Tilstandsrapport 2016 Demografi, økonomi, barnehage, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern, landbruk, miljø og

Transkript

1 Tilstandsrapport 216 Demografi, økonomi, barnehage, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern, landbruk, miljø og arealforvaltning Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Aust- og Vest-Agder Reviderte KOSTRA-tall pr

2 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fylkesmannen er statens fremste representant i fylkene. Fylkesmannen utfører en rekke oppgaver for departementer og direktorater rettet mot enkeltpersoner, kommuner, bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Oppgavene består i hovedsak å føre tilsyn, behandle klager, fatte vedtak og veilede / gi råd. Fylkesmannen skal fremme Aust- Agders og Vest- Agders interesser, og ta initiativ både lokalt og overfor nasjonale myndigheter. Sentrale oppgaver for Fylkesmannen er å sikre innbyggerne de rettigheter og tjenester de har krav på sørge for at nasjonal politikk blir gjennomført samordne offentlige virksomhet i fylket veilede og støtte kommunene bidra aktivt i plan- og utviklingsarbeidet være talerør for Aust- Agder og Vest-Agder overfor sentrale myndigheter ble Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder slått sammen. Det nye embetet er organisert med en embetsledelse, bestående av fylkesmannen, assisterende fylkesmann, og organisasjons- og utviklingsdirektør. Embete har seks avdelinger. Disse er sosial- og helseavdelingen justis- og vergemålsavdelingen utdannings- og barnevernsavdelingen landbruksavdelingen miljøvernavdelingen administrasjonsavdelingen Tilstandsrapport 216 2

3 Innhold: Et mangfoldig oppdrag Demografi Finansielle nøkkeltall, konsern Barnehage, konsern Grunnskole, konsern Pleie- og omsorg, konsern Kommunehelse, konsern Sosialtjenesten, konsern Barnevern, konsern Landbruk Miljø og arealforvaltning Tilstandsrapport 216 3

4 Et mangfoldig oppdrag Vi må forvente at kommunene gjennom framtidige reformer vil få nye og krevende oppgaver som stiller økte krav til kompetanse og kapasitet. Vi forventer fortsatt befolkningsvekst og fortsatt sentralisering. Dette gir utfordringer for areal- og transport-planleggingen i byområdene. Vi vet også at andelen eldre i befolkningen øker. Med det følger et økt behov for tjenester til denne delen av befolkningen, altså flere hender innen bl.a. pleieog omsorgssektoren. Det er altså både på grunnlag av de samfunnsendringer vi har gjennomgått de siste 5 år og med tanke på de endringer som vil komme framover, viktig å kartlegge ressursbruken for å vurdere om den er mest mulig optimale for å sikre innbyggerne gode tjenester og en riktig areal- og ressursbruk. Kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder har ulike utfordringer. Fra skattesterke kommuner til lavinntektskommuner, med store sosiale utfordringer, som gir ulikt utgangspunkt for å kunne yte likeverdige tjenester. Stein A. Ytterdahl Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Tilstandsrapporten er basert på kommunenes rapportering til SSB. KOSTRA gir oss muligheter til å beskrive og sammenligne kommunenes økonomiske situasjon og utvikling. Rapporten gir et riss av nåsituasjonen innenfor ulike tjenesteområder i kommunene i Aust Agder og Vest-Agder. Vi anbefaler også å ta i bruk statistikk- og analyseportalen for Agder ( og folkehelseprofilene som Folkehelseinstituttet utarbeider, se Fylkesmannen har i oppdrag å løse flere oppgaver på vegne av nasjonale myndigheter. Mye av oppdraget som er gitt, innebærer tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannen har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Tilstandsrapporten vil være et av flere utgangspunkt for styringsdialogen mellom fylkets kommuner og regional stat. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, hovedsakelig fra KOSTRA-databasen og Statistikkbanken. Når det gjelder KOSTRA-data er reviderte tall pr brukt. Det er benyttet konserntall (tall fra kommunale særbedrifter, kommunale foretak, IKS mv.). Tilstandsrapport 216 4

5 1. Demografi 1.1. Antall innbyggere per , Farsund Lindesnes Valle Folkemengde i alt 215 Folkemengde i alt 211 Tilstandsrapport 216 5

6 1.2. Folketall per , fordelt på aldersgrupper Antall - åringer Antall -5 år Antall - 16 år Antall 1-5 år Antall 6-15 år Antall år Antall år Antall 8 år og over Folkem engde i alt Endri ng , , , , , , , , , , ,2 Evje og Hornnes , ,3 Valle , , , ,6 Farsund , , , , , , , , Lindesnes , , , , ,3 Aust-Agder ,9 Vest-Agder , Landet ,9 Endri ng i pst. Tilstandsrapport 216 6

