MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl..08:15 Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 132/12 REFERATER Plansaker: 133/12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - TAK OVER TERRASSE - EIENDOMMEN 163/30 - SØNDRE MANGEN 134/12 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SETTEN HYTTEPARK 1.GANG BEHANDLING Formannskapet: 135/12 ALTERNATIV TIL VOLD (ATV) - ETABLERING AV BEHANLINGSTILBUD PÅ NEDRE ROMERIKE 136/12 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING / VIDEREUTDANNING I GRUNNSKOLE /12 HØRING - TILLATELSE TIL RADIOAKTIV FORURENSNING OG HÅNDTERING, LAGRING OG DEPONERING AV RADIOAKTIVT AVFALL FRA INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK - KLDRA HIMDALEN 138/12 VURDERING AV KOMMUNALE PRISUTDELINGER

2 139/12 MILJØGATE BJØRKELANGEN - FINANSIERING 140/12 HØRING - ENDRING I FORURENSNINGSFORSKRIFTEN KAP 22 OMMUDRING OG DUMPING I SJØ OG VASSDRAG 141/12 TILSKUDD TIL LØYPEMASKIN MANGENFJELLET TURLAG 142/12 TV-AKSJONEN NRK/AMNESTY INTERNATIONAL /12 BYGDEBOKKOMITE 144/12 VALG AV MEDLEMMER TIL BYGDEBOKKOMITE 145/12 FORSLAG OM Å SKIFTE VEINAVN FRA KRÅKEHAUGVEIEN TIL KROKHAUGVEIEN 146/12 SLUTTBEHANDLING - HOVEDPLAN VANN, AVLØP OG VANNMILJØ /12 FREMTIDIG AVFALLSBEHANDLING - AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 148/12 REVISJONSRAPPORT DIGERNESET Unntatt offentlighet Ofl /12 ORDFØREREN ORIENTERER 150/12 RÅDMANNEN ORIENTERER 151/12 EVENTUELT Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 132/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 13446/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2423 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 REFERATER Vedlegg: Høringsliste. Sommerfullmakt ordfører Administrasjonsstyrets møte 10.juli 2012 sak 11/12 Anke på tilsetting. Rådmannens innstilling:. Referatene og ordførers sommerfullmakt tas til etterretning.

4 SAK NR.: 133/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 13903/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2088 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 163/30 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - TAK OVER TERRASSE - EIENDOMMEN 163/30 - SØNDRE MANGEN Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, datert 20. juni Oversiktskart, aktuell eiendom avmerket. 3. Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 30. juli Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 7. august Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse dokument til søknad om tillatelse til tiltak. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om bygging av tak over terrasse på eiendommen gnr. 163, bnr. 30 (vedlegg 1). Eiendommen ligger på Søndre Mangen inntil innsjøen Mangen (vedlegg 2). Ettersom eiendommen i sin helhet ligger innenfor 100-meterssonen er det søkt om dispensasjon fra kommuneplanens tiltaksforbud mot vassdrag. Søknaden begrunnes med et ønske om å kunne utnytte uteplassen selv ved dårlig vær. Naboer har i forbindelse med nabovarslingen samtykket til tiltaket. Søknad om dispensasjon er oversendt fylkeskommunen og fylkesmannen for uttalelse. Fylkesmannen er i sin uttalelse ikke negativ til omsøkt dispensasjon såfremt det settes krav om at det benyttes mørke farger på bygningen (vedlegg 3). Fylkeskommunen har ingen merknader i sin uttalelse (vedlegg 4). Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt forbud mot alle tiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer fastsetter:

5 Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs innsjøen Mangen kan sies å være: Opprettholde innsjøen Mangen som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Det kan legges til grunn at tilbygget vil utgjøre et beskjedent tilbygg til en eksisterende bolig, og at fasaden mot sjøen ikke vil øke som følge av tiltaket. Omsøkt tiltak vurderes ikke å redusere naturog friluftverdien knyttet til innsjøen Mangen. Tiltaket vurderes heller ikke å redusere allmennhetens tilgang på strandsonen. Søk i tilgjengelige databaser tilsier ikke at tiltaket vil kunne påvirke vesentlige naturverdier negativt. Det omsøkte tiltaket har ikke påvirkning på selve strandlinjen. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- metersonen mot innsjøen Mangen blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. 5

6 Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Såfremt det settes som forutsetning at bygningen gis mørke farger foreligger det ingen negativ uttalelse fra regionale myndigheter. Rådmannen vil foreslå at dette vilkåret fastsettes i dispensasjonsvedtaket. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Kommunen vil i så fall ikke ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tiltak. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak tiltaksforbudet i 100- meterssonen i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. For å unngå at det fattes dispensasjonsvedtak med negativ uttalelse fra fylkesmannen, bør det settes som vilkår at bygning gis mørke farger. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra tiltaksforbudet mot vassdrag fastsatt i kommuneplanens arealdel, for oppføring av tak over terrasse på gnr. 163, bnr. 30, i henhold til søknad datert 20. juni Det forutsettes at bygningen gis mørke farger. Vedtaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens Begrunnelse: Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette hensynet bak tiltaksforbudet i 100- meterssonen i vesentlig grad, og fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon vurderes å være vesentlig større enn ulempene. 6

7 SAK NR.: 134/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 13560/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/365 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SETTEN HYTTEPARK 1.GANG BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Forslag til reguleringsplan datert (fargekopi i A3 til formannskapet) 3. Forslag til reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Sammendrag fra konsekvensutredning 6. Samlet risikovurdering fra risiko- og sårbarhetsanalyse 7. Akershus fylkeskommune datert Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Konsekvensutredning, Miljøfaglig Utredning AS, , 29 sider. Risiko- og sårbarhetsanalyse, ØRP , 9 sider Statens vegvesen datert Norsk Maritimt Museum datert og Saksopplysninger: Til behandling foreligger forslag til reguleringsplan for Setten Hyttepark. Planforslaget er fremmet av ØRP på vegne av Setten Hyttepark AS. Planforslaget fremmes til 1.gangs behandling og offentlig ettersyn. Planområdet befinner seg på Setskog, vest for sentrum og ut mot Setten. Planområdet er på 155 daa. Det inneholder 89 romslige hyttetomter, mange av dem i størrelsesorden 1,5 2 daa. Igangsetting av planarbeid har blitt varslet på vanlig måte i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Det har innkommet 4 uttalelser fra overordnete myndigheter, ingen fra lokalt hold. Innkomne uttalelser er gjennomgått og kommentert i planbeskrivelsen, vedlegg 4. Det foreligger ingen innsigelser eller andre merknader.

