Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Vest-Agder Reviderte KOSTRA-tall pr

Transkript

1 Tilstandsrapport 2014 Demografi, økonomi, barnehage, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern, landbruk, miljø og arealforvaltning Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Reviderte KOSTRA-tall pr

2 Fylkesmannen i Fylkesmannen i er statens fremste representant i fylket. Fylkesmannen utfører en rekke oppgaver for departementer og direktorater rettet mot enkeltpersoner, kommuner, bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Oppgavene består i hovedsak i å føre tilsyn, behandle klager, fatte vedtak og veilede / gi råd. Fylkesmannen skal fremme s interesser, og ta initiativ både lokalt og overfor nasjonale myndigheter. Sentrale oppgaver for Fylkesmannen er å sikre innbyggerne de rettigheter og tjenester de har krav på sørge for at nasjonal politikk blir gjennomført samordne offentlige virksomhet i fylket veilede og støtte kommunene bidra aktivt i plan- og utviklingsarbeidet være talerør for overfor sentrale myndigheter Fylkesmannsembetene er noe forskjellig organisert Fra fylke til fylke. I er embetet organisert med en embetsledelse, bestående av fylkesmannen og assisterende fylkesmann. Embete har seks avdelinger. Disse er helse- og omsorgsavdelingen samfunnsavdelingen utdanningsavdelingen landbruksavdelingen miljøvernavdelingen administrasjonsavdelingen Kompetanse og rettsikkerhet er vår visjon. Tilstandsrapport

3 Innhold: Et mangfoldig oppdrag Demografi Antall innbyggere per , 2013 og Folketall per , fordelt på aldersgrupper Alderssammensetning Finansielle nøkkeltall, konsern Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsresultat og andel investeringsmoms Inntekts/utgiftsnivå i kroner pr innbygger, Gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, Eiendomsskatt, Kommunal eiendomsforvaltning Barnehage, konsern Prioritering barnehage Dekningsgrader barnehage, Produktivitet barnehage, Kvalitet, barnehage Grunnskole, konsern Prioritering netto driftsutgifter til skole Dekningsgrader, skole Produktivitet, skole Kvalitet, skole, Pleie- og omsorg, konsern Prioritering av pleie- og omsorgstjenester Prioritering ml. pleie- og omsorgstjenester, Produktivitet pleie- og omsorgstjenester Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Dekningsgrader/Kvalitetsindikatorer hjemmetjenester Prioritering institusjon Dekningsgrader i institusjon Produktivitet, institusjonsplasser Kvalitet, kompetansenivå innenfor pleie- og omsorg Kommunehelse, konsern Prioritering, driftsutgifter til kommunehelsetjenesten Dekningsgrader Sosialtjenesten, konsern Prioritering, utgifter til sosialtjenesten, konsern Dekningsgrader Produktivitet, sum driftsutgifter sosialtjenesten Kvalitet, årsverksinnsats i sosialtjenesten Barnevern Prioritering, barnevern Tilstandsrapport

4 8.2. Dekningsgrader, andel barn med tiltak Kvalitetsindikatorer, barnevern Landbruk Landbrukseiendommer og produktivt skogareal Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling, konsern Miljø og arealforvaltning Prioritering fysisk planlegging, konsern Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø fordelt på funksjoner, konserntall Utdypende indikatorer fysisk tilrettelegging, planlegging Tilstandsrapport

5 Et mangfoldig oppdrag Regjeringen har satt i gang en kommunereform. Siktemålet er å slå sammen kommuner til større enheter der det er naturlig. Regjeringen ønsker kommuner som har økonomi og faglige ressurser til å levere gode tjenester til innbyggerne. Vi må forvente at kommunene gjennom framtidige reformer vil få nye og krevende oppgaver som stiller økte krav til kompetanse og kapasitet. Vi forventer fortsatt befolkningsvekst og fortsatt sentralisering. Dette gir utfordringer for areal- og transport-planleggingen i byområdene. Vi vet også at andelen eldre i befolkningen øker. Med det følger et økt behov for tjenester til denne delen av befolkningen, altså flere hender innen bl.a. pleieog omsorgssektoren. Det er altså både på grunnlag av de samfunnsendringer vi har gjennomgått de siste 50 år og med tanke på de endringer som vil komme framover, grunn til å se nærmere på om dagens kommuneinndeling er den optimale for å sikre innbyggerne gode tjenester og en riktig areal- og ressursbruk. Kommunene i har ulike utfordringer. Fra skattesterke kommuner til lavinntektskommuner med store sosiale utfordringer gir ulikt utgangspunkt for å kunne yte likeverdige tjenester. Ann-Kristin Olsen Fylkesmannen i Tilstandsrapporten er basert på kommunenes rapportering til SSB. KOSTRA gir oss muligheter til å beskrive og sammenligne kommunenes økonomiske situasjon og utvikling. Rapporten gir et riss av nåsituasjonen innenfor ulike tjenesteområder i kommunene i Vest- Agder. Vi anbefaler også å ta i bruk statistikk- og analyseportalen for Agder ( og folkehelseprofilene som Folkehelseinstituttet utarbeider, se Fylkesmannen har i oppdrag å løse flere oppgaver på vegne av nasjonale myndigheter. Mye av oppdraget som er gitt, innebærer tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannen har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Tilstandsrapporten vil være et av flere utgangspunkt for styringsdialogen mellom fylkets kommuner og regional stat. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, hovedsakelig fra KOSTRA-databasen og Statistikkbanken. Når det gjelder KOSTRA-data er reviderte tall pr brukt. Det er benyttet konserntall (tall fra kommunale særbedrifter, kommunale foretak, IKS mv.). Tilstandsrapport

