Tilstandsrapport 2017 Demografi, økonomi, barnehage, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern, landbruk, miljø og

Transkript

1 Tilstandsrapport 217 Demografi, økonomi, barnehage, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern, landbruk, miljø og arealforvaltning Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Aust- og Vest-Agder Reviderte KOSTRA-tall pr

2 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Fylkesmannen er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter. Fylkesmannen skal fremme Aust- Agders og Vest-Agders interesser, og ta initiativ både lokalt og overfor nasjonale myndigheter. Fylkesmannen utfører ulike forvaltningsoppgaver på vegne av departementene. Fylkesmannen kontrollerer også kommunenes virksomhet og er klageinstans for mange kommunale vedtak. Fylkesmannen har derfor fagkunnskap på en rekke overordnede samfunnsområder, samtidig som vi besitter viktig lokalkunnskap. Fylkesmannen skal også sørge for rettssikkerheten for den enkelte innbygger, virksomheter og organisasjoner ved å se til at grunnleggende prinsipper som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet, uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivaretatt i forvaltningen. Fylkesmannen er sektormyndighet på en rekke viktige politikkområder. Som sektormyndighet representerer Fylkesmannen flere departementer og underliggende direktorater og sentrale tilsyn. Fylkesmannen er rettssikkerhetsmyndighet som klageinstans for kommunale vedtak og som tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder som forvaltes av kommunene. Fylkesmannen er regional samordningsmyndighet for staten. Fylkesmannen skal blant annet samordne statlige virksomheter og deres arbeid mot kommunene. Som regjeringens representant i fylket skal Fylkesmannen arbeide på vegne av og ta initiativer som er til beste for fylket. Fylkesmannen skal holde sentrale myndigheter orientert om viktige spørsmål i fylket og formidle relevant informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organer. Fylkesmannen har også oppgaver for Kongehuset. Fylkesmannen er administrativt underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder slått sammen. Det nye embetet er organisert med en embetsledelse, bestående av fylkesmannen, assisterende fylkesmann, og organisasjons- og utviklingsdirektør. Embete har seks avdelinger. Disse er helse- og sosialavdelingen justis- og vergemålsavdelingen utdanning- og barnevernsavdelingen landbruksavdelingen miljøvernavdelingen administrasjonsavdelingen Tilstandsrapport 217 s 2

3 Innhold: Innledning Demografi Antall innbyggere per , Folketall per , fordelt på aldersgrupper Alderssammensetning Finansielle nøkkeltall, konsern Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsresultat og arbeidskapital Inntektsnivå i kroner per innbygger Eiendomsskatt i pst. av brutto driftsinntekter Eiendomsskatt i kroner Disposisjonsfond Lånegjeld Kommunal eiendomsforvaltning Energi, renhold og øvrige driftsaktiviteter Barnehage, konsern Prioritering barnehage Dekningsgrader barnehage Produktivitet timer pr årsverk og driftsutgifter pr time Produktivitet oppholdstimer per årsverk privat/kommunal barnehage, Kvalitet, barnehage Grunnskole, konsern Prioritering netto driftsutgifter til skole (f22) Prioritering netto driftsutgifter til sfo, lokaler og skyss Dekningsgrader, skole Produktivitet, skole (f22) Produktivitet, skole (f215, f222, f223) Produktivitet inventar og utstyr, gruppestørrelse Kvalitet, skole, Pleie- og omsorg, konsern Prioritering av pleie- og omsorgstjenester, netto dr.utgifter Prioritering ml. pleie- og omsorgstjenester, Produktivitet pleie- og omsorgstjenester, driftsutgifter Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Dekningsgrader/Kvalitetsindikatorer hjemmetjenester Prioritering, plasser i institusjon Dekningsgrader i institusjon Produktivitet, driftsutgifter per institusjonsplass Kommunehelse, konsern Prioritering, driftsutgifter til kommunehelsetjenesten Dekningsgrader Sosialtjenesten, konsern Tilstandsrapport 217 s 3

4 7.1. Prioritering, utgifter til sosialtjenesten, konsern Dekningsgrader, andel sosialhjelpsmottaker Dekningsgrader, stønadslengde mm Produktivitet, driftsutgifter per mottaker Barnevern, konsern Prioritering, barnevern Dekningsgrader, andel barn med tiltak Kvalitetsindikatorer, barnevern Landbruk Landbrukseiendommer og produktivt skogareal Omdisponering og deling av dyrka og dyrkbar jord Landbruksbasert næringsutvikling og forvaltning, konsern Miljø og arealforvaltning Prioritering fysisk planlegging, konsern Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø fordelt på funksjoner, konserntall Utdypende indikatorer planlegging Utdypende indikatorer fysisk tilrettelegging Tilstandsrapport 217 s 4

