Tilstandsrapport 2012

Transkript

1 Tilstandsrapport 212 Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Reviderte KOSTRA-tall pr

2 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 2

3 Innhold: Innledning Demografi Antall innbyggere pr , 21 og Folketall pr Alderssammensetning Finansielle nøkkeltall, konsern Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsresultat og andel investeringsmoms Inntekts/utgiftsnivå i kroner pr innbygger Gjeldstall i pst av brutto driftsinntekter Eiendomsskatt Kommunal eiendomsforvaltning Barnehage, konsern Prioritering barnehage Dekningsgrader barnehage Produktivitet barnehage Kvalitet, barnehage Grunnskole, konsern Prioritering netto driftsutgifter til skole Dekningsgrader, skole Produktivitet, skole Kvalitet, skole Pleie- og omsorg, konsern Prioritering av pleie- og omsorgstjenester Prioritering ml. aktivisering, hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester Produktivitet pleie- og omsorgstjenester Dekningsgrader hjemmetjenester Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Utdypende indikatorer/kvalitetsindikatorer hjemmetjenester Prioritering institusjon Dekningsgrader i institusjon Produktivitet, institusjonsplasser Kvalitet, kompetansenivå innenfor pleie- og omsorg Kommunehelse, konsern Prioritering Dekningsgrader Sosialtjenesten, konsern Prioritering, utgifter til sosialtjenesten, konsern Dekningsgrader, andelen sosialhjelpsmottakere Produktivitet, sum driftsutgifter sosialtjenesten Kvalitet, årsverksinnsats i sosialtjenesten Barnevern Prioritering, barnevern Dekningsgrader, andel barn med tiltak Kvalitetsindikatorer, barnevern... 4 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 3

4 9. Landbruk Landbrukseiendommer og produktivt skogareal Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Miljø Prioritering fysisk planlegging mm. ikke konsern Utdypende indikatorer fysisk tilrettelegging, planlegging Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 4

5 Innledning Tilstandsrapporten gir et riss av nåsituasjonen innenfor ulike tjenesteområder i kommunene i. Fylkesmannen har i oppdrag å løse flere oppgaver på vegne av nasjonale myndigheter. Mye av oppdraget som er gitt, innebærer tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannen har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Tilstandsrapporten vil være et av flere utgangspunkt for styringsdialogen mellom fylkets kommuner og regional stat. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, hovedsakelig fra KOSTRA-databasen og Statistikkbanken. Når det gjelder KOSTRA-data er reviderte tall pr brukt. For noen av statistikkområdene var publiseringen av tallene forsinket, vi har der benyttet tall pr SSB har over en tid publisert konserntall (tall fra kommunale særbedrifter, kommunale foretak, IKS mv.) og det er brukt konserntall der dette foreligger. 1. Demografi 1.1. Antall innbyggere per , 21 og Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 5

6 1.2. Folketall per åringer 1-5 år 6-15 år år år år 8 år og over Folkemengde i alt 211 Folkemengde i alt 21 Endring Endring i % , % ,2 % ,2 % ,4 % ,8 % ,7 % ,3 % ,6 % , % ,7 % ,6 % , % ,6 % ,3 % ,4 % 1.3. Alderssammensetning ,3 6,7 3 7,5 3,1 7,1 3,8 6,4 4 7,1 4,1 6,6 4,2 7,5 4,7 5,3 4,7 6,7 4,8 6,9 4,8 6,5 4, ,3 5,2 6,8 5,7 6, Andel 8 år og over Andel 1-5 år Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 6

7 2. Finansielle nøkkeltall, konsern 2.1. Brutto driftsresultat -11,4-9,7-1 -6,8-5,7-5,3-5,6-1,4-3,1 -,4-1,2-3,2-2,9 -,9-2,9 -,4-2,1-3,8 1,8 2,2 1,3 1,1 3,7 5,2 2,5 3,5 2,7 2,8 2 1,6 2,4,9 4, Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 211 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 7

