Rettsgrunnlag og standpunkt

Transkript

1 Nils Nygaard Rettsgrunnlag og standpunkt Bergen 1999 Universitetsforlaget

2 Innhald DEL 1: INNLEIING Kap. 1: Innleiing 23 I. Rettskjeldelære med vinkling på privatretten Vinkling på privatrett I privatretten står avtale, deklaratorisk og preseptorisk rett sentralt Lovfest og ulovfest rett Terminologi: Rettskjeldelære, metodelære, rettsanvendelseslære, rettsbrukslære Tilhøvet mellom materiell rett og rettskjeldelære 25 II. Rettsreglar og rettskjelder Grupper av rettsreglar. Særkjenne for jus. Vilkårsreglar og omfangsreglar. Reglar og retningsliner. Fragmentsystemet Rettsreglar og rettskjeldefaktorar Rettskjeldeprinsipp 31 III. Partsforhold for rettsreglar og partsforhold for rettskjeldeprinsipp Partsforholdet for rettsreglane Partsforholdet for rettskjeldeprinsippa? Rettskjeldeprinsippa er felles for alle som tek standpunkt i rettsspørsmål 33 IV. Nærmare om rettskjeldeprinsippa. Tre hovudgrupper Tre typer rettskjeldeprinsipp. Terminologi Kva må til for å bli rettskjeldefaktor? Bidragspørsmålet, om vedkomande rettskjeldefaktor kan gi bidrag eller argument til løysing av det aktuelle rettsspørsmålet Harmonisering av bidrag. Vekt og verdi. Samla vurdering. Bunde standpunkt Rettskjeldeprinsippa som norske rettsnormer 37 DEL 2: RETTSKJELDEFAKTORAR OG RETTSKJELDEPRINSIPP Kap. 2: Grunnlaget for rettskjeldefaktorane 41 I. Autoriserings- eller legitimeringssystemet. Den konstitusjonelle og samfunnsmessige forankring Autoriserings- eller legitimeringssystemet skaper rettskjeldefaktorane 41

3 INNHALD 2. Autorisering til lovtekst Autoriseringa av lovteksten smittar dels over på førearbeida Autorisering av domstolar og rettargang Autoriseringa gir domstolen rettsskapande funksjon Litt om utanlandsk rett, uniformert rett og EØS-rett 47 II. Legitimering utan forankring i lovvedtak Problemstillingar Den personlege autonomi Legitimering gjennom privates praksis Legitimering gjennom juridisk kulturarv, dagens samfunnssyn, og samfunnsmessige verdiar 49 III. Grenser mot faktorar som ikkje er rettskjeldefaktorar Partipolitikk, eigeninteresser m.v Generelle faktiske forhold 51 IV. Rettskjeldefaktorane som byggesteinar gir ikkje sjølv reglar for bygginga. Difor trengst rettskjeldeprinsipp som «byggereglar» Ein rettsregel er bygt opp av rettskjeldefaktorar Rettskjeldefaktorane inneheld ikkje reglar for sin eigen bruk Rettskjeldeprinsippa er reglar om bruken av rettskjeldefaktorane 52 Kap.3: Grunnlaget for rettskjeldeprinsippa 54 I. Det konstitusjonelle utgangspunkt Den statsrettslege funksjonsdelinga Dommarens lojalitetsplikt overfor lov og rett Også rettskjeldeprinsippa er ein del av vårt rettssystem Siktemålet blir å finna den beste løysing på det konkrete rettsspørsmålet, på grunnlag av relevante rettskjeldefaktorar for tilfellet 55 II. Domstolane kan skapa både rettsreglar og rettskjeldeprinsipp Prejudikat og prejudikat verdi Prejudikat for rettsreglar Prejudikat også for rettskjeldeprinsipp? 57 III. Ulike måtar for tolking av dommar med sikte på rettsreglar Ulike måtar å tolka ein dom på Den anførte ratio decidendi Ein konstruert ratio decidendi Tilhøvet mellom faktum og domsresultat Dei tre måtane gjeld søking etter dommens relevans og vekt i vår sak 61