5 Innledning Tilstandsrapporten er basert på kommunenes rapportering til SSB. KOSTRA gir oss muligheter til å beskrive og sammenligne kommunenes økonomiske situasjon og utvikling. Rapporten gir et riss av nåsituasjonen innenfor ulike tjenesteområder i kommunene i Aust Agder og Vest-Agder. Vi anbefaler også å ta i bruk statistikk- og analyseportalen for Agder ( og folkehelseprofilene som Folkehelseinstituttet utarbeider, se Fylkesmannen har i oppdrag å løse flere oppgaver på vegne av nasjonale myndigheter. Mye av oppdraget som er gitt, innebærer tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannen har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Tilstandsrapporten vil være et av flere utgangspunkt for styringsdialogen mellom fylkets kommuner og regional stat. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, hovedsakelig fra KOSTRA-databasen og Statistikkbanken. Når det gjelder KOSTRA-data er reviderte tall pr brukt. Det er benyttet konserntall som inkluderer tall fra kommunale særbedrifter, kommunale foretak, IKS mv. Tilstandsrapport 217 s 5

6 1. Demografi 1.1. Antall innbyggere per , Arendal Birkenes Valle Bykle Folkemengde i alt 216 Folkemengde i alt 212 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Tilstandsrapport 217 s 6

7 1.2. Folketall per , fordelt på aldersgrupper Andel åringer Andel 1-5 år Andel 6-15 år Andel år Andel år Andel år Andel år Andel 8 år og over Folkem engde i alt Endri ng Landet 1,1 5,8 12 3,7 7,8 54,9 1,4 4, ,9,7 4,7 1,8 4,5 6, ,2 5, ,2 1,1 6,1 13,3 4,1 9,4 52,2 1,2 3, ,6 Arendal 1,1 5,6 12,2 4 7,1 54,7 11,1 4, ,6,8 4,3 1,8 4,9 8 53,1 13 5, ,5 1 6,4 14,3 3,5 7 52,5 1,3 5, ,3,8 4, ,2 13, ,6 1,2 6,9 13,6 3,8 7,8 54,2 9,2 3, ,7 1,2 6,7 13,2 4,2 6,7 53,1 11,3 3, ,2 Birkenes 1,4 6,7 14,9 4 8,4 51,3 1, ,6 1,6 6 11,2 4,3 6,9 52,5 12,8 4, ,5 1,6 8,7 12,5 3,7 6,9 54,5 8,7 3, ,9 Evje og Hornnes 1,1 6,2 13,7 3,9 7,3 51,1 12,2 4, ,9,9 4,1 11,1 4,1 6,2 55,1 13,2 5, ,3 Valle 1,2 3,8 12,1 4,2 8, ,3 5, ,3 Bykle,5 5,7 1,2 4,8 8,7 58,4 9,2 2, ,7 1,2 6,2 12,5 3,8 9 54,1 9,3 3, ,9 1 5,7 13,4 4,3 7,6 52,4 11 4, ,5 1 5,5 12,6 5,1 8 5,5 12,4 4, ,7,9 5,6 12,8 3,6 7,4 51,7 12,2 5, ,1 1,2 6,6 13 4,3 8,3 53,6 9,2 3, ,8 1,5 6,8 14,1 3,9 8,5 52,9 9, ,3 1 6,1 13,8 4,7 7,7 53,2 9,9 3, ,5 1,2 6,1 13,6 4,4 8 52,5 9,7 4, , ,1 4,7 1,4 5,1 8,2 5, ,5 1,2 6,5 14,4 4,9 7,2 51,1 1,3 4, ,9 1,2 6,7 12,8 4 7,1 51,9 12 4, ,1 1,3 7,1 15,1 4,5 7,8 5,4 1,1 3, ,1 1,5 7,3 12,3 3,8 8, ,6 4,2 172, 1,3 6,1 12, ,3 1,7 4, ,1,9 6,4 13,1 3,8 7,1 51,2 11,9 5, ,2 Aust-Agder 1,1 5,8 12,6 4,1 7,6 53,5 11,2 4, ,8 Vest-Agder 1,2 6,2 13 4,1 8,4 53,1 1 4, ,8 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Endri ng i pst. Tilstandsrapport 217 s 7

8 1.3. Alderssammensetning Valle Arendal Landet Vest-Agder Aust-Agder Birkenes Bykle,9 5,8 1 5,7,9 5,6,9 5,3,7 5,2 1,2 5,1 1 5,1,8 5,1, ,9 1,3 4,7 1,6 4,7 1,2 4,5 1,2 4,5 1 4,5 1,1 4,5 1,2 4,3 1,1 4,3 1,5 4,2 1,1 4,2 1,2 4,1 1,1 4,1 1,2 3,9 1,2 3,7 1,2 3,7 1,1 3,7 1,3 3,6 1 3,4 1,6 3,4 1,2 3,3 1,5 3 1,4 3,5 2, Andel 8 år og over Andel åringer Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Tilstandsrapport 217 s 8

9 2. Finansielle nøkkeltall, konsern 2.1. Brutto driftsresultat Bykle Birkenes Landet u Oslo Arendal Vest-Agder Aust-Agder Valle -6,2-2,8-3 -3,5-3,6 -,1 -,1 -,2 -,6 1,6 1,6 1,5 1,5 1,2 1,2 1,8,4,1 5,3 4,9 4,6 4,6 4,4 4,3 4,2 4 3,7 3,4 2,9 2,8 2,7 6, Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 215 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Tilstandsrapport 217 s 9

