Ekspropriasjon. Hensyn, vilkår og grunnbegrep. 22. mars 2017

Transkript

1

2 Ekspropriasjon Hensyn, vilkår og grunnbegrep 22. mars

3 Opplegget Kva er ekspropriasjon? Litt om hensyna bak reglane Vilkår for ekspropriasjon Erstatningsutmålinga Spesiell ekspropriasjonsrett Grensa mot offentlege råderettsinnskrenkingar 3

4 Kva er ekspropriasjon? Oreigningslova 1 («tatt med tvang») Vederlagslova 2 («tvangsavståing») Plan og bygningslova 16-1 («når eiendomsretten. blir ervervet mot tvang») Grunnloven 105 («avgi ( ) eiendom») Offentlig regulering av fast eiendom faller utenfor som utgangspunkt/hovedregel 4

5 Grunnlova 105: «Krev omsyn til samfunnet at nokon må gje frå seg fast eller rørleg eigedom til offentleg bruk, skal ho eller han få fullt vederlag av statskassa» 5

6 Ekspropriasjonsprosess Ei særlig prosessform som styrer erstatningsutmålinga Skjønnsprosess (lov 1. juni 1917 nr. 1) De kan mellom anna møte på omgrepa Skjønnsmedlemmer (2 4 skjønnsmedlemmar) Underskjønn/overskjønn jf. 32 Skjønnspremisser jf. 22 / skjønnsgrunnar jf. 28 6

7 Hensyn Hvorfor ekspropriasjonsadgang? Hvis vetorett, ville enkelte samfunnsmessig rasjonelle prosjekter ikke blitt realisert Tittel på presentasjon Noregs miljø- og biovitskaplege universitet 7

8 Kvifor erstatningsplikt? Pengeillusjon Interessegrupper Utnytting av høgt offentleg behov 8

9 Hensyn II Rawls/Michelman Anta en befolkning er helt på det rene med selve ekspropriasjonsinstituttet og den almene fare ekspropriasjon. Anta videre at ingen opplever seg nærmere noen andre til å rammes av ekspropriasjon. Da bør det ofte gis erstatning, men ikke nødvendigvis for ethvert inngrep. En nærmere analyse bør ta hensyn til kompensasjonskostnader og demoraliseringskostnader. 9

10 Hensyn III: Hegel/Radin Radin tenker på eiendom som forlengelse av personligheten (Hegel). Hun tar utgangspunkt i at eiendomsrett til ting er en mekanisme som hjelper mennesker og virkeliggjøre seg selv i verden. Uten ting som kan eies, ingen frihet. Dette leder til et skille mellom personlige (ikke-fungible) ting, slik som gifteringer og ens faste bolig, og upersonlige (fungible) ting. Ideelt sett burde eieren ha vetorett mot ekspropriasjon av personlige ting, slik som familiehjemmet, men bare en rett til erstatning ved ekspropriasjon av upersonlige ting. En slik vetorett er nødvendig, siden verdien av personlige ting ikke kan måles og veies opp mot andre verdier på en entydig måte. Innbakt i denne teorien ligger da at man også kan argumentere for erstatning ut over salgsverdi for personlige ting i de tilfeller der vetorett er for upraktisk eller for mye i strid med hensynet til samfunnets vel. Mulig eksempel: vederlagslova 7. 10

11 Vilkår for ekspropriasjon Ekspropriasjon må alltid ha heimel i lov Mange slike heimlar, f.eks. oreigningslova 2 I tillegg normalt eit krav om forvaltningsvedtak, og at inngrepet er «til meir gagn enn skade», oreigningslova 2 andre ledd 11

12 Ein praktisk veg mot ekspropriasjon Ein kommune vedtek ein reguleringsplan etter plan- og bygningslova 12-1 For eksempel for å etablere grønnstruktur, samferdselsanlegg eller offentleg bygning osv. Etter plan- og bygningslova 16-2 kan kommunen så foreta ekspropriasjon for å gjennomføre reguleringsplanen I tillegg forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25 eller kreve skjønn etter skjønnsprosesslova 4 Må skje innan 10 år etter at planen er kunngjort 12

13 Erstatningen som virkning vederlagslovas tre verdibegrep Oversikt (vederlagsl. 4, 8 og 9) Litt lovhistorie Vederlagslova 4 Salgsverdien 5 Bruksverdien 6 Gjenkjøpsverdien 7 13

14 Salgsverdi - ekspropriasjonserstatningslova 5 - Kva vil vanlege kjøparar betale for eigedomen ved frivillig salg? - Kva slags eigedom, kvar den ligg og pårekneleg utnytting - Ikkje sjå på det særlege behovet til eksproprianten - Samanlikna med tilsvarande eigedomar som har vore omsett - Ikkje sjå på verdiendringar skapt av ekspropriasjonstiltaket 14

15 Vurdering av pårekneleg bruk Pårekneleg bruk er lovleg bruk Dermed får gjeldande reguleringsplan stor påverknad på verdsetjinga av eigedomen Hovedregel: Planen er bindende og verdsettinga må skje i tråd med denne Unntak Offentlig anlegg/utbygging Parkprinsippet/strøksprinsippet 15

16 Rt s. 521, Lena-dommen «Er da situasjonen at det er påregnelig at den grunn som veien beslaglegger kunne ha vært utnyttet til annen utbygging dersom veiplanen ikke var kommet, representerer utbyggingen til offentlig vei en alternativ, konkurrerende utnyttelse i forhold til den utbygging eieren kunne ha foretatt. Man kan se det slik at utbyggingsverdien som arealet har, overføres fra den private eier til det offentlige. Jeg anser det da vel begrunnet, og også best stemmende med budet i Grunnloven 105 om full erstatning ved tvungen avståelse, at det sees bort fra den plan som det eksproprieres på grunnlag av, slik det etter mitt syn følger av lov og praksis.» 16

17 Rt s. 1205, Sondommen «Det er den klare hovedregel at gjeldende regulering skal legges til grunn for hva som er påregnelig utnyttelse. Men i rettspraksis er det utformet enkelte unntak fra denne hovedregel. Ett av dem er det såkalte parkprinsippet. Prinsippets kjerne er nettopp at det skal ses bort fra reguleringsplanen når det på grunnlag av denne eksproprieres, og arealdisponeringen er slik at noen arealer innenfor utbyggingsfeltet bebygges, andre tjener til nødvendig fellesareal som veier, parkeringsplasser, friområder, m v. De arealer som ikke bebygges, men tjener alle eiendommer i utbyggingsfeltet, skal av likhetshensyn ikke erstattes etter reguleringsformålet, men erstattes som bebyggelige.» 17

18 Bruksverdienekspropriasjonserstatningslova 6 Verdsetting direkte på grunnlag av avkastninga av eigedomen basert på pårekneleg bruk Nåverdien av framtidig avkastning Eit objektivt verdsetjingsprinsipp jf. Rt s Svenkerud =«Kva vil ein alminneleg forstandig eigar få ut av eigedomen økonomisk sett?» Kapitaliseringsrenta er sett fra 5% (Rt s. 178) til 4% (Rt s. 1203) 18

19 Gjenkjøpsverdiekspropriasjonserstatningslova 7 «Ved oreigning av eigedom som eigaren nyttar til bustad, fritidshus eller eiga verksemd, skal vederlag for bygning eller anlegg med turvande tomt fastsetjast på grunnlag av utgiftene til attkjøp av annan eigedom til tilsvarande bruk, så framt attkjøp må reknast som naudsynt for at eigaren skal haldast skadelaus» Beskyttar ein verdi utover den økonomiske verdien ved bustaden 19

20 Ulempe for resteigedom Ved del-ekspropriasjonar blir skadar eller ulemper på rest-eigedomen som går over den naborettslege tolegrensa, jf. 8 erstatta Tre tolegrenser Unødvendig Urimeleg jf. grannelova 2 andre og tredje ledd Urimeleg jf. 2 fjerde ledd 20

21 Fordeler Fordeler for resteigedomen skal gå til fradrag når dei er spesielle for eigedomen, jf. 9 Kun nettotapet skal erstattast Likskapsomsynet Alminnelig/spesiell sondringa som i 8 21

22 Spesiell ekspropriasjonsrett Jordskifte (lov 21. juni 2013) Omskiping og avskiping av servitutter (lov 29. november 1968) 22

23 Kompensasjonsnorma i jordskiftelova Vern mot tap 3-18: «Jordskifteløysinga skal ikkje føre til at kostnadene eller ulempene blir større enn nytten for nokon eigedom eller bruksrett.» Supplert av jordskiftelova 3-23: Meiner jordskifteretten at grunn og rettar i skiftefeltet kan få utnytting som gir stor verdiauke, bør slikt ikkje skifte eigar utan at det er nødvendig for eit tenleg skifte. I alle høve skal retten leggje vekt på at mogleg framtidig verdiauke av eigedomane blir så lik som råd før og etter skiftet. 23

24 Bakteppe Konsesjonslov-dommen, Rt s. 403 Ikkje i strid med Grl 105 å innføra heimfallsrett Om lovens bestemmelser vil kunne medføre endog væsentlige indskrænkninger i eierens raadighet over hans eiendom, kan efter min mening dette ikke gjøre dem stridende mot grundlovens 105, eller begrunde noget erstatningskrav for eieren. 24

25 Offentlige rådighetsreguleringer noen viktige lover Ervervskonsesjon (med mulig bo- og evt. også driveplikt) (2003) Forurensningsforbud m.v. etter forurensningsloven (1981) Naturinngrepsforbud m.v. etter naturmangfoldloven (2009) Kommunale forbud og tillatelser etter plan- og bygningsloven (2008) 25

26 Offentlege råderettsreguleringar og erstatning Hovudregel: ikkje erstatningsplikt Lovfesta erstatningsplikt i naturmangfaldlova 50 og markalova 11 Ansvar utanfor nml eller anna lovfastsett erstatningsplikt i dag «Inngrepet må ha en slik karakter at det ut fra en helhetsvurdering fremstår som sterkt urimelig om det skal tåles.» (Sjå til dømes Rt s. 469 avsnitt 29.) 26

27 EMK TP 1-1 og offentlege råderettsinnskrenkingar Trinnhøgare enn vanleg norsk lov etter menneskerettslova 3 jf. 2 Rettar seg mot alle typar eigedomsinngrep Ekspropriasjon - erstatningsutmåling Byggjeforbod byggjeløyve som ikkje blir gitt Opphøyr av langvarige leigekontrakter Manglande aksept av eigedomsrett Bortfall av konsesjon Ulike spørsmål som følge av restitusjon av eigedom 27

28 Hovedregel om erstatningsfridom og EMK TP 1-1 Prinsippregelen («The principle of peaceful enjoyment of property») Avståingsregelen («Deprivation of possesion») Kontrollregelen («States are entitled to control the use of property») -Må sjåast i samanheng (Uttalt av EMD sidan Jamessaka (1986)). 28

29 Hovedregel om erstatningsfridom og EMK TP 1-1 Også etter EMK TP 1-1 ulik handsaming av ekspropriasjon og råderettsinnskrenkingar EMD kan akseptera områdevern utan erstatningsplikt Sterkt urimeleg-kravet neppe for strengt i desse sakene Skal etter alt å døma enda meir til før eit eigedomsinngrep blir vurdert som «de facto ekspropriasjon» 29

30 Takk for meg.