4 INNHALD 9 IV. Dei tre tolkingsmåtane må bli rettskjeldeprinsipp sjølv. Kan dei også fungera som måtar å tolka fram andre rettskjeldeprinsipp på? Dei tre tolkingsmåtane i III skulle sjølv måtte vera rettskjeldeprinsipp. Problemstilling Gjeld vanlege prejudikatreglar også i høve til rettskjeldeprinsippa? Iallfall gir rettspraksis grunnlag for rettskjeldeprinsippa. Rettskulturelle handlemønster Dei tre tolkingsmåtane brukt tilsvarande for å dokumentera rettskjeldeprinsipp Deskriptiv og normativ framstilling av rettskjeldeprinsippa. Systematisering 67 DEL 3: Kap. 4: ARGUMENTASJONS- OG VURDERINGSMØNSTER Rettskjeldefaktorane går inn i visse argumentasjons- og vurderingsmønster 73 I. Kva er rettsspørsmålet? Ta utgangspunkt i den omtvista rettsverknaden Kva er rettsspørsmålet? Regelsett for typetilfelle Ta utgangspunkt i den omtvista rettsverknaden og gå bakover i vilkårsleddet Relativisering etter rettsverknad og konsekvens. Konsekvensorientert tolking Variasjonar etter art rettsverknad, og variasjonar etter adressat Tredjemannsverknader og verknader «inter partes». Deklaratorisk og preseptorisk rett Rettsbruk og regeldanning Tolking og subsumsjon. Terminologi. Argumentasjonsog vurderingsprosessar Opplegget vidare. Primær rettsheimel 79 II. Kvar av dei 7 typer rettskjeldefaktorar på Eckhoffs liste kan vera eller bidra til å danna primær rettsheimel Primært rettsgrunnlag og øvrige rettskjeldefaktorar i saka På lovregulert område er lova det primære rettsgrunnlaget Også lovførearbeid kan unntaksvis vera primær rettsheimel Praksis som primær rettsheimel Rettsoppfatning og reelle omsyn som primær rettsheimel Oppsummering: Den primære rettsheimelen kan vera kompetanseregel, pliktregel eller kvalifikasjonsregel... 85

5 10 INNHALD III. Kvar av dei 7 typer rettskjeldefaktorar kan gi bidrag til presisering eller klarlegging av det primære rettsvilkåret, eller gi støtte til domsresultatet Problemstilling. Nærmare om relevansspørsmålet for den primære rettsheimelen Rettskjeldefaktorar som bidrag til nærmare klarlegging av det primære rettsvilkåret Kan ein rettskjeldefaktor omskrivast til retningsline og kvalifikasjonsnorm, med sikte på innhaldet i det primære rettsvilkåret? Rettskjeldefaktorar som støttemoment til den konkrete løysinga 89 IV. Vekting og harmonisering. Standpunkt Problemstilling Harmonisering. Prioritering og veging. Verdipremisser Alvoret i standpunktet Stundom appell til lovgjevaren 92 V. Obiter dicta m.v Obiter dicta Reservasjonar Signal Utgreiingar med standpunkt 94 Kap. 5: Nærmare om regelsett og typetilfelle 96 I. Søking etter primært rettsgrunnlag eller regelsett for typetilfellet Søking etter relevant regelsett og søking etter relevant faktum Søking etter regelsett eller primær rettsheimel for løysing av tvisten Presisering av typetilfelle Regelfragment som regelsett Danning av regelsett for typetilfelle 101 II. Tilhøvet til bevis. Skildring og presisering av faktum Faktum og bevis. Vanleg at rettskjeldelæra held bevisspørsmålet utanfor Relative beviskrav. Den rettslege konsekvens kan påverka bevisspørsmålet Skildring av faktum som del av grunngjevinga 102 III. Når fleire regelsett kan vera aktuelle for det konkrete tilfellet Regelsett som gjensidig utelukkar kvarandre Døme på spørsmål om utestenging eller kombinasjon av regelsett 105

6 INNHALD 11 IV. Særlege generelle reglar og retningsliner om prioritering mellom regelsett Løysing av motstrid mellom regelsett Lexsuperior Lex posterior, særleg om iverksetjing Lex spesialis. Hovudregel og unntak. Bakgrunnsrett V. Nærmare om hovudregel og unntak J10 1. Unntak frå ein vilkårsregel Unntaksreglar med høg vilkårsterskel 111 Kap. 6: Nærmare om standpunkt og verdipremisser 112 I. Den beste generelle regel og den beste konkrete løysing Bunden slutning om den beste regel og den beste løysing Kva er den beste løysing? Standpunktet godt som generell regel, og godt som individuelt resultat To sider av rettferdsideen: Generelle og individuelle omsyn Skjønn og regel 117 II. Nærmare om verdipremisser og reelle omsyn Verdipremisser og reelle omsyn. Verdiar «i 1. etasje» og verdiar «i 2. etasje» Verdipremisser vil styra det endelege standpunktet i rettsspørsmålet Nærmare om legislative eller lovgjevingsmessige omsyn 120 III. Døme på legislative verdiar eller verdiomsyn Verdifaktorar eller legislative omsyn Fridom. Privat eller personleg autonomi Føremålet med rettsregelen, verdimålsetjing Likebehandling og proporsjonalitet Forutbereknelighet, praktikabilitet og rettstekniske omsyn Rettstryggleik, livskvalitet og menneskeverd, sosiale omsyn Stabilitet og status quo, dynamikk og rettsutvikling Andre døme på legislative verdiar. Verneverdige interesser 130 IV. Verdiprioritering, standpunkt og dissensar Prosessuelle reglar om det endelege standpunktet i dommen Verdiprioriteringar blir dels styrt av kulturfellesskap og haldningar Ulike syn på kva som er den beste løysing på det konkrete rettsspørsmålet Meiningsskilnader i standpunkt i domstolen. Dissensar 133

7 12 INNHALD DEL 4: LOVFEST RETT Kap. 7: Lova som primær rettsheimel 139 I. Det rettslege utgangspunkt: Lova inneheld ei autorisert regulering på sitt område. Problemstillingar Søking etter ein relevant lovheimel for typetilfellet. Problemstilling Dei ytre rammene for ordlyden i lovheimelen som utgangspunkt Tilhøvet mellom regelinnhald og ordlyd. Ordlyden kjem inn i to perspektiv Søking etter regelinnhaldet til løysing av vårt rettsspørsmål, på grunnlag av ordlyden og øvrige rettskjeldefaktorar. Problemstillingane i II-V 144 II. Tolking av ordlyd og kontekst med sikte på om dei gir bidrag eller argument til klårgjering av lovheimelen i I i høve til rettsspørsmålet Ordlyden i lova, som retningsline Kontekst m.v. som retningsliner Særleg om vage ord og uttrykk Særleg når lovteksten er formulert som generalklausul e.l. Ulike formuleringsmåtar Når lovteksten brukar ord som går på frekvens eller erfaringsreglar 151 III. Tolking av førearbeid til lova, forhistorie, etterfylgjande lovgjeving eller andre utsegner frå lovgjevar, med sikte på om dei gir bidrag eller argument til klårgjering av lovheimelen i I i høve til rettsspørsmålet Relative vurderingstema Førearbeid som retningsliner med sikte på om dei kvalifiserer som bidrag eller argument til løysing av rettsspørsmålet Særleg om eldre rett som bakgrunn for førearbeid og lovtekst Etterfylgjande lovgjeving, lovførearbeid eller andre forklaringar eller ytringar frå lovgjevar 159 IV. Tolking av praksis, rettsoppfatning og reelle omsyn, med sikte på om dei gir bidrag eller argument til klårgjering av lovheimelen i I i høve til rettsspørsmålet Høgsterett sitt tidlegare standpunkt vurdert som bidrag til løysing av vårt rettsspørsmål Dommar i underinstansen som eventuelt bidrag til avklaring av lovregelen i høve til vårt rettsspørsmål Praksis ved andre organ som løyser privatrettslege tvistar Vanleg rettsoppfatning som bidrag til avklaring av innhaldet i lovregelen 171

