Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Oslo kommune, utdanningsetaten, Grensesvingen 6 Møterom: Svovelstikka Møtedato: Tid: 12:30 1

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 2/19 Forsterket oppfølging av lærlinger - evaluering av tiltak PS 3/19 Elev-, lærling- og mobbeombudet i Akershus - Årsmelding 2018 PS 4/19 Oppfølging av kommunebesøk NOT 3/19 Orientering om prosess - videreføre godkjenning av opplæringskontor i Akershus, Buskerud og Østfold til Viken fylkeskommune NOT 4/19 Oversikt over lærebedrifter i perioden 2. januar til 1. mars

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 20/19 Fylkesting /19 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /19 Yrkesopplæringsnemnda Forsterket oppfølging av lærlinger - evaluering av tiltak Forslag til vedtak Saken tas til orientering. Om saken Bakgrunn Foreliggende sak er en evaluering av tiltak som ble vedtatt i FT-sak 4/17 Oppfølging av oversendelsesforslag etter fylkestingets behandling av elev- og lærlingombudets årsmelding forsterket oppfølging av lærlinger. FT-sak 4/17 ble lagt fram som svar på vedtak i FT-sak 11/25 Årsmelding fra elev- og lærlingombudet for 2014 og presiseringer gjort i fylkesutvalget i sak 50/15 Oversendte forslag fra fylkestinget 9. februar Fylkesutvalget ba om at det skulle legges fram en sak «der man ser på hvordan en ytterligere forsterket oppfølging av lærlinger kan innføres». FT-sak 4/17 redegjorde for hvordan Akershus fylkeskommune følger opp sine lærlinger, forutgående politiske saker og bestillinger, fylkeskommunens vs. lærebedriftenes ansvar for henholdsvis oppfølging og opplæring av lærlinger, kunnskapsgrunnlaget for lærlingenes opplæringssituasjon samt Fafo-rapporten Oppfølging av lærlinger i Akershus (Fafo-rapport 2016:31). Saken omhandlet også eksisterende og planlagte tiltak for å forsterke oppfølgingen av lærlinger og lærekandidater. Det vises for øvrig til saken i sin helhet. Tiltakene ble oppsummert i seks kulepunkter, som også var forslag til vedtak i saken. Fylkestinget vedtok disse, og i tillegg to nye punkter, hvorav ett av dem at det skulle gjennomføres en evaluering etter to år. Følgende åtte punkter ble vedtatt: Oppfølgingen av lærlinger og lærekandidater forsterkes gjennom å: ta i bruk digitale verktøy som gjør at det blir enklere for lærlinger og lærekandidater å kontakte fylkeskommunen ved behov avsette ressurser til arbeid med å få flere bedrifter til å bli medlem i opplæringskontorer og intensivere oppfølgingen av de bedriftene som velger å stå utenfor styrke instruktøropplæringen ved å tilby flere bransjetilpassede kurs og innføre 3

4 e-læringsmoduler avsette ressurser til arbeid med å øke svarprosenten i lærling- og lærebedriftsundersøkelsen flytte forvaltningsoppgaver innen fagopplæringsfeltet fra veiledningssentrene til fylkesadministrasjonen, slik at det blir frigitt ressurser til oppfølgingen av lærlinger og lærekandidater regionalt utvide prosjektet med lærlingkoordinatorer til ytterligere fem skoler Arbeide for å redusere antall lærlinger som opplever mangel på sosial trivsel Evaluering gjennomføres om 2 år Foreliggende sak er en evaluering av de sju første vedtakspunktene. Vurderinger 1. Bruk av digitale verktøy som gjør at det blir enklere for lærlinger og lærekandidater å kontakte fylkeskommunen ved behov Pureservice er et digitalt verktøy som ble tatt i bruk fra Verktøyet er en «semichat» der lærlinger/lærekandidater og andre kan stille spørsmål om fagopplæring (og en rekke andre saker) til avdeling for videregående opplæring (AVO) ved seksjon fagopplæring forvaltning. Ett av formålene med Pureservice har vært å gjøre AVO lettere tilgjengelig og at lærlinger/ lærekandidater og andre skulle få rask tilbakemelding og svar på spørsmål. Elev- og lærlingombudet hadde i sin årsmelding for 2014 pekt på at det i 2013 hadde vært vanskeligere å få tilbakemeldinger fra AVO på saker som ombudet hadde meldt inn. På bakgrunn av dette stilte ombudet spørsmål ved om avdelingen overholdt forvaltningslovens krav om svar på henvendelser innen rimelig tid. Chatten betjenes på rundgang av medarbeidere i seksjonen, og spørsmålsstillerne er garantert svar innen 24 timer på alle virkedager. Siden chatten ble opprettet, har det per vært 964 henvendelser med saker som har blitt løst. AVO opplever innføringen av chatten som vellykket, og brukerne får raskt svar på sine spørsmål. 2. Avsette ressurser til arbeid med å få flere bedrifter til å bli medlem i opplæringskontorer og intensivere oppfølgingen av de bedriftene som velger å stå utenfor I FT-sak 4/17 ble forskjeller og likheter mellom oppfølging av lærlinger i selvstendige lærebedrifter og i medlemsbedrifter i opplæringskontor behandlet i relativt stor bredde. Blant annet ble det referert fra funnene i den ovennevnte Fafo-undersøkelsen som hadde som formål å kartlegge kvaliteten på oppfølgingen av lærlinger i Akershus. På bakgrunn av disse funnene besluttet Akershus å ha som mål å få flere lærebedrifter til å melde seg inn i opplæringskontor. På det tidspunktet saken ble skrevet, var mellom 55 og 60 prosent medlem av opplæringskontor. Det ble påpekt at kommunene på mange måter fungerer som opplæringskontor og at Akershus i tillegg har store lærebedrifter med systemer for oppfølging som på mange vis likner de vi finner i opplæringskontor. Det er forståelig at disse kommunene og bedriftene derfor ikke ser behov for å melde seg inn i et opplæringskontor. Uansett mente fylkeskommunen at det fortsatt var en rekke lærebedrifter som trolig vil profittere på å bli medlemmer i opplæringskontor. I november 2017 ble det i FT-sak 117/17 Styrking av ordningen med opplæringsevaluering av lærlinger oppfølging av verbalvedtak i FT-sak 116/16 informert om at AVO hadde tilsatt en person i en prosjektstilling over to år knyttet til iverksetting av tiltakene i strategiplanen for yrkesfagløftet. Ett av arbeidsområdene er å arbeide for å øke svarprosenten på lærling- og lærebedriftsundersøkelsen. Et annet er å arbeide med å få flere bedrifter til å bli medlem i 4

5 opplæringskontor og å følge opp de som velger å stå utenfor. Siden ansvaret for å følge opp læreforhold er lagt til veiledningssentrene, skjer dette arbeidet i samarbeid med disse. I sak til yrkesopplæringsnemnda, PS 21/18 Arbeid med rekruttering av nye lærebedrifter, ble det vedtatt at det avsettes en dedikert personalressurs i perioden som skal samordne og koordinere fylkeskommunens arbeid med å skaffe flere lærebedrifter/-plasser. I dette arbeidet vil personen blant annet samarbeide med veiledningssentrene om å få nyrekrutterte bedrifter til å melde seg inn i opplæringskontor. Veiledningssentrene rapporterer at de tar opp spørsmålet om medlemskap i opplæringskontor i forbindelse med godkjenning av nye lærebedrifter. Per januar 2019 er 61 prosent av de løpende kontraktene knyttet til bedrifter som er medlem i opplæringskontor. Det er usikkert om det har skjedd en reell økning, eller om dette er et tall innenfor en normalvariasjon. 3. Styrke instruktøropplæringen ved å tilby flere bransjetilpassede kurs og innføre e- læringsmoduler Akershus fylkeskommune har et bredt og differensiert kurstilbud til faglige ledere og instruktører, inkludert bransjetilpassede kurs. I 2018 er det blant annet gitt tilbud om tilpassede grunnleggende kurs for instruktører i sikkerhetsfaget og innen helse- og oppvekstfagene i kommunene. For 2019 er det gjort avtale om å holde tilpassede kurs for flere opplæringskontor og lærebedrifter. Kursene omfatter en rekke lærefag innen blant annet service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon og bygg og anleggsteknikk. Akershus fylkeskommune har i tillegg invitert faglige ledere og instruktører til å delta på nettkurs som Høgskolen i Innlandet har laget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og som er en del av Yrkesfaglærerløftet. Dette er praksisnære kurs, tett koplet til de oppgaver og gjøremål som faglige ledere og instruktører allerede har. Det legges stor vekt på erfaringsdeling, og gjennom kurset kan deltakerne komme i kontakt med andre deltakere på tvers av bedrifter og fylkesgrenser. Fylkeskommunen fikk tildelt 30 plasser på nettkursene i Det er et ønske å kartlegge hvordan deltakerne vurderer kurset, før vi eventuelt åpner for at flere kan delta i årene fremover. Behov for og ønsker om kursing tas opp under møtene med opplæringskontorene på bakgrunn av den årlige rapporteringen fra lærebedrifter. Akershus fylkeskommune utveksler også erfaringer med de to andre Viken-fylkene når det gjelder kursing av faglige ledere og instruktører. 4. Avsette ressurser til arbeid med å øke svarprosenten i lærling- og lærebedriftsundersøkelsen Svarene på lærling- og lærebedriftsundersøkelsene er viktige kilder til å få kunnskap om lærlingenes og lærekandidatenes opplæringssituasjon, deres trivsel og lærings- og arbeidsmiljø. De danner grunnlag for kvalitetsforbedringer, men med lav svarprosent får man ikke nødvendigvis et representativt bilde av situasjonen. For utdypende beskrivelse av disse to undersøkelsene og av årsrapportering fra lærebedrifter, vises det til FT-sak 117/17. Akershus fylkeskommune har hatt relativt lav, og synkende, svarprosent på lærlingundersøkelsen de siste årene. Også svarprosenten på lærebedriftsundersøkelsen har vært lav. Det ble derfor avsatt ressurser til arbeid med å øke svarprosenten i disse undersøkelsene. Dette innebærer blant annet at AVO har kontaktet alle opplæringskontorene og kommunene per telefon og minnet om undersøkelsene, og de har også fått påminnelser per SMS. Særlig gjelder dette lærlingundersøkelsen. På instruktørkursene minner AVO om lærlingundersøkelsen, og resultatene fra den danner grunnlag for aktuelle temaer på kursene. På oppfølgingsmøter med opplæringskontorene understrekes betydningen av at deres lærlinger svarer på lærlingundersøkelsen. Resultatene fra begge undersøkelsene gjennomgås, og man ser særlig på resultatene for lærlingene i 5

