VEGSKJØNN I JORDSKIFTERETTEN

Transkript

1 VEGSKJØNN I JORDSKIFTERETTEN Eiendomskonferansen 2015

2 Innledning Jordskifteretten sin kompetanse fra 1. januar 2016 Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eiendom m.m. (jordskiftelova) Prop 101 L ( ) Hva som menes med vegskjønn i forhold til andre sakstyper jordskifteretten behandler? Kort gå gjennom saksbehandlingsreglene vegloven og skjønnsprosessloven Hva får en part løst ved et vegskjønn i forhold til annen sakstype for jordskifteretten?

3 DEFINISJON AV VEGSKJØNN Vegskjønn i jordskifteretten er et skjønn etter vegloven, lov 21. juni 1963 nr. 23 om veger kapittel VII, private veger. Vegskjønn er skjønn som holdes etter saksbehandlingsreglene i skjønnsprosessloven i samband med vegloven 53 og 54, jf 60.

4 DEFINISJON AV VEGSKJØNN 53 Eiendomsinngrep til bygging, utbedring, vedlikehold og drift av privat veg. 54 Plikten til vedlikehold eller utbedring av privat veg Fra 1. januar 2016 får jordskifteretten eksklusiv kompetanse til å holde skjønn etter vegloven kap VII (private veger)

5 JORDSKIFTELOVEN 2013 Kapittel 3. Jordskifte Utenlege eigedomstilhøve og bruk av verkemiddel i jordskifte Virkemiddel, bla. bruksordning og pålegg om felles tiltak og felles investeringer, skiping av lag Kapittel 4. Rettsutgreiing og grensefastsetjing

6 JORDSKIFTELOVEN 2013 Kapittel 5. Skjønn og andre avgjerder etter andre lover 5-1.Skjønn i samband med tiltaksjordskifte og vernejordskifte Jordskifteretten held skjønn i samband med tiltaksjordskifte 1 og vernejordskifte. 2 Dette gjeld ikkje slike jordskifte i vassdrag. 3

7 JORDSKIFTELOVEN Skjønn og andre avgjerder etter andre lover i samband med sak for jordskifteretten Jordskifteretten held skjønn og tek andre avgjerder i samband med sak for jordskifteretten etter a) lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. 8, når det er nødvendig av omsyn til jordskiftet b) lov 5. mai 1961 om grannegjerde c) lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål 7, 9 og 14 d) lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar kapittel VII e) lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom f) lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann 31 tredje ledd bokstav c, og g) lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift.

8 JBOD EKSEMPEL Instans Salten jordskifterett - skjønn og vedtak Dato Publisert JBOD Jordskifte, vegskjønn, bruksordning, vegloven 54, vegloven ledd, Stikkord jordskifteloven 2 c. Saken gjaldt vegskjønn og bruksordning for en privat anleggsveg gjennom Arstaddalen i Beiarn kommune. Vegen ble bygget av kraftlaget, nå SKS. Retten kom til at eiendomsretten til veglegemet tilhørte SKS. I følge konsesjonsvilkårene skulle Arstaddalsvegen stilles til fri avbenyttelse for allmennheten, og SKS var i forhold til grunneierne pålagt å vedlikeholde vegen. Etter jordskifterettens mening stengte dette ikke for krav om at nye brukere måtte kjøpe seg inn i vegen, og at disse måtte betale en forholdsmessig part av utgiftene til vedlikehold, jf. vegloven 53, 3. ledd. Begrepet allmennheten var Sammendrag ikke ment å omfatte kommersielle interesser. Govddesåga kraftverk AS og Sjøfossen Energi AS måtte kjøpe seg inn på vegen. Jordskifteretten mente det kunne fremmes bruksordning for Arstaddalsvegen. Vedlikeholdsutgiftene ble delt mellom SKS, Tore Soløy, Govddesåga kraftverk AS og Sjøfossen Energi AS. Vedtaket inneholder en nytte/kostnadsvurdering av bruksordningen jf. jordskifteloven 1 og 3. Henvisninger: Veglova (1963) 53, 54, 60 Jordskifteloven (1979) 1, 2, 3

9 JORDSKIFTELOVEN Skjønn og andre avgjerder etter andre lover som eiga sak Jordskifteretten held skjønn og tek andre avgjerder som eiga sak etter dei lovene som er nemnde i 5-3. Første punktum gjeld ikkje sak etter lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. 8.

10 EKSEMPEL JSKI Instans Nedre Telemark jordskifterett - dom Dato Publisert JSKI Stikkord Skjønn, gangveirett, salgsverdi Saken gjaldt hvorvidt eierne av gnr. 30 bnr. 115 og 248 vil kunne erverve gangveirett etter vegloven 53 på en privat vei som eies av eier av gnr. 30 bnr Det var tvist om hvorvidt det finnes grunnlag for et slikt erverv. Uenigheten knyttet seg til tolkningen av vilkåret i veglova 53 om at det må Sammendrag «reknast for klårt at inngrepet vil vere meir til gagn enn til skade». Retten kom til at vilkåret var oppfylt og beregnet en erstatning ut fra reduksjonen i salgsverdien til gnr. 30 bnr Inneholder kartvedlegg. Henvisninger: Veglova (1963) 53 Saksgang Sak nr Burøy i Kragerø kommune

11 EKSEMPEL JSTO Instans Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett - skjønn Dato Publisert JSTO Stikkord Vegskjønn, veglova 53 og 60, 2. ledd. Vederlag for innkjøp i eksisterande veg og utviding av denne. Dissens. Inneheld Sammendrag kartvedlegg. Henvisninger: Veglova (1963) 53, 60 Saksgang Sak nr Bjelland gnr. 152 i Kvinnherad kommune.

12 EKSEMPEL JFLE A Lista jordskifterett - kjennelse JFLE A Jordskifte, skjønn, vegloven 53, jordskifteloven 43. Avvist. Eiere av Åmlistølen ønsket innkjøp ved skjønn i privat vei gjennom et regulert hyttefelt, som delvis var utbygd. Retten kom til at jordskifteretten ikke har saklig kompetanse til å holde skjønn som egen sak utenfor LNF-område, og at jordskifteloven 43 ikke er en selvstendig kompetanseregel. Henvisninger: Veglova (1963) 53 Jordskifteloven (1979) 43 Sak nr a Åmli, gnr. 15 i Sirdal kommune. Se (JFLE ).

13 JORDSKIFTELOVEN Avtaleskjønn som eiga sak Jordskifteretten kan òg halde skjønn i andre tilfelle enn dei som er nemnde i 5-1 til 5-4, dersom partane er samde om det. 1

14 JORDSKIFTELOVEN Skjønn og andre avgjerder i samband med sak for jordskifteretten skilt ut som eiga sak Jordskifteretten kan bestemme at skjønn og andre avgjerder etter 5-1 til 5-3, skal behandlast som eiga sak. Første punktum gjeld ikkje sak etter lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. 8

15 EKSEMPEL JSTA Instans Sør-Rogaland jordskifterett - kjennelse, fremmingsvedtak, skjønn Dato Publisert JSTA Jordskifte, sams tiltak, jordskiftelovens 3 bokstav a, fremming, Stikkord ikketapsgaranti, skjønn, vegskjønn, innpåkjøp, veglovens 53. Krav om felles tiltak etter jordskiftelovens 2 for innkjøp i eksisterende skogsbilveg og videreføring av vegen fram til nedlagt småbruk ble nektet fremmet. Subsidiært krav om skjønn etter veglovens 60, 2. ledd ble fremmet. Sammendrag Vederlaget vurdert både i forhold til reelle anleggskostnader i 1965, oppjustert til dagens kroneverdi, og i forhold til anslåtte kostnader ved bygging av veien i dag. Ved fastsetting av vederlaget ble det ikke gjort fratrekk for statstilskudd. Henvisninger: Veglova (1963) 53, 60 Jordskifteloven (1979) 2, 3 Sør-Rogaland jordskifterett, sak nr , Svadberg, gnr. 139 i Saksgang Hjelmeland kommune, Gulating lagmannsrett lg

16 SAKSBEHANDLINGEN 5-7.Behandlinga av saker etter kapittel 5 Kapitla 1, 2, 6 og 8 gjeld så langt dei høver for skjønn og andre avgjerder som jordskifteretten held eller tek etter 5-1 til 5-3. I tillegg gjeld 7-1 andre ledd og Reglane for rettslege skjønn i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjeld så langt kapittel 1, 2, 6 og 8 ikkje har reglar om behandlinga. I tillegg gjeld reglane i dei lovene som er nemnde i 5-3, for behandlinga. Avgjerder som jordskifteretten tek som eiga sak etter 5-4 til 5-6, følgjer reglane for rettsleg skjønn i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker. I tillegg gjeld reglane i dei lovene som er nemnde i 5-3, for behandlinga.

17 JORDSKIFTELOVEN Tvist Jordskifteretten avgjer under forretninga tvist om retten til og vilkåra for å fremje skjønn eller andre saker etter kapittel 5, og tvist om kva som skal vere emne for skjønn eller anna avgjerd. Jordskifteretten avgjer under forretninga tvist om retten til og vilkåra for ekspropriasjon og tvist om kva som skal eksproprierast.

18 JORDSKIFTELOVEN 2013 Kapittel 6. Reglar om saksbehandling I. Tilhøvet til tvisteloven og lov om skjønn og ekspropriasjonssaker 6-1.Saksbehandlinga og tilhøvet til tvisteloven og lov om skjønn og ekspropriasjonssaker Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjeld for behandlinga av skjønn og andre avgjerder som eiga sak etter 5-4 til 5-6, jf. 5-7 andre ledd.

19 Reglene for saksbehandlingen får bla. betydning for: rettens sammensetning saksbehandlingsreglene sakskostnader rettsmiddel hvem som utarbeider skjønnsforutsetningene

20 VEGLOVEN Jordskifteretten får nå eksklusiv kompetanse, jf. 60. Kap. VII. Private vegar.

21 VEGLOVEN 53 første ledd: Eigedomsinngrep 1 til bygging, utbetring, vedlikehald og drift av privat veg, 2 her òg gangstig, kløvveg o.l., kan det gjerast vedtak om i skjønn 3 mot vederlag til den det råkar, dersom det må reknast for klårt at inngrepet vil vere meir til gagn enn til skade. På same måte og vilkår kan skjønnet òg gi rett til å bruke veg som alt ligg der. Kvar av partane i slik sak kan krevje avgjort om vegretten alt er til, at han vert nærare fastlagt, eller å få bruken flytt. Se definisjon av eiendomsinngrep 49

22 VEGLOVEN 53 tredje ledd: Skjønnet 3 tar avgjerd om kva inngrepet skal gå ut på, kor langt det skal gå, og kva for vilkår som i tilfelle skal settast for inngrepet. Skjønnet kan fastsette at vederlag for bruksrett til veg som alt ligg der, skal omfatte ein forholdsmessig part av utgiftene til anlegg og vedlikehald av vegen. Skjønn til fastsetting av slikt vederlag kan krevjast av båe partane.

23 54.Når privat veg 1 blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. 2 Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar. Det som i første ledd er fastsatt om vedlikehaldet av vegen, skal på same vilkår gjelde også for utbetring av privat vei. Blir dei interesserte ikkje samde om korleis plikta til vedlikehald eller utbetring skal fordelast, kan kvar av dei krevje at desse spørsmåla skal avgjerast ved skjønn. 3 Er slik avgjerd og avgjerd etter 53 tredje ledd teke etter reglar i 55, må skjønn vere kravd innan tre månader etter at mottakaren fekk melding om avgjerda eller kunne ha gjort seg kjent med ho og om fristen. Når fem år er gått sidan bindande avgjerd er tatt etter reglane i 55 eller sidan siste skjønn, 3 kan dei interesserte eller veglaget 2 krevje ny avgjerd eller nytt skjønn. 3

24 EKSEMPEL JBER Instans - vedtak Dato Publisert JBER Stikkord Skjønn, vegskjønn, deling av vedlikehald. Jordskifteretten fastsette andeler av vedlikehald av privat veg for ulike Sammendrag delstrekningar. Ulike interesser knytt til vegen, som m.a. fritidsbustad, bustad, landbruk og anna næring. Saksgang sak nr Kleppe Østre i Osterøy kommune.

25 VEGLOVEN 55 første ledd: Dei som har plikter etter 54 første ledd, utgjer eit veglag. Veglaget skal møtast ein gong i året eller når det er turvande. Det tek fleirtalsavgjerd i alle spørsmål som gjeld vegfellesskapet og står for den daglege drifta.

26 VEGLOVEN LOVENDRING: 60 første ledd skal lyde: Med unntak av skjønn som nemnt i andre ledd, skal skjønn etter denne lova haldast som rettslege skjønn etter skjønnslova. 60 andre ledd opphevast. 60 nytt andre ledd skal lyde: Jordskifteretten tek avgjerder og held skjønn etter kapittel VII. Dette gjeld avgjerder og skjønn i samband med sak for jordskifterett og avgjerder og skjønn som eiga sak. Jordskiftelova 5-7 gjeld for behandlinga i jordskifteretten av saker etter lova her.

27 SKJØNNSPROSESSLOVEN rettens sammensetning saksbehandlingsreglene sakskostnader rettsmiddel hvem som utarbeider skjønnsforutsetningene

28 SKJØNNSPROSESSLOVEN Skjønnsforutsetninger: 8. 1 Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes ved prosesskriv 2 eller muntlig 3 for den rett eller den lensmann som skal styre forretningen. 4 Begjæringen må oppgi forretningens gjenstand og øyemed og redegjøre for det som trengs for å bedømme om det er adgang til å holde forretningen. Videre bør opplyses om det kreves skjønnsmedlemmer med særlige kvalifikasjoner 5 og i tilfelle hvilke. Motpart 6 oppgis om det kan gjøres. Kart, tegninger og andre dokumenter som det må antas å være av betydning å få framlagt på et tidlig tidspunkt, skal så vidt mulig følge som vedlegg til skjønnsbegjæringen, eller i tilfelle skjønn er begjært etter 4 annet ledd, som vedlegg til ekspropriantens uttalelse, jfr. 21 første ledd. Det samme gjelder utkast til skjønnsforutsetninger dersom det antas nødvendig å oppstille slike.

29 SKJØNNSPROSESSLOVEN Skjønnsforutsetninger: Dokumenterer skjønnsforutsetninger Nødvendig for overprøving av skjønnet Kan deles i alminnelige skjønnsforutsetninger og spesielle skjønnsforutsetninger Alminnelige skjønnsforutsetninger beskriver de generelle betingelsene ved inngrepet, som for eksempel: det avstås grunn til ca 1 meter fra fyllingsfot/skjæringstopp inngrepet omfatter også jord, løsmasser og fjell trær og vegetasjon på arealet inngår i avståelsen

30 SKJØNNSPROSESSLOVEN 21 første ledd: En skjønnsbegjæring som er tatt til følge, skal straks sendes til forkynning for den annen part 1 med en kort frist for å gi uttalelse. Retten skal aktivt styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig saksbehandling ved å ha kontakt med partene og gi nødvendig veiledning. 2 Det skal særlig legges vekt på om det er grunnlag for en minnelig ordning. 3 Etter utløpet av fristen etter første punktum oppnevnes skjønnsmedlemmer. Innen en måned etter fristen skal skjønnsstyreren fastsette tid og sted for hovedforhandling eller et møte til muntlig saksforberedelse. Hovedforhandlingen eller saksforberedelsesmøtet skal holdes så snart som mulig, likevel slik at det som regel gis minst to ukers frist. 4 Omberammelse som medfører utsetting, kan bare finne sted når det foreligger særlige grunner. Etter forhandlinger under muntlig saksforberedelse kan retten avsi skjønn eller avgjøre tvist som nevnt i 26 dersom den har forsvarlig grunnlag for det og partene har samtykket i slik behandling. 5 Retten kan i samsvar med tvisteloven tredje og fjerde ledd pålegge partene å avgi skriftlige redegjørelser som inngår i avgjørelsesgrunnlaget.

31 SKJØNNSPROSESSLOV Utgifter til advokat: Ved ekspropriasjon: Saksøkeren skal erstatte saksøkte nødvendige utgifter i anledning av skjønnssaken. 2

32 SKJØNNSPROSESSLOVEN Ved skjønn i forbindelse med at det gjøres gjeldende rett til forkjøp, innløsning, avløsning eller lignende inngrep, skal den som har interesse av inngrepet erstatte motparten hans nødvendige utgifter i anledning saken. Det samme gjelder saker om erstatning for innskrenkninger i rådigheten over fast eiendom og saker om grunneierens krav på å få slik eiendom innløst. 2 Retten kan helt eller delvis gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd når den som utsettes for inngrepet har avslått et rimelig forlikstilbud eller begjært skjønn uten rimelig grunn. For øvrig gjelder 54 a og 54 b tilsvarende så langt de passer.

33 SKJØNNSPROSESSLOV I andre saker enn de som er nevnt i 42, avgjøres spørsmålet om dekning av omkostningene etter reglene i tvisteloven 2 kapittel 20. Feil begått av en lensmann kan ikke kreves erstattet etter reglene i tvisteloven I saker hvor ingen av partene etter rettens mening kan sies å ha vunnet, avgjør retten i hvilken utstrekning den ene parten helt eller delvis skal erstatte motparten hans nødvendige utgifter i anledning skjønnssaken. 3 Det skal her særlig legges vekt på om parten har avslått et rimelig forlikstilbud og om han ellers har forlangt skjønn uten rimelig grunn.

34 SKJØNNSPROSESSLOV Overskjønn: Skjønn kan overprøves ved overskjønn når ikke annet er bestemt ved lov. 2 Selvstendige deler av et skjønn kan overprøves særskilt. For samtykke til fremme av overskjønn for lagmannsretten gjelder bestemmelsene i tvisteloven første, tredje og femte ledd jf. kapittel 17 tilsvarende så langt de passer.

35 OPPSUMMERING Vegskjønn for privat veg: - Eigedomsinngrep 1 til bygging, utbetring, vedlikehald og drift av privat veg - Fordeling av vedlikehold eller utbedring Jordskifte for privat veg: - Danner eierlag med vedtekter - Andelsfordeling for bygging og vedlikehold - Regler for innpåkjøp og etablering av felles tiltak