Miljørettslege prinsipp og Grunnlova 112: Rettsutviklinga: Omsynet til miljøet i lovgiving og ved forvaltningsvedtak (råderettsavgrensing):

Transkript

1 Sensorrettleiing: Gjer greie for korleis omsynet til miljøet kan påverke private rettar: I oppgåva skal du både sjå på korleis omsynet til miljøet kan påverke innhald og omfang av privat eigedomsrett, og korleis omsynet til miljøet kan påverke rettstilhøvet mellom private partar. Du skal gjere greie for både rettsutviklinga og gjeldande rett. Dette er ei vid oppgåve. Temaet er gitt i første setning: «Gjer greie for korleis omsynet til miljøet kan påverke private rettar». «Miljøet», gjeld klart nok det fysiske miljøet. Omsynet til ivaretaking av naturen og ressursgrunnlaget vil vere det sentrale, men det kan også peikast på at miljøomsyn har ei side til den einskilde si helse og trivsel av å vere i naturen. Oppgåva er ikkje avgrensa til å gjelde verknad på privat eigedomsrett, men på private rettar meir generelt, og gjeld også avgrensa private rettar, som servitutt og allemannsrett. Emnet for oppgåva er søkt noko nærare utpensla i andre og tredje setning, for å gi studentane noko tydelegare haldepunkt for kva oppgåva spør etter. Oppgåveteksten er likevel ikkje i seg sjølv meint å gi nokon disposisjon over oppgåvesvaret. Heile pensum er relevant ved løysing av oppgåva, men særskilt kan nemnast Hans Chr. Bugge, Lærebok i miljøforvaltningsrett, 3. utg., Universitetsforlaget, Oslo 2011: Kap. 5 og og Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 7. utg., Universitetsforlaget, Oslo 2013: 42 og 43. På arbeidsgruppe har dei løyst ei liknande, men smalare oppgåve (ca ord eller «halv oppgåve»). Den lydde slik: «Gjer greie for vurderinga: «fremje naturmangfaldet på staden», jf. servituttlova 2. Undertittel: Ved lovendring nr. 100/2009 er det lagt til at ein i vurderinga av innhaldet i rettshavar og eigaren sin råderett også skal leggje vekt på «naturmangfoldet på staden». Kva var lovgivar sin intensjon med å få dette vurderingskriteriumet inn i lovteksten? Gi nokre døme på tilfelle der dette vurderingskriteriet kan ha relevans og vekt.» Miljørettslege spørsmål, under dette Grl. 112, har også vore tema på både førelesingar og storgrupper. Studentane skulle såleis ha gode føresetnader for å lage eit godt oppgåvesvar. Målet med oppgåva er prøve om studentane har oversikt over eit breitt tema som strekkjer seg over fleire emne i faget. Utfordringane for studentane blir å finne ein tenleg disposisjon, lage gode problemstillingar, argumentere og vise sjølvstende. Sjølv om oppgåveteksten gir føringar i høve til kva som ventast å vere med i oppgåvesvaret, må ein vente at studentane har ulike innfallsvinklar, og legg noko ulik vekt på ulike problemstillingar. Medan einskilde legg størst vekt på miljørettslege prinsipp og skrankar for offentleg styring, legg andre mest vekt på aktuelle miljøomsyn i tvistar mellom private partar. Det viktige er då at dei er tru mot sin eigen presentasjon av kva som er oppgåva sitt sentrale tema. I alle høve er det eit krav om at det som er presentert, er tilfredstillande i høve til kunnskap, metode og formidling. Fire timar kan vere knapp tid for dei som har mykje kunnskap, så her kan det også vere ei utfordring å uttrykke seg kort og presist, og unngå gjentakingar. Innleiing: Det er fint om studentane innleiingsvis seier noko om teknologiutviklinga i samfunnet, og den auka konkurransen om ressursane, set miljøet under press. Sjølv om eigedomsretten har vern etter Grl. 105, EMK P1-1 og dels EMK art. 8 (privatliv og familieliv), er den også dynamisk og kan tilpasse seg utviklinga. Det vert stadig fleire internasjonale og nasjonale krav om ivaretaking av miljøet. I tråd med gjeldande rett kjem nok avgrensingar i eigaren sin råderett først og fremst til uttrykk gjennom ulike former for offentleg styring, men omsynet til miljøet kan også vere eit relevant argument i tvistar mellom private partar som ved 1