6 opplæringskontorets medlemsbedrifter. I tillegg tilbyr fylkeskommunen å være til stede på samlinger som opplæringskontorene og kommunene har for sine lærlinger. Til tross for arbeidet med å øke svarprosenten også på lærebedriftsundersøkelsen, var svarprosenten kun på 29,3 prosent i 2018, en nedgang fra 33,5 i Av de selvstendige lærebedriftene har 37 prosent besvart lærebedriftsundersøkelsen, mot 27 prosent av medlemsbedriftene i opplæringskontor. Den lave svarprosenten blant selvstendige bedrifter ser delvis ut til å skyldes at de opplevde den mottatte invitasjonen til undersøkelsen som spam/svindel. Noen vegret seg for å klikke på Utdanningsdirektoratets lenke til undersøkelsen, hvor det står blant annet «mailtoanyone.net». Når det gjelder den lave svarprosenten for medlemsbedrifter, er noe av forklaringen at opplæringskontorene ikke forsto at det var de som skulle invitere sine medlemsbedrifter til å svare, ikke fylkeskommunen. Dette til tross for at Utdanningsdirektoratet har hatt en samling med opplæringskontorene hvor direktoratet informerte om hvordan de skal bruke portalen. Alle lærlinger får tilbud om å delta på regionale lærlingsamlinger i fylkeskommunens regi, uavhengig av om de har tilbud om å delta på samlinger som opplæringskontorene eller kommunene arrangerer. Veiledningssentrene har ansvaret for å gjennomføre fylkeskommunens regionale samlinger. Dette er nedfelt i rutinebeskrivelsen for fagopplæringsoppgaver, rutine 6 A. Oppfølging og veiledning av lærlinger, se vedlegg til foreliggende saksframlegg. Rutinene ble gjennomgått og oppdatert medio 2017, se pkt. 5 under. Veiledningssentrene har også fått et særskilt ansvar i å følge opp de selvstendige lærebedriftene og kommunene med tanke på å øke svarprosenten i lærlingundersøkelsen. Veiledningssentrene arrangerer samlinger både for første- og andreårslærlinger. Lærlingene svarer på lærlingundersøkelsen når de har blitt andreårslærlinger, og det blir avsatt tid på samlingene til dette. De siste årene har svarprosenten på lærlingundersøkelsen vært som følger: 2018: 1568 inviterte, 728 besvarte, 46,4 prosent 2017: 1540 inviterte, 677 besvarte, 44 prosent 2016: 1449 inviterte, 568 besvarte, 39 prosent 2015: 1327 inviterte, 625 besvarte, 47 prosent 2014: 1300 inviterte, 702 besvarte, 54 prosent Kilde: Utdanningsdirektoratet Det er altså en oppgang på over to prosentpoeng fra 2017 til 2018 og drøyt sju fra 2016, noe vi anser å være en marginal økning, særlig sett i forhold til den innsatsen som AVO og veiledningssentrene har gjort for å stimulere lærlingene til å svare på lærlingundersøkelsen de siste par årene. Svarprosenten var dessuten høyere i de to foregående årene. Det er vanskelig å vite hva som må til for å øke svarprosenten ytterligere, og særlig fordi denne undersøkelsen er frivillig å besvare. Selv da vi kontaktet andre fylker med (tidligere) høy svarprosent, fant vi ikke at disse hadde iverksatt tiltak som entydig kunne forklare denne, jf. FT-sak 117/17. Som det også ble vist i denne saken, hadde halvparten av fylkene tilsvarende nedgang i svarprosent som Akershus. Telemark fylke, som hadde den høyeste svarprosenten på over 92 prosent i 2014, hadde en nedgang på rundt 18 prosentpoeng i Utdanningsdirektoratet forkortet lærlingundersøkelsen kraftig i 2018, uten at vi kan konkludere med at dette har hatt effekt med tanke på å øke svarprosenten i Akershus. 1 Kilde: Utdanningsdirektoratet. 6

7 Dersom man ser på lærlinger/lærekandidater i og utenfor opplæringskontor, finner man noen forskjeller. Av de inviterte lærlingene i bedrifter i opplæringskontor, har 29 prosent besvart lærlingundersøkelsen, mot 40,3 prosent av lærlinger i selvstendige lærebedrifter, hvilket inkluderer kommunene. Kommunene er her med og drar opp prosenten: 62,9 prosent av lærlingene i kommunene har besvart, mot kun 25,2 prosent av lærlingene i de øvrige selvstendige bedriftene. Akershus fylkeskommune vil fortsatt jobbe for å øke både bedriftenes/opplæringskontorenes og lærlingenes bevissthet om betydningen av å svare på lærlingundersøkelsen. Det samme gjelder lærebedriftsundersøkelsen, som nå inneholder en del som kan brukes til den lovpålagte årlige rapporteringen fra lærebedrifter. 5. Flytte forvaltningsoppgaver innen fagopplæringsfeltet fra veiledningssentrene til fylkesadministrasjonen, slik at det blir frigitt ressurser til oppfølgingen av lærlinger og lærekandidater regionalt I 2017 ble oppgaveporteføljen på fagopplæringsfeltet og fordelingen av oppgavene mellom veiledningssentrene og fylkesadministrasjonen gjennomgått med sikte på blant annet å frigjøre ressurser til oppfølgingen av læreforholdene. Nye rutiner ble utarbeidet våren 2017, blant annet den tidligere nevnte rutinen som omhandler oppfølging og veiledning av lærlinger. Per ble flere forvaltningsoppgaver flyttet fra veiledningssentrene til AVO, seksjon fagopplæring forvaltning, deriblant godkjenning av lærebedrifter, hevinger og avbrudd av lærekontrakter. Veiledningssentrene rapporterer at de nå har fått frigjort flere ressurser til å følge opp læreforhold tettere. 6. Utvide prosjektet med lærlingkoordinatorer til ytterligere fem skoler I prosjektet samarbeid skole-arbeidsliv som startet , hadde Akershus fylkeskommune per januar 2017 innført en ordning med fire lærlingkoordinatorer innen bygg- og anleggsteknikk ved fire skoler og fire innen service og samferdsel ved tre andre skoler. Dette er en del av et formalisert samarbeid mellom opplæringskontor i disse bransjene og Akershus fylkeskommune som skoleeier. Ordningen var i samsvar med FT-vedtaket i sak 29/15 Oppfølging av lærlingundersøkelsen, der fylkestinget ønsket å styrke overgangen mellom Vg2 og lære gjennom å legge til rette for tettere oppfølging fra avgiverskolen. Som varslet i FT-sak 4/17 fikk fem nye skoler fem lærlingkoordinatorer innen helse- og oppvekstfag høsten 2017, og denne satsingen skulle ses i sammenheng med fylkeskommunens dugnad for å skaffe flere læreplasser i kommunene, der koordinatorene skal være et bindeledd mellom skolene og kommunene. Til sammen er det nå 13 lærlingkoordinatorer ved 12 videregående skoler. Dette er yrkesfaglærere som jobber med overgangen skole-bedrift i prosent stilling. Ordningen med lærlingkoordinatorer er også omtalt i FT-sak 37/18 Læreplasser samarbeid med lokalt næringsliv. Oppfølging av verbalvedtak i FT-sak 119/17. Effekten av lærlingkoordinatorenes arbeid er vanskelig å måle. De har et ansvar for å bidra til en smidigere overgang fra skole til bedrift, særlig for de elevene som strever ved denne overgangen. 7. Arbeide for å redusere antall lærlinger som opplever mangel på sosial trivsel. Lærlingenes og lærekandidaters trivsel, lærings- og arbeidsmiljø er et fast punkt på dagsordenen i AVOs oppfølging av opplæringskontorene. Dette knyttes til gjennomgangen av resultatene i lærlingundersøkelsen og lærebedriftsundersøkelsen, der man i dialogen ser på hvordan bedriftene 7

