Reisen til Roma. Svein Lindin Sommelier

Transkript

1 1 Reisen til Roma Svein Lindin Sommelier mai samlet to gamle studievenner, Lars G. Rein-Helliesen og Jon W. Iddeng, ulike fagmiljøer innenfor historie, arkeologi og vin til et symposium ved Det norske institutt i Roma. Dette var en av årets mest spennende invitasjoner og temaet var Wine s journey from Rome Wine in the Roman Empire and its significance for today s wine culture. Ulike fagmiljøer trenger god vin under lunsjen Foto: Svein Lindin Det norske institutt i Roma har fungert som base og ressurs for norske forskere og studenter siden Symposiet markerer starten på en ny måte å bringe mennesker, fagmiljøer og aktuelle tema sammen, gjerne på tvers av land, kulturer og språk. Uten at en dråpe vin ble servert var temaene knyttet opp mot vin og dens historie.

2 2 Sterke personligheter står ofte bak slike sammenkomster, intet unntak denne gangen. Lars G. Rein-Helliesen er bl.a. Cand. Mag. i historie og arkeologi ved Universitetet I Oslo (1998), han er grunder med 15 års fartstid fra restaurantbransjen, grunnlegger av Gaia Wine & Spirit underviser ved Norsk Sommelier Utdannelse og er en mye benyttet foredragsholder innen temaet. Jon W. Iddeng har bl.a. en doktorgrad i antikkens historie ved Universitetet i Oslo (2004), han har undervist og forsket på emnet ved Universitetet i Oslo, og er nå rådgiver ved Forskerforbundet. Han er en ambassadør for populærvitenskapelig, vinrelatert historie via bloggen Vin og Ruin. Dette er Norges desidert beste formidlingsplattform for vinhistorie og har alltid med et godt vintips eller to. Hvorfor et slikt symposium? Italiensk vin er markedsledende i Norge og det er derfor svært interessant å se mer på bakgrunnen til Italias unike posisjon i vinverdenen. Vi fulgte vinens historie tilbake til Romerriket. Vin var et av de viktigste produktene for det romerske imperiet. Det var både næringsmiddel, rusmiddel, handelsvare, og ikke minst et viktig samlingspunkt. Vin og vinstokker ble eksportert fra Italia med legionene og driftige handelsmenn. De brakte med seg vin og vinkultur ut i hele det romerske riket. Siden har man dyrket og drukket vin i Europa. Italia er et unikt vinland. Man har et uvanlig høyt antall ulike druetyper, mangfoldige regioner og metoder for dyrking, et høyt antall vinprodusenter og til sammen gir dette et unikt utvalg av viner. Ingen annen vinproduserende nasjon kan fremvise tilsvarende mangfold. Bakgrunnen finnes i landets historie, og spesielt romertidens betydning for utviklingen av vin år etter Romerrikets fall, er italiensk vin igjen i vinden i Norge og ellers i verden. Med foredragsholdere i verdensklasse fikk man ulike vinklinger knyttet til hovedtemaet. Det var mange interessante innlegg og jeg vil trekke frem vinmaker Alessio Planeta fra vinprodusenten Planeta på Sicilia. Han fortalte om sin satsing på å revitalisere gamle romerske vinmarker. Gjennom Planetas Capo Milazzo-prosjekt vil atter en gang Mamertino vin gjenoppstå. Dette er et svært prisverdig prosjekt som er basert på Planetas visjon om å bidra til at historiske vinmarker ikke forsvinner i den ellers kommeriselle vinverdenen.

3 3 Arne Ronold MW Foto: Svein Lindin Jeg vil også trekke fram Master of Wine Arne Ronold fra Norge. På sitt sedvanlige vis tok han for seg temaet nyere italiensk vinhistorie. Fra eget bibliotek hentet han fram bøker og sitater fra slutten av 1800-tallet der italiensk vin ble dømt nord og ned av den tidens anerkjente vinskribenter i England. For deretter å trekke linjene opp mot vinlovene i Europa og innføringen av disse i 1963 i Italia. Hovedkonklusjonen med enkelte unntak viser at kvalitsvin fra Italia, slik vi kjenner den i dag, begynte etter innføring og senere revidering av vinlovene i Italia. Også omtale av Italiensk vin har endret seg i denne perioden og i dag kan man se det som en kuriositet at Italia hadde så dårlig omdømme. Ingen lang historie Norge har ingen lang vinhistorie og man skal ikke langt tilbake i norsk alkoholhistorie før norsk vinkultur var preget av statiske diskpol, begrenset vareutvalg og polkøer. Man hadde få italienske viner tilgjengelig og for mange var italiensk vin synonymt med benevnelsen Fiasco, som ironisk nok var navnet på bastskjørtet som kledde flasken på viner fra Toscana. Siden 1996, da importmonopolet falt, har det skjedd en rivende utvikling. Endringen i Norge kan enklest leses gjennom å sammenligne vinmonopolets salgstall. Dersom man sammenligner tallene fra 1999 mot I 1999 ble det solgt 2,4 millioner liter vin mens i 2011 var tallene blitt 16,7 millioner liter. Vi har over vinmerker tilgjengelig. Dette viser den positive og unike situasjon nordmenn er i. Vi har et enormt utvalg av viner og nordmenn flest er opptatt av å utvide sin vinhorisont. Man har gått fra å være opptatt av pris og muligens også alkoholstyrke på 80-tallet, til å bli mer interessert i vinens opprinnelse og produksjonsmetode gjennom 90- og 2000-tallet og i følge Alessio Planeta vil det neste tiåret også handle mye om historie for den vininteresserte forbruker. Alle veier fører til Rom Byen Roma og dens herskere har hatt stor innflytelse på vinverdenen slik vi kjenner den i dag. Ifølge romerske legender ble Roma grunnlagt 21. april, 753 f.kr., av tvillingene Romulus og Remus, som nedstammet fra den trojanske prinsen Aineias. Romulus, som navnet Roma stammer fra, drepte sin bror Remus i en krangel der den nye byen skulle være, og ble den første av i alt syv konger av Roma.

4 4 Legionærene, som på sine tokt for å utvide Romerriket, tok med både vinplanter, vinproduksjon kunnskap og amforaer med seg rundt i hele romerriket. Amfora er benevnelse på den tids lagringsenhet. Sistnevnte er det funnet fysiske spor av i de fleste av de kjente vinområdene i Europa. At soldatene tok meg seg nettopp vinplanter for å dyrke og lage vin av var for å markere at de planla at Romerne et skulle være i det okkuperte landet lenge. I tillegg trengte man vin for å lønne soldatene da en del av avtalt lønn ble utbetalt i ulike former av vin. Amfora Den tids oppbevaring var en keramikkvase med to håndtak og en lang hals smalere enn kroppen. Vår tids vinflasker av glass kom ikke i kommersielt bruk før i midten av 1800-tallet. Kort fortalt vil vår vinhistorie være langt fattigere, om ikke fraværende, om ikke romerne brakte sin kunnskap og sine amforier rundt omkring i sitt rike.

5 5 Ordet amphora er latin, avledet fra det greske amphoreus (Αμφορέας) eller amphiphoreus, et sammensatt ord som kombinerer amphi- («på begge sider») med phoreus («bærer»), fra pherein («å bære») Amforaer forekom først ved den Libanesisk-Syriske kysten rundt det 15. århundre f.kr., og spredde seg deretter rundt om i den antikke verden. Grekerne og romerne brukte dem til å lagre og transportere druer, olivenolje, vin, olje, oliven, korn, fisk og andre næringsmidler. De ble produsert i industriell skala fra den greske perioden, og ble brukt rundt Middelhavet til rundt det 7. århundre. Det fantes to hovedtyper av amforaer: Halsamforaen, der hals og kropp møtes i skarp vinkel, og endelsamforaen, der hals og kropp danner en kontinuerlig kurve. Halsamforaer var vanlige i den tidlige delen av det antikke Hellas, men ble gradvis erstattet av endelsamforaen fra det 7. århundre f.kr. De fleste ble laget med en spiss bunn, slik at de kunne stå oppreist når de ble presset ned i sand eller annet bløtt underlag. Amforaene varierte mye i høyde. De største kunne være 1,5 meter høye, mens noen kunne være under 30 cm de minste ble kalt amphoriskoi («små amforaer»). De fleste var ca. 45 cm høye. Noen varianter hadde en stor grad av standardisering, vinamforaen holdt et standardmål på rundt 39 liter. Dette gjorde at amforavolumet ble en målestokk i Romerriket. Alt i alt har man bestemt ca. 66 forskjellige amforatyper. Symposiumet svarte til mine høye forventninger både når det gjaldt innhold og gjennomføring og jeg nesten regner med at radarparet Lars og Jon vil gjenta suksessen ved en senere anledning. Jeg håper at alle vin- og historieinteresserte kjenner sin besøkstid.