Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS

Transkript

1 Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU Ketil Mathiassen ILS

2 Temaene så langt i lektorprogrammet. Ex.paed 1. semester m/praksiskort. Observasjon og medlærer. Få erfaring med lærerrollen. Noen sentrale temaer studentene kjenner før praksis: noen sentrale teorier for læring. Behaviorisme, konstruktivisme og sosialkonstruktivisme el. sosiokulturelt perspektiv på læring lærerollen. Klasseledelse og ledelse for læring undervisning og differensiering Praksis i 3. semester m/praksiskort. Lærer undervisning - formidling av fag til hel klasse/stor gruppe. Delta i planlegging av timer, observasjon erfaringer. Utviklingspunkter inn mot 6. semester Praksis i 4. semester m/praksiskort. Lærer undervisning - formidling av fag til små grupper/individ. Få innsikt i plan for timen, observasjon erfaringer. Samtale om/reflektere over observasjonene med veileder. Utviklingspunkter inn mot 7. semester

3 Praksiskortet også i PPU? Praksis i lektorprogrammet. 6. semester (klasseledelse) Mer ansvar for undervisningens innhold, organisering og vurdering for læring. 7. semester (vurdering) Mer ansvar for undervisningens innhold, organisering og vurdering for og av læring. VS PPU 4 ukers praksis (klasseledelse) 8 ukers praksis (vurdering)

4 Fra meg selv til Mine viktigste utfordringer fram til 3. semester Punkt 2: Forstå at ikke alle lærer like lett og hvordan man som lærer må lære seg å tilpasse dette

5 Fra meg selv til I tredje semester lå fokus på klassen/gruppen og læring i faget.

6 å se elevene. Fra fag til lærer: Elevsyn Læringssyn Lærerrollen

7 Enkelteleven og faget I dette 4. semester skiftes fokuset over på Enkeltelevens læring i faget. Det overordnede temaet i denne praksisperioden er: Faglig formidling mot enkeltelev/liten gruppe I dette punktet ligger det at studentene bør få erfaringer med differensiert undervisning mot enkeltelever/liten gruppe, samt ledelse av læringsprosesser mot enkeltelever/liten gruppe innenfor ordinær undervisning som skjer i klasserommet. Se : Innholdskomponenter i praksisen.

8 Men hvordan ser jeg elevene?

9 Case.. Sp 2 Hvordan og når mener du læreren kan få bedre innsikt i elevenes forståelse av fagstoffet i løpet av dette undervisningsopplegget?

10 Case.. sp 3 Gjør rede for hvordan vil du utnytte del to i undervisningsopplegget i arbeid med elevene?

11 Case sp 4 Du kommer tilfeldig til en av de elevene som ikke deltok i dialogen eller virket særlig konsentrert mens du gjennomgikk fagstoffet. Han sitter sammen med en av jentene i klassen, men de jobber ikke sammen om oppgavene slik du observerer situasjonen. Gutten har bøkene sine framme, men det er allerede gått flere minutter inn i del to av timen. Hva gjør du?

12 Case.. Sp 5 En av elevene du observerte deltok svært aktivt under dialogen og er nå godt i gang med arbeidet. Du observerte også at eleven ikke alltid hadde de rette svarene. Hva gjør du?

13 Case sp 6 En av elevene du observerte deltok svært aktivt under dialogen og er nå godt i gang med arbeidet. Du observerte også at eleven ikke alltid hadde de rette svarene. Hva gjør du?

14 Innholdskomponenter i praksisen: Hva er din mening om innholdet i praksis? (Refr. Praksiskorte 4. semsester) Studentene skal gjøres kjent med plan for timene, og skal være med å planlegge sin rolle i undervisningen, knyttet til møte med små grupper / enkeltelever. Få erfaring med å gi læringsfremmende tilbakemeldinger til elevgrupper og enkeltindivide Få erfaring med å kommunisere elevers behov/utfordringer i møte med fagstoffet og opplæringen tilbake til veileder. Få kjennskap til hvordan individuell opplæring foregår i klasserommet.

15 Det er ditt valg

16 Vedlegg: Praksiscase 4. semesterpraksis Case til 4. semesterpraksis V2011 Du er lærer for en klasse på 9. trinn på Tombo skole i Oslo. Du er faglærer i et av dine fagdidaktiske fag fra UiO (faget velger du selv). Du gjør mange vurderinger i valg av undervisningsopplegg som forberedelse til timen. Så langt i din karriere som lærer, har du mest erfaring med faglig formidlig der elevene sitter ved pultene og følger meg. Etter en grundig overveielse med bruk av den didaktiske relasjonsmodellen, så velger du et undervisningsopplegg som deler undervisningsøkta i tre. I mål for opplæringa står det at elevene skal kunne gjøre rede for.. (her velger du selv hva i forhold til eget fag). Du starter timen som planlagt, med en faglig oppsummering fra forrige time, da du hadde klassen. Dette gjennomfører du som en dialog, og gjør det for å knytte det nye lærestoffet til det elevene har jobbet med i forrige time. En slik arbeidsform gir deg god styring med elevenes deltagelse. Samtidig som du fortsetter dialogen, presenterer du temaet for timen. I denne delen observerer du at mange elever er aktive, men alt de sier er ikke av like god faglig kvalitet. Det er slik det pleier å være. Du rekker å registrere hvem som er aktive både faglig og mindre faglig. I tillegg blir du oppmerksom på hvem som bare i liten grad deltar eller ikke deltar i det hele tatt. I denne økta legger du inn en liten sekvens som du mener skal motivere for videre arbeid og bedre forståelsen av det eleven skal i gang med. De fleste elevene følger tilsynelatende med. Du opplever at du lykkes med denne triggeren fram mot neste økt. Deretter skal elevene jobbe sammen to og to. Delingen blir tilfeldig, da elevene har plassert seg selv på faste dobbeltpulter (pultene lar seg ikke flytte). Du oppfatter at mange av elevene sitter i relasjon til nært vennskap, men også svært tilfeldig. Gutter og jenter sitter om hverandre, men du observerer også at noen elever sitter alene. Spesielt er det to gutter og en jente som alltid sitter alene. Slik du kjenner elevene sitter noen flinke elever sammen i par hva kunnskap angår. Noen elever som du vet sliter faglig sitter også i par, men for resten går det mest på vennskap. Når du går rundt til elevene for å veilede dem, er det mange hender i været samtidig og du opplever det som vanskelig å rekke over alle. Under gjennomgangen i første del, observerte du stor grad av variasjon av hvor konsentrert eleven var. I den tredje, og siste delen av undervisningsopplegget, har du en kort faglig oppsummering sammen med elevene. Det er mye uro så du blir svært usikker på hva elevene sitter igjen med av faglig forståelse etter denne timen. Dessverre er det ikke første gangen det er slik mot slutten av timene du har. Nå lurer du på om det beste er å ikke dele økta i tre og holde på en lærerstyrt undervisning med vekt på dialog og gjennomgang gjennom hele timen. Da opplever du i hvert fall at elevene er mer rolige og du får mer ut av timen. Du skal som utgangspunkt til casen tenke gjennom hvilke erfaringer sitter du med etter praksis i 3. semester, da du selv hadde ansvar for en faglig presentasjon med dialog? Tenk gjennom følgende før vi møtes til samlingen: Hva er din mening om at læreren vil gå tilbake til en mer lærerstyrt undervisning med vekt på dialog gjennom hele timen? Hvordan og når mener du læreren kan få bedre innsikt i elevenes forståelse av fagstoffet i løpet av dette undervisningsopplegget? Gjør rede for hvordan vil du utnytte del to i undervisningsopplegget i arbeid med elevene? Du kommer tilfeldig til en av de elevene som ikke deltok i dialogen eller virket særlig konsentrert mens du gjennomgikk fagstoffet. Han sitter sammen med en av jentene i klassen, men de jobber ikke sammen om oppgavene slik du observerer situasjonen. Gutten har bøkene sine framme, men det er allerede gått flere minutter inn i del to av timen. Hva gjør du? En av elevene du observerte deltok svært aktivt under dialogen og er nå godt i gang med arbeidet. Du observerte også at eleven ikke alltid hadde de rette svarene. Hva gjør du? Gjennom samtalen med flere av de middels faglige sterke elevene oppfatter du at de gjør en gjennomgående feil. Hva vil du gjøre? Lykke til.