8 kan legge til rette for et godt arbeidsmiljø for sine lærlinger og lærekandidater. Lærlingenes og lærekandidatenes sosiale trivsel er også et tema ved oppfølgingen av selvstendige lærebedrifter. I de grunnleggende kursene for faglige ledere og instruktører er relasjoner mellom instruktører, kollegaer og lærlinger/lærekandidater et eget tema, sammen med kursing i hvordan man kan styrke deres relasjonskompetanse. Videre arbeid Akershus fylkeskommune ser det som en svært viktig oppgave å følge opp læreforhold. Dette gjelder lærlinger og lærekandidater både i bedrifter i og utenfor opplæringskontor. Den foreliggende saken viser hvordan fylkeskommunen arbeider med de forsterkende tiltakene som ble vedtatt i 2017, men gir ikke et uttømmende bilde av hvordan lærlinger og lærekandidater følges opp i læretida. AVO har jevnlige samarbeidsmøter med veiledningssentrene, der rutinene for oppfølging av lærlinger, lærekandidater, selvstendige bedrifter og opplæringskontor gjennomgås med tanke på om de fungerer etter intensjonene, eller om det er behov for forbedringer. Disse møtene bidrar til å kvalitetssikre fylkeskommunens oppfølging av læreforholdene. Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Kristin Monsen Vedlegg: Rutinebeskrivelse 6A. Oppfølging og veiledning av lærlinger 8

9 6A. Oppfølging og veiledning av lærlinger Opprettet av: Trond Pettersen Dato: Hjemmel: Oppl. 4-4 til 4-8 og forskrift til oppl Sist endret: Ansvarlig for endringer: Trond Pettersen Tid Rutine Ansvar En gang per år Innen utløpet av mars får alle elever på Vg2 yrkesfag informasjon om lærlingordningen. veiledningssentrene En gang per år En gang per år Informasjonen skal inneholde: Rettigheter og plikter Oppfølging under læretiden Lærlingsamlinger Lærlingundersøkelsen Kvalitetsplakaten for opplæring i bedrift Alle lærlinger kontaktes på SMS: 1. års lærlinger kontaktetes på SMS innen 2 måneder fra oppstartdato med tilbud om veiledningsbesøk og informasjon om lærlingsamlinger. 2. års lærlinger kontaktetes på SMS med tilbud om veiledningsbesøk og informasjon om lærlingsamlinger. Lærlingsamlinger: 1. års lærling innkalles til lærlingesamling i november hvor de får informasjon om: rettigheter og plikter karrieremuligheter innenfor fag- og yrkesopplæringen 2. års lærlinger innkalles til lærlingsamlinger i november hvor: kompetansekravene til fag- og svenneprøven gjennomgås lærlingene svarer på lærlingundersøkelsen under samlingen Kvalitetsplakaten for opplæring i bedrift og trivsel på arbeidsplassen skal være et tema på begge samlingene. Lærlinger som har kontrakt gjennom opplæringskontor får tilbud om samling etter avtale med opplæringskontorene. AVO/Veiledningssenteret deltar på lærlingesamlingene til opplæringskontorene etter avtale med opplæringskontoret. veiledningssentrene veiledningssentrene 9

10 Løpende Lærlinger som har kontrakt med kommuner får tilbud om samling etter avtale med kommunen. Veiledningssenteret deltar på lærlingesamlingene til kommunene etter avtale med kommunen. Ved henvendelse fra lærlingen kontakter Veiledningssenteret lærlingen på telefon hvor veiledningsbehov avklares, og informerer om videre oppfølging og veiledning. veiledningssentrene Veiledningssenteret kontakter bedriften for å avtale tid for møte Skriv i veiledningfeltet i Vigo. Løpende Løpende Etter 6. mnd. Løpende Ved behov lages en plan for videre oppfølging Dersom lærebedriften ikke har tilfredsstillende rutiner og systemer tilbys veiledning. Avvik loggføres i Vigo. Plan for videre oppfølging utarbeides. Det gis konkrete tidsfrister for å rette opp avvikene. Bedriften får skriftlig beskjed om hva som må rettes opp innen de gitte fristene. Viktig at dette journalføres. Bedriften tilbys veiledning underveis Alle avvik skal være rettet opp. Dersom det ikke er gjort, melder VS dette til AVO. AVO vurderer om godkjenning skal trekkes tilbake. Bekymringsmeldinger: Hver bekymringsmelding må vurderes individuelt og i henhold til alvorlighetsgrad. Viktig at lærlingen samtykker til at saken tas videre. Viktig å sikre at alle parter blir hørt. Ved avdekking av brudd på opplæringsloven/ utilfredsstillende opplæringssituasjoner: Bedriften skal få tilbud om veiledning og oppfølging for å rette opp manglene. I møtet blir det gjort en avtale, skrevet protokoll, om hva som skal gjøres og hvilke tiltak bedriften må sette i gang. Begge parter undertegner. Pålegg om lukking av avvik må journalføres. (Husk reglene om unntatt offentlighet). veiledningssentrene veiledningssentrene AVO seksjon fagopplæring forvaltning veiledningssentrene 10

11 Hvordan følge opp: Behov for veiledning, mindre brudd: kan følges opp over en lengre periode Utarbeide plan med tiltak. Må være rettet opp innen 6. måneder. Ved alvorlige brudd: Utarbeide plan med tiltak. Må være rettet opp innen 3 måneder. Dersom ikke kritikkverdige forhold bedres gjennom tiltakene må det vurderes om godkjenningen skal trekkes tilbake. 11

12 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 26/19 Fylkesting /19 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /19 Yrkesopplæringsnemnda Elev-, lærling- og mobbeombudet i Akershus - Årsmelding 2018 Forslag til vedtak Årsmeldingen for 2018 tas til orientering. Om saken Vedlagt følger årsmelding for 2018 fra Elev-, lærling- og mobbeombudet i Akershus i henhold til vedtatte retningslinjer for ombudet. Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Ole Kjendlie Vedlegg 1 Årsmelding

13 RAPPORT Årsrapport 2018 Elev-, lærling- og mobbeombudet i Akershus 13

14 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 BILDER Forsidebilde: Moren Hsu, Unsplash.com LAYOUT/PRODUKSJON Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, Fylkesadministrasjonen UTGITT Februar AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 14

15 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Innhold 1. Innledning Sammendrag og hovedanbefalinger Henvendelser Funn og anbefalinger Gjennomgang av anbefalinger i perioden Utadrettet virksomhet Informasjonsarbeid Samarbeid Ombudsordningen og økonomi...22 Vedlegg Mandat for ombudet AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 15 3