6 1. Demografi 1.1. Antall innbyggere per , 2013 og Folketall per , fordelt på aldersgrupper 0- åringer Antall 0-5 år Antall 0-16 år Antall 1-5 år Antall 6-15 år Antall år Antall år Antall 80 år+ Endring Endring i % , , , , , , , ,1 Tilstandsrapport

7 , , , , , , , ,2 Landet u Oslo , Alderssammensetning Landet u Oslo 0,8 1,0 1,0 1,1 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 1,4 1,5 1,6 3,2 3,2 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 3,7 3,9 4,0 4,0 4,2 4,4 4,5 4,5 4,6 4,6 4,7 4,9 5,0 5,6 6,1 Andel 80+ i pst Andel 0 år i pst Tilstandsrapport

8 2. Finansielle nøkkeltall, konsern 2.1. Brutto driftsresultat Landet u Oslo -11,4-8,7-7,7-3 -3,6-4,2-3,8-2,9-3,9-1,8-0,9-0,8 0,7 0,6 0,1 0,1 1,5 1,5 2,1 2,5 2,5 2,4 2,6 2,5 2,1 2,2 1,9 2,2 1,6 2,3 4,7 4,2 3,4 3, Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2012 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Tilstandsrapport

9 Landet uten Oslo 2.2. Netto driftsresultat Landet u Oslo 2,7 2,8 2,7 2,9 11,6 14,5 5,8 8 5,5 7 6,8 6,8 4,2 6,4 1,1 3,4 0,5 3,4 3, ,2 1,4 2,6 2,5 6,6 2 4,3 1,7 1,8 1,6 3,6-3,9-0, Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2012 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat fra eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk Regnskapsresultat og andel investeringsmoms 2013 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 1,7 1,6 3,4 2,6 3,1 6,4 3 6,8 11,6 2, ,9 3,4 7 2,7 2,7 Akkumulert regnskapsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,1 1-0,4 1,3 2,9 3,2 6,7 8,7 0,1 1,5 0,4-0,6 0,7 2,1 0,4 0,8 Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i % av brutto driftsinntekter 1,1 0,7 2,7 0,8 0,9 2 1,2 1 1,2 0,3 0,4 3,6 3,2 1,3 0,2 1,5 1,3 Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter 6,4 10,3 13,8 10,3 10,6 14,3 10,7 10,3 17,6 45,8 26,1 15,4 13,6 15,7 4,4 12,2 9,5 Tilstandsrapport

10 Akkumulert regnskapsmessig resultat i prosent av driftsinntektene Indikatoren viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet. Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet Indikatoren viser mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Overføring fra driftsregnskapet i % av brutto investeringsutgifter Indikatoren viser overføringer fra driftsregnskapet i prosent av brutto investeringsutgifter. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som kan finansieres ved hjelp av overføringer fra driftsregnskapet. Regnskapsresultat og andel investeringsmoms i 1000 kroner 2013 Akkumulert regnskapsresultat, konsern Mva-refusjon i investeringsregnskapet, Art Netto driftsresultat Overføring fra driftsregnskapet Inntekts/utgiftsnivå i kroner pr innbygger, Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Tilstandsrapport

11 Brutto driftsinntekter Brutto driftsinntekter omfatter kommunens samlede driftsinntekter, og omfatter således alt av statlige overføringer som f.eks. rammetilskudd og andre driftstilskudd og overføringer, alle driftsinntekter fra innbyggerne og næringslivet, som f.eks. skatteinntekter og salgs- og leieinntekter, og alle driftsinntekter fra andre kommuner og fylkeskommuner. Begrepet er korrigert for dobbeltføringer som fordelte utgifter og interne overføringer, da disse blåser opp regnskapet. Finansinntekter, som f.eks. renteinntekter og utbytte fra selskaper omfattes ikke av definisjonen. Brutto driftsutgifter Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger. Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator. Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Finansielle plasseringer 2013 Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter, konsern, 1000 kr Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter Indikatoren viser netto tap (+)/gevinst (-) på finansielle instrumenter. Tap/gevinst på finansielle instrumenter er skilt ut fra renteutgifter/- inntekter f.o.m regnskapsåret Tap/gevinst på finansielle instrumenter omfatter plasseringer av aksjer etc. som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Tilstandsrapport

