Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen i tilpasset opplæring.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen i tilpasset opplæring."

Transkript

1 Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen i tilpasset opplæring. Høgskolen i Sørøst-Norge Voksnes læring og grunnleggende bruk av IKT Februar 2017 Ingvild Aagre

2 Innledning I denne oppgaven skal jeg skissere et undervisningsopplegg hvor jeg har brukt digitale verktøy som støtte i undervisningen for voksne deltagere og hvor målet er å legge opp til en undervisning som kan tilpasses den enkelte. Jeg kommer til å greie ut om undervisningsmodellen omvendt undervisning og vise hvordan denne kan bidra til å leve opp til idealet om tilpasset undervisning. Jeg vil også komme inn på hvordan dette åpner for at det sosiokulturelle perspektivet kan ivaretas. Jeg vil begrunne og drøfte framgangsmåtene ved blant annet å referere til relevant faglitteratur. Gruppa En kort beskrivelse av gruppa Kurset jeg skal beskrive er et Kompetansepluss-kurs som har som mål å forbedre norsk- og dataferdighetene blant deltagerne, hvor fokuset ligger på norsk. Dette betyr at deltagerne disponerer hver sin PC når de er på kurs. Det er et kurs som går over 20 ganger, hvor hver av gangene har en varighet på 4 timer. Deltagerne er menn som arbeider som håndverkere. De kan stort sett kommunisere med hverandre ved bruk av eget morsmål eller engelsk, som også er språkene de stort sett tar i bruk i arbeidshverdagen. Norskferdighetene er dermed jevnt over nokså lave. Jeg har prøvd ut tv2skole, som lager digitale læringsmidler blant annet tilpasset voksenopplæring, med deltagerne i denne gruppa, med god respons. De har jobbet iherdig og godt når de får fordype seg i oppgaver i små grupper eller selvstendig når de har mulighet til å henvende seg til sidemannen eller meg ved spørsmål. De er flinke til å hjelpe hverandre hvis de står fast. Samtidig er det flere som viser motvilje mot å prate høyt på norsk for hele gruppa og å delta aktivt i diskusjoner og med spørsmål. Dilemmaet Det har vært noe utfordringer med å drive med typisk tavleundervisning i denne gruppa. Flesteparten kvier seg som allerede nevnt for å delta aktivt i undervisningen og å stille spørsmål, noe som antageligvis til dels henger sammen med at de har et såpass lavt nivå språklig at det oppleves som vanskelig å uttrykke seg. Det er gjerne bare en eller to personer, de sterkeste språklig, som kommer med spørsmål og kommentarer. Dette bidrar til at undervisningen har hatt en tendens til å ha blitt drevet opp et hakk fordi spørsmålene disse 2

3 stiller er vanskeligere enn til at mange av de andre klarer å henge med. Som underviser har jeg opplevd å bli konfrontert med dilemmaet: tilpasse undervisningen etter de sterkeste og dermed holde på deres interesse og engasjement, men samtidig miste dem som er svakere og merke at de soner ut og blir frustrerte over ikke å forstå, eller tilpasse undervisningen etter dem som er svakere og dermed gi disse en sjanse til å henge med, men samtidig få signaler fra de sterke om at dette er kjedelig og unødvendig. Jeg har hatt et ønske om å finne ut hvordan jeg kan gå gjennom fagstoffet på en slik måte at de svakere klarer å henge med, uten at de sterkeste blir utålmodige. Gjennom tilpasset opplæring, som jeg nå skal greie mer ut om, mener jeg å ha funnet en mulig nøkkel for å oppnå nettopp dette. Teoridelen Hva er tilpasset opplæring? Tilpasset opplæring er i følge Krumsvik og Jones (2014:67) en av hovedsatsningsområdene i Kunnskapsløftet. Det handler om å, så langt det er mulig, tilpasse undervisningen slik at den enkelte elev er i stand til å følge og få utbytte av den. Tilpasset opplæring er tuftet på et ideal om inkludering og likeverd. Kunnskapsløftet er rettet mot grunnopplæringen i den norske skolen, men prinsippene som ligger til grunn er ikke mindre aktuelle for undervisning knyttet til videre- og etterutdanning, slik som det overnevnte Kompetansepluss-kurset er et eksempel på. I følge Bachmann og Haug (2006, i Krumsvik og Jones 2014:67), som har forsket på tilpasset opplæring, er det stor enighet om prinsippet om tilpasset opplæring, men for mange undervisere kan det like fullt oppleves som utfordrende å få det til i praksis i læringssituasjonen. Det er ofte mange elever med ulike behov i et og samme klasserom, og tiden kan virke som en begrensning, i alle fall i en tradisjonell læringssituasjon. Omvendt undervisning Krumsvik og Jones (2014) utforsker hvorvidt omvendt undervisning kan gi nye muligheter for tilpasset opplæring. I omvendt undervisning snur man rundt på undervisning ved at en som underviser spiller inn en video. Her går en gjennom fagstoffet og forklarer den grunnleggende teorien som en skal jobbe med i neste samling. Elevene, eller deltagerne, som vi kaller dem som deltar på Kompetansepluss-kursene, får i oppgave å se videoen før undervisningen starter. Dette skiller seg fra en tradisjonell undervisningssituasjon. Her vil gjennomgangen av fagstoffet foregå i timen, og en vil deretter gjerne jobbe med enkle kognitive oppgaver på 3

4 slutten av tiden en har til rådighet i klasserommet. De mer krevende oppgavene vil dermed gis i hjemmelekse til neste gang. Tar en utgangspunkt i Vygotsky (1978, Krumsvik og Jones 2014:75, Gotaas 2015:8) og hans teori om zone of proximal development, ser vi at den tradisjonelle undervisningssituasjonen kan by på utfordringer. Den nærmeste utviklingssone, som det ofte blir oversatt til på norsk, er den sonen som ligger utenfor det en person kan lære seg på egenhånd og som en altså behøver hjelp fra andre for å kunne bevege seg inn i. Basert på funn fra SMIL-studien argumenterer Krumsvik og Jones (2014:77) at det kan være lite hensiktsmessig å forsøke å løse kognitivt krevende oppgaver selvstendig, slik en er nødt til når disse gis som hjemmelekse og om en ikke er privilegert nok til å ha tilgang på veiledning i hjemmet. Potensielt kan forskjellene mellom elever øke ytterligere ut i fra hvem som får hjelp hjemme og hvem som ikke får det. Ved å endre på organiseringen av læringen, slik en gjør i omvendt undervisning, ved at elevene får i lekse å sette seg inn i de grunnleggende prinsippene, mens tiden på skolen mer uavkortet kan brukes til å jobbe med å utvikle forståelsen gjennom oppgaveløsning, samarbeid og veiledning, kan en bidra til at flere får mulighet til å nå sin nærmeste utviklingssone. Omvendt undervisning legger til rette for tilpasset undervisning på to måter: ved at det frigjøres mer tid til at underviser kan veilede den enkelte i undervisningssituasjonen og ved at den enkelte eleven har mulighet til å se klippet hvor fagstoffet gås gjennom flere ganger, stoppe opp og spole tilbake, alt etter behov. Noen vil kanskje bare ha behov for å se klippet en enkelt gang, mens andre vil trenge å se det gjentatte ganger (Gotaas 2015). Det er dessuten gode muligheter for å legge opp undervisningen etter det sosiokulturelle prinsippet hvor det at samarbeid og interaksjon med andre er viktige forutsetninger for læring, står sentralt (Dysthe 2001). Tiden som ellers ville bli brukt til å gjennom teori i en tradisjonell læringssituasjon, kan nå brukes til arbeid som involverer samarbeid. Omvendt undervisning på kurset Noe av grunnen til at jeg har hatt et ønske om å prøve ut omvendt undervisning med denne gruppa, hvor nivået er så sprikende, er nettopp mulighetene det gir for den enkelte å henge med i undervisningen. Jeg tror at det at denne gruppa får mer tid til oppgaveløsing, gjerne gjennom samarbeid, vil være svært positivt, i og med at de er så flinke til å hjelpe hverandre. 4

5 En mulig utfordring med denne formen, er at de ikke er lystne på å jobbe med norsk utenfor kurset. Jeg tror allikevel de kunne blitt fortrolige med formen etter hvert, når de ser at det kan utgjøre en stor forskjell i forhold til eget utbytte av kurset. Muligheten for at de kan se klippet flere ganger mens de jobber med oppgavene, er dessuten også der. Jeg har dessverre ikke funnet tid og rom til å prøve ut omvendt undervisning på dette kurset, av to grunner. Det har vært for knapt med tid til å sette seg ned for å planlegge og spille inn en eller flere videosnutter. Å ha en liten kjøreplan å forholde seg til når en lager slike snutter, er fordelaktig, fordi en ellers risikerer at de kan bli ufokuserte og til liten hjelp (Gotaas 2015:17). Det andre er at kurset, som nesten har vart i seks måneder, nærmer seg slutten, og det virker ikke spesielt hensiktsmessig å starte med noe nytt helt på tampen. Tenkt undervisningsopplegg Jeg vil nå gå gjennom et tenkt undervisningsopplegg, som er basert på jeg allerede har laget og at deltagerne allerede har sett på en liten videosnutt. Jeg ser for meg at jeg har laget et undervisningsopplegg hvor vi skal arbeid med verb. Jeg har delt en videosnutt med deltagerne hvor jeg går gjennom de ulike gruppene av regelrette verb og kjennetegnene ved disse. Jeg nevner dessuten uregelrette verb og referer til en liste over verb som de får utdelt i starten av undervisningsøkta og som jeg ber de gjøre seg kjent med. Når kurset starter, går jeg altså ut ifra at de allerede har sett klippet og gjort seg kjent med teoridelen. Jeg starter derfor med å dele dem inn i grupper på tre og ber dem om å starte med å snakke om det de har lært. Jeg setter ingen krav om at de må snakke på norsk når de diskuterer dette, fordi jeg vet at flere av dem foreløpig er såpass svake at de da antageligvis ikke ville fått noe særlig utbytte av seansen. Jeg deler deretter ut oppgaver på ark, hvor mesteparten er typiske rett og galt fyllinn-oppgaver. Dette er altså relativt enkle kognitive oppgaver. Jeg ønsker fremdeles at de skal jobbe sammen som gruppe når de løser disse oppgavene. På den måten kan de diskutere valgene de tar, og det blir dessuten enklere å bruke hverandre til for eksempel å forstå ord og uttrykk som er brukt i oppgavene og som de er usikre på betydningen av. Jeg er dessuten selvfølgelig også tilgjengelig for å svare på spørsmål og veilede underveis. Å henvise deltagerne til en nettside med digitale oppgaver, er også noe jeg ikke sjeldent gjør, men ofte litt senere, kanskje som en repetisjon av emnet neste kursdag. Det ligger til rette for at de kan løse slike oppgaver selvstendig, fordi de får umiddelbar tilbakemelding på hvorvidt de har svart rett eller galt. Dette passer gjerne best når de har fått stoffet litt mer inn under huden. 5

