Sentraliseringstendensene i norske regioner

Transkript

1 Rapport 2008:12 Sentraliseringstendensene i norske regioner befolkning og næringsliv Stig Karlstad Ivar Lie

2

3 Tittel : Forfattere : Sentraliseringstendensene i norske regioner - befolkning og næringsliv - Delprosjekt under Sentraliseringens pris Stig Karlstad (red.) og Ivar Lie Norut Alta rapport : 2008:12 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Emneord : Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Stig Karlstad Rapporten har som formål å presentere strukturelle utviklingstrekk for befolkning og næringsutvikling i norske regioner. Arbeidet er et delprosjekt under hovedprosjektet Sentraliseringens pris som utføres for Kommunal- og regionaldepartement (KRD). Oppmerksomheten har vært knyttet til i hvilken grad næringer og befolkningsstruktur har hatt ulik utvikling i ulike typer kommuner. Særlig gjelder det om det har vært et utviklingsdynamikk som har resultert i forskjell i utviklingsmønsteret slik at tyngdepunktet mellom sentrum og periferikommuner er endret markert. Til dels har en også ønsket å få fram hvilke forskjeller i utvikling en har hatt i små vs. store kommuner og mellom ulike landsdeler. Sentralisering Befolkningsutvikling Sysselsettingsutvikling Regional utvikling Næringsutvikling Sysselsetting Dato : Desember 2008 Antall sider : 92 Pris : Kr 180,- Utgiver : Norut Alta Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Hjemmeside: Trykk : Norut Alta - Áltá as Norut Alta - Áltá as 2008

4

5 1 Forord Rapporten har som formål å utarbeide et datagrunnlag og kort presentere noen Strukturelle utviklingstrekk for befolkning og næringsutvikling i norske regioner. Oppmerksomheten har vært knyttet til i hvilken grad næringer og befolkningsstruktur har hatt ulik utvikling i ulike typer kommuner. Særlig gjelder det om det har vært en utviklingsdynamikk som har resultert i forskjell i utviklingsmønsteret slik at tyngdepunktet mellom sentrum og periferikommuner er endret markert. Til dels har en også ønsket å få fram hvilke forskjeller i utvikling en har hatt i små vs. store kommuner og mellom ulike landsdeler. En viktig del av arbeidet har også vært å klassifisere landets kommuner etter en sentrumperiferidimensjon basert på kriterier som befolkningsgrunnlag og reiseavstand til mindre og større sentra. Denne inndelingen er brukt som analysegrunnlag også i andre deler av hovedprosjektet. Arbeidet er et av flere delprosjekt som inngår som data- og analysegrunnlag for hovedprosjektet Sentraliseringens pris. Oppdragsgiver for Sentraliseringens pris er Kommunal og regionaldepartementet. NIBR er hovedprosjektets kontraktpart overfor oppdragsgiver og har hatt overordnet prosjektledelse representert ved forskningssjef Olaf Foss og seniorforsker Steinar Johansen ved NIBR samt co-prosjektleder Hallgeir Aalbu. Utførelsen av arbeidet har blitt gjort av et prosjektteam bestående av forskere fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Transportøkonomisk institutt (TØI), Sweco Eurofutures, Nordlandsforskning og Northern Research Institute Alta (Norut Alta - Áltá). Denne delrapporten er utarbeidet ved Norut Alta - Áltá, og er skrevet av forsker Ivar Lie og seniorforsker Stig Karlstad. Stig Karlstad har vært prosjektleder. Arbeidet er utført innen en ressursramme på vel en måned. Hovedresultatene fra arbeidet er tidligere presentert i to seminar for KRD. Sveinung Eikeland Adm. direktør Stig Karlstad prosjektleder/seniorforsker Norut Alta - Áltá, desember 2008.

6 2 Innhold Forord...1 Tabelloversikt...4 Figuroversikt...6 Sammendrag Innledning Sentrum-periferi i Norge Geografiske inndelinger, metode Sentrum-periferi dimensjonen Sentralstedssystemet i Norge Sentralstedssystemet varierer fra landsdel til landsdel Befolkningsutvikling Nasjonalt perspektiv Sentrum-periferi dimensjonen Landsdelsdimensjonen Landsdel for landsdel Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge i aldersstrukturen perioden Totalt og for hver sentralitetskategori Sammenligning av status 2008 og utvikling i aldersstruktur etter sentralitet Utviklingen framover for totalbefolkningen og aldersgruppene Framskrivning av befolkningen i aldersgruppene Utsikten framover for totalt antall innbyggere i de ulike kommunegruppene52 4 Sysselsettings- og næringsutvikling Nasjonalt perspektiv Sentrum-periferi dimensjonen for sysselsettingen Næringsstruktur og næringsutvikling Landsdelsdimensjon for sysselsettingsutviklingen Landsdel for landsdel sysselsetting og sentralitet Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Samvariasjon mellom sysselsettings- og befolkningsutvikling...85

7 4.3.1 Nasjonal befolkningsutvikling mindre påvirket av konjunkturer enn sysselsettingsutviklingen Mer sammensatte sammenhenger mellom befolknings- og sysselsettingsutvikling etter sentralitet...85 Litteratur...88 Vedlegg 1 Kommunene fordelt etter sentralitet oppsummeringstabell

8 4 Tabelloversikt Tabell Gruppering av kommunene i Norge langs en sentrum-periferidimensjon...14 Tabell Antall og andel kommuner gruppert etter sentralitet for hver landsdel...15 Tabell Folketall i 1000 og andel av folketall i 2008 i kommunegrupper etter sentralitet for hver landsdel...15 Tabell Folketallsendring for hele landet, totalt og for tiårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...20 Tabell Folketallsendring for hele landet, totalt og som årlig gjennomsnitt for femårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...23 Tabell Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og samla folketallsendring i prosent, tiårene og fordelt på kommunegrupper etter sentralitet24 Tabell i fødselsoverskudd og netto innflytting i promille pr. år i perioden , fordelt på femårsperioder og kommunegrupper etter sentralitet28 Tabell Folketallsendring for hele landet, totalt og for tiårsperioder, fordelt på landsdeler...29 Tabell Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og samla folketallsendring i prosent, tiårene og fordelt på kommunegrupper etter sentralitet29 Tabell Folketallsendring på Østlandet, totalt og for tiårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...32 Tabell Folketallsendring i Agder og Rogaland, totalt og for tiårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...33 Tabell Folketallsendring på Vestlandet, totalt og for tiårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...36 Tabell 3.10.Folketallsendring i Trøndelag, totalt og for tiårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...38 Tabell 3.11.Folketallsendring i Nord-Norge, totalt og for tiårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...40 Tabell i alders- og kjønnssammensetning i hele landet. i prosentpoeng...42 Tabell i alders- og kjønnssammensetning i periferikommuner. i prosentpoeng...43 Tabell i alders- og kjønnssammensetning i småsenterregioner. i prosentpoeng...44 Tabell i alders- og kjønnssammensetning i småbyregioner. i prosentpoeng...45 Tabell i alders- og kjønnssammensetning i mindre byregioner. i prosentpoeng...46 Tabell i alders- og kjønnssammensetning i større byregioner. i prosentpoeng...47 Tabell i alders- og kjønnssammensetning i storbyregioner. i prosentpoeng...48

9 Tabell i alders- og kjønnssammensetning i hovedstadsregionen. i prosentpoeng...49 Tabell 3.20.Alders- og kjønnssammensetning av befolkningen 2008 fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...50 Tabell i alders- og kjønnssammensetning av befolkningen fordelt på kommunegrupper etter sentralitet. i prosentpoeng...51 Tabell Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted for hele landet, totalt og for tiårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...57 Tabell Sysselsettingsutvikling for hele landet, totalt og som årlig gjennomsnitt for konjunkturperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...60 Tabell Næringsfordeling på hovednæringer 2007 i kommuner gruppert etter sentralitet...61 Tabell Næringsutvikling målt i prosent endring for hovednæringer i kommuner gruppert etter sentralitet...63 Tabell Sysselsettingsutvikling for hele landet, totalt og for tiårsperioder, fordelt på landsdeler...74 Tabell Sysselsettingsutvikling for hele landet, totalt og som årlig gjennomsnitt for konjunkturperioder, fordelt på landsdeler...74 Tabell Sysselsettingsutvikling for Østlandet, totalt og for tiårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...76 Tabell Sysselsettingsutvikling for Agder og Rogaland, totalt og for tiårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...78 Tabell Sysselsettingsutvikling for Vestlandet, totalt og for tiårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...79 Tabell 4.10.Sysselsettingsutvikling for Trøndelag, totalt og for tiårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...81 Tabell 4.11.Sysselsettingsutvikling for Nord-Norge, totalt og for tiårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...83 Tabell 4.12.Sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling i landet totalt i lav- og høgkonjunkturperioder Tabell 4.13.Korrelasjoner mellom befolkningsutvikling, sysselsettingsutvikling og sentralitet på kommunenivå i lav- og høgkonjunkturperioder...86 Tabell 4.14.Korrelasjoner mellom befolkningsutvikling, sysselsettingsutvikling og sentralitet på kommunegruppenivå i lav- og høgkonjunkturperioder

10 6 Figuroversikt Figur Kommunene i Norge fordelt på kategorier langs en sentrum-periferidimensjon...16 Figur Kommunene i hele landet fordelt etter befolkningsutvikling i 30-årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring. Prosent...19 Figur Folketallsutvikling for hele landet fordelt på kommunegrupper etter sentralitet. 1978= Figur Kommunene i hele landet fordelt etter befolkningsutvikling i 10-årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring. Prosent...22 Figur Fødselsoverskudd i promille av befolkningen fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...25 Figur Netto innflytting i promille av befolkningen fordelt på kommunegrupper etter sentralitet...26 Figur Netto innflytting i promille av befolkningen (basert på data ) fordelt på kommunegrupper etter sentralitet. 5-årig glidende gjennomsnitt Figur Kommunene på Østlandet fordelt etter befolkningsutvikling i 30-årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring...31 Figur Kommunene i Agder og Rogaland fordelt etter befolkningsutvikling i 30- årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring...33 Figur Kommunene på Vestlandet fordelt etter befolkningsutvikling i 30- årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring...35 Figur Kommunene i Trøndelag fordelt etter befolkningsutvikling i 30-årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring...37 Figur Kommunene i Nord-Norge fordelt etter befolkningsutvikling i 30- årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring...39 Figur Befolkningen i hele landet fordelt på alder og kjønn 1988 og Figur Befolkningen i periferikommuner fordelt på alder og kjønn 1988 og Figur Befolkningen i småsenterregioner fordelt på alder og kjønn 1988 og Figur Befolkningen i småbyregioner fordelt på alder og kjønn 1988 og Figur Befolkningen i mindre byregioner fordelt på alder og kjønn 1988 og Figur Befolkningen i større byregioner fordelt på alder og kjønn 1988 og Figur Befolkningen i storbyregioner fordelt på alder og kjønn 1988 og Figur Befolkningen i hovedstadsregionen fordelt på alder og kjønn 1988 og Figur Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted for kommunene i landet.. Gjennomsnittlig årlig endring. Prosent...56 Figur Sysselsettingsutvikling for hele landet fordelt på kommunegrupper etter sentralitet. 1986= Figur Kommunene i landet fordelt etter sysselsettingsutvikling , etter gjennomsnittlig årlig endring...59 Figur Næringsfordeling på hovednæringer 2007 fordelt på kommuner gruppert etter sentralitet...62

11 Figur Relativ endring i sysselsetting i hver av hovednæringene i hver av kommunegruppene...65 Figur Absolutt endring i antall sysselsatte i hovednæringer i perioden fordelt på kommuner gruppert etter sentralitet...66 Figur Absolutt endring i sysselsetting fordelt på hovednæring i periferikommuner Figur Absolutt endring i sysselsetting fordelt på hovednæring i småsenterregioner Figur Absolutt endring i sysselsetting fordelt på hovednæring i småbyregioner Figur Absolutt endring i sysselsetting fordelt på hovednæring i mindre byregioner Figur Absolutt endring i sysselsetting fordelt på hovednæring i større byregioner Figur Absolutt endring i sysselsetting fordelt på hovednæring i storbyregioner Figur Absolutt endring i sysselsetting fordelt på hovednæring i hovedstadsregionen Figur Sysselsettingsutvikling for hele landet fordelt på kommunegrupper etter sentralitet. 1986= Figur Kommunene på Østlandet fordelt etter sysselsettingsutvikling i 20- årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring...77 Figur Kommunene i Agder og Rogaland fordelt etter sysselsettingsutvikling i 20- årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring...79 Figur Kommunene på Vestlandet fordelt etter sysselsettingsutvikling i 20- årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring...80 Figur Kommunene i Trøndelag fordelt etter sysselsettingsutvikling i 20- årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring...82 Figur Kommunene i Nord-Norge fordelt etter sysselsettingsutvikling i 20- årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring

12 8 Sammendrag Stig Karlstad (prosjektleder) og Ivar Lie Sentraliseringstendensene i norske regioner - befolkning og næringsliv - Delprosjekt under Sentraliseringens pris Rapport 2008:12 Norut Alta - Áltá Arbeidet er et av flere delprosjekt og inngår som analyse- og datagrunnlag for hovedprosjektet Sentraliseringens pris. Rapporten har som formål å presentere Strukturelle utviklingstrekk for befolkning og næringsutvikling i norske regioner de siste ti-årene. Oppmerksomheten har vært knyttet til i hvilken grad næringer og befolkningsstruktur har hatt ulik utvikling i ulike typer kommuner. Særlig gjelder det om det har vært en utviklingsdynamikk som har resultert i at tyngdepunktet mellom sentrum og periferikommuner er endret markert i retning av økende sentralisering. Videre har en ønsket å få fram hvilke forskjeller i utvikling en har hatt i små vs. store kommuner og mellom ulike landsdeler. En viktig del av arbeidet har også vært å klassifisere landets kommuner etter en sentrumperiferidimensjon basert på kriterier som befolkningsgrunnlag og reiseavstand til mindre og større sentra (jf. kapittel 2). Denne inndelingen er brukt som analysegrunnlag også i andre deler av hovedprosjektet. Noen viktige konklusjoner: Hovedtrekkene i landets befolkningsutvikling er preget av følgende utviklingslinjer: Det har vært en langvarig og jevn vekst i landets befolkning. I perioden vokste folketallet i Norge med 1,4 mill. innbyggere. Sentraliseringen har økt som følge av flytting til sentrale strøk. Innvandringen har økt i landet generelt. Aldersstrukturen har endret seg nasjonalt, men aldersgruppenes andel av befolkningen har endret seg ulikt i de forskjellige regionene. Fram til 1985 skyldes mesteparten av befolkningsveksten store fødselsoverskudd, men senere har innvandring og fødselsoverskudd utgjort omtrent like stor andel av veksten. Fødselsoverskuddet var minkende fram til 1980-tallet, men har økt senere.

13 Sentrum-periferiinndeling landet: Klart flertall av folk bor i storbyregioner, men flertall av kommunene er utenfor Nord-Norge, og dernest Vestlandet/Trøndelag, har størst andel folk bosatt i småkommuner. Østlandet, og dernest Agder/Rogaland, har størst andel folk i større kommuner. Befolkningsendring sentrum-periferi og landsdeler fordelt på årsaker (nettoflytting og fødselsoverkudd): Sentraliseringen har skjedd i alle landsdeler, men særlig medført en omfordeling av befolkningen fra distriktskommuner i Nord-Norge til kommuneregioner i Sør-Norge nær de store byene. Klart størst befolkningsvekst har hovedstadsregionen og storbyregioner Alle landsdeler hadde klar befolkningsvekst perioden , utenom Nord-Norge der folketallet ble redusert med 1. I alle landsdeler finner man imidlertid vekstkommuner og fraflyttingskommuner. I Nord-Norge og Trøndelag er det først og fremst de største byene i fylkene som har en årlig befolkningsvekst på over 1 - Trondheim, Bodø, Tromsø og Alta. Ellers finner vi en sammenhengende vekstsone sørvestover fra Oslo-regionen til Hordaland. Kommuneområdene med befolkningsreduksjon mer enn 1 årlig finner vi særlig i et belte av små kystkommuner på finnmarkskysten, en kommuneklynge nord i Nordland, nord i Nord-Trøndelag og en kommuneklynge i Hedmark. Flyttemønsteret: Flyttemønsteret innlands er en vesentlig forklaring på sentraliseringen, og etter hvert ulik utvikling i fødselsoverskudd som følge av endringer i aldersstrukturen. Klart størst fødselsoverskudd og nettoinnflytting har det vært i hovedstad- og storbyregioner. Nord-Norge er eneste landsdel med negativ nettoinnflytting siste 20 år, og Østlandet har størst nettoinnflytting Aldersstruktur og kjønn: Status pr er en at andelen innbyggere over 65 år er vesentlig høyere i periferikommuner og småsenterregioner enn i storby-/hovedstad regionene hhv. nærmere 20 mot 13. Motsatt er det for unge voksne i aldersgruppen år der disse i periferikommunene og småsenterregioner utgjør bare av befolkningen mot nærmere 30 andel i storby-/hovedstadsregionene. Når det gjelder øvrige aldersgrupper er forskjellene mindre mellom kommunetypene. F.eks. utgjør andelen barn- /unge i aldersgruppen 0-19 år om lag i alle kommunegrupper, og andelen voksne fra år utgjør i de ulike kommunegruppene. Dette tilsier at sentrale kommuner kan forvente gunstigere netto fødselsoverskudd også i årene framover (pga. større andel voksne år og lavere andel eldre). Dermed vil de kunne regne med en større befolkningsøkning enn distriktskommunene selv om en ser bort fra flytting. Kvinneandelen er noe lavere i periferikommuner enn ellers, men periferikommuner har bedret sin kvinneandel de senere årene sammenlignet med sentrale kommuner. 9

