FIRE DAGER I ROMANIA

Transkript

1 FIRE DAGER I ROMANIA TEKST OG FOTO HEIDI JAKSLAND KVERNMO Vi er kanskje ikke de beste, men vi er annerledes! Alexandra Hash fra Premium Wines of Romania oppsummerer hovedtrekkene i rumensk vin i bilen som snegler seg gjennom den kaotiske trafikken i Bucuresti. Fire dager i september skal endre fordommer om gamle, møkkete kjellere, halvoksidert vin infisert med bakterier og annen styggedom og intetsigende, kjedelige viner med varierende sukkerinnhold. 34 VINFORUM

2 Romania hører til et av disse områdene helt øst i Europa som har en svært lang vinhistorie, en av verdens eldste. Men det vet jeg ikke ennå. Dette var før jeg fant ut at den røde feteasca neagra-druen nesten alltid smakte plomme, at jeg foretrakk feteasca regala fremfor feteasca alba og så et stort potensial i negru di dragasani. Romania hører til et av disse områdene helt øst i Europa som har en svært lang vinhistorie, en av verdens eldste. Legenden forteller at Romania hadde så mange vinmarker at man trodde den greske vinguden Dionysos var født i Thracia, det som nå er Dobrogea i den sørøstre delen av landet. Kultivering av druer startet trolig for over 4000 år siden, og det antas at de gamle grekerne introduserte vinmakingens kunst. Det som i dag er Romania var et attraktivt område. For å dempe lysten til å invadere landet og forsyne seg av dets ressurser beordret kong Burebista at landets vinmarker skulle ødelegges. Dette ble bare delvis gjennomført og da Romerrikets Keiser Trojan erobret Dacia i år 106 e.kr var det fortsatt vinmarker igjen. Et bevis på vinens betydning fra denne tiden er en romersk mynt preget med en kvinne og to barn der en av dem holder en drueklase. billig vin. De druesortene som ga høyest avkastning var mest skattet, og de ble plantet på fruktbar jord for å gi så mye vin som mulig. Staten ga hverken kjærlighet eller omtanke i sin vinproduksjon. På 70-tallet lå Romania på 8. plass som vinproduserende land. Størstedelen ble eksportert til Sovjetunionen der halvsøte og søte hvitviner var foretrukket. Etter den blodige revolusjonen i 1989 som førte til Ceauşescus fall begynte vinindustrien så smått å ta sine steg på veien mot kvalitetsvin. Moderne vinhistorie starter altså på begynnelsen av 1990-tallet. Vinmarker som tilhørte kooperativer ble returnert til private hender, nye vinmarker ble plantet og investorer fra utlandet kikket i lommebøkene sine etter kapital. Da Romania ble medlem av EU i 2007 ble det enda flere muligheter til å få investeringsmidler til å utvikle vinindustrien. Oppdaterte tall fra OIV plasserer Romania på 11. plass På slutten av 1800-tallet inntok phylloxera rumenske vinmarker og franske vinbønder ga praktisk og teoretisk hjelp i forbindelse med nyplantinger. I tiden fra 1900-tallet og til i dag har en rekke hendelser påvirket Romanias vinindustri. På slutten av 1800-tallet inntok phylloxera rumenske vinmarker og franske vinbønder ga praktisk og teoretisk hjelp i forbindelse med nyplantinger. Naturlig nok ble vinmarkene beplantet med franske druesorter som cabernet sauvignon, merlot, pinot noir, chardonnay og sauvignon blanc. Disse internasjonale druene har dermed en lang historie i landet, og er ikke noe som er plantet bare for å tekkes et motebilde. Phylloxeraresistente hybrider var også vanlig i mellomkrigstiden. Under kommunistperioden etter andre verdenskrig var storparten av vinproduksjon i statlige hender. De statseide vineriene og kooperativer hadde som formål