Del I Tema, perspektiv og grunnleggjande rettslege utgangspunkt. 15

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Del I Tema, perspektiv og grunnleggjande rettslege utgangspunkt. 15"

Filip Hermansen
4 år siden
Visninger:

1 Innhald Innhald 7 Føreord Del I Tema, perspektiv og grunnleggjande rettslege utgangspunkt Emnet Problemstilling Innleiing Offentleg styring og private rettar Geografiske rammer Om den vidare framstillinga Metodiske problem Innleiing Oversyn over rettskjelder på området Generalisering frå fragmenterte rettskjelder Om skiljet mellom drøftingar de lege lata og de lege ferenda Domstol og/eller forvaltningsperspektiv? Sentrale omgrep Innleiing Omgrepet strandrett Strandrett eigedomsrett eller bruksrett? Omgrepet allemannsrett Utanlandsk rett Innleiing Sverige Innleiing Privat eigedomsrett i sjø Lover om areal- og ressursforvaltning Konsesjonslovgiving Oppsummering Danmark Innleiing Privat eigedomsrett i sjø Særleg om statleg «høyhetsrett»... 64

2 8 Innhald Lover om areal- og ressursforvaltning Konsesjonslovgiving Oppsummering Kort om rettssystemet i einskilde andre land Innleiing Norden og Europa Chile Internasjonale felles utviklingstrekk Bakgrunn og utvikling av strandretten Innleiing Innhald og avgrensing i statleg styring av sjøområdet Problemstilling Frå statleg «overeigedomsrett» til offentleg forvaltningskompetanse Kva er det rettslege grunnlaget for statleg styring i sjø i dag? Eit prinsipp om open kyst som ramme for offentleg styring? Innhald og avgrensing i strandeigaren sine særlege rettar i sjøområdet Problemstilling Den historiske bakgrunnen for regelen om eigedomsrett ut til marbakken Verknaden av generell yttergrense i sjøen for vidare utvikling av strandretten Verknaden av mellomgrenser for ei vidare utvikling av strandretten Grunngivinga for at grunneigaren har retten til «lunnende» Omsyn for og omsyn mot vidare utvikling av strandretten Innleiing Fordelar med private rettar til arealbruk i sjøen Ulemper med private rettar til arealbruk i sjøen Oppsummering Del II Strandretten, nye interessekonfliktar og auka offentleg regulering Innleiing Presentasjon av tema Rt s. 1128, Rugsunddommen Kort om Sivillovbokutvalet sitt syn på strandretten

3 Innhald 9 5 Rettslege rammer for offentleg styring av arealbruk og vern i kystnært sjøområde Innleiing Bakgrunnen for kommunal kystsoneplanlegging Byggjeløyve og planlegging i byhamn Utvikling i retning av auka rekkjevidde av plan- og bygningslova og større ansvar til kommunen Kystsoneplanlegging, vern, byggjeløyve og byggjeforbod som rettsleg styringsverktøy for bruken av sjøområdet Innleiing Kystsoneplanlegging etter plan- og bygningslova Kort om vern etter naturmangfaldlova Byggjeløyve for tiltak i sjø og krav om grannevarsel Byggjeforbodet i 100-metersbeltet Kan bygningsstyresmaktene forby oppføring av tiltak i sjø utan særskilt heimel i lov? Lover som føreset at sjøområdet kan nyttast utan særskilt privatrettsleg heimel Innleiing Konsesjon til akvakultur og krav til grannevarsel Reglar om registrering av anleggseigedom i sjø Gjeld det særlege grenser for lovgivar sin kompetanse til styring av arealbruken i eigarlaust sjøområde? Oppsummering og vegen vidare Det offentlege sin kompetanse og plikt til å vurdere strandretten i samband med arealplanlegging, byggjeløyve og konsesjon Innleiing Kommunal arealplanlegging Problemstilling Vurdering av private rettar som har ekspropriasjonsrettsleg vern Vurdering av private rettar utan ekspropriasjonsrettsleg vern Oppsummering og vurdering Byggjeløyve etter plan- og bygningslova Problemstilling Bygningsstyresmaktene si undersøkingsplikt ved bygging på annan manns sjøgrunn

4 10 Innhald Bygningsstyresmaktene si plikt til å vurdere strandretten ved plassering av tiltaket Oppsummering og vurdering Konsesjon etter akvakulturlova Problemstilling Fiskeristyresmaktene si undersøkingsplikt ved oppføring av tiltak på strandeigaren sin sjøgrunn Fiskeristyresmaktene si plikt til å vurdere strandretten ved plassering av tiltaket Oppsummering og vurdering Har planar og vedtak rettsleg verknad i høve til innhald og rekkjevidde av strandretten? Innleiing Vedtak etter tidlegare hamnelovgiving Problemstilling «offentlege interesser» og oppheving av strandrett Hamnestell og utfyllings- og utbyggingsrett, Rt II s. 48 og Rt s Hamneplanar og verdsetjing av sjøareal, Rt s Oppsummering og vurdering Kommunale arealplanar Problemstilling «offentlege interesser» og oppheving av private rettar Kan negative servituttar falle bort fordi dei er i strid med plan? Kan strandretten falle bort fordi den er i strid med plan? Oppsummering Byggjeløyve etter plan- og bygningslova Konsesjon etter akvakulturlova Oppsummering Retten til nye fordelar i kystnært sjøområde Nærare om problemstillinga Innhald og utviklingspotensialet for dei etablerte strandrettane Innleiing Retten til tilflot, sjøutsikt, bading og vern mot støy Retten til uttak av naturressursar Retten til utfylling, bryggjer og båtfeste Geografisk yttergrense for strandretten?

5 Innhald Omfattar strandretten heilt nye fordelar? Innleiing Nokre utgangspunkt for den vidare utviklinga av strandretten Kort om rettspraksis fram til Rt s. 1128, Rugsunddommen Kan strandeigaren ha einerett til nye former for arealbruk i sjøen? Innleiing Krav om fysisk tilknyting mellom arealkrevjande næring i havet og landområdet? Krav til arts-likskap med sedvanebasert rett? Krav til proporsjonalitet mellom verdien av eksisterande og nye private rettar? Omsynet til open kyst og økonomisk utvikling Konklusjon og vurdering Kan strandeigaren ha førsterett til nye utnyttingsmåtar i sjøen? Innleiing Nærare om skiljet mellom einerettar, førsterettar og goder som staten fritt kan råde over gjennom offentleg løyve og konsesjon Omsyn for og mot førsterettar til arealbruk i sjøen Juridisk teori Høgsterettspraksis Reglar om prioritering ved tildeling av konsesjon? EØS-avtalen Konklusjon og vurdering Strandeigaren sitt vern mot nye tiltak i sjøen som ikkje har privatrettsleg heimel Problemstilling Krav til pårekneleg utnytting Problemstilling Er «pårekneleg utnytting» eit generelt krav for å kunne gjere gjeldande strandrett? Kravet til pårekneleg utnytting for utsikt, bading, tilflotsrett, båtfeste, laksefiske osb Kravet til pårekneleg utnytting ved søknadspliktige tiltak. 310

6 12 Innhald Auka offentleg arealplanlegging i sjø og kravet til pårekneleg utnytting Oppsummering Normer for vern Innleiing Retten til tilflot Retten til uttak av naturressursar Retten til utsikt og vern mot støy m.m Problemstilling tilhøvet mellom strandrett og grannelova Kan strandretten gi betre vern enn vernet etter grannelova 2? Kor langt strekkjer vernet etter strandretten seg geografisk? Oppsummering Retten til utfylling og andre utbyggingstiltak Samla vurdering av dei ulike strandrettane og dei motståande interessene Særskilt om strandretten sitt ekspropriasjonsrettslege vern Særleg om arealplanlegging, nye næringsaktørar og reglar om utmåling av ekspropriasjonserstatning Innleiing Kva er «fuld Erstatning» ved tap av sjøgrunn innanfor eigedomsgrensa Kva er «fuld Erstatning» for tap av t.d. tilflotsrett, laksefiskeplass og tap av utsikt? Oppsummering Del III Vidare utvikling av eigedomsretten til sjøarealet Korleis bør reglane om eigedomsretten til sjøarealet vere? Innleiing Statleg eigedomsrett eller statleg lov- og forvaltningskompetanse? Innleiing Bør staten ha eigedomsrett utanfor yttergrensa? Prinsippet om open kyst og trong for klare lover for offentleg styring Oppsummering Bør strandretten regulerast i lov?

7 Innhald Innleiing Omsynet til eit heilskapleg regelverk Omsynet til ivaretaking av norske tradisjonar Omsynet til vern gjennom «avgrensa» bruk Særleg om fordelen ved å skilje forvaltar- og eigaransvar Kort om omsynet til demokratisk baserte reglar Omsynet til tilpassa løysingar og dynamisk rettsutvikling Konklusjon Litteratur- og kjelderegister Litteratur Rettspraksis Lover Norske lovførearbeid Stikkordregister

Like dokumenter

(a) Behovet for gode omgrep (b) Matrikkel og tinglysing (c) Eigedomsordning og samfunn

(a) Behovet for gode omgrep (b) Matrikkel og tinglysing (c) Eigedomsordning og samfunn Innhald I Emne og startpunkt 13 1 Eit møte med emnet og eigedomar 2 Fast eigedom, menneske og menneskelege band 3 Samanfattande karakteristikkar. Problemstillingane 4 Problemstillingane gjev ulike typar