12 2.5. Gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, Gjeld i % av brutto driftsinntekter Netto finans og avdrag Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0 Åse ral Kvi nes dal Hæ geb ost ad Ve nn esl a Au dn ed al Lin des nes Ma rna rda l Lyn gda l Søg ne Sir dal Far sun d 52,4 60,3 60,4 60,5 65,8 66,8 69,4 70,4 70,6 71,9 78,4 92,3 92,3 116,5 75,9 92,6 165,6 196,4 180,5 181,6 208,9 203,5 210, ,9 201,6 180,5 230,7 219,8 247, ,6 Ma nd al So ng dal en Kris tia nsa nd Fle kke fjor d -7,2 1,2-2,6 2,7-5 1,6-5,4 1,4 2,4-3,8 2,7 5,8 1,6 5,6 1,6 3,6 3,5 Lan det u Osl o Ves t- Ag der -8 Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. I langsiktig gjeld inngår ikke pensjonsforpliktelser. I totale utlån inngår formidlings lån og ansvarlige lån. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Tilstandsrapport

13 2.6. Eiendomsskatt, 2013 Landet u Oslo 2,3 1,6 1,1 2,2 3,2 3 1,6 1,1 3,4 2,6 1,4 4 0,2 2,6 0,9 1,9 0,7 1,1 0,8 5,4 11,40 16,50 21, Eiendomsskatt på på annen eiendom i pst av brt. driftsinntekter Eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i pst av brt. driftsinntekter Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Annen eiendom omfatter næringsbygg og annen fast eiendom, i tillegg til verk og bruk Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Tilstandsrapport

14 2.7. Kommunal eiendomsforvaltning Landet u Oslo Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 2013 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Nøkkeltalla som blir publisert om eiendomsforvaltning gir et bilde av kommunenes prioritering av vedlikehold av bygningsmasse. Diagrammet ovenfor viser konserntall for netto driftsutgifter per innbygger til eiendomsforvaltning. Rapportering fra interkommunale selskaper (IKS) og kommunale foretak (KF) er tatt med i disse tallene. Tilstandsrapport

15 Landet u Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Diagrammet ovenfor viser kommunenes brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Store kommuner vil ofte ha en høyere utnyttelsesgrad av sin bygningsmasse, og kan dermed ofte forventes å ha høyere utgifter per kvadratmeter enn de minste kommunene. En forsvarlig eiendomsforvaltning tilsier at det er en viss størrelse på utgifter per kvadratmeter. Tilstandsrapport

16 Landet uten Oslo 3. Barnehage, konsern 3.1. Prioritering barnehage Landet u Oslo Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern 2013 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til barnehagesektoren (funksjonene 201 "Førskole", 211 "Styrket tilbud til førskolebarn" og 221 "Førskolelokaler og skyss") pr innbygger 1-5 år. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av barnehagetjenester Dekningsgrader barnehage, Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,1 89,9 85,6 87, ,5 87,3 93, ,1 85,8 89,2 78, ,7 90,8 87,7 Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 1,7 5,1 2,2 1 3,6 1,1 4,7 4, ,6 2,6 3,8 1,6 0 3,5 2,4 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 76, , ,3 73,8 80, ,6 67, ,8 65,6 60,8 80,8 73,4 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 97,1 97,5 93,7 97,1 97,5 90,3 95, , , ,4 96,3 98,8 97,1 96,9 Tilstandsrapport

17 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 36,6 23,6 29,1 58, ,7 47, ,4 64, ,4 45,7 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 2,9 12,8 15,5 8,3 17,1 6,5 10,2 15,4 31,1 41,7 24,5 20,5 17,6 27,5 10,3 4,6 9,5 Andel barn 1-5 år med barnehageplass (resultatindikator). Viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet av barnehageplasser. Siden vi ikke har data på ventelister har vi ikke oversikt over dekningsgraden i forhold til etterspørsel. Det betyr at dekningsgrad som indikator vil være noe mangelfull. Landet u Oslo 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke Indikatorene viser andelen barn med avtalt oppholdstid mer eller mindre enn 33 timer per uke i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Tilstandsrapport

18 3.3. Produktivitet barnehage, 2013 Kroner Timer Fars und Åser al Søg ne Krist ians and Lind esne s Korr. opph. timer per årsverk i kom. bhg Korr.bto dr.utg. kom. bhg per korr. opph.time Mar nard al Kvin esda l Flek kefj ord Hæg ebos tad Son gdal en Man dal Ven nesl a Lyng dal Sird al Aud ned al Land et uten Oslo Vest - Agd er Kvalitet, barnehage Landet u Oslo 9, ,4 36,3 34,1 33,7 35, ,4 38,9 37,6 39,6 37,6 36,9 35,9 35,9 35,5 34,9 33,2 34,8 34,5 36,5 33,3 40,9 23,3 30,6 26,8 30,2 29, , , Andel ansatte med førskolelærerutdanning 2013 Andel ansatte med førskolelærerutdanning Tilstandsrapport

19 4. Grunnskole, konsern Fylkesmennene i Aust-Agder og har utarbeidet opplæringsvinduet som er publisert på hjemmesiden ( ). Opplæringsvinduet er en årlig publikasjon med tall fra bl.a. barnehage og skole i kommunene i Agderfylkene Prioritering netto driftsutgifter til skole Landet u Oslo Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern 2013 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av ren undervisning. Spesialskoler og elever ved spesialskoler er inkludert i tallet på ordinære grunnskoler. Tilstandsrapport

20 Landet uten Oslo Landet u Oslo Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konser 2013 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern 2013 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Indikatorene over viser netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), skolelokaler i grunnskolen(222) og skoleskyss i grunnskolen (223) per innbygger i målgruppen 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra Dekningsgrader, skole 2013 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,1 6,4 9,5 8,6 12,1 11,4 8 9,1 8,6 7,4 7,3 10,7 3,8 6,6 5,3 8,4 8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 4 3,1 6,4 4,6 7,4 5,8 5,1 5,6 8,7 4,1 2,1 8,6 3,4 3,2 3,7 5,5 4,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 8,1 8,4 9,7 8,9 12,9 10 8,3 7,7 7,8 8,5 9,9 12,7 4,3 6,8 2,8 9,7 8,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 10,1 8,7 12,5 13,8 16, ,7 14,9 9,3 8,9 11,5 11,6.. 10,8 9,6 10,8 11,5 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17,3 12,3 20,2 17, ,9 15,5 24,7 17,4 13,8 18,1 7,9 8 17,4 17,8 16,9 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 54,2 46,2 38,5 71,2 45, , ,4 23, ,2 45,5 43,8 62,2 61,8 49,6 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass 54,9 38,7 7,7 8 26,7 25,4 20,6 9,1 5 21,7 4,1 17,7 5 10,5 9,8 55,2 37,6 Tilstandsrapport

21 Andel elever som får spesialundervisning Elever som har mangelfullt utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning ( 5-1 i opplæringsloven). Spesialundervisning krever et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan. (Slik undervisning kan gis i vanlig klasse i vanlig skole, i egne skoler eller spesialklasser, eller i medisinske og sosiale institusjoner m.m. Indikatoren i tabellen over fanger opp spesialundervisning som gis i vanlige grunnskoler.) Timer spesialundervisning Indikatoren viser timer spesialundervisning i forhold til samlet antall lærertimer i grunnskolen, og sier noe om bruken av denne type styrkingstimer utenom grunnressursen til undervisning. Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent Indikatoren viser andelen elever i klasse (6-9 år) som har et skolefritidstilbud, uavhengig av om det skjer i kommunal eller privat regi Produktivitet, skole Landet u Oslo Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202) per elev 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202) per elev Fra og med 2011, er spesialskoler og elever ved spesialskoler inkludert i tallet på ordinære grunnskoler. Tilstandsrapport

22 Landet uten Oslo Landet u Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker, 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev, 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss, Driftsutgifter til undervisningsmat eriell (202), per elev, konsern Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev, konsern Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,7 16,5 13,4 12,7 12,9 13, ,5 10,1 12,7 13,7 14,5 9,9 12,5 9,5 13,5 14,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 15,8 16,8 12,4 11, ,8 13,9 11,6 10,1 10,7 14, ,2 12,2 9,3 13,3 14,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 15,3 16,4 12,5 12,8 13,3 15,4 13,2 10,4 10,1 10,2 11,9 12,4 9,6 11,8 11,5 12,9 14 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,9 16,3 15,2 13,8 13,6 12,2 14,8 12,4 9,9 15,8 14, ,4 8,4 14,3 15 Tilstandsrapport

23 Undervisningsmateriell Indikatoren viser driftsutgifter til undervisningsmateriell (202, art 105), per grunnskoleelev. Art 105 "undervisningsmateriell" inneholder bl.a: undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Gjennomsnittlig gruppestørrelse Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse Kvalitet, skole, Poeng Prosent Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Hæg ebo stad Lind esn es Flek kefj ord Mar Ven nard nesl al a Son Fars und gdal en Krist Åser Søg ians al ne and Man dal Kvin esda l Aud Lyng Sird ned dal al al Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 0 38,2 38,3 38,3 38,4 38, ,5 39,8 39,8 39,9 40,2 40,5 40,9 43,3 39,9 39,6 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Lan det u Oslo Vest - Agd er ,4 99,2 96, ,5 95, ,5 99,4 97, ,1 96, ,5 95 Tilstandsrapport

24 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (Resultatkvalitet) Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi. Poengsummen fremkommer ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. De fleste av karakterene som ligger til grunn for grunnskolepoengene er satt av lærere ved skolen og ikke en ekstern sensor. Variasjoner mellom kommunene kan av den grunn også skyldes andre forhold enn elevenes prestasjoner. I mindre kommuner kan tilfeldig variasjon i elevsammensetting ha stor påvirkning på gjennomsnittlig grunnskolepoeng for et gitt skoleår. Overgang til videregående skole (Resultatkvalitet) Indikatoren er et uttrykk for hvor godt kommunens grunnskoler forbereder elevene til videregående opplæring. Indikatoren viser direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. 5. Pleie- og omsorg, konsern 5.1. Prioritering av pleie- og omsorgstjenester Landet u Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern 2013 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Tilstandsrapport