å lage billig vin. Mye i areal med hektar vinmarker. Det er mer enn både Australia og Sør-Afrika. I volum ligger de på 13. plass med 3,5 millioner hektoliter i De siste årgangene har vært vanskelige, men en god vinhøst i 2016 gir prognoser på 4,9 mhl. Transylvania ligger på et platå som er omgitt av Karpatene på alle kanter. Kjølige høstmåneder med jevn temperatur gir langsom modning, og vinene her har stor friskhet, aroma og fruktighet. Det tar åtte timer i bil fra Bucuresti til Transylvania og med bare fire dager til rådighet ble et besøk der i drøyeste laget. De to transylvanske produsentene Liliac og Balla Gaza hadde derfor tatt turen til hovedstaden der vi møtes over lunsj i den utmerkede vinbaren Tasting Room. Det er i denne vinbaren jeg møter på druene feteasca alba, feteasca regala og feteasca neagra for første gang. Feteasca betyr jomfru eller ung pike. Feteasca alba, den hvite jomfru, kjennetegnes ved høy syre, mineralitet og urter over gul frukt, mens den kongelige jomfruen feteasca regal har mer personlighet. Den røde feteasca neagra, den sorte jomfru, gir gjerne krydrede, plommesmakende viner med bløte tanniner. Liliac ble etablert i 2010 og eier er den østerrikske eiendomsinvestoren Alfred Michael Beck. De har 52 hektar vinmarker, noe som regnes som middels størrelse. Liliac viser fram viner med stor kommersiell appell, og har fanget typisiteten i regala-druen i sin Feteasca Regala 2014 med appelsinblomst, kaprifol og streif av honning på duft. Frisk vin med god konsentrasjon, sitron på smak og grapefrukt med et lite bitterpreg i avslutning. Bella Gaza ble etablert i 1999 av den ungarske vinmakeren med samme navn og råder over 70 hektar. Balla Geza hadde med viner i Stone Wine-serien som det kun produseres noen få tusen flasker av. Stone Wine > VINFORUM 35

3 De statseide vineriene og kooperativer hadde som formål å lage billig vin. Mye billig vin. De druesortene som ga høyest avkastning var mest skattet, og de ble plantet på fruktbar jord for å gi så mye vin som mulig. kommer fra vinmarker som ligger på meters høyde der det fruktbare topplaget i jorda bare er på cm. Vinen som fikk bli med hjem i kofferten fra Balla Gaza var den pinot-aktige og lett krydrede Bella Geza Cadarka Stonewine Middels fyldig, delikat og saftig kirsebærpreget vin fra 60 år gamle vinstokker med lav avkastning. Middag ble inntatt på en enkel italiensk restaurant der pizzabakeren eltet sine deiger i en ombygget, gul Fiat borte i et hjørne. Crema Oprisor og Corcova hadde reist de 30 milene fra sørvest for å presentere sine viner. Crama Oprisor er eid av tyske Reh Kendermann som blant har Black Tower i porteføljen. Carl Reh Winery etablerte seg i Romania på slutten av 90-tallet for å produsere rumensk vin for et internasjonalt marked. De kjøpte opp Oprisor Wine Cellar i 2000 og anla 250 hektar med vinmarker. I 2008 ble Crema Oprisor eget varemerke. Denne kvelden var det Crema Oprisor Smerenie 2013 som viste seg som mest spennende. En blanding av syrah, pinot noir og dornfelder med floral og parfymert aroma. Corcova ble etablert i 2005 da rumenske Serban Damboviceanu og franskmannen Michel Roy fikk kjøpt 50 hektar land fra det tidligere Corcova State Agricultural Enterprise (IAS). Her er det internasjonale druer det satses mest på og bordeaux-blenden Corcova Cuvée Boheme 2009 utmerker seg som kveldens beste vin med mørk frukt, solbær og engelsk fruktkake på smak. Den utviklet seg pent i glasset utover kvelden og kommer til