E16 Skaret - Hønefoss Tilleggsanalyse Sundvollen - Åsa - Hvervenmoen. Verdianalyse Landskapsbilde

Transkript

1 E16 Skaret - Hønefoss Tilleggsanalyse Sundvollen - Åsa - Hvervenmoen Verdianalyse Landskapsbilde Region sør Drammen kontorsted Plan og prosjektering Buskerud August 2011

2 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Forord Verdi- og sårbarhetsanalysene er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredning og kommunedelplan for utbygging til firefeltsveg på strekningen E16 Skaret Hønefoss (tidligere E16 Skaret Hvervenmoen). Den første delen av arbeidet med prosjektet, fase 1, omfatter en kartlegging og analyse av dagens situasjon. De ikke-prissatte temaene kartlegges gjennom verdi- og sårbarhetsanalyser. Landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser er i henhold til Statens vegvesens Håndbok 140 ikke-prissatte tema. Det er tidligere utført verdi- og sårbarhetsanalyser for prosjektet (hovedanalyse sluttført november 2007og tilleggsanalyse sluttført juni 2010). I forbindelse med varsel om planoppstart og påfølgende arbeid med planprogram for prosjektet, ble en ny korridor for veg lansert (gul korridor). Denne korridoren er med i det fastsatte planprogrammet. Registreringen og analysen av det nye området er utført i forbindelse med konsekvensanalysen. Veitraseen er lagt i forkant, og det er derfor utført en landskapsanalyse med verdivurdering av landskapsbilde fremfor en fullstendig verdi- og sårbarhetsanalyse. Denne rapporten er en tilleggsanalyse 2 og inneholder verdivurdering for temaet landskapsbilde for området Sundvollen Åsa Hvervenmoen (gul korridor). Rapporten supplerer to tidligere verdi- og sårbarhetsanalyse for landskapsbilde utført av Multiconsult AS og Laukli Landskap i samarbeid med Ingerlise Amundsen og Cecilie Schjøtt-Høiholt i Statens vegvesen. Arbeidet er utført av landskapsarkitekt Sigrun Marie Lie i Statens vegvesen i samarbeid med Laukli Landskap ved landskapsarkitekt Kirstine Laukli. Nils Brandt er prosjektleder hos Statens vegvesen, Gert Myhren er planleggingsansvarlig. Drammen, august 2011 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 1

3 Landskapsbilde Innhold Sammendrag Innledning Hensikten med analysen Definisjon av landskapsbilde Avgrensing mot andre fagtema Nasjonale og faglige mål og ideal for landskapsbilde Metode Planområde, influensområde og undersøkelsesområde Registrering Verdivurdering Registreringer og analyse Overordnede karakteristiske trekk Influensområde Undersøkelsesområde for tilleggsanalyse Landformer og terrengformer Vegetasjon Vann Bebyggelse Andre elementer av betydning for landskapsbildet Avgrensning av delområdene Nordlig skråningslandskap Øy- og fjordlandskap Småbakkelandskap Kalkåslandskap Åpent slettelandskap Platålandskap Kilder E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

4 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Figur 0-01 Verdikart for landskapsbilde i det aktuelle området Sundvollen Åsa Hvervenmoen E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 3

5 Landskapsbilde Sammendrag Det er tidligere utført verdi- og sårbarhetsanalyser for prosjektet E16 Skaret-Hønefoss, men siden planområdet senere har blitt utvidet, er det laget tilleggsanalyser. Denne rapporten utgjør tilleggsanalyse 2 for tema landskapsbilde på øst- og nordsiden av Steinsfjorden. Hensikten med analysen er å gi en oversikt over landskapsbildets verdi innenfor det utvidede planområdet. Det er ikke utført sårbarhetsanalyse da vegtraseen gjennom området allerede er lagt. Landskapet som blir analysert i denne rapporten er delt i 6 enhetlige områder som behandles hver for seg. Disse områdene er det nordlige skråningslandskapet, øy- og fjordlandskapet, småbakkelandskapet, kalkåslandskapet, det åpne slettelandskapet og platålandskapet. Det nordlige skråningslandskapet er en fortsettelse av skråningslandskapet i den opprinnelige analysen. Området består av en steil, vestvendt li. Øvre del er svært bratt, mens det blir noe slakere mot bunnen av skråningen. Hele området er dekket av tett vegetasjon, men i den nedre delen finnes små lysninger med bebyggelse og dyrket mark. Området som helhet har vanlig gode landskapskvaliteter som er typisk for Østlandet og har derfor middels verdi, men den øvre delen er såpass markant og identitetsskapende for store omkringliggende områder at den har stor verdi for landskapsbildet. Strandsonen har stedvis reduserte visuelle kvaliteter på grunn av ledningsstrekk og inngrep i bratt terreng, og har middels mot liten verdi for landskapsbildet. Øy- og fjordlandskapet består av den nordøstlige og nordlige delen av Steinsfjorden med øyer, nes og strandsone. Vannspeilet er storslått i det overordnede landskapet og bidrar til et karakteristisk preg med visuelle kvaliteter som er sjelden i regionen. Hele øy- og fjordlandskapet har stor verdi for landskapsbildet. Småbakkelandskapet består av et kupert terreng med små drag i ulike retninger, og framstår som noe uoversiktlig og kaotisk. Samlet sett har småbakkelandskapet vanlige visuelle kvaliteter og dermed middels verdi for landskapsbildet. Jordbruksområdene ved Torsrud, Elvika og Elviktangen skiller seg imidlertid noe ut. Her bølger åkrene ned mot fjorden, og samspillet mellom fjorden, jordbruket og terrengformene trekker verdien av landskapsbildet opp. Forstyrrende elementer som ledningsstrekk gjør imidlertid at verdien blir noe redusert og totalt sett er middels til stor. Kalkåslandskapet er preget av markante åsdrag med retning nord-sør. Åsryggene er bratte og høye og bevokst med tett furuskog. Mellom åsryggene ligger flatere jordbruksområder med tilhørende gårdsbebyggelse. Fra jordbruksområdene har man flott utsyn mot Steinsfjorden, men utsikten blir forstyrret av flere ledningsstrekk. Samlet sett har kalkåslandskapet visuelle kvaliteter som er vanlig i regionen, og har dermed middels verdi for landskapsbildet. Det åpne slettelandskapet ligger som en forlengelse av slettelandskapet i den opprinnelige analysen, og består av den nordlige delen av Steinssletta. Området er åpent og forholdsvis flatt, og har en stor skala. Fra dette området har man utsyn til resten av Steinssletta med flere landemerker som øker opplevelsesverdien. Totalt sett har området visuelle kvaliteter som ligger noe over det som er vanlig i regionen, og verdien er dermed middels til stor. Platålandskapet ligger som en klart definert, plan høyde som ruver over et stort landskapsrom. Området ved Tandbergmoen er åpent og har storslagen utsikt i 360 grader. Dette området er 4 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

6 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi spesielt i regionen, og har stor verdi for landskapsbildet. Lenger inne på platået blir utsikten hindret av høy vegetasjon, samtidig som jordbruksområdene framstår som noe monotone. Her er verdien middels, men grenser mot liten. Ved Hvervenmoen er bebyggelsen lite helhetlig og framstår som noe kaotisk. Her er verdien for landskapsbilde liten til middels. E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 5

7 Landskapsbilde 1 Innledning 1.1 Hensikten med analysen Siden de alternative veitraseene i området Sundvollen-Åsa-Hvervenmoen allerede er lagt, er hensikten med analysen er å gi en oversikt over landskapsbildets verdi innenfor dette tilleggsområdet. De registrerte områdenes sårbarhet og forbedringspotensial blir derfor ikke vurdert. Verdivurderingene vil ligge til grunn når de ulike traséalternativene skal konsekvensvurderes. Ut fra vurderingene i rapporten vil man kunne identifisere hvilke trasealternativer som i størst mulig grad er tilpasset landskapet, og som bidrar til at nasjonale miljømål og retningslinjer blir ivaretatt. Sammen med de andre verdi- og sårbarhetsanalysene skal denne analysen tjene til best mulig avveiing mellom ulike interesser ved lokalisering av veganlegget. Landskapsanalysen er todelt: 1. Registrering av områder innenfor undersøkelsesområdet. 2. Vurdering av de registrerte områdenes verdi innenfor planområdet. 1.2 Definisjon av landskapsbilde I håndbok 140, kapittel 6, beskrives det at temaet landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves fra vegen (reiseopplevelse). I henhold til H140 er en vanlig definisjon av landskap et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. 1.3 Avgrensing mot andre fagtema De visuelle forholdene knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø behandles under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold og forståelsen av historien, behandles under tema kulturmiljø. Byens/stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område er behandlet under temaet nærmiljø og friluftsliv. De visuelle virkningene av for eksempel et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser behandles under landskapsbilde. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensing og lokalklimatiske endringer, behandles under nærmiljø og friluftsliv. De visuelle forholdene knyttet til naturlandskapet og vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. 6 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

8 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi 1.4 Nasjonale og faglige mål og ideal for landskapsbilde Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette er: Den europeiske landskapskonvensjonen Plan- og bygningslovens formålsparagraf (LOV nr 71 Lov om planlegging og byggesaksbehandling) Stortingsmeldinger (nr Bedre miljø i byer og tettsteder, nr Regional planlegging og arealpolitikk, nr Nasjonal transportplan ) Regional planlegging og arealpolitikk, Nasjonal transportplan) LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-1057) Arkitektur.nå Norges arkitekturpolitikk (2009) Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft 1. mars Hovedintensjonen med konvensjonen er å styrke ivaretakelsen av landskap gjennom vern, forvaltning og planlegging. Den europeiske landskapskonvensjonen gir føringer for planlegging og forvaltning av landskapet. Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonale landskapstyper, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt å unngå å forringe rikdommer og mangfoldet av landskapstyper i Europa. I Plan- og bygningslovens formålsparagraf sies det; Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Det sies også at estetisk utforming av omgivelsene skal ivaretas i planleggingen. Dette gir også en forpliktelse til oppfølging fra statens og kommunenes side. Landskapsbilde omtales i flere nasjonale dokumenter. I st. meld. nr. 29, , Regional planlegging og arealpolitikk, pekes det på at endringer i landskapet og reduksjon av landskapstyper hovedsakelig skyldes store inngrep som veg, massetak, bolig- og næringsbygg, samt endrede driftsmåter i landbruket. Det er utarbeidet rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T- 1057). De har som mål at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomiske effektive ressursutnyttelse med blant annet miljømessig gode løsninger. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det stilles krav til innhold i oversiktsplan, kommune (del)plan og fylkes (del)plan, herunder at prosjektets virkninger for blant annet miljø der også Landskapsbilde inngår. De rikspolitiske retningslinjene er gitt ved Kgl. Resolusjon av 20. august 1993 i medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni1985, 17-1 første ledd. I pkt. 3.2 påpekes det at det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder, og at utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Arkitektur.nå omhandler regjeringens arkitekturpolitikk. Her slås det fast at regjeringen ønsker å løfte arkitekturen, og at det er behov for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Også landskap defineres her som en del av arkitekturbegrepet. I rapporten slås det fast at byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet og at Staten skal være et forbilde. E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 7

9 Landskapsbilde Ny Naturmangfoldlov trådte i kraft 19. juni 2009 og opphever utkastet NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold som det er referert til i øvrige verdi- og sårbarhetsanalyser. Naturmangfoldlovens formål er; at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel For landskapsbilde er 33 a) og g) og 36 viktige punkter. 33 mål for områdevern beskriver at; verneområder på land, i vassdrag og i sjø skal bidra til bevaring av a) variasjonsbredden av naturtyper og landskap og g) økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt. I 36 landskapsvernområder beskrives det at; som landskapsvernområde vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som identitetsskapende verdi. Til landskap regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. 8 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

10 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi 2 Metode Metoden er basert på Håndbok 140 Konsekvensanalyser, Statens vegvesen Planområde, influensområde og undersøkelsesområde Planområdet er på forhånd definert på kart av oppdragsgiver, og er det området hvor det kan være aktuelt å bygge vegen. Dette ligger fast for alle fagtema som utredes. I tillegg til detaljerte registreringer innenfor planområdet er det gjort en mer overordnet registrering av et større område der planområdet inngår som en del. Hensikten med dette er å gi en mer overordnet beskrivelse av området. Influensområde for landskapsbilde defineres som det området som visuelt berøres av vegkorridorene, og kan dermed strekke seg langt ut over planområdet. Influensområdet er arealer som ligger utenfor det definerte planområdet som kan bli påvirket av tiltaket og/eller må sees i sammenheng med arealer innenfor planområdet Influensområdet avgrenses til området der det forventes vesentlige virkninger av tiltaket. Planområdet og influensområdet utgjør til sammen undersøkelsesområdet. Landskapets verdi vurderes innenfor planområdet. 2.2 Registrering Registreringen er en verdinøytral og faktaorientert beskrivelse av dagens tilstand og typiske trekk ved landskapsbildet innenfor undersøkelsesområdet. Det er gjort registreringer på et overordnet nivå i tillegg til mer detaljerte registreringer innenfor planområdet. Registreringene er gjennomført ved bruk av ortofoto og kart samt befaringer i området. Registreringene er nedfelt på kart og dokumentert med foto. Registreringene danner grunnlag for analyse og utarbeidelse av analysekart for verdi. Overordnete karakteristiske trekk Det er gitt en kort beskrivelse av hvor planområdet ligger og hvilket landskap det er en del av. Det er tatt utgangspunkt i Nasjonalt referansesystem for landskap utarbeidet av NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging). Beskrivelsen tar for seg hvordan strukturene, formene og elementene i landskapet spiller sammen og gir området karakter. Beskrivelsen ser utover selve planområdet for å belyse viktige sammenhenger i landskapet. Innholdet i landskapsbildet dannes av de ulike landskapselementene som spiller sammen og danner horisontale/vertikale skiller, landskapsrom, retningsdannelser, linjer, landemerker, knutepunkter, skala/størrelse osv. Disse visuelle kvalitetene danner det aktuelle områdets karakteristiske trekk og visuelle kvaliteter/uttrykk. Hvert element er kartfestet og beskrevet i korte trekk. E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 9