25 5.2. Prioritering ml. pleie- og omsorgstjenester, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Kvin esd al Lind esn es Son Lyn gdal gdal en Indikatoren over viser hvor stor andel av de frie inntektene brukt på pleie og omsorg som går til institusjoner, hjemmeboende og aktivisering, samt støttetjenester. Mar nar dal Ven Fars nesl und a Kris tian san d 5.3. Produktivitet pleie- og omsorgstjenester Flek kefj ord Søg ne Aud ned al Ma ndal Hæ geb Åse osta ral d Sird al Lan det u Osl o 4,8 4,8 5,9 4,3 10,3 6 8,2 6,9 6,1 4,8 2,7 6,3 11,3 5,2 3,8 5,2 6,4 Vest - Agd er 67,7 67, ,1 50,1 54,2 51, ,5 51,2 53,1 47,7 33,8 39,5 29,9 49,8 52,1 27,5 27,7 30,1 33,6 39,6 39, ,1 43, , ,3 66, ,5 Landet u Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Tilstandsrapport

26 Landet uten Oslo 5.4. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Landet u Oslo Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern 2013 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern 5.5. Dekningsgrader/Kvalitetsindikatorer hjemmetjenester 2013 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 5,3 4,2 5,1 7,2 6,9 5,4 6,3 12,1.. 11,3 3 6,5.. 3,4.. 6,6 5,4 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 9,3 14,3 11 7,3 10,6 20, ,8.. 12,5 12,7 System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år 23,5 15,1 13,3 17,8 14,4 11,8 34, ,6.. 21,4.. 19,5 20,3 Tilstandsrapport

27 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år 11,3 10,1 9,2 15,4 12,4 28,6 14, ,7.. 17,4.. 13,2 12,9 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 8,2 15,7 11,8 4,4 9,6 16, ,1.. 22,6.. 12,1 12,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 9, ,1 7,3 12,7 6,9 15,9 3,4 2,8 8,7 11,9 6,2 4,1 2,1 8,5 8,7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,8 5 5,4 3,6 3,3 4,3 4,1 6,3 3,8 8,4 2,4 5,2 2 5,9 3,1 4,7 4,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 8,8 8,1 9,7 14,5 7,8 8,4 9 15,9 6,4 12 6,7 13,5 7 10,1 5,2 10,2 9,3 Andel aleneboende mottakere utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj. 38,5 26,6 33,3 19,6 37,6 36,2 36,7 36,4 44,2 48, ,2 58,1 32,8 36,7 37, Prioritering institusjon Landet u Oslo ,8 34,2 31,2 31,2 23,6 24,8 22,9 25,3 19,4 21,2 18,6 18,4 17,4 18,4 17,8 19,1 17,7 17,2 16,1 15,7 12, ,3 10,4 10,3 8,9 8,5 7,3 7, Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2013 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Indikatoren viser plasser i institusjoner i prosent av alle mottakere av pleie- og omsorgstjenester ved utgangen av rapporteringsåret. Plasser i barneboliger og avlastningsinstitusjoner inngår i beregningene, og det er korrigert for utleie over kommunegrenser. Tilstandsrapport

28 Landet uten Oslo 5.7. Dekningsgrader i institusjon 2013 Andel beboere på institusjon under 67 år 14,4 15,9 9,3 5,7 7,8.. 17, ,7 11,7 Andel beboere 80 år og over i institusjoner 67,3 67,5 67,4 78,2 75,6 72,2 66, ,3 76,9 76, ,3 86,7 71,2 69,8 Andel innbyggere år som er beboere på institusjon 1,6 1,5 1,8 1,4 1, ,6 1,5 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 12, ,4 12,4 12,3 6,5 12,1 15,7.. 17,9 9 6,7 22,1 6 12,7 13,5 11,9 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 17,8 16,1 22, ,1 30,3 24,6 13,3 21,4 4,2 36, ,7 27,3 24,4 18,7 18,9 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 28,3 42,4 30, ,8 69,7 49,1 16, , ,3 0 34,1 23,8 32,2 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 17,4 1,7 6,5 6 9,7 24,2 21, ,2 27,3 20 8,3 24,2 4,9 7,9 13,4 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,25 0,34 0,21 0,48 0,39 0,88 0,3 0,5 0,83 0,53 0,23 0,43 0,7 0,82 1,63 0,47 0,35 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,21 0,24 0,9 0,33 0,11 0,94 0,13 0,5 1,17 0,27 0,89 2,81 0,38 1,04 0,48 0,37 0,38 System for brukerundersøkelser i institusjon Andel beboere/innbyggere på institusjon Gjelder sykehjem, aldershjem og boform m/ heldøgns omsorg. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Institusjoner: Inkluderer sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie hjemlet etter kommunehelsetj. loven 1-3 (annet ledd pkt. 3), eksklusiv aldershjem og andre inst. hjemlet etter sosialtjenesteloven 4-2 pkt. d, jf med forskrift 7-2. Legetimer: Avtalte timer pr uke i både kommunale og private sykehjem/boformer. Inkluderer også tid til journalføring, telefontid mm. Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Det er viktig å følge tilbudet om fysioterapi til sykehjemsbeboere da dette er en del av grunnlaget for å gi re-/habilitering til beboerne. Det er kun sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie som krever organisert fysioterapitjeneste. Det er antatt en sammenheng mellom innsats fra ulike faggrupper og kvaliteten på det totale tjenestetilbudet. Tilstandsrapport