8 2.2. Netto driftsresultat -6,7-5,3 -,1 -,1,6 1,2 1,9,6,4 1,2 3,5 2,2 2,5 2,1 2,9 2,9 2,1 4,5 3,4 4,1 3,6 3,5 Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. 1,5 2,1 4 3, Netto driftsresultat i prosentav brutto driftsinntekter, konsern 211 Netto driftsresultat i prosentav brutto driftsinntekter, konsern 4,9 6,6 7,8 8,4 9,2 9,7 13,5 18, Regnskapsresultat og andel investeringsmoms Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,1 3,5,6 -,1 4,9-5,3 3,4 4,5 1,2-6,7 4,1,4 1,2 2,9 9,7 2,1 2,2 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter,1 2,4,2 1,6-3,3 2,8 3,6,7-7,1 2,3 3,3,6 1,8,4,5 Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i % av brutto driftsinntekter 2,9 4,8 1,3,8 2,1 1,4 1,8,4,8,6,9,8 2,9,9 6,3 1,5 2,4 Finansieringskilde for investeringene i %, Overføring fra driftsregnskapet 5 5,4 3,8 12,7 13,2 4,8 13,2 9,9 12,5 16,4 1,4 7,9 16,4 24,3 22,1 9,5 7,2 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 8

9 Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet Indikatoren viser mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Finansieringskilde for investeringene i %, Overføring fra driftsregnskapet, konsern Indikatoren viser overføringer fra driftsregnskapet i prosent av brutto investeringsutgifter. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som kan finansieres ved hjelp av overføringer fra driftsregnskapet. Akkumulert regnskapsmessig resultat i prosent av driftsinntektene Indikatoren viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet. Regnskapsresultat og andel investeringsmoms i 1 kroner Mva-refusjon i investeringsregnskapet Netto driftsresultat Overføring fra driftsregnskapet Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 9

10 2.4. Inntekts/utgiftsnivå i kroner pr innbygger Frie inntekter i kr per innbygger Brutto driftsutgifter i kr per innbygger Brutto driftsinntekter i kr per innbygger Brutto driftsinntekter Brutto driftsinntekter omfatter kommunens samlede driftsinntekter, og omfatter således alt av statlige overføringer som f.eks. rammetilskudd og andre driftstilskudd og overføringer, alle driftsinntekter fra innbyggerne og næringslivet, som f.eks. skatteinntekter og salgs- og leieinntekter, og alle driftsinntekter fra andre kommuner og fylkeskommuner. Begrepet er korrigert for dobbeltføringer som fordelte utgifter og interne overføringer, da disse blåser opp regnskapet. Finansinntekter, som f.eks. renteinntekter og utbytte fra selskaper omfattes ikke av definisjonen. Brutto driftsutgifter Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger. Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator. Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 1

11 2.5. Gjeldstall i prosent av brutto driftsinntekter Gjeld Netto finans Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Åse ral Hæ geb ost ad Lyn gda l Kvi nes dal Ve nn esl a Fle kke fjor d Sir dal Far sun d Ma rna Søg rda ne l Au dn eda l Lin des nes Son gda len Ma nd al Kris tia nsa nd Lan det ute n Osl o Ves t- Ag der ,2-7,9 -,5,1 3,3,9-3,1 3,7-5,8 2,5,3 1,9 3,5 2,8 5,3 4,2 3,2-1 Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. I langsiktig gjeld inngår ikke pensjonsforpliktelser. I totale utlån inngår formidlings lån og ansvarlige lån. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 11

12 Finansielle plasseringer 211, tall i 1 kr Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto tap/gevinst på finansielle instrumenter i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Tap/gevinst på finansielle instrumenter er skilt ut fra renteutgifter/- inntekter f.o.m regnskapsåret 29. Tap/gevinst på finansielle instrumenter omfatter plasseringer av aksjer etc, som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst Eiendomsskatt Eiendomsskatt 211, i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 1,1 2,2 2,7 2,1 3,4,3 3 1,3 1,6,41,3 1,7,7 1,7 1,1 3,4 2,1 1,6 1,6 11,4 16,1 19, Eiendomsskatt på annen eiendom Eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt, er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Fra og med 29 er navnet på art 874 endret fra verk og bruk til annen eiendom. Innholdet er også endret ved at arten nå omfatter Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 12

13 næringsbygg og annen fast eiendom i tillegg til verk og bruk. Fra og med 29 er navnet på art 875 endret fra Eiendomsskatt annen fast eiendom til Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer. Innholdet i arten er endret ved at næringseiendommer og annen fast eiendom er flyttet til art 874 annen eiendom. Art 875 skal nå kun inneholde eiendomsskatten fra boliger og fritidseiendommer. Eiendomsskatt 211, totale inntekter per kommune 211 Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 13

