Kontraktsrettsleg metode

Transkript

1 Kontraktsrettsleg metode Ola Mestad Professor dr. juris Nordisk institutt for sjørett JUS3111, 25. januar 2018

2 1. Innleiing 3 hovudgrupper spørsmål i kontraktsretten Kontraktsinngåing (avtalerett) Kontraktsinnhald Kontraktsbrot (Men kor høyrer opplysningsplikta heime? T.d. kjl. 18) Å fastleggje innhaldet av kontrakten er det sentrale i denne førelesinga.

3 2. Sjølve kontrakten Det sentrale i kontraktsretten Etablerer eit gjensidig rettsforhold Kontraktar er reiskapar for å oppnå visse formål Kan regulere innhald og kontraktsbrot (- med kontraktsbrotsverknader) Når du tar standpunkt til kontraktsspørsmål: Alt du kan «få ut av» kontrakten er av det gode. Korfor?

4 3. Tolking, og eit eksempel (1) Kva er å tolke? Å tilordne til ord og uttrykk den meininga som skal ha rettsverknader. Tre hovudreglar? Sjå Lilleholt s. 100 I praksis helst objektiv tolking Ordlyden heilt sentral Eksemplet: Rt s (3-2) Oslo Vei (vegsalt)

5 3. Tolking, og eit eksempel (2) «For kontrakter mellom profesjonelle parter må det foreligge sterke grunner for å fravike det tolkingsalternativ som følger av en naturlig forståelse av ordlyden, jf. Rt , Rt og Rt Dette gjelder i særlig grad for spørsmål som er regulert av standardkontrakter som er blitt til ved forhandlinger mellom interesseorganisasjoner. Når NS-3430 punkt 7.5, jf. punkt 21.1 gir entreprenøren krav på å få erstattet «merutgifter», må dette etter en normal språklig forståelse begrenses til faktisk påløpte kostnader.» Førstvoterande i (59)

6 3. Tolking, og eit eksempel (3) «Ved tolking av standardkontrakter, vil det være mindre rom for individuelle tolkingsmomenter, og jeg er enig i at det vil være nærliggende å legge stor vekt på ordlyden. Når det gjelder standarder med stor utbredelse, som har vært benyttet over lang tid, vil det imidlertid på ulike punkter ha kunnet danne seg allment aksepterte tolkinger av standarden, som da må legges til grunn. Det kan i det minste ha blitt avklaret gjennom praksis at ulike bestemmelser i standarden ikke kan tas på ordet. Dette er en høyst aktuell problemstilling ved tolkingen av NS » Andrevoterande (59)

7 3. Tolking, og eit eksempel (4) Kva gjer så mindretalet? Viser til omgrepsbruken i tidlegare standardar, eldre teori, etterfølgjande standard (NS-8405), teori om tidlegare oppfatning, Kommentar av ein av dei som forhandla standaren «Avgjørende av hvilken art kravet er» (82) vederlagskrav

8 3. Tolking, og eit eksempel (5) Argument ut frå kontrakten sjølv: «Ved byggherrens forsinkelse er det inntatt en standardisert regulering av entreprenørens «merutgifter» som er objektivisert i den forstand at entreprenørens kompensasjonskrav er knyttet til en andel av kontraktsvederlaget, og er uavhengig av hvilke kostnader som faktisk påløper. Kontrakten bekrefter med andre ord selv at bruken av begrepet «merutgifter» ikke er egnet til å klargjøre under hvilke omstendigheter entreprenørens krav må anses som et vederlagskrav eller et erstatningskrav.» (82)

9 4. Tolkingslæra (1) Utgangspunkt ordlyden Tolkingsprinsipp (objektivt) Tolkingsdata CISG Art. 8 tredje ledd: «Når en skal fastslå hensikten til en part og den forståelse en fornuftig person ville ha hatt, tas det omsyn til alle relevante forhold i saken, derunder forhandlinger, eventuell praksis som partene har fulgt seg imellom, handelsbruk samt partenes etterfølgende opptreden.»

