2017 blir overført til 2018 for å holde ombudets samlede budsjett for 2018 i balanse og for gjennomføring av kampanjen som har blitt utarbeidet i samarbeid med reklamebyrået Apeland høsten Den årlige overføringen fra disposisjonsfondet dekker ikke de faste kostandene, lønn og andre personrelaterte kostander for Fylkestingets vedtak om utvidelse av ombudsrollen, og at ombudet skal være aktiv i det forebyggende arbeidet er veldig positivt. For at ombudet skal ha mulighet til å være en ressurs i det forebyggende arbeidet mot mobbing og annen uønsket adferd i 16

17 Vedlegg 1 Retningslinjer for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Formål Ombudsordningen skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen. Ombudet skal motivere elever, lærlinger og lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter. Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter både i forhold til dette området om mer generelt, blir ivaretatt uten å svekke skolenes og bedriftenes innsats på dette området. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og lærekandidater som deltar i videregående opplæring i og under Akershus fylkeskommune, og at de som arbeider innen videregående opplæring ikke forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og lærekandidater. 2. Instansforhold Ombudet skal være uavhengig av administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen og organiseres som egen enhet. Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Ombudet skal tilsettes av og rapportere til fylkestinget. 17

18 Vedlegg 2 Stillingsbeskrivelse for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. 2. Arbeidsoppgaver 2.1. Opplæring: Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen Informasjonsoppgaver: Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere om eksisterende klageordninger. Ombudet har rett til å benytte seg av fylkeskommunens informasjonstjeneste Veiledning og bistand i enkeltsaker: Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at deres rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Når elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker bistand fra ombudet skal personalet ved opplæringsinstitusjonen være behjelpelig med straks å informere ombudet om dette Ombudets adgang til opplæringsvirksomhetens lokaler: Ombudet skal ha adgang til alle lokaler hvor det ytes opplæring innen videregående opplæring i Akershus Forhold som kan tas opp av ombudet: Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie seg om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Ombudets vurderinger i et slikt tilfelle er av rådgivende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner innenfor de tidsfrister forvaltningsloven setter Taushetsplikt: Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ( 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå: Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet gjennom det vanlige årsrapporteringssystemet Iverksetting og endring av nye retningslinjer og stillingsbeskrivelse: Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft fra Retningslinjer og stillingsbeskrivelse kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv, administrasjon eller politikere ber om det. 3 Klargjøring av ombudsrollen: 3.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til dokumentinnsyn: Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen i Akershus, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. 18

19

20 ELEV-, LÆRLING- OG MOBBEOMBUDET Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Tlf: E-post: