Tilstandsrapport Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Vest-Agder Reviderte KOSTRA-tall pr

Transkript

1 Tilstandsrapport 2013 Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Reviderte KOSTRA-tall pr

2 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 2

3 Innhold: Innledning Demografi Antall innbyggere per , 2012 og Folketall per , fordelt på aldersgrupper Alderssammensetning Finansielle nøkkeltall, konsern Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsresultat og andel investeringsmoms, Inntekts/utgiftsnivå i kroner pr innbygger, Gjeldstall i prosent av brutto driftsinntekter, Eiendomsskatt, Kommunal eiendomsforvaltning Barnehage, konsern Prioritering barnehage Dekningsgrader barnehage, Produktivitet barnehage, Kvalitet, barnehage Grunnskole, konsern Prioritering netto driftsutgifter til skole Dekningsgrader, skole, Produktivitet, skole Kvalitet, skole, Pleie- og omsorg, konsern Prioritering av pleie- og omsorgstjenester Prioritering ml. aktivisering, hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester, Produktivitet pleie- og omsorgstjenester Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Dekningsgrader/Kvalitetsindikatorer hjemmetjenester, Prioritering institusjon Dekningsgrader i institusjon, Produktivitet, institusjonsplasser Kvalitet, kompetansenivå innenfor pleie- og omsorg Kommunehelse, konsern Prioritering, driftsutgifter til kommunehelsetjenesten Dekningsgrader, Sosialtjenesten, konsern Prioritering, utgifter til sosialtjenesten, konsern Dekningsgrader, andelen sosialhjelpsmottakere Produktivitet, sum driftsutgifter sosialtjenesten Kvalitet, årsverksinnsats i sosialtjenesten Barnevern Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 3

4 8.1. Prioritering, barnevern Dekningsgrader, andel barn med tiltak Kvalitetsindikatorer, barnevern, Landbruk Landbrukseiendommer og produktivt skogareal, Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven og etter plan- og bygningsloven, Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Miljø Prioritering fysisk planlegging, konsern Utdypende indikatorer fysisk tilrettelegging, planlegging Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 4

5 Innledning Tilstandsrapporten gir et riss av nåsituasjonen innenfor ulike tjenesteområder i kommunene i. Vi anbefaler også å ta i bruk statistikk- og analyseportalen for Agder ( Fylkesmannen har i oppdrag å løse flere oppgaver på vegne av nasjonale myndigheter. Mye av oppdraget som er gitt, innebærer tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannen har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Tilstandsrapporten vil være et av flere utgangspunkt for styringsdialogen mellom fylkets kommuner og regional stat. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, hovedsakelig fra KOSTRA-databasen og Statistikkbanken. Når det gjelder KOSTRA-data er reviderte tall pr brukt. Det er benyttet konserntall (tall fra kommunale særbedrifter, kommunale foretak, IKS mv.). 1. Demografi 1.1. Antall innbyggere per , 2012 og Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 5

6 1.2. Folketall per , fordelt på aldersgrupper 0 år 1-5 år 6-12 år år år år år år 80 år + Endring fra Endring i % ,5 % ,6 % ,1 % ,2 % ,3 % ,9 % ,0 % ,3 % ,0 % ,3 % ,9 % ,4 % ,2 % ,1 % ,8 % 1.3. Alderssammensetning ,1 % 1,0 % 1,0 % 1,1 % 1,0 % 1,3 % 1,3 % 1,4 % 1,4 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,6 % 3,1 % 3,1 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 3,8 % 4,2 % 4,1 % 4,1 % 4,1 % 4,5 % 4,6 % 4,5 % 4,7 % 4,6 % 4,9 % 4,9 % 4,9 % 5,8 % 6,1 % Andel 80+ Andel 0 år Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 6

7 2. Finansielle nøkkeltall, konsern 2.1. Brutto driftsresultat -11, ,7-8,7-6,8-5,3-3,9-4,2-2,9-2,9-0,8-0,9-1,8-1,3-2,9-0,4 0,1 1,1 1,5 2,2 2,5 0, ,2 2,2 2, Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2011 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2,5 2,4 2,3 3,4 3,3 3,8 5,2 Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 7

