Bodø, 3. november Ståle Pallesen professor, dr. psychol

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen professor, dr. psychol"

Transkript

1 SKIFT- OG TURNUSARBEID Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen professor, dr. psychol

2 SKIFTARBEID Skiftarbeid innebærer regelmessig arbeid utenom ordinær dagtid, dvs. utenom kl mandag til fredag (NOU 2004:5) Nattarbeid er i AML definert som arbeid mellom kl og kl I 2007 jobbet 34% av alle ansatte i Norge utenom ordinær arbeidstid. Omtrent 16% jobbet regelmessig eller av og til natt (Statistisk Sentralbyrå, 2008)

3 BAKGRUNN FOR SKIFTARBEID Samfunnets behov for døgnkontinuerlig aktivitet (politi, helsetjenester, Forsvaret). Tekniske forhold (kontinuerlige prosesser - kraftindustri, metall- og kjemisk industri). Økonomiske behov (utnytte produksjons-kapasitet maksimalt).

4 SØVN - PÅVIRKNINGSFAKTORER Cirkadian faktor (døgnrytmefaktor) Homeostatisk faktor Atferdsfaktor

5 CEREBRAL KONTROLL AV CIRKADIANE RYTMER Døgnrytmen styres av nucleus suprachiasmaticus (SCN) i hypothalamus. Denne indre klokken har en periode som er litt lengre enn 24 timer. Den justeres til en 24 timers periode v.h.a. zeitgebers (for eksempel lys). SCN har forbindelse med epifysen, som skiller ut melatonin. Lyseksponering undertrykker melatoninutskillelsen.

6 CIRKADIAN FAKTOR Tendensen til å sove er relatert til tid på døgnet. Når kroppstemperaturen synker sovner vi lettest inn, våkner lettest når den er stigende. Melatoninrytmen viser en nærmest omvendt (speilbilde) rytme enn temperaturrytmen. Kroppstemperatur og melatoninnivå brukes som objektive mål på døgnrytme. Temperatur ( o C) Tid på døgnet

7 HOMEOSTATISK FAKTOR Desto lengre tid det er siden en sist sov, desto sterkere blir tendensen til å sove. Noen mener dette skyldes opphopning av søvninduserende stoffer i hjernen under våkenhet (for eksempel adenosin).

8 ATFERDSFAKTOR Aktivering fra ytre (lys, støy, etc.) og fra indre stimuli (bekymringer, angst) hemmer søvn. Søvn fremmes av deaktivering (eliminering av ytre og indre kilder til aktivering).

9

10 KONSEKVENSER AV NATTARBEID Søvn Jobbytelse/ulykker Gastrointestinale plager Kardiovaskulære lidelser Metabolske prosesser Kreft Reproduktiv helse Psykisk helse Mortalitet

11 Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) Klinisk polysomnografi (i tillegg) Respirasjonsmål Elektrokardiogram Mål på muskelsammentrekninger i bena (m. tibialis) Oksymetri POLYSOMNOGRAFI

12 SØVNSTADIER Non-rapid eye movement søvn (NREM). Stadie 1-4. Rapid eye movement søvn (REM)

13 SØVNSTADIER GJENNOM EN VANLIG NATT

14 TYPISK SØVNMØNSTER HOS NATTARBEIDER

15 UMIDDELBARE KONSEKVENSER AV NATTARBEID PÅ SØVN Søvn initieres raskt etter endt nattarbeid Hovedsøvnperioden på dagtid er 2-4 timer kortere enn tilsvarende periode om natten. Størstedelen av diskrepansen utgjøres av stadie 2 og REM. Ca. 50% plaget med prematur oppvåkning. Mellom 30 og 50% tar ettermiddagsblund mellom nattskift. Lengden på disse er omvendt proporsjonal med lengden på søvnen etter endt nattskift. Avflating av mål på cirkadian rytme

16 LANGTIDSKONSEKVENSER AV NATTARBEID PÅ SØVN Sammenliknet med en kontrollgruppe hadde sykepleiere som tidligere jobbet mye natt flere oppvåkninger, mindre stadie 1, 3 og REM og mer stadie 2 (Webb, 1983). Dumont et al. (1997) sammenliknet tidligere natt- og dagarbeidere som subjektivt var fornøyd med søvnen sin. Objektivt var søvnkvaliteten dårligere hos nattarbeiderne enn dagarbeiderne.

