Folkehelsearbeid i kommunen

Transkript

1 Folkehelsearbeid i kommunen Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Asker juni 2017 Bettina Fossberg, kommuneoverlege i Sørum og Fet

2 Disposisjon Folkehelselovens krav og forventninger Organisering av folkehelsearbeidet i kommunen Lokalt folkehelsearbeid Oversiktsarbeid 4-årig dokument Folkehelseplan Forankring av folkehelsearbeidet lokalt Løpende folkehelsearbeid og oversikt Erfaringer og utfordringer 2

3 Folkehelselovens krav Overordnet mål: 4 Kommunen skal: fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdom, skade og lyte bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller For å sikre mest mulig kunnskapsbasert og strukturert jobbing 5-7: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i kommunen og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal ligge som grunnlag for kommunal planstrategi Mål og strategier for folkehelsearbeidet skal befestes i planverk Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte utfordringene jamfør oversikten 3

4 Forventninger knyttet til loven Strukturere folkehelsearbeidet, samle innsatsen og gi felles retning Folkehelsearbeid er gamle travere med ny trener Bidra til mer overordnet tenkning og bevisst satsning på forebygging Tverrfaglig Alles ansvar (ikke bare helsetjenesten) Bevisstgjøring av at alt påvirker helsen 4

5 5

6 Organisering av folkehelsearbeidet Interkommunalt folkehelseteam i Sørum og Fet kommuner (60/40) Kommuneoverlege, rådgiver i miljørettet helsevern, folkehelsekoordinator, frisklivskoordinator. Rådgivende team Myndighet etter Folkehelseloven inkl. forskrift om miljørettet helsevern, og Smittevernloven 6

7 7

8 Erfaringer med organiseringen: Veldig nyttig med tverrfaglig gruppe (folkehelseteam) Utfordring med lokalisering så langt ut i organisasjonen Ikke direkte link til rådmannens ledergruppe (øverste nivå) Ikke direkte link inn i virksomhetsledergruppa i kommunen (sekundære nivå) Blir avhengig av informasjon via Utfordrende med stor avstand til Planavdeling (Miljø og samfunnsutvikling) Ulik kommunalsjef Ikke naturlige kontaktpunkter Utfordrende å påvirke nedenfra og oppover og deretter utover i organisasjonen 8

9 9

10 Lokalt folkehelsearbeid 10

11 Arbeid med oversiktsdokumentet Utarbeidet et 4-årig oversiktsdokument i arbeidet med Folkehelseplanen Hvordan er helsetilstanden i befolkningen? 64 sider med statistikk og forklaring av statistikk. Kortversjon på 4 sider Status folkehelsearbeid i kommunen Hva gjør vi i dag? Ser vi sårbare områder? Innspill fra alle ledere i kommunen. Behandlet politisk sammen med Folkehelseplanen 11

12 Utfordringsbildet i Sørum: 12

13 Folkehelseplan Kommunedelplan Prosjekt med tverrfaglig prosjektgruppe Innenfor ordinær drift Mål: Innfri lovens krav og forventninger Skape tverrfaglig engasjement og eierskap til folkehelsearbeidet Lage et kunnskapsgrunnlag for politiske og administrative beslutninger Lettlest og lett forståelig plan Sikre gode rutiner for oppfølging av planen og folkehelsearbeidet i etterkant Utfordring: Skape forståelse for begrepet utover i organisasjonen Skape engasjement og eierskap 13

14 Kommunedelplan for forebygging og folkehelse Innledende del Hva er folkehelse? Hvorfor er god helse viktig? Hvordan skal vi jobbe med folkehelse? Hovedutfordringer Hvordan skal vi jobbe med utfordringene? Befolkningssammensetning Oppvekst og levekår Miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd Helsetilstand 14

15 Hovedoverskrift Utfordring Respons Ansvar Forslag til nye tiltak Hvilke punkter faller inn under en av de 4 hovedutfordringene Hva gjør vi i dag 15