8 Tiltakshaver hadde på et tidlig tidspunkt planer om en brygge ved Setten. Det sa fylkesmannen nei til og varslet innsigelse dersom brygge ble lagt inn i planforslaget. Tiltakshaver har etter dette valgt å skrinlegge planene om en brygge. Planforslaget er utarbeidet i tråd med kommuneplanens arealdel, der det ble avsatt til hytteområde ved siste kommuneplanrullering, med ett mindre unntak. Kommuneplanen tillater ikke hytter større enn 150 m2. Det er da også maks på planforslaget, men det er tatt inn at garasje kan komme i tillegg. Slik det er utformet i kommuneplanen skal ev. garasje være inkludert i de 150 kvadratmeterne. Hytteområdet ligger utenfor 100 meters-sonen mot Setten. Hytteområdet ligger høyt og fritt på flere nivåer over Setten med mye sol og flott utsikt. Mot Setten er det avgrenset av en bratt skogbevokst skråning. Høyden over og den bevokste skråningen ned mot Setten gjør at mye av området vil være mindre synlig fra Setten. Først et godt stykke utpå vil vinkelen bli slik at feltet kommer til syne oppe på skrenten, men da på god avstand. Det er tatt inn bestemmelser som skal dempe eksponeringen mot Setten og sikre terrengtilpasning. Planforslaget inneholder bl.a. bestemmelser om følgende forhold: Terrengtilpasning; maks mønehøyde på 6,5 meter; bestemmelser om dempet fargebruk; forbud mot glaserte overflater og forbud mot bygging i særlig eksponerte områder. Det er lagt til rette for en større parkeringsplass for allmennheten, som bl.a. skal kunne brukes av besøkende til badeplassen på Kvetangen. Det er gjennomført kulturminneundersøkelser. Det er ikke gjort noen funn innenfor planbegrensningen. Det er gjort funn etter svært gamle steinalderbosettinger utenfor planområdet, på Kvetangen. Det er utarbeidet en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse). Det er utarbeidet en konsekvensutredning for naturmiljø ikke en konsekvensutredning etter planog bygningslovens bestemmelser, for det er det intet krav om i denne saken, men dog. Konklusjonen i utredningen er at utbyggingen vil ha liten negativ konsekvens for naturmiljø. Området skal forsynes med vann fra borebrønner. Avløpet skal knyttes til det kommunale renseanlegget. Planforslaget er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. For nærmere om innholdet i planforslaget vises det til vedlagte dokumenter. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: 8

9 Det foreligger et gjennomarbeidet og gjennomtenkt planforslag. Veitraséer ligger godt i terrenget. Det er tatt inn bestemmelser som skal sikre terrengtilpasning og hindre uheldig eksponering. Det er satt av en parkeringsplass for allmennheten. Utbyggingen har liten negativ konsekvens for naturmiljøet. Reguleringsplanen er utarbeidet i samsvar med kommuneplanen. At garasje ikke er inkludert i de 150 kvadratmeterne som i kommuneplanen er fastsatt som maks utbygging på hver tomt, men kommer i tillegg, er et mindre avvik fra kommuneplanen, som bør kunne aksepteres. Økonomiske vurderinger: Utbyggingen har ingen direkte konsekvenser for kommunale budsjetter. Alternativer og konsekvenser: Det er lite regulerte grøntområder på planforslaget. Vi har i samtaler med tilstakshaver spurt om det ikke burde vært regulert inn større grøntområder; enten ved å redusere antall hyttetomter eller ved å gjøre hyttetomtene mindre og dermed grøntområdene større. Tiltakshavers planforslag bygger på markedsmessige vurderinger av hyttemarkedet. I tillegg er det knyttet store grunnlagsinnvesteringer til utbygging av feltet, først og fremst knyttet til avløpsløsningen. Tiltakshaver ønsker derfor ikke færre antall tomter. De ønsker heller ikke mindre tomter. De mener hytter på store tomter uansett vil gi området et grønt preg. Og at det er lagt opp til passasjer som gir tilgang til strandsonen. Konsekvensen av et alternativt planforslag med færre hytter og større grøntområder, er i følge tiltakshaver at hyttebygging i området ikke lar seg realisere. Konklusjon: Rådmannen anbefaler planforslaget utlagt til offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner forslaget til detaljreguleringsplan for Setten Hyttepark med bestemmelser, datert , utlagt til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

10 SAK NR.: 135/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 13753/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2481 Saksbeh.: Lasse Fure Arkivnøkkel.: F74 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /12 Komite for oppvekst og utdanning /12 Formannskapet /12 Kommunestyret / ALTERNATIV TIL VOLD (ATV) - ETABLERING AV BEHANLINGSTILBUD PÅ NEDRE ROMERIKE Vedlegg: 1. Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av Brev til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av Notat av fra ATV: Notat vedrørende muligheten for etablering av et behandlingstilbud på Nedre Romerike til utøvere av vold i nære relasjoner i regi av Alternativ til Vold (ATV) 4. Referat fra møte i Samarbeidsrådet for Nedre Romerikes rådmannsgruppe Driftsavtale mellom Tromsø kommune og stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Soria Moria-erklæringen: Platform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet , Kap. 16 Om kriminalpolitikk Justis- og beredskapsdepartementet: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 Sammendrag Etter henstilling fra Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) i 2009 vedtok de fleste kommunene på Nedre Romerike å inngå et samarbeid for å etablere et Alternativ til Vold (ATV)- tilbud. I og med at ikke alle kommunene ønsket å delta, ble saken på nytt behandlet av SNR, som oversendte saken til rådmannsgruppen. Det ble bedt om at det skulle utarbeides et felles saksframlegg som skulle sendes til behandling i aktuelle kommuner.

