Rapport frå arbeid som forskningsassistent ved SIAT, NTNU

Transkript

1 Rapport frå arbeid som forskningsassistent ved SIAT, NTNU Innledning Denne rapporten er resultatet av mitt arbeid som forskningsassistent ved Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved NTNU, i perioden 3. februar 2012 til 30. juni Eg har fått god hjelp undervegs, og vil takka: Bjørn Åge Berntsen Leiar på SIAT, og den nærmaste ressursen i arbeidet. Har ordna arbeidsplass til meg, og vore lett å få tak i, samt drøfta ulike tankar rundt rapporten. At eg har fått vera med på møter, og kome i kontakt med ulike ressurspersonar har vore særs viktig i arbeidet mitt. Siv.ing. Arne Vaslag AS, og spesielt Arne Vaslag sjølv Har vore ein stor ressure i den tekniske delen av arbeidet, spesielt i vurderinga av overtrykkshall som normalhall. Utrekningar han har gjort, samt epostkorrespondansen han har hatt med leverandørar og myndigheiter har gjeve meg veldig nyttig innsikt. Joakim Dørum Joakim har kome med gode innspel undervegs, både under arbeidet med overtrykkshallar, og med problemstillingar rundt vurderinga av eksisterande anlegg. Med betre tid ville eg prøvd å benytte meg meir av hans hjelp, då eg trur eg kunne kome langt i å ferdigstille eit forslag til normalhall. Kjell Ivar Aune Har gjeve gode innspel og problemstillingar til arbeidet. Eg skulle gjerne ha arbeida meir med Kjell Ivar om eg hadde fått plass til det. 1

2 Innhaldsliste Rapport frå arbeid som forskningsassistent ved SIAT, NTNU... 1 Innledning... 1 Innhaldsliste... 2 Figurliste... 3 Kva er ein normalhall?... 4 Rammekrav... 4 Universell utforming... 5 Kva data frå andre fleirbrukshallar er nyttig for utforming av normalhall?... 5 Fleirbrukshallar å sjå nærmare på... 6 Aktuelle hallar... 6 Bygningstypar og andre forhold... 9 Bruk av overtrykkshall som fleirbrukshall Samandrag Kjende overtrykkshallar Vurdering av eksisterande anlegg Spørsmål vedrørande eksisterande idrettshallar Overdriven bruk av dyre rom i idrettshallar? Har me tilegna oss nye vanar som ikkje passer eksisterande anlegg? Fleire problemstillingar knytta til nye og eksisterande anlegg Konklusjon Kjelder Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

3 Figurliste Figur 1: Forenkla døme på oppmerking av speleflate i normalhall Figur 2: Samla data frå aktuelle hallar i Trøndelag Figur 3: Snøansamling på toppen av duken Figur 5: Røykrøyr før eitt av dei ramla ned Figur 4: Ikkje tilstrekkelig måking rundt hallen Figur 6: Isolasjonen har løsna, og har rast ned i botnen av duken Figur 7: Handicapptoalett i Rosenborghallen, brukt til lagring av bonemaskin og juletre

4 Kva er ein normalhall? Idrettsanlegg som blir satt opp i dag blir ofte utført av lokale entrepenørar, og det blir derfor særs mange ulike løysingar. Det er ønskelig å ha ein hall som tilfredstiller alle nødvendige behov, og som er enkel i oppsetting, samtidig som prisen ikkje er avskrekkande for mindre distrikt med små budsjett. Idretten uttrykker stort behov for å koma seg under tak, og rimelige løysingar er naudsynt for å tilfredstilla det behovet idretten har no. Eg har tatt utgangspunkt i fleirbrukshallar satt opp i Midt-Noreg, og prøvd å finne behova som er dekka av desse. For å kartlegge kva som eksisterer, satte eg opp nokre problemstillingar: Kva er krav og behov frå idretten vedrørande: o Mål og utforming? o Auka banekapasitet, betre fasilitetar og meir utstyr? Inngjekk drift og vedlikehold i planen for hallen? Skal utgangspunktet vera hallar bygd siste tiår, eller inkludera alt som er bygd i Trøndelag? Kva rom er det faktisk bruk for, og kva er overflødig? Er lagerrom ein del av planløysinga, eller vert ledig plass brukt der ein kan? Er universell utforming tilrettelagt, eller er berre det heilt grunnleggande på plass? Er til dømes garderobeanlegg og dusj tilrettelagt rullestolbrukarar? Var drift og vedlikehold med i planen for oppføringa av hallen, eller er det kostnadar ein ikkje har sett for seg før i etterkant? Rammekrav Uansett kva som er bygd tidligare, må fleirbrukshallar i den organiserte idretten i dag tilfredstille oppdaterte krav til speleflater for ulike, aktuelle breiddeidrettar. For at ein fleirbrukshall skal kome eit lokalsamfunn til gode, uansett om det er by eller bygd, må det tilretteleggast for eit breidt spekter av breiddeidrettar. Krav til speleflater og fasiliteter er ulike avhengig av konkurransenivå. Å legge til rette for VM- eller OL-kampar i ein normalhall er ikkje mogleg, då slike kampar uansett vil bli lagt til større hallar med tilfredstillande tilskodarkapasitet, og sentral lokalisering. Kampar på nasjonalt nivå vil vere aktuelt mange stadar, og grunna breidden i norsk idrett, vil lokaliseringa til topplaga variere over tid. Slik sett vil krav til speleflater i eliteserie eller øvre divisjonar kunne vere nødvendig. Dimensjonerande speleflater Handball: 44 x 22 meter speleflate inkludert sikkerhetssoner (Oppdaterte krav til Postenligaen er 48 x 24 meter). Minimum 7 meter fri takhøgd (Oppdaterte krav til Postenligaen er 9 meter). Volleyball 18 x 9 meter speleflate 28 x 15 inkludert sikkerhetssoner for nasjonale kampar Minimum 7 meter høgd over heile banen Basketball 32 x 19 meter speleflate inkludert sikkerhetssoner, 7 meter fri høgd Innebandy 36 x 18 til 44 x 22 meter speleflate, utanom sikkerhetssoner Sikkerhetssone 1,5 meter Futsal meter lang, meter brei. 4

5 Minimum 4 meter høgde til tak. Av aktuelle idrettar, er det handball og innebandy som er dimensjonerande speleflate for ein fleirbrukshall. Idrettar som krever mindre plass kan ha oppmerking inne i handballbanen, og til dømes volleyball kan ha fleire oppmerka banar i den same speleflata. For nasjonale volleyballkampar, kan ein ha oppmerking i same speleretning som handballbanen. Figur 1 viser eit døme på opperking. Fordi handball, innebandy og futsal har fleksible banestorleikar, kan dei leggjast på same ytterlinje. Dersom desse har ulike mål, kan oppmerkinga fort verta forvirrande i bruk. Figur 1: Forenkla døme på oppmerking av speleflate i normalhall. Universell utforming Enkel tilgang for alle, også personar med nedsatt funksjonsemne, er både sjølvsagt og krevd frå lovverk. Dette er krav som må følgast, uansett korleis situasjonen per i dag er, lokalt eller nasjonalt. Med dette kjem krav til både tilkomst og rømning av hallen, samt generell ferdsel innendørs, og enkel bruk av toalett og garderobeanlegg. Kva data frå andre fleirbrukshallar er nyttig for utforming av normalhall? Totalt areal og fordeling/forhold mellom speleflater og andre areal. Tribuneforhold o Utforming o Tilskodarkapasitet o Parkering for tilskodarar og utøverar o Bruk av areal under tribunar Kva idrettar er det tilrettelagt for? o Handball, volleyball, futsal, innebandy, basketball o Klatring/buldring o Skyting o Styrkerom Bruk av hall utanom idrettsaktivitet? o Møterom o Sosiale rom o Kiosk/kantine Garderobeforhold o Kor mange o Kor store 5

6 Universell utforming o Korleis er situasjonen i dag? Golvtype Lagring Samanlikning av bygningstype/golv/generell utforming frå ulike tiår. Korleis er utviklinga? Fleirbrukshallar å sjå nærmare på For å få eit bilete av kva behov som vert dekka av fleirbrukshallar i dag, ville eg ta for meg hallar bygd i Trøndelag dei siste åra. Ikkje alle anlegg som vert bygd fell inn under merkelappen normalhall, spesielt ein del større anlegg vil ikkje vera aktuelle for mindre distrikt. Ønsker å sjå nærmare på hallar av nyare dato. o Har i oversikten under sett på hallar frå 2000-tallet og utover. o State of the art er vel ikkje eintydig formulert, og spesielt med såpass begrensa byggeaktivitet som det er i Trøndelag, må ein sjå på bygginga over fleire år. Helst storleik på éi speleflate, då det er mest aktuelt for halllar i distrikta. Dette er både grunna aktivitet og økonomi, hallen må ha realistiske mål. Aktuelle hallar Frå Trøndersk Anleggsplan (NTIK, STIK og NIF, utgjeve mars 2009) er dette hallar som liknar den utforminga eg ser for meg av ein normalhall, sortert etter nyaste bygg: Lierne Planlagt å bygge ny hall Planlagd storleik 24 x 25 meter Lensvikhallen x 23 7 meter høgd Nye Rosenborghallen 2010 Ei speleflate, truleg på om lag 44x22 meter Munkvollhallen Bygd i x 22 meter speleflate KVT Hallen Bygd i x 22 meter speleflate Røroshallen Ny hall 2010 Flatangerhallen Bygd i

7 44 x 26,5 meter speleflate Hegrahallen Bygd i x 22 meter speleflate Charlottenlundhallen 2 Bygd x 23 meter speleflate 7 meter høgd Blusuvollhallen Bygd i ,3 x 20,5 7 meter høgd Åsheimhallen Bygd i x 23 meter 7,5 meter høgd Byåsen idrettshall Bygd i x 23 meter speleflate Namsoshallen Bygd i x 25 meter speleflate Vikåsen flerbrukshall Bygd x 25 meter speleflate Skaunhallen BA Bygd i x 22 meter speleflate Hallar som kan vera state of the art, men som ikkje samsvarer heilt med min mal for normalhall: Namdalseid? Hall skulle vera ferdig i 2011, ser ikkje ut til å vera fullført Planlagt storleik 44 x 23 meter Gronghallen Rehabilitert x 24 meter speleflate Klatrevegg 7

8 Meråker flerbrukshall Bygd i x 49 meter speleflate Overtrykkshall for handball på Leangen 2 handballbanar Ingen garderobar Står meir i dokumentet om overtrykkshallar Figur 2: Samla data frå aktuelle hallar i Trøndelag. I figur 2 har eg samla dei dataene eg fann i Trøndersk Anleggsplan, og markert dei hallane eg ser på som mest aktuelle for å finna kva som er state of the art innanfor fleirbrukshallar i Trøndelag. Desse hallane har mål som samsvarer med det eg ser for meg i ein normalhall, og er bygd dei siste fem åra. Aktuelle parameterar som eg også ville hatt oversikt over: Utforming og konstruksjonstype Korleis er forholdet mellom ulike idrettar i bruk (Kor mange timar har dei ulike idrettane kvar veke?) Kva åpningstider opererer anlegga med? Vil idrettane ha fleire timar enn det som er tilgjengelig? 8