14 2.7. Kommunal eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Fra 28 har det vært egen rapportering fra kommunene om eiendomsforvaltning. Nøkkeltalla som blir publisert om eiendomsforvaltning gir et bilde av kommunenes prioritering av vedlikehold av bygningsmasse. Diagrammet ovenfor viser konserntall for netto driftsutgifter per innbygger til eiendomsforvaltning. Rapportering fra interkommunale selskaper (IKS) og kommunale foretak (KF) er tatt med i disse tallene. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 14

15 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Diagrammet ovenfor viser kommunenes brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Store kommuner vil ofte ha en høyere utnyttelsesgrad av sin bygningsmasse, og kan dermed ofte forventes å ha høyere utgifter per kvadratmeter enn de minste kommunene. En forsvarlig eiendomsforvaltning tilsier at det er en viss størrelse på utgifter per kvadratmeter. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 15

16 3. Barnehage, konsern 3.1. Prioritering barnehage Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern 211 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til barnehagesektoren (funksjonene 21 "Førskole", 211 "Styrket tilbud til førskolebarn" og 221 "Førskolelokaler og skyss") pr innbygger 1-5 år. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av barnehagetjenester Dekningsgrader barnehage Andel barn 1-5 år med barnehageplass 91 87,5 92, ,4 78, ,5 81,7 88,7 91,2 74,8 85,9 83,9 9,4 88,7 Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år 6,8 3,7 8,2 3,7 7,7 4 18,8 4,6 2,3 3,3 4,6 5,7 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 8,7 73,6 84,4 73,1 71,9 67,1 74,7 75,8 75 6, ,8 4 71,4 72,4 8,4 76,7 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 98 96,6 96,9 96,1 95,5 88,6 93,8 89,4 96,4 95,5 97,1 12, 2 95,5 97, ,9 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 38,7 21,6 28,9 57,7 29,5 93, ,6 61, ,9 45,2 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 16

17 Andel barn 1-5 år med barnehageplass (resultatindikator). Viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet av barnehageplasser. Siden vi ikke har data på ventelister har vi ikke oversikt over dekningsgraden i forhold til etterspørsel. Det betyr at dekningsgrad som indikator vil være noe mangelfull. Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Åser al Aud Sird ned al al Hæg Kvin Mar Lind ebos esda nard esne tad l al s Lyng dal Ven Fars nesl und a Flek kefj ord Man dal Søgn e Song Krist dale ians n and Land et uten Oslo Vest - Agd er 31 47,2 58,6 61,2 63,6 66,4 66,8 69,8 73,6 76,5 78,5 81,6 84, ,8 92,4 83, ,8 41,4 38,8 36,4 33,6 33,2 3,2 26,4 23,5 21,5 18,4 15,1 15 8,2 7,6 16,7 Indikatorene viser andelen barn med avtalt oppholdstid mer eller mindre enn 33 timer per uke i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 17

18 3.3. Produktivitet barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, konsern Hæge bosta d Audne dal Kvines dal Songd Lyngd Mand Marn alen al al ardal Flekke fjord Lindes nes Lande Venne Kristia Farsu Vestt uten sla nsand nd Agder Oslo Kvalitet, barnehage 34,8 35,6 32,6 32,9 37,5 41,4 37,5 41,2 38,4 38,8 37,2 37,7 35,7 39,5 32,7 35,2 27,8 34,2 31,9 33,1 3 32,1 25,5 31,1 28,6 3,2 28, ,7 37,5 22,2 25,5 2,6 3, Andel ansatte med førskolelærerutdanning 211 Andel ansatte med førskolelærerutdanning Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 18

19 4. Grunnskole, konsern Fylkesmennene i Aust-Agder og har utarbeidet en rapport kalt opplæringsvinduet som er publisert på hjemmesiden ( Opplæringsvinduet er en årlig publikasjon om tall fra bl.a. barnehage og skole i kommunene i Agderfylkene Prioritering netto driftsutgifter til skole Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (22, 214), per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (22, 214), per innbygger 6-15 Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler per innbygger, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av ren undervisning. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 19

20 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år 211 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år 211 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Indikatorene over viser netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), skolelokaler i grunnskolen(222) og skoleskyss i grunnskolen (223) per innbygger i målgruppen 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra Dekningsgrader, skole Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,3 7,3 9,6 1,2 13,3 12,5 8,6 7,6 1,5 1,2 7,8 1,8 7,1 7,5 6,7 8,6 8,6 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 19,7 17,3 16,9 22,6 21, ,3 13, ,3 13,4 18,4 13,7 12,9 15,2 18,3 18,9 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 57,2 44,5 4, ,5 47,5 39,4 39,3 37,8 22,2 3,9 37,6 4,2 59,5 61,8 61,3 5,9 Andel elever i kommunal og privat SFO med 1% plass 53,1 33,8 24,9 4,3 15 2,4 11,4 8,3 11,8 54,5 15,1 19,8 2,9 4,5 18,2 53,9 35,6 Andel elever som får spesialundervisning Elever som har mangelfullt utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning ( 5-1 i opplæringsloven). Spesialundervisning krever et enkeltvedtak Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 2

21 etter forvaltningsloven. For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan. (Slik undervisning kan gis i vanlig klasse i vanlig skole, i egne skoler eller spesialklasser, eller i medisinske og sosiale institusjoner m.m. Indikatoren i tabellen over fanger opp spesialundervisning som gis i vanlige grunnskoler.) Timer spesialundervisning Indikatoren viser timer spesialundervisning i forhold til samlet antall lærertimer i grunnskolen, og sier noe om bruken av denne type styrkingstimer utenom grunnressursen til undervisning. Andel elever i spesialgrupper og spesialskoler av alle elever i grunnskole og spesialskole Indikatoren viser andelen elever i spesialskoler og elever i spesialgrupper i ordinære grunnskoler av alle elever. Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent Indikatoren viser andelen elever i klasse (6-9 år) som har et skolefritidstilbud, uavhengig av om det skjer i kommunal eller privat regi Produktivitet, skole Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole,skolelokaler og skoleskyss (22, 222, 223), per elev 21 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole,skolelokaler og skoleskyss (22, 222, 223), per elev 211 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole,skolelokaler og skoleskyss (22, 222, 223), per elev Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 21

22 Landet uten Oslo Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. og priv. Bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Brutto driftsutgifter til skolefritidsordning Indikatoren viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre til SFO per bruker. Driftsutgifter til undervisningsmateriell (22), per elev, konsern Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,8 16,6 13,9 1,6 12,3 12, ,7 8,2 1, ,9 1,9 13,5 1,1 12,9 13,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,3 16,9 14,6 11, ,1 13 9,6 1,8 9,5 12,5 11,7 1,5 11,8 1,8 12,9 13,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 16,1 17,8 16,8 15,3 14,7 14, ,3 11,2 14,8 15,4 14,4.. 13,6 1,6 14,6 15,5 Undervisningsmateriell Indikatoren viser driftsutgifter til undervisningsmateriell (22, art 15), per grunnskoleelev. Art 15 "undervisningsmateriell" inneholder bl.a: undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 22

23 Gjennomsnittlig gruppestørrelse Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse Kvalitet, skole Poeng Prosent Åser al Lind esn es Flek kefj ord Kvin esd al Krist Ven Lyn ians nesl gdal and a Søg ne Son Ma gdal ndal en Mar Fars nar und dal Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39, ,1 38,6 4,3 38,5 37,6 39,6 38,5 38,5 39,5 37,7 41,1 43,3 Andel elever med direkte overgang fra 92, ,4 97,7 97,8 98,1 98,5 98,6 98, , ,8 98,2 grunnskole til videregående opplæring Aud ned al Hæ geb osta d Sird al Lan det ute n Oslo Vest - Agd er 88 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (Resultatkvalitet) Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi. Poengsummen fremkommer ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 1. De fleste av karakterene som ligger til grunn for grunnskolepoengene er satt av lærere ved skolen og ikke en ekstern sensor. Variasjoner mellom kommunene kan av den grunn også skyldes andre forhold enn elevenes prestasjoner. I mindre kommuner kan tilfeldig variasjon i elevsammensetting ha stor påvirkning på gjennomsnittlig grunnskolepoeng for et gitt skoleår. Overgang til videregående skole (Resultatkvalitet) Indikatoren er et uttrykk for hvor godt kommunens grunnskoler forbereder elevene til videregående opplæring. Indikatoren viser direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 23