å utvikle seg til en riktig spennende vin over tid. Morgenen etter karret vi oss ut av Bucuresti i retning landsbyen Ceptura i Dealu Mare. Trafikkbildet preges av grisete forbikjøringer og hyppige filbytter, men etter et par timer svingte vi inn på gårdsplassen til Davino. I motsetning til Transylvania har Dealu Mare et varmt og solrikt klima som sørger for god modning og druer med høyt sukkerinnhold. Davino ble offisielt startet i 1997 og er i dag en av de beste produsenten i Romania og den alle andre topprodusenter ønsker å sammenligne seg med. De første årene var preget av eksperimenter og det var ikke før i 2003 den første vinen ble lansert. Da hadde de funnet ut hva de ville gjøre og hva de ville være. Davino har 86 hektar vinmarker der 18 ha er leiejord. Vinmarkene er plantet på fire forskjellige høydedrag som gir ulik eksponering og jordsmonnvariasjoner. Vinmarkene ble omplantet i , og de siste nyplantingene ble gjort i Det er gjort lite studier av de lokale druene og det finnes ingen kompetanse på de utenfor Romania. Det vil være et viktig arbeidsområde fremover for å oppnå bedre kvalitet. For å finne riktige vinplante til riktig sted ble det tatt jordanalyser. 20 forskjellige kloner ble plantet for å se hvilke som ga best resultat. Det ble valgt ut fem kloner av feteasca alba og tre av feteasca neagra. Målet var å redusere faktorer som kan forandre vinen. Smaker man en vertikal fra vi startet og til nå vil det vise en massiv kvalitetsutvikling, forteller ønolog Bogdan Costachescu og eksportsjef Dan Balaban. Vi ser at forskjellene blir mindre og mindre, og nå er det bare finjustering igjen for å komme dit vi ønsker. Etter en rundtur i kjelleren benket vi oss rundt det massive bordet i smakerommet. På den ene enden av bordet ligger det plantegninger av en ny vinkjeller. Dagens lokaler er for små, spesielt for de røde vinene som skal fatlagres. Toppvinene hos Davino er fullpakket av frukt, fat og alkohol. Frukten beveger seg mot grensen til å bli syltetøyaktig, men holder seg akkurat På 70-tallet lå Romania på 8. plass som vinproduserende land. Størstedelen ble eksportert til Sovjetunionen der halvsøt og søte hvitviner var foretrukket. innenfor. Davino Flamboyance 2012 er en blend av cabernet, merlot og feteasca neagra med 14,7 % alkohol og moden, sødmefull frukt. En tung fruktbombe, men en vellaget vin i denne stilen årgangen av samme vin er bedre enn Årene har gitt en større kompleksitet og vinen har en mer harmonisk fremtoning. Den friske og frodige Davino Monogram Feteasca Neagra 2009 er også verdt å merke seg. S.E.R.V.E var neste post på programmet og vi ble møtt med oppslåtte paraplyer slik at vi ikke blir våte når vi går ut av bussen i det øsende regnværet. S.E.R.V.E (Euro-Romanian Exceptional Wines Company) ble grunnlagt av den franske greven Guy Tyrel de Poix i 1994 og var det første privateide vineriet i Romania etter kommunistperioden. Guy Tyrel de Poix var tannlege, vininteressert og arving til vinslottet Domaine Comte Peraldi på Korsika. På begynnelsen av 90-tallet leste han de seks linjene Hugh Johnsons skrev 36 VINFORUM