16 Erfaringer med planprosessen Nyttig med tverrfaglig prosjektgruppe men.. Engasjement og ressurser går ofte hånd i hånd Vanskelig å skape eierskap til begrepet Konkretisere og gjøre «praksisnært» Bruk mye tid på informasjon og kommunikasjon - felles plattform Lærdom: Arbeid med folkehelse trenger ikke å være mange nye ting, men å omdefinere allerede eksisterende tiltak og sette de i en større sammenheng Planen viktig for å forankre arbeidet lokalt Viktig med tidlig og aktiv forankring i RLG Viktig med tidlig kobling mot kommuneplan og evt planstrategi 16

17 Vi en plan.. Hva nå? 17

18 Forankring av folkehelsearbeidet: Før planen: Etablering av et tverrfaglig interkommunalt folkehelseteam Politisk vedtatt å lage egen kommunedelplan for folkehelse. Fikk med to grunnlagsdokument Oversikt over helsetilstanden (4 års dokument) Status folkehelsearbeid i kommunen I planen («Hvordan jobbe med folkehelse»): «Konsekvenser for folkehelse» inn som vurderingspunkt i alle politiske saksfremlegg Alle virksomheter må ha folkehelsemål i sine virksomhetsplaner Rapportering på folkehelse to (Sørum) og tre ganger i året (Fet) i allerede eksisterende rapporteringssystem 18

19 Etter planen: Etablert tverrfaglig gruppe (Folkehelseforum) ledet av folkehelsekoordinator Bidrar med råd og innspill i forhold til hvordan følge opp folkehelsearbeidet i kommunen Bidrar inn i arbeidet med oversiktsdokumentet Skal være lokale «begeistringsambassadører» for folkehelse ut i virksomhetene Etablering av samarbeid mellom Planavdeling og Folkehelseteam for å sikre folkehelseperspektiv i plansaker Egen sjekkliste for høringsinnspill Faste plasser i Planforum Oversiktsdokumentet ligger som grunnlag for planstrategien 19

20 Erfaringer med forankring Alle lovkrav er innfridd, men allikevel behov for betydelig «pushing» fra folkehelseteamet for å holde fokuset oppe utover og oppover i organisasjonen Vanskelig å ha eierskap til et så stort begrep Viktig med faste «informasjonspunkter» årlig hos ledere og politikere Nødvendig med etablering av fast samarbeid med planavdelingen for å sikre folkehelseperspektivet i plansaker Planforum god arena for medvirkning Viktig å komme så tidlig inn som mulig Rapportering er viktig, men ser behov for «støtteark» for å få god og riktig informasjon inn. Ikke bare rapportere for å rapportere.. «Vi har lange kaffepauser», «Fysisk aktivitet er allerede i rammeplanen», «Uteaktivitet i friminutt» 20

21 21

22 Folkehelsearbeid etter planen Vi har en plan og en retning Vi har mange gode forankringspunkter Hvordan sikre fortsatt fokus på folkehelse og kunnskapsbasert folkehelsearbeid? Må HA oversikt selv Må GI andre oversikt de kan navigere etter Ledere Politikere Frivillighet Befolkningen Andre? 22

23 Folkehelsearbeid i etterkant av planen Ha en løpende oversikt etter lovverket Sørge for at planen blir fulgt opp, og spre engasjement (tverrfaglighet) Folkehelseforum I samarbeid med de ulike enhetene planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tiltak Enhetene «eier» tiltakene selv, vi kommer med råd Mange gode hjelpere og gode tiltak Lett å få overvekt av tiltak som er målbare og gir tydelige resultater Sekundær- og tertiærforebyggende tiltak selger bedre enn primærforebyggende tiltak 23

24 Forebygging Behandling vs 24

25 Løpende oversikt - organisering Folkehelseteam med innspill fra Folkehelseforum Form: Knyttet opp mot utfordringene som er pekt på i planen? Strategisk dokument? Flytte fokus dit vi ønsker? Følge en utvikling fra år til år, eller plukke det som er aktuelt hvert år? Ønsket en årlig oversikt Tok utgangspunkt i ROS analyse + de anbefalte punktene etter veilederen Kortfattet og lettlest Presenteres årlig på lederforum. Presenteres i politiske utvalg hver vår. Ligger til grunn for planstrategien. 25