14 10 Sysselsettingsutvikling og næringsstrukturendring sentrum-periferi og landsdeler: Sysselsettingen har vokst i alle landsdeler, og veksten i sentrale bykommuner drar opp landsdelsgjennomsnittet. Nord-Norge har klart lavest vekst og Agder/Rogaland klart høyest prosentvis vekst de siste årene. Større byregioner/storbyregioner/hovedstadregionen hadde klart størst sysselsettingsvekst av regionene perioden (hhv. 23, 36 og 24 ), og veksten var klart størst de siste ti årene. Periferikommuner hadde nedgang i sysselsettingen på 5 i perioden Samlet for den siste ti-års perioden hadde både periferi- og småsenterregioner nedgang i sysselsettingen, selv om det var økning de siste to årene (2006 og 2007) da alle kommunetyper hadde økning. Periferi-/småkommunetyper med størst nedgang finner vi særlig på finnmarkskysten, og ellers i indre fjordkommuner på vestlandet, fjellkommuner i Hedmark og i enkelte fjell-/kystkommuner i ulike deler av Trøndelag/Nordland/Troms. Periferikommuner har relativt større andel sysselsatte i landbruk- og fiske samt kommunal tjenesteyting enn andre kommunetyper. De største byregionene har større andel i statlig tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting, privat personlig tjenesteyting og varehandel. Regioner rammet av endret næringsstruktur er særlig periferikommuner (nedgang i primærnæringer, industri, transport og offentlig sektor). De fleste regioner har hatt nedgang innen primærnæringer, industri (unntatt storbyregioner ) og transport (unntatt storbyregioner og større byregioner ), men betydningen av dette varierer fordi de ulike næringene ikke er like betydningsfulle i alle regioner. Sammenheng/forklaring befolkningsutvikling næringsutvikling konjunkturutvikling: Sterk positiv sammenheng mellom sentralitet - sysselsettingsutvikling, sentralitet - befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling befolkningsutvikling. Interessant unntak: I lavkonjunkturperioden var det ingen sammenheng mellom sentralitet - sysselsettingsutvikling, og bare noe sammenheng mellom sysselsettingsutvikling - befolkningsutvikling. Sysselsettingsutviklingen regionalt synes å være klart påvirket av konjunkturene, mens befolkningsutviklingen regionalt ser ut til å være noe mer stabil i retning av sentralisering (dvs. mindre påvirket av variasjoner i andre forhold). Likevel ser vi at netto utflytting for de tre minst sentrale regiontyper har vært størst i nasjonale høgkonjunkturer, og lavest i nasjonale lavkonjunkturer. I hovedstadsregionen ser vi klart det tilsvarende mønsteret, men med motsatt fortegn. I de tre andre storbyregionene ser vi bare en slik sammenheng for den siste høgkonjunkturperioden. Det er ikke entydige konklusjoner fra data om det er befolkningen eller arbeidsplassene som har blitt sentralisert først herunder om sysselsettingen påvirker befolkningsutviklingen, eller omvendt. Det synes å være en vekselvirkning mellom disse, som varierer over tid og mellom region/sentralitet, og der også ulike lokale forhold har betydning. Dette krever nærmere analyse.

15 11 1 Innledning Hovedmålsettingen i norsk regional- og distriktspolitikk er knyttet til utviklingen i bosettingsmålet, og har lenge gått ut på å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Ulike regjeringer har hatt ulik tolkning av dette. I tilknytning til hovedmålsettingen er det flere delmål koblet opp mot regional utvikling. Det er samtidig en politisk aksept for sammenheng mellom statlig innsats og mål, og at når en skal se nærmere på regional utvikling og strukturer, omfatter det at en også må se på regional befolknings-, sysselsettings- og næringsutvikling. Vi vil her starte med en beskrivelse av den sentralisering som har funnet sted i landet og innen landsdeler. Tidshorisonten vil variere for de enkelte delprosjektene under hovedprosjektet Sentraliseringens pris, alt etter hvilke datakilder som finnes tilgjengelig. I dette delprosjektet er det ønskelig med et relativt langt perspektiv, opp mot 25 år. Målet er å beskrive bosettingsmønsteret slik det har vært på noen forskjellige tidspunkter og å analysere hvilke endringskomponenter som har hatt størst betydning i forskjellige perioder. Videre vil vi kartlegge hvordan de næringsmessige og sysselsettingsmessige strukturene har utviklet seg over tid. Fokus er rettet mot beskrivelse av sentraliseringen av disse variablene på ulike geografiske nivåer (nasjonal, regional, lokal), der vi i noe grad også forsøker å forklare de regionale utviklingstrekkene slik de observeres med utgangspunkt i hva vi mener er viktige forklaringer av sentralisering av befolkningen. I tillegg til beskrivelsen over vil prosjektet diskutere de sentrale forklaringsfaktorene bak sentraliseringen. Disse drøftingene vil til dels gjøres i denne rapporten, men suppleres i hovedrapporten og delvis i andre deler av hovedprosjektet. Forklaringsfaktorene er dels av demografisk karakter (flytting, men også fødselsoverskudd og innvandring), dels av næringsmessig karakter (næringsstrukturelle utviklingstrekk), av økonomisk karakter (ressursutnyttelse), av arbeidsmarkedsmessig karakter og av politisk karakter. Som et supplement til beskrivelsen av sentraliseringen og diskusjon av årsakene til den, er det bl.a. i hovedrapporten fra Sentraliseringens pris belyst hvordan dagens struktur og framtidige utviklingstrekk vil påvirke sentraliseringen framover. Der berøres også problemstillinger om hvordan makroøkonomiske utsyn vil kunne påvirke den næringsstrukturelle utviklingen på regionnivå.

16 12 2 Sentrum-periferi i Norge 2.1 Geografiske inndelinger, metode Sentrum-periferi dimensjonen Ut fra hovedproblemstillingene i hovedprosjektet, og denne delen av prosjektet der utviklingstrekk for befolkning og næringsliv sett i en sentrum-periferi dimensjon står sentralt, har det vært ønskelig å operasjonalisere sentrum-periferi dimensjonen best mulig. Samtidig er det begrenset hvor mye ressurser som kan brukes til dette. Vi har derfor valgt å ta utgangspunkt i foreliggende kommunegruppering etter sentralitet, men utviklet og nyansert denne noe. Ideelt sett kunne det vært ønskelig å gjøre en egen jobb for best mulig å operasjonalisere sentrum-periferi dimensjonen, men det har det ikke vært rom for i dette delprosjektet. Vår operasjonalisering av sentrum-periferi dimensjonen har derfor blitt en sentralitetsinndeling av dagens 430 kommuner i 7 kategorier. Inndelingen tar utgangspunkt i SSB's inndeling og senere utvidelser av denne, men er enda noe mer nyansert i begge ender av skalaen, og er elles revidert og oppdatert. På høyeste senternivå (kode 6) er Oslo på grunn av sin størrelse som klart største by med over innbyggere skilt frå de andre storbyene, og er sammen med omlandet en egen kategori, den mest sentrale, her kalt hovedstadsregionen. Dernest er Stavanger, Bergen og Trondheim skilt ut fra andre byregioner, ut fra at disse er de eneste byene med over innbyggere og i norsk målestokk de eneste utenom Oslo som kan kalles storbyer. De tre utgjør sammen med omlandet nest høyeste nivå (kode 5), her kalt storbyregioner. På det tredje høyeste nivået kommer byer med mellom 50- og innbyggere og deres omland (kode 4). Dette nivået har vi kalt større byregioner. Det fjerde nivået (kode 3), sentra med mellom 15- og innbyggere og deres omland, tilsvarer det andre nivået i SSB's inndeling (SSB-kode 2), og disse har vi kalt mindre byregioner. Det femte nivået (kode 2) er sentra med mellom 5- og innbyggere og deres omland, her kalt småbyregioner, og disse tilsvarer det tredje nivået i SSB's inndeling (SSB-kode 1). Mens SSB har resten av kommunene i en kategori (SSB-kode 0), er de her delt i to med etablering av et laveste senternivå med mellom 1500 og 5000 innbyggere. Kommuner med mindre sentra enn dette, men med beliggenhet nær slike sentra har kode 1, mens tilsvarende kommuner lenger i fra slike sentra har kode 0. I all hovedsak er grensene for tettstedsstørrelse lagt til grunn for plassering av senterkommunene i senterkategori, men noen unntak er gjort der vi har vurdert det slik at noen sentra like under grensen er flyttet opp et nivå da de ligner mer på sentrene i denne kategorien enn i sin egen kategori. Tettsteder som ligger nær hverandre, i hovedsak mindre enn 10 km, og sammen danner sentra, er her vurdert som ett senter eller tettsted, og det er det samlede

