Folkehelsearbeid i kommunen

Transkript

1 Folkehelsearbeid i kommunen Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Asker juni 2019 Bettina Fossberg, kommuneoverlege i Sørum og Fet

2 Folkehelse 2

3 Hva er folkehelse? «Vitenskapen og kunsten å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme helse gjennom systematisk innsats og kunnskapsbaserte valg av samfunnet, organisasjoner, offentlige og private, lokalsamfunn og enkeltpersoner» C-E A Winslow,

4

5

6 6

7

8 Helseparadoks Helsetilstanden er blitt bedre, men befolkningens tilfredshet med egen helse er redusert. Arthur J. Barsky har betegnet dette som et helseparadoks

9 Helseparadoks Flere forklaringer på fenomenet: Flere får kroniske plager og lever lengre med disse plagene Helsebevisstheten i samfunnet er økt Rask medisinsk utvikling gir forventninger, men ressursmessige begrensninger (prioritering) Urealistiske forventninger til symptomfrihet?

10 Illustrasjon: Camilla Ihlebæk

11 Rammen for arbeid = folkehelseloven Folkehelselovens krav til kommunene (overordnet mål): 4 Kommunen skal: fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdom, skade og lyte bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller 11

12 Hvordan skal arbeidet gjennomføres ( 5-7)? Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i kommunen, og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Oversikten skal ligge som grunnlag for kommunal planstrategi Mål og strategier for folkehelsearbeidet skal befestes i planverk Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte utfordringene jamfør oversikten 12

13 Forventninger knyttet til loven Økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene Strukturere folkehelsearbeidet, samle innsatsen og gi felles retning Alles ansvar (ikke bare helsetjenesten) 90:10 Bevisstgjøring av at alt påvirker helsen (Helse i alt vi gjør) 13

14 14

15 Hva gjorde vi? Organiserte et eget folkehelseteam (rådgivende) Kommuneoverlege Rådgiver i miljørettet helsevern Folkehelsekoordinator Ansvar for å følge opp at kommunen innfrir krav og forventninger etter folkehelseloven Faste møter (teammøter) hvor vi diskuterte Først og fremst systemnivå Også noen enkeltsaker 15

16 16

17 Erfaringer med organiseringen: Veldig nyttig med tverrfaglig gruppe (folkehelseteam) Utfordring med lokalisering så langt ut i organisasjonen Ikke direkte link til rådmannens ledergruppe (øverste nivå) Ikke direkte link inn i virksomhetsledergruppa i kommunen (sekundære nivå) Blir avhengig av informasjon via Utfordrende med stor avstand til Planavdeling (Miljø og samfunnsutvikling) Ulik kommunalsjef Ikke naturlige kontaktpunkter Utfordrende å påvirke nedenfra og oppover og deretter utover i organisasjonen 17

18 18

19 19

20 Oversikt Skal ligge til grunn for planstrategi (4 årig) Lagde vår egen Folkehelseoversikt 4-årig dokument 64 sider Statistikk både fra statlige kilder og lokale kilder Utfordringsbilde ble tydelig Lå som grunnlag for Folkehelseplan (planstrategien var allerede vedtatt). Ble brukt som grunnlag for Kommuneplanens samfunnsdel Behandlet politisk med folkehelseplanen 20

21 Kommunedelplan for forebygging og folkehelse Innledende del Hva er folkehelse? Hvorfor er god helse viktig? Hvordan skal vi jobbe med folkehelse? Hovedutfordringer Hvordan skal vi jobbe med utfordringene? Befolkningssammensetning Oppvekst og levekår Miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd Helsetilstand 22

22 Vi har en plan.. Hva nå? Korrigere (Act) Planlegge (Plan) Evaluere (Study) Utføre (Do) 23

23 Lærdom Oversikten og planen skapte fokus på folkehelse i en kort periode, men deretter ble det fort stille Ekstremt viktig at det i planen ble forankret et system for oppfølging av folkehelsearbeidet: Mål i virksomhetsplaner måtte knyttes til folkehelse Rapportering på folkehelse i vanlig rapporteringssystem «Konsekvenser for folkehelse» inn i alle saksfremlegg til politikken Etablering av tverrfaglig folkehelseforum Folkehelsearbeid er mye kommunikasjonsarbeid Man må skape seg arenaer for diskusjon og dialog Evaluering og kritisk tenking 24

24 Hva har fungert hos oss? Folkehelseteam som holder i arbeidet på systemnivå Etablere tverrfaglig folkehelseforum med representanter fra alle sektorer i kommunen (inkl. plan, kommunalteknikk, skole osv). Fast samarbeid med planavdelingen gjennom planforum Utviklet en egen sjekkliste for arealsaker (ivareta folkehelse i plan/regulering) Utviklet en årlig folkehelsestatus, som gis ut på våren. Kortfattet. Lettleselig. Tas opp i politikken. Orientering i alle politiske utvalg og i kommunestyret. Gir anledning til refleksjon og diskusjon rundt folkehelsetemaer. 25

25 Kort statusbeskrivelse 2-3 hovedutfordringer Diagrammer som understøtter status Punktvis beskrivelse av mulige årsaker og mulige konsekvenser 26

26 Fint med rapportering på folkehelse, men krever oppfølging Hva er gode indikatorer? 27

27 Videre utfordringer: Fortsatt stort sett «helse» som eier folkehelsa i kommunen Skal vi det? Hvordan få god sprut i fontene-jobbing? Balanse mellom å eie folkehelsearbeidet selv, og sørge for at alle andre også tar eierskap. Skal man ha en egen folkehelseplan? Eller folkehelse inn i alle planer? Skal man ha et nytt, eget folkehelseteam, eller jobbe med folkehelse i eksisterende strukturer? Hvis alle skal «eie» folkehelsa, hvem holder i det da? Hvordan koordinere den tverrfaglige innsatsen på en god måte? 28

28 Utfordringer fortsetter.. Kommunikasjon er krevende De med kunnskap lokalt er ofte rådgivende, ikke bestemmende Formidle forebyggingsparadokset og få politisk vilje til «resultatløs» satsing Godt å lene seg til veiledere og kunnskapsoppsummeringer (og kolleger) Finne gode indikatorer for å måle resultater av folkehelsearbeidet Mål = sørge for mer systematisert og organisert forebyggende og helsefremmende arbeid 29

29 Samfunnsmedisinerens rolle Folkehelse er samfunnsmedisin Noen må holde i dette på systemnivå. Sikre system for oppfølging og organisering (gjerne i planverk) Forebyggende arbeid er krevende å kvalitetssikre Tenke kritisk! PDSA 30

30 Konklusjon: Godt folkehelsearbeid i kommunen handler om å: Skape struktur for arbeidet (gjennom planverk) Ha oversikt og gi andre oversikt (beslutningsgrunnlag) Koordinere innsatsen/tiltakene Tenke kritisk, og jobbe systematisk og kvalitetsforbedrende (PDSA) Bruk planverket til å sikre et system for oppfølging av folkehelsearbeidet, ikke bare til oppramsing av tiltak! Noen bør holde i det, men jobb tverrfaglig Hold fokuset oppe hos administrasjon og politikere Lag arenaer for diskusjon og refleksjon Faste møter, årlige oversikter, «folkehelsedag», rapporteringspunkter etc Folkehelsearbeidet bør være en naturlig del av kommuneoverlegens fokus 31

31 Takk for meg! 32