9 Bygningstypar og andre forhold For utforming av normalhall, såg eg i første omgang for meg tre halltypar: Overtrykkshall av duk. Elementhall i tre. Konstruksjon av stål, forspent tre eller limtre. Eg kom raskt i kontakt med Siv.ing Arne Vaslag AS, og fekk god innsikt i deira arbeid med ny fleirbrukshall i Melhus. Dei ville ha innspel frå SIAT angåande bruken av overtrykkshallar, både i forhold til tildeling av spelemiddel og vedrørande sikring og ansvar ved ulykker. Berekningar dei hadde gjort viste at overtrykkshallen truleg ikkje var dimensjonert for snølast. Eg synest det var særs interessant å følga samtalar med produsent, samt drøfta dei ulike problemstillingane vedrørande hallane. Eg har ikkje fått vurdert alle halltypane samt funksjonalitet slik eg hadde føresett meg. Eg skulle gjerne hatt betre tid til å vurdere fleire forhold: Utforminga av hallen, konstruksjonsløysingar og storleik. o Materialvalg, u-verdiar o Avstand mellom- og ulike utformingar av rammeverk Innredning, samt lokalisering av fasilitetar. Tilgjengeligheit for alle brukargrupper: o Inne i bygget (Mellom etasjar, til garderobar, dusjar, toalett) o Til/frå anlegget Lokalisering, infrastruktur i området Eigarskap, driftsorganisasjon og rutinar, samt bruk. o Åpningstider o Utnytting o Brukargrupper 9

10 Bruk av overtrykkshall som fleirbrukshall Overtrykkshallar har vore i bruk som anlegg for mindre tennishallar tidligare, og dei siste åra har det vore reist fleire større hallar, med storleik opp til 11 ar-fotballbanar. Idretten har ønske om å koma inn under tak i mykje større grad enn i dag, og overtrykkshallar presenterast som eit lettvint alternativ. Enkelt oppsett og billig startkostnad gjer at hallane freistande, men det er mange ting som må sjåast nærmare på før det framstår som ei god løysing. Hallane består stort sett av to lag duk, med moglegheit for eit tynt isolasjonslag mellom. For hallen på Leangen vart det vist fram eit isolasjonsmateriale med oppgjeven U-verdi på 3,05 W/(m²K) (Siv. Ing. Arne Vaslag AS, ved Arne Vaslag, 24 februar, Trondheim). Høg U-verdi gjev dårlig isolasjon, og til samanlikning er kravet om U-verdi i vindauger etter TEK 10, 1,2 W/(m²K), og krav til yttervegg er 0,18 W/(m 2 K) (Lovdata.no, , Forskrift om tekniske krav til byggverk) Det er også mange saumar langs duken, og om dukane er sydd saman, vil desse fungere som kuldebruer, og dermed gi endå lågare isolasjon. Figur 3: Snøansamling på toppen av duken. Foto av Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT), Scandihall har begrunna at snø vil skli av hallen grunna glatt duk og varmetap frå innsida. Slik meiner dei at dimensjonerande snølast kan setjast lik 0, og har referert til Norsk Standard (Vedlegg 7: Utdrag fra NS-EN ). Slik eg ser det har dei ikkje brukt Norsk Standard riktig, og har truleg ikkje dekning for å fjerna snølast som faktor (Vedlegg 10: Konklusjon frå Arne Vaslag AS). Bilete tatt av hallen på Leangen viser at mykje snø vil skli av, men samtidig vil ein del bli liggande igjen. Dersom snøen først får feste, og lager ei lita nedbøyning, vil større snøfall føre til aukande nedbøyning og kollaps. Fleire hallkollapsar grunna snølast viser at dette er noko som treng meir merksemd. Scandihall referer også til EN 13782, som gjev fritak for snølast for mobile, midlertidige telt (vedlegg 1:EN 13782:2005). Eg kan ikkje sjå at dette skal vere gjeldande standard, då lovnad om levetid på 40 år ikkje samsvarer med verken mobilitet eller midlertidighet. Det er dessutan bygd ringmur som duken er festa i, noko som igjen taler mot at hallen/teltet er mobilt. Siv.ing. Arne Vaslag AS har sendt ut ei bekymringsmelding angåande overtrykkshallar og berekning av bæreevne på desse (Vedlegg 8: Brev frå Arne Vaslag til Gunnar Grini ved Direktoratet for byggkvalitet 10

11 ). Ved sine utrekningar, har Arne Vaslag AS benytta same standard som leverandøren viser til, og har konkludert med at hallen skal dimensjonerast for snølast på 400 kg/m 2. Utforming av hallen, og termisk faktor grunna varmetap gjennom duken gjev berre små reduksjonar i dimensjonerande last. Leverandøren oppgir at hallen har eit overtrykk på 40 kg/m 2, som dermed ikkje vil vera tilstrekkelig for å halda dimensjonerande snølast. Gunnar Grini bekrefter i svar på bekymringsmeldinga at alle krav i byggteknisk forskrift, inkludert konstruksjonssikkerhet og isolasjonsevne (Vedlegg 10) skal tilfredstillast. Figur 4: Ikkje tilstrekkelig måking rundt hallen. Foto av SIAT, Snø raser ned foran nødutgangar, og utan godt vedlikehold vil det kunne sperre for tømming av hallen. Drifta av hallen er ansvarlig for måking om lag ein meter rundt hallen, medan kommunen har ansvaret for området rundt. Av bilete tatt kjem det fram at det ligg mykje snø både rundt hallen og ved nødutgangane. Fordi mykje snø raser ned langs hallen må det måkast oftare rundt hallen enn for andre halltypar. Av bileta ser det ikkje ut som områdetvert måka tilstrekkelig. Figur 5: Røykrøyr før eitt av dei ramla ned. Skjermbilete frå video ved Scandihall, publisert