17 innbyggertallet i de to (eller tre) tettstedene som er lagt til grunn. Noe grad av skjønn har det også vært i disse vurderingene. For å avgrense hvilke kommuner som tilhører omland omkring de ulike sentrene er det i hovedsak lagt til grunn de retningslinjer som SSB s kategorisering har gjort. Dette innebærer at reisetidsbegrensningen varierer fra 45 min. reiseavstand til de minste sentra, til 75 min. reiseavstand en veg til de største sentra 1. Denne differensieringen er begrunnet i at tilbøyeligheten til å reise langt til arbeid er større omkring de største byene enn for øvrig, noe som blir tydelig om en ser på pendlingstall omkring sentra av ulik størrelse. Vi har likevel valgt å begrense denne differensieringen noe, og har kortet ned kravet til reisetid fra 90 til 75 min. omkring Oslo, slik at det er det samme som for de tre andre storbyregionene. Når vi etablerte nytt laveste senternivå, la vi der 45 min. avgrensing til grunn, det samme som for småbyregioner. Omkring større og mindre byregioner er 60 min. reisetidsavgrensning lagt til grunn. Reisetidsavgrensingene har noe innslag av skjønn, men det meste av befolkningen skal være innenfor denne reiseavstand for at en kommune skal kunne tilordnes et senter og dets sentralitetskategori. Vi mener dette er en renere og mer endimensjonal tilnærming, og samtidig mer nyansert, sentrum-periferi-kategorisering av kommuner enn andre foreliggende kategoriseringer. Den tar utgangspunkt i at Norge har et sentralstedshierarki av byer og tettsteder av ulik størrelse, og kategoriserer kommunene ut frå det. NIBR 11-inndelinga har noe av det samme, men har i tillegg en dimensjon knyttet til arbeidsmarkedsstørrelse. Dette blir to alternative måter å måle sentralitet på lagt inn i samme kategorisering, og er dermed en mindre entydig inndeling til vårt formål. En kategorisering av kommuner etter arbeidsmarkedsstørrelse har dessuten den svakheten at det er arbeidsmarkedsregionens størrelse, ikke hvor stort arbeidsmarked en kan nå fra hver kommune, som kommunene blir plassert etter. Kommuner som ligger nær flere sentra, og dermed har tilgang til et stort arbeidsmarked, kan i slike tilfeller bli plassert på et lavere nivå enn det arbeidsmarkedet kommunens innbyggere i praksis har tilgang til Sentralstedssystemet i Norge Med bakgrunn i kriteriene vi har lagt til grunn har vi gjennomgått alle kommunene og identifisert hvilken sentralitetskategori alle landets kommuner tilhører. Resultatet av inndelingen er presentert i Tabell 2.1. Her fremgår det at flest kommuner tilhører gruppen periferikommuner, med 23 eller 100 kommuner, men at bare 4 av befolkningen bor der. Hver av de øvrige sentralitetskategoriene rommer om lag av kommunene, men andelen av landets befolkning som bor der varierer betydelig. F.eks. bor 6-8 av landets befolkning i hhv. småsenter, småby og mindre by -regioner. I 13 1 En alternativ måte å gjøre dette på er å legge samme reisetidsavgrensning til grunn uavhengig av senterstørrelse. Vi har derfor også sett på en inndeling der omlandsavgrensningen er satt til 45 minutters reisetid omkring alle sentra. Hovedforskjellen i forhold til den sentralitetskategorisering som vi har brukt her er at Osloregionen blir noe mindre, og andre byregioner på Østlandet større, da noen av disse faller utenfor Oslos omland og danner egne regioner. Dette gjelder for eksempel Moss, Askim/Eidsberg og Ringerike. Større byregioner blir særlig utvidet i Østfold og omkring Drammen (som selv fortsatt hører til Oslo), mens mindre byregioner utvides nord i Akershus og sør i Oppland (bl.a. med Gjøvik som da ligger utenfor Hamars omland). I de øvrige landsdeler gir endringene mindre utslag, men i Agder og Rogaland, på Vestlandet og i Trøndelag blir omlandene omkring storbyregioner mindre, og i Agder og Rogaland reduseres også omlandene omkring større byregioner. I disse tre landsdelene får vi derfor flere kommuner i kategoriene småbyregioner. I Nord-Norge er det små endringer, men som i alle landsdeler gir denne inndelingen litt flere kommuner i kategoriene småsenterregioner og periferikommuner.

18 14 de mer sentrale områder som omfatter sentralitetskodene 4, 5 og 6 bor av landets befolkning i hver av disse. Flest bor i hovedstadsregionen (kode 6) med 30 av befolkningen, og nest flest i kategorien støre byregioner med 26. Tabell 2.1 Gruppering av kommunene i Norge langs en sentrum-periferidimensjon Sentralitetskode Sentralitetsnavn Senterstørrelse (antall innbyggere) Reiseavstand fra senter Kommuner 2008 Andel av kommuner 2008 Folketall i Andel av folketall Periferikommuner < Utenfor , ,0 1 Småsenterregioner Inntil , , min. 2 Småbyregioner Inntil , , min. 3 Mindre Inntil , ,9 byregioner min. 4 Større Inntil , ,7 byregioner min. 5 Storbyregioner Inntil , , min. 6 Hovedstadsregionen > Inntil , ,7 min. Sum , , Sentralstedssystemet varierer fra landsdel til landsdel Vi har også inndelt landet i 5 landsdeler etter å ha plassert alle fylkene i landet i sine respektive landsdelsregioner. De fem landsdelene er Østlandet 2, Agder og Rogaland 3, Vestlandet 4, Trøndelag 5 og Nord-Norge 6. Ideelt sett kunne en tenke seg å delt landet i flere landsdeler/regioner, særlig gjelder dette Østlandet, men også Vestlandet og Nord- Norge kunne vært mer oppdelt ut fra avstander og senterstruktur, men det er av praktiske og ressursmessige grunner ikke gjort. En kunne også tenkt seg at landsdelsgrensene gikk mer funksjonelt enn ved fylkesgrensene, men av ressursmessige og formidlingsmessige grunner har vi valgt å holde oss til fylkesgrensene. Antall kommuner varierer fra Trøndelag med 49 og Agder/Rogaland med 56 til Nord- Norge 88, Vestlandet 95 og flest på Østlandet med 142 kommuner. Mens Østlandet og Agder/Rogaland har størst andel av kommunene i sine mest sentrale områder, er det motsatt på Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Norge der langt større del av kommunene ligger i periferi og småsenterregioner. Litt spesielt for Nord-Norge er at landsdelen ikke har noen storby-region eller større, slik de andre landsdelene har. 2 Østlandet: Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Hedmark og Oppland. 3 Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland 4 Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. 5 Trøndelag: Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. 6 Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark.

19 15 Tabell 2.2 Antall og andel kommuner gruppert etter sentralitet for hver landsdel Sentralitetskode Sentralitetsnavn Østlandet 0 Periferikommuner 13 (9 ) 1 Småsenterregioner 25 (18 ) 2 Småbyregioner 6 (4 ) 3 Mindre 14 byregioner (10 ) 4 Større 37 byregioner (26 ) 5 Storbyregioner 6 Hovedstadsregionen 47 (33 ) Sum 142 (100 ) 24 (43 ) 14 (25 ) 56 (100 ) 25 (26 ) 15 (16 ) 18 (19 ) 13 (14 ) 10 (11 ) 14 (15 ) 95 (100 ) 17 (35 ) 9 (18 ) 6 (12 ) 6 (12 ) 11 (22 ) 49 (100 ) Agder og Rogaland 9 (16 ) 2 (4 ) 7 (13 ) Vestlandet Trøndelag Nord- Norge 36 (41 ) 17 (19 ) 22 (25 ) 10 (11 ) 3 (3 ) 88 (100 ) Norge 100 (23 ) 68 (16 ) 59 (14 ) 43 (10 ) 74 (17 ) 39 (9 ) 47 (11 ) 430 (100 ) Når det gjelder andelen av landets befolkning bor 2,361 millioner, eller 50, av landets innbyggere på Østlandet, 17 på Vestlandet, 14 i Agder/Rogaland, 10 i Nord- Norge og 9 i Trøndelag. Innen de ulike landsdelene er det betydelig forskjell hvor sentralt eller perifert befolkningen bor. På Østlandet bor ca. 89 av befolkningen i større byregioner eller mer sentralt, mens bare 5 bor i småsenter eller periferikommuner. I motsatt ende av landsdelene er Nord-Norge der bare 26 bor i større byregioner eller mer sentralt, mens derimot en andel på hele 26 bor i småsenter- eller periferikommuner. Tabell 2.3 Folketall i 1000 og andel av folketall i 2008 i kommunegrupper etter sentralitet for hver landsdel Sentralitetskode Sentralitetsnavn Østlandet 0 Periferikommuner 29 (1 ) 1 Småsenterregioner 94 (4 ) 2 Småbyregioner 39 (2 ) 3 Mindre 113 byregioner (5 ) 4 Større 681 byregioner (29 ) 5 Storbyregioner 6 Hovedstadsregionen (60 ) Sum (100 ) Agder og Rogaland 15 (2 ) 6 (1 ) 52 (8 ) 322 (47 ) 291 (42 ) 685 (100 ) 816 (100 ) 255 (61 ) 413 (100 ) Vestlandet 56 (7 ) 78 (10 ) 110 (13 ) 113 (14 ) 95 (12 ) 364 (45 ) Trøndelag 29 (7 ) 40 (10 ) 26 (6 ) 62 (15 ) Nord- Norge 58 (13 ) 59 (13 ) 140 (30 ) 83 (18 ) 121 (26 ) 462 (100 ) Norge 187 (4 ) 276 (6 ) 367 (8 ) 372 (8 ) (26 ) 910 (19 ) (30 ) (100 )

20 16 Kommunene i Norge fordelt på kategorier langs en sentrum-periferi- Figur 2.1 dimensjon Periferikommuner Småsenterregioner Småbyregioner Mindre byregioner Større byregioner Storbyregioner Hovedstadsregionen

21 I Figur 2.1 har vi laget en kartpresentasjon som viser en oversikt over hvor de ulike typer sentrum-periferi kommuner fordeler seg over hele landet. F.eks. ser en tydelig hvordan de mest sentrale by-regioner ligger rundt Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim (mørkebrune felt i kartet). Kategorien Periferikommuner (lys gul farge) finner vi særlig i fjellregionene i Sør-Norge, i utkantområder på Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Norge. 17

22 18 3 Befolkningsutvikling Den tidsserien vi har tatt utgangspunkt i for befolkningsdataene, gjelder perioden Det var så langt data forelå da arbeidet med denne delen av rapporten ble utført. 3.1 Nasjonalt perspektiv I Figur 3.1, har vi som en opptakt til dette kapitlet om sentraliseringstendenser i befolkningsutviklingen, utarbeidet en kartpresentasjon av den geografiske befolkningsutviklingen i alle landets kommuner de siste 30-årene, dvs. perioden Det har vi gjort ved å la hver kommune få en farge som representerer hvor stor den årlige gjennomsnittlige befolkningsveksten har vært i måleperioden. Høyest vekst har kommunene med mørk blå farge fått, ettersom fargen representerer en gjennomsnittlig årlig vekst på over 1. Lysere grønnfarge gir mindre vekst. Kommuner med skarp gul farge har hatt størst årlig befolkningsnedgang med over 1 nedgang, mens mørkere gul og lysegrønn innebærer reduksjon på hhv. - 0,5 til -1 og -0,2 til -0,5 årlig befolkningsnedgang. I Nord-Norge og Trøndelag er det først og fremst de største byene i fylkene som har befolkningsvekst på over 1 her Trondheim, Bodø, Tromsø og Alta. Ellers finner vi en sammenhengende vekstsone sørvestover langs kysten fra Oslo-regionen til Hordaland. De kommuneområdene med skarp gul farge, dvs. de med årlig befolkningsreduksjon mer enn 1, finner vi særlig i et belte av små kystkommuner på finnmarkskysten, en kommuneklynge nord i Nordland, nord i Nord-Trøndelag og en kommuneklynge i Hedmark. 7 Tallet for befolkningen pr er de beregnede tallene som SSB publiserte i desember 2007 basert på de elleve første månedene i Avvikene i forhold til det endelige tallet pr var små, og summert over kommunegruppene svært små avvik.