26 Kort statusbeskrivelse 2-3 hovedutfordringer Diagrammer som understøtter status Punktvis beskrivelse av mulige årsaker og mulige konsekvenser 26

27 Innhenting av data til oversikten Skal bygge på statlig og kommunale opplysninger/data, samt kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Mest brukte kilder sentralt: Kommunehelsa (FHI), Akershus Fylkeskommune, SSB (Kostra), Skoleporten (Udir) Mest brukte kilder lokalt: UngData undersøkelsen, Barnevernet, Lensmannskontoret, NAV, Helsestasjon, virksomhetene Problemstilling generelt: vet de som registrerer tallene at de skal brukes i statistikk? Tall som egentlig blir registrert for andre formål og som så brukes inn i folkehelsestatistikk, kan gi feil bilde 27

28 Lokale data - diskusjoner Hva ønsker vi egentlig å vite? Status (kjenn deg selv) Effekt av tiltak? Hva er gode data? Grenseoppgang til ren avviksrapportering (antall klager, antall fall på sykehjemmet, antall støysaker) Grenseoppgang opp mot screening (veiing av barn på helsestasjonen, spørsmål om depresjon i svangerskap, helsespørsmål til ungdom i UngData) Fare for sykeliggjøring av individer på grunn av plassering i risikogruppe Hva med «mykere data»? Kunnskap om utviklingstrekk? Etisk dilemma: ikke alltid tiltak for de som blir definert inn i en risikogruppe ved innhenting av data 28

29 Lokale data fortsetter.. Lokale tall er ofte små tall på individ og gruppenivå Lett gjenkjennbart Små endringer skaper store svingninger i grafer og søyler Lett å forskyve fokus og ressurser mot individ/gruppetiltak fremfor mer overordnede strukturelle tiltak De fleste lokale dataene blir allerede rapportert oppover i systemet, og presentert for oss via sentrale statistikkbanker. Hvor stort er behovet for tillegg av lokale data? Hvor gode blir dataene? Hvor mye ressurser skal benyttes til å innhente andre lokale data, sett opp imot hvilken forskjell de utgjør for folkehelsearbeidet (hvilken tilleggsnytte har de)? 29

30 Erfaringer med løpende oversiktsarbeid: Nyttig å definere form og formål med den løpende oversikten på forhånd Excel ark, Rapport, Oversikt internt, Ut til hele kommunen, Politisk involvering? Legges frem årlig, kvartalsvis, månedlig? Lett å bli «fanget» i tallene hva er egentlig viktig å løfte frem? Vanskelig med lokale tall fordi de er små, gjenkjennbare, og med varierende kvalitet. Kan oppstå etiske dilemmaer med sykeliggjøring og manglende tilbud i etterkant «Mykere data» som erfaringskunnskap er viktig å ha med, selv om det ikke kan presenteres i diagrammer, for å fange trender tidlig Løpende årlig oversikt kan være et godt dokument å bruke til å spre folkehelsebudskapet strategisk, fordi det er mer aktuelt og lettlest enn planverk og hovedoversikt 30

31 Oppsummering: Jobb tverrfaglig Ha en plan/strategi og skaff oversikt Sett av tid til kommunikasjon og medvirkning også etter at planen er på plass Skape felles forståelse og eierskap Lag en enkel oversikt årlig (el oftere) for å holde fokus oppe Skap faste møtepunkter og rapporteringer, og befest de gjerne i planverket 31

32 Videre utfordringer: Fortsatt «helse» som eier folkehelsa i kommunen Samme problem sentralt som lokalt? Hvordan få god sprut i fontene-jobbing Skape eierskap utenfor helse og samtidig holde oversikt Fortsatt noe nybrottsarbeid Godt å lene seg til veiledere og kunnskapsoppsummeringer (og kolleger) De med kunnskap lokalt er ofte rådgivende, ikke bestemmende Formidle forebyggingsparadokset og få politisk vilje til «resultatløs» satsing Hva er gode data hva ønsker vi å vite (finne gode indikatorer) 32

33 Takk for meg! 33