12 Ved befaring av hallenviste det seg at isolasjon hadde løsna inni duken, og sklidd ned i botnen. Eit av to røykrøyr som skal trekke ut røyk frå taket av hallen ved brann, hadde også ramla ned. Eg ser for meg at laus isolasjon fører til enda dårligare isoleringsevne, noko som ikkje er heldig for eit bygg som frå før av slepp ut mykje varme. At røykrøyra er festa i duken vil bidra til nedbøying, og kan ha utslagsgivande effekt om det først legg seg snø. Festeanordninga bør også forbetrast, slik at røyra ikkje kan ramle ned. Figur 6: Isolasjonen har løsna, og har rast ned i botnen av duken. Foto ved SIAT, Samandrag Overtrykkshallar, slik dei er i dag, ser ut til å ha veldig dårlig isolasjonsevne, og vil dermed føre med seg store utgifter til oppvarming. På Leangen får hallen overskotsvarme frå isanlegga i anlegget, og slepp problem med store kostnadar til oppvarming. Konstruksjonsmessige krav er truleg ikkje innfridd, då hallen har ei bæreevne på 40 kg/m 2, og utrekna dimensjonerande last er 400 kg/m 2. Krav til frie rømningsvegar ser ut til å berre vere delvis fulgt, og moglegvis vanskelig å halde, fordi mykje snø raser ned langs hallen. Halltypen er fristande grunna låg investeringskostnad, men driftskostnadane er store, og kollaps grunna snø kan oppstå. Festeanordninga for isolasjonen og for røykrøyra ser ikkje ut til å vera god nok. Ein kollaps kan føre til både store materielle skadar, og personskadar. Det bør stillast spørsmål om kven som er ansvarlig for å setja opp ein slik hall, vel vitande om risikoen som er forbunde med det. 12

13 Kjende overtrykkshallar Abrahallen 11-fotballbane Kollapsa grunna snølast på nyåret 2009 (VgNett, , vedlegg 2) o I overkant av 12 millionar for å setja opp på nytt, dekka av forsikring. ( , vedlegg 3) Ny hall levert av Scandihall, oppgitt levetid på 40 år. (Scandihall, henta ) Kollapsa grunna vindlast romjula 2011 (Rosenborg BK, , vedlegg 4). o Ikkje bestemt om ny hall skal førast opp Raufoss Levert av Norske Boblehaller AS. Kollapsa grunna snø i romjula Var ikkje forsikra mot snølast, fekk ikkje dekka oppreisning på rundt 3 millionar kroner (vedlegg 3) Ranahallen Levert av Yaedon, ein Canadisk leverandør. Eksploderte under oppføring i desember 2010, utan at noko dokumentasjon på kvifor ligg tilgjengelig ( , vedlegg 5). Randaberg tennishall Kollaps i desember 2009 grunna snølast. (Stavanger Aftenblad, , vedlegg 6). Dobbel handballbane på Lenangen Levert av Scandihall. Utnytter spilllvarme frå nedkjøling av to isbanar, og slepp derfor unna større utgifter til oppvarming. Ikkje konvensjonelle garderobar, men har eit klesbytteområde utforma av garderobeskap. Kristiansand Tennisklubb innendørshall Kollapsa fleire gongar grunna snølast vinteren 2011, revna til slutt grunna uver (Fedrelandsvennen, 17.januar 2011). 40 år gamal, truleg ikkje levert av ein større leverandør. Leverandørar i Noreg Scandihall Yeadon Norske boblehaller 13

14 Vurdering av eksisterande anlegg Spørsmål vedrørande eksisterande idrettshallar For å finne ut kva som er nødvendig av innhald i ein fleirbrukshall, og kva som eventuelt ikkje trengs, er det nokre spørsmål som hadde vore greit å få svar på: 1. Kor mange garderobar er det i hallen? 2. Korleis er garderobeantalet/storleiken berekna? Er det til dømes gjort på bakgrunn av utøvarkapasitet? 3. Er alle garderobane i bruk som garderobar, eller vert nokre brukt som lager, eventuelt andre løysingar? 4. Er lager utforma som ein del av planløysinga i hallen, og er lagerplassen i hallen stor nok? 5. Kor stor del av utforminga er gjort med tanke på tilrettelegging for personar med funksjonsnedsetjing? 6. Er alle garderobar tilrettelagt for personar med funksjonsnedsetjing / kor mange er tilrettelagt? 7. Kor stor er speleflata, og kor høgt er taket? 8. Er speleflata stor nok til å halda nasjonale konkurransar i ulike breiddeidrettar i hallen? 9. Har erfaringar vist at speleflata burde vore større / kunne vore mindre? 10. Ved oppsetting av hallen, var driftskostnadar og vedlikehold inkludert når byggekostnadar vert berekna? Eg har ikkje fått svar på alle spørsmåla eg har stilt, men tar med alle her, slik at dei eventuelt kan brukast i seinare rapportar eller oppgåver, dersom det kan vera aktuelle problemstillingar. Overdriven bruk av dyre rom i idrettshallar? Med dyre rom meiner eg hovudsaklig garderobar, dusjar og toalett, rom det må investerast mykje pengar i per kvadratmeter. Det er krav om å ha 2 doble sett med garderobar i nye idrettshallar, så det vil uansett vera utgifter som følger denne posten. Det må dessutan vera tilgang for rullestolbrukarar, både til garderobar, dusj og toalett. Tilgang for personar med nedsatt funksjonsevne har blitt veldig viktig dei siste åra. Både tilgang til idrettshallane, og full bruk av alle fasiliitetar er naturlige krav i eit samfunn der alle skal vera inkludert. Ekstra garderobar, dusjar og toalett kan utgjera betydelige delar av budsjettet til eit hallprosjekt. Dersom desse ekstrakostnadene blir avgjerande for at prisen til eit prosjekt blir uoverkommeleg, må det vurderast i kor stor grad eigne garderobar er nødvendig, eller om tilgang kan ordnast i vanlige garderobar. Tilrettelegging i forhold til tilgang Det er skilnad på å bygge noko spesifikt for ei gruppe menneske, og å bygga noko som er tilgjengelig for alle. Kan ein spare areal og utgifter ved å legge til rette for all tilkomst i få garderobar, framfor å lage mindre, eigne garderobar? Korleis kan ein utforme eit garderobeanlegg slik at ein får mest mogleg areal til brukaren, samtidig som det ikkje går ut over andre areal, og slik at ingenting står ubrukt? 14

