MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 41/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING /14 OPPSTARTSAK FOLKEHELSEPLAN - PLANPROGRAM OG PROSJEKTSKISSE 43/14 HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR AURSKOG-HØLAND, SØRUM OG FET KOMMUNE 44/14 KOMMUNALSJEFEN ORIENTERER - KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING /14 EVENTUELT - KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Bjørkelangen, Trond A. Ydersbond Leder (sign)

2 SAK NR.: 41/14 Utvalg: KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Lnr.: 17300/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3205 Saksbeh.: Ruth Haaheim Sjøthun Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Vedlegg: Protokoll fra møte Rådmannens innstilling:. Protokoll fra møte godkjennes

3 SAK NR.: 42/14 Utvalg: KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Lnr.: 17344/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3065 Saksbeh.: Vegard von Wackenfeldt/Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: G10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /14 Formannskapet / OPPSTARTSAK KOMMUNEDELPLAN FOR FOLKEHELSE , PLANPROGRAM OG PROSJEKTSKISSE Vedlagte saksdokumenter: 1. Forslag til planprogram og prosjektskisse for Kommunedelplan for folkehelse Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Planstrategi Saksopplysninger: I kommunens planstrategi for , vedtatt av kommunestyret 5. november 2012, er nedfelt at arbeidet med plan for folkehelse skal starte opp i Lov om folkehelse sier at kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Folkehelsearbeidet skal bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal ha en nødvendig løpende oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i befolkningen og vise de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Denne oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi som er hjemlet i plan- og bygningsloven. Etter at folkehelseutfordringene er klarlagt skal kommunen fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Kommunen skal dernest fremme tiltak for å møte folkehelseutfordringene. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold generelt. Det er lagt opp til en bred medvirkning i planarbeidet. Det vises til utarbeidet forslag til planprogram og prosjektskisse for folkehelseplanen som følger vedlagt.

4 Relevante bestemmelser: Folkehelseloven (lov om folkehelsearbeid) kap. 2. Kommunens ansvar Forskrift om oversikt over folkehelsen Plan- og bygningslovens kap. 11 om kommuneplan Folkehelsemeldingen, St. mld. nr. 34 ( ) Vurderinger: Rådmannen vil vise til at folkehelse har fått større oppmerksomhet etter at kommunens oppgaver og ansvar er lagt til en egen lov. Tidligere lå ansvaret for folkehelse direkte til helsetjenesten i kommunen, men ansvaret er nå løftet til kommunen som sådan. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Det er et krav at folkehelse skal integreres som et tema i alle kommunedelplaner. Folkehelseloven er en del av oppfølgingen av samhandlingsreformen. Loven skal bidra til å nå intensjonene i samhandlingsreformens kjernepunkter om å forebygge mer og samhandle bedre. Rådmannen mener at det legges opp til en bred medvirkning i arbeidet med folkehelseplanen. Selve prosjektgruppen kan vurderes som relativt stor, men det legges til grunn at det gjennomgående skal være bred medvirkning i arbeidet. Det foreslås opprettet en referansegruppe med representanter fra blant annet lokale lag og foreninger. Rådmannens ledergruppe er styringsgruppe for arbeidet. Alle de politiske komiteene skal delta i gjennom behandling av planprogram og planutkast. Formannskapet skal vedta forslag til planprogram og prosjektskisse som skal sendes på høring og legge fram for kommunestyret planprogram og planutkast. Kommunestyret skal endelig vedta planprogrammet og til slutt godkjenne Kommunedelplanen for folkehelse. Økonomiske vurderinger: Utgiftene til planmidler forutsettes dekket innenfor budsjettet til sektorene. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale at foreliggende forslag til planprogram og prosjektskisse vedtas. 4

5 Rådmannens innstilling:. Forslag til planprogram og prosjektskisse for Kommunedelplan for folkehelse datert vedtas lagt ut på høring. 5

6 SAK NR.: 43/14 Utvalg: KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Lnr.: 17160/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3189 Saksbeh.: Lasse Fure Arkivnøkkel.: F74 &30 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /14 Komite for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet / Kommunestyret / HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR AURSKOG- HØLAND, SØRUM OG FET KOMMUNER Vedlegg: 1. Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner / år Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Veileder, kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (Justis og beredskapsdepartementet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) Saksopplysninger: På bakgrunn av initiativ fra Fet kommune har Sørum, Aurskog Høland og Fet kommuner utarbeidet en felles handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er mer utbredt enn de fleste av oss vil ta inn over seg. Temaet har ofte vært opp i media den senere tid og det antas å være store mørketall når det gjelder omfang og alvorlighetsgrad. Det å være utsatt for vold eller være vitne til vold fra sine nærmeste, i sitt eget hjem, kan gi alvorlige psykiske og fysiske traumer. Planen er satt opp i tråd med føringer i veileder om utarbeidelse av slik plan (vedlegg 2). Det har vært bred deltagelse fra medarbeidere i alle kommunene, diverse fellesmøter og høringer. Planen har tre satsingsområder: Kunnskap/kompetanse Handling/ rutinebeskrivelser Registrering av omfanget for prioritering av tiltak.