29 5.8. Produktivitet, institusjonsplasser Landet u Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Indikatoren viser driftsutgifter i kr, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal eier. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Tilstandsrapport

30 5.9. Kvalitet, kompetansenivå innenfor pleie- og omsorg Landet u Oslo Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 2012 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning NAVs Arbeidsgiver-Arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) er hovedkilden til statistikk over avtalte årsverk for personell i pleie- og omsorgssektoren f.o.m årgangen. I de foreløpige tallene publisert er alle avtalte årsverk pr for fjoråret med, også for vikarer, og inkludert fødselspermisjon. Korrekt fordeling på KOSTRA-funksjon er betinget av at den enkelte ansatte er oppført med korrekt virksomhet i Aa-registeret. Mange kommuners oppdatering av de registre som statistikken baserer seg på har vært mangelfull, og flere kommuner holder nå på med opprydding i Enhetsregisteret og Aa-registeret. Det at vi har får hevet kvaliteten på tallene vil på en annen side bety at endringstallene ikke vil gi et godt bilde for utviklingen siste år i de kommuner som har hatt store feil å rette opp. Tilstandsrapport

31 6. Kommunehelse, konsern Vi har her hentet ut noen relevante nøkkeltall knyttet til kommunehelse. For mer informasjon om helsetilstanden i kommunen anbefaler vi å benytte folkehelseinstituttets kommunehelsa statistikkbank ( og folkehelseprofiler ( Prioritering, driftsutgifter til kommunehelsetjenesten Landet uten Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern 2012 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Indikatoren viser netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner til kommunehelsetjenesten, konsern. Netto driftsutgifter til funksjonene 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste, 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial og 241 Diagnose, behandling, rehabilitering, omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene til kommunehelsetjenesten. Tilstandsrapport

32 Landet uten Oslo 6.2. Dekningsgrader 2013 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 9,2 9,2 11,1 10,3 12,7 11,4 11,7 21,7 9,3 12,6 12,3 14,8 10,2 21,8 10,5 10,2 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,9 8,2 6,8 8,9 7,8 10,3 8 9,8 13,6 7,1 8,2 2,6 10,1 10,2 10,9 7,9 8,9 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere år 0,1 1,2 1,7 24,2 0,9.. 1, ,5 3, ,3.... Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon ,7 58,6 46,4 61,4 48, ,3 99,4 166,7 36,1 43,1 26,5 135,3 57,7 0 54,1 59,6 Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon ,4 67,8 54,3 0 52,4 0 41, ,3 44, ,9 238,1 51,3 52 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,25 0,33 0,21 0,48 0,39 0,88 0,3 0,5 0,83 0,53 0,23 0,43 0,7 0,81 1,63 0,35 0,47 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) 5,3 5,2 6,2 4,4 6,3 5,4 5,1 8,7 11,3 6,7 6,2 1,9 0 3,4 12,9 5,3 4,5 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser legedekningen (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) til 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering, 253 (pleie i institusjon)og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Hjemmebesøk er en forskriftsfestet oppgave ( 2-3 i forskrift nr. 450, 2003). I programmet for helsestasjonstjeneste for barn 0-5 år, som har status som retningslinje for tjenesten, anbefales at nyfødte får hjemmebesøk (i løpet av de to første leveuker). Hjemmebesøk er en innarbeidet og anerkjent metode for å etablere kontakt tidlig, sikre god informasjon mellom foreldre og helsestasjon gjeldende fødselsopplevelse, amming/ernæring, foreldrerollen, samspill og tilknytning, praktisk spedbarnsstell med mer innen trygge rammer i barnets hjem. Erfaringsmessig gir hjemmebesøk et godt grunnlag for videre oppfølging av barnet og videre samarbeid med familien. Tilstandsrapport