24 5. Pleie- og omsorg, konsern 5.1. Prioritering av pleie- og omsorgstjenester Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 211 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Indikatoren viser hvor stor andel av de frie inntektene som går til pleie og omsorg. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 24

25 5.2. Prioritering ml. aktivisering, hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester Prosent 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Kvi nes dal Lyn gda l Lin des nes Son gda len Au dn eda l Ve nn esl a Søg ne Kris tia nsa nd Fle kke fjor d Ma nd al Far sun d Ma rna rda l Åse ral Hæ geb ost ad Sir dal Lan det ute n Osl o 5,1 4,4 5,8 6,9 4,6 6,8 5,3 7,3 6,4 7 4,3 11,4 7,1 12,2 4,6 5,2 6,6 Ves t- Ag der 7,3 7,8 62,6 58,4 55,5 52,6 52,2 49,5 48,5 46, ,5 32,3 27,7 49,7 51,3 24,5 24,8 31,5 34,7 39,9 4,6 42,5 43,2 45,1 46,3 46,8 52,6 55,4 55,5 67,7 45,2 42,1 Indikatoren viser hvor stor andel av de frie inntektene brukt på pleie og omsorg som går til institusjoner (f ), hjemmeboende (f254) og aktivisering, samt støttetjenester (f234). Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 25

26 5.3. Produktivitet pleie- og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker avkommunale pleie og omsorgstjenester 211 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker avkommunale pleie og omsorgstjenester Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Dekningsgrader hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. -66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 9,8 1,1 12,1 11,3 13,2.. 2, ,4.. 24,6.. 11,8 12,9 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 26

27 Landet uten Oslo 5.5. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 211 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Utdypende indikatorer/kvalitetsindikatorer hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 3,6 3,6 5,5 7,4 6,1 4,3 6,8 9, ,5 7,4.. 3,3.. 6,1 4,6 System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, -66 år 23,3 14,1 13,3 17,1 16, , Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år 1,4 9,3 11,8 15,3 13,2.. 19, , ,2 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 8 år + 9,4 1,4 12,2 9,8 13,2.. 21, ,5.. 25,7.. 11,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 4,4 3,6 8,8 15,6 6,1 12,1 1,3 23,6 3,8 1,8 8,8 1,8 8,1 3,3 1,6 7,4 6,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,7 4,6 4,8 3,2 3,4 4,3 3,2 2,3 3,4 6 2,8 4,9 3,8 6,2 2,8 4,7 3,9 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 6,4 7,4 9,6 14,5 7,6 7,7 11,1 14,9 6,1 8,4 7,7 11,1 8,5 1 4,2 1 8,3 Andel aleneboende mottakere utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj. 4,7 28,6 33,8 18, ,9 45,1 55,3 47,9 33,5 51,9 43,8 3,2 48,1 38,4 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr , 7 12, 2 13, 3 37, 5 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 27

28 5.7. Prioritering institusjon 18, , ,4 27,9 23,6 29, ,1 18,6 21,1 18,8 18,3 18,3 18,2 16,7 16,7 16,9 16,3 15,8 15,7 14,7 13,9 12,5 12 9,9 9,4 8,3 8,3 8,4 8, Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie-og omsorgstjenester 211 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie-og omsorgstjenester Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Indikatoren viser plasser i institusjoner i prosent av alle mottakere av pleie- og omsorgstjenester ved utgangen av rapporteringsåret. Plasser i barneboliger og avlastningsinstitusjoner inngår i beregningene, og det er korrigert for utleie over kommunegrenser. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 28

29 5.8. Dekningsgrader i institusjon Andel beboere på institusjon under 67 år 14,5 13, , ,6 11,8 Andel beboere 8 år og over i institusjoner 71,3 72,2 72,5 81,6 72,4 67,9 57, ,7 88, ,2 64,5 92, Andel innbyggere år som er beboere på institusjon 1,2 1,6 1,5.. 1,8.. 1, ,7 1,3 Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon 12,1 14,7 14,3 15,4 11,5 1,3 11,5 19,3 27,9 18,5 9,2 6,3 25,4 6,9 23,1 13,8 12,6 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 16,3 17, ,5 28,6 26,3 1 12,5 4,2 36,4 4 16,7 27,3 24,4 16,5 16,6 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 25,3 34,4 33, ,8 42,9 49,1 23, ,2 6 33,3.. 34,1 24,9 29,9 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 3,2 1,6 12 5,4 28, ,6 2 8,3 24,2 14,6 5,3 5,4 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem,43,29,2,39,18,31,3,4,29,47,24,34,67,48,67,39,37 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem,2,14,89,24,12,96,6,4,43,24 2 2,54,7,74,28,32,36 System for brukerundersøkelser i institusjon Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Andel beboere/innbyggere på institusjon Gjelder sykehjem, aldershjem og boform m/ heldøgns omsorg. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Institusjoner: Inkluderer sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie hjemlet etter kommunehelsetj. loven 1-3 (annet ledd pkt. 3), eksklusiv aldershjem og andre inst. hjemlet etter sosialtjenesteloven 4-2 pkt. d, jf med forskrift 7-2. Legetimer: Avtalte timer pr uke i både kommunale og private sykehjem/boformer. Inkluderer også tid til journalføring, telefontid mm. Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Det er viktig å følge tilbudet om fysioterapi til sykehjemsbeboere da dette er en del av grunnlaget for å gi re-/habilitering til beboerne. I Sosial- og helsedirektoratets rapport IS- 1422, Kartlegging av fysioterapitjenesten i kommunene, vises det til en nedganng i fysioterapiårsverk i institusjon de senere år. Det er kun sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie som krever organisert fysioterapitjeneste. Det er antatt en sammenheng mellom innsats fra ulike faggrupper og kvaliteten på det totale tjenestetilbudet. Det vises i denne sammenheng til St.meld. nr. 25 (25-26) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer, hvor det legges vekt på tverrfagligheten i omsorgsarbeidet. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 29

30 5.9. Produktivitet, institusjonsplasser Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 211 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Indikatoren viser driftsutgifter i kr., inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal eier. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 3

31 5.1. Kvalitet, kompetansenivå innenfor pleie- og omsorg Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 211 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr NAVs Arbeidsgiver-Arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) er hovedkilden til statistikk over avtalte årsverk for personell i pleie- og omsorgssektoren f.o.m. 23-årgangen. I de foreløpige tallene publisert 15.6 er alle avtalte årsverk pr. 1.1 for fjoråret med, også for vikarer, og inkludert fødselspermisjon. Korrekt fordeling på KOSTRA-funksjon er betinget av at den enkelte ansatte er oppført med korrekt virksomhet i Aa-registeret. Mange kommuners oppdatering av de registre som statistikken baserer seg på har vært mangelfull, og flere kommuner holder nå på med opprydding i Enhetsregisteret og Aa-registeret. Det at vi har får hevet kvaliteten på tallene vil på en annen side bety at endringstallene ikke vil gi et godt bilde for utviklingen siste år i de kommuner som har hatt store feil å rette opp. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 31

32 6. Kommunehelse, konsern 6.1. Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern 211 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Indikatoren viser netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner til kommunehelsetjenesten, konsern. Netto driftsutgifter til funksjonene 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste, 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial og 241 Diagnose, behandling, rehabilitering, omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene til kommunehelsetjenesten. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 32

33 6.2. Dekningsgrader Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 9,3 9,3 9,9 7,9 8,8 9,8 11,3 32,9 9,6 1,2 8,6 22,2 9,3 22 9,6 9,9 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1 innbyggere 13-2 år 1,1 1,2 23,1,9.. 1,1 3,5.. 9, Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år. Funksjon ,6 57,8 6,3 71,8 49,1 48,6 33,4 11,1 166,7 6,2 45,8 26,7 6,6 7,1 57,8 57,2 Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte. Funksjon ,5 53,2 1 53, ,1 83,3 65,9 64,5 48,4 49,5 Årsverk leger pr 1 plasser i institusjon 9,8 7,8 5,1 1,7 4,6 6,1 7,5 8,9 6,7 8,9 7,3 8,3 15,6 11,3 11,4 1,1 8,9 Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr. 1 innbyggere (khelse+plo) 5,4 4,6 8,6 4,3 6,5 7,8 4,1 3,2 11,5 5,9 6,3 4,3 9,9 4,2 5,3 Årsverk til rehabilitering pr. 1 innbyggere (khelse + plo) 11 8,3 13,8 1,3 1,9 12,1 9, ,4 8, ,6 1,6 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 33

34 7. Sosialtjenesten, konsern 7.1. Prioritering, utgifter til sosialtjenesten, konsern Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år, konsern 211 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år, konsern Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Indikatoren viser netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp) i kroner pr innbygger 2-66 år. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 34

35 7.2. Dekningsgrader, andelen sosialhjelpsmottakere 1 1,5 1,9 1,4 1,8 2,3 2 2,9 3,1 2,7 3 2,6 3 3,6 3,4 3,8 3,7 4,5 4,4 4,3 4,4 4,9 4,3 4 3,7 3,7 3,6 3,6 3,5 3,7 3,4 3,6 3,3 3, Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2-66 år, av innbyggerne 2-66 år 211 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2-66 år, av innbyggerne 2-66 år Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 35

36 7.3. Produktivitet, sum driftsutgifter sosialtjenesten Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 211 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene på funksjon 242, 243, 281 inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 36

37 7.4. Kvalitet, årsverksinnsats i sosialtjenesten,96,91,94,95 1,37 1,45 1,14 1,21,6 1,12,65 1,5,99 1,28,75,82,91,75,82,74,68 1,33,62,63,58,57,3,44,56,37,32,61,19,19,2,4,6,8 1 1,2 1,4 1,6 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Årsverk i sosialtjenesten pr. 1 innbygger 211 Årsverk i sosialtjenesten pr. 1 innbygger Indikatoren viser antall årsverk i sosialtjenesten for funksjonene 242, 242 (Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid) og funksjon 243 (Tilbud til personer med rusproblemer), per 1 innbygger i kommunen. Antall årsverk inneholder heltidsansatte, deltidsansatte (omregnet til heltid). Prosjektstillinger og midlertidige stillinger ved kontoret er også inkludert. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 37

38 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 3,7 2,8 3,7 4 4,5 2,6 4,2 1, ,3 4,2.. 3, Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,4 3,7 3,6 2,8 4,7 3,4 4,7 3,3 2,7 4, ,1 3,5 2, Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 27,9 2,5 2, ,6 15,2 3,7 12, ,4.. 24,2.. 32,9 26 Andel av de statlig veiledende utgiftene som inngår i den kommunal stønadsnormen for enslige mottakere uten barn Andel av sosialhjelpsmottakere som har fått utarbeidet individuell plan 3,5 1, ,6.. 3, ,9.. 3,7 3,3 Andel sosialhjelpsmottakere som har fått oppnevnt koordinator for individuell plam 3,5 3, ,6.. 3, ,9.. 3,7 3,8 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 6,8 45,3 51,2 47,9 39,9 42,8 29,1 33, ,7 47,8 33,3 39,1 5 42,6 5 Har kommunen i løpet av det siste året gjennomført en egen brukerundersøkelse for sosialtjenesten (1=ja, =nei) Kilde: Reviderte KOSTRA-tall pr Gjennomsnittlig stønadslengde Indikatoren kan måle i hvilken grad Sosialtjenestelovens intensjon om å gjøre mottakerne økonomisk selvhjulpne gjør seg gjeldende. Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig inntektssikring i påvente av tiltak, arbeid eller trygd. Indikatoren kan sies å belyse i hvor stor grad Sosial- og helsedirektoratets kvalitetsstrategi om at tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre, blir oppfylt. Mottak av økonomisk sosialhjelp kan gi et negativ stigma som det er viktig å redusere til et minimum. Men på den annen side er det viktig med rett tiltak til rett tid, noe som for enkelte mottakere kan vise seg å være lengre stønadstid. Indikatoren viser resultatkvalitet. Andel av de statlig veiledende utgiftene som inngår i den kommunale stønadsnormen for enslige mottakere uten barn For stønadsmottakerne er det viktig at kommunen tilbyr en forutsigbar basis inntekt som ivaretar de livsnødvendige utgiftene i en nødssituasjon (et siste sikkerhetsnett). Indikatoren peker på i hvor stor grad målet i Sosial- og helsedirektoratets kvalitetsstrategi om at tjenestene skal være trygge, sikre, tilgjengelige og rettferdig fordelt, er oppfylt. Indikatoren viser strukturkvalitet. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 38