16 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Innledning Elev-, lærling- og mobbeombudet i Akershus avgir sin årsrapport for Rapporten redegjør for ombudets virksomhet i perioden, og er den siste som behandles av fylkestinget i Akershus fylkeskommune. Årsrapport for 2019, vil bli send til fylkestinget i Viken fylkeskommune. Som en del av ombudets mandat skal ombudet en gang i året rapportere til fylkestinget og i rapporten har ombudet mulighet til å løfte frem problemstillinger som ombudet mener politikerne må vurdere. Ordningen med elev- og lærlingombud ble etablert i Akershus den 1. august 2001, første ombud ble ansatt 1. januar I desember 2016 vedtok Fylkestinget å utvide ordningen med ytterligere en stilling, som et prøveprosjekt til og med 31. desember Dette vedtaket ble omgjort av fylkestinget ved møte i juni 2018 (sak 36/18), i forbindelse med at man vedtok at Akershus skulle bli med i den nasjonale prøveordningen med mobbeombud. Janne Myraas gikk 1. august 2018 over i stillingen som mobbeombud for barnehage og grunnskole. Andreas Nilsson fortsatte i stillingen som elev-, lærling- og mobbeombud for videregående skole. Fylkestinget vedtok nytt mandat for ombudet ved møte i september 2018 (sak 93/18), se vedlegg 1. De viktigste oppgavene i 2018 har vært å informere elever, lærlinger og lærekandidater om rettigheter og ansvar i forbindelse med egen opplæring. I tillegg har ombudet gjennom hele året hatt fokus på kapittel 9A i opplæringslova: elevens rett til et trygt og godt skolemiljø. Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier og har i dag 34 videregående skoler, flere enn elevplasser, og over 2600 løpende lærekontrakter/ opplæringskontrakter. Ombudet er en etablert ordning, og elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte finner enkelt informasjon om hvordan man kan ta kontakt, og ettersom satsingen på sosiale medier har blitt tydeligere har henvendelsene kommet gjennom flere ulike kanaler. Det er viktig å understreke at nesten alle henvendelser til ombudet er saker som oppleves som problematiske av den enkelte elev, lærling eller lærekandidat. Oslo 14. februar 2019 Andreas Nilsson /S/ Elev-, lærling- og mobbeombud for videregående opplæring Ombudets virksomhet retter seg i hovedsak mot fem områder: 1. besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker 2. ha en tydelig rolle i arbeidet mot mobbing og annen uønsket adferd i skolen 3. bevisstgjøre elever og lærlinger om deres rettigheter og ansvar 4. skolere elevråd og elevrådsstyrer ved de videregående skolene 5. synliggjøre ombudsrollen 4 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 16

17 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Sammendrag og hovedanbefalinger Aktiviteten i 2018 har vært noe lavere enn foregående år. Dette skyldes redusert kapasitet første halvår grunnet sykefravær. Til tross for dette har året hatt mye aktivitet. Antallet henvendelser ligger på et stabilt nivå, og det har vært et skifte i fordeling fra de ulike gruppene sammenlignet med tidligere år. Henvendelser fra elever har økt, og minket fra lærlinger. Satsingen på tilstedeværelse i sosiale medier er en stor forklaring til at antallet henvendelser fra elever har økt kraftig. Funnene og anbefalingene basert på arbeidet gjennom året, henvendelser til ombudet, samtaler med elever og andre og gjennomgang av ulike undersøkelser. Ombudet mener at det store flertallet av elevene og lærlingene i Akershus har en god opplæringssituasjon. Gjennom året har ombudet i større grad blitt involvert i saker som berører ulike refsingstiltak, bortvisninger og elevens rett til det trygge og gode skolemiljøet. Et gjennomgående tema i disse sakene har vært elevens opplevelse om å ikke bli hørt og det er sjeldent elevens stemme er å finne igjen i sakens dokumenter, noe som blant annet strider med opplæringslovens kapittel 9 A, Barnekonvensjonen og forvaltningsloven. Det er i tillegg varierende dokumentasjon i sakene noe som er med på å svekke elevenes rettssikkerhet. Elevundersøkelsen 1 gjennomført høsten 2018 viser blant annet at flere elever melder om at skolen har hatt kjennskap til at de blitt utsatt for mobbing (21% i 2017 og 25,7% i 2018). Dette er noe man må undersøke ytterligere og viser det seg å være faktum, bryter dette med 9 A-3 og noe fylkeskommunen må ta på største alvor og følge tett opp. En viktig del av skolehverdagen for elevene er å ha et godt fysisk miljø. Det gode miljøet er med på å fremme elevens helse, trivsel og læring. Ombudet må derfor bemerke at et flertall, 51,6% av elevene er litt eller ikke særlig fornøyd med temperaturen i klasserommene eller skolen. 46,7% av er litt eller ikke særlig fornøyd med luftkvaliteten på skolen. Videre er 35,2% av elevene litt eller ikke særlig fornøyd med skolens toaletter, garderober og dusjer. Ombudet mener at dette er svært høye og uheldige tall, og noe som fylkestinget må ta på alvor. 1 Elevundersøkelsen er kun obligatorisk for elever på VG1 Opplæringsloven (Rettene og pliktene til lærebedrifta m.m.) 4-4, 2. ledd sier at lærebedriften skal skape et godt arbeids- og læringsmiljø. Lærlingeundersøkelsen for 2017/18 2 viser at det store flertallet av lærlingene i Akershus har det godt i lærebedriften men likevel rapporterer 4% av lærlingene som har svart på undersøkelsen at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er et høyt tall, og et tall som er høyere enn rapportert mobbing ved skolene i fylket. Fylkestinget vedtok i sak 22/17 «Avdeling for videregående opplæring bes iverksette ytterligere tiltak for å forberede elevene på arbeidslivet. Elevene bør gjøres kjent med forskjellene på skole og arbeidsliv, og gis en introduksjon til arbeidsmiljølovens bestemmelser om rettigheter og plikter i arbeidsliv». Tallene fra lærlingeundersøkelsen viser ikke bedring på dette området. Fylkestinget bør be om en redegjørelse for hvordan avdeling for videregående opplæring har fulgt opp vedtaket fra 2017, og at man bør stille ytterligere krav til avdelingen for å sikre en så god overgang som mulig mellom skole og lærebedrift. På bakgrunn av arbeidet gjennom året har ombudet følende hovedanbefalinger: Avdeling for videregående opplæring gis i oppdrag å sikre at skolene følger opplæringsloven 9 A-10, 3. ledd (elevens rett til å forklare seg for vedtak fattes) og at alle skoler oppfyller opplæringsloven 13-10, om å ha et forsvarlig system for saksbehandling og dokumentasjon. Skoleeier må sikre alle elevers rett til et trygt og godt skolemiljø, herunder klare sanksjoner mot ansatte som ikke melder fra om mistanke/ kjennskap til mobbing og mot ansatte som krenker elever. Administrasjonen gis i oppdrag å undersøke om temperatur, luftkvalitet og forholdene på toaletter/ dusj og garderobe er i forhold til lovens krav. Ombudet anbefaler videre at administrasjonen undersøker hvorfor elevenes opplevelse av det fysiske miljøet er så dårlig. Fylkeskommunen må følge nøye med på at lærlingene sikres et godt arbeids- og læringsmiljø etter reglene i opplæringsloven Lærlinger som vært i lære 11 måneder eller mer inviteres 17 til å besvare undersøkelsen.

18 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Henvendelser Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra elever, lærlinger, lærekandidater, foresatte, skolepersonell og andre. Flertallet av henvendelsene er enkeltsaker som løses etter en eller to samtaler. Antallet mer komplekse henvendelser som det må jobbes med over lengre tid, har økt noe i løpet av året. I 2018 mottok ombudet totalt 239 henvendelser. Antallet henvendelser forteller ikke noe om tidsbruken for den enkelte saken. Antallet henvendelser som egentlig hører hjemme hos andre instanser, for eksempel hos skolen, veiledningssentrene, bedriften eller lærlingens fagforening, har minsket. Ombudet har fortsatt med å gi råd og veiledning, om det er anledning til dette. Flere og flere av henvendelsene tar lengre tid å løse, og krever mer oppfølging fra ombudets side enn tidligere. Til tross for dette mener fremdeles ombudet at skolene gjør en god jobb med å informere elevene om grunnleggende rettigheter og plikter. Ulike spørreundersøkelser, nasjonale som lokale, forsterker bildet om at opplæringssituasjonen for de aller fleste er tilfredsstillende. Dette bildet blir heller ikke svekket gjennom de samtaler som ombudet har i løpet av året med elever og ansatte ved skolene, uten å kunne påstå at disse fullt ut er representative. I forbindelse med utvidelsen av rollen og mandatet, og at opplæringslovens kapittel 9A ble forandret fra 1. august 2017, har ombudet registrert en økning i antallet henvendelser som dreier seg om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø. Disse henvendelsene er i år kodet i en egen gruppe: «9A», men gjelder alle elever. Siden 1. august har henvendelser om utrygt skolemiljø på barne- og ungdomsskolene blitt henvist til mobbeombudet for barnehage og grunnskole. I forbindelse med at ombudet i løpet av høsten 2017 økte sin tilstedeværelse på sosiale medier, som Facebook og Snapchat, har terskelen for å ta kontakt blitt lavere, noe man ser av type henvendelser som kommer. At det nå blitt enkelt å kontakte ombudet på andre plattformer enn telefon og e-post har gjort at antallet henvendelser fra elever har økt. Antallet henvendelser fra lærlinger 3 har fortsatt å gå ned i ³ Når ombudet skriver lærlinger menes lærlinger og lærekandidater, når ombudet skriver lærekontrakter menes lærekontrakter og opplæringskontrakter. 18

