Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene

Transkript

1 Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1

2 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn på endringer i klimaet. Mindre kjent er det at dette også skjer i tropiske strøk. I tropisk Latin-Amerika kan bresmeltingen få katastrofale konsekvenser for millioner av fattige. - Disse landene har allerede betydelig fattigdom, og de store forskjellene mellom fattig og rik vil sannsynligvis øke ytterligere ved at breene, de viktigste vannreservoarene i hele regionen, går tapt, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge. Dette vil ramme drikkevannsforsyning, sanitære forhold og vannkraft, som i dag er den viktigste kraftkilden i regionen. Og breene forsvinner med dramatisk fart: Noen er borte allerede. Tropiske isbreer Tropiske isbreer finnes i høytliggende Andesfjellene i Sør Amerika, i Uganda og Kenya/Tanzania og på Ny Guinea. De er i ferd med å smelte, og de smelter fortere enn andre isbreer. I Sør-Amerika finner vi 70 % av verdens tropiske isbreer, og her finner vi også den raskeste isbresmeltingen i verden. Av disse er 70 prosent i Peru og 20 prosent i Bolivia, mens de resterende breene ligger i Colombia og Ecuador. Breene forsvinner i Andesfjellene Bredekket i det tropiske Andes krympet fra km 2 i 1970 til km 2 i , en nedgang på 450 km 2. I Bolivia har breen Chacaltaya, som forsyner den administrative hovedstaden La Paz med vann, ifølge 2008-tall fra Verdensbanken 2 mistet 99 prosent av sin utbredelse siden Dette har gått mye raskere enn man har beregnet hittil. Hardest rammet av bresmelting er Peru: Siden 1970-årene har overflateområdet til breene her gått tilbake med mellom 20 og 30 prosent. Mange av breene i lavere høyde vil være borte i løpet av kort tid. Mange av de små isbreene i Bolivia har allerede forsvunnet helt. I Ecuador vil minst fire av de åtte viktigste breene i landet forsvinne innen år. Quelcayya-breen i Peru har mistet nesten en tredel av utbredelsen sin. Perus mest kjente fjell, Mount Huascarán, har mistet 12,8 km 2 is, noe som tilsvarer 40 prosent av det den dekket for 30 år siden. Isoverflaten til vulkanen Cotopaxi i Ecuador ble redusert med 31 prosent mellom 1976 og Vannforsyning og elektrisitet er truet i hele regionen Tap av isbreer i Andesfjellene truer totalt vannforsyningen til 30 millioner mennesker. I Peru er 98 prosent av vannet samlet øst i landet, mens to tredeler av befolkningen lever ved vestkysten, en svært tørr og ufruktbar region. Vannforsyning og økonomisk aktivitet ivaretas av rundt 50 elver som kommer ned fra Andesfjellene. 80 prosent av dette vannet kommer fra smeltende snø eller isbreer. 1 Kaser og Osmaston Redusert fra 21,2 km 2 til 14,6 km 2, ifølge en rapport fra det franske Institut de recherche pour le développement (IRD) og Ecuadorian Instituto National de Meteorologia e Hidrologia (INAMHI). 2

3 Mange vassdrag som får vannet sitt fra isbreer, har fått økt avrenning de senere år som følge av økende avsmelting. Men fra 2050 vil dette avta betraktelig, spesielt i den tørre perioden, fordi store deler av ismassen da vil være smeltet bort. I følge vannforvaltningsmyndighetene i Peru kan vannforsyningene faktisk være helt borte om år. Quito, hovedstaden i Ecuador, får 50 prosent av vannforsyningen sin fra isbreer, mens tallet for Bolivias hovedstad La Paz er 30 prosent. Volumet av is som alt er tapt i Peru tilsvarer 10 års forsyninger for Lima, en by med 6-8 millioner innbyggere. Lima får vannforsyningen sin fra Rio Rimac og andre elver i Cordillera Central, som får vannet sitt fra smeltevann fra isbreer. Her er det allerede et stort sprik mellom forsyning og behov. Befolkningen i hovedstaden øker med i året, noe som ytterligere presser ressursene, og allerede er det nødvendig med rasjonering om sommeren. Med begrensede lagringsmuligheter og utsikter for mer tørke i fremtiden, vil byen sannsynligvis måtte rasjonere mer i fremtiden. Smeltingen kan også etter hvert innebære en kraftkrise: Peru får 81 prosent av sin elektrisitet fra vannkraft, Colombia 73 %, Ecuador 72 % og Bolivia 50 %. Verdensbanken regner med at kostnaden ved klimaendringene for kraftsektoren i området vil beløpe seg til milliarder av dollar 4. Andre trusler for en fattig befolkning Jøkulhlaup/GLOF (Glacial Lake Outburst Flood): Dette er et fenomen som kan gi potensielt katastrofale følger. Det dannes større vannsamlinger og innsjøer der smeltevannet renner. Når disse vokser og vokser, vil ikke alltid kanten av sjøen være sterk nok, og det kan oppstå store og plutselige flommer. Spesielt i Peru, hvor det er mange mennesker som bor i fjellene, er dette kjent som et problem. Generelt vil smeltingen føre til en økt risiko for flom, snøras, jordras og ødeleggelse av dammer og demninger. Et eksempel på en slik trussel er Safuna Alta-sjøen i Peru, hvor innsjøens areal er femdoblet siden Matproduksjonen forventes å avta etter hvert som vannforsyningen avtar. De tørre, ufruktbare områdene blir større og folk tvinges opp i høyden for å dyrke frem stabile avlinger. Dette øker presset på vannressurser ytterligere og fører til erosjon. Kulturell endring: Indianerstammer må flyttes til høyereliggende områder pga endringene i landskapet, noe som betyr tap av stedene hvor deres kultur er rotfestet. Dette kan true overlevelsen til flere stammer. Etter hvert som breene trekker seg tilbake, blir den vannregulerende funksjonen deres, hvor de bidrar til vannføring i varme, tørre perioder og lagrer vann i våte og kalde perioder, endret og til slutt borte. Et illustrerende eksempel: En av elvene som får deler av vannet sitt fra bresmelting, er Rio Santa i Peru. I 2000 til 4000 meters høyde over havet tas vann fra elven til jordbruk i liten skala. Lenger ned forsyner elven kommersielt landbruk, samt at den brukes både til vannkraft og drikkevann til to urbane områder ved kysten med en befolkning på til sammen over en million mennesker. Problemet er at i tørre perioder er 40 prosent av vannet i elva smeltevann. Når dette bidraget slutter å komme i 4 3

4 tørkeperioden, kan det resultere i enorme økonomiske tap, og ta livsgrunnlaget fra befolkningen i dette området. og breene smelter også i det sørlige Sør-Amerika O Higgins-breen i Chile har trukket seg tilbake 15 kilometer, sannsynligvis den største tilbaketrekningen i hele Sør-Amerika. Upsala-breen i Argentina, tidligere Sør-Amerikas største, trekker seg tilbake 14 meter i året, mens HPS 12-breen i Falcon-fjorden i Chile trekker seg tilbake med hele 28 meter per år. Andre kilder: Human Development Report 2007/2008 Walter Vergara / Verdensbanken: The Impact of Climate Change in the Andes, 2008 Kaser, Georg and Henry Osmaston / UNESCO: Tropical Glaciers, 2006 Cicero.no Planet-action.org 4

5 Kevin SCHAFER / WWF-Canon Vulkanen Cotopaxi i Ecuador er den høyeste aktive vulkanen på jorda, 5987 moh. Den mistet 31 prosent av isbredekket mellom 1976 og Kevin SCHAFER / WWF-Canon Fra innsjøområdet Mogote i Ecuador, over 3500 over havet. Solnedgang over Interoceanica-motorveien ved Cusco i Peru. Denne veien går fra Brasil til kysten i Peru. Snø på fjelltoppene i de peruvianske Andesfjellene. Kevin SCHAFER / WWF-Canon Lupiner foran Chopicalqui-fjellene (6354 moh) i Cordillera Blanca i Peru. Byggevirksomhet i Andesfjellene, Peru. 5