17 SKIFTARBEIDSLIDELSE Det er en klage over søvnløshet eller forhøyet søvnighet som temporalt er assosiert med en regelmessig arbeidstidsordning som overlapper med den vanlige tiden for søvn Symptomene må være forbundet med arbeidstidsordningen i minst 1 mnd Søvndagbok eller aktigrafimålinger for minst 7 dager viser et misforhold mellom døgnrytmen og tid for søvn Søvnforstyrrelsen er ikke bedre forklart av en annen søvnlidelse, medisinsk eller nevrologisk lidelse, mental lidelse, medikament- eller stoffbruk Prevalens på ca 10% hos skiftarbeidere (Drake et al., 2004)

18 KONSEKVENSER AV NATTARBEID PÅ JOBBYTELSE (Folkard & Tucker, 2003)

19 KONSEKVENSER AV NATTARBEID PÅ ULYKKER (Folkard & Tucker, 2003) Mange kjente ulykker inntraff under nattarbeid Bhopal Three Mile Island Chernobyl Exxon Valdez

20 KONSEKVENSER AV KONSEKUTIVE ARBEIDSDAGER (Folkard & Tucker, 2003)

21 GASTROINTESTINALE PLAGER OG SKIFTARBEID Overhyppighet av slike plager hos skiftarbeidere Smerter Forstoppelse og diarè Høyere forekomst av magesår og tolvfingertarmsår hos skiftarbeidere sammenliknet med dagarbeidere (Segawa et al., 1983). Skiftarbeid ser ut til å øke sårbarheten overfor Heliobacter pylori (Pietroiusti et al., 2006)

22 KARDIOVASKULÆRE LIDELSER OG SKIFTARBEID Bøggild og Knuttson (1999) konkluderte i en review med at skiftarbeidere har en 40% økt risk for kardiovaskulær sykdom sammenliknet med dagarbeidere Bøggild & Knutsson (1999). Scand J Work Environ Health, 25, 85-99

23 KARDIOVASKULÆRE LIDELSER OG SKIFTARBEID, forts Skiftarbeidere lavere grad av medbestemmelse i arbeidet Cirkadian rytme i oksygentilførsel til hjertet Metabolske forstyrrelser knyttet til nattarbeid Knutsson & Bøggild (2000). Reviews on Environ Health, 15,

24 SKIFTARBEID OG METABOLSKE FORSTYRRELSER Sammenliknet med dagarbeidere har nattarbeidere: Høyere nivå av LDL-kolesterol og triglycerider og lavere nivå av HDL-kolesterol (Karlsson et al., 2003) Høyere incidens av diabetes (Suwazono et al., 2006) Høyere prevalens av markører for insulinresistanse (Nagaya et al., 2002) Neppe forskjell i næringsinntak mellom dag- og skiftarbeidere (Atkinson et al., 2008) Kraftigere stigning i triglyceridnivå etter næringsinntak i ens biologiske natt sammenliknet med ens biologiske dag (Hampton et al., 1996; Morgan et al., 1998) Noen studier har vist at skiftarbeid er assosiert med stigning i BMI (Niedhammar et al., 1996)

25 SKIFTARBEID OG KREFT Godt dokumentert sammenheng mellom skiftarbeid og brystkreft (Megdal et al., 2005). Mulig mediert av melatonin: Melatonin hemmer østrogenproduksjonen Melatonin har trolig en viss kreftbeskyttende effekt Også funnet sammenheng mellom roterende nattskift (>15 år) og tarmkreft (Schernhammer et al., 2003) Sammenheng mellom prostatacancer og skiftarbeid funnet (Kubo et al., 2006) Livmorkreft (Viswanathan et al., 2007) På basis av meta-analyse mente Kolstad (2008) likevel at de 3 sistnevnte kreftformer ikke er forbundet med skiftarbeid

26 SKIFTARBEID OG REPRODUKSJON Lavere fødselsvekt og økt hyppighet av premature fødsler hos barn født av skiftarbeidere sammenliknet med dagtidsarbeidere (Armstrong et al.,1989; McDonald et al., 1988) I en ny meta-analyse konkluderes det imidlertid med at skiftarbeid generelt ikke er forbundet med og lav fødselsvekt, men en klar sammenheng med premature fødsler og skiftarbeid ble påvist (Bonzini et al., 2007) Økt risiko for spontanabort ved skiftarbeid (Axelson et al., 1996; Jin et al., 2004; Whelan et al., 2007) Menstruasjonsforstyrrelser mer vanlig hos skiftarbeidere enn dagarbeidere (Uehata et al., 1982; Labyak et al., 2002)