19 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever: 127 henvendelser gjaldt enkeltelever eller grupper av elever og 54% av disse henvendelsene kom via sosiale medier. Her er det eleven, tillitselever, foreldre eller foresatte som søker råd, veiledning eller bistand. Mange av henvendelsene er av en slik karakter at eleven/elevene selv har løst saken etter råd fra ombudet. Henvendelsene fra elevene har blant annet omhandlet: Klage på lærer og undervisning Fraværsgrensen, fraværsføring, varsling og mulighet for permisjon Klage på standpunktkarakter og eksamenskarakter Klage på bortvisning Fusk / anklage om fusk ved vurdering av oppgaver Skolehelsetjenesten, fravær av helsesøster Mangelfull undervisning og manglende vikar Tilrettelegging av skoledag grunnet helsemessige utfordringer Internat inntak og generelt om regelverk Tilrettelegging ved psykisk uhelse Fritak fra vurdering i fag Elevrådsarbeid Operasjon dagsverk, «opplevelse» av tvang til deltakelse og manglende alternativt opplegg på skolen Henvendelser fra lærlinger: 58 henvendelser var fra lærlinger. Her er det lærlingen, foreldre eller foresatte som tok kontakt. Når foreldre eller foresatte tok kontakt gav ombudet kun generelle råd og veiledning, så fremt det ikke forelå en godkjennelse fra lærlingen om at foreldre eller foresatte kunne bistå dem i saken. Henvendelsene fra lærlingene har blant annet omhandlet: Mobbing Dårlig arbeidsmiljø Arbeidsgivers rett til å ikke godkjenne «ugyldig forklare» sykemeldinger Mangelfull eller fravær av opplæring Regler rundt permisjon / avbrudd i læretiden Hvordan søke læreplass Behov for tilrettelegging Lønn, arbeidstid, feriepenger, sykemelding etc. (spørsmål utenfor ombudets mandat) Regler rundt prøvetid for lærlinger Regelmessig bruk av lærlinger som vikar (satt i system) Forskjellsbehandling mellom lærlinger og ansatte i bedriften, jf. OLL 4-2 Ikke bestått fagprøve En del av de som henvendte seg hadde ikke vært i kontakt med noen annen i fylkeskommunen før kontakten med ombudet, og disse personene ble da henvist til riktig instans. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 19 7

20 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Henvendelser om mobbing: Henvendelser om mobbing: Da opplæringslovens kapittel 9 A ble endret fra 1. august 2017, har ombudet mottatt flere henvendelser om mobbing, og annen uønsket adferd i skolen. Noen av henvendelsene har vært fra foreldre/foresatte til barn i grunnskolen, og disse er registrert under «andre henvendelser», frem til og med den 31 juli, etter dette har henvendelsen blitt henvist til mobbeombudet for barnehage og grunnskole, og er derfor ikke en del av ombudets registrerte henvendelser. I 2018 har 32 henvendelser blitt registrert som 9A-saker, og dette tilsvarer 14% av det totale antallet henvendelser til ombudet. Når det gjelder elever i Akershusskolen, har ombudet blitt kontaktet av både elever, foreldre/foresatte og skolene. Når det er henvendelse fra elever og/eller foreldre, har ombudet vært en støttespiller, og kommet med råd og veiledning. I noen saker har ombudet etter å ha fått skriftlig godkjenning, tatt kontakt med skolen og etterspurt aktivitetsplan og dokumentasjon. Det har også vært tilfeller der ombudet har anbefalt den enkelte å melde saken videre til Fylkesmannen, f.eks. når skolen ikke startet opp arbeidet innen en uke eller når skolens aktivitetsplan ikke oppfyller kravene i loven. Andre henvendelser: Hvert år mottar ombudet henvendelser som ikke faller inn under kategoriene ovenfor. Som oftest er dette generelle henvendelser eller henvendelser fra skolepersonell som ønsker informasjon om forskjellige tema. Totalt har 22 henvendelser i 2018 blitt kategorisert som annet, og disse henvendelsene har blant annet omhandlet: Fagbrev som voksen Opptak til høyere studier Mobbing i grunnskolen Opprettelse av kommunale mobbeombud Tilpasset / tilrettelagt undervisning i ungdomsskolen Når en skole har tatt kontakt, har ombudet reist ut til skolen for å drøfte problemstillingen(e) og kommet med råd, veiledning og ulike måter å jobbe med skolemiljøet. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 20

21 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Funn og anbefalinger Funnene og anbefalingene i dette avsnitt er basert på arbeidet gjennom året, henvendelser til ombudet, samtaler med elever og andre og gjennomgang av ulike rapporter og undersøkelser. Ombudets hovedkonklusjon er at det store flertallet av elevene og lærlingene i Akershus har en god opplæringssituasjon. Men som alltid er det fortsatt elever og lærlinger som møter utfordringer på skolen eller ute i lærebedriften. Vi har alle et ansvar for å motvirke dette og vi har alle et felles ansvar for å motvirke mobbing, trakassering og/eller forskjellsbehandling ute på skolene og bedriftene. Elever En felles forståelse av ordensreglementet Ombudet har gjennom året registrert henvendelser som går på skolenes tolkning og praktisering av fylkeskommunens ordensreglement Dette har først og fremst handlet om at elever på samme skole har blitt ulikt refset for tilnærmet like brudd på reglene, samt at elevene hevder at skolen ikke gir dem anledning til å forklare seg før refsingstiltakene blir vedtatt og iverksatt. Ombudet anbefaler at avdeling for videregående opplæring gis i oppdrag å sikre at skolene følger opplæringsloven 9 A-10, 3. ledd «Skolen kan berre nytte tiltak som er fastsette i ordensreglementet. Tiltaka skal ikkje innebere fysisk refsing eller anna krenkjande behandling. Før det blir teke avgjerd om tiltak, har eleven rett til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.» Bortvisning Bortvisning er den strengeste sanksjonsmuligheten skolen eller fylkeskommunen har overfor den enkelte elev, og bør derfor brukes med forsiktighet. Opplæringsloven 9A-10 og 11 samt fylkeskommunens ordensreglement 9 fastslår at før det fattes vedtak om bortvisning skal det vurderes om det er mulig å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. Ombudet har gjennom de siste årene vært involvert i saker der: bortvisningsvedtak ble fattet før eleven fikk mulighet til å forklare seg, bortvisningsvedtak ble fattet på bakgrunn av utilstrekkelig dokumentasjon, bortvisningsvedtak ble fattet før saken hadde blitt undersøkt skikkelig, bortvisningsvedtak som har store mangler i forhold forvaltningslovens regler om forsvarlig saksbehandling. Ombudet har også vært involvert i saker, der det er tydelig at skolen før møte har bestemt seg. Skolen gir ikke eleven rom til å forklare sin side i saken og skolens ledelse legger egne vurderinger i saken noe som hindrer eleven fra en fri og åpen fortelling. Dette mener ombudet er med på å svekke elevens rettssikkerhet. Ombudet mener videre at avdeling for videregående opplæring må sikre at alle skoler oppfyller opplæringsloven 13-10, om å ha et forsvarlig system for saksbehandling og dokumentasjon. Ombudet anbefaler at avdeling for videregående opplæring gis i oppdrag å sikre elevenes rett til en forsvarlig saksbehandling i saker. I varsel eller vedtak om bortvisning fremkommer det at eleven har rett til å søke bistand hos advokat eller annen fullmektig. Ombudet mener at skolene skal legge til en setning i disse brevene der man skriver at man også kan søke bistand hos fylkeskommunens elev- lærling- og mobbeombud. Ombudet anbefaler derfor at skolen skal informere om at ombudet kan bistå eleven i bortvisningssaker. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 21 9