7 1.3. Alderssammensetning Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Farsund Lindesnes 1,1 1,2 1,1 1,2 1 1,1,6 1,1 1,9 1,8 1,1,9 1,2 1,2 1,2 1,1 1 1,4 1 1,4 1,2 1,7 1,3 1,2 1,1 1,5 1,1 1,4 1 1,3 1,2 2,2 3,9 3,9 3,9 3,7 3,7 3,6 3,4 3,3 3,3 3,1 3 5,3 5,2 5,2 5,2 5,2 5,1 5 4,8 4,8 4,7 4,7 4,6 4,6 4,5 4,3 4, ,1 4,1 4,4 5,7 5,7 Andel 8 år og over Andel åringer Tilstandsrapport 216 7

8 2. Finansielle nøkkeltall, konsern 2.1. Brutto driftsresultat Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Farsund Valle Lindesnes -9,8-8,8-8,4-8,4-5,3-2,7-2,1-3,2-4 -3,6-4,5-3,8-3,1-2 Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Fra og med regnskapsåret 214 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører isolert sett at variabelverdiene vil bli lavere. -,8 -,9 -,8-2 -1,4-2,6-1,8-3,7-2,6-6,7-3,7-5,2-6,1-6,6 -,4 -,8-1,1-1,1-1,2,7 2,5,4 1,6 1,6 1,9 4,1,5 3,6 3,5 1,4 3,1 1,8 3 2,3 2,7 2,7 1,9 1,9 1,1 1,8,6,9,4,3, Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 214 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern,4 3,2 6,4 9,6 Tilstandsrapport 216 8

9 2.2. Netto driftsresultat Landet u Oslo 1,2 2,9 Vest-Agder 1,8 2,9 Aust-Agder,1 2,7 14,3 14,7 2,3 5,8,1 5,3 3,7 5,1 2,5 5,1 4,5 12,1-1,6 4,5 2,6 4,2,3 3,6 2,8 3,5 1 3,2 2,8 4,2,2 2,6 Farsund,2 2,6 Valle 2,6 4,4 2,5 2,6 1,3 2,4 Lindesnes 1 2,3 2,3 5,8 2,2 3,9-1,8 2,2 -,4 2 -,2 1,8 1,6 3,8-4,6 1,5,7,6,9-2,4,5 -,8-3,1 1, Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 214 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter Tilstandsrapport 216 9

10 og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Fra og med regnskapsåret 214 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. I de fleste tilfeller vil også dette isolert sett medføre lavere indikatorverdi. Netto driftsresultat blir sett på som hovedindikatoren for den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser overskudd, eller underskudd, etter at alle årets utgifter er trekt fra alle årets inntekter. Netto driftsresultat viser på den måten hvor stor del av inntektene det året som er igjen til disposisjon, eller som må bli dekt av oppsparte midler. De frie midlene i netto driftsresultat kan brukes til å finansiere investeringer eller bli avsatt til seinere år. Om kommunen har fått et negativt netto driftsresultat, må det dekkes ved å nytte tidligere avsatte midler og/eller stryke budsjetterte avsetninger, for å unngå merforbruk. TBU tilrår at netto driftsresultat for kommunene bør utgjøre om lag 1,75 prosent (fra og med 214) over tid for at formuebevaringsprinsippet skal bli ivaretatt. Det tilrådde nivået på netto driftsresultat kan variere fra kommune til kommune, særlig knyttet til graden av lånefinansiering i kommunen. Om en kommune betaler mye over minste tillatte avdrag, vil den fortsatt ivareta formuen selv om netto driftsresultat er lavere enn 1,75 prosent. Om kapitalslitet i en kommune er høyere enn betalte avdrag, så stiller det høyere krav til et godt netto driftsresultat for at formuen skal bli ivaretatt Regnskapsresultat og arbeidskapital Årets mindreforbruk/ merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsresultat Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto driftsresultat i kroner per innbygger,1 15, ,8,1 27, ,7 3, ,4,1 21,8 6687,1 3, ,6 1,2, ,6, ,1 1,7 6,3 592,2,1 16, , , Evje og Hornnes 1,7 18, ,2 39, Valle 1,4 34,3 167 Tilstandsrapport 216 1

11 5,9 54, ,4 19, ,8 15, Farsund 2 26, ,8 9, ,5 26, , , ,5 73, ,5 149, ,9 129, Lindesnes 2, ,1 14, ,7 29, ,9 24, , Aust-Agder 1, Vest-Agder 1,3 26, Landet u Oslo 1,3,4 19, Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Et mindreforbruk (overskudd) kan disponeres fritt, mens et merforbruk (underskudd) antyder at kommunekonsernet er/kan komme i økonomisk ubalanse og merforbruket skal dekkes inn i de påfølgende regnskapsårene. Positive tall betyr at kommunekonsernet har et mindreforbruk (overskudd), mens negative tall betyr et merforbruk (underskudd) i driftsregnskapet. Kommunekonsern med i verdi har avsluttet driftsregnskapet i balanse. Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser akkumulert regnskapsmessig merforbruk år i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Arbeidskapital ex. premieavvik defineres som differansen mellom omløpsmidler ex. premieavvik og kortsiktig gjeld ex. premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Premieavvik er holdt utenfor definisjonen for å gi et bedre uttrykk for likviditeten. Tilstandsrapport

12 2.4. Inntekts/utgiftsnivå i kroner pr innbygger, 215 Landet u Oslo Aust-Agder Vest-Agder Valle Lindesnes Farsund Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger, konsern Brutto driftsutgifter i kroner pr innbygger, konsern Brutto driftsinntekter Brutto omfatter driftsinntekter kommunens samlede driftsinntekter, og omfatter således alt av statlige overføringer som f.eks. rammetilskudd og andre driftstilskudd og overføringer, alle driftsinntekter fra innbyggerne og næringslivet, som f.eks. skatteinntekter og salgs- og leieinntekter, og alle driftsinntekter fra andre kommuner og fylkeskommuner. Begrepet er korrigert for dobbeltføringer som fordelte utgifter og interne overføringer, da disse blåser opp regnskapet. Finansinntekter, som f.eks. renteinntekter og utbytte fra selskaper omfattes ikke av definisjonen. Tilstandsrapport

13 Brutto driftsutgifter Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger. Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator. Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter Eiendomsskatt, 215 Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Farsund Lindesnes 1,7 2,2 1,8 1,6 4,8 1,7 5,8 5,2 3,4 1,6 1,1 3,2 4,1,7 3,2 1,4 2,5 3,7 2,6 1,1,8 2,8 3,2,2 3,5 2,6 1,1 1,5,3 2,2 1,3 1,1 2,3,5 1,6,7 1 1,4 1,6 2,2 2 17,6 16,6 15,5 21, Eiendomsskatt på på annen eiendom i pst av brt. driftsinntekter Eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i pst av brt. driftsinntekter Tilstandsrapport

14 Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Annen eiendom omfatter næringsbygg og annen fast eiendom, i tillegg til verk og bruk. 215, 1 kr Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Valle Farsund Lindesnes Aust-Agder Vest-Agder Tilstandsrapport

15 2.6. Disposisjonsfond Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Lindesnes Farsund 6,4 6,7 1,5 11,3 4,1 5 55,9 61, ,6 27 3,1 27,4 3,8 26,6 28,4 22,1 23,9 11,5 13,5 13,3 16,2 12,4 13,6 11,1 12, ,4 14,1 7,2 9,1 7,7 8,1 4,8 7,8 4,4 6,7 4,7 5,9 5,4 5,8 3,3 4,8 3 3,5 2,4 3,5 1,1 3,3 2,2 3,1 1,3 2,6 1,4 2,3 1,9 4,6 1,3,3 2,2, Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 214 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Tilstandsrapport

16 2.7. Lånegjeld Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Farsund Lindesnes Valle 8 81,7 94,8 94,9 9,9 91,2 139,9 137,5 118,5 124,4 119,8 117,2 19,2 18, ,5 94,5 97,4 92,9 97 9,3 93,2 92,4 92,8 87,4 86,2 84,1 85,9 72,2 81,7 72,7 77,4 72,1 72,3 63,1 7,7 7,8 69,3 67,8 69,2 68,2 66,4 51,7 65,7 62,2 65, ,5 63,5 64,9 61,3 6,7 57,9 6,6 6,1 6,4 6, ,9 52,5 48,4 44,6 17,5 28,2 6,2 4, Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 214 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Tilstandsrapport

17 2.8. Kommunal eiendomsforvaltning Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Farsund Lindesnes Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern 214 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Nøkkeltalla som blir publisert om eiendomsforvaltning gir et bilde av kommunenes prioritering av vedlikehold av bygningsmasse. Diagrammet ovenfor viser konserntall for netto driftsutgifter per innbygger til eiendomsforvaltning. Rapportering fra interkommunale selskaper (IKS) og kommunale foretak (KF) er tatt med i disse tallene. Tilstandsrapport

18 Vest-Agder Aust-Agder Valle Farsund Lindesnes Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konser Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning, per kvad Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Diagrammet ovenfor viser ulike utgifter til driftsaktiviteter pr kvadratmeter. Tilstandsrapport

19 3. Barnehage, konsern 3.1. Prioritering barnehage Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Farsund Lindesnes Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern 214 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til barnehagesektoren (funksjonene 21 "Førskole", 211 "Styrket tilbud til førskolebarn" og 221 "Førskolelokaler og skyss") pr innbygger 1-5 år. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av barnehagetjenester. Tilstandsrapport

