Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer. Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Konsekvenser av klimaendringer Innholdsfortegnelse 1) Klimaendringer og naturmangfold 2) Klimaendringer og matsikkerhet 3) Klimaendringer og helse Konsekvenser av klimaendringer Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker økosystem, økonomi og helse og konsekvensene vil trolig bli større i tiårene som kommer. Hvor store konsekvensene blir, er blant annet avhengig av hvor godt forberedt samfunnet er. En økning i havnivået vil ha store konsekvenser framover. Bildet viser slum i Dhaka i Bangladesh. Foto: Abir Abdullah, ADB Side 1 / 15

2 Innholdsfortegnelse 1) Klimaendringer og naturmangfold 2) Klimaendringer og matsikkerhet 3) Klimaendringer og helse Konsekvenser av klimaendringer Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker økosystem, økonomi og helse og konsekvensene vil trolig bli større i tiårene som kommer. Hvor store konsekvensene blir, er blant annet avhengig av hvor godt forberedt samfunnet er. En økning i havnivået vil ha store konsekvenser framover. Bildet viser slum i Dhaka i Bangladesh. Foto: Abir Abdullah, ADB Side 2 / 15

3 En økning i havnivået vil ha store konsekvenser framover. Bildet viser slum i Dhaka i Bangladesh. Foto: Abir Abdullah, ADB FNs klimapanel forventer at mindre jord i Afrika vil være dyrkbar på grunn av tørke. Dette vil skape problemer for de som livnærer seg som bønder. Foto: Vicki, Flickr Menneskeskapte utslipp har blant annet påvirket nedbørsmønstre, varmet opp havet, bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis og tap av innlandsis på Grønland, ifølge FNs klimapanel. Klimaendringene har allerede påvirket natur og mennesker over hele verden. Endringer i nedbør og smeltende is har for eksempel påvirket tilgangen og kvaliteten på vann mange steder. Kartet under viser virkninger som er observert forskjellige steder i verden. NATURMANGFOLD Tap av naturmangfold Side 3 / 15

4 NATURMANGFOLD Tap av naturmangfold Langsomme naturlige klimaendringer har endret økosystemer, og også utryddet arter, gjennom millioner av år. Forskjellen nå er at klimaet endrer seg mye raskere, slik at mange flere av artene ikke rekker å tilpasse seg. Naturen er i tillegg mye mer sårbar i dag enn tidligere, fordi den også utsettes for en større samlet belastning fra verdensbefolkningen som i dag er over sju milliarder mennesker. Når klimaendringer påvirker det finstilte og komplekse samspillet mellom arter og omgivelser, øker risikoen for at naturmangfold går tapt. Endringene påvirker økosystemenes evne til å fungere godt og for eksempel gi naturlig beskyttelse mot ekstremvær. Mange dyr og planter har allerede flyttet på seg eller forandret måten de lever på. For eksempel blomstrer frukttrær tidligere om våren og trekkfugler kommer tidligere tilbake. Les mer om klimaendringer og naturmangfold Les mer om klimaendringenes effekter på naturen i Norge HELSE Påvirker helsa vår Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker og vil fortsette å gjøre det i framtida. Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Les mer om klimaendringer og helse SAMFUNN Konsekvenser for fattige og rike Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. En hetebølge vil naturlig nok utgjøre en større risiko for syke og eldre enn for unge og friske. En flom vil ikke ramme like hardt dersom de som bor der er forberedt. Fattige mennesker vil rammes hardest, og gradvise klimaendringer kan for eksempel forverre fattigdom og tilgangen på mat. Hetebølger, flom, tørke, sykloner og skogbranner har allerede vist at bade økosystemer og samfunn er sårbare. Økonomiske tap og endrede livsvilkår Klimaendringene er forventet å redusere økonomisk vekst og gi høyere matvarepriser på grunn av svekket matproduksjon. Dette vil forverre fattigdom i mange utviklingsland. Klimaendringene vil redusere tilgang på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Samtidig øker verdens behov for mat. Flere mennesker kan bli drevet på flukt og risikoen for voldelige konflikter kan bli indirekte påvirket. Les mer om matproduksjon og klimaendringer Tap og skade fra mer nedbør og flom Tap og skade fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. For lavtliggende land og mindre øystater vil tilpasningskostnadene kunne utgjøre flere prosent av bruttonasjonalproduktet. Antall mennesker som rammes av store flommer i elver, vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse. En økning i havnivået kan ha dramatiske konsekvenser, fordi omtrent halve jordas befolkning lever i kystnære områder. Disse konsekvensene vil bli forsterket av andre klimaendringer. Hundrevis av millioner mennesker er sårbare for flom på grunn av at havet stiger, nedbør øker og elver går ut over sine bredder. Dette gjelder særlig i områder med lavtliggende bosettinger og høy Side 4 / 15 befolkningstetthet.

5 Tap og skade fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. For lavtliggende land og mindre øystater vil tilpasningskostnadene kunne utgjøre flere prosent av bruttonasjonalproduktet. Antall mennesker som rammes av store flommer i elver, vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse. En økning i havnivået kan ha dramatiske konsekvenser, fordi omtrent halve jordas befolkning lever i kystnære områder. Disse konsekvensene vil bli forsterket av andre klimaendringer. Hundrevis av millioner mennesker er sårbare for flom på grunn av at havet stiger, nedbør øker og elver går ut over sine bredder. Dette gjelder særlig i områder med lavtliggende bosettinger og høy befolkningstetthet. Havnivåstigning kan få negative virkninger på fiskerier, turisme, infrastruktur og jordbruk. Høyere havnivå vil føre til økt erosjon og ferskvannskilder kan bli skadet på grunn av saltinntrengning fra havet. Les mer om havnivåstigning i Norge TILTAK Både tilpasning og raske utslippskutt er nødvendig Hvor stor risiko klimaendringene utgjør, varierer fra region til region. Hvor store konsekvensene av klimaendringer blir, avhenger blant annet også av hvor godt samfunnet er forberedt. Løsningene på klimaproblemet må derfor skreddersys og tilpasses utfordringene i forskjellige områder. Dårlig og kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning. Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger kan tilpasse oss. Dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser, øker muligheten for at endringene blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til. Trenger gode og langsiktige planer Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene. Reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasning må ses i sammenheng. Vi må finne de bærekraftige vinn vinn løsningene som både reduserer utslippene våre og sårbarheten for klimaendringer. Les mer om tiltak for å redusere globale klimagasser Les mer om internasjonal klimapolitikk Les mer om tiltak for å redusere norske klimagassutslipp 1. Klimaendringer og naturmangfold Publisert av Miljødirektoratet Arter er ofte svært godt tilpasset omgivelsene de lever i, og dersom klimaet endres, kan flere av artene få problemer. Dersom endringene kommer raskere enn de naturlige økosystemene rekker å tilpasse seg, kan sårbare arter og naturmiljøer reduseres eller forsvinne. Side 5 / 15

6 klimaendringer. Les mer om tiltak for å redusere globale klimagasser Les mer om internasjonal klimapolitikk Les mer om tiltak for å redusere norske klimagassutslipp 1. Klimaendringer og naturmangfold Publisert av Miljødirektoratet Arter er ofte svært godt tilpasset omgivelsene de lever i, og dersom klimaet endres, kan flere av artene få problemer. Dersom endringene kommer raskere enn de naturlige økosystemene rekker å tilpasse seg, kan sårbare arter og naturmiljøer reduseres eller forsvinne. Klimaendringer truer utbredelsen av flere dyrearter i arktiske strøk som er avhengige av flerårisen. Foto: Trasrold, Flickr Høyere temperaturer i sjøen øker blekingen av koraller. Det skaper problemer for flere arter. Foto: USFWS Pacific Region, Flickr Side 6 / 15