11 I møte anbefalte rådmannsgruppen å etablere et ATV - tilbud på Nedre Romerike fra anslagsvis 2.halvår Lørenskog fikk ansvaret for å holde kontakten med departementet og ATV, samt utarbeide utkast til felles saksframlegg til politisk behandling i kommunene. I denne saken fremmer rådmannen forslag om at Aurskog-Høland kommune inngår avtale med ATV. Avtalen vil danne grunnlag for etablering og drift av ATV-tilbud med formell igangsetting , og praktisk oppstart , i samarbeid med andre kommuner på Nedre Romerike og samtidig sikre statlig medfinansiering av driften. Saksopplysninger: Alternativ til Vold Soria Moria-erklæringen fra 2005 omhandler saker som regjeringen har villet prioritere. I kapitlet om kriminalpolitikk heter det i avsnittet Vold og Overgrep bl.a.: Regjeringen vil sørge for en bedre koordinering av hjelpeapparatet slik at mennesker som blir berørt av alvorlig kriminalitet lettere kan få den hjelpen de trenger. Vi vil styrke innsatsen mot familievold og vold mot kvinner og barn. Det skal etableres et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. I St.prp.nr.1 ( ), Justis- og politidepartementet, står det om ATV: Det er mulig å endre et voldelig handlingsmønster. Regjeringen vil derfor, i tråd med Soria Moria-erklæringen, at det skal etableres et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Alternativ til vold er sentrale i en slik etablering. ATV er en privat stiftelse med offentlig og privat finansiering. ATV startet i 1987 og var det første behandlingstilbudet i Europa til menn som har volds- eller aggresjonsproblemer overfor samlivspartnere. ATV er et behandlings- og kompetansesenter mot vold med særlig vekt på vold i nære relasjoner og med tre hovedoppgaver: behandling, forskning/ kunnskapsutvikling og utadrettet virksomhet (undervisning, kurs, veiledning, studiebesøk mv.). ATVs behandlingsform skjer individuelt og i grupper og kan vise til gode resultater. Fra Vestfold viser statistikken at 70 % av anmeldte voldsutøvere slutter å bruke vold mot familien etter behandling av ATV. Ved Oslokontoret er det behandlingstilbud både til menn og kvinner med volds- /aggresjonsproblemer. Ved noen av de andre kontorene gis det også tilbud til barn og unge (Drammen, Kristiansand og Stavanger). ATV krever ingen legehenvisning; den som ønsker kan ta kontakt og be om tilbud/hjelp. Klienter kan også henvises fra familievernkontor, politi, lege, barneverntjeneste eller andre. ATV har hovedkontor i Oslo og avdelingskontorer ulike steder i Norge. ATV mener det er avgjørende at et tilbud til voldsutøvere inngår i et lokalt koordinert samarbeid hvor det finnes tilbud til både utøveren og de utsatte for vold i familien. Romerike har kommet langt i sin planlegging og 11

12 ATV-Oslo er klar til å bistå med å etablere et ATV-kontor som skal være lokalisert på Nedre Romerike. Oslokontoret vil også bistå med administrasjon og drift. Etablering av ATV-kontor på Nedre Romerike Barnevernvakten og familievoldskoordinator v/romerike politidistrikt har siden 2003 samarbeidet for å forebygge og hindre familievold. Samarbeidet har gått ut på opplæring og seminarer for egne ansatte om årsaker og konsekvenser av familievold, samt avdekking og håndtering av sakene. Arbeidet har avdekket at et stort antall barn og voksne på Romerike har vært, og er utsatt for vold fra mennesker i nære relasjoner. Den forskning og de undersøkelser som er blitt gjort om konsekvensene for barn som er ofre for vold, viser at de kan utvikle store fysiske, psykiske og atferdsmessige problemer. Statistikken viser at det er mange saker på Romerike og at tallet er økende. Om økningen skyldes at det blir flere saker eller at en avdekker flere enn tidligere, vites ikke, men det antas at årsaken til at det avdekkes flere saker nå enn før, er at dette tidligere ikke var tema slik det er i dag. Våren 2007 tok barnevernvakten og familievoldskoordinator initiativ for å få til ett samarbeid om bekjempelse av familievold. Samme høst ble det dannet et tverrfaglig samarbeidsnettverk rundt familievold hvor Romerike Krisesenter, Lillestrøm BUP, Skedsmo kommune, Familievernkontoret på Nedre Romerike og barnevernvakten var deltakere. Våren 2008 sendte nettverket brev til kommunene på Romerike der det manglende behandlingstilbudet til voldsutøvere ble tatt opp. Nettverket tok samtidig kontakt med SNR for å få til et tettere samarbeid om voldsproblematikk. Som en følge av dette fattet SNR vedtak om å henstille til medlemskommunene om å gå inn i et samarbeid for å etablere et behandlingstilbud til voldsutøvere i familievoldssaker på Romerike. Aurskog-Høland kommunestyre behandlet saken i møte , sak nr 22/10, og fattet følgende vedtak: Aurskog-Høland kommune deltar i interkommunalt samarbeid om etablering av behandlingstilbud for voldsutøvere i familievoldssaker på Romerike. Andre kommuner fattet tilsvarende eller tilnærmet tilsvarende vedtak, men ikke alle kommunene ønsket å delta i et videre samarbeid og saken stoppet opp. SNR tok saken opp på nytt og oversendte saken til rådmannsgruppen for ytterligere utredning. SNR ba også om at det skulle utarbeides et felles saksframlegg som skulle sendes til behandling i aktuelle kommuner. Rådmannsgruppen behandlet saken , jfr. vedlegg 4 Referat fra møte i Samarbeidsrådet for Nedre Romerikes rådmannsgruppe, hvor det heter: I starten av møtet ble det gitt en orientering om videre arbeid med etablering av Alternativ til Vold-enhet på Nedre Romerike av direktør Marius Råkil fra stiftelsen Alternativ til Vold i Oslo. 12

13 Rådmannsgruppens oppfølging av saken: Det anbefales etablering av slikt tilbud på Nedre Romerike anslagsvis i 2.halvår 2012 og saken følges opp overfor medlemskommunene av rådmannsgruppens leder i samarbeid med sekretariatet. Rådmannen i Lørenskog fikk i oppdrag å koordinere arbeidet som har gått ut på å holde kontakt med ATV Oslo, departementet, jfr. vedlegg 2 Brev til BLD av og SNRs sekretariat, samt utarbeide forslag til felles mal for saksframlegg og avklart innhold med de aktuelle deltakerkommunene. Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 Ved årsskiftet 2011/2012 la regjeringen fram «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012». I løpet av 2012 vil regjeringen fremme en melding til Stortinget om vold i nære relasjoner. Meldingen vil presentere status for arbeidet og danne grunnlag for en ny handlingsplan for perioden Handlingsplanen har et videre nedslagsfelt enn ATV-tilbudet, men omtaler og understreker viktigheten av behandlingstilbud til voldsutøvere. Det heter bl.a. at: Det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner er avgjørende for å bryte voldsspiralen. I tillegg til innsatsen for å bistå dem som utsettes for vold i nære relasjoner, trenger vi virkemidler og aktiviteter som kan bidra til å forebygge slik vold Vurderinger: Forebyggende tiltak kan rettes mot befolkningen generelt, mot utvalgte grupper i befolkningen som menn, ungdom eller nyankomne til Norge, eller direkte til personer og grupper som allerede har utviklet et voldsproblem. Inn under den sistnevnte kategorien faller utviklingen av et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Dette omfatter etablering av nye tilbud i regi av Alternativ til vold (ATV), samt spredning av sinnemestringsprogrammet utviklet ved Regional sikkerhetsavdeling og kompetanse senter Brøset, Virkningene av familievold og vold i nære relasjoner er et økende problem. Dette skaper store problemer for de involverte og for samfunnet. Forskning og undersøkelser viser at barn som er utsatt for vold kan få store problemer i sin utvikling og atferd. Det er svært viktig at det finnes et behandlingstilbud for voldsutøvere og deres familier. Et behandlingstilbud vil bidra til et godt forebyggende arbeid overfor barn og unge. ATV er et godt og direkte behandlingstilbud for voldsutøvere og organisasjonen kan vise til gode resultater. Gjennom tidligere vedtak har Aurskog-Høland kommune sagt seg villig til å delta i et samarbeid med andre kommuner om tilbud til voldsutøvere. Et samarbeid med ATV synes å være en god og 13

14 hensiktsmessig måte å gjøre dette på. Etter hva rådmannen forstår, er det ikke til hinder for deltakelse av Skedsmo, selv om kommunen allerede har inngått avtale med ATV. Rådmannen viser også til regjeringens handlingsplan 2012 hvor forebygging av vold fra, og tiltak overfor voldsutøvere omtales som effektive tiltak mot vold i nære relasjoner. Finner kommunestyret at kommunen er tjent med å delta i et ATV-samarbeid med de andre kommuner på Nedre Romerike, vil dette medføre en utgift på ca kr i 2013 og deretter en årlig utgift på ca kr. Hvis eksempelvis Rælingen ikke blir med blir utgiften ca. 11 pst. høyere. På dette grunnlag vil rådmannen anbefale at Aurskog-Høland kommune inngår avtale med stiftelsen Alternativ til Vold om å etablere og drive behandlingstilbud for kommunens befolkning. Rådmannen mener at avtalen bør ha en gjensidig oppsigelsestid på 12 måneder og evalueres etter å ha virket en tid. Hvis flere andre kommuner skulle konkludere med at de ikke ønsker å være med på et slikt samarbeid vil saken legges frem til ny politisk behandling. Økonomiske vurderinger: Regjeringen har de siste årene satt av midler til behandlingstilbud til voldsutøvere. Årlig blir det valgt ut fylker/regioner som får bidrag til etablering og drift av tiltak. Gjennom avtaler med ATV har flere kommuner kommet i gang med profesjonelle tiltak og sikret statlig støtte til virksomheten på 50 % av utgiftene. BLD har utsatt fristen om at kommunene og ATV måtte ha inngått avtale innen utløpet av 2011 for å sikre statlig medfinansiering, jfr. vedlegg 1 brev fra BLD av Av ulike årsaker ble forslaget til felles politisk sak først behandlet av rådmannsgruppen på møte Selv om dette medvirker til at oppstarten av ATV blir utsatt (se nedenfor), mener rådmannsgruppen at det er stor sannsynlighet for at departementet fortsatt vil se positivt på en henvendelse om delfinansiering av ATV på Nedre Romerike. ATVs avtalemal inneholder bestemmelser om drift, forpliktelser for avtalepartene og økonomiske forhold og er benyttet bl.a. i forbindelse med avtaleinngåelser med Tromsø og Skedsmo kommune, jfr. vedlegg 5 Driftsavtale mellom ATV og Tromsø kommune av Av avtaleteksten framgår at det skal gjennomføres drøftingsmøter hvert halvår. For å sikre ATV en viss økonomisk sikkerhet og samtidig sikre kommunene en tilsvarende fleksibilitet, har avtalene en oppsigelsestid på 12 måneder. Gjennom avtaleinngåelsen vil ATVs hovedkontor i Oslo stå for administrasjon og drift av et ATVkontor på Nedre Romerike. Hovedkontoret vil ivareta alle formelle og praktiske forhold rundt driften, herunder kontorhold og arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Driften vil bli delfinansiert med statlige midler, tilsvarende 50 % av drifts- og etableringsutgiftene. Deltakerkommunenes utgifter foreslås beregnet ut fra kommunenes innbyggertall, jfr. tilsvarende finansieringsordning som ligger til grunn for driften av barnevernvakten. 14