33 Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Indikatoren viser hvor mange spedbarn som fullførte helseundersøkelse innen utgangen av 8. leveuke i prosent av antall fødte. På grunn av blant annet tidsforløpet mellom fødsel og helseundersøkelse kan tall på over 100 prosent forekomme i enkelte kommuner. Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke Totalt antall timer per uke. Indikatoren viser summen av antall timer åpningstid per uke ved helsestasjon for ungdom. Dersom kommunen har flere helsestasjoner for ungdom vil dette f.o.m tallene være et gjennomsnitt av timer per uke. En av flere faktorer som kan uttrykke tilgjengelighet til et lavterskel helsetilbud for ungdom i kommunen. Helsestasjon for ungdom: Helsetjeneste til ungdom der rådgivning, veiledning, undersøkelse og behandling er tilrettelagt for deres behov og på deres premisser. Tilbudet skal være et supplement til, og ikke en erstatning for, den obligatoriske skolehelsetjenesten. Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr innbyggere (khelse+plo) Indikatoren viser samlet antall årsverk av psykiatriske sykepleiere innen kommunehelsetjeneste og pleie- og omsorgstjenester, målt i forhold til antall innbyggere. Data er hentet fra NAVs Aa-register (stillingsdata) og Nasjonal Utdanningsbase (NUDB). Tilstandsrapport

34 7. Sosialtjenesten, konsern 7.1. Prioritering, utgifter til sosialtjenesten, konsern -986 Landet uten Oslo Indikatoren viser netto driftsutgifter til sosiale tjenester (242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp) i kroner pr innbygger år Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern 2012 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern Tilstandsrapport

35 Landet uten Oslo 7.2. Dekningsgrader Landet uten Oslo 0 1,2 1,4 1,9 2,4 2,4 2,1 2, ,9 2,9 3,2 3,3 3,3 3,3 3,4 3,8 3,6 4,6 3,9 4,5 4,2 4,4 4,4 4,1 4,3 3,9 3,8 3,6 3,7 4 3,9 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4, Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 2012 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 2013 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,1 2,9 3,1 4,4 4,8 2,5 3,8 1,2.. 2,7 4,7 3,1 6,3 2,8 1,2.... Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,7 3,7 4,1 3,1 4,3 3 5,2 3,5 2,1 1,9 3,7 4,3 3 3,3 1,9.... Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 64,8 46,9 58,2 50,7 49,4 66,2 30,5 29,2 37,5 59,1 31,5 44,5 22,6 48, ,9 Andel med sosialhjelp som fast supplement samtidig med KVP 8, Andel med KVP og Husbankens bostøtte samtidig 48, , , Tilstandsrapport

36 7.3. Produktivitet, sum driftsutgifter sosialtjenesten Landet uten Oslo Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner, konsern 2012 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner, konsern Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene på funksjon 242, 243, 281, inkludert avskrivninger, korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Tilstandsrapport

37 7.4. Kvalitet, årsverksinnsats i sosialtjenesten Landet uten Oslo 0,41 0,34 0,32 0,41 0,23 0,36 0,32 0,33 0,33 0,98 0,99 0,92 0,86 1,21 1,23 1,19 1,12 1,16 1,1 0,75 1,01 0,98 0,86 1 0,83 0,8 0,82 0,69 0,68 0,66 1 0,65 2,82 2,89 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3, Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger 2012 Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger Indikatoren viser antall årsverk knyttet til funksjon 242 (Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid) og funksjon 243 (Tilbud til personer med rusproblemer), per 1000 innbygger i kommunen. Antall årsverk inneholder heltidsansatte, deltidsansatte (omregnet til heltid). Prosjektstillinger og midlertidige stillinger ved kontoret er også inkludert. Tilstandsrapport

38 8. Barnevern 8.1. Prioritering, barnevern Landet uten Oslo Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern 2012 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Indikatoren viser driftsutgiftene til funksjonene 244 Barneverntjeneste, 251 Barneverntiltak i familien og 252 Barneverntiltak utenfor familien, inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Tilstandsrapport

39 Landet uten Oslo 8.2. Dekningsgrader, andel barn med tiltak Landet uten Oslo 0 3 3,1 2,8 4,8 4,8 4,7 5,8 6,6 6 6,5 5,9 6,6 5,1 5,9 4,7 5,5 4,3 4,5 4,5 4,6 4,4 4,4 4,7 3,9 4 3,6 4,8 3,6 4,3 3,4 3,4 4,1 4, Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, prosent 2012 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, prosent 8.3. Kvalitetsindikatorer, barnevern 2013 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 10 7,9 15,6 11,9 9,3 11,1 16, ,3 0 11, ,3 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 3,5 3,5 3,7 3,6 3,9 3,4 2,8 3,9 3,4 4,3 3,5 2,8 4,9 3,4 2,8 3,5 3,9 System for brukerundersøkelser i barnevernstjenesten Benyttet brukerundersøkelse siste år Innført internkontroll i barnevernstjenesten Tilstandsrapport

40 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder. Indikatorene forteller hvor mange av undersøkelsene som i statistikkåret hadde en behandlingstid på over de tre måneder som barnevernloven (BLV) setter, jf BVL 6-9. En høy andel forteller at kommunen har mange saker med behandlingstid utover fristen for behandling av undersøkelser i barnevernet. Det er imidlertid ikke nødvendigvis snakk om lovbrudd da, loven åpner for at "i særlige tilfeller kan fristen være seks måneder". Stillinger med fagutdanning Tall hentes fra KOSTRA-skjema 8 Personell og organisering av barneverntjenesten, antall sosionomer + barnevernspedagoger + annen høyskoleutdanning. Her ses personer med fagutdanning ift. antall barn 0-17 år i kommunen. 9. Landbruk 9.1. Landbrukseiendommer og produktivt skogareal 2013 Landbrukseiendommer, antall Produktivt skogareal, dekar Jordbruksbedrifter, antall Jordbruksareal i drift, dekar Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven 2013 Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter pbl, dekar Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven innvilget helt eller delvis Antall søknader om deling av eiendom etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt , , , Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Tilstandsrapport