2 fastlegging av innhaldet i servituttar og vernet etter grannelova. Eit spørsmål som oppgåva aktualiserer er også korleis omsynet til miljøet kan verke inn på kva for ressursar som er, og bør vere, underlagt privat eigedomsrett og spørsmål om vidare utmeisling av reglane og yttergrenser (okkupasjon). Miljørettslege prinsipp og Grunnlova 112: Det må ventast at studentane seier noko tidleg i oppgåvesvaret om miljørettslege prinsipp, som t.d. prinsippet om berekraftig utvikling og føre-var prinsippet, og korleis ein kan bruke slike prinsipp i rettsbruken. Fleire nemner t.d. Rt s. 528, Lunner Pukkverk. Studentane bør vidare få fram at Grunnlova 110 b vart vedteke i Stortinget i På førelesingar og storgrupper har vi teke utgangspunktet i den nye grunnlovsteksten (2014), som dei også har fått utdelt på eksamen. Grl. 112 synest i hovudsak å vere ei vidareføring av Grl. 110 b med endra språkdrakt, men også med eit forsøk på å tydeleggjere staten sitt ansvar for å ivareta miljøet. Sjå Dok. 16, , s Dei flinke studentane klarar vidare å seie noko om Grl. 112 sin funksjon i rettsbruken. Interessante spørsmål er m.a. i kor stor grad Grunnlova set rettslege krav til lovgivar, og om den gir konkrete rettar for borgaren. Nokre studentar nemnar t.d. at det kan stillast spørsmål ved om forslag til endringar i lov om motorferdsel i utmark, som opnar for etablering av løyper for snøscoterkjøring for fornøyelseskjøring, er i strid med Grl Sml. prop. 35 L ( ) Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. Eit anna spørsmål som einskilde tek opp er om borgaren kan reise krav mot staten, eller andre borgarar, fordi konkrete tiltak er i strid med Grl Som dei fleste er inne på er nok Grl. 112 sin viktigaste funksjon å stille krav til styresmaktene. Flinke studentar peikar også på at miljøomsyn vert viktige reelle omsyn, som kan nyttast som støtteargument i juridisk argumentasjon. Rettsutviklinga: Oppgåva spør etter rettsutviklinga. Dette kan gjerast både gjennom eit eige avsnitt, eller ved at utviklinga blir trekt inn i dei ulike problemstillingane som vert drøfta. Mange av studentane har trekt fram t.d. Rt s. 401, Heimfallsrettsaka og Rt s. 67, Strandlovdommen, som har vore drøfta både på førelesingar og dels i storgrupper. I Strandlovdommen (s. 72) seier Høgsterett at: «Det stadig økende press etter landsteder ved kysten og allmennhetens store behov for plass til friluftsliv og rekreasjon er uttrykk for den levestandard vårt moderne industrisamfunn gir. I denne situasjon er det blitt tvingende nødvendig å begrense bebyggelse langs selve kyststripen og å hindre spredt og tilfeldig bebyggelse uten samlet plan. Den økte verdi strandstrekningene i den senere tid har fått, har nøye sammenheng med en samfunnsutvikling som er preget av at lovgivende og utøvende myndigheter i vidt omfang regulerer og påvirker produksjon, omsetning og andre forhold, blant annet med sikte på bevaring og fordeling.» Det er sentralt å få fram at omsynet til miljø og naturvern ikkje er noko ny problemstilling, men at den stadige økonomiske og teknologiske utviklinga, fører til at omsynet til miljø sin verknad for m.a. private rettar, framleis er ei dagsaktuell problemstilling. Vedtakinga av den nye grunnlovsteksten syner også dette. Omsynet til miljøet i lovgiving og ved forvaltningsvedtak (råderettsavgrensing): Omsynet til miljøet vil i stor grad påverke private rettar gjennom stadig sterkare offentleg styring av bruk av areal og ressursar. Nokon vil kanskje vise til plan- og bygningslova sin føremålspragraf, reglar om arealplanlegging og m.a. reglar om byggjeforbod i 100-meters- 2

3 beltet (frå 1965) og strengare rettslege rammer for dispensasjon ved vedtaking av ny planog bygningslov (2008). Omsynet til vern av friluftslivets naturgrunnlag, er også trekt med i friluftslova sin føremålsparagraf (1996). I friluftslova 15 er det vidare m.a. heimel for å regulere ferdsle av omsyn til miljøet, og noko tilsvarande heimel for regulering finn vi også i lakse- og innlandsfiskelova 18 fjerde ledd. Desse reglane er det m.a. vist til i avveginga mellom eigedomsrett og allemannsrett i Rt s. 1164, Furumoadommen (s. 1175) og Rt s. 1985, Barns fiskerett (avsnitt 61). Mange vil sikkert også nemne naturmangfaldlova, som har allmenne retningslinjer/sakshandsamingsreglar for å ivareta miljøomsyn i 8-12 som skal leggjast til grunn ved all utøving av all offentleg styresmakt, jf. 7. Fleire dommar som kan nemnast i ein slik samanheng, m.a. Rt s. 67, Strandlovdommen og Rt s. 321, Hydalen, på s Omsynet til miljøet som moment ved vurdering av kva for ressursar som bør underkastast privat eigedomsrett og fastsetting av eigedomsretten sine yttergrenser: Mange ressursar er i dag lagt til grunneigar gjennom lov, sml. retten til vilt, ulike mineral og grunnvatnet. Omsynet til vern mot overforbruk har her vore viktig ved valet av eigarform/- forvaltningsordning. Sjå t.d. Ot.prp. nr. 39 ( ) s (Om lov om vassdrag og grunnvatn). I andre samanhengar er det lagt til grunn at utnytting av eit areal eller ein ressurs ikkje bør vere ein einerett for grunneigar, fordi økonomiske interesser kan tale for fri etablering og høg grad av utnytting. Sml. t.d. Rt s. 1128, Rugsunddommen (fiskeoppdrett). Sjå også t.d. grunngivingaa for utviding av leiteretten etter mineral til å gjelde både mutbare og mineralske råstoff, både på statleg og privat grunn, jf. Ot. prp. nr. 43 ( ) s. 12. Ei problemstilling som fleire tek opp er kva for rolle miljøomsyn kan ha ved vurdering av eigedomsretten sine yttergrenser. Det er i dag ingen klare eller eintydige reglar for kor langt ned i grunnen overflateeigar eig, og det er heller ingen klare reglar for kor langt eigedomsretten strekk seg utover i sjø der sjøbotnen fell brått frå land («brådjup»). Fleire studentar problematiserer kring dette, og ser at den vidare utviklinga av slike reglar ikkje kan skje uavhengig av ei vurdering av kva for reglar som vil vere ei god løysing for miljøet og berekraftig utvikling. Avstandsbaserte reglar om privat eigedomsrett i undergrunn og sjøgrunn, vil kunne medverke til mindre utbyggingspress på desse areala, fordi tilgang til areal frå andre enn grunneigaren vil føresette avtale eller ekspropriasjon. Det må givast eit pluss til den som t.d. kan kritisere Rt s. 556 (Spellsundet) utifrå eit miljøperspektiv. Det kan m.a. stillast spørjeteikn ved korleis denne dommen harmonerer med omsyna bak byggjeforbodet i 100-metersbeltet, og eit ønskje om at strandområdet skal vere mest mogeleg urørt. Omsynet til miljøet i rettstilhøve mellom private partar. Omsynet til miljøet er også relevant i private tvistar (servitutt, sameige, grannerett og allemannsrett) der fleire private partar har interesse knytt til fast eigedom eller ressursar i tilknyting til fast eigedom. Det må ventast at studentane seier noko om kriteriet «naturmangfoldet på staden», som kom inn i grannelova ( 2 og 3) og servituttlova ( 2) i samband med vedtakinga av naturmangfaldlova i 2009, jf. Ot.prp. nr. 52 ( ) s I vurderinga av grensene for råderetten over eigedom og særrettar etter desse lovene er overskride, er det relevant å leggje vekt på omsynet naturmangfaldet. I lovførearbeida er det også understreka at dette er omsyn som retten skal vurdere ex officio. Som dei fleste studentane peikar på kan ein likevel som følgje av lovene sin deklaratoriske karakter gjennom avtale verte samde om løysingar som kan vere mindre bra for naturmangfaldet. Det 3

4 særlege vernet som naturmangfaldet har etter desse konkrete vurderingstema, viser seg dermed først og fremst ved tvist mellom partane. Dei flinke studentane ser likevel at omsynet til miljøet er relevant å trekkje inn under fleire vurderingstema enn «naturmangfaldet på staden». I dei ulike rettslege standardane i alle dei nemnde lovene, som t.d. kva som er «venteleg» (Gl. 2) og «tida og tilhøva» (servituttlov og sameigelov), er det klart nok opning for å leggje vekt på omsynet til det fysiske miljøet og berekraftig utvikling. Fleire studentar peikar på at ein her synest å ha hatt ei rettsutvikling, ved at dei viser til vurderingane i Rt s. 142 (Jernverket), der det ikkje vart lagt avgjerande vekt på plager som følgje av røykutslepp, og Rt s. 780, Jæren Energi (avsnitt 95 flg.), der det vert lagt vekt på oppføring av vindmøllepark er eit samfunnsnyttig tiltak. Einskilde er også inn på miljøomsyn sin relevans i saker om omskiping etter servituttlova 6. Dette viser oversikt. Synspunktet vert også her at tiltak som har dei ålmenne samfunnsinteressene og miljøomsyn på si side, ofte vil ha større gjennomslagskraft i høve til konkurrerande private interesser. Ei særleg problemstilling som fleire trekkjer fram er naturen si viktige betydning for den einskilde si personlege helse og trivsel, og i den samanhengen den auka vektlegginga allemannsretten på kostnad av eigedomsretten, sml. t.d. Rt s. 102, Ulrichsendommen. (avsnitt 70). Flinke studentar ser likevel at miljøomsyn ikkje utelukkande kan for å utvide allemannsretten på kostnad av eigedomsretten. Ulike miljøomsyn kan her kome i konflikt med einannan. Medan omsynet til den einskilde si helse og trivsel kan tale for ei utviding av allemannsretten, kan omsynet til å unngå overforbruk av naturressursane tilseie at det bør skje ein meir avgrensa bruk (allmenningens tragedie), jf. også drøftinga ovanfor. Sluttmerknad: Korleis omsynet til miljøet kan påverke private rettar, er sentralt i tingsrettsfaget. I læringsmålet for tingsrettskurset heiter det m.a. at «Råderetten over fysiske ting kan vera avgrensa av offentleg rettslege reglar og privatrettslege reglar som avgrensar eigaren sin råderett, særleg i høve til allemannsrett og granneeigedom.» «Miljørettslege prinsipp som prinsippet om berekraftig utvikling eller om bruk av best mogeleg teknologi, vil også kunne påverka innhaldet i private rettar til ting.» I læringsutbyte heiter det m.a. at: «Studenten har kunnskap og forståing for korleis eigedomsretten må avgrensast i høve til offentleg rettslege reglar og andre private rettar. Dette inneber kunnskap om: Grunnlova 110 b) og Grunnlova 105, miljørettslege prinsipp, vern av eigedomsretten, offentleg arealplanar og oreigning.» Både i innleiingsførelesinga, undervegs i eiga førelesing, og som ein del av oppsummeringsførelesinga, er det lagt til grunn at omsynet til miljøet er heilt sentralt både for kva som skal vere underlagt privat eigedomsrett, rekkjevidda av offentleg rettslege råderettsavgrensingar, samspel mellom private rettar, og endeleg den vidare rettsutviklinga. Det i høve til denne oppgåva, som ofte elles, vanskeleg å lage ei utkryssingsliste over kva som må vere med, og moment som kan utelatast. Oppgåva er sentral i faget, så det ventast at dei fleste vil nok kunne finne noko av relevans å skrive om. Studentar som har svært god oversikt og forståing, og samstundes klarer å formidle dette gjennom ein høveleg disposisjon og sjølvstendig analyse, vil skilje seg ut. For å passere må oppgåva tilfredsstille faglege mimimumskrav. Slik som oppgåveteksten er utforma, må det kunne krevjast at både rettsutvikling og gjeldande rett er med, og at alle studentane klarer å gi døme både på aktuelle offentlege 4

5 råderettsavgrensingar og miljøet sin relevans i privatrettslege tvistar. Dersom studentar ikkje ser at begge desse perspektiva skal vere med, må utvalet av problemstillingar som faktisk er med normalt vere rimeleg godt drøfta og analysert, for at oppgåvesvaret skal passere. Ein vil også kome betre utav ei smal avgrensing av oppgåva sitt tema, dersom ein gir ei logisk forklaring på dei avgrensingane som er gjort. Mvh Ingunn Elise Myklebust Kursansvarleg 5