8 2.2. Netto driftsresultat 2,8 2,2 2,9 2,1 1,2 14,5 4,5 6,8-6,7 6,6 4,1 5,8 5,5 9,3 5 4,9 0,4 4,3 4,2 3,4-5,3 4,2 3,6 3,5 1,8 2,1-0,2 1,4 1,1 2,8 0,5 0,6-0,9 1, Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2011 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansierings-transaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk Regnskapsresultat og andel investeringsmoms, Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 1,8 3,6 0,5 1,4 5 4,2 4,2 6,8 14,5 6,6 5,8 4,3-0,9 1,1 5,5 2,9 2,8 Akkumulert regnskapsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,1 2,7-1,2 0 1,8 1,6 3,4 4,1 4,6 0,6-2,1 2,4 0, ,5 0,8 Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i % av brutto driftsinntekter 1,4 2,2 1,3 1,5 1,3 3,1 1,8 0,4 4,6 0,7 1,2 4,6 3,7 0,9 2,2 1,4 1,7 Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter 7,1 8,7 4,3 7,7 15,5 10,6 15,9 20,8 25,3 40,6 7,8 12,4 15,6 8,3 40,5 11,1 10 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 8

9 Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet Indikatoren viser mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Overføring fra driftsregnskapet i % av brutto investeringsutgifter Indikatoren viser overføringer fra driftsregnskapet i prosent av brutto investeringsutgifter. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som kan finansieres ved hjelp av overføringer fra driftsregnskapet. Akkumulert regnskapsmessig resultat i prosent av driftsinntektene Indikatoren viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet. Regnskapsresultat og andel investeringsmoms i 1000 kroner, Mva-refusjon i Investeringsregnskapet Netto driftsresultat Overføring fra driftsregnskapet Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 9

10 2.4. Inntekts/utgiftsnivå i kroner pr innbygger, Frie inntekter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter Brutto driftsinntekter omfatter kommunens samlede driftsinntekter, og omfatter således alt av statlige overføringer som f.eks. rammetilskudd og andre driftstilskudd og overføringer, alle driftsinntekter fra innbyggerne og næringslivet, som f.eks. skatteinntekter og salgs- og leieinntekter, og alle driftsinntekter fra andre kommuner og fylkeskommuner. Begrepet er korrigert for dobbeltføringer som fordelte utgifter og interne overføringer, da disse blåser opp regnskapet. Finansinntekter, som f.eks. renteinntekter og utbytte fra selskaper omfattes ikke av definisjonen. Brutto driftsutgifter Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger. Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator. Frie inntekter Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 10

11 2.5. Gjeldstall i prosent av brutto driftsinntekter, Gjeld i % av brutto driftsinntekter Netto finans og avdrag Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0 Åse ral Hæ geb ost ad Kvi nes dal Ve nn esl a Lyn gda l Ma rna rda l Fle kke fjor d Au dn eda l Søg ne Sir dal Far sun d Lin des nes Son gda len Ma nda l 52,9 54,3 57,9 60,4 63,8 66,1 67,7 69, ,4 75,2 80,7 94,3 97,1 111,8 73,7 91,4 151, ,8 171,9 183,6 195,5 188,8 204,4 199,2 177,5 189,9 216,8 220,5 232, ,1 214,8-6,9-3,5 1,7 1,9 0,6-5,6 1,7-5,4 1,9-1 2,2 2,3 1,8 4,8 5,6 3,8 3,4 Kris tia nsa nd Lan det ute n Osl o Ves t- Ag der -8 Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. I langsiktig gjeld inngår ikke pensjonsforpliktelser. I totale utlån inngår formidlings lån og ansvarlige lån. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 11

12 som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Finansielle plasseringer Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter, 1000 kr Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter Indikatoren viser netto tap (+)/gevinst (-) på finansielle instrumenter. Tap/gevinst på finansielle instrumenter er skilt ut fra renteutgifter/- inntekter f.o.m regnskapsåret Tap/gevinst på finansielle instrumenter omfatter plasseringer av aksjer etc. som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst Eiendomsskatt, ,4 1,1 3,4 3 1,4 3, ,5 0,3 2,9 0,9 1,9 0,71,1 0, ,2 5,7 14,9 19, Eiendomsskatt på annen eiendom Eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt, er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Fra og med 2009 er navnet på art 874 endret fra verk og bruk til annen eiendom. Innholdet er også endret ved at arten nå omfatter næringsbygg og annen fast eiendom i tillegg til verk og bruk. Fra og med 2009 er navnet på art 875 endret fra Eiendomsskatt annen fast eiendom til Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer. Innholdet i arten er endret ved at næringseiendommer og annen fast Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 12

13 eiendom er flyttet til art 874 annen eiendom. Art 875 skal nå kun inneholde eiendomsskatten fra boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Kommunal eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 2011 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 13