10 2.2. Netto driftsresultat Bykle Birkenes Vest-Agder Landet u Oslo Aust-Agder Valle Arendal 4,5 4,5 4,2 7,9 2,3 6,1 5,1 6 1,8 6 5,1 5,2 2,6 5,2 3,6 5,1 2,4 4,9 4,5 5,8 2,9 4,4,6 4,3 1,5 4,3 2,2 4,1 2,9 4,1 2,7 3,7,6 3,7 2,6 3,6 2,2 3,4 3,2 3,4 2,8 3,2 3,2 5,3 1,6 3,7 2,9 2,3 2,6 2,5 2,3 3,5 2,2 2,5 1,6 2,2 3-3,1-1,7 14,2 14,3 1,1 9, Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 215 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Tilstandsrapport 217 s 1

11 Netto driftsresultat blir sett på som hovedindikatoren for den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser overskudd, eller underskudd, etter at alle årets utgifter er trekt fra alle årets inntekter. Netto driftsresultat viser på den måten hvor stor del av inntektene det året som er igjen til disposisjon, eller som må bli dekt av oppsparte midler. De frie midlene i netto driftsresultat kan brukes til å finansiere investeringer eller bli avsatt til seinere år. Om kommunen har fått et negativt netto driftsresultat, må det dekkes ved å nytte tidligere avsatte midler og/eller stryke budsjetterte avsetninger, for å unngå merforbruk. TBU tilrår at netto driftsresultat for kommunene bør utgjøre om lag 1,75 prosent (fra og med 214) over tid for at formuebevaringsprinsippet skal bli ivaretatt. Det tilrådde nivået på netto driftsresultat kan variere fra kommune til kommune, særlig knyttet til graden av lånefinansiering i kommunen. Om en kommune betaler mye over minste tillatte avdrag, vil den fortsatt ivareta formuen selv om netto driftsresultat er lavere enn 1,75 prosent. Om kapitalslitet i en kommune er høyere enn betalte avdrag, så stiller det høyere krav til et godt netto driftsresultat for at formuen skal bli ivaretatt Regnskapsresultat og arbeidskapital Årets mindreforbruk/ merforbruk i driftsregnskape t i prosent av brutto driftsresultat Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto driftsresultat i kroner per innbygger Landet u Oslo 1,9,2 21,4 3319, ,8,1 24,7 168 Arendal 2,1 4,1 2625,2,1 21,3-172,1 33,7 1717,7 5, ,1,1 32, ,5,1 1, Birkenes 4,1,1 28, ,5,1 32, ,7 43, Evje og Hornnes 4 19, ,6 43, Valle 3, Bykle 3,8 58, ,5 2, , ,7 32, , ,9 31, ,3 47, Tilstandsrapport 217 s 11

12 5,1 -,2 68, ,2 -,2 145, ,2 12, ,5 -, ,8 15, ,4 -,2 22, ,3 -,1 9, ,8 45 Aust-Agder 2,1,1 17, Vest-Agder 1,3 26, Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Et mindreforbruk (overskudd) kan disponeres fritt, mens et merforbruk (underskudd) antyder at kommunekonsernet er/kan komme i økonomisk ubalanse og merforbruket skal dekkes inn i de påfølgende regnskapsårene. Positive tall betyr at kommunekonsernet har et mindreforbruk (overskudd), mens negative tall betyr et merforbruk (underskudd) i driftsregnskapet. Kommunekonsern med i verdi har avsluttet driftsregnskapet i balanse. Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser akkumulert regnskapsmessig merforbruk år i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Arbeidskapital ex. premieavvik defineres som differansen mellom omløpsmidler ex. premieavvik og kortsiktig gjeld ex. premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Premieavvik er holdt utenfor definisjonen for å gi et bedre uttrykk for likviditeten. Tilstandsrapport 217 s 12

13 2.4. Inntektsnivå i kroner per innbygger Bykle Valle Birkenes Landet u Oslo Aust-Agder Vest-Agder Arendal Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Tilstandsrapport 217 s 13

14 2.5. Eiendomsskatt i pst. av brutto driftsinntekter Bykle Valle 4,5 5,4 3,4 4,8 1,2 1,6 1,5 15,4 14,9 16,2 2,9 Birkenes Vest-Agder Aust-Agder Landet u Oslo Arendal 1,5 2,7 2, ,7 2,1,6 3,1,2 1,6 2,4 3,5 3 1,6 3,1,5 2,6 3,6 2,4,4 2,4 1,1 1,6,3 2,2 1,2 1 2,1,7 1 1,3 1, Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Eiendomsskatt på på annen eiendom i pst av brt. driftsinntekter Eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i pst av brt. driftsinntekter Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Annen eiendom omfatter næringsbygg og annen fast eiendom, i tillegg til verk og bruk. Tilstandsrapport 217 s 14

15 2.6. Eiendomsskatt i kroner 216 (1 kr) Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Landet u Oslo Arendal Birkenes Valle Bykle Aust-Agder Vest-Agder Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Tilstandsrapport 217 s 15

16 2.7. Disposisjonsfond Bykle Valle Vest-Agder Landet u Oslo Aust-Agder Arendal Birkenes 1,8 6,7 1,7 9,1 1 7,8 8,3 6,7 8,2 8,1 7,7 3,5 6,7 5,9 6,6 3,5 6,2 5,8 5,9 1,5 5,8 5 5,4 3,6 5,4 2,3 5,4 4,8 4,3 2,6 2,6 3,3 1,7 1 1,3,8,3 17,9 9,4 16,4 12,1 15,2 13,5 14, ,8 12,6 12,5 1,5 12,4 1 11,5 13,3 34,7 27,4 33,8 37 3,9 3,1 27,1 26, ,9 62,1 58, Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 215 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Tilstandsrapport 217 s 16

