DEL II KORLEIS BØR ERSTATNINGSNORMA PÅ OMRÅDET FOR FALLRETTAR VERA?... 33

Transkript

1 9 Føreord... 5 DEL I INNLEIING Kapittel 1 Innleiing Oversikt over tema og forskingsspørsmål Kort om bakgrunnen for forskingsspørsmålet Kva er ein idealnormanalyse? Illustrasjon av temaet Kort oversikt over rettstilstanden Vegen vidare DEL II KORLEIS BØR ERSTATNINGSNORMA PÅ OMRÅDET FOR FALLRETTAR VERA? Kapittel 2 Ei empirisk undersøking av falleigeavtalar Overordna om føremålet med undersøkinga Metode i den empiriske undersøkinga av falleigeavtalar Innleiing Om innsamlinga av materialet Tilgjengeutval Bruk av materialet i prosjektet Kvifor bruk av empirisk materiale? Kort om relevansen av materialet i utforminga av ei ideal erstatningsnorm Introduksjon av Michelman-kriteriet Forventingar om del i gevinsten ein del av reservasjonsprisen Vederlag eller skadebot? Kort om relevansen av materialet for studien av kompensasjonsnorma i bruksordningar etter jordskiftelova, og salsverdierstatning etter ekspropriasjonserstatningslova... 46

2 Avtalar om leige av fall Innleiing Partar i falleigeavtalen Objektet og føremål med avtalen Overdragingsforma leige Innleiing Leigetida Avtalefesta rett til lenging av avtalen Avtalefesta rett til «heimfall» eller overtakingsrett for grunneigar Oppsummering Falleiga Innleiing Litt om kva som styrer kva inntekter og utgifter eit kraftverk får Nærare om bruttomodellen Nærare om nettomodellen Kva seier kunnskap om falleiga så langt? Overdragingsforma sal Falleigeavtalane i lys av servituttlova Innleiing Er avtalar om leige av fallrett omfatta av servituttlova? Kan servituttlova påverka verdsetjinga av fallretten? Oppsummering Kapittel 3 Korleis bør erstatningsnivået for fallrettar vera i lys av økonomisk teori? Innleiing Oversikt over innhaldet i kapitlet Relevante kjenneteikn ved oreigning av fallrettar til bruk for etablering av kraftverk Innleiing «Private tiltak» Eigarsituasjonen liknar meir eit lappeteppe enn skreddarsaum Ein verdifull ressurs Tiltak som det er ynskjeleg å etablera både av distriktspolitiske og energipolitiske grunnar Oppsummering Konsepta erstatningsvern og eigedomsvern Innleiing... 85

3 Eigedomsvern eller erstatningsvern Oppsummering Utgangspunkt for vurdering av erstatningsnorma Innleiing Kvifor er ikkje marknadsverdi ei tilfredsstillande erstatningsnorm? Argument som talar for framleis bruk av marknadsverdiprinsippet Refleksjonar på bakgrunn av funna i den empiriske undersøkinga Kva kan kunnskap om reservasjonsprisen tilføra drøftinga av korleis erstatningsnorma bør vera? Innleiing Individuell verdi og eigarskapseffekt Gevinstdeling Demoraliseringskostnader Freistnad på å formulera ein regel om gevinstdeling med grunnlag i resultata i den empiriske undersøkinga Oppsummering Diskusjon av erstatningsnorma i lys av utvalde effektivitetsomsyn Fallrettane og fiskal illusjon Forsikringstanken og erstatningsnorma Kompensasjonsnivået som handlingsdirigerande norm ved friviljuge tingingar Oppsummering Oppsummering: Erstatningsnorma bør inkludera eit element av gevinstdeling Kapittel 4 Erstatningsnorma i lys av rettferdsomsyn Innleiing Rettferd for kven? Fordelingsrettferd nokre førebelse oppfatningar Rettferdsteorien til Nozick og valet mellom tre erstatningsnormer Rettferdsteorien til Rawls og valet mellom tre erstatningsnormer Oppsummering

4 12 Kapittel 5 Vederlagsregelen er ingen framand fugl på området for vassdragsretten Innleiing Bruk av historiske kjelder som normative argument i ei rettsvitskapleg avhandling Tilleggserstatning i vassdragslova Innleiing Omsyna bak reglane i vassdragslova Oppsummering Tilleggserstatning i vassdragsreguleringslova Innleiing Omsyna bak reglane om tilleggserstatning i vassdragsreguleringslova Oppsummering Tilleggserstatning i vassdragsreguleringslova frå Innleiing Omsyna bak reglane om tilleggserstatning i vassdragsreguleringslova Oppsummering Tilleggserstatningar i vassdragslova frå Innleiing Omsyna bak reglane om tilleggserstatning i vassdragslova Omsyna bak reglane om innløysing i vassdragslova Oppsummering Tilleggserstatning i vassressurslova Innleiing Omsyna bak regelen om tilleggserstatning i vassressurslova Oppsummering Oppsummering av omsyna bak reglane om tilleggserstatning i norsk vassdragsrett Kapittel 6 Formulering av ei ideell erstatningsnorm Utvalet av argument Bidraga frå dei ulike kapitla, og forslag til ei ideell erstatningsnorm på området for tvangsovertaking av fallrettar

5 13 DEL III I KVA GRAD BLIR IDEALNORMA REALISERT VED TVANGSOVERTAKING AV FALLRETTAR I NORSK RETT I DAG? Kapittel 7 I kva grad blir idealnorma realisert ved utmåling av erstatning for fallrettar med heimel i ekspropriasjonserstatningslova 5? Innleiing Metode og perspektiv Innleiande merknader Førebels oversyn over resultata ved erstatningsutmåling for fallrettar etter ekspropriasjonserstatningslova Oversikt over vilkåra i ekspropriasjonserstatningslova Kort om rettsutviklinga i Høgsterett Innleiing Rt s. 82 Uleberg-dommen Rt s Otra Kraft I-dommen Rt s Kløvtveit-dommen Rt s. 612 Otra Kraft II-dommen Utvalde avgrensingar i kapitlet Eigaren har krav på den høgaste verdien av bruksverdi og salsverdi for fallretten Spørsmålet om årlege erstatningar eller eingongserstatning Salsverdi på området for utmåling av erstatning for fallrettar Vegen vidare i kapitlet Kva er «vanlege kjøparar» viljuge til å gje for eigedom ved «friviljug sal»? Innleiing Kva kjenneteiknar ein «vanleg kjøpar»? Nærare om føresetnaden frå lovgivar om ein hypotetisk kjøpar, og kravet frå Høgsterett om ein reell marknad Oppsummering «Friviljug sal» Vurdering av eigedomen påreknelegvurderinga Innleiing Kva slag eigedom det gjeld, og kvar eigedomen ligg Oppsummering Perspektivet for påreknelegvurderinga

6 Innleiing Høgsterett set krav om å nytta perspektivet til ein eigar som ståstad i påreknelegvurderinga Lovgivar set krav om å undersøkja korleis kjøparsida vurderer eigedomen i påreknelegvurderinga et i eigarperspektivet som blir lagt til grunn av Høgsterett Dei to perspektiva og realisasjon av idealnorma Den faktiske delen av påreknelegvurderinga Innleiing Påreknelegvurderinga i 5: Eit spørsmål om kva omstende som påverkar prisen «vanlege kjøparar» er viljuge til å betala? Oppsummering av innhaldet i påverknadskravet Momenta i den faktiske påreknelegvurderinga Innleiing Naturgitte føresetnader Økonomiske vurderingar Vurdering av eigarskapstilhøva, og krav til eksproprianten Intern eller ekstern utbyggingsavtale Oppsummering Den rettslege delen av påreknelegvurderinga Innleiing Plansituasjonen ved etablering av kraftverk Korleis påverkar offentlege planar for vassdraget påreknelegvurderinga? Unntak frå hovudregelen om å leggja til grunn bindande planar ved oreigning til offentleg anlegg Unntaket frå å leggja bindande planar til grunn ved oreigning av fallrettar Konsesjonsspørsmålet Den rettslege påreknelegvurderinga og realisasjon av idealnorma Bruk av samanlikningsavtalar ved fastsetjing av salsverdi Innleiing Høgsterett og kravet om bruk av samanlikningseigedomar

7 Bruk av samanlikningsavtalar når det er pårekneleg med separat utbygging av fallrettane som blir oreigna Det alternative kraftverket er tufta på ein samarbeidsmodell Det er ikkje pårekneleg med etablering av eit alternativt kraftverk I kva grad er vilkåret eigna til å sikra at andre ytingar enn falleiga, blir reflektert i erstatningsutmålinga? Oppsummering Verdiar ved eigedomen som ikkje er del av verdsetjinga Innleiing Grensene for unntaket for verdiendringar som kjem av oreigningstiltaket Unntaket for verdiendringar som kjem av gjennomførte eller planlagde investeringar som har direkte samanheng med oreigningstiltaket I kva grad kan Høgsterett handheva unntaksreglane på ein måte som i større grad fremjar idealnorma? Resultatet av salsverdiregelen, og 25 % tilleggserstatning Innleiing Endeleg erstatningsutmåling etter ekspropriasjonserstatningslova 5 i lys av idealnorma Refleksjonar så langt Høgsterett både brems og katalysator Kapittel 8 I kva grad blir idealnorma realisert ved etablering og gjennomføring av bruksordningar med heimel i jordskiftelova? Innleiing Rettskjeldesituasjonen Omgrep Kva er ei bruksordning? Opplegget vidare Oversikt over vedtak om bruksordningar med sikte på etablering av kraftverk i jordskifterettane Innleiing Bruksordningane tryggjar ei intern fordeling av gevinsten mellom partane Bruksordningane tryggjar i varierande grad kor mykje av verdiskapinga som skal koma eigarlaget til gode

8 Vilkåra for å krevja bruksordning, og spørsmålet om kva kompensasjon deltakarane kan krevja Innleiing Kven kan krevja bruksordning? Tenleg-vurderinga og kompensasjonsspørsmålet Objektet for tenleg-vurderinga Behovet for bruksordninga må skuldast utenlege eigedomstilhøve Tilhøva må bli meir tenlege ved å gjennomføre ei bruksordning Oppsummering seier tenleg-vilkåret noko om kva som kan koma til fordeling blant deltakarane? Tryggjar tapsgarantien i 3a i 1979-lova realisasjon av idealnorma? Innleiing Fråvær av tap for den enkelte deltakar Oppsummering Skifteforholdet skal ikkje endrast Oppsummering Omsynet til minst mogleg inngrep i eigedomsretten Oppsummering Fører verdsetjing av eigedom til utmåling av kompensasjon etter modell frå ekspropriasjonserstatningslova? Innleiing Tapsgarantien i 3a, og verdsetjing av fallrettar Oppsummering Tapsgarantien, og utmåling av kompensasjon etter vederlagsmodellen Innleiing Tilhøvet mellom tapsgarantien og kompensasjon ved avløysing av bruksrettar Så langt om tilhøvet mellom reglane om vederlag for servituttar, og den alminnelege tapsgarantien i jordskiftelova 3a Tilhøvet mellom tapsgarantien og reglar om sams bruk Så langt om tilhøvet mellom reglane om vederlag ved sams bruk, og den alminnelege tapsgarantien i jordskiftelova 3a

9 Oppsummert om tilhøvet mellom vederlagsmodellen og innhaldet i tapsgarantien 3a Tapsgarantien i 3a, og reglane om urbane jordskifte Oppsummering Avsluttande refleksjonar om innhaldet i tapsgarantien i 1979-lova og realisasjon av idealnorma Er innhaldet i tapsgarantien endra med vedtak av ny jordskiftelov? Innleiing Tapsgarantien frå formelt vilkår til eit krav som er retta mot jordskifteløysinga Skifteforholda skal ikkje endrast Minsteinngrepsmomentet i ny lov Verdsetjinga med framleis kopling til ekspropriasjonserstatningslova Vederlagsmodellen i ny jordskiftelov Innleiing Servituttsporet Sameigesporet Oppsummering av tilhøvet mellom vederlagsmodellen og tapsgarantien i ny jordskiftelov Frå urbane jordskifte til fordeling av planskapt verdiauke Oppsummering Avsluttande refleksjonar om innhaldet i ny tapsgaranti Tapsgarantien i 1979-lova 3a, og gjennomføring av bruksordninga Tapsgarantien i 3a, og eigarlag oppretta med heimel i 34b Så langt om tapsgarantien og gjennomføring av bruksordninga Har jordskifteretten etter 1979-lova kompetanse til å setja krav til falleigeavtalen? Innleiing Kva krav set tapsgarantien til utforming av vedtektene? Driftsselskapet skal svara vederlag til eigarlaget jf. 34b Bør jordskifteretten setja krav om gevinstdeling i vedtektene? Innleiing

10 Omsynet til minst mogleg inngrep i eigedomsretten, og jordskifteretten som tilretteleggjar Omsynet til minoritetsvernet Føremålet med bruksordningar generelt, og kvifor jordskifteretten skal gi føringar for eigarlaget spesielt Oppsummering Tapsgarantien i ny jordskiftelov 3-18, og gjennomføring av ei bruksordningssak Innleiing Kva krav set tapsgarantien i 3-18 til etablering av eigarlaget? Oppsummering så langt Kva krav kan jordskifteretten stilla til falleigeavtalen med grunnlag i tapsgarantien? Innleiing Krav til falleiga i vedtektene Oppsummering Avsluttande refleksjonar Kapittel 9 I kva grad vil EMK TP 1-1 og Grl. 105 brukt som tolkingsmoment i erstatningsutmålinga vera med på å realisera idealnorma? Innleiing Forholdet mellom Grunnlova 105 og EMK TP Oppfatningar i litteraturen om tilhøvet mellom EMK og Grunnlova Mangel på differensiert tilnærming til Grunnlova Kva slag inngrep er ei bruksordning vurdert etter Grl. 105? Innleiing og oversikt Bruksordningane og Grl Oppsummering Vedtak om toledda bruksordning og oreigning av fallrettar kan vera oreigning av eigedom til føremon for andre private partar Kravet til full erstatning i Grl. 105, og idealnorma Innleiing Likskapsomsynet, og realisasjon av idealnorma Innleiing Det prosessuelle likskapsomsynet Det materielle likskapsomsynet Oppsummering

11 Eldre oppfatningar om innhaldet i «full erstatning» i Grl Replikk til Fleischer si innvending frå 1978 mot å sjå til dei tingsrettslege reglane om erstatningsutmåling ved tvangsbruk av eigedom «Fuld erstatning» Oppsummering I kva grad er EMK TP 1-1 med på å realisera idealnorma? Innleiing Kva slag inngrep er ei bruksordning i lys av EMK TP 1-1? Oppsummering Erstatningsnorma ved avståingstilfelle og kontrolltilfelle Utgangspunkt for vurderinga eit krav om proporsjonalitet Meir om «full market value», og omstende som typisk kan legitimera eventuelle avvik frå norma Subjektive oppfatningar høyrer også heime i proporsjonalitetsvurderinga Oppsummering Oppsummering av kva krav ein kan utleia av Grl. 105 og EMK TP 1-1 ved avståing av fallrettar DEL IV AVSLUTNING Kapittel 10 Avsluttande refleksjonar om idealnorma og fallerstatningar Innleiing Bruk av forma idealnormanalyse i ei rettsvitskapleg avhandling Kva seier funna i avhandlinga om erstatningsnivået for fallrettar i norsk rett? VEDLEGG OG REGISTER Vedlegg I Vedlegg II Kilderegister

12 20 Lover Norske lover Norske forskrifter Oppheva lover Internasjonal og utenlandsk rett Utenlandsk lovgiving mv Forarbeid til lover og andre offentlege dokumenter Norges offentlige utgreiingar (NOU) Odelstingsproposisjonar Innstillingar fra stortingskomitear Stortingsforhandlingar Stortingsmeldingar Retningslinjer Rapportar Litteratur Nettsider Andre kjelder Vedlegg III Rettspraksis Norsk Retstidende (Rt.) Rettens Gang (RG) Utrykte dommar og avgjerder Dommar og vedtak frå Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) Stikkord