11 Landskapsbilde Følgende elementer er registrert: Landform/terrengform (Skala, retninger, romvirkninger, daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger mm) Vegetasjon (sammenhengende vegetasjonsdekker, skogsarealer, vegetasjonsbelter, parker, alleer, romvirkninger mm) Vann (elver/bekker, innsjøer, fjorder mm) Bebyggelse (alle bebyggelsestyper, bebyggelsesstruktur, samt rommene mellom bygningene m.m.) Andre elementer (veger, kraftlinjer, akser, utsiktspunkter, siktakser, landemerker, monumentalbygg m.m.) Beskrivelse av områder Planområdet er delt inn i områder ut fra ulik visuell karakter. Størrelsen på området er valgt både ut fra dette prosjektets størrelse og landskapet i området. Med hvert område følger det en kort områdekarakteristikk hvor det er redegjort for områdenes karakter, skala og hvilke elementer som inngår. 2.3 Verdivurdering I dette planområdet ligger de ulike delområdene innenfor Områder i spredtbygde strøk eller innenfor Områder der naturlandskap er dominerende. Disse områdetypene er definert og hentet fra metoden i Håndbok 140. Det finnes ikke områder hvor bykarakter dominerer. Verdiskalaen for landskapsbildet er tredelt; liten, middels og stor verdi. Verdien angis på en glidende skala, og markeres ved hjelp av en linjal som vist under. Liten Middels Stor Middels verdi For hver områdetype er det angitt kriterier for liten, middels og stor verdi. Ved vurdering av verdi er kriteriene nedenfor benyttet. Det er dessuten gitt en skriftlig begrunnelse som bygger logisk opp under kriteriebruken. Utgangspunktet for verdivurderingen er at områder som er typiske eller vanlige for regionen har middels verdi. Noen områder inneholder visuelle kvaliteter som tilsier at verdien økes, eller omvendt at landskapet har blitt redusert i verdi. Verdikriterier for landskapsbilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskap er dominerende - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Område med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng 10 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

12 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder i spredtbygde strøk - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder med visuelle kvaliteter og som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Verdikart Det er laget et verdikart som viser hvor de ulike verdiene innenfor planområdet finnes. Miljøer/områder med liten verdi er markert med gult, middels verdi med oransje og stor verdi er markert med rødt. Dersom et miljø/områdes verdi er vurdert å ligge midt mellom to kategorier, er dette angitt med stripet skravur der stripene for de to aktuelle verdiene er like brede. E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 11

13 Landskapsbilde 3 Registreringer og analyse Dette kapittelet inneholder registreringer samt analyser av landskapets verdi. Først er de overordnede karakteristiske trekk for planområdet og influensområdet beskrevet, så er registreringer og analyse av verdi gjort for hvert av områdene med enhetlig landskapskarakter. Registreringer og analyser er tilstrebet holdt på et overordnet nivå med vekt på hovedtrekkene i landskapet. Utgangspunktet for verdivurderingen er at områder som er typiske eller vanlige for landskapet i et større område/region har middels verdi. I rapportene til NIJOS er Norge delt inn i 43 landskapsregioner og landskapenes karakteristiske trekk er beskrevet. Disse regionene er så små at det som er typisk eller vanlig for dem i mange tilfeller kan være spesielt i forhold til andre regioner. I denne sammenhengen vil mer overordnede regioner som Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge osv. gi et riktigere bilde. I dette arbeidet er Østlandet brukt som region når verdien er vurdert, og det som er vanlig for Østlandet danner grunnlaget for verdisettingen. Østlandet er definert som Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark, Akershus og Østfold. Det som er vanlig for denne regionen er sletteland med mektige løsmasseavsetninger, vesentlig av marin opprinnelse samt U-daler med elver hvor dalprofilens høyde øker fra kysten (fjordene) mot innlandet. Man finner ofte store, sammenhengende skogsområder hvor barskog dominerer og hvor det vanligste treslaget er gran. Større sammenhengende dyrkningslandskap, både nær fjorden og innlandet, er først og fremst vanlig omkring Tyrifjorden, Hadeland, Toten og Hedemarksbygdene. Landskapets skala er delt i to nivåer: skalaen som har med de store, overordnede landskapsformasjonene å gjøre, og en mer lokal visuell oppdeling av landskapet som følge av mindre terrengformer og vegetasjon. I prinsippet påvirker alle elementene som landskapet inneholder landskapets skala. Det vil si at både vegetasjon, elver/vann og bebyggelse så vel som landform og terrengform har betydning for hva slags skala landskapet har. 3.1 Overordnede karakteristiske trekk Beskrivelsen av de overordnede trekkene i landskapet skal gi grunnlag for å vurdere verdien av områdene, hvordan tiltak vil fremstå og i hvilken grad det er mulig å tilpasse tiltaket til landskapet. Planområdet og influensområdet inngår i et stort overordnet landskapsrom med en skålformet hovedform. Bunnen består av Tyrifjorden og et stort leirsletteområde med ulike småformer, bebyggelse og varierende vegetasjon/vegetasjonsmønster. Tyrifjorden har en variert strandlinje, bredt midtparti og flere småfjorder, deriblant Steinsfjorden og Holsfjorden. Hønefoss by ligger i bunnen av skålformen. Den har en sentral beliggenhet og opptar en del av landarealet. Det er noe spredt boligbebyggelse i skråningene mot øst og i ravinelandskapet i nord, men hovedvekten er rundt tettstedene Vik og Sundvollen. Vegetasjonen domineres av barskog med hovedvekt på gran. 12 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

14 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Figur 3-01 Overordnet vegetasjonsmønster Leirsletteområdet stiger svakt fra Tyrifjorden mot nord. Høydeforskjellen er på rundt 100 m. I utstrekning er landarealet rundt 20 km langt og 10 km bredt. Fra landarealet går det 3 mindre daler videre i nordlig retning. Mot øst og sør er veggene i det store landskapsrommet m høye og skogkledde. Veggene mot øst er steile og dominerende i det overordnede landskapet, mens veggene mot sør er de mindre steile og mindre dominerende i landskapet. Mot nord og vest finnes det langsgående fjell- /åsrygger som er m høye. Landformene er skogkledde og er markante i jordbrukslandskapet. Ryggene er karakterisert ved en bratt skrent på den ene siden og svakere E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 13

15 Landskapsbilde skrående helning på den andre. Denne landformen defineres som cuesta-landskap og er å finne i kambrosilur-områdene mellom Hønefoss og Steinsfjorden. Figur 3-02 Overordnet landform 14 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

16 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Figur 3-03 Høydelagskartet beskriver den overordnede landformen E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 15

17 Landskapsbilde 3.2 Influensområde For landskapsbildet vil alle områder der man har innsyn til planområdet og hvor avstanden til tiltaket ikke er større enn at tiltaket er synbart, inngå i influensområdet. Veitraseen er lagt i forkant, og influensområdet er derfor avgrenset på bakgrunn av synbarheten av denne korridoren. I hovedsak vil influensområdet omfatte områdene utenfor planområdet og innenfor den skålformede hovedformen. Veggene i hovedformen vil også være en del av influensområdet. Planområdet og influensområdet utgjør til sammen undersøkelsesområdet, som vil bli vurdert i denne rapporten. 3.3 Undersøkelsesområde for tilleggsanalyse 2 Det opprinnelige planområdet og tilleggsanalysen befinner seg på bunnen av den skålformete hovedformen. Tilleggsområdet 2, som blir beskrevet i denne rapporten, er lokalisert i den østlige og steile veggen av det overordnede landskapsrommet, i den nordøstlige delen av Steinsfjorden og i området som stiger opp fra Steinsfjorden i nord. Det opprinnelige planområdet er analysert tidligere i en rapport utført av Multiconsult, mens området i tilleggsanalysen er vurdert av Statens vegvesen og Laukli landskap. I forbindelse med varsel om planoppstart og påfølgende arbeid med planprogram for prosjektet, ble en ny korridor for veg lansert (gul korridor). Denne korridoren er med i det fastsatte planprogrammet. Denne rapporten er dermed en tilleggsutredning 2 og tar for seg den utvidete delen som ikke er med i de allerede ferdigstilte rapportene. Figur 3-04 Oversiktsfoto som viser den nordlige delen av planområdet med Krokkleiva i bakgrunnen 16 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

18 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Figur 3-05 Oversiktskart som viser opprinnelig planområde samt områdene for tilleggsanalysen og tilleggsanalyse 2. E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 17

19 Landskapsbilde Landformer og terrengformer Med landform menes de overordnede formene i landskapet som dannes av berggrunnen eller erosjon av denne. Begrepet terrengform brukes om de mindre formene i landskapet som i større grad er dannet av mindre fjellformasjoner og løsmasser. I denne delen av planområdet består landformen i øst av en steil skråning som faller vestover mot Steinsfjorden. Helningen avtar mot fjorden, slik at det enkelte steder langs strandsonen er områder med flatere partier. Skråningen består av fjell med tynt jorddekke, områder med skredmateriale og stedvis bart fjell. Skråningen brytes opp av enkelte mindre platåer / områder der det ikke er fullt så bratt, men sett på et overordnet nivå framstår hele skråningen som en tydelig vegg. Den søndre delen er brattest, mens skråningen lenger nord er noe mindre steil og brytes opp av flere og større flatere partier. Den nordre delen av området består av mange tydelige åser som strekker seg i retningen nordøstsydvest. Åsene ligger tett, og har bratte sidevegger. Høydeforskjellen mellom bunnen og toppen av åsene er markant, på det høyeste opp mot 70 meter. Lengst vest i planområdet grenses det mot et markant ravinelandskap i nord, men innenfor selve planområdet er terrenget forholdsvis slakt. Figur 3-06 Utsikt mot den steile veggen i øst med skredmateriale. Denne landformen danner den østlige veggen av det overordnede landskapsrommet. 18 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

20 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Figur 3-07 Høydelagskart for planområdet E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 19

21 Landskapsbilde Figur 3-08 Hellingsgraden på terrenget innenfor planområdet 20 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

22 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Figur 3-09 Landskapsrom dannes gjennom et samspill av vegetasjon og terrengformer. Pilene viser landskapets retninger. Landskapsrommene nord i planområdet er karakteristiske ved å være formet som lange linjedrag som går over store områder som strekker seg i retningen nord-sør. I skogsområdene øst for Steinsfjorden, er landskapsrommene små og først og fremst i forbindelse med bebyggelse omringet av vegetasjon og flatere partier med noe jordbruksarealer. De blå strekene viser spesielle utsiktspunkter. E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 21

23 Landskapsbilde Vegetasjon Med vegetasjonsmønster menes det mønsteret som avtegner seg der høy vegetasjon møter åpne arealer. I undersøkelsesområdet består de store sammenhengende vegetasjonsdekkene av: Den steile veggen øst i området og mot Åsa, med frodig barskog og noe blandingsskog. Svært frodige og sammenhengende randsoner med lauvskog langs vannkantsonen Blandingsskog lokalisert på markerte åsdrag nord og nordvest i området Jordbruksarealene i området Åsa Fleskerud er preget av større flekker av barskogvegetasjon. Videre mot nordvest (Bjørnstad-Ultveit) er det karakteristiske lange åsdrag. De høyereliggende åsdragene er dekket av blandingsskog, mens de lavereliggende områdene med jordbruksareal har randsonevegetasjon langs bekkedrag og blandingsskog på åkerholmer. Figur 3-10 De lavereliggende dragene er utnyttet til jordbruksareal. Randsoner av vegetasjon for å skille mellom jordbrukstyper, er det lite av mens åkerholmer med høy vegetasjon er karakteristisk for området. På bildet ser vi dette, samt et høyereliggende drag med vegetasjon til venstre. Andre karakteristiske vegetasjonselementer er vegetasjon i forbindelse med gårdstun. Her finner man ofte edellauvtrær som er svært store og som utmerker seg i landskapet. Videre forekommer det alleer og solitære trær i landskapet. 22 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

24 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Figur 3-11 I forbindelse med gårdstunene finnes ofte karakteristisk vegetasjon, her representert ved en gård nord i området. Gårdstunet har som regel et tuntre som sammen med den øvrige gårdsvegetasjonen gir et frodig inntrykk og skaper variasjon i det ellers nokså flate jordbrukslandskapet. Til høyre i bildet sees en nyetablert allé. Figur 3-12 Eksempel på tuntre som gir en rikere opplevelse av landskapet. E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 23

25 Landskapsbilde Figur 3-13 Vegetasjonsmønster, dyrket mark og vann i planområdet 24 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

26 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Vann Vannkomponenten er av stor betydning for planområdets karakter. Store vannflater i området bidrar til en stadig skiftning i lys og farger avhengig av værforhold og årstid. Følgende vann og vannveger av betydning for landskapsbildet er registrert i undersøkelsesområdet: Steinsfjorden. Små vann nord i området. Små bekker ned det bratte området i øst og mellom jordstykker i jordbruksområdene. Mange av bekkene er fjernet i forbindelse med bakkeplanering, eller har en redusert betydning for landskapsbildet ved at de har liten eller ingen gjenværende randsonevegetasjon Bebyggelse Undersøkelsesområdet er preget av spredt bebyggelse. Hvor spredt bebyggelsen er, varierer noe. Det finnes ingen områder med tett bebyggelse innenfor planområdet. Ved Hvervenmoen, der bebyggelsen er tettest, er bebyggelsen middels tett. Undersøkelsesområdet kan deles inn i følgende kategorier av bebyggelse: Spredt boligbebyggelse i form av enkelthus, gårdsbebyggelse og noen fritidsboliger på østsiden av Steinsfjorden. Spredt boligbebyggelse mot Tandberg, både enkelthus og gårdsbebyggelse. Tettere, men fortsatt spredt boligbebyggelse i Åsa-området. Både enkelthus og gårdsbebyggelse. Vegård skole i Åsa. Tettere bebyggelse ved Hvervenmoen Figur 3-14 Bebyggelsen i planområdet er for det meste spredt og preges i stor grad av tradisjonell gårdsbebyggelse. E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 25

27 Landskapsbilde Figur 3-15 Spredt bebyggelsesmønster i analyseområdet 26 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

28 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Andre elementer av betydning for landskapsbildet Andre elementer av betydning for landskapsbildet som er registrert i dette prosjektet er: Landemerker, det vil si bygg og konstruksjoner med spesielle egenskaper samt spesielle landskapsformasjoner. Kraftlinjer / luftstrekk. Figur 3-16 Ledningsstrekk reduserer kvaliteten på utsikten fra skråningslandskapet mot Steinsfjorden Avgrensning av delområdene Innenfor den overordnede skålformede landskapsformen gir geologien grunnlaget for landskapets karakteristiske trekk. Planområdet består av seks ulike delområder: 1. Skråningslandskap 2. Øy- og fjordlandskap 3. Småbakkelandskap 4. Kalkåslandskap 5. Slettelandskap 6. Platålandskap Skråningslandskapet omfatter det skrånende terrenget på østsiden av planområdet, og består av veggene i det overordnede skållandskapet. Dette delområdet henger sammen med skråningslandskapet i hovedanalysen. Øy- og fjordlandskapet henger sammen med tilsvarende område i hovedanalysen, og består av Steinsfjorden med strandsone. Øyer og nes som visuelt henger sammen med fjorden er definert som en del av øy- og fjordlandskapet. Småbakkelandskapet avgrenses mot den bratte skråningen i sør og består av små åsdrag i ulike retninger. Mot vest avgrenses dette landskapet av kalkåslandskapet. Kalkåslandskapet består av større åsdrag med en markert retning (nordøst/sørvest), og henger sammen med tilsvarende landskapstype i hovedanalysen. Også slettelandskapet henger sammen med tilsvarende landskapstype i hovedanalysen. Dette delområdet omfatter ytterkanten av Steinssletta i nord. Platålandskapet består av en stort, flat høyde som ruver over det omkringliggende landskapet. Dette delområdet grenser mot slettelandskapet og kalkåslandskapet i øst. E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 27

29 Landskapsbilde Figur 3-17 Kart som viser de enhetlige områdene 28 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

30 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Figur 3-18 Stedsnavn E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 29

31 Landskapsbilde Nordlig skråningslandskap Registreringer Det nordlige skåningslandskapet omfattes av den steile, vestvendte lia med skogkledde skrenter og urer, som er en fortsettelse av det sørlige skråningslandskapet. Det nordlige skråningslandskapet strekker seg fra Sundvollen til Pjåka og har vidt utsyn mot Steinsfjorden. Den bratte skråningen fremstår som en tydelig vegg i det overordnede landskapet, tross enkelte mindre platåer. Det er stedvis områder med skredmateriale og bart fjell. Skråningen består i hovedsak av fjell med et tynt jorddekke, frodig barskog og stedvis blandingsskog. Vegetasjonsmønsteret avtegner seg i landskapet der skogsområdene møter åpne arealer. Vegetasjonsmønsteret i dette området preges av tett vegetasjon med få åpne rom. Disse rommene er små og i forbindelse med enkelt hus/ hytter. Nedre del av landskapet preges av et langstrakt rom i forbindelse med lokalvegen. De åpne rommene oppleves som småskala, men oppfattes ikke på avstand slik at landskapet som helhet oppleves som storskala. Figur 3-19 Eksempel på en lysning i skråningslandskapet som er omkranset av høy vegetasjon. Fra dette småskala rommet er det utsikt utover Steinsfjorden, Steinsletta og øvrig planområde. Det finnes noen små bekker som renner nedover den steile skrenten, men disse er skjult av vegetasjon. Bebyggelsen er lokalisert i nedre del av skråningslandskapet, i nærheten av Åsavegen og mot Steinsfjorden, og består stort sett av spredte enkelthus. Disse fremstår som lysninger i det overordnede landskapet. Det finnes også områder med noe mer konsentrert bebyggelse som for eksempel nær Bråtan og Abrahamrud. Bebyggelsen er underordnet landskapet. 30 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

32 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Øvre del av skråningslandskapet er brattere og mer markant enn det nedre. Dette området preges av skredskrenter som sees på lang avstand. I den nedre delen er terrenget slakere, men er likevel bratt i det overordnede landskapet. Platåene som finnes er skjult av den tette vegetasjonen. Lokalvegen som går på langs i dette landskapet er godt tilpasset terrenget og er underordnet landskapet. Den er likevel med på å fragmentere området. I nedre del av området finnes det en kraftlinje/ luftstrekk som ruver over terrenget og visuelt fragmenterer landskapet. Den strekker seg på langs gjennom både skråningslandskapet, deler av øy- og fjordlandskapet og småbakkelandskapet. Figur 3-20 Utsyn fra Kroksund mot Lorevika og skråningslandskapet. Midt i bildet ses huset som er vist på forrige bilde. E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 31

33 Landskapsbilde Verdi Øvre del av skråningen Øvre del av skråningslandskapet representerer en bratt, dominerende og markant vegg i det overordnede landskapsrommet omkring Steinsfjorden. Denne delen av skråningslandskapet har fjernvirkning fra store omkringliggende områder, og silhuetten gir identitet til hele det store landskapsrommet rundt Steinsfjorden. Øvre del av skråningslandskapet har derfor stor verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Figur 3-21 Skråningslandskapet sett fra vestsiden av Steinsfjorden. Den øvre delen er steil og har en karakteristisk form som gir identitet til området og avgrenser det store landskapsrommet. Området har derfor stor verdi for landskapsbilde. Nedre del av skråningen Nedre del av skråningslandskapet er mindre framtredende og framstår mindre tydelig i det overordnede landskapsrommet. Denne delen av skråningslandskapet består av frodig blandingsskog og en sammensatt bebyggelse fra ulike tidsepoker. Enkelte småtun og bebyggelse ved Lorevika har lokalt stor verdi men ligger i et lite helhetlig miljø og er dermed ikke med på å trekke opp den overordnede verdien. Området som helhet representerer et typisk landskap for regionen, og har middels verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor 32 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

34 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Figur 3-22 Nedre del av skråningslandskapet er typisk for regionen og har middels verdi. Figur 3-23 Enkelte hus og tun i nedre del av skråningslandskapet har stor verdi, men de preges av at de ligger i et bygningsmiljø med hus bra mange ulike tidsepoker slik at det er lite helhet og sammenheng mellom bebyggelsen. E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 33

35 Landskapsbilde Strandsonen Strandsonen i det øvrige planområdet har stor verdi, men dette området er preget av inngrep i et bratt terreng. Inngrepene omfatter både bebyggelse, planering ut i fjorden og luftstrekk. Strandsonen i dette området har reduserte visuelle kvaliteter, noe som gir området middels verdi mot liten. Liten Middels Stor Figur 3-24 Ledningsstrekk ved Steinsfjorden og utfylling gir en redusert verdi for landskapsbilde. 34 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

36 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Figur 3-25 Verdi skråningslandskapet E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 35

37 Landskapsbilde Øy- og fjordlandskap Registreringer Øy- og fjordlandskapet består av den nordøstlige og nordlige delen av Steinsfjorden med øyer, nes, vannkantsone og strandsone som visuelt sett tilhører øy- og fjordlandskapet. I store deler av dette området treffer terrenget i strandsonen vannflaten med en bratt helning (1:5 eller brattere) og har høy vegetasjon. Her vil øy- og fjordlandskapet avgrenses i overgangen mellom terreng og vann. Ved Baserud, Åsa-bukten og ved Sjørvoll, er overgangen mellom terreng og vannflate slakere og mindre markant, og vegetasjonen er åpnere. Avgrensningen er derfor trukket opp på land. Figur 3-26 Steinsfjorden med nes og strandsone Vannspeilet er storslått i det overordnede landskapet og bidrar til et karakteristisk preg på hele området. Fra land er det en spektakulær utsikt utover øy- og fjordlandskapet og hele skråningslandskapet forholder seg til dette landskapet på et overordnet nivå. Vegetasjonen i vannkantsonen er de fleste steder tett og frodig og består i hovedsak av løvfellende busker og trær. Noen steder er vegetasjonen fjernet for å legge til rette for utsikt fra hytte- og boligbebyggelse. Det utstikkende neset ved Baserud er preget av jordbruksarealer og randsoner av vegetasjon. I nordlige deler av området er randvegetasjonen i strandsonen mindre tett. Her er strandsonen preget av sumpområder med forskjellige typer gras og sumpvegetasjon. I Sjørvoll-området er strandsonen planert og tilrettelagt for bading og båtplasser. 36 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

38 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Bebyggelsen består først og fremst av mindre enkelthus og fritidsboliger, og de ligger nokså nær fjorden. Baserud-området består av gårdstun og større boliger. Fritidsboligene har størst tetthet langs Steinsfjordens østre kant mens enkelthusene er lokalisert langs den vestre kanten. Visuelt fragmenteres neset ved Baserud på langs av et ledningsstrekk. Ledningsstrekket er tydelig fra det øvrige øy- og fjordlandskapet og har negativ betydning for landskapsbildet. Verdi Vann og strandsone Steinsfjorden har et bredt vannspeil og er et sentralt og sterkt landskapselement i området. Med sitt storslåtte vannspeil oppleves Steinsfjorden som dominerende i et overordnet og storskala landskap. Vannspeilet skaper liv og spenning og tilfører en stadig skiftning i lys og farger. Langs deler av strandsonen ligger småhusbebyggelse og fritidsboliger med varierende visuelle kvaliteter. I disse sonene er det meste av randvegetasjonen beholdt, og bebyggelsen er dermed skjult av vegetasjonen. Bebyggelsen er derfor underordnet det storskala landskapet og bidrar ikke til å endre verdien den ligger i. Sammen med sine slake og frodige strandsoner har vannspeilet til Steinsfjorden spesielt gode visuelle kvaliteter som er sjeldne i regionen og er berikende for landskapsopplevelsen. Området har derfor stor verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Figur 3-27 Steinsfjorden med strandsone har stor verdi E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 37

39 Landskapsbilde Jordbruksområder ved Baserud Innenfor øy- og fjordlandskapet er det området ved Baserud som inneholder jordbruksarealer. Disse jordbruksarealene forholder seg visuelt til fjorden fordi Baserud er en utstikkende og plan flate som ligger ut i fjorden. Dette jordbruksområdet gir sammen med tilhørende bebyggelse en positiv variasjon i øy- og fjordlandskapet. Bebyggelsen har gode visuelle kvaliteter, og er underordnet det storskala fjordlandskapet. Jordbruksområdet framstår, i samspill med fjorden, som sjeldent i regionen og har stor verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Figur 3-28 Verdi øy- og fjordlandskapet 38 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

40 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Småbakkelandskap Registreringer Småbakkelandskapet strekker seg fra Bjørnsvika til Elviktangen, og fra Bergløkka til Åsa-området og Hurumkroken. Områdene består av kupert terreng med små drag i ulike retninger som gir et vekslende og uoversiktlig uttrykk. Landskapsformen er dannet av meandrerende bekker som har gravd seg ned i leirgrunnen og dannet små daler og bakker. Helningen på terrenget varierer, men er stedvis nokså bratt. Det slake terrenget er som regel jordbruksarealer, de middels bratte består av mer bebygd areal, mens det bratte terrenget er skogbevokst. Området har flere utsiktspunkter mot øy- og fjordlandskapet. Småbakkelandskapet består av flere åpne partier omkranset av vegetasjon. Disse danner et småskala landskap hvor landskapsrommene har ulike landskapsretninger. Elvika er et relativt stort landskapsrom med bølgende jordbruksarealer og med mindre gårdstun som er vendt mot og heller ned mot Elviktangen. Bergløkka, Åsa-området og Hurumkroken består av landskapsrom med varierende størrelse og med et mangfold av innhold; gårdstun, fritidsbebyggelse, planert jordbruksareal og nyere og eldre enkelthus. Fritidsbebyggelsen er lokalisert i høyereliggende og østlige områder eller langs strandsonen. Vegetasjonsmønsteret består av relativt sammenhengende, tett blandingsskog med sporadiske åpne rom. Omkring Gunnerenga finnes det også noen hogstområder som gjengros. Randsonen mot øy- og fjordlandskapet består av lavere, frodig løvvegetasjon. Karakteristisk vegetasjon finnes i forbindelse med noen gårdstun i Elvika og Åsa-området/ Hurumkroken. Landskapet har flere bekkedrag som renner ut i Steinsfjorden. Bekkene går i mange ulike retninger som terrenget for øvrig. Noen av bekkene har frodig randvegetasjon, andre steder er randsonen fjernet i forbindelse med bakkeplanering. Flere luftstrekk preger også småbakkelandskapet negativt. Figur 3-29 Utsyn over det bølgende jordbrukslandskapet mot Elviktangen. E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 39

41 Landskapsbilde Figur 3-30 Hogstområde med boliger ved Pjåkan. Vegetasjonsmønsteret avtegnes tydelig der høy og tett vegetasjon møter åpent areal. Figur 3-31 Utsikt fra lokalveg mot Åsa-området. Luftstrekket påvirker området negativt. 40 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

42 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Verdi Terrengformene i småbakkelandskapet er spesielle i regionen med meander- og leirbakkelandskap. Dette skiller seg klart ut fra de øvrige landskapene som er definert i planområdet. Møtet mellom det bratte terrenget som stuper ned i fjorden utgjør også en stor verdi. Samtidig er området uoversiktlig og framstår med lite visuell helhet og holdepunkter. Samlet sett har småbakkelandskapet dermed middels verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Jordbruksområder Jordbruksarealene ligger noe spredt i landskapet på grunn av varierende helning på terrenget. De er dessuten småskala og ligger ofte skjult sett fra det store landskapsrommet. Områdene ved Torsrud, Elvika og Elviktangen skiller seg imidlertid ut. Her har jordbruksarealene med tilhørende gårdsbebyggelse og randvegetasjon spesielle visuelle kvaliteter. Åkrene er bølgende og heller ned mot Elviktangen i nord. Samspillet mellom fjorden, jordbruket og terrengformene trekker verdien opp, men forstyrrende elementer som ledningstrekk og bebyggelse uten gode visuelle kvaliteter trekker noe ned slik at området samlet sett har middels til stor verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Figur 3-32 Jordbruksområdene ved Elviktangen har middels mot stor verdi E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 41

43 Landskapsbilde Bebyggelse Bebyggelsen i området er stort sett godt tilpasset og underordner seg landskapet. Den har derfor sammenfallende verdi som området den ligger i. Bebyggelsen ved Pjåka og øst for Elviktangen skiller seg imidlertid ut. Disse områdene består av hogstområder med rufsete vegetasjon og bebyggelse med reduserte visuelle kvaliteter. Fordi vegetasjonen er glissen, blir ikke den noe uryddige og forfalne bebyggelsen skjult. Dette bidrar til en redusert verdi for landskapsbildet. Begge områdene fremstår som kaotiske og lite helhetlige, og har derfor middels mot liten verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Figur 3-33 Deler av bebyggelsen i småbakkelandskapet har sammen med ledningsstrekk og rufsete vegetasjon i hogstområder middels til liten verdi for landskapsbildet. Her fra Pjåkan. 42 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

44 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Figur 3-34 Verdi småbakkelandskapet E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 43

45 Landskapsbilde Kalkåslandskap Registreringer Dette enhetlige området ligger som en forlengelse av kalkåslandskapet i det opprinnelige planområdet. Det grenser til småbakkelandskapet i øst, øy- og fjordlandskapet i sørøst, åpent slettelandskap i sørvest og platålandskapet i vest. Området omfattes av karakteristiske store, skogbevokste kalkåser liggende i retning nord-sør. Disse frastår som en forstørret utgave av åsdragene som ligger spredt i slettelandskapet. Nord i området eskaleres terrengformene. De blir noe mindre markante på grunn av brattere terreng og mer buklete med innslag av flatere områder med vannflater. Åsdragene er markante og har bratte sidevegger (1:5 eller brattere). Mellom åsdragene ligger flatere jordbrukslandskap. Dette jordbrukslandskapet er slakest i sør, mens det er noe brattere lenger nordover. Landskapsrommene blir dannet av samspillet mellom de markante og skogkledde åsene og det flatere terrenget imellom. I den nedre delen har rommene stor til middels skala og variert innhold, mens den øvre delen består av rom som er noe brutt opp og mindre i størrelse. Generelt ligger rommene høyere i terrenget enn rommene i kalkåslandskapet fra den opprinnelige analysen og øy- og fjordlandskapet, og det oppstår dermed punkter med langt utsyn. Figur 3-35 Utsyn fra landskapsrommet i kalkåslandskapet, gjennom det opprinnelige planområdet og mot øyog fjordlandskapet. På venstre side i bildet sees de karakteristiske, skogbevokste åsdragene som rammer inn rommene. Randsoner av vegetasjon i jordbruksarealene er tydelige. Åsdragene er skogbevokst av hovedsakelig furu. De lavereliggende områdene mellom dragene er utnyttet til jordbruksareal. Her finnes randsoner av frodig vegetasjon, ofte i forbindelse med 44 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

46 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi bekkedrag, og vegetasjonsdekte åkerholmer. Det finnes også alleer, trerekker og tuntre i forbindelse med de mange gårdstunene som finnes i området. I området er Ultveitvatnet det eneste flate vannelementet. Det finnes noen markante bekker som renner fra Ultveitvatnet og Grunntjern og fortsetter mot Steinsvika og Steinsfjorden. Deler av området forholder seg til Steinsfjorden ved at det er god utsikt mot vannet. Bebyggelsesmønstret i dette enhetlige området er relativt spredt, men ved Bjørnstad og Ultvedt finnes områder med noe tettere bebyggelse. Det meste av bebyggelsen består av gårdstun. Noen av disse utmerker seg visuelt, men ingen er landemerker. Ledningsstrekk preger deler av området. Figur 3-36 Typisk gårdstun med karakteristisk vegetasjon som tuntre Figur 3-37 Ledningsstrekk reduserer opplevelsesverdien av et ellers helhetlig og hyggelig bygningsmiljø E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 45

