Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen i tilpasset opplæring.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen i tilpasset opplæring."

Transkript

1 Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen i tilpasset opplæring. Høgskolen i Sørøst-Norge Voksnes læring og grunnleggende bruk av IKT Februar 2017 Ingvild Aagre

2 Innledning I denne oppgaven skal jeg skissere et undervisningsopplegg hvor jeg har brukt digitale verktøy som støtte i undervisningen for voksne deltagere og hvor målet er å legge opp til en undervisning som kan tilpasses den enkelte. Jeg kommer til å greie ut om undervisningsmodellen omvendt undervisning og vise hvordan denne kan bidra til å leve opp til idealet om tilpasset undervisning. Jeg vil også komme inn på hvordan dette åpner for at det sosiokulturelle perspektivet kan ivaretas. Jeg vil begrunne og drøfte framgangsmåtene ved blant annet å referere til relevant faglitteratur. Gruppa En kort beskrivelse av gruppa Kurset jeg skal beskrive er et Kompetansepluss-kurs som har som mål å forbedre norsk- og dataferdighetene blant deltagerne, hvor fokuset ligger på norsk. Dette betyr at deltagerne disponerer hver sin PC når de er på kurs. Det er et kurs som går over 20 ganger, hvor hver av gangene har en varighet på 4 timer. Deltagerne er menn som arbeider som håndverkere. De kan stort sett kommunisere med hverandre ved bruk av eget morsmål eller engelsk, som også er språkene de stort sett tar i bruk i arbeidshverdagen. Norskferdighetene er dermed jevnt over nokså lave. Jeg har prøvd ut tv2skole, som lager digitale læringsmidler blant annet tilpasset voksenopplæring, med deltagerne i denne gruppa, med god respons. De har jobbet iherdig og godt når de får fordype seg i oppgaver i små grupper eller selvstendig når de har mulighet til å henvende seg til sidemannen eller meg ved spørsmål. De er flinke til å hjelpe hverandre hvis de står fast. Samtidig er det flere som viser motvilje mot å prate høyt på norsk for hele gruppa og å delta aktivt i diskusjoner og med spørsmål. Dilemmaet Det har vært noe utfordringer med å drive med typisk tavleundervisning i denne gruppa. Flesteparten kvier seg som allerede nevnt for å delta aktivt i undervisningen og å stille spørsmål, noe som antageligvis til dels henger sammen med at de har et såpass lavt nivå språklig at det oppleves som vanskelig å uttrykke seg. Det er gjerne bare en eller to personer, de sterkeste språklig, som kommer med spørsmål og kommentarer. Dette bidrar til at undervisningen har hatt en tendens til å ha blitt drevet opp et hakk fordi spørsmålene disse 2

3 stiller er vanskeligere enn til at mange av de andre klarer å henge med. Som underviser har jeg opplevd å bli konfrontert med dilemmaet: tilpasse undervisningen etter de sterkeste og dermed holde på deres interesse og engasjement, men samtidig miste dem som er svakere og merke at de soner ut og blir frustrerte over ikke å forstå, eller tilpasse undervisningen etter dem som er svakere og dermed gi disse en sjanse til å henge med, men samtidig få signaler fra de sterke om at dette er kjedelig og unødvendig. Jeg har hatt et ønske om å finne ut hvordan jeg kan gå gjennom fagstoffet på en slik måte at de svakere klarer å henge med, uten at de sterkeste blir utålmodige. Gjennom tilpasset opplæring, som jeg nå skal greie mer ut om, mener jeg å ha funnet en mulig nøkkel for å oppnå nettopp dette. Teoridelen Hva er tilpasset opplæring? Tilpasset opplæring er i følge Krumsvik og Jones (2014:67) en av hovedsatsningsområdene i Kunnskapsløftet. Det handler om å, så langt det er mulig, tilpasse undervisningen slik at den enkelte elev er i stand til å følge og få utbytte av den. Tilpasset opplæring er tuftet på et ideal om inkludering og likeverd. Kunnskapsløftet er rettet mot grunnopplæringen i den norske skolen, men prinsippene som ligger til grunn er ikke mindre aktuelle for undervisning knyttet til videre- og etterutdanning, slik som det overnevnte Kompetansepluss-kurset er et eksempel på. I følge Bachmann og Haug (2006, i Krumsvik og Jones 2014:67), som har forsket på tilpasset opplæring, er det stor enighet om prinsippet om tilpasset opplæring, men for mange undervisere kan det like fullt oppleves som utfordrende å få det til i praksis i læringssituasjonen. Det er ofte mange elever med ulike behov i et og samme klasserom, og tiden kan virke som en begrensning, i alle fall i en tradisjonell læringssituasjon. Omvendt undervisning Krumsvik og Jones (2014) utforsker hvorvidt omvendt undervisning kan gi nye muligheter for tilpasset opplæring. I omvendt undervisning snur man rundt på undervisning ved at en som underviser spiller inn en video. Her går en gjennom fagstoffet og forklarer den grunnleggende teorien som en skal jobbe med i neste samling. Elevene, eller deltagerne, som vi kaller dem som deltar på Kompetansepluss-kursene, får i oppgave å se videoen før undervisningen starter. Dette skiller seg fra en tradisjonell undervisningssituasjon. Her vil gjennomgangen av fagstoffet foregå i timen, og en vil deretter gjerne jobbe med enkle kognitive oppgaver på 3

4 slutten av tiden en har til rådighet i klasserommet. De mer krevende oppgavene vil dermed gis i hjemmelekse til neste gang. Tar en utgangspunkt i Vygotsky (1978, Krumsvik og Jones 2014:75, Gotaas 2015:8) og hans teori om zone of proximal development, ser vi at den tradisjonelle undervisningssituasjonen kan by på utfordringer. Den nærmeste utviklingssone, som det ofte blir oversatt til på norsk, er den sonen som ligger utenfor det en person kan lære seg på egenhånd og som en altså behøver hjelp fra andre for å kunne bevege seg inn i. Basert på funn fra SMIL-studien argumenterer Krumsvik og Jones (2014:77) at det kan være lite hensiktsmessig å forsøke å løse kognitivt krevende oppgaver selvstendig, slik en er nødt til når disse gis som hjemmelekse og om en ikke er privilegert nok til å ha tilgang på veiledning i hjemmet. Potensielt kan forskjellene mellom elever øke ytterligere ut i fra hvem som får hjelp hjemme og hvem som ikke får det. Ved å endre på organiseringen av læringen, slik en gjør i omvendt undervisning, ved at elevene får i lekse å sette seg inn i de grunnleggende prinsippene, mens tiden på skolen mer uavkortet kan brukes til å jobbe med å utvikle forståelsen gjennom oppgaveløsning, samarbeid og veiledning, kan en bidra til at flere får mulighet til å nå sin nærmeste utviklingssone. Omvendt undervisning legger til rette for tilpasset undervisning på to måter: ved at det frigjøres mer tid til at underviser kan veilede den enkelte i undervisningssituasjonen og ved at den enkelte eleven har mulighet til å se klippet hvor fagstoffet gås gjennom flere ganger, stoppe opp og spole tilbake, alt etter behov. Noen vil kanskje bare ha behov for å se klippet en enkelt gang, mens andre vil trenge å se det gjentatte ganger (Gotaas 2015). Det er dessuten gode muligheter for å legge opp undervisningen etter det sosiokulturelle prinsippet hvor det at samarbeid og interaksjon med andre er viktige forutsetninger for læring, står sentralt (Dysthe 2001). Tiden som ellers ville bli brukt til å gjennom teori i en tradisjonell læringssituasjon, kan nå brukes til arbeid som involverer samarbeid. Omvendt undervisning på kurset Noe av grunnen til at jeg har hatt et ønske om å prøve ut omvendt undervisning med denne gruppa, hvor nivået er så sprikende, er nettopp mulighetene det gir for den enkelte å henge med i undervisningen. Jeg tror at det at denne gruppa får mer tid til oppgaveløsing, gjerne gjennom samarbeid, vil være svært positivt, i og med at de er så flinke til å hjelpe hverandre. 4