7 Klimaendringer truer utbredelsen av flere dyrearter i arktiske strøk som er avhengige av flerårisen. Foto: Trasrold, Flickr Høyere temperaturer i sjøen øker blekingen av koraller. Det skaper problemer for flere arter. Foto: USFWS Pacific Region, Flickr Naturmangfoldet kan gå tapt Endringer i klima påvirker samspillet i naturen og mangfoldet av arter. Risikoen for at en stor andel planter og dyr dør ut, øker jo større klimaendringene blir. Samtidig er ikke klimaendringer det eneste som påvirker naturen. Arealendringer, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning er også med på å endre forholdene i naturens økosystemer. Å redusere slike påvirkninger kan gjøre naturen i bedre stand til å tilpasse seg klimaendringene, men de negative konsekvensene kan ikke unngås helt. Arter må flytte på seg Når det blir varmere, vil mange arter søke mot områder som har like omgivelser som de har vært vant med tidligere. Mange dyr og planter har allerede flyttet på seg eller endret atferdsmønster på grunn av klimaendringene både på land og i vann. Frukttrærne endrer seg for eksempel ved å blomstre tidligere om våren. De fleste arter har altså evne til å tilpasse seg endringer i miljøet, men det er viktig å legge til rette for at de får mulighet å tilpasse seg. Ettersom klimaendringene virker sammen med en rekke andre påvirkningsfaktorer, er det den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er. Derfor må vi både sikre store bestander av artene, samtidig som vi må jobbe for å minske trusselen fra andre påvirkningsfaktorer enn klima. Dersom det blir mer enn to grader varmere, er det mange arter som ikke vil klare å forflytte seg til områder med et mer egnet klima, ifølge FNs klimapanel. De som ikke klarer å tilpasse seg raskt nok, vil bli færre eller dø ut. Figuren viser evnen dyr og planter har til å forflytte seg i forhold til hvordan klimasonene endrer seg. Klimasonene er en inndeling av klimaet. Grunnlaget for hvordan klimasonene endrer seg i framtida er basert på utviklingsbanene fra FNs klimapanel. Ved utviklingsbanen som har høyest utslipp (RCP 8.5), ser vi at hjortedyr og insekter som spiser planter har klart å flytte seg. Side 7 / 15

8 Dersom det blir mer enn to grader varmere, er det mange arter som ikke vil klare å forflytte seg til områder med et mer egnet klima, ifølge FNs klimapanel. De som ikke klarer å tilpasse seg raskt nok, vil bli færre eller dø ut. Figuren viser evnen dyr og planter har til å forflytte seg i forhold til hvordan klimasonene endrer seg. Klimasonene er en inndeling av klimaet. Grunnlaget for hvordan klimasonene endrer seg i framtida er basert på utviklingsbanene fra FNs klimapanel. Ved utviklingsbanen som har høyest utslipp (RCP 8.5), ser vi at hjortedyr og insekter som spiser planter har klart å flytte seg. Les hvordan klimaendringer påvirker norsk natur Konsekvenser i Arktis Den gjennomsnittlig årstemperaturen i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som i resten av verden de siste tiårene, selv om det er noen variasjoner innenfor regionen. Dersom den nåværende trenden med nedsmelting av is i Arktis fortsetter, vil for eksempel flerårsisen i havet i området være borte innen Det vil ha dramatiske følger, spesielt for det biologiske mangfoldet i området. For eksempel vil endringene true utbredelse av dyrearter som isbjørn, hvalross og sel. Les mer om klimaendringer i Arktis Skogen er utsatt Skogen spiller en viktig rolle for jordas klima. Den tar opp og lagrer karbon i trærne, i jorda og i busker og kratt og er et viktig levested for svært mange av jordas arter. Skog er sårbar for endringer i temperatur, nedbør og ekstreme værhendelser. Klimaendringene vil føre til at skogstyper og arter som tidligere har vært vanlig ved lavere breddegrader, vil forflytte seg til høyere breddegrader og høyder. For områdene som blir tørrere, vil risikoen for skogbranner øke. FNs klimapanel viser at klimaendringer og endret bruk av landarealer kan redusere mengden CO2 som skogen naturlig tar opp på land innen år Dette er et eksempel på en selvforsterkende effekt, fordi det vil bidra til mer CO2 i atmosfæren og dermed forsterke den globale oppvarmingen. Skogbruk og mer planting av trær kan være et tiltak for å redusere klimaendringer, men kan også påvirke det biologiske mangfoldet. Vi må derfor både ta hensyn til både naturmangfold og klimaendringer. Fra karbonopptak til utslippskilde Det anses som sannsynlig at netto karbonopptak i vegetasjon og jordsmonn verden over vil begynne å synke senere i dette århundret. Dette vil bidra til mer CO2 i atmosfæren og dermed forsterke den globale oppvarmingen. Tap av naturtyper Naturtyper som alpine høyfjellsområder og polarområder er i fare når klimaet endres. Opprinnelige arter kan bli fortrengt av arter som er tilpasset et varmere klima. Små isolerte områder med spesiell artssammensetning er særlig utsatt. Side 8 / 15