10 4. Tolkingslæra (2) Tolkingsreglar (-retningslinjer) Tolking ut frå samanhengen i kontrakten Tolking mot forfattaren Etc.

11 5. Preseptoriske rettsreglar Typisk forbrukarvern, forbrukarkjl. 3 første ledd, men jfr 15 om tingens eigenskapar Lovregelen går føre/set til side det avtalte i tilfelle motstrid.

12 6. Kontraktsrevisjon Endre eller setje til side det korrekt tolka innhaldet, jfr avtl. 36 og læra brestande føresetnader Likevel: Rt s. 220 Sollia borettslag: på s : «Risvollan har ikke før Høyesteretts behandling av saken ment å kunne bygge sitt krav på en tolking av avtalen. Jeg legger imidlertid ingen vesentlig vekt på dette, da det først og fremst synes å ha sammenheng med at det kan være en flytende overgang mellom de tilfelle hvor avtalen selv gir grunnlag for et revisjonskrav og hvor dette må forankres i andre regler, først og fremst i avtaleloven 36.»

13 7. Konkret utfylling Utfylling ut frå konkrete omstende i kontraktsforholdet

14 8. Utfylling med deklaratoriske (generelle) rettsreglar Utfylling føreset ei opning Deklaratoriske lovreglar typisk hovudinnhald i kontrakts(type)lovene Deklaratoriske ulovfesta rettsreglar, sjå punkt 9 nedanfor.

15 9. Vanleg rettskjeldelære for å finne innhaldet av lovreglar og andre rettsreglar (1) Rt s Victocor. Ulovfesta reklamasjonsregel til utfylling av avtalen. («bakgrunnsretten på vanlig måte kan utfylle og supplere den inngåtte avtalen» (54). Rettskjeldebruken: avsnitt 55 65

16 9. Victocor (2) «Det alminnelige lojalitetskravet» Kjøpsl. 32 første ledd «gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder» Kjøpsl NOU 1976:34 CISG pluss Schlechtriem & Schwenzers kommentarutgåve NU 1984:5 Nordiska köplagar Ot. prp. nr. 80 ( ) Kontraktslovgiving vedtatt etter kjøpslova: Handverkartenestel. 22, avhl. 4-19, bustadoppføringsl. 30, forbrukarkjøpsl. 27

17 9. Victocor(3) Reelle omsyn: «Og det er i alle fall lite rimelig å stille lempeligere krav til reklamasjon fra parter som får sitt rettsforhold regulert av den alminnelige obligasjonsrett enn overfor forbrukere og privatpersoner for øvrig.» (64) «Mitt syn er etter dette at det må kreves at mangelen gjøres gjeldende for at det skal foreligge en reklamasjon.» (65) Og så: E-posten var ikkje ein reklamasjon fordi den «ga ikke Victocor noen beskjed om at Hydro kunne komme til å gjøre krav gjeldende som følge av mangler ved deres leveranse» (73)

18 9. Victocor(4) Refleksjon: Det einaste som manglar her er eit prejudikat! Og no fekk vi eitt. Kva er det prejudikat for? Innhaldet av ulovfesta reklamasjonsregel. Kva med tolkinga av kjøpsl. 32 første ledd?

19 10. Bruken av prinsipp - kontraktsrettslege eller obligasjonsrettslege (1) Er det å finne fram til generelle prinsipp kjernen i kontraktsretten/obligasjonsretten? «Eit spørsmål for seg er om ei framstilling som denne skal prøve å formulere generelle reglar eller prinsipp. Helst skal vi vera varsame med det. I den grad det let seg gjera å finne slike normer, blir dei gjerne så vage at dei er til lita hjelp.» (Lilleholt s. 29)

20 10. Bruken av prinsipp (2) Smln. Hov&Høgberg: «i det følgende gjennomgå det som kan kalles sentrale grunnprinsipper på obligasjonsrettens område», s. 32, sjå s , og Hagstrøm: «Dessuten gjelder det for en rekke forskjellige skyldforhold ikke minst kontraktsforhold ulovfestede prinsipper som går igjen fra type til type, for eksempel prinsipper om betydningen av passivitet m.m.» (s. 29, ein prentefeil retta)

21 10. Bruken av prinsipp (3) «Den betydelige lovgivningsinnsats og kontraktsutvikling gir i dag et langt sikrere grunnlag enn man hadde tidligere for å oppstille alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper pr. induksjon. Dette krever rettsdisiplinen alminnelig obligasjonsrett. Også internasjonalt synes utviklingen klart å gå i retning av en økt vektlegging av alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper» (Hagstrøm s. 31) Eit paradoks: Langt meir kontraktslovgiving gir betre grunnlag for, men mindre bruk for allmenne prinsipp.

22 11. Bruken av utanlandsk materiale (1) EØS-retten forpliktar, særleg på forbrukarrettsområdet Nordisk materiale Bruk av anna utanlandsk materiale (lov og dom, andre tekstar), sjå generelt Lilleholt s

23 11. Utanlandsk materiale (2) Lausøyrekjøpskonvensjonen (CISG) (1980) forarbeid til kjøpslova Eksempel på bruk av CISG Rt s Bodum (DS) (s. 1120) og Rt s Victocor, sjå ovanfor. UNIDROIT Principles of International Commercial Contracts (1994 og 2004) Eksempel Rt s. 100 Strømstad Marina (37) Principles of European Contract Law (PECL) (1995, 2000, 2003) Draft Common Frame of Reference (DCFR), von Bar m.fl. (2008)

24 12. Studiemetode (1) Diverse teoriframstillingar: Hagstrøm, Hov&Høgberg, Lilleholt (pluss Haaskjold pluss Selvig i Knophs oversikt, 13. utg s (Kontraktsrettens rettskildelære)) Kjøpsrettslærebøkene Det sentrale er å bruke rettskjelder dommar og lovtekstar opp mot lærebøkene

25 12. Studiemetode(2) Alle bør velje seg nokre (lovfesta eller ulovfesta) yndlingskontraktstypar: Kjøp: Kjøpslova 1988/27, avhendingslova 1992/93, forbrukarkjøpslova 2002/34 Entreprise Bustadoppføringslova 1997/43 Verkskontrakt: Handverkartenestelova 1989/63 Transportavtalar: Vegfraktavtalelova 1974/68, sjølova 1994/39 del IV ( ), luftfartslova 1993/101 kap X Arbeidsavtalar: Arbeidsmiljølova 2005/62 kap. 14 og 15, skipsarbeidslova 2013/102

26 12. Studiemetode (3) Tingsleige: Husleigelova 1999/17, tomtefestelova 1996/106 Finansavtalar: Finansavtalelova 1999/46 (diverse kontraktstypar, inkl. kausjon) Forsikring: Forsikringsavtalelova 1989/69 Oppdragsavtalar: Eigedomsmeklarlova 2007/73 kap. 6 og 7, agenturlova 1992/56, kommisjonslova 30. juni 1916 nr. 1 Selskapsavtalar: Selskapslova 1985/83

27 13. Kontraktsskrivingsmetode Kontraktar er reiskapar for å oppnå noko Formålet med kontrakten blir sentralt ved utforminga Analysere motparten, situasjonen og risikofaktorane som er involvert Individuelt utforma vilkår eller bruke standardvilkår? Stole på at bakgrunnsretten kan fange opp mange ting

28 14. Oppgåveløysingsmetode Teorioppgåve som tidlegare studieår Praktikum Nesten alltid ein avtaletekst Få mest mogeleg ut av den Ordlyden Alt som er opplyst om situasjonen (faktum) Bruk dette opp mot deklaratoriske (eller t.o.m. preseptoriske lovreglar) og mot prinsipp

29 15. Avslutning Det sentrale: Samspelet mellom det konkret avtalte og rettsreglane