20 3.2. Dekningsgrader barnehage, Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 82,3 65,7 93,9 38,7 95,1 1,4 84,8 11,3 19,2 9,7 6,8 81,2 96,5 27, ,6 98,7 1 93,1 4,5 79,5 98,9 45,5 95 3,4 82,7 11,4 67,1 88,9 1,3 84,1 91,2 5 88,4,8 77,9 94,3 41,4 89,6 4,4 78,1 96,9 39,2 87,9 5,3 75,7 95,2 59,6 95,3 72,5 19,1 1 84,6 65,2 96,1 83, ,8 123,3 1 Valle 91, , ,5 1 9,3 2, ,9 35,7 91,8 5,2 8,6 98,6 24,1 Farsund 88,6 3,8 75,7 97,1 29,9 9,1 1,1 75,5 97,9 64,1 91,7 5,6 79,7 98,9 36,6 8,7 3,1 67,6 89,3 96,2 84,7 4,7 7,3 93,2 48,2 95,1 9 97,8 1 89, ,6 1 82,2 4, Lindesnes 82,8 11,9 68,3 91,4 54,8 85,9 4 71,1 96,1 4,2 8 62,7 93,8 1 9,4 76,4 97,6 1 93, Aust-Agder 91 5,3 8 97,4 38,1 Vest-Agder 89,2 3,2 76, ,7 Landet u Oslo 91 4,1 81, ,6 Andel barn 1-5 år med barnehageplass (resultatindikator). Viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet av barnehageplasser. Siden vi ikke har data på ventelister har vi ikke oversikt over dekningsgraden i forhold til etterspørsel. Det betyr at dekningsgrad som indikator vil være noe mangelfull. Tilstandsrapport 216 2

21 Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Farsund Lindesnes Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke Indikatorene viser andelen barn med avtalt oppholdstid mer eller mindre enn 33 timer per uke i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Tilstandsrapport

22 Valle Farsund Lindesnes Aust-Agder Vest-Agder Landet u Oslo timer kroner 3.3. Produktivitet barnehage, Korr. opph. timer per årsverk komm.bhg Korr bto dr.utg til kom barnehager per korr opph time Lineær (Korr bto dr.utg til kom barnehager per korr opph time) Figuren viser forholdet mellom timer pr årsverk i kommunale barnehager og driftsutgifter per time. Tilstandsrapport

23 Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Farsund Lindesnes Valle Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, private bhg Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale bhg Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i barnehager = Antall barn med barnehageplass korrigert for alder / Årsverk til basisvirksomhet (inkluderer styrer, pedagogisk leder, barnehagelærer eller tilsvarende, barne- og ungdomsarbeider og assistenter) Teller = Antall barn i familie- og vanlige barnehager. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Korrigert for alder: antall barn -2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1,5 og 4-6 åringer vektes med 1. Nevner = Antall årsverk til basisvirksomhet i barnehager. Inkluderer styrer, pedagogisk leder, barnehagelærer eller tilsvarende, barne- og ungdomsarbeider og assistenter. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Tilstandsrapport

24 3.4. Kvalitet, barnehage Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Lindesnes Farsund Valle 7,6 7,7 7,1 7,8 7 7,7 1,1 3,3 2,1 3,3 2,2 2,2 2,3 2,6 3,1 3 3,3 5,5 3,5 3,4 3,4 3,7 4 3,8 3,9 5 4,4 5,9 4,5 6,6 5 6,2 5,1 7,9 2,1 5,4 6,2 5,8 5 5,9 5,9 7 5,9 7,5 8 7,8 7,2 8,6 11,1 1,2 9,2 1,4 8,9 11,6 8,3 14, Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 214 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Tilstandsrapport

25 4. Grunnskole, konsern Fylkesmennene på Agder har de siste åra utarbeidet en felles publikasjon med statistikk fra barnehage- og opplæringsområdet i landsdelen. ( Vest-Agder/Barnehage-og-opplaring/Grunnskole-og-videregaendeopplaring/Opplaringsvinduet/). Opplæringsvinduet er en årlig publikasjon med tall fra bl.a. barnehage og skole i kommunene i Agderfylkene Prioritering netto driftsutgifter til skole Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Farsund Lindesnes Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Netto driftsutgifter til grunnskole (22), per elev 6-15, konsern 214 Netto driftsutgifter til grunnskole (22), per elev 6-15, konsern Tilstandsrapport

26 Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av ren undervisning. Spesialskoler og elever ved spesialskoler er inkludert i tallet på ordinære grunnskoler. Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Lindesnes Farsund Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konser Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Indikatorene over viser netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), skolelokaler i grunnskolen (222) og skoleskyss i grunnskolen (223) per innbygger i målgruppen 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. Tilstandsrapport