39 8. Barnevern 8.1. Prioritering, barnevern Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten, konsern 211 Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten, konsern Indikatoren viser driftsutgiftene til funksjonene 244 Barneverntjeneste, 251 Barneverntiltak i familien og 252 Barneverntiltak utenfor familien, inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 39

40 8.2. Dekningsgrader, andel barn med tiltak 4,5 4,6 4,5 4,7 6,2 7,5 4,8 6,2 6 5,7 4,8 5,4 4,8 5,6 4,6 4,6 4,5 4,5 4 4,3 4,3 4,3 3,9 4,2 3,7 4,5 3,4 3,6 3 3,5 1,7 2,9 1, Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere -17 år 211 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere -17 år 8.3. Kvalitetsindikatorer, barnevern Stillinger med fagutdanning per 1 barn -17 år 3,6 3 3,2 2,7 3,3 3,2 2,2 3,2 3 3,4 3,1 2,2 3,6 2,4 2,3 3,2 3,2 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 11,6 3,6 22,9 24,2 38,5 16,7 5,9 2, ,6 18,3 8, ,9 26,5 16 System for brukerundersøkelser i barnevernstjenesten Benyttet brukerundersøkelse siste år Innført internkontroll i barnevernstjenesten Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Stillinger med fagutdanning Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 4

41 Tall hentes fra KOSTRA-skjema 8 Personell og organisering av barneverntjenesten, antall sosionomer + barnevernspedagoger + annen høyskoleutdanning. Her ses personer med fagutdanning ift. antall barn -17 år i kommunen. Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder. Indikatorene forteller hvor mange av undersøkelsene som i statistikkåret hadde en behandlingstid på over de tre måneder som barnevernloven (BLV) setter, jf BVL 6-9. En høy andel forteller at kommunen har mange saker med behandlingstid utover fristen for behandling av undersøkelser i barnevernet. Det er imidlertid ikke nødvendigvis snakk om lovbrudd da, loven åpner for at "i særlige tilfeller kan fristen være seks måneder". 9. Landbruk 9.1. Landbrukseiendommer og produktivt skogareal Landbrukseiendomme r, antall Produktivt skogareal, dekar Jordbruksbe drifter, antall Jordbruksar eal i drift, dekar Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven, dekar Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven innvilget helt eller delvis Innvilgede søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord behandlet etter % av søknader i alt , Antall søknader om deling av eiendom etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt , , ,3 94, Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 41

42 9.3. Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næring 211 Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næring Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Figuren viser kommunens brutto driftsutgifter til Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling (KOSTRA funksjon 329), og omfatter utviklingsarbeid knyttet til det tradisjonelle landbruket, herunder skogbruk og økologisk landbruk. Saksbehandling etter jordlov, konsesjonslov, skogbrukslov og odelslov. Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene i landbruket. Arbeid knyttet til landbruk og jordvern i kommuneplanen. Arbeid i forbindelse med nye næringer knyttet til landbruket, f.eks. grønne tjenester, utmarksbasert næringsliv, bioenergi, reiseliv og opplevelsesproduksjon. Forberedelse og innstilling av søknader til BU-midler. Arbeidet knyttet til sikring av en tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, herunder klinisk veterinærvakt. Godtgjøring veterinærvakt. Veiledning og rådgivning knyttet til samtlige av disse oppgavene. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 42

43 1. Miljø 1.1. Prioritering fysisk planlegging mm. ikke konsern Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturm., natur og nærmiljø (funksjon 31, 32, 33, 36 og 365) 211 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturm., natur og nærmiljø (funksjon 31, 32, 33, 36 og 365) Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Indikatoren dekker funksjonene 31 plansaksbehandling, 32 bygge- og delesaksbehandling og seksjonering, 33 kart og oppmåling, 335 rekreasjon i tettsted, 36 naturforvalting og friluftsliv og 365 kulturminnevern. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 43

44 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (funksjon 31, 32, 33, 335, 36 og 365) Konserntall Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger, konsern (365) Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger, konsern (36) Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger, konsern (335) Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger, konsern (33) Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger, konsern (32) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger, konsern (31) Lind esn es Son Lyn Fars gdal gdal und en Ven Søg nesl ne a Kris Ma tian ndal san d Flek kefj ord Aud ned al Mar nar dal Kvin esd al Hæ geb osta d Åse ral Sird al Lan det ute n Osl o Ves t- Agd er Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 212 side: 44