8 INNHALD Utanlandsk rett som bidrag eller støtte til klarlegging av lovteksten i høve til vårt rettsspørsmål Andre reelle omsyn, dvs. andre lovgjevingsmessige eller legislative omsyn 173 V. Vekting og harmonisering av løysingsbidrag under I-IV. Verdipremisser. Standpunkt til det primære rettsspørsmålet Problemstillingar. Val av løysingsalternativ. Samla vurdering av aktuelle bidrag, på bakgrunn av dei verdiar dei representerer Stundom standpunkt i to steg, først til innhaldet i rettsregelen for typetilfellet generelt, og så standpunkt til det konkrete rettsspørsmålet Når standpunktet fylgjer ordlyden Presiserande tolking Innskrenkande tolking Utvidande tolking Analogisk tolking Antitetisk tolking 190 VI. Variasjonar mellom ulike rettsområde Ordlyden i lova viktig på alle rettsområde Positivrettslege område Variasjonar på kontraktsrettens område. Deklaratorisk og preseptorisk rett 193 DEL 5: ULOVFEST RETT Kap. 8: Ulovfest rett. Generelt. Opplegget vidare 197 I. Grenser mellom lovfest og ulovfest rett Generelt om rettsgrunnlag og lovkrav i privatretten Grensa mellom lovfest og ulovfest rett er uskarp og dels relativ Lova kan støtta etablering av ulovfest rett gjennom analogi og generalisering God skikk-reglar kan liggja i grenseområdet mellom lovfest og ulovfest rett Tilhøvet til antitetisk lovtolking. Eit prinsipielt viktig punkt 202 II. Ulovfest rett basert på rettspraksis, sedvane, rettsoppfatning eller reelle legislative omsyn som primær rettsheimel Kvar av dei fem siste gruppene rettskjeldefaktorar på Eckhoffs liste kan vera primært rettsgrunnlag Prinsipiell skilnad mellom lovfest og ulovfest rett i spørsmålet om primær rettsheimel Å finna eller danna ein primær rettsheimel. Perspektivering 204

9 14 INNHALD 4. At dommaren har plikt til å ta standpunkt, er ein reell faktor 205 III. Opplegget vidare Grunnlaget for den første dommen. Dommen kan endra rettskjeldebiletet Opplegget vidare: Først rettsprinsipp, rettsoppfatning og reelle omsyn som primær rettsheimel. Dernest sedvanerett, kutyme og rettspraksis 207 Kap. 9: Allmenne rettsgrunnsetningar, rettsprinsipp, rettsoppfatning og andre reelle legislative omsyn som grunnlag for primær rettsheimel 208 I. Problemstilling: Utanfor lov, sedvane eller rettspraksis Allmenne rettsgrunnsetningar, rettsprinsipp, rettsoppfatning eller andre reelle legislative omsyn som grunnlag for første dommen. Problemstillingar. Terminologi Personverndommen i Rt s Journaldommen i Rt s Nærmare om «alminnelige rettsgrunnsetninger» og «reelle hensyn» i desse dommane Opplegget vidare: Allmenne rettsgrunnsetningar eller rettsprinsipp, rettsoppfatning og reelle omsyn med sikte på primære rettsgrunnlag i privatretten 216 II. Allmenne rettsgrunnsetningar eller rettsprinsipp, rettsoppfatning og reelle legislative omsyn, med sikte på primært rettsgrunnlag Rettsprinsipp, rettsgrunnsetningar eller rettsoppfatning i privatretten. Døme: Lex Aquilia/Skyldregelen Actio Pauliana Cessiolegis Condictio indebiti Reintegra Passivitetsverknader Lojalitetskrav Rettsmisbruk Ekstinksjon og vindikasjon Organteorien Grenser mellom eigedomsrett og særrett. Heimel i gamle rettshøve Eigedomsgrenser mot saltvatn, marbakken m.v Allment midtstykke i innsjø Eigedomsgrenser mot undergrunnen Første dommar om eigedomsatterhald Ingen kan overføra større rett enn han sjølv har Køprinsippet 243

10 INNHALD Andre døme på generelle rettstankar Konklusjon 245 III. Nærmare om perspektivet for danning av primær rettsheimel i høve til det aktuelle typetilfellet. Legislative omsyn Spørsmål om generell rettsleg basis som kan likestillast med lov Nærmare om problemstillinga for regeldanning. Legislative omsyn eller grunnar som rettskjeldefaktorar Døme: Har den aktuelle ulovfeste rettstanken støtte i lov eller lovførearbeid som gjeld andre typetilfelle? Døme: Når samfunnsetiske krav gir grunnlag for rettsprinsipp og regeldanning Døme: Basis i generelle erfaringsreglar Døme: Når behovet for rimelege etteroppgjer gir grunnlag for regeldanning Døme: Gamle rettshøve, og endring av dei Døme: Når det er behov for reglar om fysiske grenser for fast eigedom Andre døme på behovet som rettskjeldefaktor. Behovet som verneverdig interesse Utvidande tolking av ulovfest rett 253 IV. Samla vurdering. Primært rettsvilkår? Harmonisering i høve til det konkrete tilfellet. Verdipremisser og standpunkt Samordning og harmonisering av bidrag til løysing. To perspektiv Nærmare om det primære rettsvilkåret Standpunkt til det konkrete rettsspørsmålet 256 Kap. 10: Sedvane som primær rettsheimel 257 I. Krav til sedvanerett Problemstilling og terminologi Generelt om sedvanerett Lokal sedvanerett. Tilhøve til alders tids bruk Etterleving etter domspraksis som kanskje byggjer på feiltolkingar, kan gi utgangspunkt for sedvanerett Kontraktspraksis Oppsummering. Sedvanerett basert på kompetansenorm, med krav til personell, materiell og prosessuell kompetanse 261 II. Bevis for påstått sedvane. Tolking av sedvanen. Øvrige rettskjeldefaktorar som retningsliner. Er sedvanen god? Problemstilling om bevis Bevis for praksis, og tolking av praksis i høve til rettsverknaden Samla vurdering og harmonisering. Sedvanen som primært rettsgrunnlag. Spørsmål om sedvanen er god. Verdipremisser og standpunkt 264

11 16 INNHALD III. Nærmare om tilhøvet til rettssetningar som nemnt i kap Problemstilling Samanlikning 265 Kap. 11: Rettspraksis som primær rettsheimel 267 I. Rettspraksis står i ei særstilling Rettspraksis på lovregulert område Rettspraksis bygt på ulovfeste rettsprinsipp eller reelle legislative omsyn Rettspraksis bygt på sedvanerett Oppsummering. Rettspraksis står i ei særstilling 268 II. Domsmateriale som primær rettsheimel i høve til det konkrete rettsspørsmålet Rettspraksis som primært rettsgrunnlag, som bidrag til løysing, eller som støttemoment Rettspraksis som primær rettsheimel i saka Rettspraksis som bidrag eller argument, eller som støttemoment 271 III. Kva går den tidlegare dommen ut på i høve til vårt rettsspørsmål? Dei tre tolkingsmåtane i kap. 3, Dei tre tolkingsmåtane Tolking av dissens Nærmare om nokre moment for tolking av dommens relevans i saka 274 IV. Øvrige rettskjeldefaktorar som retningsliner for grunngjeving av den primære rettsheimelen Lov og lovførearbeid. Spørsmål om eit lovgjevingsarbeid eller ny lov kan få innverknad eller tilbakeverknad på gjeldande ulovfest rett Rettspraksis som retningsliner eller bidrag til løysing, eller som støttemoment Annan praksis Rettsoppfatning på området 279 V. Samla vurdering, vekting og harmonisering. Reelle omsyn eller verdipremisser. Standpunkt Primær rettsheimel. Reelle omsyn eller verdipremisser. Standpunkt Vekting av tidlegare dom Standpunkt i to plan eller perspektiv: Regelperspektivet for typetilfellet, og løysing av tvisten 283

12 DEL 6: KONTRAKTFEST RETT INNHALD 17 Kap. 12: Avtale som primær rettsheimel 289 I. Rettsreglar som regulerer avtalehøvet innbyrdes mellom avtalepartane Den personlege autonomi og grenser for den. Problemstilling Prioritetsystemet Regulering av avtalefridom over objektet. Terminologi Tilhøvet til tredjemann 292 II. Avtale som rettskjelde Avtale som rettskjelde? Metodespørsmål på dette området, omlag som rettskjeldespørsmål elles Opplegget vidare 297 III. Tolking av individuell avtale Det rettslege utgangspunkt: Avtalen som primær rettsheimel. Ordlyden som uttrykk for denne rettsheimelen. Avtaletolking Tolkingstema Retningsliner for objektiv tolking. Tolkingsmoment, tolkingsbidrag Særleg om kontraktspraksis som tolkingsmoment Avveging, harmonisering og standpunkt. Tolkingsprinsipp. Retningsliner 304 IV. Utfylling med deklaratorisk rett Deklaratorisk rett utfyller men står tilbake for avtale. Minstekrav til avtale Lovfest eller ulovfest deklaratorisk rett Avtaletolking, og utfylling med deklaratorisk rett 310 V. Litt om generelle avtalar Generelt Vedtaksspørsmålet. Standardavtalen avhengig av å bli autorisert til individuell avtale Tolkingsspørsmålet Tilhøvet til deklaratorisk lov 315 VI. Preseptorisk rett. Legalitetsprinsipp i avtaleforhold Preseptorisk rett. Grensesetjande og utfyllande reglar Preseptoriske reglar som gjer unntak for avtaleobjekt Ulovfeste allmenne preseptoriske rettsgrunnsetningar Er lova preseptorisk, eller er den deklaratorisk? Tolking av avtalen i høve til preseptorisk rett Verknaden av at avtalen er i strid med preseptorisk rett 322 VII. Særleg om kutyme som utfyllande regel Problemstilling Autorisering eller legitimering av kutyme som utfyllande regel 323

13 18 INNHALD 3. Særleg om bevis for kutyme Tolking av kutymen med sikte på om den er relevant som utfyllande regel i det aktuelle avtalehøvet Godhetskrav til kutymen. Harmonisering. Standpunkt Preseptorisk og deklaratorisk lov 327 DEL 7: ULIKE FORMER FOR SKJØNN Kap. 13: Litt om verknadssida. Omfangsreglar og skjønn 331 I. Tolking av fylgjeleddet i rettsregelen Oversyn over innhaldet i fylgjeleddet Døme på omfangsreglar Reglar om samordning av omfang etter ulike omfangsreglar: Skadebot, trygd og forsikring Unntak ved omfangsreglar 334 II. Særleg om lempingsreglar Lempingsreglar, reglar om reduksjon av omfang Avtl. 36 som omfangsregel. Lemping av omfang Avtl. 36 og ski. 5-2 er «generalklausular», nærmare ikap III. Omfangssiktemål og omfangsføresetnader Overordna målsetjing for utmåling eller omfang. Terminologi Det overordna siktemålet styrer innhaldet i dei rettslege omfangsføresetnadene Særleg om skjønnsføresetnader for verditakst Prinsipielt annleis når siktemålet er at omfanget skal vera rimeleg (eller ikkje urimeleg) Særleg om føresetnader for bruk av satsar m.v 340 IV. Nærmare om vekt, verdipremisser, verdisyn og standpunkt Standpunkt og verdipremisser 341 Kap. 14: Nærmare om generalklausular og andre skjønnsmessige rettsreglar. Særleg om avtl I. Oversyn og problemstillingar Generalklausul, definisjon og terminologi Nærmare plassering i rettssystemet 343 II. Ulike tilnærmingsmåtar for skjønnsmessige vurderingar Problemstillingar. Skjønnsmessige vilkårsreglar Rasjonalisering av rettslege standarder Avvegingsmarkørar og retningsliner Rettsvilkåret som overordna vurderingstema, med styring gjennom føresetnader eller minstekrav Retningsliner der rettsvilkåret er knytt til omgrepet «rimeleg» 349

14 INNHALD 19 III. Regelsett og typetilfelle i høve til avtl. 36. Kravet om relevant rettsgrunnlag Partsforholdet etter Avtl. 36 på formuerettens område Avtl. 36 i høve til andre reglar om tilblivingsmanglar Avtl. 36 i høve til andre reglar om innhaldsmanglar Avtl. 36 kan gjelda mange ulike typetilfelle 353 IV. Kompetanseskjønnet etter 36. Er inngrepsterskelen nådd? Generell og spesiell domstolskompetanse Strukturen i kompetanseskjønnet. Det overordna siktemålet Skjønn etter autoriserte retningsliner Nærmare om innhaldet i retningslinene Standpunkt til om inngrepsterskelen er nådd 358 V. Lempingsskjønnet Problemstillingar for lempingsskjønnet Avtalerevisjon Full tilsidesetjing 361 VI. Generelt om tilhøvet mellom lovgjevar og domstol. Funksjonsdelinga ved generalklausular Grunnar for og mot generalklausular Fåren for utgliding Oppsummering om rettsleg styring av skjønnsmessige standpunkt 364 LITTERATUR 366 FORKORTINGAR 369 DOMSREGISTER 370 EMNEREGISTER 377