5 En mulig utfordring med denne formen, er at de ikke er lystne på å jobbe med norsk utenfor kurset. Jeg tror allikevel de kunne blitt fortrolige med formen etter hvert, når de ser at det kan utgjøre en stor forskjell i forhold til eget utbytte av kurset. Muligheten for at de kan se klippet flere ganger mens de jobber med oppgavene, er dessuten også der. Jeg har dessverre ikke funnet tid og rom til å prøve ut omvendt undervisning på dette kurset, av to grunner. Det har vært for knapt med tid til å sette seg ned for å planlegge og spille inn en eller flere videosnutter. Å ha en liten kjøreplan å forholde seg til når en lager slike snutter, er fordelaktig, fordi en ellers risikerer at de kan bli ufokuserte og til liten hjelp (Gotaas 2015:17). Det andre er at kurset, som nesten har vart i seks måneder, nærmer seg slutten, og det virker ikke spesielt hensiktsmessig å starte med noe nytt helt på tampen. Tenkt undervisningsopplegg Jeg vil nå gå gjennom et tenkt undervisningsopplegg, som er basert på jeg allerede har laget og at deltagerne allerede har sett på en liten videosnutt. Jeg ser for meg at jeg har laget et undervisningsopplegg hvor vi skal arbeid med verb. Jeg har delt en videosnutt med deltagerne hvor jeg går gjennom de ulike gruppene av regelrette verb og kjennetegnene ved disse. Jeg nevner dessuten uregelrette verb og referer til en liste over verb som de får utdelt i starten av undervisningsøkta og som jeg ber de gjøre seg kjent med. Når kurset starter, går jeg altså ut ifra at de allerede har sett klippet og gjort seg kjent med teoridelen. Jeg starter derfor med å dele dem inn i grupper på tre og ber dem om å starte med å snakke om det de har lært. Jeg setter ingen krav om at de må snakke på norsk når de diskuterer dette, fordi jeg vet at flere av dem foreløpig er såpass svake at de da antageligvis ikke ville fått noe særlig utbytte av seansen. Jeg deler deretter ut oppgaver på ark, hvor mesteparten er typiske rett og galt fyllinn-oppgaver. Dette er altså relativt enkle kognitive oppgaver. Jeg ønsker fremdeles at de skal jobbe sammen som gruppe når de løser disse oppgavene. På den måten kan de diskutere valgene de tar, og det blir dessuten enklere å bruke hverandre til for eksempel å forstå ord og uttrykk som er brukt i oppgavene og som de er usikre på betydningen av. Jeg er dessuten selvfølgelig også tilgjengelig for å svare på spørsmål og veilede underveis. Å henvise deltagerne til en nettside med digitale oppgaver, er også noe jeg ikke sjeldent gjør, men ofte litt senere, kanskje som en repetisjon av emnet neste kursdag. Det ligger til rette for at de kan løse slike oppgaver selvstendig, fordi de får umiddelbar tilbakemelding på hvorvidt de har svart rett eller galt. Dette passer gjerne best når de har fått stoffet litt mer inn under huden. 5

6 Å variere undervisningen sånn at det ikke blir for lange økter med det samme, syns jeg er et viktig prinsipp, og jeg ønsker å løse opp litt med noe jeg håper kan skape litt latter og løs stemning. Basert på oversikten over verb, ber jeg hver av deltagerne om å velge seg ut fem ikke altfor vanskelige verb, uten å si noe om hvilke de velger til de andre. I grupper på tre skal de nå etter tur forsøke å mime verbene for hverandre, noe som krever at de forstår betydningen av noen av de mest utbredte verbene. En oppgave som er mer krevende kognitivt kunne gjerne gjort seg nå. De får i oppgave å samarbeide om å skrive en tekst i fortid (i et tekstprogram) om et gitt tema, for eksempel å beskrive en utfordrende situasjon, reell eller tenkt, på jobb og hvordan den ble håndtert. Kanskje vil jeg bruke noen minutter på å nevne forskjellen mellom preteritum (skrev) og presens perfektum (har skrevet), om jeg ikke allerede har gått gjennom dette tidligere i kurset. I en slik oppgave er det mer enn bare selve verbene å forholde seg til, og det dukker gjerne opp mange spørsmål på veien. Jeg går rundt og svarer på spørsmål og tilbyr meg å lese gjennom det de har skrevet mens de jobber. Til slutt vil jeg be dem om å kopiere teksten fra tekstprogrammet og inn i en padlet, for så å be dem lese opp det de har skrevet og forsøke å få i gang en åpen dialog om det som fungerer godt og ikke like godt. Kanskje kunne jeg avsluttet seansen med en type uformell test, for eksempel en Kahoot. Eksempel på spørsmål: Preteritum av: Jeg spiser mat. Svaralternativer: Jeg spiset mat, Jeg spisste mat, Jeg spiste mat eller Jeg spass mat. Oppsummering I denne oppgaven har jeg beskrevet et undervisningsopplegg som er lagt opp med omvendt undervisning og hvor selve kurset mer eller mindre i sin helhet kan dedikeres til å jobbe med oppgaver, gjerne i grupper, slik at de kan bruke kunnskapene sine til å utfylle hverandre. Jeg har brukt digitale verktøy for å lage videoklipp som de ser i forkant av undervisningen, og har også tatt i bruk digitale verktøy der hvor jeg syns det er hensiktsmessig under selve kurset. Jeg bruker padlet for å kunne dele det de ulike gruppene har skrevet og analysere dette i fellesskap, med håp om at de kan lære enda litt mer av dette, og ved å bruke kahoot, som en litt leken, men også lærerik, avslutning på undervisningsøkta. 6

7 Kildehenvisning Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. Dysthe, O. (red). Dialog, samspell og læring (35-72). Oslo: Abstrakt forlag Gotaas, A.C. (2015): Omvendt undervisning. Horsens: Pedlex Krumsvik, R.H. og Jones, L.Ø. (2014). Fra klasseledelse til læringsledelse. Krumsvik, R.H. (red). Klasseledelse i den digitale skolen (61-87). Livonia: Cappelen Damm 7

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

FORELDREMØTE 8.februar 2017

FORELDREMØTE 8.februar 2017 FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland

Detaljer

Sigrunn Askland (UiA)

Sigrunn Askland (UiA) Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017

Detaljer

Foreldremøte 13.september 2017

Foreldremøte 13.september 2017 Foreldremøte 13.september 2017 Hva er russisk matematikk Utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på

Detaljer

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E Kjersti.e.holte@hiof.no Master i samordning av helse og velferdstjenester 17.10.20171 Vi må se relasjoner i et helhetlig perspektiv. Konflikter er verdifulle ressurser

Detaljer

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Lene Østli Hva skal jeg snakke om? - Digitale metoder for foreldresamarbeid i barnehage og skole - Vise hvordan skolen kan bruke læringsplattform/ LMS (Learning Management System) i foreldresamarbeid.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

FORELDREMØTE 25.april 2017

FORELDREMØTE 25.april 2017 FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de

Detaljer

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 36 Eleven skal : - tavleundervisning

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 36 Eleven skal : - tavleundervisning Uke:36 og 37 Info: - Viktig at alle leverer alle lapper som skal være levert og at karakterkortet kommer tilbake. - Vi gjennomfører kartleggeren i uke 37 og 38. - 9.9 blir det foreldremøte, eget skriv

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

Voksenopplæringen workshop

Voksenopplæringen workshop Voksenopplæringen workshop 16.08.16 Klasseledelse en forutsetning for godt læringsmiljø Pianta/Hamres (2009) modell for arbeid med Klasseledelse Ulike verktøy i arbeidet Ressurser fra Udir. Buskerud Et

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling 20.11.14 Janneke Tangen Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet

Detaljer

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Ressursen er knyttet til etterarbeid av nasjonale prøver i regning, og skisserer et undervisningsopplegg hvor elevsvarene brukes aktivt

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Den norske språk- og litteraturhistorien.

Den norske språk- og litteraturhistorien. Den norske språk- og litteraturhistorien. Et prosjekt i norsk muntlig, med fokus på vurdering for læring. Bakgrunn for valg av opplegg. - Vanligvis veldig tradisjonell undervisning i dette tema. - Mange

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

God fortsettelse i 7. skoleår?

God fortsettelse i 7. skoleår? God fortsettelse i 7. skoleår? Miljøskapende foreldrenettverk gir godt skolemiljø for både foreldre og barn Barn og foreldre som begynner i første årstrinn skal tilbringe mange år sammen først 7, kanskje

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Teknologi som støtte for læring Universell utforming av læring og undervisning omfatter mer enn det som foregår i undervisningssituasjonen. Det innebærer

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk Eleven skal : Øve til tentamen

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk Eleven skal : Øve til tentamen Uke:22 og 23 Info: Vi minner om tentamen 26.,27. og 29. mai.det blir viktig å forberede seg godt. Snart er det pinse og elevene har fri 2.pinsedag.Elevene har også fri 2.og 3.juni da lærerne skal ha kursdager.

Detaljer

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 10 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring omfatter

Detaljer

VENNSKAP OG FORELSKELSE KAPITTEL HJERNESTORM Hvilke assosiasjoner får du? Skriv så mange ord om vennskap som du klarer på to minutter.

VENNSKAP OG FORELSKELSE KAPITTEL HJERNESTORM Hvilke assosiasjoner får du? Skriv så mange ord om vennskap som du klarer på to minutter. KAPITTEL 18 VENNSKAP OG FORELSKELSE 1 HJERNESTORM Hvilke assosiasjoner får du? Skriv så mange ord om vennskap som du klarer på to minutter. Fortell om en god venn. Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE

Detaljer

Telle med 0,3 fra 0,3

Telle med 0,3 fra 0,3 Telle med 0,3 fra 0,3 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Digitalt fortalte historier i mat og helse.