27 4.2. Dekningsgrader, skole 215 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervis ning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervis ning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervis ning, trinn Andel timer spesialunder visning av antall lærertimer totalt Andel innbygger e 6-9 år i kommuna l og privat SFO 8,9 7 11,8 9,1 18,7 6,6 7,1 4,8 8,7 8,4 22,4 65,8 1 6,8 12,5 12,2 15,6 52,1 13,4 12,9 9, ,1 41,5 15,8 21,7 13,8 9,1 25,1 36,4 1,1 9 12,8 8,9 17,8 47, ,9 12,1 44,3 6 4,8 6,1 7,8 1,5 67 1,5 5,1 15,9 14, ,9 7,1 5,1 12,1 5,5 1 45,8 1,8 1,8 5,7 14,6 13,5 57,1 Evje og Hornnes 11,4 7,3 11,6 16,8 9,9 21,9 7,9 7,5 6 1,2 11,7 55,6 Valle 5,9 1,9 9,1 17,4 75,4 8,7 5,1 9,7 12, ,6 6,6 4,2 7,6 9,1 18,1 53,8 6,2 3,2 8 8,8 11,7 43,2 Farsund 8,1 6,2 7,3 1,9 14,3 41,6 4,1 3,5 4,1 4,8 17,3 71,7 1,1 7,3 13, ,1 44,2 1,6 5,5 13,8 14,9 16,6 51,4 7,7 6 6,5 11,7 22,6 34,1 4,9 3,1 4,9 8,2 9 4,9 9,2 4,8 19 4,3 15,5 31 5,5 2,8 5,2 7,8 1,4 25,9 Lindesnes 3,3 2,1 4,8 3,6 14,4 29,8 8,8 5,8 12,6 9,4 17,5 38,6 2,7 2,5 2,9.. 8,5 43,2 5,5 3,7 4,6 8,4 13,3 42 6,6 2,2 11,3 8 1,8 66,7 Aust-Agder 9,2 6,6 11,1 1,8 16,6 53,9 Vest-Agder 7 4,5 8,2 9,3 16,8 48,5 Landet u Oslo 7,9 5,2 9,2 1,3 17,6 6 Tilstandsrapport

28 Andel elever som får spesialundervisning Elever som har mangelfullt utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning ( 5-1 i opplæringsloven). Spesialundervisning krever et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan. (Slik undervisning kan gis i vanlig klasse i vanlig skole, i egne skoler eller spesialklasser, eller i medisinske og sosiale institusjoner m.m. Indikatoren i tabellen over fanger opp spesialundervisning som gis i vanlige grunnskoler.) Timer spesialundervisning Indikatoren viser timer spesialundervisning i forhold til samlet antall lærertimer i grunnskolen, og sier noe om bruken av denne type styrkingstimer utenom grunnressursen til undervisning. Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent Indikatoren viser andelen elever i klasse (6-9 år) som har et skolefritidstilbud, uavhengig av om det skjer i kommunal eller privat regi. Tilstandsrapport

29 4.3. Produktivitet, skole Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Lindesnes Farsund Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (22), per elev, konsern 214 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (22), per elev, konsern Spesialskoler og elever ved spesialskoler inkludert i tallet på ordinære grunnskoler. Tilstandsrapport

30 Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Lindesnes Farsund Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skolesk Tilstandsrapport 216 3

31 215 Dr.utg til undervisningsmatr (22), per elev, konsern Dr.utg til inventar og utstyr (22), per elev, Elever per kommun al skole Gj.snittlig gruppestørr else, årstrinn Gj.snittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gj.snittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gj.snittlig gruppestørrelse, 8.-1.årstrinn ,9 12,8 1,1 16, ,5 14,4 13,9 15, ,3 15,5 14,4 15, ,7 9,9 9,6 12, ,8 11,7 14,4 16, ,2 12,3 1,3 14, ,7 15, , ,9 15,1 14,9 14, , ,2 13, ,7 1,1 1,4 11, ,4 8,7 9,5 1, ,3 11,9 12,1 13, ,8 8,2 11,4 1,2 Valle ,5 12,9 6,2 8, ,5 5,5 6,8 7, ,2 15,3 14,9 15, ,3 17,4 15,8 Farsund ,5 14, ,5 11,6 12,7 13, ,2 13,1 12,4 14, ,4 14 1,9 12, ,1 14,5 13, ,7 12,8 11,3 1, ,9 9,2 9,2 8, ,2 1,8 1,6 17,5 Lindesnes ,7 14,3 11,9 14, , ,1 18, ,1 1, ,6 12,4 1,8 14, ,9 11,1 9 9,7 Aust-Agder ,9 13,1 14,9 Vest-Agder ,3 14,3 13,7 14,7 Landet u Oslo ,5 13, ,1 Undervisningsmateriell Indikatoren viser driftsutgifter til undervisningsmateriell (22, art 15), per grunnskoleelev. Art 15 "undervisningsmateriell" inneholder bl.a: undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Gjennomsnittlig gruppestørrelse Tilstandsrapport