47 Landskapsbilde Verdi Jordbruksarealene i kalkåslandskapet har flott utsyn mot Steinsfjorden, noe som preger området positivt. Disse utsynene blir imidlertid forstyrret av ledningstrekk som går på tvers av rommet og reduserer opplevelsesverdien. Kalkåslandskapet har et mangfold av landskapskomponenter, men framstår likevel som visuelt harmonisk. Gårdstunene i kalkåslandskapet ligger ofte i definerte rom og er sentrert i et bølgende jordbrukslandskap. Disse gir områdene de ligger i økt opplevelsesverdi, men det finnes også små grender med enkelthus som trekker verdien ned. Samlet sett har kalkåslandskapet, med sine langstrakte og skogbevokste åser og jordbruksarealer i dalbunnen vanlig gode visuelle kvaliteter for landskapsbildet, og dermed middels verdi. Liten Middels Stor Figur 3-38 Kalkåslandskapet har vanlig gode visuelle kvaliteter og har dermed middels verdi 46 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

48 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Figur 3-39 Verdi kalkåslandskapet E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 47

49 Landskapsbilde Åpent slettelandskap Registreringer Dette enhetlige området ligger som en forlengelse av slettelandskapet i det opprinnelige planområdet; Steinssletta. Området er et forholdsvis plant jordbruksareal med helning 1:10 eller mindre. I øst og mot nord danner åsene i kalkåslandskapet skogkledde vegger mens det i vest er den skogbevokste delen av platålandskapet som danner veggene. Landskapsrommet er storskala og har vidt utsyn mot Steinsletta. Landskapsretningen er nord-sør og det åpne slettelandskapet strekker seg over et stort areal. Området består først og fremst av dyrket mark, men er også preget av smale randsoner av frodig vegetasjon mellom jordbruksarealene. Dette bryter opp det flate området og skaper struktur. Også vegetasjon langs bekkedrag og noen grønne åkerholmer gir variasjon til området. Det samme gjelder karakteristisk gårdstunvegetasjon som alleer og tuntrær. Disse deler opp området og gir variasjon og opplevelse. Figur 3-40 Utsyn over Steinsletta. Ledningsstrekket er tydelig i dette landskapsrommet Vannkomponenter i området består av små bekkedrag som deler opp jordbruksarealet. Spesielt synlig er Vakerbekken med frodig randsone. Ellers går bekkene i varierende grad i dagen fordi de mange steder er fjernet på grunn av bakkeplanering. Bebyggelsesmønsteret er spredt og med størst konsentrasjon i Vaker-området. Bebyggelsen preges først og fremst av store og tradisjonelle gårdstun. Innenfor tunene er det et småskalapreg. Det finnes også noen få enkelthus langs Åsavegen. Noen gårdstun utmerker seg i landskapet men det finnes ingen tydelige landemerker. Ledningsstrekk preger også slettelandskapet. 48 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

50 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Figur 3-41 De markante grønne veggene vises i bakgrunnen og danner avgrensningen av slettelandskapet. Randsoner av vegetasjon mellom dyrka mark er vanlig. Ledningsstrekket er tydelig. Verdi Området består av den nordlige ytterkanten av Steinsletta og ligger høyere i terrenget enn det øvrige slettelandskapet. Det har derfor storslått utsyn over resten av Steinssletta. Dette storskala landskapet er helhetlig og storslått og framstår som noe uvanlig for regionen. Området har utsyn til landemerker som øker opplevelsesverdien. Forstyrrende elementer som ledningstrekk og bebyggelse uten gode visuelle kvaliteter trekker noe ned, slik at området som helhet har middels til stor verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Figur 3-42 Fra slettelandskapet har man utsyn til landemerker og karakteristisk vegetasjon som alleen på bildet. E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 49

51 Landskapsbilde Figur 3-43 Verdi slettelandskapet 50 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

52 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Platålandskap Registreringer Platålandskapet har oppstått av breelvavsetninger og er en klart definert og plan høyde som ruver over et stort landskap. Dette enhetlige området har en helning på 1:10 og slakere. En liten flik nord i området, ovenfor Tandbergmoen har et brattere terreng med varierende helningsgrad. Dette er sannsynligvis en del av de uberørte ravinene. Disse er skogbevokst. Området har to tydelige og storskala landskapsrom der jordbrukslandskap møter vegetasjonsdekket areal. Disse rommene er i området Tandbergmoen og Gullerud. Landskapsretningene er ulike og rommene faller ned fra henholdsvis nordvest og nordøst. Ved Tandbergmoen er det en spektakulær utsikt 360grader. Spesielt storslått er utsynet mot alle fjordene i sør. Området preges av jordbruksareal men det er også sammenhengende vegetasjonsdekte partier. De uberørte ravinene er dekket av blandingsskog og mot Hvervenmoen er det furumoer. Noe randvegetasjon er å se mellom jordbruksarealer og langs bekkedrag ved Gullerud. Bebyggelsen i området er konsentrert ved Hvervenmoen, som består av småhus og rekkehusbebyggelse. Ellers finnes det sporadisk små og store gårdstun. Tandbergmoen består av noen større gardstun som utmerker seg i dette landskapet, men det er ikke landemerker. Et ledningsstrekk krysser planområdet over Tandbergmoen og mot Hvervenmoen. Dette preger landskapet negativt. Figur 3-44 Fra Tandbergmoen er det panoramautsikt i 360 grader E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 51

53 Landskapsbilde Verdi Platået Det store platået Tandbergmoen ligger i midten av dette enhetlige området og skiller seg ut ved å ha et storslaget utsyn 360 grader. Det er et plant jordbruksareal med få visuelt forstyrrende landskapselementer. De elementene som er der, overskygges av utsikten som er av de sjeldne. Området er spesielt i regionen og har stor verdi på grunn av utsynet og fordi området er så plant i et ellers kupert landskap. Liten Middels Stor Øvrige jordbruksområder Jordbruksarealene utenom platået er vanlige i regionen og med gode visuelle kvaliteter. Utsynet skygges av vegetasjon eller terrenghøyder i ravinelandskapet. I dette området er den spredte bebyggelsen forstyrrende elementer i landskapet og reduserer landskapsverdien noe. Bebyggelsen underordner seg imidlertid jordbrukslandskapets store til middels store skala, og området som helhet har derfor middels verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Figur 3-45 De øvrige jordbruksområdene i platålandskapet har vanlige visuelle kvaliteter 52 E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen

54 Landskapsanalyse Vurdering av landskapsbildets verdi Bebyggelse ved Hvervenmoen Området omkring Hvervenmoen har en homogen lavblokkbebyggelse på sørsiden av Tandbergmovegen og småhusbebyggelse på nordsiden. Området brytes opp av ledningsstrekk og framstår totalt sett noe kaotisk og lite helhetlig. Området har derfor middels til liten verdi for landskapsbildet. Liten Middels Stor Figur 3-46 Verdi platålandskapet E16 Skaret-Hønefoss. Tilleggsanalyse Sundvollen Åsa - Hvervenmoen 53