Sårbar natur og klimaendringer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Sårbar natur og klimaendringer"

Emma Aronsen
5 år siden
Visninger:

1 Sårbar natur og klimaendringer Erik Steen Larsen Naturforvalter

Varmere, våtere og villere vær Årsmiddeltemperatur øker med 2,3 4,6 C innen 2100 Nedbør øker med 5 30 %, 20% øking i flomvannføring Økt erosjon av løsmasser Tidligere

2 Varmere, våtere og villere vær Årsmiddeltemperatur øker med 2,3 4,6 C innen 2100 Nedbør øker med 5 30 %, 20% øking i flomvannføring Økt erosjon av løsmasser Tidligere snøsmelting Vekstsesongen øker i lengde Høyere vindstyrker Havnivåstigning på minst 70 cm langs sør- og vestkysten Økt bølgeaktivitet og stormflofare Økt erosjon langs strendene

3 Naturareal forsvinner eller ødelegges Vegetasjonen endrer seg Hvordan påvirkes natur av endret klima? Endring i de geokjemiske kretsløp Endring i vannkretsløp Endring i næringsstofkretsløp Endring i artssammensetning Innvandring av fremmede arter

4 Hvordan påvirkes samfunnet når naturverdier endres, reduseres eller forsvinner? Opplevelsesverdier og friluftsverdier reduseres eller forsvinner Økosystemtjenester knyttet til utsatte arter og naturtyper reduseres Høstbare naturressurser kan forsvinne, flytte vekk eller reduseres i verdi Jordbruksareal kan forsvinne eller reduseres i areal og verdi, når naturarealer som beskytter jordbruksareal forsvinner eller reduseres

5 Sårbar natur som påvirkes av klimaendringer Fjellhei og snøleier Kystlynghei Alme- og askeskog Flomfastmark og flomskog Bekke- og elveløp Sanddynemark Strandeng Ålegraseng

6 Klimaendring og truete arter Liten kunnskap om omfanget og effekten av klimaendringene på de truete artene. Flere arter enn før er truet av klimaendringer 87 arter er truet av klimaendringer over halvparten av disse er fjellarter Effekten av klimaendringer kan være underestimert En del arter kan få et større utbredelsesområde (arter som har nordgrense i Norge)

7 Elefanten i rommet! Arealinngrep og forurensing truer mange flere arter enn klimaendringer i følge seneste rødliste for arter. Arealinngrep påvirker 9 av 10 arter

8 Natur som allerede er sterkt preget av arealinngrep og som trues av klimaendringer - to eksempler Vassdragsnatur Laks Ørret Elvemusling Kantsoner Sanddynekyst Sanddynemark Dynetrau Hekkende og rastende fugl Sjeldsynt insekt- og planteliv

Sanddynekyst som eksempel Naturverdier: Regionalt, nasjonalt og internasjonalt sjeldne arter Sanddynemark sårbar naturtype, sjelden i Norge,

9 Sanddynekyst som eksempel Naturverdier: Regionalt, nasjonalt og internasjonalt sjeldne arter Sanddynemark sårbar naturtype, sjelden i Norge, sterkt truet (rødlisten 2018) Rikt fugleliv, viktige levesteder (RAMSAR områder) <100 arter på rødliste er knyttet til sanddynekyst i Rogaland

10 Sanddynekyst som samfunnsgode Friluftsverdier: Regionalt viktige friluftsområder, viktig for lokal verdiskaping Økosystemtjenester Kystbeskyttelse Naturressurser (sand, tang) Vannrensing

11 Hvordan påvirker klimaendringer sanddynekysten?

12 DK forventer øking i erosjonsrater på mellom 50-95% frem til 2065

13 Bølgeerosjon påvirkes blandt annet av kystprofilet

14 Kystprofiler Jærkysten Lokalitet Avstand til 20 m kurve (m) Sande 1200 Sola 440 Hellestø 1000 Bore 1300 Orre 1600 Skeie 1000 Refsnes 1700 Brusand 1500

15 Menneskets bruk av sanddynekysten har hatt betydning for bredde av sanddynebeltet Skarasanden, flybildetolkning (Auestad, H. 2013)

16 Sandflukt er ikke bare et historisk fenomen Sandrydding på Nordsjøvegen I Sola er kostbart

17 Arealinngrep forhindrer sanddynekysten i å ha kystbeskyttende virkning 40 m

18 Havstigning truer sanddynekyst flere steder Havsnivå ved stormflo 2090, Ræge

19 Når havet stiger flytter dynefronten innover land hvis der er plass! 1 2 3

20 Næringstilsig endrer artssammensetning og naturtypekvalitet Smalt dynebelte klarer ikke å forhindre saltinntrengen til grunnvann

21 Vassdragsnatur som eksempel Store internasjonale verdier Gode laksebestande Gode ørretbestande Restbestande av elvemusling 69 rødlistearter (fugl og planter) 12 rødlistede naturtyper

22 Vassdragsnatur som samfunnsgode Natur- og Friluftsopplevelser av internasjonal klasse Lokal verdiskaping rundt lakseelver og turistattraksjoner Naturlige flomveie Flomdempende landskapselement (myr, våtmark)

Vassdragsnatur er allerede truet Sterkt arealpress fra landbruk og utbygging Stort sett alle elvesletter har mistet naturpreg Kantsoner mangler langs store

23 Vassdragsnatur er allerede truet Sterkt arealpress fra landbruk og utbygging Stort sett alle elvesletter har mistet naturpreg Kantsoner mangler langs store deler av de viktigste vassdrag Liten eller ingen bufferkapasitet i vassdrag Avrenning fra landbruk (forurensing med næringsstoffer og partikkler) er ute av kontroll

24 Hvordan påvirker endret klima vassdragsnaturen? Økt erosjon Økt tilførsel av partikkler Økt tilførsel av næringsstoffer Høyere temperatur mindre O 2 Økt fare for uttørking Vannet vil kreve mer plass!

25 Hva gjør en da?

langs verna vassdrag Våtmarksrestaurering etter

26 Bruke eksisterende virkemidler PBL - redusere arealinngrep PBL hensynssoner (naturformål) PBL kantsoner langs verna vassdrag Våtmarksrestaurering etter overordnet plan Kommunedelplaner for natur Økt naturfaglig kompetanse i kommuner

27 Statlige planretningslinjer - Kommunens oppgaver kartlegge økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning. vurdere hvordan endringer i klima kan påvirke natur- og kulturmiljø Jobbe for en samlet arealdisponering som ivaretar hensynet til et klima i endring

Regional plan for klimatilpasning Kartlegge flom- og erosjonsutsatte jordbruksareal Restaurere og gjenetablere flomdempende areal Begrense

28 Regional plan for klimatilpasning Kartlegge flom- og erosjonsutsatte jordbruksareal Restaurere og gjenetablere flomdempende areal Begrense arealinngrep som fører til raskere avrenning og økt partikkeltransport til vassdrag Plan for restaurering av sanddynekyst som buffer for jordbruksareal

Like dokumenter

Oppsummering utdrag fra innlegg på høringskonferansen Planprogram for Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland

Oppsummering utdrag fra innlegg på høringskonferansen 21.2.19 Planprogram for Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland Samarbeid mellom forvaltning og forskning Nettinnlegg under Høyringsseminar om