17 2.8. Lånegjeld Arendal Birkenes Vest-Agder Aust-Agder Landet u Oslo Valle Bykle -86, ,7-25,5-12,2-5 4,8 71,2 7,3 11,1 6, ,1 68,5 99,9 65,1 98,7 54,1 92, , ,9 91,5 89,1 26,8 84,4 83,1 49,4 82,5 39,9 81,5 39,5 76,8 73,7 15,4 73,3 31,6 71,5 3,6 7,1 27,5 68,2 19,9 67,7 28,8 67,6 33,5 65,5 32,1 65,3 15,9 64,1 26,9 64,1 63,7 58,5 21,2 57,7 48,7 44,2 135, Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter 216 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Renteeksponert gjeld Variabelen gir en indikasjon på hvor stor andel av kommunekonsernets gjeld målt i forhold til driftsinntektene, som må dekkes av kommunekonsernet selv. Hvis f.eks 7 prosent av gjelden er renteeksponert gjeld innebærer det at 3 prosent av den langsiktige gjelden til kommunekonsernet vil være tilnærmet upåvirket av endringer i rentenivået - økte renteutgifter som følge av en renteoppgang vil motsvares av tilsvarende økte inntekter (gjennom økte gebyrinntekter, økt rentekompensasjon eller økte renteinntekter på utlån). Tilstandsrapport 217 s 17

18 2.9. Kommunal eiendomsforvaltning Bykle Valle Arendal Aust-Agder Landet u Oslo Vest-Agder Birkenes Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern 215 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Nøkkeltallene som blir publisert om eiendomsforvaltning gir et bilde av kommunenes prioritering av vedlikehold av bygningsmasse. Diagrammet ovenfor viser konserntall for netto driftsutgifter per innbygger til eiendomsforvaltning. Rapportering fra interkommunale selskaper (IKS) og kommunale foretak (KF) er tatt med i disse tallene. Tilstandsrapport 217 s 18

19 2.1. Energi, renhold og øvrige driftsaktiviteter Bykle Valle Birkenes Aust-Agder Landet u Oslo Vest-Agder Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konser Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning, per kvad Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Diagrammet ovenfor viser ulike utgifter til driftsaktiviteter pr kvadratmeter. Tilstandsrapport 217 s 19

20 3. Barnehage, konsern 3.1. Prioritering barnehage Bykle Valle Arendal Birkenes Aust-Agder Landet u Oslo Vest-Agder Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern 215 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til barnehagesektoren (funksjonene 21 "Førskole", 211 "Styrket tilbud til førskolebarn" og 221 "Førskolelokaler og skyss") pr innbygger 1-5 år. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av barnehagetjenester. Tilstandsrapport 217 s 2

21 3.2. Dekningsgrader barnehage 216 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Landet u Oslo 91,5 4,4 82,6 97,2 49,3 88,4 8,5 93, ,1 11,4 84,6 11,4 19,1 Arendal 92,4 9 84,3 97,2 26,3 93,6 5 79,5 11,4 1 87, ,9 95,3 8 82,4 13,9 67,9 87,1 7,2 77,4 92,8 5,7 88,3 3,2 78, ,8 Birkenes 89,7 2,8 79,8 95,5 36,3 85,6 73,8 92,8 65,3 88,9 72, ,1 2,5 77,1 92,9 92,3 91,8 64,7 16,2 1 Valle 95,7 85,7 1 1 Bykle 88, ,1 1 91,1 3,8 79,5 98,1 35,7 91,6 3,1 81,4 98, ,3 1,1 7 96,7 27,4 9,7 3,6 77,8 97,9 65,4 91,6 5,3 8,9 97, ,9 2,1 73,1 89, ,5 1,7 73,5 95,7 48,3 94,3 1,7 76, , , ,8 8, ,9 77,5 96,1 51,2 85 6,3 72,8 93,6 39,7 8,8 57,8 93,8 1 88,2 73,7 96,9 1 9,6 7,5 12,7 1 Aust-Agder 91,6 7,6 81,9 97,3 37,5 Vest-Agder 89,8 3,5 77,6 97,3 45,1 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Andel barn 1-5 år med barnehageplass (resultatindikator). Viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet av barnehageplasser. Siden vi ikke har data på ventelister har vi ikke oversikt over dekningsgraden i forhold til etterspørsel. Det betyr at dekningsgrad som indikator vil være noe mangelfull. Tilstandsrapport 217 s 21

22 Valle Bykle Arendal Aust-Agder Birkenes Landet u Oslo Vest-Agder timer kroner 3.3. Produktivitet timer pr årsverk og driftsutgifter pr time Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Korr. opph. timer per årsverk komm.bhg Korr bto dr.utg til kom barnehager per korr opph time Lineær (Korr bto dr.utg til kom barnehager per korr opph time) Figuren viser forholdet mellom timer pr årsverk i kommunale barnehager og driftsutgifter per time. Tilstandsrapport 217 s 22

23 3.4. Produktivitet oppholdstimer per årsverk privat/kommunal barnehage, 216 Vest-Agder Landet u Oslo Birkenes Arendal Aust-Agder Bykle Valle Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, private bhg Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale bhg Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i barnehager = Antall barn med barnehageplass korrigert for alder / Årsverk til basisvirksomhet (inkluderer styrer, pedagogisk leder, barnehagelærer eller tilsvarende, barne- og ungdomsarbeider og assistenter) Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Tilstandsrapport 217 s 23

24 3.5. Kvalitet, barnehage Birkenes Bykle Vest-Agder Aust-Agder Landet u Oslo Arendal Valle 1,1 1,1 2,1 2,1 3,6 3,7 3,7 4,4 4,1 2,2 4,2 3,9 3,3 4,3 4,5 5,4 4,5 3,4 4,5 3,8 5,2 3 5,6 5,9 5,6 5,1 2,6 5,7 5,9 5,8 6,1 5 6,8 4,5 7 7,5 7,4 7,6 7,8 7,7 7,6 7,8 7, ,3 8,6 8,6 7,8 9,5 1,2 9,6 1,4 14,8 11,6 11, Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 215 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Tilstandsrapport 217 s 24

25 4. Grunnskole, konsern Fylkesmennene I tillegg til tabellene under viser vi til Opplæringsvinduet: er en årlig publikasjon med tall fra bl.a. barnehage og skole i kommunene i Agderfylkene. ( Prioritering netto driftsutgifter til skole (f22) Valle Birkenes Aust-Agder Landet u Oslo Vest-Agder EAKUO Landet uten Oslo Arendal Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Netto driftsutgifter til grunnskole (22), per elev 6-15, konsern 215 Netto driftsutgifter til grunnskole (22), per elev 6-15, konsern Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av ren undervisning. Spesialskoler og elever ved spesialskoler er inkludert i tallet på ordinære grunnskoler. Tilstandsrapport 217 s 25

26 4.2. Prioritering netto driftsutgifter til sfo, lokaler og skyss Bykle Valle Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Birkenes Arendal Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konser Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Indikatorene over viser netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), skolelokaler i grunnskolen (222) og skoleskyss i grunnskolen (223) per innbygger i målgruppen 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. Tilstandsrapport 217 s 26

27 4.3. Dekningsgrader, skole 216 Andel elever i grunnskolen som får spes.underv isning Andel elever i grunnskolen som får spes.undervisni ng, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervis ning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervis ning, trinn Andel timer spesialunder visning av antall lærertimer totalt Andel innbygger e 6-9 år i kommuna l og privat SFO Landet u Oslo 7,8 5,2 9,2 1,1 17,5 59,4 1,5 8,8 12,4 1,6 22,9 6,8 7,1 4,1 1,2 7,9 22,4 62,5 Arendal 9,6 5,9 13,2 11,2 17,8 52,2 9,7 4,9 1,6 14,8 2,7 5 16,1 11,2 23,4 14,6 25,3 34,2 9,7 7,6 12,4 1 21,7 48,3 11 8,3 12,4 13,6 13,8 41,8 6,4 5,8 8,2 5,3 1,1 62,2 Birkenes 1,3 5,9 15,1 12,4 1,9 25,6 9,4 6 13,8 1 12,4 5,6 14,7 7,7 25,6 16,7 43,7 69,1 Evje og Hornnes 9,8 7,1 8,4 15,9 13,3 26,9 5,7 3,9 1,7 12,5 8,9 74,4 Valle 5,3 3 4,7 9,8 17,8 77,6 Bykle 1,1 2,7 15,2 13,8 15,9 94,9 6,7 4,1 7,9 9,2 17,4 53,9 7,1 5,3 7,3 9,2 11,5 4,3 7,3 4,8 7,6 1,5 13,1 37,5 4,5 3,4 4,9 5,7 11,8 72 1,3 7,6 11,8 12,6 16,3 45,5 12,9 8,4 16,2 15,7 22,4 52,8 9,3 6,6 11,5 11,4 22,8 37,1 4,9 2,3 6,4 7 11,9 41,4 9 2,5 11,9 11,8 15,9 35,9 4 1,9 3,9 5,6 9,4 28,7 4,3 2,2 5,5 6,6 14,6 32,5 6, ,7 19,2 44,6 8 4,1 12,7.. 14,1 4,8 4,6 1,9 4,2 8,5 8,4 35 5,3 1,9 7,9 7,9 11,2 67,6 Aust-Agder 9, ,4 18,1 53 Vest-Agder 7,2 4,6 8,5 9,3 16,3 48,8 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Tilstandsrapport 217 s 27

28 Andel elever som får spesialundervisning Elever som har mangelfullt utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning ( 5-1 i opplæringsloven). Spesialundervisning krever et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan. (Slik undervisning kan gis i vanlig klasse i vanlig skole, i egne skoler eller spesialklasser, eller i medisinske og sosiale institusjoner m.m. Indikatoren i tabellen over fanger opp spesialundervisning som gis i vanlige grunnskoler.) Timer spesialundervisning Indikatoren viser timer spesialundervisning i forhold til samlet antall lærertimer i grunnskolen, og sier noe om bruken av denne type styrkingstimer utenom grunnressursen til undervisning. Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent Indikatoren viser andelen elever i klasse (6-9 år) som har et skolefritidstilbud, uavhengig av om det skjer i kommunal eller privat regi. Tilstandsrapport 217 s 28

29 4.4. Produktivitet, skole (f22) Bykle Valle Aust-Agder Birkenes Vest-Agder Landet u Oslo Arendal Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (22), per elev, konsern 215 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (22), per elev, konsern Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Spesialskoler og elever ved spesialskoler inkludert i tallet på ordinære grunnskoler. Tilstandsrapport 217 s 29

30 4.5. Produktivitet, skole (f215, f222, f223) Bykle Valle Arendal Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Birkenes Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skolesk Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Tilstandsrapport 217 s 3

31 4.6. Produktivitet inventar og utstyr, gruppestørrelse 216 Dr.utg til undervisningsmatr (22), per elev, konsern Dr.utg til inventar og utstyr (22), per elev, Elever per kommun al skole Gj.snittlig gruppestørr else, årstrinn Gj.snittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gj.snittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gj.snittlig gruppestørrelse, 8.-1.årstrinn Landet u Oslo , ,2 14, ,9 12,9 11,1 15, ,2 14,6 12,6 15,6 Arendal ,9 14,4 14,7 15, ,9 11,2 1,5 11, ,3 14,6 13,9 14, ,1 11,3 11,4 14, ,5 16,1 16,6 17, ,6 14,3 14,1 Birkenes ,9 14,2 13,6 13, ,4 9,8 1,3 11, ,4 11,2 9,8 9,8 Evje og Hornnes ,9 13,1 11,9 13, ,5 8,8 12,4 1,3 Valle ,7 11,5 11,2 9,3 Bykle ,1 5,9 5,5 7, ,2 14,8 15, ,9 15,5 16,1 16, ,2 14, , ,4 12,4 13,9 14, , , ,1 12,1 11,8 12, ,5 13,8 12,9 13, ,3 12,1 11,4 13, ,3 8,9 1, ,8 1,9 11, ,7 2,1 8,4 15, ,8 15,3 12,3 22, , ,3 13,1 11,1 16, ,1 9,2 1,6 Aust-Agder ,8 13,7 13,2 14,7 Vest-Agder ,3 14,2 13,6 14,9 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Undervisningsmateriell Indikatoren viser driftsutgifter til undervisningsmateriell (22, art 15), per grunnskoleelev. Art 15 "undervisningsmateriell" inneholder bl.a: undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Tilstandsrapport 217 s 31

32 grunnskolepoeng overgang til videregående, pst Gjennomsnittlig gruppestørrelse Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse Kvalitet, skole, Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Tilstandsrapport 217 s 32

33 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (Resultatkvalitet) Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi. Poengsummen fremkommer ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 1. De fleste av karakterene som ligger til grunn for grunnskolepoengene er satt av lærere ved skolen og ikke en ekstern sensor. Variasjoner mellom kommunene kan av den grunn også skyldes andre forhold enn elevenes prestasjoner. I mindre kommuner kan tilfeldig variasjon i elevsammensetting ha stor påvirkning på gjennomsnittlig grunnskolepoeng for et gitt skoleår. Overgang til videregående skole (Resultatkvalitet) Indikatoren er et uttrykk for hvor godt kommunens grunnskoler forbereder elevene til videregående opplæring. Indikatoren viser direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. Tilstandsrapport 217 s 33

34 5. Pleie- og omsorg, konsern 5.1. Prioritering av pleie- og omsorgstjenester, netto dr.utgifter Valle Bykle Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Birkenes Arendal Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern 215 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Indikatoren viser driftsutgiftene til pleie og omsorg inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene som bla. inneholder øremerkede tilskudd og ev. andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie inntekter til pleie- og omsorgstjenester. Tilstandsrapport 217 s 34

35 5.2. Prioritering ml. pleie- og omsorgstjenester, 216 Bykle 83,6 16,2,1 7,1 28,1 1,8 Valle 65,3 3,9 3,8 57,5 4,1 2,3 57,4 38,6 4 53,2 45,2 1,6 52,3 4,3 7,3 51,3 32,6 16,1 49,4 48 2,6 49,1 48,8 2 48,8 49,6 1,6 48,3 46,7 5 Birkenes 48,3 46,6 5,1 47,3 51,9,8 Arendal 45,6 5,4 4 Aust-Agder 44,5 51,9 3,6 Landet u Oslo 44,4 5,3 5,3 43,7 49,7 6,6 43,6 51,5 4,9 43,6 5 6,4 42,6 51,6 5,8 42,4 5,8 6,8 41,9 54,5 3,6 Vest-Agder 41,6 52,2 6,2 4 53,4 6,6 38,8 55,1 6 38,6 56,4 5 38,5 56,9 4,6 35,6 61,9 2,5 34,3 54,8 1,8 28,8 69,7 1,5 28,2 66,3 5,5 26,1 65,9 8 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, kons Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo, Indikatoren over viser hvor stor andel av de frie inntektene brukt på pleie og omsorg som går til institusjoner, hjemmeboende og aktivisering, samt støttetjenester. Tilstandsrapport 217 s 35

36 5.3. Produktivitet pleie- og omsorgstjenester, driftsutgifter Vest-Agder Bykle Valle Landet u Oslo Arendal Aust-Agder Birkenes Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 215 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Tilstandsrapport 217 s 36