4 om Romania i boka The World Atlas of Wine. Det var nok til å tenne greven som etterhvert forlot Korsika for å skape et nytt vineventyr i Dealu Mare. Guy Tyrel de Poix døde av kreft i 2011 bare 56 år gammel, og det er enken Mihaela Tyrel de Poix som har aksjemajoriteten i dag. Vinene er elegante og velduftende, men eikebruken er dessverre noe hard og overdøver den delikate frukten. Det jobbes iherdig for å nyansere toasting og tid på fat. To viner fikk pluss i margen her. Millenium Terra Romana 2015, en lekker blend av sauvignon blanc, riesling og feteasca alba der sauvignon blanc dominerer med urter og stikkelsbær, mens feteasca alba tilfører fersken og mandel. God friskhet støtter opp. Av de røde var det den rimelige Vinul Cavalerului Feteasca Neagra 2014 som kom best ut av det med sin elegante kirsebærkarakter. Etter en overdådig lunsj med rumenske retter ble det tid til et Feteasca alba, den hvite jomfru, kjennetegnes ved høy syre, mineralitet og urter over gul frukt, mens den kongelige jomfruen feteasca regal har mer personlighet. lite besøk i vinmarken. Regnet har stoppet, men den tunge leiren mellom rankene klabber på skoene. Grå og røde plastcontainere står stablet opp her og der, klare til å fylles med druer fra 2016-årgangen. En tannløs, rumensk vinmarksarbeider dukker opp og holder fram en drueklase slik at vi kan ta bilder. Han snakker ikke engelsk, men smiler og ser litt forundret ut av alt oppstyret. Det har blitt sen ettermiddag da vi ankommer Metamorfosis, en moderne produsent eid av den store Toscanaprodusenten Antinori. Metamorfosis ble skapt i 2008 og det var et uttalt ønske om å skape førsteklasses viner som skulle være bedre enn det som ble produsert i Romania på denne tiden, forteller president Giancorrado Ulrich. Piero Antinori syntes vinmarksområdene, klimaet, eksponeringen og kvaliteten på jorda i Dealu Mare lignet på forholdene i Toscana og ble overbevist om at det lå gode muligheter i å inkludere en vingård i Romania i Antinori-imperiet. 100 hektar land ble kjøpt der 67,5 ha var vinmarker fra tre forskjellige underregioner. Produksjonslokalet er strategisk plassert mellom de tre vinmarkene og var opprinnelig en gammel vinkjeller fra kommunistdagene. Kjelleren ble bygget på 50-tallet da alle druene fra regionen ble vinifisert her. Italiensk ekspertise i form av ønolog Fiorenza Rista ble hentet inn og bygningen ble ombygd og modernisert. Totalkostnad på prosjektet var 5 millioner euro. Vi går over gulvet som er laget av eikestaver fra de brukte fatene som sto igjen i den gamle kommunistkjelleren og tar fatt på den lange rekken med viner som skal smakes. Toppvinen Cantus Primus > VINFORUM 37

5 Piero Antinori syntes vinmarksområdene, klimaet, eksponeringen og kvaliteten på jorda i Dealu Mare lignet på forholdene i Toscana og ble overbevist om at det lå gode muligheter i å inkludere en vingård i Romania i Antinori-imperiet. Feteasca Neagra 2012 har druens typiske plommesyltetøy-karakter, vanilje og krydder, men også en leskende syre og faste tanniner som gir fin struktur. Den rimelige Fluturi Feteasca Regala Eco 2015 er en rik og elegant, økologisk dyrket feteasca regala med moden pære, blodgrapefrukt og tørket aprikos på smak. Frisk og god hvitvin som viser at Metamorfosis ikke bare lager toppviner, men også leverer god kvalitet i lavere segmenter. Det har blitt kveld og vi befinner oss ordentlig på landsbygda. Vi skal overnatte hos agroturismoen Ferma Dacilor. En stor hvit ku av plastikk står på tunet og inne i den laftede trebygningen spilles det ilter, rumensk folkemusikk over høytaleranlegget. Reisefølget klarer ikke helt å enes om den rustikke stilens sjarm mens vi drikker et slags hjemmebrent fra en leirkrukke og spiser tykke, grove pølser og grillet kjøtt servert på en trefjøl. Etter en lang natt i en seng av laftet tømmer og hundeglam utenfor