9 Det anses som sannsynlig at netto karbonopptak i vegetasjon og jordsmonn verden over vil begynne å synke senere i dette århundret. Dette vil bidra til mer CO2 i atmosfæren og dermed forsterke den globale oppvarmingen. Tap av naturtyper Naturtyper som alpine høyfjellsområder og polarområder er i fare når klimaet endres. Opprinnelige arter kan bli fortrengt av arter som er tilpasset et varmere klima. Små isolerte områder med spesiell artssammensetning er særlig utsatt. Naturmangfold (og biologisk mangfold) ä Naturmangfold er summen av biologisk mangfold*, mangfoldet av landskapsmessig mangfold, og geologisk mangfold. Mangfold som er rent menneskeskapt - som for eksempel dyrkede planter regnes ikke som naturmangfold. *Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse. 2. Klimaendringer og matsikkerhet Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer vil påvirke tilgangen på mat og vann og kvaliteten på avlinger over hele verden. Fattige utviklingsland er spesielt utsatt, fordi en stor del av livsgrunnlaget og økonomien er knyttet til for eksempel landbruk som vil rammes hardere av effekter som hetebølger, tørke, flom og stormer. Jordbruket er livsgrunnlaget for mange i Afrika. Foto: UNAMID, Flickr Side 9 / 15

10 artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse. 2. Klimaendringer og matsikkerhet Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer vil påvirke tilgangen på mat og vann og kvaliteten på avlinger over hele verden. Fattige utviklingsland er spesielt utsatt, fordi en stor del av livsgrunnlaget og økonomien er knyttet til for eksempel landbruk som vil rammes hardere av effekter som hetebølger, tørke, flom og stormer. Jordbruket er livsgrunnlaget for mange i Afrika. Foto: UNAMID, Flickr Høyere havtemperaturer gjør at fiskearter kan forflytte seg lenger nord. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 10 / 15

11 Jordbruket er livsgrunnlaget for mange i Afrika. Foto: UNAMID, Flickr Høyere havtemperaturer gjør at fiskearter kan forflytte seg lenger nord. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Klimaendringer vil svekke matsikkerheten og redusere tilgangen på vann i mange land. Samtidig gjør befolkningsvekst og økt velstand at behovet for mat øker raskt. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men klimaendringer kan være positivt for avlingene enkelte steder. Totalt sett vil omfanget og alvorligheten av de negative virkningene på avlingene globalt i økende grad oppveie de positive virkningene fram mot år Enkelte av områdene som får mindre avlinger vil også få en ekstra belastning fordi de også får mindre tilgang på fisk. Fattige rammes hardest Fattige utviklingsland er spesielt utsatt for konsekvensene av klimaendringene, fordi livsgrunnlaget og økonomien i slike land ofte er knyttet til primærnæringer som landbruk og fiske, som er følsomme for klimaendringer. Mange av de fattige landene ligger også i områder som vil få størst negative effekter av klimaendringer. Flere av landene har i tillegg dårligere forutsetninger for å forebygge og reparere virkningene av klimaendringer, enten på grunn av lite ressurser, skjevfordeling av ressursene eller styresett. Store deler av Afrika er i dag truet av tørke, og FNs klimapanel forventer mer tørke og nedgang i avlingene i framtida. Varmere vann i de store afrikanske innsjøene vil også føre til redusert fiske og dermed dårligere tilgang på mat. Klimaendringene utgjør derfor en stor trussel for livsgrunnlaget for mange i denne regionen. Ved høyere breddegrader kan et varmere klima gi større matproduksjon. Samtidig kan høyere temperaturer gi mer skadedyr og plantesykdommer som områdene ikke er utsatt for i dag. Skjerpet konkurranse om fisken Fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Dette kan for eksempel gi behov for nye internasjonale avtaler om fiskekvoter. Endringene vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser mens andre vil oppnå fordeler. Havforsuring vil utgjøre en større risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for korallrev og polare økosystemer etter hvert som konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker. Store utfordringer for vannforsyningen i fattige land Klimaendringer vil også påvirke tilgangen til ferskvann. Mengden vann som er lagret i isbreer og snødekke antas å avta i dette århundret. I en rekke tropiske og subtropiske områder som allerede er tørre, vil mindre regn true vannforsyningen. Det gjelder Side 11 / 15 spesielt i Afrika. Samtidig vil behovet for ferskvann trolig øke i tiårene framover på grunn av befolkningsvekst og økonomisk utvikling.

12 Havforsuring vil utgjøre en større risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for korallrev og polare økosystemer etter hvert som konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker. Store utfordringer for vannforsyningen i fattige land Klimaendringer vil også påvirke tilgangen til ferskvann. Mengden vann som er lagret i isbreer og snødekke antas å avta i dette århundret. I en rekke tropiske og subtropiske områder som allerede er tørre, vil mindre regn true vannforsyningen. Det gjelder spesielt i Afrika. Samtidig vil behovet for ferskvann trolig øke i tiårene framover på grunn av befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Flere mennesker på flukt og økt fare for konflikter Klimaendringene forventes å svekke den økonomiske veksten og bremse reduksjonen i fattigdom. Svekket matproduksjon vil øke matprisene. Flere mennesker vil tvinges på flukt på grunn av klimaendringer i løpet av dette århundret, ifølge FNs klimapanel. Klimapanelet sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig, fordi de forsterker virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang. 3. Klimaendringer og helse Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker. FNs klimapanel forventer at klimaendringene vil påvirke millioner av menneskers helse i framtida. Fattige utviklingsland vil rammes spesielt hardt. Hetebølgen i Europa i 2003 hadde store konsekvenser. Frankrike var spesielt hardt rammet, og nesten mennesker døde. Foto: Michel Longchamps, Flickr Side 12 / 15

13 Flere mennesker vil tvinges på flukt på grunn av klimaendringer i løpet av dette århundret, ifølge FNs klimapanel. Klimapanelet sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig, fordi de forsterker virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang. 3. Klimaendringer og helse Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker. FNs klimapanel forventer at klimaendringene vil påvirke millioner av menneskers helse i framtida. Fattige utviklingsland vil rammes spesielt hardt. Hetebølgen i Europa i 2003 hadde store konsekvenser. Frankrike var spesielt hardt rammet, og nesten mennesker døde. Foto: Michel Longchamps, Flickr Side 13 / 15

14 Hetebølgen i Europa i 2003 hadde store konsekvenser. Frankrike var spesielt hardt rammet, og nesten mennesker døde. Foto: Michel Longchamps, Flickr Rundt 90 prosent av dem som dør av malaria bor i Afrika, og de fleste er små barn. Klimaendringene vil føre til økt utbredelse av insektbårne sykdommer som malaria. Foto: WHO, Flickr Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer i perioden fram til Fram mot 2100 vil klimaendringene ha mer direkte konsekvenser og gi dårligere helse i mange regioner spesielt i de fattigste landene. Dersom dagens utslippsutvikling fortsetter, kan det innen 2100 bli umulig å gjøre normale aktiviteter utendørs i enkelte perioder av året i deler av verden hvor det blir svært varmt. Ekstremvær og smittsomme sykdommer Klimaendringer påvirker helsa vår direkte ved at vi for eksempel utsettes for mer ekstremvær som hetebølger og flom. Vi blir også indirekte påvirket av endringer i økosystemer og miljøet, for eksempel ved at vannbårne sykdommer spres på grunn av mer nedbør og avrenning, eller ved at sykdommer som malaria og tropefeber flytter seg til nye områder på grunn av varmere klima. Hetebølger Ekstremvær er en av virkningene fra klimaendringer som har størst påvirkning på helse i Europa, ifølge det Europeiske miljøbyrået (EEA). Dødelighet på grunn av hetebølger og flom er forventet å øke i framtida. Uten tilpasning, forventer miljøbyrået mellom og ekstra dødsfall i Europa hvert år på grunn av hetebølger innen Eldre har en dårligere evne til å regulere temperaturen i kroppen og er mer sårbare for høye temperaturer. I Europa er hetebølger ofte assosiert med høy luftforurensning og ozon konsentrasjon ved bakken, som forårsaker luftveissykdommer og for tidlig død. Tørke og flom Den største helsepåvirkningen fra klimaendringer i årene framover vil sannsynligvis komme som en konsekvens av mer tørke og flom. Mindre avlinger og dårligere tilgang på mat vil skape høyere risiko for underernæring. Flom kan gi umiddelbar død og skade og ødelegge avlinger, men kan også påvirke infrastruktur og medisinsk utstyr som skalside hjelpe 14 / 15 med å redusere skadene fra flommen.

15 Eldre har en dårligere evne til å regulere temperaturen i kroppen og er mer sårbare for høye temperaturer. I Europa er hetebølger ofte assosiert med høy luftforurensning og ozon konsentrasjon ved bakken, som forårsaker luftveissykdommer og for tidlig død. Tørke og flom Den største helsepåvirkningen fra klimaendringer i årene framover vil sannsynligvis komme som en konsekvens av mer tørke og flom. Mindre avlinger og dårligere tilgang på mat vil skape høyere risiko for underernæring. Flom kan gi umiddelbar død og skade og ødelegge avlinger, men kan også påvirke infrastruktur og medisinsk utstyr som skal hjelpe med å redusere skadene fra flommen. Flom kan også sende mennesker på flukt og føre til forurensing av miljøet, for eksempel ved at kjemikalier og helse og miljøskadelige stoffer spres i miljøet. Dette kan påvirke kvaliteten på drikkevann og jordbruksarealer. Kan forberede oss Hvor store konsekvenser klimaendringene gir, avhenger blant annet av hvor godt vi er forberedt. Sammenlignet med mange andre land er for eksempel Europa godt rustet for å håndtere helseeffektene fra klimaendringer. Malaria er ikke forventet å etablere seg i Europa, fordi vi har et godt helsesystem. Ekstremhendelser som flom eller langvarige hetebølger vil imidlertid sette et større press på helsesystemene våre. Å sørge for å ha god helseberedskap i utsatte områder kan redusere konsekvensene klimaendringer kan ha for helse. Mennesker som ikke har tilgang på gode helsesystem, er mer sårbare. Klimatiltak med helseeffekt Mange tiltak for å redusere klimagasser, som for eksempel å erstatte bilkjøring med kollektivtransport og sykling, har også positive helseeffekter. Mer bruk av fornybar energi kan også gi mer forutsigbar energitilførsel, som kan bedre helsesituasjonen for mange mennesker i verden. Les mer om klimaendringer, miljø og helse Side 15 / 15