AMERIKA -Fredag v/dagfinn Tynes-

Transkript

1 AMERIKA -Fredag v/dagfinn Tynes- CANADA MEXICO

2 CANADA Produsert vin på kommersiell basis siden minst 1860 Fra 1913 begynte de i Vineland i Ontario å fremstille hybrider De første 100 år ble det foretrukket søte viner laget av nasjonale labruscasorter De viktigste områdene er Niagara-halvøya i Ontario og Okanagan Vally i British Columbia

3

4

5

6 CANADA -Klima- 85 % av druene i Ontario dyrkes på samme breddegrad som Provence og Toscana. Okanagan Valley i British Columbia ligger lenger nord, mellom 49 og 50 breddegrad, som er på linje med Champange.

7 CANADA -Topografi- I Ontario ligger vinmarkene for det meste i skråningene ved sjøene. Niagara-skråningen gir ly, og de beste druesortene dyrkes på bratte, nordvendte skråning. Også i British Columbia ligger vinmarkene i skråningene ved sjøen.

8 CANADA -Jordsmonn- Jordsmonnet i Ontario er variert, fra leirsand til grus, sand og leire. På vestbredden i Okanagan Valley er det sand og leire, mens det på østbredden er steinblandet leirsand. I sør er det noe mer stein og grus, mens jordsmonnet er mye lettere og rikt på sand i nord.

9 CANADA -Vitikultur og vinifikasjon- Okanagan Valleys sørdel, der det produseres rødvin, gjennomgår en av de mest omfattende nyplantinger i Canada, men vinmarkene på Niagara-halvøya vokser også hurtig. I Canadisk sammenheng er Ontarios vinindustri moden, mens den lille vinindustrien i British Columbia vokser med rekordfart. Det er høyt teknologisk nivå, men som i all ung vinindustri endrer metoder og praksis seg, etter hvert som vinmakerene gjør nye erfaringer.

10 CANADA -Druesorter- Cabernet France og Merlot er Ontarios to mest fremstående rødvinsdruer. Riesling, Auxerrios og Gewurztraminer når det gjelder hvitvin. De sortene som virkelig hører hjemme i British Columbia er Piont Blanc og Auxerrios. Det lages god rødvin av Merlot, men ennå bedre rødvin av hybrider som Chelois og Chancellor.

11 CANADA -Appellasjoner Lake Erie North Shore VQA Niagara Peninsula VQA Pelee Island VQA Fraser Valley VQA Okanagan Valley VQA Similkameen Valley VQA Vancouver Island VQA

12 CANADA -Vinproduksjon- TYPE ONTARIO B.C. Viniferal-areal 1,2 mill. kasser 0,9 mill. kasser Hybrid-areal 1,5 mill. kasser 0,2 mill. kasser Total vinareal 2,6 mill. kasser 1,1 mill. kasser VQA-områder 3 4 Rødviner 40 % 20 % Hvitviner 60 % 80 % Eksport 2 % 5 %

13 MEXICO SPANIERNE BRAKTE VINEN MED SEG TIL MEXICO, OG DET BLE LAGET VIN ALLEREDE I 1521 DET ER HEKTAR DRUER I MEXICO, MEN NESTEN 40 % BENYTTES SOM SPISEDRUER, ROSINER ELLER DESTILERES TIL DRUEBRENNEVIN.

14 MEXICO FOR IKKE LENGE SIDE SMAKTE MEKSIKANSK VIN IKKE BEDRE ENN PULQUE, MEN FRA 1980-TALLET BLE VINEN MER SOFISIKERT. MANGE INTERNASJONALE ØNOLOGER SÅ PÅ DETTE TIDSPUNKT MED OPTIMISME PÅ MEXICO FREMTID SOM PRODUSENT AV VIN AV GOD KVALITET.

15 MEXICO MEXICOS VINPRODUSENTER KLARER IKKE Å KONKURRERE I PRIS MED AMERIKANSK KRUKKEVIN MÅ FOKUSERE PÅ KVALITET HVIS DE SKAL OVERLEVE DETTE VIL IGJEN FØRE TIL MINDRE VINMARKER.

16 MEXICO -Beliggenhet- ÅTTE AV LANDETS DELSTATER DYRKER DRUER, FRA BAJA CALIFORNIA I NORD TIL SAN JUAN DEL RIO I SØR

17 MEXICO -Klima- HALVPARTEN EV MEXICO LIGGER SØR FOR KREPSENS VENDEKRETS HØYDEN MODERERER TEMPERATUREN I VINMARKENE NOEN BLIR AVKJØLT AV HAVET LIKE VED HOVEDPROBLEMET ER DE EKTREME YTTERLIGHETENE MELLOM DAG- OG NATTETEMPERATURER, SAMT AT DE FLESTE OMRÅDENE ENTEN HAR FOR MEGET ELLER FOR LITE FUKTIGHET.

18 MEXICO -Topografi- I DELSTATENE AGUASCALIENTES, QUERÈTARO OG ZACATECAS LIGGER VINMARKENE PÅ FLATE PLATÅER OG PÅ SIDEN AV SMÅ DALER, FRA TIL MOH. I BAJA CALIFORNIA LIGGER MARKENE I DAL- OG ØRKENSTRØK, MELLOM 100 OG 350 MOH.

19 MEXICO -Jordsmonn- JORDSMONNET KAN INNDELES I TO STORE GRUPPER: SKRÅNINGENE OG DALBUNNENE HAR TYNT OG LITE FRUKTBART JORDSMONN. JORDSMONNET PÅ SLETTELANDET ER AV VARIERENDE DYBDE OG FRUKTBARHET

20 MEXICO -Vitikultur og vinifikasjon- IRRIGASJON ER UTBREDT I TØRRE OMRÅDER SOM BAJA CALIFORNIA OG ZACATECAS VINPRODUKSJONSANLEGGENE ER RELATIVT NYE, OG HAR HØYT UTDANNEDE OG ERFARNE ØNOLOGER