32 Farsund Lindesnes Valle Aust-Agder Vest-Agder grunnskolepoeng overgang til videregående, pst Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse Kvalitet, skole, Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Tilstandsrapport

33 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (Resultatkvalitet) Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi. Poengsummen fremkommer ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 1. De fleste av karakterene som ligger til grunn for grunnskolepoengene er satt av lærere ved skolen og ikke en ekstern sensor. Variasjoner mellom kommunene kan av den grunn også skyldes andre forhold enn elevenes prestasjoner. I mindre kommuner kan tilfeldig variasjon i elevsammensetting ha stor påvirkning på gjennomsnittlig grunnskolepoeng for et gitt skoleår. Overgang til videregående skole (Resultatkvalitet) Indikatoren er et uttrykk for hvor godt kommunens grunnskoler forbereder elevene til videregående opplæring. Indikatoren viser direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. Tilstandsrapport

34 5. Pleie- og omsorg, konsern 5.1. Prioritering av pleie- og omsorgstjenester Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Lindesnes Farsund Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern 214 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Indikatoren viser driftsutgiftene til pleie og omsorg inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene som bla. inneholder øremerkede tilskudd og ev. andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie inntekter til pleie- og omsorgstjenester. Tilstandsrapport

35 5.2. Prioritering ml. pleie- og omsorgstjenester, 215 Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Farsund Lindesnes % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, kons Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo, Indikatoren over viser hvor stor andel av de frie inntektene brukt på pleie og omsorg som går til institusjoner, hjemmeboende og aktivisering, samt støttetjenester. Tilstandsrapport

36 5.3. Produktivitet pleie- og omsorgstjenester Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Farsund Lindesnes Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjen 214 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjen Tilstandsrapport

37 5.4. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Farsund Lindesnes Valle Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern 214 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Tilstandsrapport

38 Dekningsgrader/Kvalitetsindikatorer hjemmetjenester Mot. av hjem metje nester, pr. 1 innb. -66 år Mot. av hjemme tjeneste r, pr. 1 innb år Mot. av hjemme tjeneste r, pr. 1 innb. 8 år og over Andel hjem mebo ere med høy timein nsats System for brukeru ndersøk elser i hjemme tjeneste n Andel hjemmetj. mot. med omfattend e bistandsbe hov, -66 år Andel hjemme tj.mot. med omfatte nde bistands behov, år Andel hjemmetj. mot. med omfattend e bistandsbe hov, 8 år og over Gj.sn. antall tildelte timer pr uke, praktis k bistand Gj.sn. antall tildelte timer pr uke, hjemm esykepl eie Gj.sn. antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusj on Andel aleneboe nde mot. utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj ,3 11,7 5 11,4 5,1 8, ,8 2,6 21,4 4,8 6,8 9,4 37, ,9 9,2 7 6,3 4 7,7 34, , ,9 2,7 8, ,6 3,6 6,3 48,1 Tved ,5 9,9 6,5 6,7 4,8 3,2 7,7 48, , ,6 4,2 7,3 42, , ,5 3 9,6 39, , ,6 3,6 6,6 33, , ,6 3,9 5, ,9 1,5 5,1 17,1 Evje og Hornnes , ,4 5,6 9,8 29, ,2 1,5 11,7 36,5 Valle , ,6 3,5 1,5 61, ,2 4,9 15,3 35 Kr.sand ,7 1 19,8 12,2 8,3 9,9 3,6 8,7 34, ,2 1 14,7 9,6 11 2,9 6,7 9,8 3,1 Farsund ,5 1 13,3 11,5 11,5 4,5 4,6 6,7 29,3 Flekkefj ,6 1 17,6 7,9 3,7 2,8 3,4 16, ,7 16,5 11,9 6,8 3,4 7, ,1 22,5 14,1 14,3 3,5 11,1 34, , ,6 4,3 8,6 28, ,3 17,8 38, ,2 2,1 4,5 44, ,2 3,6 7,3 45,2 Lindesnes ,8 13,2 18,4 21,5 3 5,1 6,4 28, ,6 1 26,7 2,6 22,7 17,9 4,7 16,8 45,6 Hæg.bost ,9 2,4 6,4 42, ,5 1 24,3 18,5 24,8 5,7 8,1 11,7 34, ,3 6,7 52,5 Aust- Agder , ,7 1,3 6,7 4,5 8,2 35,3 Vest- Agder , ,3 9,7 4,2 9,5 33,3 Landet u Oslo , ,9 14,2 12,7 9,7 4,7 1,7 37 Tilstandsrapport

39 5.6. Prioritering institusjon Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Farsund Lindesnes 17,4 17,8 15,5 16,1 53,3 51,1 3,3 28,8 28,9 3,8 25,5 25, ,7 24,1 28, ,9 2 2,9 19,4 21,1 19,4 19,2 19,2 19,6 17,5 2 16,6 17,2 16,2 12, , ,8 15,8 14,1 15, ,3 14, , ,6 16,3 14,6 14,8 13,9 15,7 12,7 12,7 11,7 12,9 11,3 12,4 11,1 12, ,2 7,8 1, Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 214 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Indikatoren viser plasser i institusjoner i prosent av alle mottakere av pleie- og omsorgstjenester ved utgangen av rapporteringsåret. Plasser i barneboliger og avlastningsinstitusjoner inngår i beregningene, og det er korrigert for utleie over kommunegrenser. Tilstandsrapport

40 5.7. Dekningsgrader i institusjon 215 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere år som er beboere på institusjon Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon Andel plasser avsatt til tidsbegrens et opphold Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabiliteri ng/habiliter ing Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapi timer pr. uke pr. beboer i sykehjem 4,1 1,3 11,3 9,7 51,6 6,5,55,24 3,9 1,8 9,7 25,9 58,9 17,9,48,29 5 1,5 14,1 14,1 23,9 1,9,51,42 3,9.. 13,2 3,1 31,2..,33,31 5,3.. 15,2 18,2 27,3 13,6,5,19 2,7.. 9,5 34,8,36,21 5,4 2,1 14,8 5,1 25,6 2,6,55,61 4,3 1,7 12,2 14,9 36,5 14,9,41, ,9 17,9 17,9 12,8,5,72 3,3.. 13,3 22,2 33,3 16,7,57,5 5,5.. 17, ,75,5 Evje og Hornnes 3,5.. 12,3 31,4 22,9 25,7,6,39 6,5.. 23,3 1,7 28,6 7,1,33,2 Valle 6,8.. 21, ,19,75 1,4.. 52,4 8,3..,88,58 4,7 1,3 12,3 18,8 36,7 16,6,63,34 5,2 1,6 13,5 16,1 42,4 1,7,36,49 Farsund 4,6 1,4 12,3 23,3 37 5,5,2, ,4 33,3 6,4,45,37 4,4 1,3 12,42,16 1,6.. 6,6 29,4 7,6 14,7,41 1,19 3,2,9 9,8 49,1..,1,48 5,5.. 15,9 17,2 2,7 13,8,53,53 4, ,4.. 7,1,5, ,5 26,1 34,8 8,7,35,3 Lindesnes 2.. 7,5 36,4 63,6 27,3,27 1,5 2,4.. 9,2 27,3 34,5 14,5,61 1,97 6,9.. 26,9 8,3 33,3 4,2,5,31 3,2.. 1,6 22,5 17,5 17,5,59 1,24 7, ,4 14,6 12,2,93,12 Aust-Agder 4,7 1, ,6 11,3,51,39 Vest-Agder 4,6 1,3 12,2 17,6 34,1 11,6,51,46 Landet u Oslo 5 1,5 13,2 19,1 26,3 7,9,54,38 Andel beboere/innbyggere på institusjon Gjelder sykehjem, aldershjem og boform m/ heldøgns omsorg. Tilstandsrapport 216 4

41 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Institusjoner: Inkluderer sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie hjemlet etter kommunehelsetj. loven 1-3 (annet ledd pkt. 3), eksklusiv aldershjem og andre inst. hjemlet etter sosialtjenesteloven 4-2 pkt. d, jf med forskrift 7-2. Legetimer: Avtalte timer pr uke i både kommunale og private sykehjem/boformer. Inkluderer også tid til journalføring, telefontid mm. Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Det er viktig å følge tilbudet om fysioterapi til sykehjemsbeboere da dette er en del av grunnlaget for å gi re-/habilitering til beboerne. Det er kun sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie som krever organisert fysioterapitjeneste. Det er antatt en sammenheng mellom innsats fra ulike faggrupper og kvaliteten på det totale tjenestetilbudet. Tilstandsrapport

42 5.8. Produktivitet, institusjonsplasser Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Lindesnes Valle Farsund Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern 214 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Indikatoren viser driftsutgifter i kr pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal eier. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Tilstandsrapport

43 6. Kommunehelse, konsern Vi har her hentet ut noen relevante nøkkeltall knyttet til kommunehelse. For mer informasjon om helsetilstanden i kommunen anbefaler vi å benytte folkehelseinstituttets kommunehelsa statistikkbank ( og folkehelseprofiler ( Prioritering, driftsutgifter til kommunehelsetjenesten Landet uten Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Lindesnes Farsund Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern 214 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Tilstandsrapport

