Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel

Transkript

1 Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen tre timer etter fødselen (IV). Ved resturin mellom 150 og 1000 ml engangskateterisering hver time til spontan vannlating med resturin <150 ml er kommet i gang (III, IV). Ved resturin >1000 ml permanent kateter i 2-3 dager opp til en uke (III, IV). Søkestrategi Pyramidesøk via Mc Master PLUS med søkeord Postpartum urinary retention med bakenforliggende artikler.

2 Definisjon En vanlig definisjon er Manglende spontan vannlating innen maksimalt seks timer etter fødsel eller fra fjerning av kateter etter keisersnitt 1,2 Forekomst Varierende i litteraturen, fra 0,45 % til 14,1 % 1,2, vanligst i nedre område. Etiologi/patogenese Blærens kapasitet øker og følsomheten for overstrekning nedsettes i løpet av graviditeten. Normaliseres de første ukene postpartum 1,2,4 Økt diurese de første dagene etter fødsel på grunn av utskillelse av retinert interstitiell væske under graviditeten Risikofaktorer Epidural/spinalanalgesi. Pudendal

3 kan gi bedøvelse av urinblæren med tømningsproblemer som følge 3-6 Operativ forløsning 1-6 Langvarig fødsel 1,4,6 Episiotomi, ødem, hematom, rifter spesielt fortilrifter 2,3,5,6 Nullipara 1,3-6 Store mengder intravenøs væske under/etter fødsel Oppfølging/behandling Under fødsel Kvinnen bør late vannet regelmessig under fødsel. Dersom hun ikke føler vannlatingstrang (og det er flere timer siden siste vannlating), eller hun ikke klarer å gå på toalettet, må jordmor kateterisere. Hvor ofte må vurderes ut fra pasientens væskeinntak (per os/intravenøst) i forhold til diuresen. Vær oppmerksom på at oksytocin har en svak antidiuretisk effekt. Blæren bør være tømt før utdrivningstiden. Dette gjelder

4 spesielt ved operativ forløsning. Etter fødsel Alle skal ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen tre timer etter fødselen 4 (IV). Tidspunkt og evt. resturinmengde føres opp. Resturinmåles ved blærescanner eller engangskateter. Ved resturin ml kommer vannlatingen oftest i gang av seg selv. Flytskjema for oppfølging 1,2,4 (III, IV) Kateterisering utføres dersom det er resturin som overskrider grensen for hva som anses som normalt (se flytskjemaet). Vær oppmerksom på at flytskjemaet er veiledende. Man må gjøre en helhetsvurdering ut fra hvor mye pasienten har fått i seg under og etter fødsel (per os/intravenøst), tidspunkt for vannlating under fødsel og ikke minst symptomer på

5 mulig resturin (høytstående uterus, smerter over symfysen, generell uro, blodtrykksfall). Man kan godt ha en spontan vannlating på omkring 300 ml og likevel ha mye resturin. I tvilstilfeller (dersom man forventet en større mengde spontanurin) bør man bruke blæreskanner. Ved vedvarende problemer med vannlating og store mengder resturin bør det lages en plan for overvåkning/sikring av blæretømming de neste døgnene. Dersom pasienten må fortsette med kateterisering etter hjemreise, instrueres hun i selvkateterisering på avdelingen eller av uroterapeut. Videre oppfølging hos gynekolog evt. i samarbeid med urolog. Bakteriologisk dyrkingsprøve tas før hjemreise hvis kvinnen har vært tappet mer enn en gang etter fødselen eller hvis hun har symptomer på urinveisinfeksjon. Komplikasjoner

6 Urinveisinfeksjon I sjeldne tilfeller vedvarende problemer med å tømme blæren på grunn av skadet detrusormuskulatur 1,4 Emneord Postpartum urinretensjon Resturin Litteratur 1. Yip S-K, Sahota D, Pang M-W, Chang A. Postpartum urinary retention. Acta Obstet Gynecol Scand 2004; 83: Glavind K, Bjørk J. Incidence and treatment of urinary retention postpartum. Int Urogynecol J 2003;14: Mulder F, Schoffelmeer M, Hakvoort R, Limpens J, Mol B, van der Post J. Roovers J. Risk factors for

7 postpartum urinary retention: a systematic review and meta-anlysis. BJOG: an International Journal og Obstetrics & Gynaecology 2012; 119: Lim JL Post-partum voiding dysfunction and urinary retention. Aust N Z J Obstet Gynaecol 2010; 50: Carley ME, Carley JM, Vasdev G, Lasnick TG, Webb MJ, Ramin KD, Lee RA. Factors that are associated with clinically overt postpartum urinary retention after vaginal delivery. Am J Obstet Gynecol 2002; 187: Ching-Chung L, Shuenn-Dhy C, Ling- Hong T, Ching-Chang H, Chao-Lun C, Po-Jen C. Postpartum urinary retention: assessment of contributing factors and long-term clinical impact. Aust N Z J Obstet Gynaecol 2002; 42:

8

9 Flytskjema for oppfølging av urinretensjon Ved risikofaktorer Mål spontanurin innen 3 timer etter fødselen. Tidspunkt og mengde dokumenteres Resturin > 150 ml Kvinner som har retensjonsproblemer utover 3-4 dager/ved hjemreise, må instrueres i selvkateterisering og henvises til videre oppfølging av gynekolog/urolog. Resturin ml SIK= steril intermitterende kateterisering Ny måling av spontanurin innen 2-4 timer avhengig av forrige målte mengde, ødemer, væskeinntak, medikamenter Permanent kateter vurderes også til

10 pasienter som er svært såre etter gjentatte kateteriseringer. Fortsett måling til resturin < 150 ml Dokumenter mengde, tidspunkt og videre plan Resturin >1000 ml Permanent kateter i 1-2 døgn til en uke avhengig av mengde resturin, evt. hematuri etc. Åpent kateter Lege legger videre plan som skal dokumenteres Etter fjerning av kateter følges pasienten som anbefalingene i boks til høyre Ingen videre oppfølging Resturin >150 ml Pasienten skal kateteriseres

11 Resturin <150 ml Spontanurin <300 ml Spontanurin >300 ml Ingen videre oppfølging