37 5.4. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Bykle Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Valle Arendal Birkenes Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern 215 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Tilstandsrapport 217 s 37

38 5.5. Dekningsgrader/Kvalitetsindikatorer hjemmetjenester 215 Mot. av hjem metje nester, pr. 1 innb. -66 år Mot. av hjemme tjeneste r, pr. 1 innb år Mot. av hjemme tjeneste r, pr. 1 innb. 8 år og over Andel hjem mebo ere med høy timein nsats System for brukeru ndersøk elser i hjemme tjeneste n Andel hjemmetj. mot. med omfattend e bistandsbe hov, -66 år Andel hjemme tj.mot. med omfatte nde bistands behov, år Andel hjemmetj. mot. med omfattend e bistandsbe hov, 8 år og over Gj.sn. antall tildelte timer pr uke, praktis k bistand Gj.sn. antall tildelte timer pr uke, hjemm esykepl eie Gj.sn. antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusj on Andel aleneboe nde mot. utenfor inst. med både hjemmet j. og støttetj Landet u Oslo , ,6 14,6 13,3 9,8 4,9 1,8 36, , ,2 4,9 7, ,4 14,9 18,7 25,3 4,7 7,7 1,3 38 Arendal ,5 1 14,5 9,1 6,9 7 4,4 8,3 34, , ,4 2,6 1,2 41, ,4 4,9 7,2 45,8 Tved ,7 9 1,9 8,8 4,3 3,8 6,5 42, , ,9 3,9 7,3 36, , ,6 6 1,3 33,4 Birkenes , ,8 3 7,3 29, , ,4 45, ,8 1,1 3,9 24,4 Evje og Hornnes , ,3 6,6 37, ,6 6,1 36,8 Valle ,6 2,5 8,1 65,2 Bykle ,7 2,8 12,2 41,2 Kr.sand ,5 1 2,7 13,4 8,1 1,7 8 9,3 32, ,7 1 12,7 8,6 13,8 2,8 5,9 9,1 3, ,7 1 14,5 18,2 8 6,1 2,3 5,9 38,1 Flekkefj ,3 1 21,7 12,8 6,5 19,6 3,5 15,1 24, ,5 1 12,7 16,2 12,1 7,2 3,4 7,9 33, ,3 1 13,5 25,6 19,2 17,7 3,8 9,4 36, ,7 1 26, ,1 8,5 4,1 7, , ,6 6,2 17,6 35, ,3 1,9 4,8 47, ,6 3,1 8,8 43, ,4 1 11,8 25,6 29,9 3,4 5,1 6,9 37, ,4 1 24, ,8 2,6 4,4 15,7 4,3 Hæg.bost ,3 1,6 8, , ,5 5,9 7,4 11,1 37, ,2 1,6 5,6 47,6 Aust- Agder ,3 6 13,6 1,5 11,1 7,1 4,8 8,3 36 Vest- Agder , ,1 15,3 11, ,5 33,4 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Tilstandsrapport 217 s 38

39 5.6. Prioritering, plasser i institusjon Vest-Agder Bykle Valle Landet u Oslo Arendal Aust-Agder Birkenes 53,3 51,1 3,3 28,8 28,9 27,5 24,1 25,3 25,5 24,1 2 21, ,8 15,8 19,2 19,2 18,7 17,4 17,1 16,6 16,8 19,4 16,7 17,5 15, ,6 15,8 15,1 15,5 14,9 13,9 14,9 14,8 14,5 14,8 14,3 14,6 14, , ,9 14,6 13, ,9 12,7 12,3 11,1 12, ,8 11,3 11,7 11, ,2 1,3 19,4 9,7 7,8 7, Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 215 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Indikatoren viser plasser i institusjoner i prosent av alle mottakere av pleie- og omsorgstjenester ved utgangen av rapporteringsåret. Plasser i barneboliger og avlastningsinstitusjoner inngår i beregningene, og det er korrigert for utleie over kommunegrenser. Tilstandsrapport 217 s 39

40 5.7. Dekningsgrader i institusjon 216 Andel innbygger e 67 år og over som er beboere på institusjo n Andel innbyggere år som er beboere på institusjon Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon Andel plasser avsatt til tidsbegren set opphold Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabiliteri ng/habilite ring Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapi timer pr. uke pr. beboer i sykehjem Landet u Oslo 4,8 1, ,9 27,8 7,8,56,41 4,1 1,4 11,5 9,7 51,6 6,5,51 1,59 5,3 2,3 13,5 18,8 62,5 15,2,34,21 Arendal 4,7 1,5 13,1 16,6 23,8 11,7,52,43 4,2.. 14,7 5..,35,33 6,8.. 2,6 16,7 66,7 12,5,42,16 2,6.. 9, ,8 8,7,36,43 4,8 1,7 13,4 5,1 25,6 2,6,49,95 3,9 1, ,1 13,57,41 Birkenes 2,9.. 13,1 31,2 21,9 25,58,88 1,5.. 5,7 22,2 33,3 16,7 1,28,56 3,1.. 11, ,5,62 Evje og Hornnes ,4 22,9 25,7,1,63 4,9.. 17,2 17,9 21,4 3,6,47,2 Valle 5, , ,5,93 Bykle ,5 8,3.. 1,15,54 4,5 1,4 11,7 18,7 36,7 16,5,64,34 5 1,5 13,4 16,7 39,7 1,6,46,44 3,7.. 13,2 23,3 37 5,5,19,6 4,4.. 13,6 15,4 28,6 5,5,4,36 4,6 1,3 12,6 12,9 25,8 9,7,37,14 1, ,4 44,1 14,7,94,5 3,6 1,2 1,9 46,9,33,43 4,6.. 14,4 23,8 28,6 4,8,56,83 4,6.. 11, ,44,11 6,5.. 21,5 26,1 34,8 8,7,38,34 2, ,4 63,6 27,3,98,52 2,8.. 1,7 27,3 47,3 14,5,51 2,45 5,9.. 22,2 8,3 33,3 4,2,6,75 2,3.. 7,4 22,5 17,5 15,73 1,23 7,5.. 23,5 24,4 34,1 12,2,78,11 Aust-Agder 4,7 1, , ,6,49,49 Vest-Agder 4,5 1,4 12,1 18,5 36,6 11,8,55,47 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Tilstandsrapport 217 s 4