27 SKIFTARBEID OG PSYKISK HELSE Problemer i familielivet og skilsmisser,er hyppig hos skift- enn dagarbeidere (Grosswald, 2004; Presser, 2000; White & Keith, 1990) Utmattelse ( fatigue ; Uehata & Sasakawa, 1982; Shen et al., 2006) mer vanlig hos skift- enn dagarbeidere Angst og depresjon (Pati et al., 2001) forbundet med skiftarbeid Sykepleiere fulgt over 15 mnd: De som startet med nattskift rapporterte redusert velfølelse sammenliknet med dem som fortsatte med dag/kveldskift (Bohle & Tilley, 1989) Misforhold mellom arbeidstid og sosiale aktiviteter ved skiftarbeid (Costa, 2003) Sykepleiere i fast skift rapporterte lavere nivå av psykisk ubehag enn sykepleiere i roterende skift. Mer stressreaksjoner når tvunget til å velge skift enn når selvvalgt (Humm, 1996)

28 MORTALITET OG SKIFTARBEID Tidlige studier tydet på at det ikke var sammenheng med skiftarbeid og mortalitet Thiies-Evensen (1949) Taylor & Pocock (1972) Bøggild & Knutsson (1999) Reanalyser av Taylor & Pocock (1972) tyder likevel på en forhøyet mortalitet blant skiftarbeidere sammenliknet med dagarbeidere (Knuttson, et al., 2004) Åkerstedt et al., (2004) fant forhøyet mortalitet hos kvinnelige white-collar skiftarbeidere sammenliknet med kvinnelige white-collar dagtidsarbeidere Men i en nylig studie fra Sverige fant en ikke sammenheng mellom skiftarbeid og mortalitet (Karlsson et al., 2005)

29 TILTAK FOR Å BEDRE TILPASNINGEN TIL NATTARBEID/SKIFTARBEID

30 SLUTTE/OMPLASSERE En del personer takler nattarbeid svært dårlig Mange slutter i stillinger som innebærer nattarbeid i første tiden etter ansettelse Arbeidstaker lage ordninger med omplassering for disse

31 SELEKSJON En del studier viser at eldre personer (over 50) takler skiftarbeid dårligere enn yngre. Indikasjoner på at B-mennesker takler skiftarbeid bedre enn A- mennesker Personer med gastrointestinale lidelser, hjerte- og karlidelser, diabetes, epilepsi, psyk lidelser, alkoholmisbruk, stor hjemmebelastning bør kanskje slippe nattarbeid? Personer som er lite fleksible mht søvnen og som er lett trettbare takler trolig skiftarbeid dårlig

32 MEDIKAMENTER SOM KAN ØKE VÅKENHETEN For eksempel 2-4 mg koffein/kg kroppsvekt i starten på natten. Bedre med en stor tidlig dose en flere spredte mindre doser Amfetamin og amfetaminderivater Modanfinil (Modiodal)

33 MODAFINILSTUDIE Studie med 153 personer med skiftarbeidslidelse Modafinil (200mg) eller placebo i 3 mnd Mange i Modafinil-gruppen fremdeles mye søvnig * * * * Czeisler et al. (2005). New Eng J of Medicine, 353,

34 HYPNOTIKA FOR Å SOVE PÅ DAGTID Hypnotika forlenger søvntiden på dagtid i opptil 4 døgn i strekk. Mulig mer effektivt for eldre enn yngre Noen studier viser bedre fungering om natten etter hypnotika (vs. placebo), mens andre viser ingen forskjell. For noen som må sovne tidlig om kvelden pga svært tidlig morgenvakt kan zolpidem være effektivt. Hypnotika anbefales ikke for langtidsbruk, men det er mer delte meninger om intermittent bruk, som evt. ved nattarbeid. Walsh et al. (1995). J Sleep Res, 4(suppl. 2), 80-83

35 LYSEKSPONERING (SORT) OG MELATONIN (RØDT) FOR Å BEDRE TILPASNING TIL NATTARBEID

36 PRAKTISK FREMGANGSMÅTE FOR Å FORSINKE DØGNRYTMEN Lyseksponering (høy lux opptil ) de første 2-4 timene av nattevakten. Tidspunktet kan forsinkes gradvis ved flere netter på rad Melatonin (3 mg) om morgenen (når en skal sove) de første par nettene. Solbriller fra nattevaktens slutt og til og med tidlig kveld. Total blending for sollys/annet lys (svart plastfilm på vinduene på soverommet). NB! Dette er primært bare aktuelt ved MANGE nattevakter i strekk!!

37 PRAKTISK FREMGANGSMÅTE FOR TILPASSE SEG VANLIG RYTME ETTER FÅ NATTEVAKTER Start med lysterapi umiddelbart etter oppvåkning (når en får sove ut for eksempel kl 1300). Unngå lys utendørs før en har sovet ut (dersom man for eksempel pga en avtale må stå svært tidlig opp) Ta melatonin (3 mg) ca 5 timer før en sover inn Fremskynd disse prosedyrene med 1-1,5 t de neste 2-4 døgnene. Bjorvatn & Pallesen (in press). Sleep Med Rew

38 PRAKTISK FREMGANGSMÅTE FOR Å TILPASSE SEG VANLIG RYTME ETTER MANGE NATTEVAKTER Prosedyrene forutsetter at full tilpasning til nattarbeid (minst ca 6-7 netter i strekk) har funnet sted FASEFREMSKYNDELSE: Ta melatonin 5 t før innsovning (sovner man kl 0800, ta melatonin kl 0300) Stå opp 1-2 t tidligere enn vanlig etter endt langvarig nattevaktsperiode og eksponere seg for lys i min Fremskynd dette med 1 time de påfølgende døgn FASEFORSINKELSE: Ta lys 4 timer før vanlig oppvåkningstidspunkt (for eksempel 12-13). Tid for søvn og lyseksponering forsinkes med 2 timer de påfølgende døgn Bjorvatn et al. (1999). J of Sleep Res, 8, Burgess et al. (2002). Sleep Med Rev, 6,

39 TILTAK FOR Å OPPRETTHOLDE YTELSE/FUNGERING UNDER NATTSKIFTET Pauser Varierende stimulering (lys, lyd, sosial interaksjon) som hindrer habituering Unngå høye temperaturer Fysisk aktivitet Ha god ventilasjon (unngå høye nivåer av CO og CO 2 ) Moderat matinntak Lys har direkte aktiverende effekt (i tillegg til faseforskyvende)

40 HØNEBLUNDER / NAPS Flere studier viser at en høneblund/nap tidlig på nattskiftet kan forbedre objektiv ytelse og subjektiv våkenhet i løpet av natten (Driskell & Mullen, 2005). Høneblunden bør ikke være for lang Da øker sannsynligheten for dårlig søvn etter nattevaktens slutt (Sallinen et al.,1998) Sannsynligheten for søvndrukkenhet (sleep inertia øker (Tassi & Muzet, 2000))

41 ANDRE SKIFTRELATERTE TILTAK La arbeiderne selv bestemme/være med å bestemme turnus Ikke la tidlig/morgenvakten begynne for tidlig (tidligst 0700) Ha maksimum tre nattevakter på rad Ha minst 2 dager fri etter siste nattskift. Plasser nattevaktene på slutten av turnusen! Ha god tid til hvile mellom hvert skift (mer enn 12 timer)

42 ROTASJONSRETNING Fremoverrotering forbundet med minst plager (Bambra et al.,2008) Dag Kveld Natt

43 FYSISK AKTIVITET Høy fysisk aktivitet i ens biologiske natt kan forsinke døgnrytmen (Atkinson et al., 2007). Härma et al. (1988) gjorde en eksperimentell intervensjonsstudie på kvinnelige skiftarbeidere (n=119) Trening 2-6 g i uken over 4 mnd Ved dagskift ble trening anbefalt flere timer før hovedsøvnsperioden Ved nattskift ble trening anbefalt før en ettermiddagsblund