15 Lager i staden for våtrom? Mange stadar vert ubrukt garderobeplass brukt som lager. Av idrettshallane eg har vore i kontakt med, har dei fleste for lite lagerplass, og i tillegg garderobar som står ubrukt i store delar av tida. Dermed vert ulike apparat lagra på toalett og i garderobar som står ubrukt. Lagerplass er mykje billigare enn garderobar, og dersom utbyggar er litt gjerrig på garderobeplass, kan kanskje fleire hallar verta realisert. Eg trur begrepet normalhall må basera seg på garderobeanlegg som er tilpassa alle brukarar, og ikkje overdriven bruk av eigne garderobar til alle formål. Eigne rullestol-, lærar- og dommargarderobar vil verta brukt i mykje mindre grad enn vanlige garderobar, og kan vera unødvendige ekstrakostnadar, om tilgang for alle kan løysast på mindre areal. Dersom eit prosjekt vert skrinlagt grunna manglande økonomi, er komforten det er å ha stor garderobeplass større enn behovet for å realisera eit prosjekt? Kan kommunar kombinera eit treningssenter i ein idrettshall med fysioterapi og andre aktivitetstilbod som kjem innbyggarane til gode? Figur 7: Handicapptoalett i Rosenborghallen, brukt til lagring av bonemaskin og juletre. Foto ved Jo Utne Gustad, Har me tilegna oss nye vanar som ikkje passer eksisterande anlegg? Fleire artiklar har i det siste vist at ungdom bruker dusjanlegg i idrettshallar i mykje mindre grad enn tidligare. Både auka kroppsfokus, og større bruk av mobiltelefonar med kamera får skulda for denne trenden (aftenbladet.no, ). I ein artikkel i adresseavisa kjem det fram at elevar på ungdomsskuletrinn dusjer i kø, fordi dei vil vera aleine (Adresseavisen, ). Mange 15

16 idrettsanlegg har framleis åpne garderobar og dusjar, men slike nye trendar kan gjera at dette må endrast på. Nordmenn har blitt meir og meir opptatt av mosjonering og vekt- og styrkerom dei siste åra. Vil ein engasjera større deler av befolkningen ved å tilby treningsrom som ikkje berre går på breiddeidrett? Kan ein kommune tilby gode avtalar til innbyggarane, vil ei slik ordning vera både økonomisk berekraftig og eit godt folkehelsetiltak for kommunen (Idrett & Anlegg, nr. 3/ 2012). Fleire problemstillingar knytta til nye og eksisterande anlegg Kor stort areal krever universal utforming, både med tanke på garderobar og toalett, men også ved lagring av utstyr for til dømes rullestolidrettar? Vil fråskilde dusjar med låsbare dører vera den einaste måten ein får ungdom til å dusja etter trening? Trening har vist seg å betra konsentrasjon og ytevne i skulearbeid, men i følgje artikkelen i adresseavisa føler elevar at kroppsøvinga går ut over læringa. Dersom det viser seg at kroppsøving går ut over skulekvardagen til elevane, er det i det heile noko poeng å ha det som fag? Har slike haldningar også kome blant vaksne, slik at endå fleire ønsker veggar i dusjane? Er det fasilitetane i hallane, eller haldningane til ungdomen som må endrast? Kva vert konsekvensane økonomisk ved å leggja skiljeveggar i dusjane? o Oppføring o Vask/vedlikehald 16

17 Konklusjon Ein hall på 23 x 44 meter, med høgd på 7 meter vil tilfredstille gjeldande krav til speleflater i dei breiddeidrettane som er aktuelle i Noreg. Eg ser på normalhall som eit bygg som skal vera eit tilbod til herad der dei økonomiske ressursane er begrensa. Det er altså breiiddeidretten som må stå i fokus, og ein treng ikkje basera seg på at det skal drivast idrett på elitenivå i hallen. Dette lemper på krav om storleik, sikringssoner og garderobeforhold. Eg skulle gjerne sett meir på aktuelle halltypar, og korleis desse bør vera utforma for å tilfredstilla aktuelle byggekrav, samtidig som bygga er rimelige å setja opp. Overtrykkshallar, som er det alternativet eg har vurdert, ser for meg ikkje ut som ei god løysing. Både tryggleiken og energiforbruket til overtrykkshallane virkar ikkje tilfredstillande, sjølv om den kortsiktige investeringa relativt sett ikkje er stor. Utgifter knytta til å reise hallar som kollapser kan vera store for eit herad med knappe ressursar, og derfor kan det synast tryggare å investera i anlegg med bevist god holdbarhet. Det er krav om fire sett med garderobar i nye idrettshallar, og eg ser ikkje at det skal vera behov for meir enn det i ein normalhall. Mitt inntrykk er at idrettshallar som er satt opp dei siste åra, har for mykje areal til garderobar, og for lite til lager. Garderobar er kostbare kvadratmeter, og det er synd om overflødig garderobeareal skal brukast til lagring av utstyr, når dette kan gjerast langt billigare. Nye trender i befolkningen vil også kome til å påvirke utforminga av nye hallar. Det eg har sett på er først og fremst endringa i haldningar til dusjing hos ungdom, og den aukande pågangen hos treningssenter. Å ha eit anlegg der hoveudbrukargruppa føler ubehag før og etter økta er ikkje ønskelig, og denne problematikken må tas alvorlig. Dersom ein kommune kan tilby treningssenter i anlegga sine, vert målgruppa til hallane endå større, og ein kan få aktivisert større delar av innbyggarane gjennom offentlige tilbod. 17

18 Kjelder 1. Målbok for idrettsanlegg, Kultur og kirkedepartementet, Planlegging og bygging av fleridrettshaller- treningshall og elitehall, NHF, NBBF, NBF, utgjeve Møte med Thomas Andersen, Arne Vaslag og Bjørn Åge Berntsen, 24 februar, Trondheim. 4. Lovdata.no, Forskrift om tekniske krav til byggverk Trøndersk Anleggsplan, NTIK, STIK og NIF, utgjeve mars Plan for anleggsutvikling Midt-Norge 2008/2009, Norges Håndballforbund, utgjeve Idrett &Anlegg, uavhengig magasin frå SPORTMEDIA, nr

19 Vedlegg Vedlegg 1: EN 13782, Temporary structures Tents Saftety, november 2005 Vedlegg 2: RBK-hall raste sammen, VG NETT, Vedlegg 3: Sportslig framgang-økonomisk krise, Oppland Arbeiderblad, Vedlegg 4: Abrahallen kollapset, Vedlegg 5: Giganthall kollapset i Rana, Vedlegg 6: Tennishallen på Randaberg kollapset, Vedlegg 7: Utdrag fra NS-EN (Eurokode 1 for snølast) Vedlegg 8: Bekymringsmelding, Arne Vaslag AS Vedlegg 9: Konklusjon frå Arne Vaslag AS Vedlegg 10: Svar frå Gunnar Grini angåande bekymringsmelding Vedlegg 11: Prinsippskisse av overtrykkshall på Melhus og utrekningar gjort av siv.ing Arne Vaslag AS 19

20 Vedlegg 1 20

21 21

22 22

23 Vedlegg 2 RBK-hall raste sammen (VG Nett) Rosenborgs treningshall Abrahallen raste sammen i natt etter massivt snøfall over Trondheim. Av Kathrine Hammerstad, Ida Anna Haugen, Samaria Iqbal Alarmen gikk ved tiden lørdag morgen. Vaktmesteren som kom til hallen like etterpå kunne raskt konstatere at ødeleggelsene var store. Taket har klappet sammen og ligger nå på kunstgresset i Rosenborgs treningshall Abrahallen, melder RBKs nettsider. Vet du noe om dette?tips oss her! - Det kommer til å ta tid å fjerne det - Det har vært stort snøfall i to tre døgn, og boblehallen vår har ikke tålt det. Så taket har rett og slett kollapset, og det er bare ytterveggene som står. All snøen har sklidd ned, og det kommer til å ta tid for å fjerne det, forteller daglig leder i RBK, Nils Skutle til VG Nett. Nå er det representanter fra klubben på stedet som forsøker å finne ut hvordan de skal løse situasjonen. Ingen personer var inne i hallen da uhellet skjedde, men kollapsen kan ha gått hardt ut over banen. - Taket ligger på kunstgressbanen, og det er masse snø oppå, sier Skutle. 23

24 - Egentlig skulle A-laget begynt sine treninger her på mandag, men nå må vi sette på varmen på kunstgresset på Lerkendal, og få varmet opp den. A-laget må rett og slett trene ute. Men for en del av breddeidretten og de yngre lagene vil det nok bli vanskelig å få trent i hallen den kommende uken, sier Skutle. Politiet ikke på stedet Han har ingen formening om når hallen vil være klar til bruk igjen. Men Rosenborgs A-lag reiser til Gran Canaria på treningsleir mandag om en drøy uke, og dermed får ikke kollapsen store konsekvenser for laget. I mellomtiden blir det trolig trening på Lerkendal. Politiet opplyser til VG Nett at de ikke har noen vært på stedet ennå, og derfor vet svært lite om hva som har skjedd. - Vi fikk melding fra brannvesenet om utsendelse av sperrebånd, mer enn det vet vi ikke. Det er heller ingen enheter på stedet, sier Jan Steindal til VG Nett. (VG NETT - 13: ) SAMMEN: Storhallen på Raufoss kollapset av store snømengder i romjula. Skadene til rundt tre millioner kroner omfattes ikke av forsikringen.foto: Arkiv 24