23 19 Figur 3.1 Kommunene i hele landet fordelt etter befolkningsutvikling i 30-årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring. Prosent. Mer enn 1 nedgang pr. år 0,5-1 nedgang pr. år 0,2-0,5 nedgang pr år 0,2 nedgang- 0,2 vekst pr. år 0,2-0,5 vekst pr. år 0,5-1 vekst pr år Mer enn 1 vekst pr. år

24 Sentrum-periferi dimensjonen Det er en klar sammenheng mellom sentrum-periferi og befolkningsutvikling. Korrelasjonen, som er et statistisk mål for denne sammenhengen, her utregnet for alle kommunene i landet, var på 0,74 for hele perioden, 0,61 og 0,62 for de to første tiårsperiodene, og 0,77 for de to siste tiårsperioder. Korrelasjonen utregnet for kommunegruppene 8 viser nærmest entydig sammenheng, med henholdsvis korrelasjon på 0,97 for hele perioden, 0,94 for første tiårsperiode, 0,98 for de to siste tiårsperioder. Sentraliseringen har vært økende over tid. De tre mest sentrale kommunegruppene har hatt økende vekst fra tiår til tiår, de to minst sentrale kommunegruppene har hatt økende nedgang fra tiår til tiår 9. Tabell 3.1 Folketallsendring for hele landet, totalt og for tiårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet Kommuner gruppert etter sentralitet Periferikommuner Småsenterregioner Småbyregioner Mindre byregioner Større byregioner Storbyregioner Hovedstadsregionen Folketall i Folketall i Total endring pr. år ,2-7,3-8,5-19,6-0, ,0-2,5-3,8-7,1-0, ,8 +1,0 +0,1 +2,0 +0, ,6 +1,2 +1,2 +4,0 +0, ,7 +5,6 +7,5 +18,8 +0, ,2 +9,0 +12,8 +31,7 +0, ,2 +9,4 +12,4 +29,3 +0,9 Sum ,6 +5,2 +7,2 +16,9 +0,5 Den klare sammenhengen mellom sentrum-periferi og befolkningsutviklingen framgår også av figuren under. 8 Når analyseenheten er kommunegrupper, innebærer det at vi ser på gjennomsnittlig endring for alle kommunene i den enkelte kommunegruppe. 9 Tilsvarende analyse basert på alternativ sentralitetskategorisering der omlandsavgrensning omkring alle senter er satt til 45 minutter, gir i hovedsak samme resultat for de fleste kommunegrupper, jf. vedlegg. Størst forskjell gir den for mindre byregioner, som da inkluderer større områder på Østlandet, og som har hatt noe mer positiv utvikling enn øvrige mindre byregioner. Samla sett er veksten over 30-årsperioden i mindre byregioner med denne avgrensningen dobbelt så stor som i tabellen over. Det totale bildet slik det framkommer i diagrammet nedenfor blir likevel svært likt det vi ser der, med unntak av at mindre byregioner med den alternative inndelingen ville hatt en noe mer positiv utviklingsbane, med foreløpig endepunkt nærmere 109 på skalaen.

25 21 Figur 3.2 Folketallsutvikling for hele landet fordelt på kommunegrupper etter sentralitet. 1978= Storbyregioner Hovedstadsregionen Større byregioner Landet Mindre byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Periferikommuner Mens vi i kartfiguren foran illustrerte hvordan gjennomsnittlig årlig befolkningsendring var for lappeteppet av enkeltkommuner i hele 30-år perioden , viser kartfiguren nedenfor hvordan utviklingen har vært i siste 10-års periode, At befolkningsnedgangen siste 10 år var større enn de 20 årene før det ( ) ser vi klarest har berørt kommuner i Finnmark, og dernest i Nord-Norge ellers og Nord- Trøndelag. Til dels ser vi det samme for noen kommuner i Hedmark og indre strøk av Hordaland. I kartfiguren under framgår at disse regionene har fått flere lyse farger i enn i kartfiguren foran som gjelder hele perioden At veksten har vært større de siste ti-år enn før i de mest sentrale kommuneregioner framgår av at større områder i noen av disse regionene er markert med enda mørkere blåfarger. Det gjelder kanskje tydeligst sentral-østlandet (rundt Oslofjorden og med utbredelse noe lengre nordover fra Oslo enn før) og delvis Trondheimsregionen.

26 22 Figur 3.3 Kommunene i hele landet fordelt etter befolkningsutvikling i 10-årsperioden , etter gjennomsnittlig årlig endring. Prosent. Mer enn 1 nedgang pr. år 0,5-1 nedgang pr. år 0,2-0,5 nedgang pr år 0,2 nedgang- 0,2 vekst pr. år 0,2-0,5 vekst pr. år 0,5-1 vekst pr år Mer enn 1 vekst pr. år