44 Härma et al. (1988). Ergonomics, 31, 39-50; Ergonomics, 51-63

45 Godt dokumentert: SØVNHYGIENE Legg deg til å sove og stå opp til faste tider hver dag Ikke sov på dagtid Reduser koffeininntaket om kvelden Ikke drikk alkohol før leggetid Et varm karbad om kvelden kan være gunstig Positivt med trening om ettermiddagen Også anbefalt Spis litt før du legger deg Redusert aktivering før du skal sove Ikke ha klokke synlig på soverommet Reduser nikotinbruken om kvelden Ha det stille, mørkt og temperert på soverommet

46 VIKTIG VED NATTARBEID Planlegging av skiftarbeidsordninger Kurs/informer ledere om konsekvenser ved skiftarbeid Trening på stressmestring Hyppigere helsekontroller Tilby transport hjem etter endt nattevakt/ tilby sted hvor nattevakter kan ta en blund før de kjører hjem.

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK Bergen, 18. september 2008 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Haukeland

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN HOS UNGDOM Bodø, 4. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol OBJEKTIVE SØVNMÅL - POLYSOMNOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) Klinisk polysomnografi

Detaljer

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Industri Energi 26. Oktober 2015 Jenny-Anne S. Lie Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI 29.10.2015 1 Døgnrytme 29.10.2015 2 29.10.2015 3

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin Skift-og nattarbeid, er det så farlig da? Negative effekter på kropp og sjel Overvekt Hjerte-karsykdommer,

Detaljer

Arbeidstid, helse og sikkerhet

Arbeidstid, helse og sikkerhet Arbeidstid, helse og sikkerhet Norsk Arbeidslivsforum 9. mai 2011 Jenny-Anne S. Lie Statens Arbeidsmiljøinstitutt Litteratur STAMI-rapport: Arbeidstid og helse en litteraturstudie. 2008 Reviewartikkel

Detaljer

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn Bakgrunn Skiftarbeid affiserer døgnrytmer Personer må arbeide

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING

SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING Professor, dr. psychol. Ståle Pallesen Det psykologiske fakultet SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner

Detaljer

Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid

Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid Arbeidstidsordninger, herunder turnusarbeid Bente E. Moen, professor Arbeids- og miljømedisin Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen 1 Hva jeg vil snakke om 1. Bakgrunn mest om kreft

Detaljer

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20

Detaljer

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV INSOMNI Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVNREGULERING CIRCADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus

Detaljer

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid?

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? SAFE HMS konferanse 5. mai 2009 Aud Nistov Fagsjef HMS OLF 1 Innhald Min bakgrunn. Kva er melatonin? Korleis virkar melatonin? Melatonin

Detaljer

ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet

ekstra lyskasser som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent! Døsighet "En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder

Detaljer

Døgnet har mange timer. Året har mange dage

Døgnet har mange timer. Året har mange dage FELLESORGANISASJONEN Døgnet har mange timer. Året har mange dage Arbeidstidsordninger i helse og omsorgssektoren. Kan Brukernes behov, arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers krav forenes? Bergen

Detaljer

Frokostseminar 26. mars 2009

Frokostseminar 26. mars 2009 Frokostseminar 26. mars 2009 Skiftarbeid og kreft Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Skiftarbeid ble forbudt for kvinner i Sveits i 1877, i 1914 var det forbudt i 10 land. Forbudet

Detaljer

Skiftarbeid. Lie,A/St. Olav/13.11.12

Skiftarbeid. Lie,A/St. Olav/13.11.12 Skiftarbeid Lie,A/St. Olav/13.11.12 Definisjon: Skiftarbeid All organisering av arbeidstid som innebærer bruk av to eller flere team for å dekke tiden som går med til produksjon eller tjenesteyting. (Phillips

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet

Detaljer

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter

Detaljer

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Helseeffekter av turnus og skift

Helseeffekter av turnus og skift Helseeffekter av turnus og skift Arbeidsmiljøkongressen Bergen 23. oktober 2014 Magnar Kleiven, Vivilja AS SKIFTARBEID Hva skjer med oss? SKIFTARBEID er en fordel for samfunnet er det en fordel for skiftarbeideren?

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.

Detaljer

OM SKIFTARBEID. Arbeidsmiljø på Vestlandet - 2011. Siri Waage Sykepleier, PhD

OM SKIFTARBEID. Arbeidsmiljø på Vestlandet - 2011. Siri Waage Sykepleier, PhD OM SKIFTARBEID Arbeidsmiljø på Vestlandet - 2011 Siri Waage Sykepleier, PhD Oversikt Definisjoner Omfang Konsekvenser Tiltak Skiftarbeid Skiftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover vanlig dagtid,

Detaljer

Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon?

Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon? Jobbing om natta hvordan går det med søvn, sikkerhet og funksjon? Dagfinn Matre, seniorforsker Avd. for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Skiftarbeid og lange arbeidstider påvirker

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge.

Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge. Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge. - Offshore - Landanlegg Eksempel på regelverk og avtaleverk som regulerer forhold rundt arbeidstid Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram

Detaljer

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og arbeidsmiljøeksponering Kort oppsummering Bjørn Lau, dr.philos Avdelingsdirektør, Stami Arbeidstid 1. Varighet 2.

Detaljer

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller

Detaljer

Arbeidstid og helseeffekter. Fellesforbundet Gardermoen 11.02.14 Hans Magne Gravseth

Arbeidstid og helseeffekter. Fellesforbundet Gardermoen 11.02.14 Hans Magne Gravseth Arbeidstid og helseeffekter Fellesforbundet Gardermoen 11.02.14 Hans Magne Gravseth Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) NOA en avdeling ved Statens arbeidsmiljøinstitutt 7 medarbeidere

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

SØVN OG DØGNRYTME NÅR PÅ DØGNET YTER VI BEST?

SØVN OG DØGNRYTME NÅR PÅ DØGNET YTER VI BEST? SØVN OG DØGNRYTME NÅR PÅ DØGNET YTER VI BEST? Lillehammer, 25. oktober 2013 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVNREGULERINGSMEKANISMER Cirkadian faktor (døgnrytme) Homeostatisk faktor Atferdfaktor

Detaljer

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010 Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning Utredning, forekomst og behandling av søvnvansker Disposisjon Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 1 Hvorfor studere søvnvansker hos personer med utviklingshemning?

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Arbeidstid og HMS. - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA

Arbeidstid og HMS. - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA Arbeidstid og HMS - Hvordan henger det sammen? Anthony S. Wagstaff MD DAvMed PhD MBA Oversikt Min synsvinkel, og noen tall Arbeidstid og samfunn Risiko - helse og sikkerhet - sektortrender Mulige veier

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni"

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Internett-basert behandling av insomni IRB-HSR# 15704 Internett-behandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni" Prosjektdeltakerens navn Børge Sivertsen Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

banken Skift- og turnusarbeid, hva skjer med oss? Magnar Kleiven t emahefte

banken Skift- og turnusarbeid, hva skjer med oss? Magnar Kleiven t emahefte idé banken Skift- og turnusarbeid, hva skjer med oss? Magnar Kleiven t emahefte Skift- og turnusarbeid, hva skjer med oss? Magnar Kleiven t emahefte Innhold Innledning 1 Hva er skiftarbeid? Skiftplaner

Detaljer

Søvnproblemer Utredning og behandling

Søvnproblemer Utredning og behandling Søvnproblemer Utredning og behandling Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer Leder, Senter for Søvnmedisin, Haukeland

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Bestemmelser og utfordringer. Skiftarbeid og helse 2015 27.10.2015 Terje Valskår

Bestemmelser og utfordringer. Skiftarbeid og helse 2015 27.10.2015 Terje Valskår Bestemmelser og utfordringer Skiftarbeid og helse 2015 27.10.2015 Terje Valskår Endringene i Arbeidsmiljøloven Skiftbestemmelser i overenskomstene Skiftarbeid, levealder og pensjon Tariffpolitiske utfordringer

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og smertefølsomhet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og smertefølsomhet Skiftarbeid og helseplager Hoveddel 1 rev. 13.1.15 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og smertefølsomhet Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer

Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer Konferanse om arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Oppsummering kunnskapsbehov og kunnskapsutfordringer Presentasjon for Sikkerhetsforum den 22.3.2007 Forskning gir klare konklusjoner på en del

Detaljer

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

PARASOMNIER. Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol PARASOMNIER Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av sentralt opphav Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske/bevegelses

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Råd mot søvnproblemer (1)

Råd mot søvnproblemer (1) Råd mot søvnproblemer (1) I dette notatet gir vi råd bygget på slik behandling man tilbys hos fagfolk som har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med store søvnproblemer. Metodene har gjennom vitenskapelige

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN 30 Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN Søvnvansker (insomni) har de senere årene blitt et stadig større problem i befolkningen. Undersøkelser fra en rekke land viser at nærmere en tredjedel

Detaljer

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Sammendrag: Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Trøtthet i Transport Rapport IV TØI Rapport 1440/2015 Forfattere: Ross Owen Phillips, Fridulv Sagberg,

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Søvnproblemer rammer mange

Detaljer

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på NSFs arbeidstidspolitikk er basert på Turnusarbeiderne jobber etter unntaksbestemmelsene Tillitsvalgte kan avtale: gjennomsnittsberegning av arbeidstiden arbeidstid inntil 12.5 timer pr døgn Kortere enn

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid

Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid Helse og sikkerhet ved komprimert arbeidstid Petroleumstilsynet Tirsdag 5 desember 2006 Overlege Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinstitutt, bove@stami.no Disposisjon og begreper Enkelt historisk tilbakeblikk

Detaljer

HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger

HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger Halvor Erikstein yrkeshygieniker /organisasjonssekretær

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31 Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...

Detaljer

S A M L I N G F O R FTV O G F H V O S TAVA N G E R 100913 A I N A D O LV I K, R Å D G I V E R, H M S - S E N T E R E T H E L S E B E R G E N

S A M L I N G F O R FTV O G F H V O S TAVA N G E R 100913 A I N A D O LV I K, R Å D G I V E R, H M S - S E N T E R E T H E L S E B E R G E N HELSEFREMMENDE ARBEIDSTIDSORDNINGER S A M L I N G F O R FTV O G F H V O S TAVA N G E R 100913 A I N A D O LV I K, R Å D G I V E R, H M S - S E N T E R E T H E L S E B E R G E N TEMA Skift og turnus definisjoner

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,

Detaljer

24 t - mennesket Den fysiske og psykiske klemma mellom

24 t - mennesket Den fysiske og psykiske klemma mellom Lorem ipsum dolor sit amet, 24 t - mennesket consecteteur adipiscing elit, sed diam Den fysiske og psykiske klemma mellom jobb nonummy og privatliv nibh Lorem ipsum dolor sit amet, consecteteur adipiscing

Detaljer

Sammenligning av skift og turnus. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1

Sammenligning av skift og turnus. nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1 Sammenligning av skift og turnus nsf serienr. xxx dato: xxxxxx 1 Skift/turnus ulike ordninger - industrien Helkontinuerlig skiftarbeid Arbeidstidsordning hvor driften går sammenhengende døgnet rundt, hele

Detaljer

in the petroleum industry:

in the petroleum industry: Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

"Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle?" Magnar Kleiven, Vivilja AS

Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle? Magnar Kleiven, Vivilja AS "Jobbe i turnus og jobbe i helgene - helse for oss eller for pasientene, eller for alle?" Magnar Kleiven, Vivilja AS Hva skal vi snakke om? Tredje hver helg Hva er turnus-/skiftarbeid? Hvorfor er turnusarbeid

Detaljer

VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013.

VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 05.03.2013 Ref. nr.: 12/26721 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

NR, Norsk Industri og OLF innspill

NR, Norsk Industri og OLF innspill NR, Norsk Industri og OLF innspill Risikoutfordringer og forskning knyttet til arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Tema 1. Kunnskap og utfordringer Nattarbeid 2. Videre forskning Forutsetninger

Detaljer

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Ernæring og helse Mandag 27. november 2006 Auditorium 4, UiB Mone Sæland Spiseforstyrrelser Forekomst og symptomer Konsekvenser Behandling Hvordan presentere tema

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm

Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm Tema Søvn Foto: Regin Hjertholm Den mysti 28 ske søvnen 29 Tema Søvn «Å spørre om hvorfor vi sover, er like meningsløst som å spørre hvorfor vi er våkne. Bjørn Bjorvatn Vi bruker en tredjedel av livet

Detaljer

Skiftarbeid og kreft. Bakgrunn. Bjørn Buan Temadag arbeidsmedisin 13. november 2012

Skiftarbeid og kreft. Bakgrunn. Bjørn Buan Temadag arbeidsmedisin 13. november 2012 Skiftarbeid og kreft Bjørn Buan Temadag arbeidsmedisin 13. november 2012 Innledning IARCs klassifisering Fysiologi og biokjemi Melatonin Skiftarbeid Observasjonsstudier Oppsummering Bakgrunn Bakteppe 1)

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer