KOMPETANSE FOR KVALITET. Strategi og plan for etter- og videreutdanning i videregående opplæring justeringer for

Transkript

1 KOMPETANSE FOR KVALITET Strategi og plan for etter- og videreutdanning i videregående opplæring justeringer for

2 INNHOLD DEL 1: STRATEGISK PLAN Bakgrunn - Mål for kompetanseutvikling i STFK - Strategi - Målgrupper - Planens oppbygning - STFK s system for kompetanseutvikling - Videreutdanning - Nasjonal rektorutdanning - Skoleledelse - Mentorutdanning - Etterutdanning - Kompetansemiljø - Vedtatt strategiplan for STFK signaler med konsekvenser for kompetanseutviklingen i videregående opplæring - Andre relevante fylkestingsvedtak DEL 2: TILTAKSPLAN SKOLEÅRET Videreutdanning 1.1. Statlig ordning med frikjøp ved videreutdanning 1.2. Rektorutdanning og skoleledelse 1.3. Mentorutdanning 2. Etterutdanning 2.1.Fagnettverkene 2.2.Fagopplæringen 2.3.Skoleutviklingsprosjekt 2.4.Pedagogisk bruk av IKT 2.5.Hospitering for yrkesfaglærere i bedrift 3. Økonomi 3.1.Utgifter 3.2.Finansiering 4. Justering av tiltaksplanen Illustrasjonen på forsiden er hentet fra «Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning » 2

3 KOMPETANSE FOR KVALITET STRATEGI OG PLAN FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING DEL 1: STRATEGISK PLAN Bakgrunn 1. Opplæringslovens 10-8: Kompetanseutvikling «Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.» 2. Fylkeskommunens ansvar for å godkjenne lærebedrifter iht. Opplæringsloven, forskriftens «Kunnskapsløftet» med Generell del av læreplanen, læreplaner i fag og «Prinsipper for opplæringen» 4. «Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning » fra Kunnskapsdepartementet: «En viktig forutsetning for elevenes læring er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente skoleledere». Slik starter det siste statlige strategidokumentet som heter Kompetanse for kvalitet. Kunnskapsdepartementet oppfordrer til fortsatt satsing på kompetanseutvikling og ønsker å utvikle systemet som skal ivareta videreutdanning av pedagogisk personale. Dokumentet er resultatet av et nasjonalt samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, lærer-utdanningene og statlige utdanningsmyndigheter om videreutdanning og etterutdanning. Partene har som mål at den felles innsatsen gjennom strategien «Kompetanse for kvalitet» skal bidra til bedre muligheter for etter- og videreutdanning for det pedagogiske personalet. Kompetanseutviklingen er et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeieransvar som forankres i lokale behov. Samtidig har statlige utdanningsmyndigheter et medansvar og en rolle i etter- og videreutdanning. Partene er enige om prioritering av fag og områder for videreutdanningen i en ny periode: , og om ny modell for finansiering. I den nye perioden skal videreutdanningen fortsatt rettes mot fag og områder det på landsbasis er særlig behov for å styrke. Kompetanseutviklingen i skolen har i neste treårsperiode tre hovedelementer: Videreutdanning, som er hovedsatsingsområdet Rektorutdanning Etterutdanning 3

4 Mål for kompetanseutvikling i STFK Videregående opplæring skal til enhver tid ha et pedagogisk personale i skolene og instruktører og faglige ledere i lærebedriftene som har riktig og nødvendig kompetanse i forhold til de oppgavene de skal utføre. Formålet er å styrke elevens læring og motivasjon ved å øke læreres og skolelederes kompetanse. Delmål: 1. Satsingen på videreutdanning har som mål å bedre elevenes resultater i prioriterte fag ved å øke antall lærere som har faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng eller påbygging til master 2. Rektorutdanningen og annen skolelederutdanning skal styrke skoleledernes kompetanse 3. Lærere og aktører i fagopplæringen skal øke sin kompetanse gjennom etterutdanningstiltak som fagnettverk, lokal kursing og hospitering Strategi Arbeidet med kompetanseutvikling i videregående opplæring i STFK skal være preget av systematikk, langsiktighet og forutsigbarhet. STFK skal 1. Forankre strategien for etter- og videreutdanning i egen organisasjon 2. Kartlegge behov for kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet i skole og fagopplæring i samarbeid med partene 3. Lage plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personale og skolelederne og forankre den politisk 4. La statlig finansierte tiltak inngå som en integrert del 5. Legge til rette for at lærere kan delta i videreutdanning ved å dekke en andel av vikarutgifter, reiseutgifter, oppholdsutgifter og læremidler 6. Samarbeide med organisasjonene og lærerutdanningsinstitusjonene om kvalitet, relevans, tilrettelegging og tilpasning av tilbudene om etter- og videreutdanning 7. Foreta evaluering av gjennomførte tiltak i samarbeid med partene 8. Se til at endringer som skal bidra til å styrke kvaliteten i opplæringen, bygger på lokale erfaringer og utfordringer 9. Prioritere lærere ved skoler og i fag med store mangler i faglig kompetanse 10. Sørge for at de som deltar i videreutdanningen deler kunnskapen sin med fagnettverkene Målgrupper Det pedagogiske personalet i skoler Skoleledere Instruktører og faglige ledere i lærebedrifter Ansatte i opplæringskontor Prøvenemnder i fagopplæringen Fagkonsulenter som driver realkompetansevurdering 4

5 Planens oppbygning og system Del 1 Strategisk plan er rammeverket rundt de årlige tiltaksplanene. Den beskriver STFKs system for kompetanseutvikling (se OLL 10-8), og den inneholder overordnede og prinsipielle føringer for tiltaksplanen. Del 1 kan om nødvendig justeres i forbindelse med den årlige politiske behandlingen. Tabell 1 Strategisk plan: Aktivitet Tidsperiode Aktører Utkast til plan 1. kvartal Hvert 3. år Fagenhet for videregående opplæring (FVO) Drøfting og videre bearbeiding av planen Fylkesrådmannen legger planen fram for politisk behandling 1. og 2. kvartal hvert 3. år 2. kvartal hvert 3. år Referansegruppen for kompetanseutvikling (representanter for fagnettverkene, rektorene, lærerorganisasjonene, yrkesopplæringsnemnda, SOST, FVO) Fylkestinget i juni Del 2 Tiltaksplan utarbeides hvert år på grunnlag av innholdet i den strategiske planen og en kartlegging og vurdering av kompetansebehovet i den enkelte skole og lærebedrift. Den er konkret mht. tema, målgruppe, tid og ansvar for gjennomføring Tiltaksplanen omfatter all kompetanseutvikling for målgruppene som skoleeier har oversikt over, både videreutdanning og etterutdanning. Tabell 2 Tiltaksplan: Aktivitet Tidsperiode Aktører Bearbeidelse av innmeldte behov og forslag til prioriteringer 1. kvartal hvert år FVO Drøfting av forslag til prioriteringer Utarbeidelse av forslag til tiltaksplan på grunnlag av drøftingene i Referansegruppa Fylkesrådmannen legger planen fram for politisk behandling Iverksettelse 2. kvartal hvert år 2. kvartal hvert år 2. kvartal hvert år Påfølgende skoleår 3. kvartal Referansegruppa for kompetanseutvikling (representanter for fagnettverkene, rektorene, lærerorganisasjonene, yrkesopplæringsnemnda, SOST, FVO) FVO Fylkestinget i juni FVO Hele planen legges fram til politisk behandling hver vår. Fylkesrådmannen får fullmakt til å foreta justeringer av del 2 Tiltaksplan i løpet av året i tråd med endrede behov og tilbud. 5

6 Hovedstrategier Videreutdanning Med videreutdanning menes i denne sammenheng utdanning som gir formell kompetanse med inntil 60 studiepoeng. Det betyr at dette dreier seg om utdanning ved universiteter og høyskoler og omfatter både påbygging på fag man allerede har noe utdanning i, og utdanning i nye fag. Dette er en prioritert nasjonal satsing på fag det er særlig behov for å styrke på landsbasis. Studiene er bygd opp av moduler som til sammen gir 60 studiepoeng. Hver modul er på minst 15 studiepoeng, og er i størst mulig grad lagt opp som fjernstudier som gir både faglig og fagdidaktisk kompetanse. Tilbud til lærere i videregående opplæring prioriteres ut fra skoleeiers lokale behov. Det arbeides videre med å utvikle flere tilbud til lærere i yrkesfagene. Det skal også utvikles og gis tilbud til lærere i andrespråkspedagogikk. Utgangspunktet for beregningene til vikarutgifter fra Staten er at de som deltar i videreutdanning med 60 studiepoeng, bruker et helt arbeidsår. 50% av vikarkostnadene dekkes da av staten, skoleeier dekker 25% + reise, opphold, eventuelt studieavgift og læremidler. De resterende 25 % er lærerens bidrag i form av egen tid. Skoleeier må søke både om studieplasser og om vikarmidler. Nasjonal rektorutdanning Dette initiativet fra staten gir skoleeiere ressurser, kompetanse og hjelp til å sørge for god og relevant kompetanseutvikling for skoleledere. Tilbudet videreføres for å gi rektorer en kompetanse som er oppdatert, stimulerende, relevant og praktisk anvendbart. Målet er at rektorene skal bli bedre i stand til å utføre sine lederoppgaver i en praktisk og travel hverdag: klar forståelse av sin lederrolle og økt styrke til å stå i rollen. Utdanningen skal også gi kompetanse og redskaper til å løse de viktigste utfordringene man møter på. Det er også åpnet for at lærere kan søke opptak, tanken med det er å sikre rekruttering. Omfanget er 30 studiepoeng, og studiet skal kunne innpasses i en masterutdanning i skoleledelse. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at man alltid har tilstrekkelig gode skoleledere. Kunnskapsdepartementet ville dessuten tydeliggjøre forventninger og krav til rektorer gjennom å regulere innholdet i skolelederutdanningen. I den nye nasjonale strategien er rektorutdanning spesielt vektlagt som ett av fokusområdene. Utdanningstilbudet finansieres av Staten, men fylkeskommunen betaler reise, opphold og studiemateriell. Deltakerne får ikke frikjøp fra stillingen sin. Skoleledelse Gode ledere på skolene våre er en nøkkel for å lykkes med nødvendige endringsprosesser. Så langt har ca. 15 skoleledere gjennomført Rektorutdanninga, den nasjonale satsingen på lederutdanning. Det har tidligere ikke vært stilt krav om formell lederutdanning for skoleledere i Sør-Trøndelag. Nå stilles det krav om at alle skoleledere skal ha minimum 30 studiepoeng ledelse. Her kan en nytte tildelte plasser på Rektorutdanninga, men fylkeskommunen må også inngå egne avtaler med universitet og høgskoler om rektorutdanning. Samtidig må det legges til rette for at skolelederne også kan ta lederutdanning på Masternivå. Mentorutdanning Å tilby veiledning til nye lærere er viktig for å hjelpe dem til å mestre jobben, og for å få dem til å bli i skolen. Derfor er det også viktig at den veiledningen de nye lærerne får, er målrettet, systematisk og profesjonell. Den beste måten å ivareta dette kravet på, er å bruke veiledere som er egnet, og som har formell kompetanse i veiledning. 6

7 God og kvalifisert veiledning kan møte den nye lærerens individuelle behov. Ringvirkningene kan også spre seg til hele skolen og komme elever og kolleger til gode. Veiledning er en profesjon på samme måte som undervisning er en profesjon. I dette tilfellet er det dessuten snakk om en profesjon i profesjonen som kan gi verdifulle bidrag til å utvikle den profesjonelle lærer og den gode skole. Kunnskapsdepartementet (KD) og KS har inngått en avtale om i fellesskap å arbeide målrettet for at alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby veiledning til alle nytilsatte nyutdannede lærere i grunnskolen og videregående opplæring fra skoleåret Kompetansetiltaket er å tilby videreutdanning ved NTNU gjennom denne ordningen, slik at vi øker kvaliteten og kompetansen i tiltaket med veiledning av nyutdannede lærere i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Etterutdanning Med etterutdanning menes i denne planen all annen utdanning enn videreutdanning som er planlagt og systematisk, dvs. opplæring, kurs, seminarer, læring på arbeidsplassen, veiledning, utviklings-prosjekter m.m. som bidrar til å øke elevenes læringsutbytte. Felles for alle former for etterutdanning er at de ikke gir formell kompetanse i form av studiepoeng, men at de styrker den enkelte deltagers realkompetanse. Hovedsatsningsområdet innen etterutdanning i STFK er fagnettverkene. Fagnettverkene Et fagnettverk er i utgangspunktet et nettverk bestående av alle lærere som driver opplæring i samme fag eller fagområde. For yrkesfagene omfatter nettverket også opplæringskontor og instruktører i lærebedrift. Ordningen med fagnettverk har stor tilslutning på alle nivå i organisasjonen. Videreføring anbefales også i en forvaltnings-revisjonsrapport. På bakgrunn av erfaringene som er blitt gjort, legger fylkesrådmannen opp til en fast struktur når det gjelder organisering. Ledelsen av fagnettverkene legges til aktuelle skoler, og det inngås kontrakt med rektor og fagnettverksleder ved skolen, noe som regulerer viktige sider ved organisering, ledelse og drift av fagnettverket. Bestilling på aktuelle tema gis også i kontrakten i form av prioriterte fokusområder. Fagdagene i fagnettverkene legges til en kursdag i oktober og en i mars. I tillegg vil en prøve en organisering av fagdagene med flest mulig fagnettverk på felles arena og parallellsesjoner slik at lærere kan velge fra ulike fagnettverk så langt det lar seg gjøre. De fleste lærere har mange fag og ønsker å kunne tilegne seg kompetanse fra flere fagområder. Alle fagnettverk har en kontaktperson i Fagenhet for videregående opplæring, der arbeidet i fagnettverkene koordineres. Yrkesfaglige fagnettverk har også en kontaktperson fra vedkommende bransje, mens fagnettverk med basis i studieforberedende utdanningsprogram har en kontaktperson fra NTNU/PLU eller HiST. Hovedformålet med fagnettverkene er kompetanseutvikling gjennom faglig påfyll og erfaringsdeling. Virksomheten i fagnettverkene er evaluert, og evalueringen ble lagt fram for Fylkestinget i juni Når denne kompetanseutviklingsplanen legges fram, vil Fylkestinget også få en presentert oversikt over temaer og aktiviteter i fagnettverkene fra siste strategiperiode

8 Hospitering for bedrift og skole Hospitering i bedrift for lærere i fag- og yrkesopplæringen viser seg å være både et nyttig etterutdanningstiltak, men også et nødvendig tiltak for å være oppdatert på fagområdet og vite hva som kreves når elevene kommer som lærlinger og arbeidskraft ut i næringslivet. I tillegg er yrkesretting av fellesfagene satt i system gjennom FYR-prosjekt og blir en del av hospiteringen også for fellesfaglærere. Skoleutvikling Prosjektet Skoleutvikling gjennom bred medvirkning har som hovedmål å styrke videregående skolers organisasjonsutvikling, omstillings- og innovasjonsevne gjennom egeninnsats med å øke samarbeidskompetansen mellom lærere, mellom lærere og skoleledelse og mellom skole og lokalt/regionalt arbeidsliv og forvaltning. Skoleutvikling gjennom bred medvirkning er et organisasjonsutviklingsprosjekt i et utvalg videregående skoler i Sør-Trøndelag. Hensikten med prosjektet er å øke skolens praktiske ferdigheter i å utvikle egen organisasjon gjennom fokus på organisasjonslæring, skoleledelse og medvirkning. Prosjektet vil i hovedsak foregå gjennom konkret utviklingsaktivitet på den enkelte skole, og hvor aksjonsforskere fra SINTEF Gruppe for Arbeidsforskning veileder deltagerne underveis i deres arbeid med å utvikle egen organisasjon. I tillegg vil prosjektet ha fellessamlinger på tvers av de deltagende skolene. Fellessamlingene vil være en læringsarena hvor skolene diskuterer erfaringer med eget utviklingsarbeid, og hvor forskere/andre eksterne kommenterer og gir faglige foredrag. Prosjektet er en pilot og har en tidsramme på 2 år. Etter denne perioden tas det høyde for å kunne kjøre lignende prosjekt i større grad i egen regi gjennom erfaringsdeling og utnyttelse va den kompetanse en har tilegnet seg gjennom denne perioden. Pedagogisk bruk av IKT Kunnskapsløftets definerer digitale ferdigheter IKT som en av fem grunnleggende ferdigheter, det betyr at alle lærere må ha grunnleggende kompetanse og ferdigheter innen IKT, uavhengig av faglig tilhørighet. Gjennom «Lærerløftet» har alle lærere i STFK bærbar PC og infrastrukturen på skolene er forbedret gjennom prosjektet oppsikt. Bærbar PC til elevene har blitt trinnvis innført i VG1 fra 2010 gjennom «Elevløftet», noe som medførte at fra høsten 2012 hadde alle elever i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune bærbar PC. Konsekvensene av disse faktorene er økt bruk av IKT i skolen, noe som igjen medfører krav til kompetanse hos lærer. Stortingsmelding 20. «På rett vei» (2013) peker på at vi utdanner unge til jobber som ikke finnes og at «den digitale utviklingen krever i tillegg at barn og unge har evne til å håndtere store informasjonsstrømmer». Det er derfor nødvendig at det iverksettes tiltak og følges opp både på kort og lang sikt for å sikre lærere og skoleledere den nødvendige kompetansen til å gi elevene de digitale ferdighetene som kreves i fremtidens samfunn. Kostnader til etterutdanning dekkes av fylkeskommunen. Kompetansemiljø Partnerskapsavtalen med NTNU Utdanningsdirektoratet tok i 2007 initiativet til et nasjonalt prosjekt som hadde som mål et tettere og mer systematisk samarbeid mellom skoleeiere og lærerutdanningsinstitusjoner. Et viktig poeng her var at samarbeidet skulle forankres i toppledelsen på begge sider. NTNU, representert ved Program for lærerutdanning (PLU), og STFK søkte om og fikk prosjektmidler til å videreutvikle det samarbeidet vi har hatt i flere år, men som ikke har vært systematisk og ikke tilstrekkelig forankret i ledelsen. Vi valgte å inngå en Partnerskapsavtale. Den skal bidra til å: 8

9 - utvikle varige samarbeidsformer mellom lærerutdanning (NTNU/PLU) og skoleeier (STFK) preget av likeverd og gjensidig tillit og respekt; - strukturere, samordne og styrke samarbeidet og utvikle modeller for samarbeid mellom NTNU/PLU og STFK på et bredt felt av felles oppgaver. Vi har etablert et Samarbeidsforum (SAFO), et overordnet strategiorgan med representanter for NTNU/PLU og STFK med fullmakt fra sin ledelse til å bli enige om igangsetting av samarbeidstiltak. Videre er det utarbeidet en handlingsplan, som er en konkretisering av Partnerskapsavtalen. Handlingsplanen rulleres med jevne mellomrom. I 2011 ble også følgende fylkeskommuner innlemmet i SAFO: Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland. En felles handlingsplan lister opp en rekke samarbeidstema, som for eksempel: - Kvalitet (relevans) i grunnleggende lærerutdanninger - Veiledning av nyutdannede lærere - Skolelederutdanning - Etter- og videreutdanning - Bedre vurderingspraksis - Organisasjons- og skoleutvikling - Forsknings- og utviklingsarbeid - Seniortiltak overfor lærere - Konsulent- og evalueringstjenester Parallelt med dette har NTNU opprettet KOMPIS, som skal være en felles dør for alle som ønsker NTNUs bistand til kompetanseutvikling i skolen. I 2011 ble NTNU Skole- og læringsforskning opprettet. Andre kompetansemiljø Når det gjelder videreutdanning, er det først og fremst HiST og HiNT som er aktuelle i tillegg til NTNU. Når det gjelder etterutdanning, er det en rekke aktuelle kompetansemiljø: ressurssentrene ved de videregående skolene, ressurspersoner fra universitets- og høyskolemiljøet andre steder i Norge, ressurspersoner fra skoler og lærebedrifter, fra UDIR og fra KD, for å nevne noen. Signaler med konsekvenser for kompetanseutviklingen i videregående opplæring Nedenfor følger en oversikt over momenter fra Strategiplanen som har sammenheng med plan for kompetanseutvikling. Fylkestinget vil blant annet Videreføre satsingen på kompetanseutvikling Videreføre fagnettverk for rådgivere i de videregående skolene Styrke samarbeidet mellom aktørene i fagopplæringen skoler, opplæringskontor, kommune, mm Legge til rette for økt pedagogisk bruk av IKT Arbeide videre med «framtidens klasserom» Utrede alternative modeller for nettskole Se midler til realfagssatsingen i sammenheng med midler til kompetanseheving og arbeidet med å gjøre studiespesialisering mer attraktiv 9

10 Sette i gang forsøk med Teach Pluss (som i neste omgang kan gi skolen vikarer og lærere mulighet for kompetanseutvikling) Utnytte læreplanenes mål på klima og miljø Videreføre entreprenørskapsforum og legge til rette for tiltak Implementere etter- og videreutdanning for lærere i fylkeskommunens kompetanseutviklingsplan Videreutvikle fagnettverket for internasjonalt arbeid Ny læringsplattform og nytt skoleadministrativt system Sette i gang mentorordningen for nytilsatte lærere Vi vil arbeide for god lærertetthet og reelle muligheter for etter og videreutdanning for lærere Gi elevene mulighet til mer praksisnær undervisning gjennom lokale tilpasninger til læreplaner Styrke partnerskapet mellom videregående skole og arbeidsliv for å gå bedre sammenheng mellom teori og praksis i undervisningen og videreutvikle entreprenørskap som læringsmetode i skolen Gi elever mulighet til å gjennomføre undervisning i smale fag gjennom økt bruk av fjernundervisning Ivareta ansvaret for opplæring innenfor sør-samisk område Andre relevante fylkestingsvedtak: : Sak 3/2009 Rådgivning i grunnopplæringa Alle rådgivere skal innen 3 år ha minimum 30 studiepoeng utdanning innen den delen av rådgivingstjenesten de skal arbeide med, enten innen yrkesog utdanningsrådgiving (karriereveiledning) eller sosialpedagogisk rådgiving. 10

11 KOMPETANSE FOR KVALITET STRATEGI OG PLAN FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING DEL 2: Tiltaksplan 2012 Videreutdanning Statlig ordning med videreutdanning og frikjøp Ansvar: Siv-Heidi Ruud Målgruppe: Alle lærere For skoleåret 2013/2014 er Sør-Trøndelag fylkeskommune tildelt en foreløpig ramme på Kr Utdanningsdirektoratet har laget oversikt over prioriterte fag og områder, men fylkeskommunen kan også søke på andre fag dersom behovet tilsier det. Skolen og skoleeiers kompetansebehov har høyeste prioritet. Videreutdanning med frikjøp lyses ut til alle skolene med frist 15.mars. Deretter prioriterer skolene utfra kompetansebehov og andre hensyn som må vektlegges. I år var det 90 søkere fordelt på rådgivning, realfag, nordisk, engelsk, mentorutdanning, ulike masterprogram i pedagogikk og mange fra fag- og yrkesopplæringen sine programområder. Skoleledelse/Rektorutdanningen: Ansvar: Siv-Heidi Ruud Målgruppe: Rektorer og skoleledere Det er nå stilt krav om minimum 30 stp lederutdanning (tilsvarende Rektorutdanningen). Her kan en nytte tildelte plasser på Rektorutdanningen, men fylkeskommunen må også være åpen på å inngå egne avtaler med universitet og høgskoler om lederutdanning for skoleledere. Samtidig må det legges til rette for at skolelederne også kan ta lederutdanning på Masternivå Utdanningsdirektoratet mottar søknadene mens skoleeier prioriterer og godkjenner disse. Fylkeskommunen må dekke utgiftene for de utvalgte. I år hadde Sør-Trøndelag fylkeskommune 17 søkere til rektorutdanningen ved NTNU, og 10 av disse er tildelt plass. Rektorutdanningen har 4 kompetanseområder; elevenes læringsprosesser, styring- og administrasjon, samarbeid- og organisasjonsbygging samt endring. Studiet gir 30 stp og går over 1,5 år. Studiesteder er Universitetene i Oslo og Bergen, Norges Handelshøgskole, BI, NTNU og Høgskolen i Oslo 11

12 Mentorordning for nyutdannede lærere Ansvarlig: Målgruppe: Det innføres en mentorordning for nye lærere (lærere som er i sine to første år som lærer). Mentorene får en ressurs som fastsettes likt på alle skoler. Nye lærere får redusert 1 times redusert undervisningsplikt. Opplæring av mentorer finansieres over felles kompetanseutviklingsmidler Etterutdanning Fagnettverkene Fagnettverk har vært en etablert etterutdanning i videregående opplæring i mange år, og det er klare signaler om at dette er et verdifullt tiltak. Hovedmålet med fagnettverkene er kompetanseutvikling gjennom faglig påfyll og erfaringsdeling. For neste strategi- og planperiode er det gjort en del justeringer i forhold til antall fagdager, inndeling i små, middels og store fagnettverk og derfor også en justering av ressurs. Tabell 3: Oversikt over STFKs fagnettverk Fagnettverk studiespesialiserende/fellesfag Fagnettverk-yrkesfag Andre fagnettverk Kroppsøving Design og Håndverk Internasjonalisering Samfunnsfag/historie Teknikk og industriell Eksamen produksjon Matematikk Restaurant og matfag Norsk Elektro LMS Kjemi og Biologi Bygg- og anleggsteknikk Naturfag og Fysikk Naturbruk PPT Teknologi og forskningslære Helse - og sosialfag Spesialpedagogikk Engelsk Media og kommunikasjon Ressursenter ID/spisset toppidrett Service og samferdsel Pedagogisk bruk av IKT Andre fremmedspråk Musikk Drama Religion og Etikk Norsk for minoritetsspråklige Dans Geofag Rådgiver 12

13 Tabell 4: Prioriterte fokusområder fag- og yrkesopplæringen Generelle fokusområder Spesifikke fokusområder Samfunnsoppdraget vårt Generell læreplan, dannelse Prinsipper for opplæringen, inkludert Læringsplakaten Grunnleggende ferdigheter Lærerrollen/instruktørrollen Fagspesifikke kurs med faglig bredde og dybde Vurdering for læring Læreplanarbeid, læreplan-forståelse, læringstrykk Tilpasset opplæring IKT brukt i faget Prosjekt til fordypning Eksamen og fag-/svenneprøve Tabell 5: Prioriterte fokusområder for andre fagområder Generelle fokusområder Spesifikke fokusområder Samfunnsoppdraget vårt Generell læreplan, dannelse Prinsipper for opplæringen, inkludert Læringsplakaten Grunnleggende ferdigheter Lærerrollen Fagspesifikke kurs og kvalitetsutvikling i faget Vurdering for læring Læreplanarbeid, læreplan-forståelse, læringstrykk Tilpasset opplæring og yrkesretting IKT brukt i faget Eksamen Konkrete oppgaver for fagnettverksleder: Ledelsen ved alle skoler og opplæringskontor peker ut fagkontakter og leverer i tillegg en navneliste (med mailadresse) til fagnettverkskoordinatorene over alle lærere/instruktører/faglige ledere som driver opplæring innen fagområdet Kan etablere og vedlikeholde et eksternt faglig nettverk Har oversikt over budsjett og regnskap i fagnettverket og rapportere inn til FVO en gang pr år, både på aktivitet, antall deltakere og økonomi Arrangerer 2 fagdager pr skoleår på reserverte fagdager for fagnettverkene i november og mars Økonomi og aktivitet i fagnettverkene i perioden

14 NETTVERKSSTØRRELSE TILSKUDD TIL FAGNETTVERKSLEDER PR SKOLEÅR Mindre nettverk Middels store nettverk Større nettverk TILSKUDD TIL KURS OG FAGDAGER PR SKOLEÅR Fagnettverksleder Leder av mindre nettverk får kompensasjon tilsvarende frikjøp i en uketime gjennom skoleåret (ca. 5%). Leder av middels og leder av større nettverk får kroner mer. I begge tilfeller avgjør rektor og nettverksleder om det skal være et regelmessig frikjøp gjennom året, om det skal være kortere og større frikjøp underveis ved stor belastning, eller om deler av kompensasjonen skal betales som funksjonstillegg. Hvis to deler ansvar, må også ressursen deles. Dersom rektor og fagnettverksleder(e) ikke kommer til enighet, kontaktes Fylkesdirektør for videregående opplæring Rektors og skolens rolle Rektor må samarbeide med fagnettverksleder om det økonomiske og se til at han/hun får bistand fra andre på skolen til å føre regnskap, ordne rom, servering i kantina etc. Skolen har påtatt seg et ansvar, og nettverksleder skal først og fremst ta seg av faget. Tilskudd til kurs og fagdager Mindre nettverk får kroner pr skoleår, middels kroner og større får kroner. Restbeløp kan overføres til neste skoleår i perioden. Hvis aktiviteten er svært høy og behovet for tilskudd er større, er det mulig å søke om ekstra midler. Rektor må ta ansvar for riktig kontering. Det er mulig å overføre ubrukte midler til neste skoleår. Aktivitet Skoleeiers bestilling er førende for nettverksleder (se kontrakten). Det er samtidig viktig at nettverksmedlemmene kommer med innspill til tema på fagdager og aktuelle kurs. Aktivitetene planlegges i samråd med rektor, kontaktperson i FVO og representant fra bransjen innen yrkesfag. Fagnettverkenes fagdager er reservert siste fredag i november for høstsemesteret og uke 11 for vårsemesteret. 14

15 Fagopplæringen Ansvarlig: Herdis Floan Målgruppe: Yrkesfaglærere Faglige ledere Instruktører Opplæringskontor Prøvenemndsmedlemmer Etterutdanning for aktører i fag- og yrkesopplæringen har en målsetting om å få økt kompetanse i opplæring etter gjeldende læreplanverk, generelle del av læreplanen, læringsplakaten og i vurdering for læring. Antall faglige ledere og instruktører i bedrift anslås til ca. 800 personer, mens det er ca. 500 prøvenemndsmedlemmer. Tiltak/tema: Opplæringsloven/ forskrift til opplæringsloven Læreplanforståelse, Vurdering for læring Veiledning Kursing av medlemmer i prøvenemnder, faglige ledere og instruktører har vært et satsingsområde, og det er viktig at det fortsatt settes fokus på de ovennevnte tiltak/tema for disse målgruppene. 2 kurs er planlagt i vår, og 2 til høsten. Kursing av ansatte i opplæringskontor i følgende tema: ansvar for fagopplæring, læringsmiljøet, å lede læring, vurdering for læring, spesialpedagogikk, sosialpedagogikk, bedre gjennomføring og kvalifisering. Etterutdanningen skal innrettes slik at tilbudene primært retter seg inn mot behovene for kompetanseutvikling i den bedriftsbaserte opplæringen. Tilbudene utformes slik at alle aktører i fag- og yrkesopplæringen får anledning til å utvikle felles forståelse for et helhetlig opplæringstilbud i både skole og bedrift. Gjennomføringen av etterutdanningen tilpasses lokale forhold i et samarbeid mellom fylkeskommunen som regional utdanningsmyndighet, skoleeiere, partene gjennom yrkesopplæringsnemndene og andre lokale opplæringsaktører.

16 Skoleutviklingsprosjekt Ansvarlig: Målgruppe: Tema/tiltak: Siv Heidi Ruud, FVO Ansatte i videregående skoler Organisasjonsutvikling Seks videre gående skoler i Sør-Trøndelag skal jobbe i samarbeid med ungdomsskolen i kommunen med å bedre egen organisasjon og skoleutvikling innenfor tre ulike temaområder/aksjonsarenaer som de uansett vil prioritere framover. SINTEF er ekstern partner som benyttes som kompetanse Prosjektet vil i hovedsak foregå gjennom konkret utviklingsaktivitet på den enkelte skole, hvor aksjonsforskere fra SINTEF Gruppe for Arbeidsforskning veileder deltagerne underveis i deres arbeid med å utvikle egen organisasjon. I tillegg vil prosjektet ha fellessamlinger på tvers av de deltagende skolene. Fellessamlingene vil være en læringsarena hvor skolene diskuterer erfaringer med eget utviklingsarbeid, og hvor forskere/andre eksterne kommenterer og gir faglige foredrag. Prosjektet er en pilot og har en tidsramme på 2 år. Etter denne perioden tas det høyde for å kunne kjøre lignende prosjekt i større grad i egen regi gjennom erfaringsdeling og utnyttelse av den kompetanse en har tilegnet seg gjennom denne perioden. Pedagogisk bruk av IKT Ansvarlig: Målgruppe: Frode Kyrkjebø, FVO Lærere og skoleledere Tema/tiltak: Kompetansehevingen innenfor pedagogisk bruk av IKT videreføres på ulike arenaer og ulike nivå: - Lokalt på skolen der kompetanseutviklingen tilpasses individuelle behov og skolens behov - I fagnettverk som bidrar til den fagspesifikke kompetansehevingen - Sentralt i regi av fylkeskommunen - Gjennomføre skoleutviklingsprosjekter med fokus på bruk av IKT i opplæringen Fagnettverk for pedagogisk bruk av IKT videreføres. Skolens representanter inn i fagnettverket (IKT-pedagoger) skal gjennom deltakelse i nettverket få påfyll til å utvikle og planlegge kompetanseutvikling på egen skole i samarbeid med skolens ledelse. Det ble i 2011 og 2012 fordelt 2,2 mill. kroner årlig til praksis-nær kompetanseheving lokalt på skolen. Denne ordningen avvikles i 2013 og en del av disse midlene gjøres om til søkbare kompetansemidler. På denne måten vil skoler med pågående prosjekter og tiltak kunne fortsette å jobbe systematisk med kompetanseheving lokalt. Det gir skoleleder og IKT-pedagoger mulighet til å følge opp arbeidet i fagnettverket. For å utvikle en lokal kultur, kompetanse og holdning til bruk av IKT i opplæringen etableres det skoleutviklingsprosjekter med dette som fokus. Prosjektene gjennomføres ved enkeltskoler for skoleåret 2013/14, med mål om å videreføre ordningen til nye skoler for neste skoleår. 16

17 Prosjektet «framsikt» bidrar også til kompetanseheving innenfor pedagogisk bruk av IKT gjennom ulike prosjekter rettet mot bruk av fremtidsrettet teknologi i skolen. Ansvarlig for pedagogisk bruk av Fronter er frikjøpt med 40 % fra og med mars 2011, en økning med 20 % i forbindelse med innføring av ny digital arbeidsflate. Hospitering for yrkesfaglærere i bedrift Ansvarlig: Marit Heggeriset og Siv-Heidi Ruud Målgruppe: Yrkesfaglærere og instruktører i bedrift Dette tiltaket videreføres fra forrige planperiode, men med statlige midler som tildeles etter søknad fra skoleeier. Lærere fra alle programområder innenfor fag- og yrkesopplæringen og inviteres til å søke hospitering i maks 2 uker. Det er et ønske å få flere instruktører fra bedrift til å bytte plass med lærerne i denne perioden. I tillegg kobler en hospiteringsordningen tettere til FYR- prosjektet i NYGIV, og fellesfaglærere inkluderes i større grad. Økonomi Beløp er angitt i 1000 kr Videreutdanning Ulke fag prioritert fra skolene og gjennom nasjonal prioritering gjennom statlig ordning med frikjøp (skoleeiers egenandel) Skolelederne Mentorordningen Etterutdanning 2.1. Fagnettverkene IKT og Lærerløftet Hospitering for yrkesfaglærere i bedrift 700 Statlig tildeling! Statlig tildeling! Fagopplæring SUM utgifter

18 Finansiering Finansieringen av kompetanseutviklingsplanen består fra 2013 av kun: Midler avsatt på STFK s budsjett. I vedtatt Strategiplan for STFK for er det avsatt følgende beløp til kompetansehevning av personalet inkludert IKT: Mkr 7.8Mkr 7.8 Mkr 7.8 Mkr Justeringer av tiltaksplanen Fylkesrådmannen får fullmakt til å foreta justeringer av del 2 Tiltaksplan i løpet av året i tråd med endrede behov og tilbud innenfor gjeldende økonomiske rammer, d.v.s. totalsummen til kompetanseutvikling. 18