14 Fra 2008 har det vært egen rapportering fra kommunene om eiendomsforvaltning. Nøkkeltalla som blir publisert om eiendomsforvaltning gir et bilde av kommunenes prioritering av vedlikehold av bygningsmasse. Diagrammet ovenfor viser konserntall for netto driftsutgifter per innbygger til eiendomsforvaltning. Rapportering fra interkommunale selskaper (IKS) og kommunale foretak (KF) er tatt med i disse tallene Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 2011 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Diagrammet ovenfor viser kommunenes brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Store kommuner vil ofte ha en høyere utnyttelsesgrad av sin bygningsmasse, og kan dermed ofte forventes å ha høyere utgifter per kvadratmeter enn de minste kommunene. En forsvarlig eiendomsforvaltning tilsier at det er en viss størrelse på utgifter per kvadratmeter. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 14

15 Landet uten Oslo 3. Barnehage, konsern 3.1. Prioritering barnehage Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern 2011 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til barnehagesektoren (funksjonene 201 "Førskole", 211 "Styrket tilbud til førskolebarn" og 221 "Førskolelokaler og skyss") pr innbygger 1-5 år. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av barnehagetjenester Dekningsgrader barnehage, Andel barn 1-5 år med barnehageplass 91,5 87,7 91,9 87,7 87,9 77,2 88,9 90,1 79,6 75,6 90,2 91,4 76,4 86,5 96,6 90,8 89,4 Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 4,2 3,8 9,9 0,9 3,3 0 6,8 8, ,5 4 3,8 1,1 3,6 4,2 3,9 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 79,6 73,1 79,8 74,9 76,7 64,8 84,1 85,5 66, ,6 52,3 72, ,1 77,2 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 99,4 96,7 98,6 95,3 95,5 85,3 91,7 92,9 95,5 89,9 99,5 101, 9 92,4 95, ,1 97,3 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 37,7 22,3 27,4 58,1 35,6 95,8 46, ,3 62, ,8 45,6 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 15

16 Andel barn 1-5 år med barnehageplass (resultatindikator). Viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet av barnehageplasser. Siden vi ikke har data på ventelister har vi ikke oversikt over dekningsgraden i forhold til etterspørsel. Det betyr at dekningsgrad som indikator vil være noe mangelfull. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke Indikatorene viser andelen barn med avtalt oppholdstid mer eller mindre enn 33 timer per uke i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 16

17 3.3. Produktivitet barnehage, 2012 Kroner Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, konsern 2012 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime, Sird al Hæg ebo stad Åser al Lyng dal Aud ned al Kvin esd al Son gdal en Man dal Mar nard al Lind esn es Ven nesl a Krist ians and Søg ne Flek kefj ord Fars und Lan det uten Oslo Vest - Agd er Kvalitet, barnehage 9,3 20,6 22,2 25,7 28,9 32, ,8 34,2 26,3 31,1 23,3 30,2 35,6 36,3 32,9 33,7 35,2 33,1 35,7 38,4 37,7 36,9 41,4 36,5 35,9 35,7 34,9 33,2 41,2 40,9 39,6 39, , Andel ansatte med førskolelærerutdanning 2011 Andel ansatte med førskolelærerutdanning Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 17

18 4. Grunnskole, konsern Fylkesmennene i Aust-Agder og har utarbeidet en rapport kalt opplæringsvinduet som er publisert på hjemmesiden ( Agder/Barnehage-og-opplaring/Grunnskole-og-videregaende-opplaring/Opplaringsvinduet/ ). Opplæringsvinduet er en årlig publikasjon med tall fra bl.a. barnehage og skole i kommunene i Agderfylkene Prioritering netto driftsutgifter til skole Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år 2011 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler per innbygger, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av ren undervisning. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 18

19 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konser 2012 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern 2012 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Indikatorene over viser netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), skolelokaler i grunnskolen(222) og skoleskyss i grunnskolen (223) per innbygger i målgruppen 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra Dekningsgrader, skole, 2012 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,1 7,3 9,4 11,6 14,5 12,2 8,6 8,2 8,7 7,2 7,7 9,2 5,3 7,7 8,1 8,6 8,5 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17,7 17,2 17, ,9 21,6 17 9,1 23,6 15,6 15,9 17,5 12,1 10,3 16, ,7 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 58 47,1 44,7 74,6 42,9 49,9 39,2 38,8 43,4 24,8 30,3 39,6 43,2 41,6 63,2 61,6 51,4 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100prosent plass 54 34,7 25,9 11, ,5 15 3,8 8, ,9 13,2 5,2 0 54,8 36,6 Andel elever som får spesialundervisning Elever som har mangelfullt utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning ( 5-1 i opplæringsloven). Spesialundervisning krever et enkeltvedtak Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 19

20 etter forvaltningsloven. For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan. (Slik undervisning kan gis i vanlig klasse i vanlig skole, i egne skoler eller spesialklasser, eller i medisinske og sosiale institusjoner m.m. Indikatoren i tabellen over fanger opp spesialundervisning som gis i vanlige grunnskoler.) Timer spesialundervisning Indikatoren viser timer spesialundervisning i forhold til samlet antall lærertimer i grunnskolen, og sier noe om bruken av denne type styrkingstimer utenom grunnressursen til undervisning. Andel elever i spesialgrupper og spesialskoler av alle elever i grunnskole og spesialskole Indikatoren viser andelen elever i spesialskoler og elever i spesialgrupper i ordinære grunnskoler av alle elever. Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent Indikatoren viser andelen elever i klasse (6-9 år) som har et skolefritidstilbud, uavhengig av om det skjer i kommunal eller privat regi Produktivitet, skole Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, spesialskoler, skolelokaler og og skoleskyss (202, 214, 222, 223) per elev 2011 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, spesialskoler, skolelokaler og og skoleskyss (202, 214, 222, 223) per elev Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 20

21 Fra og med 2011, er spesialskoler og elever ved spesialskoler inkludert i tallet på ordinære grunnskoler. Det betyr at tallet på skoler, elever, spesialundervisning, årstimer og gruppestørrelse ikke er direkte sammenlignbart med tidligere år. Ved publiseringen i 2013 har elevtallet ved ordinære grunnskoler og spesialskoler blitt slått sammen tilbake i tid i årgangene Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss 2012 Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202, 214), per elev, konsern Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,6 16,7 14, ,7 14 9, ,1 10,9 11,7 9,7 13,1 13,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,8 15, , ,7 12,3 9,2 6,2 9,8 13,2 10,8 8,8 12,2 11,1 12,8 13,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 16,5 17,3 15,5 14, ,4 14,4 13,3 13,5 15,8 16,5 15,4 : 12, ,6 15,5 Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 21

22 Undervisningsmateriell Indikatoren viser driftsutgifter til undervisningsmateriell (202, art 105), per grunnskoleelev. Art 105 "undervisningsmateriell" inneholder bl.a: undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Gjennomsnittlig gruppestørrelse Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse Kvalitet, skole, 2012 Poeng 50 Prosent Hæg ebost ad Linde snes Flekk efjor d Marn ardal Venn esla Farsu nd Song dalen Åser al Kristi Søgn Man Kvine Lyng ansa e dal sdal dal nd Audn edal Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 0 38,2 38,3 38,3 38,4 38, ,5 39,8 39,8 39,9 40,2 40,5 40,9 43,3 39,9 39,6 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 0 Land et uten Oslo Vest- Agde r ,5 95,3 99, , , ,9 98,9 92 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (Resultatkvalitet) Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 22

23 Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi. Poengsummen fremkommer ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. De fleste av karakterene som ligger til grunn for grunnskolepoengene er satt av lærere ved skolen og ikke en ekstern sensor. Variasjoner mellom kommunene kan av den grunn også skyldes andre forhold enn elevenes prestasjoner. I mindre kommuner kan tilfeldig variasjon i elevsammensetting ha stor påvirkning på gjennomsnittlig grunnskolepoeng for et gitt skoleår. Overgang til videregående skole (Resultatkvalitet) Indikatoren er et uttrykk for hvor godt kommunens grunnskoler forbereder elevene til videregående opplæring. Indikatoren viser direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 23

24 5. Pleie- og omsorg, konsern 5.1. Prioritering av pleie- og omsorgstjenester Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern 2011 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Indikatoren viser hvor stor andel av de frie inntektene som går til pleie og omsorg. Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 24

25 5.2. Prioritering ml. aktivisering, hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Lind esn es Kvin Lyn esd gdal al Son Fars gdal und en Ven Søg nesl ne a Kris tian san d Flek kefj ord Mar Ma nar ndal dal Aud ned al Hæ geb osta d Åser al Sird al Vest - Agd er Lan det ute n Oslo 5,5 3,9 5 6,5 8,2 6,2 5,3 6,9 6,2 6,7 10,1 3,6 11,8 5,7 4,6 6,5 5,2 67,3 68,7 66,6 62,3 51,2 53,1 51,3 49,2 48,8 48,3 44, ,9 38,5 27,4 51,6 49,4 27,1 27,4 28,4 31,2 40,6 40,7 43,5 43, ,1 45,4 45,4 55,3 55, ,9 45,4 Indikatoren viser hvor stor andel av de frie inntektene brukt på pleie og omsorg som går til institusjoner (f ), hjemmeboende (f254) og aktivisering, samt støttetjenester (f234). Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 25

26 5.3. Produktivitet pleie- og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjen 2011 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjen 5.4. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern 2011 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Fylkesmannen i, Tilstandsrapport 2013 side: 26