22 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Fraværsgrensen Nåværende fraværsgrense for elever i videregående ble innført i 2016, og ombudet ser positivt på at elevenes nærvær i skolen økt. Ombudet ønsker likevel å løfte frem rapportene som FAFO la frem som en del av evaluering av fraværsgrensen. I den siste rapporten I fraværsgrensens dødvinkel⁴, publisert desember 2018, skriver de blant annet: «Økt tilstedeværelse var én av to hovedmålsettinger med innføringen av fraværsgrensen. Å redusere frafallet i skolen var den andre, men økt nærvær og redusert frafall er ikke nødvendigvis to sider av samme sak. Selv om å få ikke vurderingsgrunnlag (IV) i ett eller flere fag ikke er det samme som frafall, som er definert med fullføring innen fem år, og som dermed er for tidlig å si noe om ennå, mener vi at en elev som får IV, har en større frafallsrisiko enn en elev som får karakter. Selv om andelen med IV går ned i 2016/2017, slik den også har gjort de foregående årene, øker den betingede risikoen for IV for alle grupper. Den øker imidlertid mest for de med høy risiko for IV i utgangspunktet, som er de samme som har høyt fravær. Det ser altså ut til at selv om disse elevene reduserer fraværet sitt betraktelig, reduserer de det ikke i tilstrekkelig grad til å komme innenfor fraværsgrensen sitt tak på prosent.» Videre skriver de i rapporten: «Å mangle vurderingsgrunnlag (IV) i ett eller flere fag (samt det å slutte på skolen) regner vi som å være i en frafallsrisiko, fordi dette i ytterste konsekvens kan føre til at elever slutter og faller fra skolegang. Vi viser at sannsynligheten for å få IV øker med ca. 10 prosent etter innføringen av fraværsgrensen. I tillegg tyder analysene på at det kun er elever med karakterer over median fra ungdomsskolen som ikke øker sin sannsynlighet for å få IV etter innføringen av fraværsgrensen» Ombudet mener derfor at det er viktig at fylkeskommunen følger nøye med på utviklingen og tett følge opp elever som står i fare for å overskride fraværsgrensen, slik at alle elever gis best mulige forhold til å fullføre å bestå. Skolehelsetjenesten Ombudet har gjennom året blitt kontaktet av elever og elevrådsrepresentanter som har stilt spørsmål rundt hva de kan forvente av skolens helsesøster og skolehelsetjenesten. Disse henvendelsene har kommet fra elever ved skoler der helsesøster har vært sykemeldt eller fraværende over lengre perioder, og uten at det har vært vikar til stede. Elevundersøkelsen for 2018 viser at så mange som 16,4% av elevene i Akershusskolen er litt eller ikke særlig fornøyd med skolehelsetjenesten. Dette er et høyt tall, spesielt når dette er en lovpålagt tjeneste. Fylkestinget har også gjennom mange år vært opptatt av elevers helse, både fysisk og psykisk, og har vedtatt tiltak som blant annet skal styrke skolehelsetjenesten. At såpass mange elever svarer at de ikke er fornøyde med tjenesten, må tas på alvor. Ombudet er vel kjent med at dette er en tjeneste fylkeskommunen kjøper av de kommuner der de videregående skolene ligger, men mener likevel at fylkeskommunen må sikre en god og fungerende tilgjengelig tjeneste ved alle våre skoler. En tjeneste der eleven opplever helsesøster som lett tilgjengelig. Ombudet ser av statistikken⁵ for Akershus at det fra skoleåret 2015/16 til 2017/18 har vært en økning på 0,2% i antall elever som får IV i et eller flere fag. Yrkesfaglige utdanningsprogram har den største økningen med 0,5%. Det fremgår ikke tydelig av statistikken om økningen er grunnet fraværsgrensen, men med FAFOs rapport som bakgrunn er det nærliggende å tolke det slik. ⁴ I fraværsgrensens dødvinkel. Evaluering av fraværsgrensen i videregående opplæring. Delrapport 2. Fafo-rapport 2018:41 ⁵ 22

23 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Lærlinger Retten til et godt arbeids- og læremiljø Opplæringsloven (Rettene og pliktene til lærebedrifta m.m.) 4-4, 2. ledd sier at lærebedriften skal skape et godt arbeids- og læringsmiljø. Lærlingeundersøkelsen for 2017/18⁶ viser at det store flertallet av lærlingene i Akershus har det godt i lærebedriften. Men ombudet ønsker å gjøre oppmerksom på at 4% av lærlingene som har svart på lærlingeundersøkelsen at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er et høyt tall, og et tall som er høyere enn rapportert mobbing ved skolene i fylket. Avdeling for videregående opplæring som godkjenner lærekontraktene, må følge nøye med på denne utviklingen og sikre at lærlingene sikres et godt arbeids- og læringsmiljø etter reglene i opplæringsloven 4-4. Overgangen fra skole til lærebedrift Ombudet har også tidligere løftet frem utfordringen med overgang fra skole til lærebedrift som et område man må fokusere på. Fylkestinget vedtok i sak 22/17 «Avdeling for videregående opplæring bes iverksette ytterligere tiltak for å forberede elevene på arbeidslivet. Elevene bør gjøres kjent med forskjellene mellom skole og arbeidsliv, og gis en introduksjon til arbeidsmiljølovens bestemmelser om rettigheter og plikter i arbeidsliv». Tallene fra lærlingeundersøkelsen viser ikke bedring på dette området. Fylkestinget bør be om en redegjørelse for hvordan avdeling for videregående opplæring har fulgt opp vedtaket fra 2017, og man bør stille ytterligere krav til avdelingen for å sikre en så god overgang som mulig mellom skole og lærebedrift. Det trygge og gode skolemiljøet / mobbing Opplæringsloven kapittel 9 A fastslår at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, både psykososialt og fysisk. Den fastslår også at det er nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, trakassering og diskriminering. Videre skal skolen kontinuerlig og systematisk jobbe for å fremme helse, trivsel og lærling for alle elever. Det forebyggende arbeidet Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år, men er kun obligatorisk for elever på VG1. Tallene fra elevundersøkelsen der elever melder om mobbing og/eller et utrygt skolemiljø har gått noe ned. I 2018 var det 3,4% av elevene som meldte om mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, sammenlignet med 3,9% i I 2018 er det 42,7% av elevene som svarer at ingen voksne på skolen har kjennskap til mobbingen, også en nedgang fra året før. Samtidig øker antallet elever som melder at noen på skolen har hatt kjennskap til mobbingen fra 21% i 2017 til 25,7% i Dette er noe man må undersøke ytterligere og viser det seg å være faktum, bryter dette med 9 A-3 og noe fylkeskommunen må ta på største alvor og følge tett opp. At vi ser en liten nedgang i antallet elever som blir utsatt for mobbing er positivt men at en større del av elevene melder at skolen har kjennskap men ikke gjør noe er veldig uheldig, og noe som bryter med loven om så er tilfelle. 9 A 4 fastslår at alle som arbeider ved skolen skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Ombudet ser derfor at det kan være behov for å undersøke disse tallene nærmere. Elevundersøkelsen for 2018 viser en liten nedgang i antallet elever som opplever krenkelser fra voksne på skolen. I 2018 viser tallene at 2,3% opplever dette 2-3 ganger i måneden eller oftere, sammenlignet med 2,4% i Det er positivt at antallet elever som melder om dette minsker, men det er fortsatt uakseptabelt at elever opplever dette i Akershusskolen. Etter ombudets mening er det derfor viktig at skoleeier sikrer alle elevers rett til et trygt og godt skolemiljø, herunder klare sanksjoner mot ansatte som ikke melder fra om mistanke /kjentskap til mobbing og mot ansatte som krenker elever. Ombudet mener videre at avdeling for videregående opplæring må følge opp skolene slik at det kontinuerlige og systematiske arbeidet mot mobbing, jf. 9 A-3, blir oppfylt. ⁶ Lærlinger som vært i lære 11 måneder eller mer inviteres til å besvare undersøkelsen. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 23 11

24 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 I forbindelse med fylkestingets behandling av årsrapport for 2017, sak 71/18, ba man om en sak som belyser mulighetene for å gjøre elevundersøkelsen obligatorisk for alle elever, også VG2 og VG3. Ombudet kan ikke se at denne saken kommet opp til politisk behandling. Ombudet anbefaler derfor på nytt at elevundersøkelsen gjøres obligatorisk for alle elever i Akershusskolen. Dette for å skaffe mer kunnskap om skolehverdagen til den enkelte og for å kunne se på utviklingen i årskullene. Det fysiske skolemiljøet En viktig del av skolehverdagen for elevene er å ha et godt fysisk miljø. Det gode miljøet er med på å fremme elevens helse, trivsel og læring. Ombudet må derfor bemerke at et flertall, 51,6% av elevene er litt eller ikke særlig fornøyd med temperaturen i klasserommene eller skolen. 46,7% av er litt eller ikke særlig fornøyd med luftkvaliteten på skolen. Videre er 35,2% av elevene litt eller ikke særlig fornøyd med skolens toaletter, garderober og dusjer. Ombudet mener at dette er svært høye og uheldige tall, og noe som fylkestinget må ta på alvor. Ombudet anbefaler derfor at administrasjonen gis i oppdrag å undersøke om temperatur, luftkvalitet og forholdene på toaletter/dusj og garderobe er i forhold til lovens krav. Ombudet anbefaler videre at administrasjonen undersøker hvorfor elevenes opplevelse av det fysiske miljøet er så dårlig. Aktivitetsplan og aktivitetsplikt I årsrapport for 2017 anbefalte ombudet at «avdeling for videregående opplæring utarbeider rutiner som ivaretar alle krav til aktivitetsplan, dokumentasjonsplikt og sikrer at skolene setter elevens rett til et trygt og godt skolemiljø fremst.» En anbefaling som ikke ble tatt til følge ved den politiske behandlingen av årsrapporten. Gjennom året har ombudet fått oversendt aktivitetsplaner som skolene har utarbeidet. Det er mye positivt i planene men ombudet ønsker å understreke at skolene må bli bedre på å få frem barnets/ elevens beste i vurderingen, elevens stemme og elevens ønsker om tiltak. Både Barnekonvensjonen og Utdanningsdirektoratets rundskriv er tydelige på dette. Det stilles også krav til at man må vurdere tiltakene opp mot kunnskap, prinsipper og verdier som er utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljøer. En viktig forutsetning for tiltaksplikten er at skoleeier sørger for at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser. Ombudet anbefaler at avdeling for videregående opplæring gis i oppdrag å sikre at elevenes rett til trygt og godt skolemiljø i varetas, gjennom å øke kunnskapene om kravene til aktivitetsplan og forsvarlig saksbehandling, jf. opplæringsloven 13-10, ute på skolene. 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 24