vinduet er det avreise til LacertA. LacertA har sitt navn etter en lynkjapp firfirsle som løper rundt i vinmarken. Gården er eid av østerrikeren Walter Friedl og ble etablert i Vi møter vinmaker Mihi Banita, en selvlært vinmaker som elsker å eksperimentere. Så langt har det blitt 21 viner i porteføljen. Her er det chardonnay med og uten fatlagring, riesling, sauvignon blanc, pinot gris, feteasca alba, feteasca neagra, burgund mare, pinot noir, cabernet sauvignon, merlot og shiraz, samt ulike blandingsviner. Etter smakingen topper den friske og tiltalende Burgund Mare (blaufränkisch) 2011 min liste med sin juicy karakter, men flaggskipet Cuvée IX 2013 holder også høy kvalitet. Dette er en fyldig blend av cabernet sauvignon, merlot, shiraz og feteasca neagra med elegante tanniner og en etterlengtet friskhet som dukker opp i alle vinene hos LacertA. Det hvite flaggskipet Cuvée X er noe mer uryddig i uttrykket. Blend av sauvignon blanc, pinot gris, feteasca alba, riesling og fatlagret chardonnay der tanken bak er å blande fem druesorter fra de fem beste parsellene. Dette gir ikke nødvendigvis en god harmoni, og her spriker det med alt fra tropisk frukt til vegetale aromaer, mineraler og fat. Vinmakeren er åpen og nysgjerrig. Han spør og graver om hva vi synes og hva som kunne vært gjort annerledes. Vi er en ung vinprodusent, vi har ingen historie, sier Mihai Banita. Vi startet fra null, så det er naturlig at vi vokser for hvert år. Når det har gått 20 år får vi se hvordan det kommer til å gå. Det er vel verdt å følge med på LacertA de neste tyve årene noterer jeg meg. Tilbake i Bucuresti står Cotnari Casa de Vinuri på agendaen. Cotnari ligger i regionen Moldova i det nordøstlige Romania. Her er det et stort antall lokale druesorter. Muscat-variantene busuicha di bohotin og tămâioasă di romanesca gir viner med muscatdruens typiske aromatiske profil. Grasa de cotnari er en eldgammel sort som har vært dyrket i over 700 år. Under gunstige forhold blir druen angrepet av edelråte og har gjerne over 240 gram sukker per liter. Den edelsøte vinen fra Cotnari kjempet en gang i tiden med Tokaji om å ha høyest anseelse i Europa, men er i dag en vin man sjelden treffer på. Vi smakte tørre og halvsøte varianter av disse druene, men de gikk ikke helt hjem hos undertegnede. Etter en kort strekk på hotellet var det tid for middag. Produsentmiddag etter en lang dag er alltid slitsomt, men den energiske Ghenadie Bobeica får oss fort i stemning. Alira holder til sørøst i Romania og ble skapt i 2006 av den franske vinkonsulenten Marc Dworkin og den tyske investoren og vinentusiasten Dr. Karl-Heinz Hauptmann. Jevnt over viste Alira frem viner av solid kvalitet til en rimelige pris. Bobeica akket seg over at noen av vinene hans var for komplekse. De skulle heller vært fruktigere og enklere å drikke. Det er en klage jeg aldri noensinne har hørt fra en vinprodusent tidligere. Det var en rosévin som skulle feste seg i minnet her. Alira Rosé 2015 på feteasca neagra og cabernet sauvignon har behagelige 12,5 % alkohol, smak av rabarbra, rips og villjordbær med flott friskhet. Årets beste rosévin til 2,60 (ex cellars). Siste dag reiser vi vestover til Dragasani. Det er om lag fire timers kjøretid dit og det er den moderne og påkostede vingården Avincis som er målet. Vi blir tatt i mot av vinmaker Ghislain Moritz, en ung franskmann med ønologiutdannelse fra universitetet i Dijon og erfaring fra Burgund og Douro i Portugal. Historien til