25 Vedlegg 3 Sportslig framgang-økonomisk krise Raufoss vant 2-0 mot divisjonskollega Eidsvold Turn i treningskampen skjærtorsdag. Økonomisk står det verre til. SI DIN MENING! Kjetil Lysengen Publisert kl 03:00 Oppdatert kl 22:17 Raufosshallen var nemlig ikke forsikret mot skader som følge av stort snøfall. Det er årsaken til at klubben blir sittende igjen med gigantregningen etter hallkollapsen i romjula i fjor. Hallen er forsikret i Gjensidige, og ifølge direktør for næringsliv i Hedmark og Oppland, Rune Svartvade tilbyr ikke selskapet forsikring mot denne type skader. - Skader som skyldes stor snøtyngde kan man ikke forsikre seg mot hos oss. Det skyldes at vi mener risikoen for at takkonstruksjoner faller sammen på grunn av store snømengder som for stor, sier Svartvade, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag. Svartvade avviser at det er uenigheter mellom forsikringsselskapet og Raufoss om innholdet i avtalen. Gjensidige dekker altså ingenting av skadene på hallen, som er beregnet til nærmere tre millioner kroner. Rosenborg forsikret Snøskader omfattes for øvrig ikke av naturskadeforsikringen. Ifølge Naturskadelovgivningen er det seks elementer som regnes som naturskade; flom, storm, skred, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. Raufosshallen var forsikret mot alt dette, men altså ikke mot stort snøfall. Det var imidlertid Abrahallen i Malvik, som eies av Rosenborg BK. Plasthallen raste sammen i januar i fjor, også det på grunn av stort snøfall. Skadene beløp seg til i overkant av 12 millioner kroner, men klubben fikk dekket tapet av forsikringsselskapet. - Det skyldes at klubben i tillegg til vanlig brann- og naturskadeforsikring hadde utvidet den til også å gjelde 25

26 snøskader, noe som eiere av denne typen bygninger har mulighet til å gjøre hos oss, sier informasjonsdirektør Jack Frostad hos forsikringsselskapet If til Oppland Arbeiderblad. Fikk bedre hall Direktør Klaus Berg i Rosenborg Eiendom bekrefter overfor avisa at de var forsikret mot det som skjedde med Abrahallen i fjor. - Vi hadde et meget godt samarbeid med If etter at Abrahallen raste sammen, og kollapsen ble til slutt en plussforretning for oss. Samtidig som vi fikk en ny og bedre hall, slapp vi mye utgifter en periode. Bortfall av leieinntekter ble også dekket av forsikringsselskapet, forteller direktøren i Rosenborg Eiendom. Raufoss Fotball har bedt Vestre Toten kommune om hjelp til å betale hele eller deler av regninga. Politikerne skal ta stilling til saken over påske. Raufoss slo for øvrig Eidsvold Turn 2-0 i torsdagens treningskamp. 26

27 Vedlegg 4 Abrahallen kollapset Abrahallen er ute av drift hele vinteren etter at uværet Dagmar sørget for at den kollapset i natt. Av: Anna Lian Publisert: :22, endret: :02 STORE SKADER: Abrahallen er ute av drift hele vinteren. RBKs treningshall i Malvik kollapset i natt for andre gang på grunn av vær og vind. Daglig leder i Rosenborg Eiendom, Roar Munkvold, inspiserte skadene på hallen i natt. - Det var vanskelig å se skadeomfanget på grunn av mørket, men det så ut som om duken har revnet i to. Nå er vi på vei utover for å se på skadene i dagslys, så får vi fastslått omfanget litt mer nøyaktig etter det, sier Munkvold. Han er imidlertid ikke optimist med tanke på trening i hallen denne vinteren. - Hvis jeg skal gjette blir den ikke tilgjengelig for trening i vinter. Først og fremst tenker vi på alle de lagene som mister treningsarenaen sin, det er fryktelig synd for dem og vi skal jobbe så fort vi kan for å få hallen oppe å gå igjen. Rosenborg har også planlagt det meste av vintertreningen sin i Abrahallen, men må nå se etter andre alternativ. - Det kan bli aktuelt å forlenge treningsopphold i utlandet, og så har vi mulighet til å trene på kunstgresset på Lerkendal, men det er jo ikke optimalt, sier Munkvold. NB: RBK.no kommer med mer informasjon og oppdaterte bilder fra Abrahallen utover dagen. Bildet i saken er fra forrige gang Abrahallen kollapset. Da på grunn av store mengder med snø. 27

28 Vedlegg 5 Giganthall kollapset i Rana Europas største oppblåsbare idrettshall kollapset under oppføring. SEND OSS DINE BILDER! E-post: nordland@nrk.no MALVIN ERIKSENmalvin.eriksen@nrk.no BETH MØRCH PETTERSENbeth.morch.pettersen@nrk.no Publisert :40. Oppdatert :09. Del 13 Del/tips Skriv ut Den oppblåsbare fotballhallen var nesten helt blåst opp da den ved 21-tiden i går eksploderte. Nå går det en berg og dalbane av følelser gjennom meg, sier Sten Erik Myhre, som er leder for hovedlaget i fotball i idrettslaget Stålkameratene. Les: Europas største oppblåsbare Som en bombe HALL MO I RANA Hallen koster 36 millioner kroner 120 ganger 85 meter Garderobeanlegget inni hallen Leverandøren er fra USA/Canada og har erfaring fra Alaska 1,5 kilometer med søm skal holde duken sammen Leverandøren mener det er Europas største oppblåsbare hall Hallen er primært tenkt for treningsformål vinterstid samt turneringer ettersom nye Sagbakken stadion vil være kamparena. Rana Blad skrivet at Roar Michalsen var på Sagbakken for å se på hallen som var nesten blåst helt opp. Da smalt det. Det var en kjempesmell. Det var som en bombe. Det smalt rett foran meg, og jeg tenkte på litt av hvert i disse tider, sier Michalsen til avisen. 28

29 Ingen personer ble skadet, men den ene langsiden av hallen er helt ødelagt. Duken, som er verdt flere millioner kroner, er revnet og løsnet fra grunnmuren. Vi er glad ingen kom til skade. Det var ingen som jobbet med hallen da den kollapset, sier Myhre til NRK.no Jobbet intensivt lenge De siste to ukene har idrettslaget og frivillige jobbet for å få satt opp hallen. Med under 20 minusgrader har det vært en kald jobb, og arbeidet har gått trått. Snøen forsinker oppblåsbar hall Nå var vi nesten i mål, så vi er ganske fortvilt akkurat nå. Det gjenstod bare et hjørne igjen før hallen var tettet slik at snøen ikke kom inn. Det er uklart hva som er årsaken til at hallen eksploderte. Hallen var under oppføring av blant annet IL Stålkameratene, som har et fotballag i 3.divisjon. Det har tydeligvis skjedd et eller annet som har gjort at vi har fått ei flenge i duken på meter ned langs ene duken. Dermed kollapset den, sier Myhre. Han tror duken kan ha blitt skadet under transport eller oppføring. Håper hullet kan repareres Myhre tror de skal kunne klare å reparere hallen. Dette er ingen glasskule, den er laget av et PVC-basert materiale. Hallen er sveiset sammen av ulike deler. Nå må vi få tak en en ny del, som kan erstatte den duk-biten som er ødelagt. Arbeidet så langt er ikke bortkastet, selv om vi akkurat nå er skuffet. Det vi trenger å få reparert er bare en liten del av duken. Planen var at hallen skulle ta i bruk i løpet av en uke eller to. Under bygging: Her på Sagbakken skal hallen stå. Foto: Wiggo Skotnes 29

30 Vedlegg 6 FOTO: Tommy Ellingsen Tennishallen på Randaberg kollapset De store snømengdene ble for mye for tennishallen på Randaberg. AV:Inga Sverdrup Publisert: 20 desember 2009 (14:17) Oppdatert: 20 desember 2009 (15:56) - Vi vet ikke helt ennå hva som har skjedd, men det ser ut til at snømengdene har blitt så tunge at hallen har kollapset, sier Sigve Inge Håland til aftenbladet.no Håland sitter i styret i Randaberg Tennisklubb og har ansvar for vedlikehold. Tidlig søndag morges ble han tipset om ødeleggelsene. - Da jeg kom opp i dag tidlig var hallen fullstendig ødelagt. Et par av lysmastene var også knukket, men aggregatet gikk og lyskasterne stod fremdeles på med flombelysning, sier Håland. Tennishallen er en såkalt boblehall. Dvs at et aggregat blåser luft inn i hallen og holder duken oppe. Dersom duken siger såpass at den kommer inntil lyskasterene vil en sensor skru av aggregatet. Det er ikke skjedd her. - Det kan antyde at dette har skjedd fort og at hallen har kollpaset fullstendig med en gang, sier Håland. Bare flaks gjorde at ikke folk var i hallen da det skjedde. - Hadde dette skjedd seinere kunne det blit alvorlig ja. I dag er det jo mange som har fast leie av bane. Nå har det heldigvis ikke vært noen personer i hallen, sier Håland 30

31 Vedlegg 7 - Utdrag fra NS-EN (Eurokode 1 for snølast) 31

32 Vedlegg 8 32

33 Vedlegg 9 33

34 Vedlegg 10 Fra: Gunnar Grini Sendt: 8. mars :04 Til: Arne Vaslag Kopi: Bjørn Åge Berntsen; "Berge Olav Ø."; Veulemans Mathieu; Solem Janneke Emne: Re: NS-EN Hei. Viser til hyggelig telefonsamtale i dag og takker for all informasjon. Det som fremgår nedenfor er jo ting vi allerede har snakket om, men det er greit for meg å kunne "kvittere ut henvendelsen" (da brevet ditt og e- postene registreres i arkivet hos oss). Vi er som sagt kjent med problemstillingen knyttet til overtrykkshaller. Som vi snakket om er det viktig å skille mellom krav i byggesak og krav til produktdokumentasjon, som er nødvendig for å kunne omsette og markedsføre et produkt. Vi har innledningsvis i vårt markedstilsyn med overtrykkshaller vist til NS-EN 13782, som en fremgangsmåte for leverandørene av overtrykkshaller å kunne utlede hvilke konkrete produktegenskaper mht. mekanisk motstandsevne og sikkerhet som må dokumenteres før markedsføring og omsetning. I håp om å komme videre i tilsynssaken har vi gjort en ytterligere vurdering av hvilke konkrete produktegenskaper mht. mekanisk motstandsevne og sikkerhet (samt brannsikkerhet og isolasjonsevne) som minimum må være dokumentert for markedsføring og omsetning av overtrykkshaller, jf. byggteknisk forskrift 3-2. Disse produktegenskapene var listet opp i vedlegg 1 til brevet dere mottok. Det er ikke gitt at et produkt som oppfyller minimumskravene til produktdokumentasjon for omsetning og markedsføring kan brukes i et konkret byggeprosjekt. Dette kommer an på om produktet har tilstrekkelig gode produktegenskaper. Kommunen er tilsynsmyndighet i byggesak. Hvorvidt NS-EN kan legges til grunn for beregning av permanente bygg i en byggesak tar ikke vi stilling til. Men i en byggesak må naturligvis alle krav i byggteknisk forskrift, herunder naturligvis også konstruksjonssikkerhet, isolasjonsevne, brannsikkerhet, etc. være dokumentert og oppfyllt for byggverket. Med vennlig hilsen Gunnar Grini Overingeniør 34

35 Vedlegg 11 35