25 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Anbefalinger fra ombudet i perioden Da dette er siste årsrapporten som blir behandlet av fylkestinget i Akershus, tar ombudet seg den friheten å liste opp alle anbefalinger som blitt gitt gjennom årene. I denne listen, er også de politiske vedtakene i forbindelse med politisk behandling lagt inn. Årsrapport 2010 Anbefaling Ombudet anser også det er viktig at alle skoler i fylket har en elevrådskontakt som i en prosentdel av stillingen sin har tid til å følge opp elevrådet Ombudet oppfordrer AVO til å se på rutinene til Oslo Kommune, som ikke godkjenner en lærekontrakt før man her fått en kopi av arbeidsavtalen og ser at denne ikke er i strid med gjeldende lover og regler Eventuelt vedtak/oppfølging Innarbeidet i retningslinjer for elevråd, vedtatt 2016 Vedtatt Årsrapport 2011 Anbefaling Ombudet har forståelse for at ikke alle skoler kan rehabiliteres samtidig men anbefaler at det gjennomføres en undersøkelse om hvordan elevene oppfatter sin fysiske skolemiljø Ombudet anbefaler at fylkestinget ber administrasjonen om å utrede om det skal innføres en standard i stillingsprosent for elevrådskontakt på fylkeskommunens videregående skoler. Ombudet anbefaler et økt fokus på arbeidsforholdene til lærlingene og oppfordrer derfor til en tettere oppfølgning av bedrifter som har lærlinger. Det er viktig at rådgivere på AVO har hyppige bedriftsbesøk slik at man kan avdekke useriøse bedrifter, men også følge opp at lærlingene får det de har krav på i henhold til opplæringsloven. Eventuelt vedtak/oppfølging Ikke tatt til følge Innarbeidet i retningslinjer for elevråd, vedtatt 2016 Ikke tatt til følge. Opposisjonen fremmet forslag om sak om utvidelse av ombudet med sikte på å etablere et eget lærlingombud. Dette ble ikke vedtatt. Utvidelsen kom i forbindelse med vedtak om prøveprosjekt ved fylkesting i desember 2016 Årsrapport 2012 Anbefaling Ombudet anbefaler et økt fokus på arbeidsforholdene til lærlingene og oppfordrer derfor til en tettere oppfølgning av bedrifter som har lærlinger. Det er viktig at rådgivere på AVO har hyppige bedriftsbesøk slik at man kan avdekke useriøse bedrifter, men også følge opp at lærlingene får det de har krav på i henhold til opplæringsloven. Ombudet anbefaler på nytt at fylkestinget ber administrasjonen om å utrede om det skal innføres en standard i stillingsprosent for elevrådskontakt på fylkeskommunens videregående skoler. Ombudet har forståelse for at ikke alle skoler kan rehabiliteres samtidig men anbefaler på nytt at det gjennomføres en undersøkelse om hva elevene mener om sitt fysiske skolemiljø. Eventuelt vedtak/oppfølging Fylkestinget ber om en tilbakemelding på hvordan administrasjonen vil følge opp ombudets anbefalinger om lærlinger, elevrådene og skolenes fysiske miljø. (sak om elevrådene ble innarbeidet i retningslinjer for elevråd) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 25 13

26 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Årsrapport 2013 Anbefaling Ombudet anbefaler et økt fokus på arbeidsforholdene til lærlingene og oppfordrer derfor til en tettere oppfølgning av bedrifter som har lærlinger. Det er viktig at rådgivere på AVO har hyppige bedriftsbesøk slik at man kan avdekke useriøse bedrifter, men også følge opp at lærlingene får det de har krav på i henhold til opplæringsloven. Ombudet anbefaler at fylkestinget vedtar å innføre en minimumsstandard på 10% av en fulltidsstilling som elevrådskontakt ved alle fylkeskommunens skoler. Ombudet mener at fylkeskommunen bør vurdere å politianmelde alle tilfeller av mobbing (ikke en anbefaling, uten en formulering i et avsnitt som forklarer fylkestingets vedtak. Andreas Halse (SV) fremmet tilleggsforslag: Fylkestinget ber administrasjonen i samarbeid med elev- og lærlingeombudet vurderer behovet for og effektene av å opprette en egen stilling som lærlingeombud i fylket. I forbindelse med budsjettbehandlingen vinteren 2014/15 fremmes det en sak for hovedutvalget for utdanning og kompetanse basert på anbefalingen fra administrasjonen i samråd med elev- og lærlingeombudet. Eventuelt vedtak/oppfølging Fylkestinget ber om en tilbakemelding på hvordan administrasjonen vil følge opp ombudets anbefalinger om lærlinger, elevrådene og skolenes fysiske miljø. (sak om elevrådene ble innarbeidet i retningslinjer for elevråd). Forslaget ble oversendt administrasjonen uten realitetsbehandling. Årsrapport 2014 Anbefaling Ombudet ber politikerne på nytt om å vurdere om ombudsrollen skal utvides, slik at det kan jobbes mer målrettet mot elever, elevråd og lærlinger. Ombudet anbefaler en gjennomgang, i regi av Avdeling for videregående opplæring, av skolenes praksis vedrørende oppfyllelse av forskriftens krav om elevens rett til å vite hva som er målet med opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingssituasjoner (forskrift 3-1, 4. avsnitt) i løpet av Eventuelt vedtak/oppfølging Fylkestinget ber administrasjonen følge opp de hovedanbefalinger ombudet påpeker for å sikre lærlingene en trygg læretid og godt læringsmiljø. Det rapporteres at anbefalingene i sak om yrkesfagløftet. Alle yrkesfagelever, skal før de går ut i lære få en innføring i hva som venter dem i arbeidslivet, fortrinnsvis av ombudet og arbeidslivets parter. Om ombudet skal være en del av dette forutsetter dette en utvidelse av ombudsordningen. Alle lærlinger skal under sine første seks måneder som lærling besøkes av fylkeskommunen. Besøkene skal ha fokus på lærlingens situasjon og gi dem rom for å snakke åpent om lærestedet, uten frykt for at det kommer bedriften til kjenne. Ombudet mener at politikerne må stille høyere krav til administrasjonen og skolene for å få bukt med mobbing og krenkelser. Referansegruppen for yrkesfagløftet utvides med elev- og lærlingombudet. Alle elever på yrkesfaglinje VG2 får informasjon om sine rettigheter etter arbeidsmiljøloven I tillegg ble følgende forslag oversendt administrasjonen uten realitetsbehandling: Fylkeskommunen politianmelder alle tilfeller av mobbing som tillegg til skolens egne sanksjoner. Alle lærlinger får besøk av avdeling for videregående opplæring innen de første 6 månedene i læretiden. 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 26

27 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Årsrapport 2015 Anbefaling På lik linje med at inntakskontoret oppbemannes i forbindelse med søknad om skoleplass, bør seksjon fagopplæring i avdeling for videregående opplæring oppbemannes i de perioder det er høyt antall lærekontrakter som skal godkjennes. Dette slik at saksbehandlingstiden for en godkjenning av lærekontrakt ikke overstiger tre (3) uker. For lærekontrakter der det er mangler som må rettes opp før de kan bli godkjente, bør man også tilstrebe en så kort saksbehandlingstid som mulig og selvfølgelig følge forvaltningslovens regler om midlertidig svar. Eventuelt vedtak/oppfølging Fylkesrådmannen bes følge opp ombudets anbefalinger i punkt 1 og 3 i egen sak til fylkestinget. Politikerne må stille tydelige krav til avdeling for videregående opplæring, slik at de kan påse at alle elever får oppfylt sin rett til vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven. Skolene må legge til rette slik at alle elevråd får tilstrekkelig støtte, og gis anledning til å møtes når det er behov for det, uavhengig om det er en undervisningstime eller ikke. Årsrapport 2016 Anbefaling Fylkeskommunen må i sitt arbeid mot mobbing se på, og utarbeide nye strategier for å få ned tallene for lærere som mobber elever. Avdeling for videregående opplæring gis i oppdrag å kartlegge hvordan skolene forbereder elevene på yrkesfag VG2 på overgangen til arbeidslivet, og om disse forberedelsene ikke er gode nok, utarbeide forslag til hvordan skolene kan bli bedre på dette. Avdeling for videregående opplærings gis i oppdrag å sikre at alle skolene i fylket oppfyller opplæringslovens krav om skolemiljøutvalg, jf. 11-5a. Eventuelt vedtak/oppfølging I arbeidet mot mobbing må også læreres/voksnes mobbing av elever ha fokus. Avdeling for videregående opplæring bes iverksette ytterligere tiltak for å forberede elevene på arbeidslivet. Elevene bør gjøres kjent med forskjellene på skole og arbeidsliv, og gis en introduksjon til arbeidsmiljølovens bestemmelser om rettigheter og plikter i arbeidslivet. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 27 15

28 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Årsrapport 2017 Anbefaling Med bakgrunn i Barneombudets rapport og Fylkesmannens konklusjoner mener ombudet at fylkeskommunen må sikre at elevens stemme blir hørt og tydelig kommer frem i sakkyndige vurderinger og i vedtakene om spesialundervisning. Ombudet anbefaler i tillegg at fylkeskommunen tar en gjennomgang av tidligere spesialundervisningsvedtak for å sikre at elevens rettigheter i forhold til lovverk og barnekonvensjon er ivaretatt. Ombudet vil vi anbefale fylkeskommunen til å se nærmere på en alternativ tilnærming fremfor vedtak om bortvisning Eventuelt vedtak/oppfølging Det bes om en sak som belyser muligheten for å gjøre elevundersøkelsen obligatorisk for alle elever, også VG2 og VG3. Resterende anbefalinger ble ikke tatt til følge. Ombudet anbefaler derfor at skolen bør informere om at ombudet kan bistå eleven i bortvisningssaker. Med bakgrunn i henvendelsene til ombudet, utdanningsdirektoratets veileder og lovverk anbefaler ombudet at fylkeskommunen stiller krav til bedrifter som søker godkjenning som lærebedrift, at tenkt(e) instruktør(er) må gjennomgå «Grunnleggende kurs i fagopplæring», i regi av avdeling for videregående opplæring. Ombudet mener det er viktig at fylkeskommunen sikrer at lærlinger og lærekandidater sikres tilbud om oppfølging og veiledning fra PP-tjenesten. Med bakgrunn i at elevundersøkelsen kun er obligatorisk for elever på VG1, og at dette ikke gir det fulle bildet av hvordan alle elever har det i Akershusskolen, anbefaler ombudet at elevundersøkelsen gjøres obligatorisk for alle elever, også VG2 og VG3, i Akershus Ombudet anbefaler videre at skoleeier sikrer elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, gjennom å ha et forsvarlig system der elevene kan melde fra om et utrygt skolemiljø, og at elever som opplever krenkelser og mobbing fra en voksen på skolen, sikres muligheten til å melde fra uten frykt for noen form for sanksjoner fra den voksne det gjelder. udet anbefaler derfor at avdeling for videregående opplæring utarbeider rutiner som ivaretar alle krav til aktivitetsplan, dokumentasjonsplikt og sikrer at skolene setter elevens rett til et trygt og godt skolemiljø fremst. Ombudet anbefaler videre at det i rutinene fremgår tydelig hvordan skolene skal utforme en aktivitetsplan som sikrer at elevens stemme blir hørt. Disse rutinene skal komme i tillegg til de fylkeskommunale retningslinjene for arbeid med elevens skolemiljø. 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 28

29 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Utadrettet virksomhet Skolebesøk I forbindelse med forandringene som gjorde at ombudsordningen igjen fra og med 1. august kun bestod av en person, var vi nødt til å tenke nytt rundt skolebesøk. Det er ikke fysisk mulig å besøke 34 elevråd på 20 dager, samtidig som man skal gjennomføre alle andre arbeidsoppgaver. Avgjørelsen ble derfor at de skoler som hadde tatt kontakt før sommeren og bedt om besøk fikk dette, men skoler som henvendte seg ved skolestart fikk beskjed om at det ikke var kapasitet til besøk. Regionale skoleringer av elevrådsstyrene Grunnet omorganiseringen av rollen, og forandring i stillingsresurs ble det i august tatt en avgjørelse om å invitere elevrådsstyrene til regionale samlinger, i stedet for å besøke elevrådene ved hver enkelt skole. Samlingene var en utvidet versjon av en elevrådsskolering, og alle fikk i oppdrag å gjennomgå den informasjon og kunnskap de fikk under samlingene med respektive elevråd. Samlingene ble gjennomført på fire timer og ga representantene en grundig gjennomgang av temaer som elevdemokrati, elevmedvirkning og det trygge og gode skolemiljøet. Alle samlingene ble arrangert i samarbeid med mobbeombudet for barnehage og grunnskole. Totalt møtte ombudet 152 elevrådsstyrerepresentanter fra 32 av våre 34 skoler ved samlingene. Evalueringene viste at selvopplevd kunnskap (på en skala fra 1-5), rundt elevdemokrati og elevmedvirkning økte fra 3,2 til 4,4, og på kunnskap om reglene rundt det trygge og gode skolemiljøet økte fra 2,4 til 4,3. Dette anser ombudet som veldig positivt. Elevrådsstyrerepresentantenes forventinger til ombudet ved en av de regionale samlingene. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 29 17

30 Årsrapport Elev-, lærling og mobbeombudet i Akershus 2018 Lærlingesamlinger Ombudet har deltatt ved og gitt informasjon om ombudets rolle, lærlingens ansvar for egen læring og hvilken hjelp ombudet kan gi den enkelte lærling ved lærlingesamlingene arrangert av veiledningssentret på Romerike. Ved de samlingene ombudet ikke hadde anledning til å delta, ble ombudet presentert av rådgiveren som arrangerte samlingen. Instruktørkurs AVO Ombudet har deltatt med kort informasjon på kurs for instruktører i regi av AVO. Ved disse kursene er det ombudet og ombudets rolle ved en eventuell konflikt mellom bedriften og lærlingen som gjennomgås. Fagdag for lærlinger og instruktører Som tidligere år har ombudet i samarbeid med Fagforbundet Akershus, arrangert «fagdager for lærlinger og instruktører». I 2018 ble det arrangert en heldagskurs i løpet av våren. Kurset var bygget opp med både forelesinger og praktisk arbeid der lærlingene og instruktørene ble gitt verktøy for å samarbeide enda mer og bedre i løpet av læretiden, og som tidligere år viste kursevalueringen at deltakerne var meget fornøyde. Grunnet forandringen i ombudsrollen så ombudet seg nødt til å avslutte dette samarbeidet fra og med høsten AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 30

31 Informasjonsarbeid Sosiale medier Ombudet fulgte gjennom våren planen for tilstedeværelse i sosiale medier, men måtte under høsten minke ambisjonene her grunnet forandringene i antall personer i stillingene. I løpet av høsten har publisering på Facebook vært prioritert og publisering på Snapchat har skjedd når det vært kapasitet til dette. Det har gjennom året blitt tydelig at Facebook er en bra kanal for å nå ut med informasjon, og at elevene og lærlingene bruker Snapchat for å stille spørsmål. For at elever og lærlinger enkelt skal komme i kontakt med ombudet i de sosiale mediene, er brukernavnet (@elmoiakershus) det samme uansett plattform man velger å ta kontakt på. Ombudets nettside Ombudets nettsider under akershus.no har kun fått mindre justeringer i løpet av året. Den viktigste endringen er at man nå via ombud finner informasjon om både mobbeombudet for barnehager og grunnskole og elev-, lærling- og mobbeombudet. I tillegg finner man informasjon om ombudet på nettsiden en felles nettside for landets elev-, lærling- og mobbeombud. Årsmeldingen blir som tidligere år distribuert til fylkestinget og andre aktuelle politiske organer. Den blir også distribuert til fylkets videregående skoler, avdeling for videregående opplæring, veiledningssentrene, Elevorganisasjonen, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet og øvrige elev-, lærling- og mobbeombud i Norge. Andre som ønsker årsmeldingen får den tilsendt på forespørsel. Årsmeldingen vil også være tilgjengelig for nedlastning på ombudets nettsider, Informasjonsmateriell og årsmelding I forbindelse med skolestart i august 2018, ble plakatene og informasjonsfolderne til skolene oppdatert med nytt bilde og informasjon om at ombudet nå kun besto av en person. Nye plakater og foldere ble sendt ut til alle skoler i løpet av september måned. Samtidig med at plakater og foldere ble sendt ut, ble det også informert om at elevrådshåndboken nå er blitt digital, og at all informasjon som tidligere ble trykket opp i en egen håndbok nå var tilgjengelig på elevråd.no. 31