Avincis startet i 2007 da advokatparet Cristiana og Valeriu Stoica bestemte seg for å pusse opp familiens gamle, nedslitte herskapshus i Dragasani. Underveis kom tankene om å skape nytt liv i de forlatte vinmarkene og bygge opp en moderne vingård på eiendommen. I dag er det et imponerende anlegg. Det hvitkalkede herskapshuset speiler seg i det nye svømmebassenget og en gruslagt vei fører til utkikkspunktet Belvedere der det er det vakker utsikt over vinmarkene. Det moderne vineriet har både produksjonslokaler, overnattingsmuligheter og servering. Til tross for størrelsen glir bygningen fint inn i landskapet. Selve eiendommen er ikke av de største med 40 ha vinmarker og 10 ha skog. Årlig produksjon er på rundt flasker, og målet er at % av disse skal være på eksport- 38 VINFORUM

6 Carl Reh Winery etablerte seg i Romania på slutten av 90-tallet for å produsere rumensk vin for et internasjonalt marked. markedet. Vinmarkene her er enda unge, noe som viser seg ved en viss mangel på konsentrasjon i vinene. Dette vil sannsynligvis rette seg når vinmarkene får dypere røtter og er i bedre balanse. Vinmaker Moritz har fått mye ut av det materialet han har å arbeide med og det var Negru de Dragasani 2013 som kapret min interesse her. Flott intensitet med mørke bær, nellik, lakris og varm murstein på duft, god konsentrasjon og smak av søte, mørke bær og et lite hint av balsamico i finish. Vi tar fatt på den uendelige lange veien tilbake til Bucuresti der viner fra Vinarte ventet. Vinene ble presentert av den kjente rumenske sommelieren Sergiu Nedelea, og det var Soare Cabernet Sauvignon 2012 som stakk av med toppkarakteren med sin stramme, friske struktur som hold på plass modne solbær, fat og krydderier. Nedeea, en plommeduftende blend av feteasca neagra, novac og negru di dragasani var en god nummer to. Etter fire dager i Romania er det tid for oppsummering. Romania er et spennende vinland med naturlige forutsetninger for å produsere god vin. Tilgang på utenlandsk kapital og kompetanse viser at Romania er i vinden. Kapitalsterke mennesker og produsenter fra vinland som Frankrike, Italia og Østerrike ser rumensk vin som et attraktivt investeringsobjekt. Faren er at vinene kan få en internasjonal stil uten å fange opp den rumenske essensen. Vinmakerne vet hvordan de skal lage vin, og med cabernet sauvignon, merlot og chardonnay tilgjengelig kan det lett bli en vin som kan komme fra hvor-som-helst. Her kan de lokale druene gjøre hele forskjellen og det er viktig at utenlandske vinmakere respekterer disse druene. Den høye alkoholen er et problem, spesielt i en tid der den globale trenden går motsatt vei. Det er ønskelig med lavere alkohol, men utfordringen blir å få god nok modning på druene uten at sukkernivået flyr til himmels. Selv om det er moderne utstyr i vinkjelleren og en erfaren ønolog som lager plettfri vin så er druematerialet i mange tilfeller ikke godt nok. Ikke ennå. Vinmarkene er unge og det trengs mer forskning på kloner og praksis i vinmarken. Dette er et arbeid som er godt i gang, men det krever lang tid før det gir merkbare resultater. Det viktigste fortrinn Romania har er kanskje produsentenes vilje til å lære og eksperimentere med ulike druer og teknikker. De er ydmyke, men står ikke med lua i hånda. Det har de heller ingen grunn til. Rumensk vin har bare en vei å gå, nemlig fram og opp. Det eneste usikre er hvor lang tid det vil ta før resten av vinverden får øynene opp for vinlandet i øst VINFORUM 39