7 Kommunene avgjør selv om det skal arbeides parallelt med satsingsområdene. Det etableres et interkommunalt samarbeidsforum med oppgaver knyttet til felles kompetansetiltak, det å være pådriver i rutinebeskrivelser, erfaringsutveksling og samarbeid rundt registrering og omfang. Plandokumentet inneholder også informasjon om begreper, om hjelpeinstanser og beskriver utfordringsbildet i kommunene. Dette er en fagplan utarbeidet på et område der det tidligere ikke har vært en systematisk innsats. Planen anbefales å være førende for en helhetlig og tverrfaglig innsats for å forebygge voldsbruk og for å redusere skadevirkninger der det forkommer. Vurderinger: I de senere år, og spesielt i høsten 2014 er mye fokus rettet på utfordringene knyttet til vold i nære relasjoner. Bekymringsmeldinger til barnevernet og anmeldelser til politiet er mangedoblet på noen få år, og mørketallene vurderes å være store. Flere grove tilfeller er omtalt i media. Noen barn, unge og voksne blir utsatt for vold fra mennesker som skulle gitt dem trygghet. Mange er redde der de skulle vært trygge, nemlig i familien. Målet er at alle hjem, der barn, unge, eldre, kvinner og menn bor og ferdes, skal være en arena for trygghet og omsorg - frie for vold. Vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger i strid med norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg til konsekvenser for den enkelte, har vold i nære relasjoner også store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak samt hjelp fra krisesenter, sosialtjenesten og behov for økte politiressurser. En samfunnsøkonomisk analyse fra desember 2012, anslår at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig. Det er en rekke nasjonale føringer; stortingsmelding 15 ( ), NOUer, handlingsplaner og strategier som gir føringer for samordnet og tverrfaglig lokal innsats for å forbygge og hindre voldsutøvelse. På initiativ fra Fet kommune ble rådmennene i Aurskog Høland og Sørum enige om sammen å utarbeide en interkommunal handlingsplan mor vold i nære relasjoner. Dette med utgangspunkt i at de tre nabokommunene har ganske like utfordringer og har mulighet for å dra veksler på å samarbeid om kompetansetiltak, om evalueringer og om utvikling av tiltak som har effekt. Lensmannskontorene er sentrale samarbeidspartnere. Kompetansetiltak rettes også mot lag, organisasjoner og andre frivillige i lokalmiljøene. Arbeidet ble prosjektorganisert, med styringsgruppe og prosjektgruppe, begge med deltagere fra de tre kommunene og politiet. 7

8 Uthevede uttalelser og tegninger er fra behandling i barn og unges kommunestyre og fra tegneoppgaver på ulike klassetrinn (se omslagets innside) Det vurderes slik at den forliggende Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Aurskog- Høland, Sørum og Fet kommuner gir et godt grunnlag for videre arbeid. Det vurderes slik at økt kompetanse og bevisstgjøring hos ansatte og i befolkningen styrker den enkelte i å oppdage og handle i møte med vold i nære relasjoner. Det legges opp til at hver kommune utarbeider og iverksetter rutiner for handling og samhandling, både internt og i samarbeid med eksterne aktører. Videre at de registreringer som gjøres gir oversikt over forekomst og danner grunnlag for prioritering av handlinger og tiltak for den enkelte kommune eller felles. Denne planen er en fagplan som legges frem til orientering. Det rapporteres på tiltak i tertialog årsrapporter i den grad det er hensiktsmessig. Økonomiske vurderinger: Tiltak som forslås gjennomføres innenfor virksomhetenes eksisterende økonomiske rammer. Det kan også søkes om eksterne midler til kompetanseheving. Det Interkommunale samarbeidsforumet vil vurdere dette. Alternativer og konsekvenser: Planen kunne vært utarbeidet for Aurskog-Høland kommune alene men en ville da miste noe av dynamikken som ligger i det å arbeide på tvers av kommunegrenser. Konklusjon: Den forliggende Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Aurskog-Høland, Sørum og Fet kommuner gir et godt grunnlag for videre arbeid. Det vurderes slik at økt kompetanse og bevisstgjøring hos ansatte og i befolkningen styrker den enkelte i å oppdage og handle i møte med vold i nære relasjoner. Rådmannen anbefaler at den interkommunale Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Aurskog-Høland, Sørum og Fet kommuner tas til orientering. Rådmannens innstilling:. 1. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Aurskog-Høland, Sørum og Fet kommuner tas til orientering. 8

9 SAK NR.: 44/14 Utvalg: KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Lnr.: 17298/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3203 Saksbeh.: Ruth Haaheim Sjøthun Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /14 KOMMUNALSJEFEN ORIENTERER - KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

10 SAK NR.: 45/14 Utvalg: KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Lnr.: 17299/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3204 Saksbeh.: Ruth Haaheim Sjøthun Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /14 EVENTUELT - KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING