Kap 11 Gruppe B streptokokker hos gravide og fødende
|
|
- Merete Maria Johansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kap 11 Gruppe B streptokokker hos gravide og fødende Knut Hordnes (Knut.Hordnes@uib.no) Babill Stray-Pedersen Pål Øian Rolf Kirschner Definisjoner Gruppe B-streptokokker (Streptococcus agalacticae; GBS) kan være årsak til alvorlige infeksjoner hos nyfødte i form av sepsis og/eller meningitt. GBS kan også forårsake maternelle infeksjoner som endometritt eller sårinfeksjon etter keisersnitt. Tidlig GBS-sykdom eller "early onset disease debuterer innen første 7 levedøgn. Tilstanden er sterkt relatert til maternell kolonisering, og utgjør det viktigste kliniske problem. Sen GBS-sykdom eller "late onset disease"
2 debuterer fra levedøgn 7-89 og har ikke samme klare sammenheng med GBSkolonisering av fødselskanalen (se under), men antas å ha en nosokomial bakgrunn. Tidlig GBS-sykdom kan forhindres ved antibiotika til mor, mens sen sykdom neppe påvirkes. Dette kapittelet retter seg mot reduksjon av tidlig sykdom. Etiologi GBS kolonisering forekommer i vagina og rektum, med noe lavere forekomst i cervix. Tarmen ansees å være et reservoar for bakterien. Bærerskapet kan være kronisk, intermitterende eller forbigående. Ved tidlig sykdom blir fosteret smittet av GBS ved oppadstigende infeksjon etter vannavgang eller ved fosterets passasje gjennom fødselskanalen. Epidemiologi Blant gravide er % bærere, og % av deres barn koloniseres av GBS ved fødselen. Av disse barna vil 1-2 % utvikle
3 såkalt tidlig GBS-sykdom. Slike alvorlige infeksjoner rammer i ulike land 0,5-3 per 1000 levende fødte barn 1, i Norge 0,5 per Mortaliteten hos nyfødte ved termin er nå sunket til ca 5 % men er betydelig høyere hos affiserte premature barn 3. Av overlevende etter meningitt har % nevrologiske sekveler. I Norge døde i 2006 til sammen 9 barn av tidlig og sen GBSsykdom, mens det ellers har vært 0-4 døde barn årlig 2. Risikofaktorer Kliniske risikofaktorer er tidligere GBS-sykt barn, residiverende GBS urinveisinfeksjon (UVI) eller asymptomatisk bakteriuri (ABU), preterm fødsel eller preterm vannavgang, langvarig vannavgang, feber og/eller andre tegn til intrauterin infeksjon. Mødre med høy GBS-mengde i fødselskanalen og lave antistoffmengder har høy risiko for å få et sykt barn 4.
4 Diagnostikk Bakteriene påvises best ved dyrkning eller PCR-metodikk 5,6. Prøven tas både fra ytre del vagina og rektum med samme prøvepinne, gjerne av kvinnen selv. Indikasjoner og prosedyre er avhengig lokale forhold og valg av metode, se under. Metoder Det legges her fram to alternative metoder, først metode basert på vanlig dyrkningsdiagnostikk som er allment tilgjengelig. Metode basert på hurtigdiagnostikk ved PCR ansees å være bedre men er per i dag ikke tilgjengelig ved de fleste sykehus. Viktige premisser for valg av metode er Antibiotikabehandling av gravide bærere er inneffektivt: Etter 1-2 ukers peroral antibiotikabehandling av gravide bærere er %
5 fortsatt bærere, og ved fødsel er nær 70 % av kvinnene som var GBS-bærere og fikk peroral behandling, fortsatt bærere 7 Intravenøs antibiotikaprofylakse i forbindelse med fødselen er effektivt mot tidlig innsettende GBS-sykdom (1, 8). Problemet er å identifisere kvinnene som har behov for slik behandling, da dyrkningsdiagnose tar to til tre dager og tilgang på gode hurtigpåvisning av GBS (med PCR) er begrenset. Strategi for profylakse må derfor enten baseres på screening av alle gravide, eller på kliniske risikofaktorer 8 Det er her valgt to alternative metoder, begge basert på risikofaktorer. Begrunnelse for valg av metoder er gitt bakerst i kapittelet. 1. Metode basert på
6 dyrkningsdiagnostikk Prøvetaking Indikasjoner Det skal anbefales ikke å ta rutinemessige prøver for påvisning av gruppe B-streptokokker hos friske, symptomfrie, gravide kvinner (IV) Prøve tas av alle kvinner som med fostervannsavgang uten rier før 37 uker. Gjentas hver uke inntil fødsel Prøve tas av kvinner som innlegges med rier før uke 34 Prosedyre Prøven tas fra ytre del av vagina og rektum gjerne med samme prøvepensel. Prøven plasseres i transportmedium og sendes til laboratoriet med tydelig problemstilling Antibiotikabehandling og profylakse
7 i svangerskap Funn av GBS i vagina eller rektum er ikke indikasjon for å gi antibiotika i svangerskapet (IIa). Funnet må påføres Helsekort for gravide med tanke på behandling under fødsel dersom risikofaktorer er til stede (se punkt C). Urinveisinfeksjon og asymptomatisk bakteriuri (> bakterier per ml) skal behandles, enten det er GBS eller annen mikrobe. Dersom GBS er påviste agens, skal dette påføres Helsekort for gravide. Antibiotika gis under fødselen, se under. Det skal ikke gjøres generell screening for asymptomatisk bakteriuri, men kvinner som har hatt residiverende UVI skal undersøkes, se Retningslinjer for svangerskapsomsorgen 9. Ved fostervannsavgang uten rier f.o.m. uke 23 0 t.o.m. uke 33 6 gis antibiotika først intravenøst i 3 dager, deretter peroralt i en uke. Deretter tas dyrkningsprøve ukentlig til
8 fødsel. Ved ny påvisning av GBS i en av de ukentlige kontrollprøver: Peroralt antibiotikum i 1 uke. Seponering. Fortsett med ukentlige prøver til fødsel 2. gangs påvisning av GBS i en av de ukentlige kontrollprøver: Peroralt antibiotikum frem til fødsel Ved fostervannsavgang uten rier f.o.m. uke 34 0 t.o.m. uke 36 6 (og uten tegn til infeksjon klinisk) gis antibiotika intravenøst etter at dyrkningsprøve er tatt. Ved vannavgang etter 34 uker tar en sikte på forløsning innen 1-3 døgn evt. ved induksjon (se Preterm vannavgang (PPROM) og primær vannavgang ved/nær termin (PROM)) 10. Antibiotikaprofylakse under vaginal fødsel Antibiotika intravenøst gis til kvinner som
9 1) tidligere har født barn med alvorlig GBS-sykdom (IV) 2) har hatt GBS UVI eller bakteriuri i aktuelle svangerskap (III) 3) har fått tilfeldig påvist GBS i fødselskanalen/rektum og har en av følgende risikofaktorer preterm fødsel (før 37 uker) fostervannsavgang over ca 18 timer før barnet er født (grensen er veiledende: det er ikke grunn for å starte antibiotika når kvinnen sover, eller fødsel er nær forestående) Antibiotikabehandling Mistanke om intrauterin infeksjon er indikasjon for behandling med antibiotika intravenøst (se antibiotikavalg). Mistanke baseres på en totalvurdering av tegn og symptomer hos mor: feber, utflod, uterin ømhet, fostertakykardi. Vurderingen er klinisk. Det skal legges vekt på styrken av tegn og symptomer, og om det er to eller
10 flere til stede samtidig. Forløsning må vurderes. Tidspunket for forløsningen vurderes i forhold til den kliniske situasjonen og forløpet av fødselen. 2. Metode basert på hurtigdiagnostikk ved PCR Prøvetakingsprosedyre Prøven tas fra ytre del av vagina og rektum med samme prøvepinne. Samme prøvepensel kan benyttes for både PCR- og dyrkningsdiagnostikk dersom dette skjer i samme laboratorium 5. Dersom det benyttes kommersiell PCR-diagnostikk tas egen prøvepensel for denne, og separat prøvepensel sendes samtidig til dyrkning Indikasjon for prøvetaking og antibiotikaprofylakse Indikasjonene for prøvetaking er identiske med indikasjonene for å
11 gi antibiotika dersom GBS påvises. Disse er følgende: Tidligere GBS-sykt barn Preterm fødsel eller preterm vannavgang (før 37 uker) Vannavgang over ca 18 timer etter 37 uker Antibiotikabehandling Som under Metode 1. Antibiotikavalg Profylakse 1. Førstevalg er benzylpenicillin (Penicillin ) 1,2 g (2 mill. IE) intravenøst hver 4. time (III) Ved penicillinallergi eller høy risiko for anafylaksi gis clindamycin (Clindamycin ) 900 mg intravenøst hver 8. time eller erythromycin (Abboticin ) 500 mg intravenøst hver 6. time 3. Ved GBS-resistens mot clindamycin eller erythromycin gis
12 vancomycin (Vancomycin ) 1 g intravenøst hver 12. time 4. Etter avsluttet intravenøs antibiotika gis peroral erythromycin (f.eks. Abboticin ) 250 mg tabletter x 4 i en uke. Kontrollopplegg og evt gjenoppstarting som anført over Behandling Ved mistanke om intrauterin infeksjon gis uansett gestasjonsalder kombinasjonen benzylpenicillin (Penicillin ) 1,2 g (2 mill. IE) intravenøs hver 4. time og gentamycin (Garamycin, Gensumycin ) 5 mg/kg dosert én gang per døgn. Behandling utover 1-2 døgn på denne indikasjonen sjeldent aktuelt, men ved lengre tids behandling må risiko (nefro- og ototoksisitet) veies mot potensiell gevinst. Ved varighet over 2-3 dager bør det foretas konsentrasjonsmålinger. Begrunnelse for valg av strategi
13 Det er et mål å få ned forekomsten av alvorlig GBS-sykdom hos nyfødte. Samtidig må tiltakene stå i et rimelig forhold til omfanget av problemet, og herunder er det særlig viktig å unngå massiv antibiotikabruk med til dels alvorlige konsekvenser på kort og lang sikt. USA har valgt screening av alle gravide i uke 35-37, og behandling av alle GBS-positive kvinner 4. Dette strategivalget er i hovedsak basert på Schrag et al 8 som finner at mange mødre med syke barn ikke hadde noen klinisk risikofaktor, og at den screeningbaserte tilnærmingen forhindrer flest syke barn. Svakheten med screeningbasert strategi er på den ene siden at de mest premature barn født før uke og som har klart høyest dødelighet, ikke fanges opp. På den annen side vil mange gravide som føder ved termin få unødvendig behandling, fordi de ikke vil være kolonisert ved fødselen selv om det påvises GBS i uke
14 Den positive prediksjonverdi av bærertilstand ved termin ved dyrkning i uke er 54 % 6. Andelen gravide som må behandles blir lik bærerandelen, altså opptil 35 % 5. Kunnskapssenterets rapport oppsummerer at rundt 0,1-0,2 % av dem som behandles vil ha nytte av det, og konkluderer at det ikke er grunnlag for å anbefale screening framfor risikobasert strategi 12. I Sverige ble det nylig gjort en nasjonal GBS prevalenstudie og der finner man at 30 % av fødende er bærere. Forekomsten av minst en av de klassiske risikofaktorene (<37 uker, vannavgang >18 timer, feber >38 C) var 17 %. Rundt 40 % av de gravide med syke barn hadde ingen risikofaktor, men i tilfeller hvor barnet døde forelå det alltid minst en risikofaktor og ingen av disse kvinnene hadde fått antibiotika 13. Studien gir gode holdepunkter for at risikobasert strategi kan forhindre dødsfall, og denne strategien
15 medfører vesentlig mindre antibiotikabruk enn screeningbasert strategi. Det vektlegges også at det ved risikobasert strategi gis antibiotika til kvinner der fødselen uansett krever overvåking (prematur fødsel, langvarig vannavgang), og intravenøst antibiotikum kan gis relativt trygt. Dersom antibiotika skulle vært gitt ved fødselen på grunnlag av positiv GBS screening noen uker før fødsel, måtte kvinnen vært hospitalisert utelukkende pga GBS og risikoen for alvorlig allergisk reaksjon i forbindelse med intravenøs penicillinbehandling. En normal fødsel kan ellers finne sted på fødestue (eller hjemme). Det er derfor valgt en risikobasert strategi, ikke ulik tidligere norske retningslinjer 9,14. Denne er konservativ idet bare gravide med høyest risiko inkluderes (vannavgang før 37 uker), og det anslåes at 6-8 % av de fødende vil få antibiotika 15. Den optimale strategi ansees å være PCR
16 hurtigdiagnostikk i definert risikosituasjon. Omfanget av klinisk risikofaktor kan da utvides noe (preterm fødsel, langvarig vannavgang) uten at antibiotikaforbruket blir urimelig høyt. Dette vil kunne gi effektiv, målrettet antibiotikabruk, begrenset til rundt 5 % av de fødende (nemlig 30 % bærere blant 17 % med kliniske risikofaktorer) 13. Denne metoden representer et kompromiss idet den først og fremst baserer seg på risikofaktorer, men tar hensyn til at det iblant foreligger svar på GBS-dyrkning tatt på indikasjon eller som vill-screening. Dette er i samsvar med RCOGs Guidelines 11. Den tar også med i betrakting at hurtigdiagnostikk ved PCR er mulig og det arbeides for å tilrettelegge dette for alminnelig klinisk bruk. Metoden tar også hensyn til at infeksjoner hos de minste premature er dominert av E. coli, ofte ampicillin-resistente stammer 3. Metoden må sees i sammenheng med metoder for preterm vannavgang og truende
17 preterm fødsel 10. Evidensnivå Disse er angitt i teksten med respektive romertall, og vurderingen av nivå samsvarer med RCOG Guidelines 11. Litteratur 1. Moore MR, Schrag SJ, Schuchat A. Effects of intrapartum antimicrobial prophylaxis for prevention of group-bstreptococcal disease on the incidence and ecology of earlyonset neonatal sepsis. The Lancet Infectious Diseases 2003;3: Streptokokk Gruppe B, systemisk sykdom. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt, ( ) 3. Ronnestad A, Abrahamsen TG, Medbo S, Reigstad H, Lossius K, Kaaresen PI et al. Septicemia in
18 the First Week of Life in a Norwegian National Cohort of Extremely Premature Infants. Pediatrics 2005;115:e262-e Schrag S, Gorwitz R, Fultz-Butts K, Schuchat A. Prevention of perinatal group B streptococcal disease. Revised guidelines from CDC. MMWR Recomm Rep Aug 16;51(RR-11): Bergseng H, Bevanger L, Rygg M, Bergh K. Real-time PCR targeting the sip gene for detection of group B streptococcus colonization in pregnant women at delivery. J Med Microbiol Feb;56(Pt 2): Davies HD, Miller MA, Faro S et al. Multicenter study of a rapid molecular-based assay for the diagnosis of group B Streptococcus colonization in pregnant women. Clin Infect Dis
19 2004; 39: Gardner SE, Yow MD, Leeds LJ et al. Failure of penicillin to eradicate group B streptococcal colonization in the pregnant woman. A couple study. Am J Obstet Gynecol 1979; 135: Schrag SJ, Zell ER, Lynfield R, Roome A, Arnold K, Craig AS. A population-based comparison of strategies to prevent early-onset group B streptococcal disease in neonates. New Eng J Med 2002; 347: Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Sosialog helsedirektoratet IS-1179 ( ) _2674a.pdf 10. Preterm vannavgang. Kap 19. Veileder i fødselshjelp. Norsk gynekologisk forening. Den norske
20 lægeforening, Oslo (180207) 11. Prevention of early onset neonatal group B Streptococcal disease. Green top guidelines 36, November Royal College of Obstetricians and Gynaecologists Klemp Gjertsen M, Johansen M, Movik E, Norderhaug IN. Forebygging av alvorlig infeksjon med gruppe B streptokokker i nyfødtperioden. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Notat ISBN Hakansson S, Kallen K. Impact and risk factors for early-onset
21 group B streptococcal morbidity: analysis of a national, populationbased cohort in Sweden BJOG 2006; 113: Norsk gynekologisk forening. Veileder i fødselshjelp. Den norske lægeforening, Oslo id= Akker-van Marle ME, Rijnders ME, Dommelen P, Fekkes M, Wouwe JP, Amelink-Verburg MP, Verkerk PH. Cost-effectiveness of different treatment strategies with intrapartum antibiotic prophylaxis to prevent early-onset group B streptococcal disease. BJOG 2005 Jun;112 (6):820-6.
Gruppe B- streptokokker hos gravide og fødende kvinner
IS-1677 April 2009 Gruppe B- streptokokker hos gravide og fødende kvinner Forebygging av sykdom forårsaket av tidlig infeksjon med gruppe B- streptokokker hos nyfødte Heftets tittel: Gruppe B- streptokokker
DetaljerGruppe B streptokokker
Gruppe B streptokokker - vanlig hos fødende, en trussel for nyfødte Anne Karin Brigtsen Overlege Nyfødtintensiv OUS PhD-stipendiat UiO 14.04.2016 Oversikt Hvem er GBS? Hvor er GBS? Hva gjør GBS? Hvordan
DetaljerProsjektoppgave i medisin GRUPPE B-STREPTOKOKKER I SVANGERSKAPET
Prosjektoppgave i medisin GRUPPE B-STREPTOKOKKER I SVANGERSKAPET Skrevet av: Kine Malene Hagen og Anne-Marthe Urdal Sand Våren 2009 Kull V-04 Veileder: Babill Stray-Pedersen 1 Innholdsfortegnelse Abstract...
DetaljerStreptococcus agalactiae. Andreas Radtke overlege Nasjonal referanselaboratorium for gruppe B streptokokker
Streptococcus agalactiae Andreas Radtke overlege Nasjonal referanselaboratorium for gruppe B streptokokker 1 Streptococcus agalactiae S.agalactiae eneste streptokokken som agglutinerer gruppe B antistoffer
DetaljerGruppe B-streptokokkar hos gravide og fødande kan oppfølginga bli betre? Læringsnotat frå Meldeordninga September 2015
Gruppe B-streptokokkar hos gravide og fødande kan oppfølginga bli betre? Læringsnotat frå Meldeordninga September 2015 Tittel Gruppe B-streptokokkar hos gravide og fødande kan oppfølginga bli betre? Institusjon
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerUnormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk
Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap
DetaljerSeleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012
1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende
DetaljerForebygging av infeksjon med gruppe B-streptokokker i nyfødtperioden
Forebygging av infeksjon med gruppe B-streptokokker i nyfødtperioden Notat fra Kunnskapssenteret august 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble juli 2006 bedt av Sosial- og helsedirektoratet
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae
Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT 2016 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen,
DetaljerProgesteron for å forebygge preterm fødsel. Liv Ellingsen Perinataldagen 2018
Progesteron for å forebygge preterm fødsel Liv Ellingsen Perinataldagen 2018 Hva er preterm fødsel? Fødsel før 37 fullgåtte uker 15 millioner barn blir født prematurt hvert år. Ledende dødsårsak for barn
DetaljerBare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag
Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,
DetaljerIntrapartum infeksjon og overvåkning
Intrapartum infeksjon og overvåkning Jørg Kessler Kurs i fosterovervåkning 24./25.11.2016 Referansegruppen for fosterovervåking under fødsel Problem Fødsel Infeksjon Synergi av hypoksi og infeksjon Dyreeksperiment
DetaljerKasuistikk P1 IVF BMI 47
Oppfølging i fødsel 10 oktober 2013 Kasuistikk P1 IVF BMI 47 Induksjon;veksthemming/oligohydramnion+ omfalocele Anestesi/barnelege informert, venflon Misoprostol x 6 uten at hun fikk rier Amniotomi utføres
DetaljerANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014
ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014 Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo Kjenn dine fiender Urinveisinfeksjoner Asymptomatisk
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerPreeklampsi når skal vi forløse?
Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)
DetaljerANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar
DetaljerAntibioticabehandling hos gravide. Liv Ellingsen, Rikshospitalet 15.10.2009
Antibioticabehandling hos gravide Liv Ellingsen, Rikshospitalet 15.10.2009 Prescription drug use among fathers and mothers before and during pregnancy. A population-based cohort study of 106 000 pregnancies
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerBare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag
Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,
DetaljerPrevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva
Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
DetaljerProblemer før/under fødselen. Komplikasjoner i fødsel. Anbefalinger før fødselen. Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig
Forløsning av overvektige sectio eller vaginal Hvor skal overvektige føde? Oslo Universitetssykehus 03/03-2011 Problemer før/under fødselen Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig Vurdere leie / feilinnstilling
DetaljerNår blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN
Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden
DetaljerNorwegian Resource Centre for Women's Health
Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni
DetaljerRASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)
RASK Troms NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov. 2017 Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger i året + frivillige
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
DetaljerForebygging og behandling av urinveisinfeksjoner
Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerUrinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013
Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer
DetaljerAntibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge
Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Overlege Heidi C. Villmones, Mikrobiologisk avdeling, SiV Medlem av fagrådet i NORM Fastlege 2002-2012 Etablert som en del
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerPrevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva
Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen
DetaljerInfeksjoner på sykehjem
Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt
DetaljerAntibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter
Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt
DetaljerVeksthemning i svangerskapet
Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!
DetaljerNyfødtintensivutbrudd 2016 Helse Stavanger HF. Lars Kåre Kleppe smittevernlege, Stavanger
Nyfødtintensivutbrudd 2016 Helse Stavanger HF Lars Kåre Kleppe smittevernlege, Stavanger Innledning Mellom 300 og 400 barn fødes årlig i Norge som ekstremt premature med vekt under 1000 g og/eller svangerskapsuke
DetaljerKap 1 Svangerskapsomsorg
Kap 1 Svangerskapsomsorg Bjørn Backe (Bjorn.Backe@ntnu.no) Aase Serine Pay Atle Klovning Sverre Sand Anbefalinger Kvinner som planlegger graviditet bør starte med folattilskudd (Vit B9) 0,4 mg daglig (sterk
DetaljerImplementering av fødeveilederen
Implementering av fødeveilederen Styret 21.mai 2015 Fagdirektør Per Engstrand SSHF Innføring av fødeveilederen bedrer fødselsomsorgen God fødselsomsorg gir færre syke nyfødte Kravene til kvalitet, herunder
DetaljerRASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek.
RASK Nordland NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai 2019 Grafer av Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger
DetaljerNasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi
Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi Mirjana Arsenovic, avdelingsoverlege Laboratoriemedisin, UNN En del lånt fra Heidi Tiller, KK, UNN Hva er plateimmunologi? Immunisering mot
DetaljerAsymptomatisk bakteriuri hos gravide
Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i
DetaljerTrombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål
Trombose I Svangerskapetoppfølging og behandling Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Forekomst Diagnostikk Risikofaktorer Behandling Profylakse Evidensgrunnlaget??
DetaljerPIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking
PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010 Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH? Prevalens av Infeksjoner og Antibiotikabruk i Helseinstitusjoner Prevalensundersøkelser
DetaljerPresentasjon av årsrapport 2016 Perinatal arbeidsgruppe (PASS) Presentasjon Sykehusstyret 19.oktober-17
Presentasjon av årsrapport 216 Perinatal arbeidsgruppe (PASS) Presentasjon Sykehusstyret 19.oktober-17 Presentasjonen vil inneholde: Mandat for SSHF perinatal arbeidsgruppe (PASS) Nøkkeltall for alle 3
DetaljerAntibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital
Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerRetningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
DetaljerNye rutiner for svangerskapskontroller innføring av foster RhD-typing
Nye rutiner for svangerskapskontroller innføring av foster RhD-typing Det innføres rutinemessig RhD-typing av fosteret hos RhD negative gravide i svangerskapsuke 24. Hvis kvinnen bærer et RhD positivt
DetaljerAkutte tilstander kvinnesykdommer og fødselshjelp. Margit Steinholt Lovund 11.september 2018
Akutte tilstander kvinnesykdommer og fødselshjelp Margit Steinholt Lovund 11.september 2018 Mødredødelighet. Norge rundt 1900: Like stor mødredødelighet som 3. verden land i dag. Med våre fødselstall,
DetaljerAntibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier
DetaljerGONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014
GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae
Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT 2017 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen,
DetaljerESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerPnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerOsteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019
Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett
DetaljerVaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker
Vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker Sara Viksmoen Watle Vaksinedagene 2018 Premature barn er ekstra sårbare for infeksjoner Vaksinasjon beskytter mot kikhoste og alvorlig pneumokokksykdom.
DetaljerGjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler
Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier
DetaljerInformasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser
Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Klinikk for laboratoriemedisin Informasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser Nye rutiner for svangerskapskontroller innføring av foster RhD-typing
DetaljerTidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerHepatitt B Forebygging av perinatal smitte
Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i
DetaljerSvangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12
Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002
DetaljerHvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til?
Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til? Professor Sigbjørn Smeland, leder ved Oslo universitetssykehus, kreftklinikken og styremedlem
DetaljerÅRSRAPPORT fra. Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen, Postboks 3250, Sluppen, 7006 TRONDHEIM
Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT 2018 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen,
DetaljerUVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?
UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011
DetaljerHva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?
Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?? Remi Andersen Sykehjemsoverlege Oppsalhjemmet og Tåsen Helsehus PMU 27.10.16 UVI HUSK Kunsten å være lege er å underholde pasientene mens de
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
DetaljerUrinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne
Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging
DetaljerHar vi de samme målene?
Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF
DetaljerKap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel
Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen
DetaljerIntrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd
Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Risiko: 1. Økt perinatal morbiditet og mortalitet 2. Påvirker helsen senere i livet Kognitiv funksjon Diabetes mellitus
DetaljerSvangerskapskonsultasjonene
Svangerskapskonsultasjonene Hvordan optimalisere til beste for mor og foster? Perinataldag, Oslo Kongressenter, Norges største forebyggende helseprogram 750 000 konsultasjoner årlig Nærmest 100 % oppslutning
DetaljerAkutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009
Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009 36 år - Tidligere frisk Grav 3, Para 2 Tidligere svangerskap og fødsler ukompliserte Dette svangerskapet normalt
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Fagdag "Overvekt hos mor og barn" 9.januar 2018 Jordmor Randi Skei Fossland Innhold Nye retningslinjer fra Hdir 2017 Fysiologiske forandringer i sv.skapet
DetaljerAntibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?
Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland
DetaljerNOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk
NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk Fylkeskonferanse i Rogaland, Stavanger 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant
Detaljera) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)
Oppgave 1 (10 poeng) Ola ble født med keisersnitt i uke 34 på grunn av sviktende morkakefunksjon. Mor drakk noe alkohol i svangerskapet, også etter at hun visste at hun var gravid. Gutten veide kun 1,5
DetaljerPrevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalensundersøkelsene gir en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
DetaljerBjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012
Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Princess Charlotte Augusta of Wales Historiens mest omtalte overtidige svangerskap 1817 Tronarvingen dødfødt Prinsessen dør pga atoniblødning Fødselslegen
DetaljerClostridium difficile
Clostridium difficile -antibiotikaens svøbe Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for mikrobiologi, OUS og Institutt for klinisk medisin, UiO Disclosures: None. The author is solely responsible for the
DetaljerForskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling
Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi
DetaljerKunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal
Kunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal htm@kunnskapssenteret.no Plan for foredraget Info om Kunnskapssenteret Hva er en systematisk oversikt? Resultater fra en Cochrane oversikt 2 Nasjonalt
DetaljerHelsegevinst ultralyd uke 12
Helsegevinst ultralyd uke 12 Tvillinger Medfødte hjertefeil Alvorlige utviklingsavvik Preeklampsi Kromosomfeil Nasjonalt råds møte 11.04.11 Kjell Å. Salvesen Tvillinger Flerlinger i Norge - 2011 Antall
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerKasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.
Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)
DetaljerAntibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF
Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 En kvinne med sepsis etter brannskade i Pakistan Onarheim H, Brekke RL, Leiva RA, Oma DH, Kolstad H, Samuelsen
DetaljerMikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg
Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:
DetaljerPreanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre
Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse
DetaljerHurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner
Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time
DetaljerHåndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka
DetaljerImport av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de
DetaljerAntibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus
Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus NORDAF-Vintermøte 12.januar 2013 Hvorfor meg? HD Nasjonal retningslinje for antibiotikaprofylakse
DetaljerForekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år
Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land
Detaljer