15 Statens andel av driftsutgiftene fastsettes i tilsagnsbrev mellom departementet og ATV og overføres direkte til ATV. Deltakerkommunene vil motta årsrapport og revisorgodkjent regnskap hvor kommunenes og statens tilskudd er spesifisert. Henvendelsen fra BLD om medfinansiering gjaldt i utgangspunktet Basert på at den formelle oppstarten kunne skje fra annet halvår 2012, ble fristen for å melde tilbake til departement forlenget til Med tanke på den behandlingstid som kreves i kommunene vil det ikke være mulig å få et ATVtilbud på plass fra annet halvår Det mest gunstige starttidspunktet for ny virksomhet er normalt 1.1. det enkelte år. Arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett 2013 tilsier også at oppstart bør settes til Sannsynligvis vil det bli statlig medfinansiering også ved start Dette vil framgå av regjeringens forslag til statsbudsjett som legges fram i oktober 2012, selv om det ikke vil være endelig klart før ved Stortingets budsjettbehandling i desember. Rådmennene mener imidlertid at det vil være mulig å behandle saken politisk i kommunene før denne tid og fatte vedtak om deltakelse med forbehold om statlig økonomisk medvirkning slik at oppstart kan skje ved årsskiftet 2012/2013. Gjennom samtaler med ATV har man funnet at det vil ta noe tid fra den formelle starten på ATV til de praktiske tilbudene kan igangsettes. Organisasjonen mener det vanskelig vil kunne startes praktisk arbeid før to måneder etter oppstart. Den praktiske oppstarten bør derfor setts til 1.3., men med kommunale og statlige bidrag fra Dette vil medføre at etableringskostnadene vil dekkes fult ut gjennom kommunenes og det statlige tilskuddet. Et ATV-kontor lokalisert på Nedre Romerike vil bestå av fagpersonell/behandlere. Ved siden av sitt daglige virke, skal disse også delta i felles aktiviteter og fagutviklingsfora for hele organisasjonen. De administrative årsverkene (sentral administrativ stab) er plassert i Oslo som er stiftelsens hovedkontor. Administrativ stab tar seg av alle fellesadministrative oppgaver, regnskapsoppfølging etc. Ut fra ATVs erfaring tilsier befolkningsstørrelsen i samarbeidskommunene at et ATV-kontor på Nedre Romerike bør ha en bemanning (behandlere) på tre årsverk. Dette vil sikre at man unngår ventelister og at det kan etableres et fleksibelt driftssystem. Avhengig av behovet, vil en slik bemanning også gjøre det mulig for ATV i perioder å levere mer enn avtalen tilsier. På den annen side følger det selvsagt kapasitetsbegrensninger med en bemanning på tre årsverk. Kapasitet og tilgang er emner som naturlig vil høre hjemme i samarbeidsmøter mellom ATV og kommunene, samt ved regelmessige evalueringer (se forslaget til vedtak). Basert på notat av , jfr. vedlegg 3, har ATV beregnet de årlige driftsutgiftene til et ATVkontor på Nedre Romerike til 3,350 mill. kr (omregnet til 2013-kroner) fordelt på: Lønnsutgifter 3 årsverk, inkl. sosiale utgifter kr

16 Driftsutgifter (energi, husleie, it, telefon etc.) kr I tillegg kommer etableringsutgifter på kr Basert på antall innbyggere i aktuelle kommuner blir utgiftsfordelingen som følger (beregnet lønns- og prisnivå 2013): Befolkning Utgifter 2013 Årlige utgifter fra 2014 Prosentvis andel fra 2014 Skedsmo Nittedal Fet Aurskog Høland Lørenskog Sørum Rælingen Sum Årlige utgifter pr innbygger blir fra 2014 kr 10,30 (2013-kroner). Ved forrige runde valgte Rælingen kommune å ikke være med i ATV-samarbeid på Nedre Romerike. Velger Rælingen fortsatt å stå utenfor, vil dette ikke i vesentlig grad endre omfanget av ATV-arbeidet, og utgiftene må fordeles på de resterende kommunene. Utgiftsfordeling uten Rælingen kommune: Befolkning Utgifter 2013 Årlige utgifter fra 2014 Prosentvis andel fra 2014 Skedsmo Nittedal Fet Aurskog Høland Lørenskog Sørum Sum Årlige utgifter pr innbygger vil i dette tilfelle bli kr 11,43 (2013-kroner). Skulle imidlertid også andre kommuner velge å ikke bli med i samarbeidet, må omfanget av virksomheten og utgiftene vurderes på nytt. Konklusjon: 16

17 Rådmannen anbefaler at Aurskog-Høland kommune inngår avtale med stiftelsen Alternativ til Vold om å etablere og drive behandlingstilbud for kommunens befolkning. Rådmannen mener at avtalen bør ha en gjensidig oppsigelsestid på 12 måneder og evalueres etter å ha virket en tid. Hvis flere andre kommuner skulle konkludere med at de ikke ønsker å være med på et slikt samarbeid vil saken legges frem til ny politisk behandling. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune inngår avtale med ATV om å opprette og drive behandlingstilbud til voldsutøvere. 2. Under forutsetning av statlig tilskott tilsvarende 50 % av utgiftene til etablering og drift, vil Aurskog-Høland kommune sammen med andre kommuner etablere et ATV-tilbud på Nedre Romerike med formell oppstart Tilbudet skal lokaliseres på Nedre Romerike og skal gjennomføres i samarbeid med ATV som vil ha det faglige og administrative ansvaret for virksomheten. 3. Avtalen skal legge til grunn en gjensidig oppsigelsestid på 12 måneder og samarbeidet skal evalueres innen utgangen av Deltakerkommunenes egenandel beregnes forholdsmessig ut fra innbyggertallet i hver kommune. 5. Tjenesten plasseres organisatorisk under Helse og rehabilitering. Utgiftene innarbeides i økonomiplan og årsbudsjett Skulle flere kommuner velge å ikke delta i samarbeidet, ønsker Aurskog-Høland kommune allikevel å vurdere etablering av et ATV-tilbud. Rådmannen bes i så fall fremme ny sak for kommunestyret hvor andre samarbeidsmuligheter blir vurdert. 17

18 SAK NR.: 136/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 13794/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2490 Saksbeh.: May R. Ekseth Arkivnøkkel.: 430 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /12 Formannskapet /12 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING / VIDEREUTDANNING I GRUNNSKOLE Vedlegg: 1. Søknad om midler til etterutdanning Søknad om midler til videreutdanning Plan for kompetanseutvikling Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Informasjon om søknadsprosedyrer og tildeling av midler til videreutdanning for lærere i studieåret Brev fra Utdanningsdirektoratet av Informasjon om tildeling av midler til etterutdanning i 2012, kap 226 post 21. Brev fra Utdanningsdirektoratet av Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning Saksopplysninger: Statlige utdanningsmyndigheter bistår skoleeierne i deres arbeid med kompetanseutvikling gjennom ulike nasjonale strategier og satsinger. Innsatsen er i hovedsak rettet mot videreutdanning, etterutdanning og veiledning for lærere, skoler og skoleeiere. Det tildeles årlig midler til skoleeiere for å gjennomføre kompetanseutviklingstiltak for lærere og andre aktører i grunnopplæringen. VIDEREUTDANNING For perioden vil staten prioritere økt kompetanse for lærere innenfor fagene norsk, matematikk og engelsk, leseopplæring og rådgivning. Det er også et mål å få økt lærerkompetanse i praktisk-estetiske fag. I det varige systemet for videreutdanning stiller statlige utdanningsmyndigheter frikjøpte studieplasser til disposisjon. De som deltar i denne videreutdanningen, frigjøres fra deler av sine ordinære oppgaver. En tar utgangspunkt i at arbeidet som legges ned for å ta 60 studiepoeng, tilsvarer et arbeidsår.

19 I det varige systemet for videreutdanning dekker staten 50 % av kostnadene med økt bemanning for å dekke opp for lærere som tar videreutdanning. Skoleeier dekker 25 % av vikarkostnadene og kostnader knyttet til reise, opphold og læremidler mv. De resterende 25 % er lærerens eget bidrag. I utvelgelsen av lærere som skal få videreutdanning, har vi tatt utgangspunkt i skolenes prioriterte behov og lærernes ønsker om kompetanseutvikling. For skoleåret mottok kommunen 13 søknader om videreutdanning. En av søknadene blir ivaretatt utenom strategien. Dette gjelder en leseveileder. De første leseveilederne som fikk videreutdanning, fikk et studium tilsvarende 20 studiepoeng. Nå er studiet utvidet til 30 studiepoeng, og vi vil gi tilbud slik at alle som fungerer som leseveiledere, får videreutdanning tilsvarende 30 studiepoeng. Kommunen har funnet det mulig å prioritere 8 søknader innenfor rammen av det kommunen selv må dekke av utgifter. Dette er en økning i antall fra fjoråret, da 5 lærere fikk videreutdanning gjennom strategien Kompetanse fro kvalitet. Tildeling av studieplasser for skoleåret fordeles på følgende måte: 2 lærere, Aursmoen skole matematikk 2 og norsk 2 1 lærer, Bjørkelangen skole rådgivning 3 lærere, Bråte skole, norsk, engelsk og rådgivning 1 lærer, Haneborg skole engelsk 1 lærer, Løken skole matematikk Prioritering av søkere til videreutdanning er drøftet med tillitsvalgte. Prioriteringen er foretatt etter følgende kriterier: - lærere på ungdomstrinnet som etter videreutdanning får 60 studiepoeng i norsk/matematikk/engelsk - faglærere som ved å ta 60 studiepoeng får undervisningskompetanse i faget - leseopplæring på barnetrinnet - norsk, matematikk og engelsk - rådgivning - rektors prioritering - lengst tilsatt ved skolen dersom flere søker Relevante bestemmelser: Opplæringsloven Kompetansekrav for undervisningspersonell sier at den som skal tilsettes i undervisningsstilling i grunnskolen, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Forskrift til Opplæringsloven Gir nærmere forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsettes i undervisningsstillinger på ulike årstrinn og i ulike skoleslag Krav for tilsetting i grunnskolen Den som skal tilsettes i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle et av disse kravene: Allmennlærerutdanning 19

20 Førskolelærerutdanning, og minst 60 studiepoeng videreutdanning innrettet på undervisning på barnetrinnet eller spesialpedagogikk Faglærerutdanning i praktiske og/eller estetiske fag med minst 30 studiepoeng relevant utdanning Den som skal tilsettes i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle et av disse kravene: Allmennlærerutdanning Faglærer- eller yrkesfaglærerutdanning må ha minst 30 studiepoeng relevant utdanning i fag de skal undervise i Universitets- og/eller høgskoleutdanning inklusive pedagogisk utdanning og minst 30 studiepoeng relevant utdanning i fag de skal undervise i Førskolelærerutdanning, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarende minst 60 studiepoeng for undervisning i faget Den som skal tilsettes i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle et av disse kravene: Allmennlærerutdanning. Ved tilsetting for undervisning i fagene norsk, matematikk eller engelsk må vedkommende ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsettingsfaget Faglærer- eller yrkesfaglærerutdanning, for undervisning i fag/på fagområder der vedkommende har minst 30 studiepoeng relevant utdanning Universitets- og/eller høgskoleutdanning, inklusive pedagogisk utdanning, må ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning i norsk, matematikk og engelsk. For alle andre fag må de ha 30 studiepoeng relevant utdanning Førskolelærerutdanning, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarende minst 60 studiepoeng, dersom hovedoppgaven er spesialundervisning. Vurderinger: Lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er en viktig forutsetning for elevenes læring. Forskning viser at høy faglig kompetanse betyr mye for hva elevene lærer. OECDs Economic Review 2008, anbefaler for eksempel å investere i kompetansegivende videreutdanning. Når vi vet at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne bidrar til gode elevresultater, er det en utfordring at 40 prosent av lærerne i grunnskolen, sett på nasjonalt nivå, ikke har noe faglig fordypning i fagene de underviser i. Vi arbeider med å få en konkret kompetanseoversikt i kommunen, som viser lærernes kompetanse i forhold til de nye kompetansekravene. Vi har fremdeles mange lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene, og det må være et mål å få hevet kompetansen slik at alle lærere har den kompetansen som nå kreves av nye lærere. Krav til kompetanse endrer seg over tid og medfører endrede krav til hva en lærer skal kunne. Derfor er det nødvendig at lærere tar del i en kontinuerlig kompetansebygging. Det kan foregå på flere måter, gjennom for eksempel etterutdanning, veiledning eller videreutdanning. Kommunen mottar også midler til etterutdanning fra fylkesmannen. Disse midlene skal benyttes til lese- og regneopplæring, vurdering for læring, klasseledelse, spesialpedagogikk og andrespråksdidaktikk. Vi har fått tildelt kr ,- til dette og har utarbeidet etterutdanningstiltak i tråd med føringene. Se vedlagt kompetanseplan. 20

21 Økonomiske vurderinger: Videreutdanning for åtte lærere forutsetter at kommunen dekker 25 % av vikarutgiftene. Utgifter til reise, opphold, læremidler m.v. skal også dekkes av kommunen. For et studieår vil dette utgjøre ca. kr Det er tungtveiende grunner for å sørge for kompetanseheving av det pedagogiske personalet, og vi er avhengig av de statlige kompetansemidlene for å gjennomføre de planlagte etter- og videreutdanningstiltakene. Samtidig har staten en forventning om at skoleeier yter en egenandel i samme størrelsesorden som den statlige tildelingen. For høsten 2012 gis Aurskog-Høland kommune statlig tilsagn om kr til videreutdanning. Alternativer og konsekvenser: Styrking av lærernes faglige kompetanse forutsetter etter- og videreutdanning. Det skal bidra til å gi høyere kvalitet i opplæringen og også økte læringsresultater. Resultatene fra nasjonale prøver viser at elevene både på 5. og 8. trinn skårer lavere enn gjennomsnittet både for fylket og nasjonalt nivået. 8. trinn ligger under både fylket og nasjonalt nivå i lesing. Når vi vet at viktigste faktor for elevens læring er lærerens kompetanse, er det nødvendig å satse på kompetanseutvikling hos lærerne. Rådmannens innstilling: lærere gis tilbud om videreutdanning for studieåret Plan for kompetanseutvikling tas til orientering 21

22 SAK NR.: 137/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12966/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2182 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: M67 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 HØRING - TILLATELSE TIL RADIOAKTIV FORURENSNING OG HÅNDTERING, LAGRING OG DEPONERING AV RADIOAKTIVT AVFALL FRA INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK - KLDRA HIMDALEN Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev/høring fra Statens Strålevern av vedrørende søknad fra Institutt for energiteknikk (IFE) om tillatelse til radioaktiv forurensing og håndtering og deponering av radioaktivt avfall i Halden og Kjeller. E-post fra Statens stråleverv av med utfyllende forklaring til høringen. Saksopplysninger: Statens stråleverv har oversendt søknad fra Institutt for energiteknikk (IFE) om tillatelse til radioaktiv forurensing og håndtering og deponering av radioaktivt avfall i Halden og Kjeller til uttalelse. Det er samtidig søkt om lagring og deponering av radioaktivt avfall i anlegget i Himdalen i Søndre Høland. Himdalen er et kombinert lager og deponi for lavt- og middelsradioaktivt avfall. Bakgrunnen for søknaden er at forurensingsloven er endret fra 1. januar 2011 slik at den omfatter også radioaktiv forurensing. Alle virksomheter som trenger tillatelse etter det nye regelverket må søke innen utgangen av Statens strålevern har sendt søknaden fra IFE rutinemessig på høring. Søknaden fra IFE gjelder forhold i Halden, Kjeller og Himdalen. Vi har i e-post fra Strålevernet fått bekreftet at de omsøkte utslippsmengder ikke gjelder for Himdalen. Dette er videre utdypet i kap. 5 i søknaden som gjelder Himdalen. IFE beskriver at de gjennom sitt overvåkingsprogram ikke har påvist utslipp av antropogene strålekilder til luft, og at eventuelt vann som pumpes ut ikke inneholder radioaktive stoffer. Relevante bestemmelser: Forurensingsloven m/forskrift om radioaktiv forurensing.

23 Vurderinger: Aurskog-Høland kommunestyre behandlet 3. desember 2007 sak om forlengelse av ytterligere konsesjon for drift av anlegget i Himdalen. Kommunestyret gikk inn for en forlengelse av konsesjonen fram til 1. mai Foreliggende søknad om fortsatt drift av anlegget i Himdalen er av formell karakter. Den fornyede søknaden er ingen søknad om endret driftsopplegg når det gjelder deponering og lagring. Alternativer og konsekvenser: Kommunen har gitt samtykke til konsesjon for drift av anlegget i Himdalen fram til 1. mai Kommunen har med dette vedtaket neppe muligheter for å kunne si nei til søknaden fra IFE om fortsatt drift så lenge de drives på de samme vilkår som tidligere. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune har ingen merknader til søknad fra Institutt for energiteknikk (IFE) om lagring og deponering av lavt og middels radioaktivt avfall i Himdalen etter forurensingsloven. 23

24 SAK NR.: 138/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7193/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1376 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 076 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /12 Formannskapet /12 Kommunestyret / VURDERING AV KOMMUNALE PRISUTDELINGER Saksopplysninger: Aurskog-Høland kommune har gjennom årene etablert flere kommunale priser. Kriteriene for prisene er tatt inn i Regler for økonomisk støtte til kultur og fritidsformål, sist revidert av kommunestyret 7. desember Det er rimelig at det nye kommunestyret får presentert en sak der prisene tas opp til vurdering. Kulturprisen Formål: Kulturprisen skal gi honnør til utøvere, kunstnere, instruktører, lag/foreninger eller kulturinstitusjoner som gjennom sin virksomhet og aktivitet innenfor det utvidete kulturbegrepet, har representert Aurskog-Høland kommune internasjonalt, nasjonalt, regionalt eller lokalt på en god måte. Juryen for kulturprisen består av Aurskog-Høland Kulturråd og to representanter fra Aurskog- Høland kommune. Det er rådmannen som vedtar tildeling av pris etter innstilling fra juryen, og prisen deles ut av kommunens ordfører på et større kulturarrangement i kommunen. Prisen består av et diplom og kr Tidligere mottagere av kulturprisen: 2006: Bjørkelangen Musikkfestival 2007: Ingen utdeling 2008: Aurskog-Høland Bygdetun 2009: Bjørkelangen Teaterlag og Per Petterson

25 2010: Ole Johannes Åleskjær i The Loch Ness Mouse 2011: Mangenfjellet Turlag 2012: Martin Halla Byggeskikkprisen Formålet med prisen er å fremme god byggeskikk for å øke trivsel og tilhørighet. Prisen kan tildeles: - nybygg som ved sin arkitektur og tilpasning til omliggende bygninger og landskap er et eksempel til etterfølgelse - nybygg med fremtidsrettet nyskapende arkitektur - fremragende istandsettelse av eldre bygg med kulturhistorisk verdi Regler for prisen er fastsatt av formannskapet Her går det fram at kommunens innbyggere oppfordres til å nominere kandidater. Likeså kan kommunen selv foreslå kandidater. En komitè bestående av 3 politikere og 2 representanter fra plan- og bygningsmyndighetene plukker ut 5 kandidater som er aktuelle for byggeskikksprisen. Komiteen presenterer kandidatene med en faglig begrunnelse. Deretter kunngjøres kandidatene og kommunens innbyggere oppfordres til å avgi stemme gjennom lokalavisen eller i stemmeurne ved rådhuset. Premien er en plakett med inskripsjon som festes til huset. Prisen er tildelt følgende: Ingvild og Ragnar Heide, Østre Skrepstad, restaurering av våningshus Flatebyjordet barnehage, moderne framtidsrettet arkitektur på en original måte Irene og Roar Sether, Festningsåsen, enebolig, bygd i modernistisk stil Ikke delt ut manglende eller få kandidater Hofmoen gård, fremragende istandsettelse av alle bygningene på gårdstun Frivillighetsprisen Formål et med prisen er: Prisen skal gis til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe, som med sine ideer og pågangsmot har bedret trivsel og livskvalitet for andre, samt bidratt til et mer åpent, aktivt og trygt lokalsamfunn. Prisen vil være en anerkjennelse og bidra til å motivere pristaker og andre til fortsatt å kunne bidra med frivillighet i vår kommune. En jury bestående av en fra frivilligsentralen, kulturrådet, eldrerådet, ungdomsrådet og idrettsrådet innstiller kandidat til prisen som blir delt ut i forbindelse med frivillighetens dag 5. desember. Prisen består av et diplom, samt kr som gis videre til et selvvalgt frivillig formål (lag og forening etc) i kommunen. 25

26 Følgende har mottatt frivillighetsprisen: 2007: Olaf Engen og Ove Enger for henholdsvis innsats i idrettslag og speidergruppe 2008: Dugnadsgjeng Høland idrettslag for frivillig innsats gjennom mange år 2009: Martin Hasle, Vidar Møller Løken og Ingar Borgersen samt tidligere politibetjent Bente Hauger for forebyggende trafikksikkerhetsarbeid og rusmisbruk 2010: Sigrun Stigen for sin innsats for eldre på Moe i mange år med tiltak og arrangementer 2011: Terje Gulbrandsen for «Grønn glede» på Aurskog golfpark Kulturlandskapsprisen I forbindelse med kommunestyrets behandling av handlingsplanen for , , ble det vedtatt å opprette en kulturlandskapspris. Kriterier for prisen ble fastsatt av formannskapet Formålet med prisen er å synliggjøre, vektlegge og stimulere de kulturlandskapsmessige verdiene i Aurskog-Høland kommune. Et pent velstelt kulturlandskap er viktig for trivsel og tilhørighet. Prisen skal være en påskjønnelse til de som gjør en ekstraordinær innsats for kulturlandskapet i kommunen, og bidrar til allmenn fokusering på de verdiene som kulturlandskapet representerer. Alle innbyggere i kommunen kan foreslå kandidater. Kontaktutvalget for landbruk er nominasjonskomite. Prisen skal ikke bestå av en ren pengegave, men den skal «skreddersys» i forhold til prismottaker og ha av en verdi på mellom kr Da det ikke er blitt nominert noen kandidater er prisen aldri blitt utdelt. Idrettsprisen Formål med prisen er å gi honnør til etablerte eller potensielle fremtidige etablerte utøvere, dommere, trenere, grupper eller lag, som gjennom sin innsats på idrettsbanen, har representert Aurskog-Høland kommune internasjonalt, nasjonalt, regionalt eller lokalt på en god måte. Juryen for idrettsprisen består av Aurskog-Høland Idrettsråd og to representanter fra kommunen. Det er rådmannen som vedtar tildelingen av prisen etter innstilling i juryene, og prisen deles ut av kommunens ordfører på et større kulturarrangement i kommunen. Prisen består av et diplom og kr Idrettsprisen er relativt ny. Den ble opprettet av kommunestyret i 2008, og i 2009 ble det fastsatt kriterier for utdeling av pris. Følgende har mottatt idrettsprisen: 2010: Siri Mortensen i Høland/Bjørkelangen Skytterlag 2011: Magnus Røsholm Berntsen fra Aurskog-Høland Friidrettslag 26