6 Å variere undervisningen sånn at det ikke blir for lange økter med det samme, syns jeg er et viktig prinsipp, og jeg ønsker å løse opp litt med noe jeg håper kan skape litt latter og løs stemning. Basert på oversikten over verb, ber jeg hver av deltagerne om å velge seg ut fem ikke altfor vanskelige verb, uten å si noe om hvilke de velger til de andre. I grupper på tre skal de nå etter tur forsøke å mime verbene for hverandre, noe som krever at de forstår betydningen av noen av de mest utbredte verbene. En oppgave som er mer krevende kognitivt kunne gjerne gjort seg nå. De får i oppgave å samarbeide om å skrive en tekst i fortid (i et tekstprogram) om et gitt tema, for eksempel å beskrive en utfordrende situasjon, reell eller tenkt, på jobb og hvordan den ble håndtert. Kanskje vil jeg bruke noen minutter på å nevne forskjellen mellom preteritum (skrev) og presens perfektum (har skrevet), om jeg ikke allerede har gått gjennom dette tidligere i kurset. I en slik oppgave er det mer enn bare selve verbene å forholde seg til, og det dukker gjerne opp mange spørsmål på veien. Jeg går rundt og svarer på spørsmål og tilbyr meg å lese gjennom det de har skrevet mens de jobber. Til slutt vil jeg be dem om å kopiere teksten fra tekstprogrammet og inn i en padlet, for så å be dem lese opp det de har skrevet og forsøke å få i gang en åpen dialog om det som fungerer godt og ikke like godt. Kanskje kunne jeg avsluttet seansen med en type uformell test, for eksempel en Kahoot. Eksempel på spørsmål: Preteritum av: Jeg spiser mat. Svaralternativer: Jeg spiset mat, Jeg spisste mat, Jeg spiste mat eller Jeg spass mat. Oppsummering I denne oppgaven har jeg beskrevet et undervisningsopplegg som er lagt opp med omvendt undervisning og hvor selve kurset mer eller mindre i sin helhet kan dedikeres til å jobbe med oppgaver, gjerne i grupper, slik at de kan bruke kunnskapene sine til å utfylle hverandre. Jeg har brukt digitale verktøy for å lage videoklipp som de ser i forkant av undervisningen, og har også tatt i bruk digitale verktøy der hvor jeg syns det er hensiktsmessig under selve kurset. Jeg bruker padlet for å kunne dele det de ulike gruppene har skrevet og analysere dette i fellesskap, med håp om at de kan lære enda litt mer av dette, og ved å bruke kahoot, som en litt leken, men også lærerik, avslutning på undervisningsøkta. 6

7 Kildehenvisning Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. Dysthe, O. (red). Dialog, samspell og læring (35-72). Oslo: Abstrakt forlag Gotaas, A.C. (2015): Omvendt undervisning. Horsens: Pedlex Krumsvik, R.H. og Jones, L.Ø. (2014). Fra klasseledelse til læringsledelse. Krumsvik, R.H. (red). Klasseledelse i den digitale skolen (61-87). Livonia: Cappelen Damm 7

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling 20.11.14 Janneke Tangen Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Voksenopplæringen workshop

Voksenopplæringen workshop Voksenopplæringen workshop 16.08.16 Klasseledelse en forutsetning for godt læringsmiljø Pianta/Hamres (2009) modell for arbeid med Klasseledelse Ulike verktøy i arbeidet Ressurser fra Udir. Buskerud Et

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I TYSK 10. KLASSE 1 periode er tenkt som 2 uker Period e Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 1 2 3 4 5 Grammatikk Grammatikk Trygge ferdighetene

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Lene Østli Hva skal jeg snakke om? - Digitale metoder for foreldresamarbeid i barnehage og skole - Vise hvordan skolen kan bruke læringsplattform/ LMS (Learning Management System) i foreldresamarbeid.

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Den norske språk- og litteraturhistorien.

Den norske språk- og litteraturhistorien. Den norske språk- og litteraturhistorien. Et prosjekt i norsk muntlig, med fokus på vurdering for læring. Bakgrunn for valg av opplegg. - Vanligvis veldig tradisjonell undervisning i dette tema. - Mange

Detaljer

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Teknologi som støtte for læring Universell utforming av læring og undervisning omfatter mer enn det som foregår i undervisningssituasjonen. Det innebærer

Detaljer

God fortsettelse i 7. skoleår?

God fortsettelse i 7. skoleår? God fortsettelse i 7. skoleår? Miljøskapende foreldrenettverk gir godt skolemiljø for både foreldre og barn Barn og foreldre som begynner i første årstrinn skal tilbringe mange år sammen først 7, kanskje

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 10 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring omfatter

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013 Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 36 Eleven skal : - tavleundervisning

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 36 Eleven skal : - tavleundervisning Uke:36 og 37 Info: - Viktig at alle leverer alle lapper som skal være levert og at karakterkortet kommer tilbake. - Vi gjennomfører kartleggeren i uke 37 og 38. - 9.9 blir det foreldremøte, eget skriv

Detaljer

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Lesing i yrkesfag LYF Modulplan for hele kurset Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Generell kompetanse: Deltakerne skal få økt kompetanse på områdene lesing, læring og vurdering for å kunne

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs Omvendt undervisning Ole Håkegård Heimdal vgs Innhold: Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis Tradisjonell undervisning: På skolen Hjemme Omvendt

Detaljer

«Å strekke seg etter ordene»

«Å strekke seg etter ordene» «Å strekke seg etter ordene» Utforskende samtaler i flerspråklige klasserom 1 NAFO: Fokustreff for grunnskolen 2.11.2015 2 Prosjektet: Samtaler i klasserommet Ruth Seierstad Stokke og Kirsten Palm Studier

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

7.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 1

7.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 1 1 7.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 1 Eleven skal kunne: - bruke engelsk ordstilling og tegnsetting - velge læringsstrategier tilpasset formålet - bruke kilder - bruke hjelpemidler - vurdere eget arbeid og egen

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy

fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy Disse meningene er hentet fra en forum diskusjonen som var intern for ikt-2 studentene. Det er allikvel mange gode tanker som flere kan dra nytte av å lese.

Detaljer

Klasseledelse i den digitale skolen

Klasseledelse i den digitale skolen Klasseledelse i den digitale skolen 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 1 23.09.14 13:55 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 2 23.09.14 13:55 Rune Johan

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og

Detaljer

Metodiske råd og tips. for SRS

Metodiske råd og tips. for SRS Metodiske råd og tips for SRS Innhold Innledning... 3 Hvordan lage gode SRS-spørsmål?... 3 Generelle retningslinjer... 3 Hvordan kan jeg måle hvorvidt et spørsmål er «bra»?... 3 Kan man stille et spørsmål

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

FAGPLAN, SPANSK, 10. TRINN

FAGPLAN, SPANSK, 10. TRINN FAGPLAN, SPANSK, 10. TRINN GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er end el av fagkompetansen. I fremmedspråk forstås grunnleggende

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-42 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter

Detaljer

Vanlige spørsmål. LEGOeducation.com. Konseptet. Prosessen

Vanlige spørsmål. LEGOeducation.com. Konseptet. Prosessen LEGOeducation.com Vanlige spørsmål Konseptet Sp: Hvordan skal jeg beskrive LEGO Education BuildToExpress for ledelsen og foreldrene? De tror jo at elevene bare leker med LEGO! Du kan bruke deler av eller

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 9.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli endret underveis.

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk Eleven skal : Øve til tentamen

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk Eleven skal : Øve til tentamen Uke:22 og 23 Info: Vi minner om tentamen 26.,27. og 29. mai.det blir viktig å forberede seg godt. Snart er det pinse og elevene har fri 2.pinsedag.Elevene har også fri 2.og 3.juni da lærerne skal ha kursdager.

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv

SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40

Detaljer

Årsplan i engelsk - 6. klasse 2015-2016

Årsplan i engelsk - 6. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 timer Lærer: Lisa R. Nilsen Læreverk: 6 Grunnleggende ferdigheter i faget: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

digitale ferdigheter og relevans

digitale ferdigheter og relevans Prosesser fra læreplansamarbeid til gjennomføring underveisvurdering, digitale ferdigheter og relevans Gjennomgang av undervisningsopplegget Ages and Stages HO2 og engelsk Ingrid Byng-Hills, FYR-koordinator

Detaljer

Omvendt undervisning. Dagens arbeidsop. Dagens tema. Lekser til i morgen: Lesestykke og spørsmål. hjemme

Omvendt undervisning. Dagens arbeidsop. Dagens tema. Lekser til i morgen: Lesestykke og spørsmål. hjemme Omvendt undervisning n av elisabeth engum Når lærerens tavleundervisning blir lagt til video for bruk hjemme, mens det som er blitt betraktet som typisk hjemmearbeid blir lagt til skolen, kan det utløse

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON forstå noe svensk og dansk tale samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon bruke et egnet ordforråd til å samtale

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging.

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging. 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Engelsk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale

Detaljer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Berit Dahl Prosessveileder Senter for Livslang Læring Utdrag fra rammeverket: UH skal bidra med kompetanse og faglig veiledning i nettverkene. Det faglige bidraget

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

H A L V Å R S P L A N I SPANSK 9. TRINN. Vår 2013

H A L V Å R S P L A N I SPANSK 9. TRINN. Vår 2013 H A L V Å R S P L A N I SPANSK 9. TRINN Vår 2013 Kompetansemål som skal nås etter 10. trinn slik planen for fremmedspråk beskriver det: Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: utnytte

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen

Detaljer

Pedagogisk senter. Program for våren 2013. Pedagogisk Senter Fredrikstad

Pedagogisk senter. Program for våren 2013. Pedagogisk Senter Fredrikstad Pedagogisk Program for våren 2013 Pedagogisk Senter Fredrikstad Program for våren 2013 Satsingsområdene våre: Vurdering for læring og klasseledelse Skolebesøk, veiledning med mer. Oppfølging av elevundersøkelsen.

Detaljer

Digitalt fortalte historier i mat og helse.

Digitalt fortalte historier i mat og helse. ÅPNINGSKONFERANSE FOR NASJONALT SENTER FOR MAT, HELSE OG FYSISK AKTIVITET. 28 29 OKTOBER 2014 KRONSTAD, HØGSKOLEN I BERGEN V/ EVA MILA LINDHARDT, HØGSKOLELEKTOR, HIB. Digitalt fortalte historier i mat

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 6. trinn 2014/2015. Faglærer: Knut Brattfjord Læreverk: Stairs 6 (Textbook, Workbook og nettsted)

ÅRSPLAN I ENGELSK 6. trinn 2014/2015. Faglærer: Knut Brattfjord Læreverk: Stairs 6 (Textbook, Workbook og nettsted) ÅRSPLAN I ENGELSK 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Knut Brattfjord Læreverk: Stairs 6 (Textbook, Workbook og nettsted) 1 Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Bacheloroppgave i pedagogikk og elevkunnskap

Bacheloroppgave i pedagogikk og elevkunnskap Det dialogiske klasserommet; en vei til tilpasset opplæring av Trude Drægni Kandidatnummer 517 Veileder: Hanne Christensen, pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i pedagogikk og elevkunnskap Kvalifisering

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Oppstartsamling pulje 5 i Oppland

Oppstartsamling pulje 5 i Oppland Oppstartsamling pulje 5 i Oppland Organisasjonsutvikling og VFL Egil Hartberg, HiL Mange satsninger Hvordan får vi plass til alt sammen? Hvorfor er elevene på skolen? Hvorfor er lærerne på skolen? LK06

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

RADØY UNGDOMSSKULE 2016/ 2017

RADØY UNGDOMSSKULE 2016/ 2017 RADØY UNGDOMSSKULE 2016/ 2017 8. KLASSE 2016/ 2017 Faglærer:Gjertrud Hagen Læreverk: Amigo Uno Annet læreverk: Autentiske tekster,autentiske spanskspråklige magasiner Læringsvideoer: YouTube https://www.youtube.com/results?search_query=gjertis

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Årsplan ENGELSK 6.trinn

Årsplan ENGELSK 6.trinn Skoleåret 2015/2016 Årsplan ENGELSK 6.trinn Uke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34 Repetisjon fra 5.trinn - Forstå og bruke et ordforråd knyttet til kjente emner. - Innlede, holde i gang

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

Info: Foreldremøte onsdag 29.september kl.19 - husk å levere lapp. Husk kakebokssalg!!!

Info: Foreldremøte onsdag 29.september kl.19 - husk å levere lapp. Husk kakebokssalg!!! Uke:38 og 39 Info: Foreldremøte onsdag 29.september kl.19 - husk å levere lapp. Husk kakebokssalg!!! Matematikk - kunne utvide og forkorte brøker - kunne gjøre om uekte brøk til blandet - skriftlig arbeid

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Matematikk Tema: Sannsynlighet Trinn: 10 Tidsramme: 10 12 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer