Kunnskapsbasert folkehelse- og planarbeid: Forventninger og status. Hege Hofstad, NIBR/NMBU

Transkript

1 Kunnskapsbasert folkehelse- og planarbeid: Forventninger og status Hege Hofstad, NIBR/NMBU

2 Fokus: Forventninger + status Om folkehelse som politisk felt Om kunnskapsbasert folkehelsearbeid/oversiktsarbeid Om lokal kompetanse og kapasitet Om planlegging og planleggingspraksis

3 Baseres på: To surveyer om lokalt folkehelsearbeid sendt rådmannen i alle norske kommuner ( ) Løpende følgeevaluering av Helomplan, to surveyer + intervjuer i seks kommuner og to FK ( ). Intervjuer med folkehelsekoordinatorer/-rådgivere i 18 kommuner and 17 fylkeskommuner ( ). Evaluering av to kommuners og en FK utprøving av oversiktsarbeid (2015).

4 1. Om folkehelse som politisk felt

5 Kilde: Norske Drømmer 2011

6 Kompleksiteten i oppgaven Hvordan jobber vi med familier som har problemer med inaktivitet/overvekt? Mye kompetanse er nødvendig. Vi må orientere oss mot de fagmiljøene som jobber med det. Hva viser forskning? Hva er effektivt og virksomt? Vi må jobbe langsiktig med å bygge kompetanse. Virker tiltakene våre? Funker det? (intervju, fagleder helsetjenesten/skolehelsetjenesten). Norges miljø- og 6

7 2. Om kunnskapsbasert folkehelsearbeid/oversiktsarbeid

8 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Å utarbeide helseoversikt Å gi folkehelsearbeidet retning og aktualitet Mulighet for prioritering og utvikling av mål tydelig kobling folkehelse + plan

9 9

10 Krav til oversiktsarbeidet I a)innhente og gjennomgå relevant informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer b)vurdere/analysere informasjonen c)identifisere utfordringer og ressurser Jmfr. Folkehelseloven m forskrift og veileder 1

11 Krav til oversiktsarbeidet II Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn so kan ha innvirkning på befolkningens helse (Folkehelseloven 2011, 5) 1

12 Oversiktsarbeidet består av 1. Det løpende oversiktsarbeidet - Avhengig av nær kobling til løpende folkehelsearbeid, planlegging, osv. 2. Det langsiktige oversiktsarbeidet - Gir mulighet for sammenlikning over tid

13 Tema Status Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekår/sosial ulikhet i helse Miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Governance/styring, politikk og maktforhold Risiko, sårbarhet og robusthet (resilience) Dekket i folkehelseprofilen og tradisjonelt stort fokus i kommuneplanleggingen Sterkt fokus internasjonalt og mange ressurser å hente Lite fokus i folkehelseprofilen, mer fokus i andre land Lite fokus i folkehelseprofilen. Her finnes det tilgjengelig statistikk blant annet på vold Dekket i folkehelseprofil og stort fokus i kommunene allerede Et vell av indikatorer i folkehelseprofilen Ikke dekket i folkehelseprofilen, men i fokus internasjonalt

14 Status for oversiktsarbeidet Kommuner med oversikt over helsetilstanden i kommunen (prosent) Ja Nei I ferd med å utvikle 48 Vet ikke 11 3 N=

15 Lokale erfaringer Et mangfold av temaer og fagfelt: Når er informasjonen tilstrekkelig? Hvilken kvalitet bør informasjonen ha? I hvor stor grad kan jeg synse?

16 Andebu kommunes erfaringer Vanskeligere med lokale data enn sentrale data, å få de ulike lokale aktørene til å levere dokumentasjon. De har ikke så mye å komme med, men når dokumentet foreligger savner de data. I neste runde er de derfor mer villige til å delta. MEN! Det tar tid å få dette til, ikke gjort i en håndvending. Møtet mellom folkehelsepolitikken og den lokale konteksten viktig!

17 3. Om lokal kompetanse og kapasitet

18 Status, folkehelsekoordinatorer i norske kommuner (i prosent) Har Har ikke Vet ikke N Kilder: Hofstad og Vestby 2009, Helgesen og Hofstad 2012, Schou et al 2014

19 Hvor stor andel av folkehelsekoordinatorens tid er satt av til å drive folkehelsearbeid? % % % % % Annet 0 5 N

20 Hvem er folkehelsekoordinator? Fortsatt bruker flertallet av folkehelsekoordinatorene med kombinert stilling resten av tiden på arbeid innenfor helse (2014-tall) I de fleste kommuner er ikke folkehelsearbeidet «løftet ut av» helsesektoren

21 Folkehelsearbeid = arbeid på tvers Oppleves som å mase på andre avdelinger og sektorer: «Vi må komme med folkehelseklubba» (rådgiver fylkeskommune) «Det er noe med folkehelsearbeidet. Du går rundt og tråkker folk på tærne hele tida» (rådgiver fylkeskommune)

22 Oppsummering kapasitet og kompetanse Stadig flere kommuner har en folkehelsekoordinator Kapasiteten deres har økt noe Helsesektoren er hyppigste forankring Utfordrende å få til arbeid på tvers

23 4. Om planlegging og planleggingspraksis

24 Formell kobling folkehelse og plan Plan- og bygningsloven: Kommuneplanleggingen skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet (PBL f). Folkehelseloven: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. Handler om å løfte folkehelse ut av helsesektoren og inn i det generelle plan- og styringsarbeidet 2

25 Kobling mellom folkehelse og plan i praksis Fysisk aktivitet Sosiale møteplasser Boligkvalitet/bomiljø/ boligtilgjengelighet Arbeidsplasser Lokal matproduksjon (matkvalitet) Tilgang til blå-grønn struktur/rekreasjon Planlegging kan legge til rette for: Sikkerhet Likhet/rettferdighet Luftkvalitet Estetikk Vannkvalitet

26 Planlegging i praksis Plan = politikk Arena for lokal interesseavklaring og kamp

27 Aktører i planlegging Hvem har mest innflytelse i planleggingen? Private aktører forhandlingsplanlegging Kommunepolitikere Statlige myndigheter

28 Folkehelse i plan i praksis Folkehelse har hatt gjennomslag som overordnet mål i kommuneplanleggingen Fra mål til handling Innebærer å velge «å satse på» noen temaer/utfordringer Hvordan koble sårbarhet/utfordringer og ressurser?

29 Oppsummering Folkehelsas brede nedslagsfelt aktuelt på tvers av sektorer Planlegging er et helt sentralt verktøy for å fremme folkehelsehensyn på tvers Tre K er: Kompetanse, kapasitet og kompleksitet er en utfordring Viktig bakteppe: Stor variasjon mellom kommuner