27 23 Befolkningutvikling og konjunktursykluser En oppdeling i femårsperioder sammenfaller omtrent med de lav- og høgkonjunkturene vi har hatt i økonomien og arbeidsmarkedet de siste 30 årene. Første femårsperiode fra 1978 til 1983 var preget av økning i sysselsetting (i alle fall til 1982), men også økende arbeidsledighet. Den neste femårsperioden var en klarere høgkonjunktur med kraftig økning i sysselsettingen og nedgang i arbeidsledigheten (men det snudde i 1987). Men så kom igjen en lavkonjunktur i femårsperioden med kraftig nedgang i sysselsettingen og økning i arbeidsledigheten. Den fjerde femårsperioden var en vedvarende høgkonjunktur fra 1993 til 1998 med stor vekst i sysselsettingen og klar nedgang i arbeidsledigheten. Fra 1998 til 2003 var sysselsettingen omtrent stabil, men arbeidsledigheten økte og var på det høgeste i begynnelsen av Etter 2003 har vi igjen hatt høgkonjunktur, og særlig etter 2005 har sysselsettingen økt kraftig og arbeidsledigheten gått mye ned. Nedenfor har vi presentert befolkningsutviklingen inndelt i femårsperioder for bedre å se sammenhengen med konjunkturbølgene som har vært de siste 30 årene. Tabell 3.2 Folketallsendring for hele landet, totalt og som årlig gjennomsnitt for femårsperioder, fordelt på kommunegrupper etter sentralitet Kommuner gruppert etter sentralitet Periferikommuner Småsenterregioner Småbyregioner Mindre byregioner Større byregioner Storbyregioner Hovedstadsregionen pr. år pr. år pr. år pr. år pr. år pr. år Endrin g pr. år -0,2-0,9-0,7-0,8-0,8-1,0-0,7 +0,2-0,4-0,2-0,3-0,3-0,5-0,2 +0,4-0,2 +0,2 0,0 0,0 0,0 +0,1 +0,3 +0,1 +0,2 +0,1 +0,1 +0,1 +0,1 +0,5 +0,4 +0,5 +0,6 +0,7 +0,7 +0,6 +0,6 +0,8 +0,9 +0,9 +1,0 +1,4 +0,9 +0,2 +0,8 +0,8 +1,1 +1,0 +1,4 +0,9 Sum +0,3 +0,4 +0,5 +0,5 +0,6 +0,8 +0,5 Som vi ser har befolkningsveksten i landet økt stort sett gjennom hele perioden, men mest de siste femårsperiodene. Totalt sett ser det altså ikke ut til at den samlede befolkningsutviklingen har vært særlig påvirket av de økonomiske konjunkturene. Dvs. at summen av fødselsoverskudd og nettoinnvandring til landet har økt stabilt til dels uavhengig av landets konjunkturutvikling. Når det gjelder om befolkningsutviklingen i landets regioner har variert ulikt i forhold til syklusene i landets konjunkturutvikling, ser vi at sentraliseringen av befolkningen har økt gradvis fra femårsperiode til femårsperiode, ved at folketallsveksten nesten bare har økt i

28 24 Osloregionen og de tre andre storbyregionene, mens folketallsnedgangen har økt i de to minst sentrale kommunegruppene. I større byregioner har veksten økt svakt, mens den i mindre byregioner og småbyregioner har avtatt svakt, og i de to sistnevnte regionene er veksten nå svært liten. I hvilken grad det er fødselsoverskudd eller flytting (innlands og innvandring) som har vært mest dominerende i sentraliseringen, og dessuten som har vært mest/minst påvirket av konjunkturene i landet, vil vi komme tilbake til. Hva skyldes naturlig tilvekst og hva skyldes flytting? Dette er basert på endelige tall for fødsler og død i perioden (finnes ikke kvalitetssikrede tall før 1986), samt kvartalstall for de tre første kvartalene i 2007 og beregna tall for siste kvartal 2007 (basert på tre første kvartaler 2006 og 2007). Tabell 3.3 Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og samla folketallsendring i prosent, tiårene og fordelt på kommunegrupper etter sentralitet Kommuner gruppert etter sentralitet Føds- Netto Samla Fødselsoverskudflytting inn- endring elsover- skudd Netto innflytting Samla endring Periferikommuner -1,6-5,7-7,3-2,9-5,6-8,5 Småsenterregioner +1,1-3,6-2,5-0,1-3,7-3,8 Småbyregioner +2,9-1,8 +1,0 +1,6-1,5 +0,1 Mindre +2,6-1,4 +1,2 +1,1 0,0 +1,2 byregioner Større +2,8 +2,8 +5,6 +2,3 +5,2 +7,5 byregioner Storbyregioner +7,1 +1,8 +9,0 +6,4 +6,4 +12,8 Hovedstadsregionen +4,0 +5,4 +9,4 +5,2 +7,2 +12,4 Sum +3,5 +1,7 +5,2 +3,3 +3,9 +7,2 Tabellen over viser en god del endringer fra tiåret til tiåret når det gjelder forholdet mellom fødselsoverskudd og flytting For landet totalt utgjorde fødselsoverskuddet nesten det dobbelte av nettoinnvandringen i det første tiåret, mens nettoinnvandringen siste tiår har gitt større bidrag til folketallsveksten enn fødselsoverskuddet. Fødselsoverskuddet har gått svakt tilbake, men nettoinnvandringen er mer enn fordoblet, og folketallsveksten var derfor klart høgest siste tiår. De 100 periferikommunene hadde allerede første tiår fødselsunderskudd, altså flere døde enn fødte, og dermed ingen naturlig tilvekst, og fødselsunderskuddet økte til siste tiår. Disse kommunene hadde også størst og vedvarende høg netto utflytting begge tiår.

29 25 Småsenterregionene hadde et lite fødselsoverskudd første tiår, som nå er borte, og klart større og vedvarende nettoutflytting har gitt nedgang i folketallet begge tiår. Småby- og byregioner hadde et litt større fødselsoverskudd første tiår enn siste tiår. Mest tilbake har fødselsoverskuddet gått i mindre byregioner. Den største forskjellen på større byregioner og mindre by- og småbyregioner er imidlertid nettoflyttingen, og forskjellen i endring av denne. Mens større byregioner har fått økt innflyttingen klart fra første til siste tiår, har mindre by- og småbyregioner ikke hatt netto innflytting noen av tiårene. Størst er fødselsoverskuddet fortsatt i de tre storbyregionene utenom Oslo, men mens det her har gått svakt ned, har det økt i Osloregionen. Nettoinnflyttingen har økt i begge regioner, men mest i de tre storbyregionene, og er siste tiåret nesten like høgt som i Osloregionen. Samlet sett er det økningen i netto innflytting som har økt veksttakten i disse to mest sentrale regiontypene siste tiår sammenlignet med første tiår. Figur 3.4 Fødselsoverskudd i promille av befolkningen fordelt på kommunegrupper etter sentralitet Storbyregioner Hovedstadsregionen Større byregioner Landet Mindre byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Periferikommuner

30 26 Figur 3.5 Netto innflytting i promille av befolkningen fordelt på kommunegrupper etter sentralitet Hovedstadsregionen Storbyregioner Større byregioner Landet Mindre byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Periferikommuner

31 27 Figur 3.6 Netto innflytting i promille av befolkningen (basert på data ) fordelt på kommunegrupper etter sentralitet. 5-årig glidende gjennomsnitt Hovedstadsregionen Storbyregioner Større byregioner Landet Mindre byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Periferikommuner