41 Kommunenes vedtak om omdisponering av landbruksarealer etter plan- og bygningsloven og jordloven, samt saksbehandling etter jord- og konsesjonslov, skal rapporteres via KOSTRA. Dette skal blant annet gi opplysninger om hvordan jordvernet praktiseres og brukes av regionale og sentrale myndigheter i arealpolitikken Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling, konsern Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næring per innb, enhet 1000 kr 2012 Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næring per innb, enhet 1000 kr Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Figuren viser kommunens brutto driftsutgifter til Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling (KOSTRA funksjon 329), og omfatter utviklingsarbeid knyttet til det tradisjonelle landbruket, herunder skogbruk og økologisk landbruk. Saksbehandling etter jordlov, konsesjonslov, skogbrukslov og odelslov. Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene i landbruket. Arbeid knyttet til landbruk og jordvern i kommuneplanen. Arbeid i forbindelse med nye næringer knyttet til landbruket, f.eks. grønne tjenester, utmarksbasert næringsliv, bioenergi, reiseliv og opplevelsesproduksjon. Forberedelse og innstilling av søknader til BU-midler. Arbeidet knyttet til sikring av en tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, herunder klinisk veterinærvakt. Godtgjøring veterinærvakt. Veiledning og rådgivning knyttet til samtlige av disse oppgavene. Tilstandsrapport

42 10. Miljø og arealforvaltning Prioritering fysisk planlegging, konsern Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger, konsern 2012 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger, konsern Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Indikatoren dekker funksjonene 301 plansaksbehandling, 302 bygge- og delesaksbehandling og seksjonering, 303 kart og oppmåling, 335 rekreasjon i tettsted, 360 naturforvalting og friluftsliv og 365 kulturminnevern. Tilstandsrapport

43 10.2. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø fordelt på funksjoner, konserntall Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger, (f 365) Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger, (f 360) Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger, (f 335) Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger, (f 303) Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger, (f 302) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger, (f 301) Lan det uten Oslo Vest - Agd er Lind esn es Son gdal en Lyng Man Fars dal dal und Søg ne Ven nesl a Krist ians and Flek kefj ord Mar nard al Aud ned al Kvin esda l Hæg Åser Sird ebo al al stad Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Tilstandsrapport

44 Landet uten Oslo Utdypende indikatorer fysisk tilrettelegging, planlegging 2013 Alder for kommuneplanens arealdel Alder for kommuneplanens samfunnsdel Antall område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist (kalenderdager) Andel søkn. om tiltak der komm. har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid Antall søknader om tiltak mottatt siste år per årsinnbygger i kommunen Rekr-. og friluftslivsomr. med kommunalt ansvar tilrettelagt med universell utforming Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Antall innvilgede dispensasjoner knyttet til nye bygninger i strandsonen per 100 km kyststripe Andel nye bygninger i 100m-beltet langs sjø (saltvann) innvilget v/disp. som er erstatningsbygg Andel søknader om dispensasjon knyttet til nybygg i LNF-omr. innvilget Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Alder for kommuneplanens arealdel/samfunnsdel Nylig vedtatt plan betyr at planen er oppdatert, noe som er et kvalitetsaspekt i seg selv. Indikerer også i hvilken grad kommunen vedlikeholder planene. Lav verdi indikerer høyere kvalitet. Rekr-. og friluftslivsomr. med kommunalt ansvar tilrettelagt med universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser er sentralt.. Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Samlet lengde av turveier, turstier og løyper som er tilrettelagt for sommerbruk og skiløyper som ble planlagt maskinpreparert, gitt normale snøforhold (km). Tilstandsrapport

45 Andel nye bygninger i 100m-beltet langs sjø (saltvann) innvilget v/disp. som er erstatningsbygg Nøkkeltallet angir hvor stor andel av nye bygninger i 100m-beltet langs sjø (saltvann) som er tillatt utbygd gjennom dispensasjon, og som er erstatningsbygg. Jo høyere tall (prosentandel), jo mindre andel av dispensasjonene bidrar til en netto nedbygging av strandsonen. Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Gjelder søknader om dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og den nasjonale forskriften. Nøkkeltallet er en indikator på praksis for innvilging av søknader om dispensasjon for kjøring i utmark, og angir hvor stor andel av alle søknader behandlet i rapporteringsåret som ble innvilget. Tilstandsrapport

46 Fylkesmannen i Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Postadr. Postboks 513 Lundsiden, 4605 Nettside Telefon Org.nr. NO Tilstandsrapport