44 Indikatoren viser netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner til kommunehelsetjenesten, konsern. Netto driftsutgifter til funksjonene 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste, 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial og 241 Diagnose, behandling, rehabilitering, omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene til kommunehelsetjenesten Dekningsgrader 215 Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehe lsetjenesten Fysioterapi årsverk per 1 innbyggere, kommunehe lsetjenesten Andel nyfødte med hjemmebes øk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseunder søkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseunder søkelse ved 2-3 års alder Åpningstid ved helsestasjo n for ungdom. Sum timer per uke Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år. Funksjon 232 Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte. Funksjon 232 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 1 innbyggere (khelse+plo) 9,3 9, ,9 84,7,55 6,3 1,6 7, ,7,48 2,7 8,5 8, ,9 41,3,51 5,3 12,5 1, ,7,33 4 9,8 8, ,8,5 4,9 13,3 12, ,4 135,6,36 5,4 12,1 6, ,2 67,6,55,1 8,4 9, ,3 84,7,41 11,8 11,1 9, ,8 89,6,5 4,1 1,8 1, ,3,57 1,8 1,5 13, ,1 95,2,75 11,4 1,9 1, ,3,6 9,4 2,3 6, ,33 Valle 31,3 13, ,19 16,1 32,9 14, ,8 16,88 6,3 1,4 8, ,3 61,4,63 4,3 1,5 8, ,4 117,36 3,7 Farsund 8, ,7 18,9,2 7,1 11,5 9, ,7,45 4,2 9,4 8, ,8 96,42 6,2 9,4 9, ,41 5,9 15,4 8, ,9 77,5,1 5,2 11,7 9, ,8 222,2,53 5,7 21,1 13, ,2 7,5 11,1 9,3 1, ,4,35 7,4 Lindesnes 11,6 8, ,2 38,5, ,8 9, ,4 85,5,61 4,7 12,9 12, ,4, ,9 135,1,59 3,3 21,8 1, ,3,93 1,9 Aust-Agder 1,3 8, ,6 73,7,51 5,5 Vest-Agder 1,8 8, ,1 72,51 4,7 Landet uten Oslo 1,5 9, ,4,54 4,5 Tilstandsrapport

45 Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser legedekningen (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) til 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering, 253 (pleie i institusjon)og 12 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Hjemmebesøk er en forskriftsfestet oppgave ( 2-3 i forskrift nr. 45, 23). I programmet for helsestasjonstjeneste for barn -5 år, som har status som retningslinje for tjenesten, anbefales at nyfødte får hjemmebesøk (i løpet av de to første leveuker). Hjemmebesøk er en innarbeidet og anerkjent metode for å etablere kontakt tidlig, sikre god informasjon mellom foreldre og helsestasjon gjeldende fødselsopplevelse, amming/ernæring, foreldrerollen, samspill og tilknytning, praktisk spedbarnsstell med mer innen trygge rammer i barnets hjem. Erfaringsmessig gir hjemmebesøk et godt grunnlag for videre oppfølging av barnet og videre samarbeid med familien. Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Indikatoren viser hvor mange spedbarn som fullførte helseundersøkelse innen utgangen av 8. leveuke i prosent av antall fødte. På grunn av blant annet tidsforløpet mellom fødsel og helseundersøkelse kan tall på over 1 prosent forekomme i enkelte kommuner. Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke Totalt antall timer per uke. Indikatoren viser summen av antall timer åpningstid per uke ved helsestasjon for ungdom. Dersom kommunen har flere helsestasjoner for ungdom vil dette f.o.m. 21-tallene være et gjennomsnitt av timer per uke. En av flere faktorer som kan uttrykke tilgjengelighet til et lavterskel helsetilbud for ungdom i kommunen. Helsestasjon for ungdom: Helsetjeneste til ungdom der rådgivning, veiledning, undersøkelse og behandling er tilrettelagt for deres behov og på deres premisser. Tilbudet skal være et supplement til, og ikke en erstatning for, den obligatoriske skolehelsetjenesten. Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr. 1 innbyggere (khelse+plo) Indikatoren viser samlet antall årsverk av psykiatriske sykepleiere innen kommunehelsetjeneste og pleie- og omsorgstjenester, målt i forhold til antall innbyggere. Data er hentet fra NAVs Aa-register (stillingsdata) og Nasjonal Utdanningsbase (NUDB). Tilstandsrapport

46 7. Sosialtjenesten, konsern 7.1. Prioritering, utgifter til sosialtjenesten, konsern Landet uten Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Farsund Lindesnes Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år, konsern 214 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år, konsern Tilstandsrapport