Digitalt fortalte historier i mat og helse. ÅPNINGSKONFERANSE FOR NASJONALT SENTER FOR MAT, HELSE OG FYSISK AKTIVITET. 28 29 OKTOBER 2014 KRONSTAD, HØGSKOLEN I BERGEN V/ EVA MILA LINDHARDT, HØGSKOLELEKTOR, HIB. Digitalt fortalte historier i mat

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I TYSK 10. KLASSE 1 periode er tenkt som 2 uker Period e Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 1 2 3 4 5 Grammatikk Grammatikk Trygge ferdighetene

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU Ketil Mathiassen ILS Temaene så langt i lektorprogrammet. Ex.paed 1. semester m/praksiskort. Observasjon og medlærer. Få erfaring med lærerrollen.

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

7.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 1

7.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 1 1 7.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 1 Eleven skal kunne: - bruke engelsk ordstilling og tegnsetting - velge læringsstrategier tilpasset formålet - bruke kilder - bruke hjelpemidler - vurdere eget arbeid og egen

Detaljer

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak) FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk

Detaljer

Levanger kommune innvandrertjenesten Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn

Levanger kommune innvandrertjenesten Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn Toril Sundal Leirset 1 Betegnelser: Analfabet: person som ikke har knekt lesekoden Person uten funksjonell lese- og skriveferdigheter Forskere

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende

Detaljer

fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy

fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy Disse meningene er hentet fra en forum diskusjonen som var intern for ikt-2 studentene. Det er allikvel mange gode tanker som flere kan dra nytte av å lese.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Lesing i yrkesfag LYF Modulplan for hele kurset Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Generell kompetanse: Deltakerne skal få økt kompetanse på områdene lesing, læring og vurdering for å kunne

Detaljer

Statistikk. Grunnskole for voksne

Statistikk. Grunnskole for voksne Statistikk. Grunnskole for voksne Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen i tilpasset opplæring. Mappeoppgave - digitale verktøy i læringsprosessen Mona Irene Solsem Digitale verktøy som støtte

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne

Detaljer

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.

Detaljer

TV-aksjonen Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte?

TV-aksjonen Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte? TV-aksjonen 2017 Hva skjer når barn og unge blir stående uten skolegang? Hva kan konsekvensene være for samfunnet og for den enkelte? Inntektene fra årets tv-aksjon skal gå til å gi barn i Colombia, Mali,

Detaljer

«Å strekke seg etter ordene»

«Å strekke seg etter ordene» «Å strekke seg etter ordene» Utforskende samtaler i flerspråklige klasserom 1 NAFO: Fokustreff for grunnskolen 2.11.2015 2 Prosjektet: Samtaler i klasserommet Ruth Seierstad Stokke og Kirsten Palm Studier

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon

Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon Utdrag fra Anne Øvstebø Vesterdals masteroppgave: Kommunikasjon mellom lærer og elever i et undersøkende og et tradisjonelt matematikklasserom. Evert Dean DIM-verksted

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring

Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring 5. Trinn 2017 Fag: Norsk Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne

Detaljer

FAGPLAN, SPANSK, 10. TRINN

FAGPLAN, SPANSK, 10. TRINN FAGPLAN, SPANSK, 10. TRINN GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er end el av fagkompetansen. I fremmedspråk forstås grunnleggende

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

(Fra Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger)

(Fra Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger) Innvandrere som gruppe har en større andel personer med langt høyere utdanning og en større andel med svært kort utdanning sammenliknet med resten av befolkningen. Det kan være utfordrende å tilby norskundervisning

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

digitale ferdigheter og relevans

digitale ferdigheter og relevans Prosesser fra læreplansamarbeid til gjennomføring underveisvurdering, digitale ferdigheter og relevans Gjennomgang av undervisningsopplegget Ages and Stages HO2 og engelsk Ingrid Byng-Hills, FYR-koordinator

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag:Naturfag Tema: Energi Trinn: 7 Tidsramme: 8-10 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Mål

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan

Detaljer

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013 Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og

Detaljer

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015 EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015 4.MAI 2015 Inndeling - Bakgrunn - Del 1: Didaktikk - Del 2: Pedagogikk - Del 3: Praksis - Del 4: Studiet generelt - oppsummering

Detaljer

Video i pedagogikk undervisning i grunnskolelærerutdanningene

Video i pedagogikk undervisning i grunnskolelærerutdanningene Video i pedagogikk undervisning i grunnskolelærerutdanningene Av Førstelektor Kristine Høeg Karlsen og Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte En rapport fra pilotprosjektet; Bruk av video og pedagogikkundervisningen

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,

Detaljer

Overgripende tema. Motivasjon og læring

Overgripende tema. Motivasjon og læring Overgripende tema Motivasjon og læring Deres «bestilling» til meg Nyere statistikk ang branner og utbetalinger tilknyttet Varme Arbeider. Holde folk våkne under kveldskurs. Er helt åpen. Er bare nysgjerrig

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer