Balsfjordskolen kvalitet for framtida
|
|
- Petra Haraldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida 1
2 Forord: Balsfjord kommunes kompetanseplan er basert på Kunnskapsdepartementets Strategidokument Kompetanse for kvalitet, Strategi for etter- og videreutdanning Kompetanseplanen strekker seg derfor til juni Den nye regjeringa har uttrykt at de vil ha økt satsing på etter- og videreutdanning for lærere. Det må derfor åpnes for at kompetanseplanen kan måtte endres tilsvarende. Bakgrunn og begrunnelse for kompetanseplan: Kvalitetssystemet ihht i Opplæringsloven og Kvalitetsplanen for Balsfjordskolen er de to dokumentene som peker ut hovedretning og hovedfokus for Balsfjordskolen de kommende fire årene. For å kunne gjennomføre planen for Balsfjordskolen på en god og læringsfremmende måte, må vi sørge for at de personene som til daglig står i klasserommet i møte med den enkelte elev, er gode på etterspurt kompetanse. De overordnede utviklingsmålene i Balsfjordskolen er formulert gjennom seks hovedsatsingsområder. 1. Klasseledelse 2. Tilpasset opplæring/ Spesialundervisning 3. Vurdering for læring 4. Skole- hjem- samarbeid 5. Fokusområde valgt av den enkelte skole basert på lokal forankring og egenart 6. GNIST ungdomstrinnsatsinga Skoleeiers ansvar: Opplæringsloven 10 8 om kompetanse: Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonalet, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orientert om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Kommunen har ansvar for kompetanseutvikling av egne ansatte slik det blant annet er fastslått i Opplæringsloven Samtidig har statlige utdanningsmyndigheter tatt et medansvar og en rolle i etter- og videreutdanningen. St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, ble godkjent av Stortinget 13. juni Meldingen gir nasjonale føringer og mål for styrking av kvaliteten i norsk skole. Meldingen ble deretter fulgt opp av Kompetanse for kvalitet , Strategi for etter- og videreutdanning og «Kompetanse for kvalitet, Strategi for etter- og videreutdanning ». Begge dokumentene har blitt til gjennom samarbeid med KS, arbeidstakerorganisasjonene, lærerutdanningen og Kunnskapsdepartementet. Den statlige strategien omfatter all satsing på etter- og videreutdanning inkludert rektorutdanningen og fastslår økonomisk tilskudd. Nasjonale krav om relevant kompetanse gjelder både for tilsetting og for undervisning. Det blir fra 1. januar 2014 innført krav om relevant kompetanse i undervisningsfag: Krav til 2
3 undervisningskompetanse. Dette kommer som et tillegg til dagens kompetansekrav som er knyttet til selve ansettelsen: krav for tilsetting etter Opplæringsloven. Fag/områder som prioriteres ved videreutdanning i Balsfjordskolen vil skje på bakgrunn av kompetansekartlegging ved den enkelte skole. Statlig strategi for kompetanse for kvalitet (Basert på s.4, 6 og 7 i strategidokumentet) Norske lærere er i høy grad utdannet som lærere. Samtidig er det en utfordring at mange av dagens lærere i grunnskolen ikke har noe faglig fordypning med studiepoeng i de fagene de underviser i, og at bare en liten andel har fordypning på minst 60 studiepoeng. Lav grad av formell kompetanse er en nasjonal utfordring. Kompetanseutvikling er et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeieransvar som må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Samtidig har statlige utdanningsmyndigheter et medansvar og en rolle i etter- og videreutdanningen. Den statlige satsinga har tre hovedelementer: Videreutdanning for lærere er strategiens hovedområde Etterutdanning Rektorutdanning Formålet med strategien «Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning» er å styrke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke læreres og skolelederes kompetanse. Strategien skal bidra til å øke læreres og skolelederes status og styrke tilliten til skolens kvalitet. Nasjonalt samarbeid om strategien partenes roller og ansvar (Basert på s.8 og 9 i strategidokumentet) Nasjonalt samarbeid om strategi for etter- og videreutdanning, inkludert rektorutdanningen, krever at partenes ansvar og oppgaver er klart definert. Utgangspunktet er at skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i sine skoler og for å ha et system som gir mulighet for nødvendig kompetanseutvikling, slik det fastsettes i opplæringslovens Strategien omfatter statens økonomiske bidrag til skoleeierne i deres arbeid med å oppfylle lovens krav. Nasjonale utdanningssystemer skal: på grunnlag av de årlige statsbudsjettene bidra med statlige ressurser til å etter- og videreutdanning samarbeide med universitets- og høgskolesektoren, skoleeierne og arbeidstakerorganisasjonene om prioriteringer og omfang av studietilbudene gjennom Fylkesmannen bidra til regionalt samarbeid og koordinering mellom partene som inngår i strategien i samarbeid med partene fastsette mål og nasjonale prioriteringer for videreutdanning for lærere 3
4 ha ansvar for rapportering om etter- og videreutdanning og gjennomføre nødvendige evalueringer fordele ressurser og føre kontroll med bruk av midlene Kommuner og fylkeskommuner skal: forankre strategien for etter- og videreutdanning i egen organisasjon kartlegge behov for kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet og på den enkelte skole i samarbeid med partene i samarbeid med organisasjonene lage plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personale og skolelederne der statlig finansierte tiltak inngår som en integrert del, og forankre planen politisk delta i satsingen på videreutdanningen for lærere gjennom å legge til rette for deltakelse, dekke en andel av vikarutgiftene og utgifter til reise, opphold, læremidler samarbeide med organisasjonene og lærerinstitusjonene om kvalitet, relevans, tilrettelegging og tilpasning av tilbudene om etter- og videreutdanning foreta nødvendige evalueringer av gjennomføringen av lokale planer i samarbeid med partene KS skal: bidra til å forankre systemet for etter- videreutdanning i kommunesektoren informere og motivere kommuner og fylkeskommuner til å delta i satsingen motivere arbeidsgiverne til, sammen med arbeidstakerorganisasjonene, å utvikle systematiske planer for kompetanseutvikling av det pedagogiske personalet der statlig finansiert etter- og videreutdanning inngår stimulere til samarbeid lokalt og regionalt mellom kommuner og fylkeskommuner, arbeidstakerorganisasjonene og universiteter og høyskoler om kompetanseutvikling i samarbeid med partene bidra med å fastsette mål, nasjonale prioriteringer og kvalitetskrav for etter- og videreutdanningen Arbeidstakerorganisasjonene skal: bidra til å forankre systemet for videreutdanning hos medlemmene og motivere til deltakelse bidra til lokalt samarbeid med arbeidsgiver om langsiktige planer for kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet samarbeide lokalt og regionalt med kommuner og fylkeskommuner og universiteter og høyskoler om kompetanseutvikling i samarbeid med partene, bidra med å fastsette mål, nasjonale prioriteringer og kvalitetskrav for etter- og videreutdanningen 4
5 Universitets- og høgskolesektoren skal: tilby etter- og videreutdanning med høy kvalitet på de prioriterte områdene og på andre områder som er etterspurt, tilpasset skoleeiers behov og lærernes arbeids- og studiesituasjon gjennom regionalt samarbeid med kommuner og fylkeskommuner og arbeidstakerorganisasjonene utvikle faglig solide, forskningsbaserte og praksisnære tilbud på inntil 60 studiepoeng på prioriterte områder i samarbeid med partene bidra med å fastsette mål, nasjonale prioriteringer og kvalitetskrav for etter- og videreutdanningen Lokal forankring (Basert på s.10 i strategidokumentet) Lokale tiltak og prioriteringer må ta utgangspunkt i kartlagt behov for kompetanse. Selv om den statlige satsinga prioriterer enkelte fag/ områder, skal det likevel være mulig for den enkelte skoleeier å prioritere tiltak ut fra lokale behov innenfor rammen av den nasjonale strategien. Skoleeier skal til normalt prioritere lærere ved skoler som mangler faglig kompetanse. Lokal kompetansekartlegging er gjennomført og oppdatert. Statlige føringer på videreutdanningen (Basert på s.12 og 13 i strategidokumentet) Videreutdanning er en prioritert nasjonal satsing. Studier viser at høy faglig kompetanse har stor betydning for elevenes utbytte av opplæringen. Satsingen på videreutdanning er statens bidrag til skoleeiere for at lærerne raskere skal nå den standarden som er satt for hvilken kompetanse lærerne må ha i de fagene de underviser i. Videreutdanningen skal målrettes mot fag og områder det er særlig behov for å styrke på landsbasis. Strategien forutsetter at det planlegges, prioriteres, tilrettelegges og budsjetteres lokalt, regionalt og nasjonalt. Form og innhold i videreutdanningen (Basert på s.13 og 14 i strategidokumentet) Studiene skal være bygd opp av moduler som til sammen gir 60 studiepoeng i faget/området. Modulene skal normalt være på minst 15 studiepoeng for å gi god fleksibilitet for lærere og skoleeiere. Utdanningstilbudene skal bidra til en mer variert, praktisk og relevant opplæring for elevene. Videreutdanningen skal videre ivareta sentrale elementer i Kunnskapsløftet som vurdering i fagene, tilpasset opplæring, bruk av IKT i fagene samt vektlegging av grunnleggende ferdigheter på det enkelte fags premisser. I strategiperioden prioriteres følgende fag og områder: 1. Videreutdanning i fagene norsk og samisk, matematikk og engelsk 5
6 2. Videreutdanning i leseopplæring 3. Videreutdanning i rådgivning 4. Tilbud i fagene mat og helse, kroppsøving, musikk og kunst og håndverk justeres ut fra etterspørsel 5. Det utvikles og gis tilbud i andrespråkspedagogikk Finansiering av videreutdanningen (Basert på s.14 i strategidokumentet) Strategien for videreutdanning forutsetter at staten finansierer utvikling av studietilbudene og tilbyr kommuner og fylkeskommuner et visst antall studieplasser. Partene er enige om at de som deltar i videreutdanning må frigjøres fra deler av sine ordinære oppgaver. Det tas utgangspunkt i at arbeidet som legges ned for å ta 60 studiepoeng tilsvarer et arbeidsår. Statlige utdanningsmyndigheter gir tilskudd til 50% av vikarkostnadene til skoleeiere som har fått tildelt studieplasser. Skoleeier skal dekke 25% av vikarkostnadene samt kostnader til reise, opphold, læremidler og annet til studiene. De resterende 25% er lærerens eget bidrag i form av bruk av egen tid. Statlige føringer på etterutdanning (Basert på s.15 i strategidokumentet) Med etterutdanning menes all planlagt og systematisk kompetanseutvikling som ikke gir studiepoeng. Etterutdanningen kan være individuell, gruppebasert eller skolebasert. Etterutdanningen skal bidra til å øke elevenes læringsutbytte. Den statlige støtten til etterutdanning skal målrettes mot fag og områder som det er særlig behov for å styrke på landsbasis. Det understrekes at satsingen på etterutdanning skal være i tråd med de føringer og satsingsområder som kommer til uttrykk i ulike statlige meldinger og strategier. Statlig prioriterte områder for etterutdanning i perioden: 1. Lese- og regneopplæring 2. Klasseledelse 3. Vurdering for læring 4. Spesialpedagogikk 5. Andrespråkspedagogikk Statlig satsing på rektorutdanning (Basert på s.16 i strategidokumentet) Det nasjonale utdanningstilbudet for rektorer videreføres. Gjennom rektorutdanningen ønsker staten å gi rektorer et opplæringstilbud som gir oppdatert kompetanse og som er stimulerende, relevant og praktisk anvendbart. Målet med utdanningen er at den enkelte rektor skal bli bedre i stand til å utføre sine lederoppgaver i den praktiske hverdagen. Det er lagt til grunn at skoleeier har ansvar for å ha gode skoleledere. Det nasjonale utdanningstilbudet for rektorer skal være statens bidrag til skoleeierne for at skolelederne raskere skal få økt kompetanse slik at de er bedre rustet i sin yrkesutøvelse. 6
7 Gjennom utdanningen skal rektor få en klarere forståelse av sin lederrolle og få økt styrke til å stå i rollen. Utdanningen skal også gi kompetanse og redskaper til å løse de viktigste utfordringene som en rektor vil stå overfor. Det er blitt åpnet for at lærere kan søke opptak til rektorutdanningen. Det kan bidra til økt rekruttering til rektoryrket og sikre at flere nye rektorer starter opp med formell lederkompetanse. Prioriterte fag og områder for videreutdanning i Balsfjordskolen ihht statlig strategi Skoleeier prioriterer ut fra meldte behov fra den enkelte skole. Fag/ områder Matematikk Leseopplæring RLE Klasseledelse Skoler Laksvatn Oppvekstsenter Malangseidet Oppvekstsenter Nordkjosbotn skole Laksvatn Oppvekstsenter Videreutdanning utenom statlig strategi Den enkelte lærer velger fag i samarbeid med rektor. Fag/ områder Matematikk Matematikk Kunst& håndverk Skoler Storsteinnes skole Nordkjosbotn skole Storsteinnes skole Prioriterte fag og områder for videreutdanning i Balsfjordskolen ihht statlig strategi Skoleeier prioriterer ut fra meldte behov fra den enkelte skole. Prioritering foretas i samarbeid med HTV mars
8 Fag/ områder Norsk Engelsk Matematikk Naturfag Kunst & håndverk Musikk Fremmedspråk Skoler Laksvatn Oppvekstsenter Laksvatn Oppvekstsenter, Sand skole Nordkjosbotn skole, Storsteinnes skole Nordkjosbotn skole, Storsteinnes skole Nordkjosbotn skole Nordkjosbotn skole, Storsteinnes skole Sand skole Noen flere fag blir meldt innen mandag. Prioriterte fag og områder for etterutdanning i Balsfjordskolene Emnene er ihht til nasjonal strategi, men også ut fra lokale behov. Fag/ områder Klasseledelse Regning Engelsk Psykisk helse Etterutdanning ift ulike diagnoser Skoler Alle skolene Laksvatn, Storsteinnes, Nordkjosbotn Sand Alle skolene Ved behov Valgfag ungdomstrinn* Laksvatn, Storsteinnes, Sand, Nordkjosbotn *Høsten 2012 ble valgfag for elever på 8. trinn innført. Fra og med høst 2014 skal valgfag tilbys til alle elever på ungdomstrinnet. For å sikre kvaliteten på de ulike valgfagene som tilbys, vil det være behov for å samle lærerne på disse fagene til erfaringsutveksling og kompetanseheving. Det er bakgrunnen for at valgfag kommer med som et av områdene Balsfjord kommune ønsker å prioritere innenfor etterutdanning. 8
9 Den gode skoleeier for Nord- Norge Den gode skoleeier for Nord Norge er et utviklings- og kompetanseprogram i regi av KS, Universitetene i Tromsø og Nordland og fylkesmennene i Nord Norge. Programmet pågår fra høst 2013 til juni 2015, med muligheter for forlengelse. Programmet inngår ikke i den statlige kompetansestrategien. Kommuner og fylkeskommuner er gjennom lov og forskrift definert som skoleeier innenfor grunnopplæringens område. Et godt skoleeierskap har betydning for kvaliteten som gis i grunnopplæringen. Skoleeiere som lykkes, tar styring over kvalitetsutviklingen i egne skoler og fører en dialog med skolene bygd på klare forventninger og tydelig plassering av ansvar. Hovedmål med skoleeierprogrammet: Programmet skal direkte bidra til en reell praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. Økonomi i forbindelse med etter- og videreutdanning i Balsfjordskolen Skoleåret gjennomfører fire lærere i Balsfjordskolen videreutdanning ihht statlig strategi. Disse fire lærerne tar 30 studiepoeng hver. Stipulerte utgifter til vikar for lærer som tar 30 studiepoeng er kr For noen vil det påløpe kostnader til studieavgifter. I tillegg kommer reise-, oppholds- og materiellkostnader. Statlige midler skoleåret : Balsfjord kommune tildeles kr per lærer/ for fire lærere kr I tillegg dekkes kr ,- til studieavgifter. Fylkesmannen utbetaler midlene to ganger årlig. Balsfjord kommune fordeler deretter til den enkelte skole ut fra antall lærere i videreutdanning. Kommunale midler skoleåret : Det forutsettes at Balsfjord kommune per lærer dekker kr / for fire lærere kr Den statlige strategien forutsetter i tillegg at kommunen skal dekke reise-, oppholds- og materiellkostnader. Slike kostnader beløper seg til ca kr per år/ for fire lærere kr For høsthalvåret 2013 er det inngått en avtale om at skolene selv dekker denne kostnaden; kr per lærer/ for fire lærere kr Kommunale utgifter for fire lærere i videreutdanning skoleåret beløper seg til: Vikarutgifter: kr Reise-, opphold- og materiellkostnader: kr Totalt: kr Kr dekkes gjennom kompetansemillonen. (Resterende dekkes av skolene.) I tillegg gjennomfører tre lærere videreutdanning i matematikk utenom den statlige strategien. Disse lærerne får fri uten lønn for å gjennomføre studiene. De kan imidlertid søke om støtte via kompetansemillionen. Dette vil beløpe seg til rundt kr per lærer. Ingen lærere gjennomfører etterutdanning skoleåret
10 For skoleåret planlegges det å ha fem lærere på videreutdanning. Dette for å skaffe nødvendig undervisningskompetanse. Statlige midler skoleåret : Balsfjord kommune tildeles kr per lærer/ for fem lærere kr I tillegg dekkes ca kr til studieavgifter. Fylkesmannen utbetaler midlene to ganger årlig. Balsfjord kommune fordeler til den enkelte skole ut fra antall lærere i videreutdanning. Kommunale midler skoleåret : Det forutsettes at Balsfjord kommune per lærer dekker kr / for fem lærere kr Den statlige strategien forutsetter i tillegg at kommunen skal dekke reise-, oppholds- og materiellkostnader. Dette beløper seg til totalt ca kr per studieår. Kommunale kostnader for fem lærere i videreutdanning skoleåret beløper seg til: Vikarutgifter: kr Reise-, opphold- og materiellkostnader: kr Totalt: kr Kostnaden søkes innarbeidet i økonomiplanen. Etterutdanning skoleåret Etterutdanninga vil fra og med høst 2014 i hovedsak knyttes opp mot ungdomstrinnsatsinga/ GNIST. Statlige midler vil beløpe seg til rundt: kr Kommunale midler: Vikarutgifter: kr Andre utgifter: kr Totalt: kr Kostnaden søkes innarbeidet i økonomiplanen. Rektorutdanning : Statlige midler: Studieplassen finansieres av staten. Det medfølger ingen frikjøpsordning/ vikarpott til rektorutdanningen. Vi har ingen søkere som har meldt interesse for rektorutdanningen i planperioden. Rektornettverket prioriterer imidlertid å delta på en årlig skolelederkonferanse der blant annet nyere skoleforskning er hovedtema. Kommunale midler: Konferanseavgifter: kr Reiser/ overnatting: kr Totalt: kr Skoleeierutdanningen 10
11 Det 2- årige utdanningsopplegget finansieres slik: Fylkesmannen: 40% Kunnskapsdepartementet: 40% KS: 20% 100% Kommunale midler: Skal dekke indirekte kostnader til reiser, litteratur, kopiering, frikjøp. Beløpene som oppgis gjelder to deltakere: Høst 2013: kr For 2014 kr Vår 2015 kr Total: kr Kostnadene for høst 2013 dekkes gjennom kompetansemillionen. Kostnader for 2014 og 2015 søkes innarbeidet i økonomiplanen. 11
Kompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:
Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
DetaljerKompetanse for kvalitet
Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 4 Innhold Kompetanse for bedre resultater...6
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke
DetaljerLÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.
LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og
DetaljerKompetanseplan for grunnskolen 2016 2017
Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerKompetanse for kvalitet
Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Kompetanse gir resultater
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012-2015 www.udir.no/utvikling/etter-ogvidereutdanning Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2011 Finansieringsmodell: 40:40:20 Lærere
DetaljerPlan for kompetanseutvikling i skolene
Plan for kompetanseutvikling i skolene Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2019-2022 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente
DetaljerKompetanseheving hos lærere hva og hvordan? Are Johansen og Arve Thorshaug, Studieleder Grunnskolelærerutdanninga, Nord universitet
Kompetanseheving hos lærere hva og hvordan? Are Johansen og Arve Thorshaug, Studieleder Grunnskolelærerutdanninga, Nord universitet Kompetanseheving - individuelt og kollektivt Ja, takk begge deler! Individuell
DetaljerUtdanningsavdelingen. Kompetanseplan 2014-2017. Vest-Agder Fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Kompetanseplan 2014-2017 Vest-Agder Fylkeskommune INNLEDNING I rammeplan 2014-2017 presenteres utdanningsavdelingens strategi for sektorens kompetanseutvikling i perioden. Planen suppleres
DetaljerStrategi. Kompetanse for kvalitet
Strategi Kompetanse for kvalitet 10 Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Gro Elisabeth Paulsen Leder, Norsk Lektorlag Solveig Hvidsten Dahl Norsk Skolelederforbund Helga Hjetland Leder, Utdanningsforbundet
Detaljer52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning
52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til
DetaljerKompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere
Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus
Antall deltakere og bruk av midler Etterutdanning 222 510 deltakere Videreutdanning 5016 deltakere Rapportert 742 mill kroner 356 mill. 56 mill. 333 mill. Etterutdanning til lærere og rådgivere Etterutdanning
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014 HØRING - FORSLAG OM Å ENDRE REGLENE OM KRAV OM RELEVANT KOMPETANSE I UNDERVISNINGEN â INNSTILLING
DetaljerKompetanse i barnehagen
Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE DØNNA KOMMUNE. Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALG Møtested: Dønnamann Møtedato: Tid: 08:00
DØNNA KOMMUNE Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALG Møtested: Dønnamann Møtedato: 09.06.2017 Tid: 08:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16
Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer
DetaljerInformasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere
Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere 2016-2017 Søknadsfristen til videreutdanning for lærere er i år 1. mars. Skoleeiers frist for å godkjenne og prioritere søknader er 15. mars. Utbetaling
DetaljerOrientering fra Utdanningsdirektoratet
Orientering fra Utdanningsdirektoratet NRLU Bergen, 16.-17. februar 2012 Anne-Ma Grønlie Kompetanse for kvalitet -ny strategi 2012-2015 En bred strategi t med tre elementer: Videreutdanning Rektorutdanningk
DetaljerMØTEINNKALLING. Befaring: Tilbygg Lensvik barnehage Oppmøte Agdenes rådhus kl. 09.00. SAKSLISTE
Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 23.04.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere
DetaljerForfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling
MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: 16.05.2013 kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN
Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2016-17 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer
DetaljerKommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen
Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerSaksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008
Saksframlegg Program for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen 2008 Arkivsaksnr.: 08/17305 Forslag til vedtak: 1.Formannskapet støtter de prioriteringer som er gjort i Program for Kvalitetsutvikling i
DetaljerKompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015
1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor
DetaljerPlan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen
Plan for kompetanseutvikling 2017-20 For personalet i Nessetskolen 1 Vedtatt i Utvalg for oppvekst og kultur 8-mars 2017, sak PS 4/17 Innhold 1. VISJON OG MÅL 3 2. BAKGRUNN 3 3. KURS- OG PLANLEGGINGSDAGER
DetaljerKompetanseplan for pedagogisk personale. Kompetanseutvikling i de videregående skolene i Telemark 2016-2018
Kompetanseplan for pedagogisk personale Kompetanseutvikling i de videregående skolene i Telemark 2016-2018 Kompetanseplan for pedagogisk personale 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Forankring og ambisjoner...
DetaljerAktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet
Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere
Detaljeramk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar
amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerKompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)
rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner
DetaljerKompetanseplan for grunnskolen i Berlevåg kommune
2017-2021 Kompetanseplan for grunnskolen i Berlevåg kommune Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Mål for kompetanseplan... 2 1.3 Målgruppen... 2 2. Kompetansebehov... 3 2.1 Eksisterende
DetaljerKrav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.
Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
Detaljerkompeta Vedlegg til Kompetanseplan for rælingsskolen 2016-2018
kompeta Vedlegg til Kompetanseplan for rælingsskolen 2016 Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedlegg til kompetanseplan for rælingsskolen 2016 Vedlegg til kompetanseplan 2016 2 Vedlegg til kompetanseplan
DetaljerVidereutdanning for lærere
Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften
DetaljerStatlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:
Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
DetaljerDesentralisert ordning lokal kompetanseutvikling
Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.10.2018 Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak.
DetaljerMøteinnkalling. Storfjord Styret for oppvekst og kultur
Møteinnkalling Storfjord Styret for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: møterom 2, Storfjord rådhus Dato: 12.06.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller per
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerUtarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring
Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerKOMPETANSE FOR KVALITET. Strategi for kompetanseutvikling i grunnskolen i Aure kommune fram mot 2025
KOMPETANSE FOR KVALITET Strategi for kompetanseutvikling i grunnskolen i Aure kommune fram mot 2025 Handlingsplan for 2018-2019 Forord Opplæringsloven 10-8 pålegger skoleeier å ha riktig og nødvendig kompetanse
DetaljerPlan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016
Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN
DetaljerAnalyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien
DetaljerKompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum
Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving Strategi for ungdomstrinnet 1 Strategi for ungdomstrinnet 1 Forord Forord
DetaljerSKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST
SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier
DetaljerKompetanseplan for skole i Sør-Aurdal kommune
Sør-Aurdal kommune Kompetanseplan for skole i Sør-Aurdal kommune 2017-2020 Kommunestyret 23.02.2017 Innhold 1. Forord... 2 2. Kompetanseplanens forankring og ambisjoner... 3 3. Overordnede mål og føringer...
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens
DetaljerKOMPETANSE FOR KVALITET. Strategi og plan for etter- og videreutdanning i videregående opplæring 2013-2015- justeringer for 2013-2014
KOMPETANSE FOR KVALITET Strategi og plan for etter- og videreutdanning i videregående opplæring 2013-2015- justeringer for 2013-2014 1 INNHOLD DEL 1: STRATEGISK PLAN 2012-2015 - Bakgrunn - Mål for kompetanseutvikling
DetaljerMål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag
Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien
DetaljerKompetanse for kvalitet Kompetanseplan for grunnskolene
2018-2019 Kompetanse for kvalitet Kompetanseplan for grunnskolene Vedtatt i kommunestyret 2. mai 2018 Innhold Innledning... 2 1. Videreutdanning: Faglige prioriteringer, organisering og økonomi... 3 Kompetansekrav...
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSE- UTVIKLING
PLAN FOR KOMPETANSE- UTVIKLING 2012-2015 VED SKULANE I NORDDAL KOMMUNE Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og vidareutdanning i grunnskulen i Norddal kommune 2012-2015 Kompetanse for betre resultat
DetaljerInformasjon om videreutdanning for ansatte og ledere i PPT studieåret
Informasjon om videreutdanning for ansatte og ledere i PPT studieåret 2016-2017 Ansatte og ledere i PPT kan søke videreutdanning innen 15. april. Kommunen/fylkeskommunen kan søke tilretteleggingsmidler
DetaljerVedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er
Vedlegg Føringer for pilotering av lærerspesialist og spesialistutdanning Disse føringene gjelder for lærerspesialistpilotene 2018 2019 og er utarbeidet i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet,
DetaljerDet er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.
Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og
DetaljerGNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring
GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Fylkesmannens skoleeiermøte 27. mai 2013 Torill Sommerlund, prosjektleder GNIST Troms Fokus for økta GNIST hva var nå det igjen?
DetaljerKOMPETANSEKRAV Opplæringsloven med forskrift Tilsettingskurs januar 2017, nye tillitsvalgte
KOMPETANSEKRAV Opplæringsloven med forskrift Tilsettingskurs januar 2017, nye tillitsvalgte Opplæringsloven med forskrift Opplæringsloven kap 10 - Personalet i skolen Overordnede krav Forskrift til opplæringsloven
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122
DetaljerPresident Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president
Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske
DetaljerPLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3
PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg
DetaljerINFORMASJON OM TILDELING AV MIDLER TIL VIDEREUTDANNING I 2010 KAP 226 POST 21
Vår saksbehandler: Anne Turid Veigaard Direkte tlf: 23302791 atv@udir.no Vår dato: 28.01.2010 Deres dato: Vår referanse: 2008/3645 Deres referanse: Fylkesmannsembetet v/utdanningsdirektøren INFORMASJON
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring
KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008
KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN 2007-2008 side 1 av 11 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak
DetaljerVeiledningsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Veiledningsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Veiledningsområder... 3 2.1 Nyutdannede... 3 2.2 Nytilsatte... 4 2.3 Etablerte lærere... 4
DetaljerInformasjon fra Fylkesmannen. Samling skolenettverket i Nord-Trøndelag 6.april 2011
Informasjon fra Fylkesmannen Samling skolenettverket i Nord-Trøndelag 6.april 2011 Informasjon om Forskningsprosjekt samarbeid mellom flere fylker og mange aktører Grunnopplæringen: Etterutdanning - prioriterte
DetaljerET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!
ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens
DetaljerSaksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830
Saksframlegg UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å oversende følgende innspill til regjeringen: Kompetanse for utvikling.
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerHandlingsplan for grunnskolen 2013-2015
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»
DetaljerMøteinnkalling. Lyngen kommune, 20.06.2011. Hans Karlsen leder Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær
Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen personal- og arbeidsgiverutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tirsdag 28.06.2011 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet.
DetaljerVerdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014
Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Stortinget Utdanningsdirektoratet opererer langs to akser 2 Sektoraksen
DetaljerFormannskapets møterom, Kommunehuset
Nesset kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 11.03.2015 Tidspunkt: 10:00 11:30 Administrasjonsutvalget Formannskapets møterom, Kommunehuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 23 11
Detaljer: 200901085 : E: A20 : Harald Nedrelid og Hege Egaas Røen 20.04.2009 21.04.2009 28.04.2009
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200901085 : E: A20 : Harald Nedrelid og Hege Egaas Røen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Formannskapet
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE 2013-2015 VEDTATT AV VARDØ BYSTYRE 23.05.13 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE Grunnskolen i Vardø har siden 2008 hatt sin egen kvalitetsplan for
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
DetaljerTusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019.
Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for
DetaljerVidereutdanning for lærere
Videreutdanning for lærere Litt historikk fra 2009 til i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk pga endringer i kompetanseforskriften
DetaljerKOMPETANSEKRAV Tilsettingskurs januar 2016 Nye tillitsvalgte
KOMPETANSEKRAV Tilsettingskurs januar 2016 Nye tillitsvalgte Opplæringsloven med forskrift To typer kompetansekrav: Kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling Krav om relevant kompetanse
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerKommunesektorens viktigste utviklingspartner. KS Akershus: Rolle og mulige bidrag v/ Marianne Lindheim
Kommunesektorens viktigste utviklingspartner KS Akershus: Rolle og mulige bidrag v/ Marianne Lindheim Hva mener KS om utdanning? Hovedutfordringer Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Skape engasjement
DetaljerSTRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE
Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.
DetaljerHelsefremmende skoler
Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 12.10.2011 Mo i Rana s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Den videresittende skolen s. 3 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer + 1.-7.trinn 5120 timer
DetaljerSaksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Nye kompetansekrav for lærere. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling:
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 430 Arkivsaksnr: 2016/1922-1 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Nye kompetansekrav for lærere Rådmannens forslag til vedtak/innstilling:
Detaljer