41 Andel beboere/innbyggere på institusjon Gjelder sykehjem, aldershjem og boform m/ heldøgns omsorg. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Institusjoner: Inkluderer sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie hjemlet etter kommunehelsetj. loven 1-3 (annet ledd pkt. 3), eksklusiv aldershjem og andre inst. hjemlet etter sosialtjenesteloven 4-2 pkt. d, jf med forskrift 7-2. Legetimer: Avtalte timer pr uke i både kommunale og private sykehjem/boformer. Inkluderer også tid til journalføring, telefontid mm. Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Det er viktig å følge tilbudet om fysioterapi til sykehjemsbeboere da dette er en del av grunnlaget for å gi re-/habilitering til beboerne. Det er kun sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie som krever organisert fysioterapitjeneste. Det er antatt en sammenheng mellom innsats fra ulike faggrupper og kvaliteten på det totale tjenestetilbudet. Tilstandsrapport 217 s 41

42 5.8. Produktivitet, driftsutgifter per institusjonsplass Vest-Agder Birkenes Valle Landet u Oslo Aust-Agder Arendal Bykle Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern 215 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Indikatoren viser driftsutgifter i kr pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal eier. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Tilstandsrapport 217 s 42

43 6. Kommunehelse, konsern Vi har her hentet ut noen relevante nøkkeltall knyttet til kommunehelse. For mer informasjon om helsetilstanden i kommunen anbefaler vi å benytte folkehelseinstituttets kommunehelsa statistikkbank ( og folkehelseprofiler ( Prioritering, driftsutgifter til kommunehelsetjenesten Bykle Valle Birkenes Landet u Oslo Vest-Agder Aust-Agder Arendal Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern 215 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Indikatoren viser netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner til kommunehelsetjenesten, konsern. Tilstandsrapport 217 s 43

44 Netto driftsutgifter til funksjonene 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste, 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial og 241 Diagnose, behandling, rehabilitering, omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene til kommunehelsetjenesten Dekningsgrader 216 Legeårsv erk pr 1 innbygge re, kommun ehelsetje nesten Fysioterapi årsverk per 1 innbyggere, kommuneh elsetjenest en Andel nyfødte med hjemmebe søk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseunder søkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseund ersøkelse ved 2-3 års alder Årsverk av helsesøst re pr. 1 innbygge re -5 år. Funksjon 232 Årsverk av jordmø dre pr. 1 fødte. Funksjo n 232 Legeti mer pr. uke pr. beboer i sykehje m Årsverk av psykiatris ke sykepleie re per 1 innbygge re (khelse+ plo) Landet u Oslo 1,7 9, ,1 66,6 4,6 9,1 1, ,7 111,1,5 8,4 1,6 7, ,6 65,3 2,6 Arendal 8,7 8, ,5,5 5 12,3 1, ,4 11,3 9,5 8, ,5 371,4,4 4,8 11,8 11, ,9 94,3,4 5,5 12,3 8, ,4,5,1 9 9, ,7 81,3,6 13,6 Birkenes 11 9, ,9 164,3,6 6 16,2 1, ,9 1,3 1,8 9,9 13, ,5 6 Evje og Horn. 9 1, ,8,1 7,6 2,3 6, ,5 Valle 28,6 13, ,5 8 Bykle 36,1 13, ,5 2666,7 1,2 6,3 1,3 8, ,6 4,5 11 8, ,5 16,2,5 4,5 8,8 7, ,9 21,5,2 4,9 11,8 1, ,1,4 4,6 9,8 9, ,3 113,6,4 6,3 9,7 1, ,6,9 7,3 15,4 8, ,5 132,7,3 5,4 11,6 11, ,5 23,8,6 6,9 21,3 15, ,3 777,8,4 4,3 9,2 11, ,9,4 6,8 11,2 8, ,4 86,2 1, 4 12,7 1, ,5,5 5,4 12, ,7,6 1 9, ,3 128,2,7 3,3 21,8 1, ,7,8 16,3 Aust-Agder 1,3 8, ,6 89,3,5 5,6 Vest-Agder 1, ,8 79,4,6 4,9 Kilde: Reviderte KOSTRA-tall per Tilstandsrapport 217 s 44